Nå er det kanskje ikke akkurat den største urettferdigheten jeg er blitt  utsatt for. Ikke noe som skaper overskrifter i lokalavisa eller som gir meg grunnlag for å føle meg krenka – enda så moderne det er.  Det som føles urettferdig tidlig en torsdagsmorgen er at jeg har ramla ned til en 12. plass.  Eller kanskje ikke akkurat 12. plassen. Men det at jeg raser nedover på lista selv om jeg leverer 2 innlegg i går og til og med avslører noe av det indre livet, den indre dynamikken i Radiografforbundets forbundsstyre.  Samtidig ser jeg at den ene bloggen etter den andre som ikke leverer noen verdens ting – og ikke har gjort det på lenge kan sitte der høyt oppe på lista og sole seg i glansen uten å løfte en lillefinger.  Martine Halvs, Spis og Spar, Stine Skoli, Mat fra bunnen og Ida Wulff hva er det dere har og ikke jeg? (Bortsett fra en hel haug med sponsorer og samarbeid.)

I går hadde jeg en ganske så hektisk dag, og jeg kom ikke i mål. Da jeg krøp til køys rundt midnatt var det et par innlegg til kommunestyremøtet i dag jeg ikke er helt ferdig med og som må finpusses i dag fø møtet. Altså relativt fult program fra morgen til kvelds. Akkurat som Monica Vederhus. Eller hun ladet batteriene en del i går, men skrev et innlegg om det travle livet hun lever. Hvorfor gjør hennes travle liv at hun sprinter oppover på bloggtopplista mens jeg raser nedover ved å skildre min travle dag?  Det er som jeg sier i overskrifta urettferdig.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Og med disse to avsnittene har jeg kommentert over halvparten av de toppbloggerne som ligger over meg på lista.

Mulig jeg kunne klatret lenger oppover på lista hvis jeg viste detaljbilder av vaskepulveret vårt. Vi har det og i bokser, slik som Annais viser bilder av på sin blogg…..
Tror jeg i det minste….
Vaskerommet er liksom Gamle Gubben Grås domene.  Lenge siden jeg har vært nede og satt på en vaskemaskin.
Jeg vurderer et kort øyeblikk om jeg skal skrike inn til han på badet og spørre om vi har bokser vi har vaskepulveret vårt i. Men jeg lar det klokelig være.

Da Gamle Gubben Grå fylte femti for noen år siden gjorde jeg et nummer i talen min av at det var han som vasket klærne i Drømmehuset. Hvor mye jeg satte pris på det.  For meg var det ment utelukkende positivt ment når jeg nevnte at jeg en tid før femtiårslaget for en sjelden gang skyld skulle sette på en vaskemaskin og fant ut at jeg ikke hadde brukt den nye vaskemaskinen vår, og ropte etter Gamle Gubben Grå for litt kyndig veiledning på innstilling av vaskeprogram.
Vanligvis er jo ikke menn så vanskelige å be når det gjelder å vise koner ny teknologi.
Han kom selvsagt, viste meg det jeg lurte på, men kommenterte surt at vaskemaskinen ikke akkurat var ny. Vi hadde hatt den i over ett år. vel ny for meg. Jeg hadde aldri brukt den….

Gamle gubben Grå likte ikke at jeg dro frem dette i talen.  Han mente det gjorde at han fremsto som lite mandig, ja mest en tøffel.  Jeg måtte vaske klærne mine selv – lenge.
Nå har vi falt mer tilbake til normalen, selv om det ikke er ett år men muligens en måned siden jeg satte på en vaskemaskin. Jeg har ikke tenkt å mase om vaskepulverbokser og risikere å innføre en ny klesvask-streik.

Vibbedille har kjøpt seg krøller. Vært hos frisøren i fire timer og er strålende fornøyd.

Jeg kunne og tenke meg krøller. Men for tiden er håret mitt for kort til å kunne tvinnes rundt selv de minste spoler eller papiljotter. Må nok vente litt – eller bare innse at min tid som krøllhode tok slutt med siste strukturbehandling en gang på åttitallet.

Vaskepulver og krøller. Kanskje ikke de mest spennende temaene – og verre skal det bli.
Doc og Dask skriver om klementiner og flatulens! Jeg tror jeg forbigår det temaet i stillhet.

Innlegget til Mamma på hjul derimot er mer interessant.
I snart ett år har hun vært med i et forsøk med utprøving av ny medisin mot ALS.  Om kort tid får hun greie på om hun har fått medisin eller plasebomiddelet. (sukkervann).  Da skal alle som ønsker det i forsøket få medisinen (antakelig hvis den viser gode resultat)  Hun håper inderlig at hun har fått sukkervann sli at hun da kan starte med medisiner hun har tron på at vil virke bedre enn det hun har fått nå.

Selvsagt håper jeg på det samme som Vivian! Jeg skulle ønske at hun ble bedre. Jeg skulle ønske at hun ble frisk. Jeg ønsker Vivian alt godt.
Samtidig håper jeg at hun ikke går helt i kjelleren hvis hun har fått medisinen og ikke sukkervann.
For reflekter litt over dette Vivian.
Etter hva jeg har forstått har du heller ikke blitt vesentlig verre i perioden du har gått på medisinen.
Sykdomsutviklingen har bremset, nærmest stoppet opp.
En gang dette året skrev du (jeg har lett inne på bloggen din men ikke funnet hvor) at hvis du kunne fortsette å leve det livet du gjør nå, ikke bli friskere men heller ikke sykere – og få den hjelpen du selv mener du trenger til å leve det livet du ønsker – ja da kunne du leve lenge og bli riktig gammel.

Jeg håper som sagt at du kan få medisiner som gjør deg bedre.  Men om man bare klarer å stoppe sykdomsutviklingen må du ikke føle det som et nederlag og gå helt i kjelleren.
Hvem vet, kanskje venter det store medisinske gjennombruddet rett rundt neste hjørne.

Vi har alle et sted vi regner som hjemsted. Der vi kommer fra, de vi vokste opp. Kokkejævel var i går tilbake der han vokste opp.  I dag skal jeg sloss i kommunestyret for mitt hjemsted, for at bygda hvor jeg er født og oppvokst og har mine røtter kan komme inn i lista over kommunens “prioriterte tettsteder”.
Det å bli et slikt “prioritert tettsted” betyr i vår kommune mye.  For det er i de tettstedene vekst og utvikling skal skje. Ja så bokstavelig tar enkelte av våre politikere dette at en ellers oppegående Høyremann i en annen sak som skal opp til behandling i dagens møte ønsker å flytte et sykehjem noen kilometer fordi det står for langt unna et  tenkt juletre i et slikt prioritert tettsted. (Ikke be meg utdype ytterligere ….. det er bare for dumt.)

Nei, nå må jeg slutte å blogge og heller konsentrere meg om forberedelsene til dette kommunestyremøte. Vi blogges.

To dager i Oslo er over.  Du hvor deilig det var med et fysisk møte med radiografer jeg bare har sett på skjerm de siste 22 månedene.

Møtet gikk greit, det er ikke de store debattene innad i styret. Det nærmer seg landsmøte. Det er der debattene kommer til å være. Jeg tror jeg vet om et par saker som vil avstedkomme litt debatt og forhåpentligvis litt temperatur i salen.

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

Den ene saken er hvor vidt man skal gå fra lokal til sentral lønnsdannelse.  Det er en vanskelig og viktig problemstilling. Jeg har vært I tenkeboksen en stund, men nå tror jeg jeg vet hvor jeg kommer til å lande. Skal bare “sove på det” reflektere litt mer før jeg trekker min konklusjon.

Maten er alltid en viktig del når det kommer til hotellbesøk. Og maten på Thon Vika Atrium var grei nok. 3 retters lunsj i stedet for lunsj buffé går helt greit gor meg.  Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg er svak for oransje supper  Men det blir mulig litt ensformig når man får gulerotsuppe den ene dagen, og gresskarsuppe den andre? De smakte forskjellig, men var ganske så like å se på. Vi spiser jo nesten like mye med øynene som med munnen.

Middagen derimot var bare helt fantastisk! Vi var på Rorbua på Aker Brygge og jeg spiste hvalbiff. Store porsjoner, perfekt stekt hvalbiff og godt tilbehør. Virkelig godt!

Før vi gikk for å spise på Rorbua stakk vi innom Beer Palace. Dette må være baren for Datteren og Gamle Gubben Grå som er mye bedre ølkjennere, for ikke å si øl-nerder enn meg.  Jeg så alle de øl-sortene de hadde på tap, og hvor mange de mest sannsynlig hadde på flaske og tenkte med meg selv at dette er ikke et sted hvor man bare går til bardisken og bestiller “En øl”….  Vel, det ble øl på meg, men spør meg ikke hva.

På Rorbua derimot fulgte vi skikken ei nordfra hevdet de hadde i Øl hallen i Tromsø, og drakk “blanding”. Halvt om halvt med bayer og pils.

Det var en trivelig kveld. God mat, godt drikke og hyggelig selskap. Mye latter, og god stemning. Vi avsluttet kvelden på uteserveringa til Latter. Tenk å sitte ute i slutten av september til det nærmet seg midnatt!  På latter lærte jeg foresten noe nytt! Nå kan jeg og bestille og betale ved hjelp av skanning av slik QR-kode eller hva det nå heter.  Jeg ble rent stolt av meg selv, tenk kjerringa begynner å bli skikkelig digital!

Like stolt av meg selv var jeg ikke litt senere på kvelden da vi hadde rusla tilbake til hotellet. Jeg hadde tatt heisen opp til rett etasje og gikk bortover korridoren mot rommet mitt. Det var rom 229 var det ikke? tenkte jeg litt sånn usikker. Jeg hadde fått sjekket inn rett før vi gikk til middag, og hadde bare vært oppe på rommet og satt fra meg bagen. Det er sånt rom hvor du setter nøkkelkortet i lysbryteren for å få lys. Når jeg gikk ut igjen tok jeg bare med meg nøkkelkortet. Det pappomslaget som kortet lå i og hvor romnumneret står lå igjen på rommet.

Jeg kom til rom 229, holdt kortet opp mot låsen. Ingenting skjedde! Fortsatte så til 228. Det lyste rødt når jeg holdt kortet mot låsen  227 samme resultat. Runden sving i korridoren. Nei… så langt fra heisen var det vel ikke..   Lyste rødt når jeg nølende prøvde rom 226..  Dette begynte å bli pinlig! Visste og at en av de andre snart ville komme etter opp i denne etasjen. Han fikk en telefon da vi gikk inn i resepsjonen, men han hadde nevnt at han bodde innerst i gangen i 2  etasje. Det var noe med nødutgang og slikt vi hadde snakket om under middagen.

Mulig jeg ikke var helt edru, men tre øl er ikke nok til at jeg er full. Det var 229, det var jeg temmelig sikker på. Og der hadde det ikke lyst rødt, ikke grønt heller. Jeg gikk tilbake til rom 229. Fremdeles så jeg heldigvis ikke noe til han som hadde fått telefonsamtale. Jeg prøvde låsen en gang til, og heldigvis nå lyste det grønt og jeg kunne gå inn og konstantere at det var rett rom. Bagen min sto der!

Møtedager i dag forløp uten de helt store begivenheter.  Bussen til Hønefoss stoppet rett utenfor hotellet, og snart var jeg hjemme.

Kvelden skal brukes til å forberede morgendagens kommunestyremøte. Siden hun andre fra Rødt har forfall lurer jeg på hvem av vararepresentantene som dukker opp. Det må jeg og prøve å finne ut i løpet av kvelden.

Tenk så kjedelig om vi mennesker var uten feil. Alltid gjorde alt riktig, og livet var som en strak motorvei uten en eneste sving eller hump. Uten motbakker eller andre hindringer. Tenk så ufattelig kjedelig!

Monica Vederhus på plass nummer 9 har gjort mange feil i livet. Ja, jeg er fortsatt på en 10. plass. Monica har krabbet seg opp på en 9. plass. Martine Halvs har rast nedover på lista.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Men tilbake til Monica. I går skriver hun pm at hun har vært sammen med barna sine. Barna som ble tatt fra henne for 13 år siden.  Jeg tror man ikke kan fatte hvor vondt det er å miste barna sine på den måten. Jeg kjenner folk som Monica. Folk som barnevernet har tatt fra foreldreretten.  Vi har ofte snakket om at det på mange måter er verre enn å miste barn i krybbedød slik jeg har gjort. Man har skammen i tillegg.

Men samtidig lever jo barna. Man kan, som Monica endre kurs på livet å få et godt forhold til barna etter hvert som livet går. Ja, man mister mye av barndommen deres. Og jeg forstår alle de vonde følelsene rundt å ta farvel, og ikke se de igjen på flere måneder. Men man får en mulighet til å bli kjent med dem på nytt. Og som i Monica sitt tilfelle ligger alt til rette for at de kan gjenopprette tette bånd og få et nært forhold.

Det er mulig å rette opp feil man har gjort. Om livsveien har vært full av svinger, hull og motbakker betyr ikke det at veien ikke kan bli mye bedre rundt neste sving.

Stine Skoli, Ida Wulff, Mat fra bunnen og Spis og Spar har heller ikke i dag klart å fornye seg.  Jeg håpper lekende lett over de selv om Stine Skoli skriver om vaskemaskin i feil farge.  Hvis man setter ting i perspektiv er kanskje ikke en koksgrå vaskemaskin som burde vært svart den største krisa et menneske kan oppleve.

Vibbedille har vært ute og plukket rognebær, eller det hun trodde var rogn. Jegctror hun har plukket “Firethorn” men er litt usikker.  Vibbedille det er lurt å lete etter rogn i naturen, ikke i byrom, parker eller andres hager.  Når det er sagt finner jeg at selv om bær fra Firethorn er mildt giftige og kan gi deg magebesvær hvis du spiser mye av de, er de fine å lage gele av….

Doc og Dask har også gjort feil. Hun har nemlig kokt nudler feil i alle år. Det fant hun ut i går da hun for første gang tok seg tid til å lese på pakka.

Det kommer sikkert ikke som en overraskelse på de som har lest om mine kokkeferdigheter at også jeg har kokt nudler feil i alle år…

Mamma på hjul tok og feil i går. Styrte og sto på med middagsforberedelser og glemte helt at de var bedt på middag til hennes foreldre. Vel, den feilen lot seg raskt rette opp.

Da er det bare Kokkejævel igjen, og selv om han i mine øyne er langt fra feilfri velger jeg å forbigå hans siste innlegg i stillhet. Det er best slik.

I går skrev jeg I dette innlegget at jeg ikke skulle reise noe sted. Vel, jeg hadde vel bare så vidt rukket og lagt innlegget til publisering før den planen ble endret. Og i dag har jeg tatt på meg gå-bort-klærne og dratt til Hovedstaden.

Nå venter et døgn på hotell, og møte i Forbundsstyret til Norsk Radiografforbund. Har ikke noe i mot verken hovedstaden eller hotellovernatting jeg.

Men det var det med gå-bort-klærne da… For som kvinner flest har jeg ingenting å ha på meg.  Eller jeg har i grunn klær nok.  Det ligger en haug i skittentøyskurven og sikkert en like stor haug nede på vaskerommet (Og ja, det er ikke direkte tomt i hyllene i klesskapet heller) Men det var utrolig dårlig vær for klestørk i går….

Ja, dere kvinner skjønner tegninga. Jeg måtte rett og slett en tur til byen i går og kjøpe meg noe nytt.

Så nå er jeg ny fra topp til tå, og klar for noen dager i hovedstaden. Det skal bli godt å se “radiograffamilien” igjen i levende live og ikke bare på skjerm.  Vi har ikke hatt noe fysisk møte siden før landet stengte ned.
Hovedstaden, her kommer jeg!

Det er blitt orden i rekkene.  Han i boden er atter under meg på bloggtopplista, og jeg har gjeninntatt tiende plassen.  Hadde jeg nå klart å hevde meg over Martine Halvs, Stine Skoli, Ida Wulff og Mat fra bunnen som ikke har kommet med noe nytt hadde jeg vært fornøyd.  At tidsklemma til Ida Wulff og spraymaling av vaskemaskiner liksom skal holde lesertallene oppe i  ei ukes tid er urovekkende. Og ikke går jeg med på at over 5.200 familier hadde Pekingsuppe til middag i går. Så mye andekjøttrester ligger det ikke og slenger i norske kjøleskap.

Doc og Dask har vær og tatt blodprøve og måtte vente i timevis. Tipper det ikke bare har med covid å gjøre, men at forkjølelse-sesongen er i gang.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Vibbedille har latt seg influere, påvirke. Ikke av meg, men av Solliv som for en stund hevdet at Alle bloggere med respekt for seg selv posterbilder av fluesopp.  Jeg hadde ikke sett noen fluesopper på blogg før Solliv kom med dette utsagnet, men jeg har sett mange etterpå.

Vel. den som tror at Vibbedille har kommet seg ut av pysjbuksa og hobbyrommet og ut i skogen for å fotografere fluesopp må tro om igjen. Nei, det er selvsagt strikkede fluesopper Vibbedille viser frem. Ok, fluesopp er fluesopp….

Spis og spar har tips på lavkarbo frokost og lunsj. Her får du oppskrifter på alt fra laksepate’ til granula.
Jeg skal spise lunsj på hotell i dag, og skipper innlegget lett.

Men dette innlegget skulle ikke handle om mat. Det skulle handle om hjertevarme.  Og hjertevarmen er det de to bloggene på toppen av bloggtopplista som står for, eller innleggene deres da.

Mamma på hjul skriver om hjertevarmen hun føler fra lesere og omverdenen varmer og gir henne styrke. I går var det et brev fra en leser og gave til sønnen som varmet. Hun trengte det i går. Den manglende omtanken Byrådet som hadde avtalt å møte Vivian i går, men som valgte å avlyse møtet med få timers varsel ødela nesten dagen.
Når man føler at ingen vil høre på en, at man virkelig må sloss for å bli hørt i systemet. Når man må sloss og bruke krefter på å få leve et så vanlig familieliv som mulig, men møter ingen forståelse for sitt ønske.   Når da en som er valgt av folket for å ivareta innbyggernes interesser nedprioriterer å møte deg og den eneste grunnen man kan klare å finne er at det skyldes interne møter i Krf, et parti uten leder og langt under sperregrensa. Ja da føler du at du og din sak er nedprioritert.
Når byråden viser så mangel på hjertevarme og forståelse, da varmer det ekstra godt at andre mennesker viser hjertevarme og omtanke. Og Byråd Husa borte i Bergen hvis du eller noen nær deg skulle lese dette; Finn snarest tid til å møte Vivian.  Du vet, det er snart nytt valg også i Bergen.

Hjertevarme uten begrensninger var det inne hos Kokkejævel. Ingen sure Byråd som forpestet tilværelsen der. Og nei, det var ikke kokken som sto for hjertevarmen, men derimot hans fantastiske kone.  Hun sender røde roser til mannen når de ikke kan være sammen på 6 måneders bryllupsdagen.

Jeg skulle prøve meg på noe nytt. Bake  “Ostekaker med fransk estragon”.  Ja, det stemmer. Det står ostekaker i flertall.  For dette er ikke sånne ostekaker som du kanskje tenker på. Bløtkakelignende kaker som skjæres opp i flotte kakestykker, men rett og slett småkaker.

Oppskriften var enkel. smør, hvetemel, reven parmesan og fransk estragon skulle knas sammen til en deig. Så skulle deigen rulles til pølser og deles opp i passende biter som man så formet som små kaker på bakebrettet. I likhet med min for lengst avdøde Grandtante Emma liker jeg å bake småkaker. Dette er grei jobb.
Kakene høres jo både fancy og moderne ut.

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

Mens jeg står der med deigen slår det meg at mel, smør og parmesan kanskje ikke blir den fasteste deigen. Burde det ikke være et egg med for liksom å binde deigen sammen?
Av erfaring lot jeg være å ta i egg. Det er ikke alltid mine improvisasjoner slår helt heldig ut.

Ikke hadde jeg fransk estragon heller. Helt vanlig estragon fikk gjøre nytta. Jeg hadde ikke tenkt å prate med den. (Forresten kan jeg ikke et ord fransk.) Vel, ved litt googling fant jeg ut at det ikke er stor forskjell på estragon og fransk estragon. Så det går nok utmerket.

Vel, da brettet ble tatt ut av stekeovnen så det liksom ikke såvellykket ut. Men når jeg gikk studert fadesen så jeg at de fleste kakene ikke var så verst. Om de var gode? Det er kanskje ikke det jeg ville servert til en kaffekopp, finnes jo ikke søtt, men til ettermiddagsteen vil de fungere utmerket.

I innlegget Jeg, en influenser….. skrev jeg at jeg var den som satte dagsorden og influerte, påvirket de andre toppbloggerne.  At jeg liksom var sjefs-påvirkeren (til tross for at jeg er på plass nummer 11.)

Jeg hadde ikke før postet innlegget før en av de jeg tydeligvis er en inspirasjonskilde for postet dette innlegget

Det er godt en har satt seg i respekt, slik at de som vanligvis ligger under meg på bloggtopplista tenker seg om to ganger før de med overaktiv blogging havner over Kjerringtanker på bloggtopen. For som han i boden så klokt skriver; Slikt gjør en ikke ustraffet!

Som jeg skrev I innlegget Jeg, en influenser….. tenkte jeg at jeg skulle la meg influere av Martine Halvs sin spørsmålsrunde til å svare på alt dere måtte lure på om Martine – eller Kjerringa. Det må da være hipp som happ hvem av oss som svarer. Toppblogger er toppblogger.

Hvordan har du det?

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Når noen stiller det spørsmålet så svarer jeg alltid “Bra!”  Men hvordan har jeg det, egentlig? Helt bra er det vel ikke? Jeg mener, jeg er fremdeles sykemeldt og skal snart over i Arbeidsavklaringspenger.  Det er klart alt ikke bare er fryd og velstand.

I helgen har ryggen vært vond. Og i dag som det er regn ute verker bein og et par andre kroppsdeler. Men jeg er vant med smertene. Har lært meg å leve med dem. De er liksom en del av meg. Så jeg har det vel bra….

Når flytter dere?

Vi har ingen flytteplaner.

Hvor er det dere reiser i første omgang?

Vi har ingen reiseplaner.

Hvordan får du så hvite tenner?

Jeg har ikke hvite tenner.

Har du tatt facelift?

Niks. Jeg har ikke tatt noen ansiktsløftning.  Hvorfor skulle jeg det?

Hva syntes du om at influensere som Isabel Raad har lykkes pga flaks?😊

Jeg tror ikke Isabell Raad, Sophie Elise eller Kokkejævel for dem sagt skyld lykkes på grunn av flaks.  Det ligger hardt arbeid bak.  Skal man opp og frem må det settes av tid. Man må ha teft, og man må forstå hvilke grep som er lure å ta.

Det er mye av det der jeg ikke har forstått  og derfor kun tjener 700 kr I måneden på bloggen.

Hva gjør dere med leiligheten deres når dere flytter?

Har du tungt for det? Vi har ingen planer om å flytte! Vi eier heller ingen leilighet, men bor i en enebolig. Selveste Drømmehuset.

Hvor kjøper du alle de fine vestene dine? 

Nå måtte jeg tenke lenge. Hvordan vet dere at jeg har en fin vest? Jeg har en mørk brun pelsvest som jeg får ros for. Den er kjøpt på Fretex eller muligens et loppemarked. Det er fuskepels, og er egentlig innerforet i en vinterfrakk for herrer…

Synes du noen gang det er flaut å legge ut bilder av kroppen din?

Ja. Jeg er ei gammel dundre på over hundre kilo. Det er ikke bilder av kjerringkroppen som er det dominerende på denne bloggen.

Hvem tjener mest av deg og Gamle Gubben Grå?

Det er nok meg.

Hva skal du gjøre i USA?

Det var da svært så vanskelig noen har det. Tålmodighet kom treng deg på!  Hør godt etter! Nå skal jeg ta det en gang til. Jeg skal ikke flytte. Jeg skal ikke dra noe sted og Jeg skal ikke til USA!

Kan jeg fortsatt få kjøp solbrillene fra GUTS?

Aner ikke!

Er du redd for å bli ensom?

Nei. Jeg trives egentlig godt i eget selskap. Og jeg tror venner og familie vil være der for meg og være en del av livet mitt i fremtiden.

Jeg sitter heller ikke og venter på at andre skal ta kontakt, men tar kontakt selv og er ikke redd for spontant å be folk eller dra på besøk. Ja, jeg har venner som synes det er greit at folk bare dukker opp.

Hvordan klarer du og Gamle Gubben Grå å holde gnisten oppe?

Hm. Gnist og gnist. Det hender vell at forholdet liksom ikke er så flammende…

Vi har vel vokst sammen? Er det ikke det slike gamle ektefeller som oss pleier å si? Vi har hengt sammen siden rundt juletider 1989. 32 år.  Mer enn halve livet.

Så om det ikke gnistrer hele tiden, er det vel noe med tryggheten, samholdet og vanen.

Hvordan får du sminken til å sitte pent en hel dag?

Hehe, jeg sminker meg så sjelden – og nei det holder nok ikke en hel dag de dagene jeg gjør det.

Sånn nå vet dere svarene på alt dere lurer på når det kommer til denne kjerringa her.

Veien blir til mens en går, er det noe som heter.  Da jeg leste gjennom de siste innleggene tilde 10 bloggene over Kjerringtanker på bloggtopplista forsto jeg at jeg hadde nådd et mål. At jeg er en influenser! Og ikke bare det, at jeg influerer – påvirker – toppbloggerne og dermed er med på å sette dagsorden.

Synes du jeg er litt vel høy på meg selv  nå? Vel, hør her da;

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

På fredag delte jeg på blogg at jeg hadde et bokprosjekt på gang.
I går la “Jeg gikk bare i boden en tur” ut de første kapitlene i sitt bokprosjekt.  Det er klart at han må ha blitt inspirert av meg.  Noen ville kanskje kalle det å stjele ideen, men jeg ser ikke helt slik på det. Min bok vil helt klart ikke handle om eksplosive bæsjebleier, selv om noen kanskje vil oppleve den som en drittpakke.
Og du i boden, utgir du boka di kommer jeg garantert til å kjøpe den!

I går skrev jeg at jeg pakket inn julegaver og få timer senere kommer Vibbedille med et innlegg hun kaller “julegleder”.  Neppe helt tilfeldig. Jeg mener hvem er det som begynner å tenke på jul likt med at julemarsipanen dukker opp i butikkhyllene og de sinte leserbrevene om at det er alt for tidlig med juli september fyller avissidene?
Og for de som lurer, det blir Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender i år og.

Som om ikke dette skulle være nok bevis på at det er jeg som setter dagsorden her på blogg.no kan vi gå til Kokkejævel.  I går la jeg ut innlegget Høy på seg selv…… hvor jeg oppfordret bloggere til å være stolte av seg selv, og tørre å vise at de var stolte. Og hva gjør kokkejævel? Jo han tar meg selvsagt på ordet, og i det siste innlegget som han la ut for under en time siden skryter han hemningsløst av seg selv.

Nå er det selvsagt ikke alle toppbloggerne som finner inspirasjon i denne kjerringas tanker.
Stine Skoli og Ida Wulff, for eksempel, finner ikke inspirasjon i det hele tatt og har ikke kommet med noe nytt nå heller.

Doc og Dask og Monica Vederhus har begge på hver sin måte liksom nok med å komme seg etter helga.

Mat fra bunne av har kommet med ny ukemeny. Det tar jeg overhode ikke på meg æren for. Her går nok inspirasjonen motsatt vei. Jeg klikker meg inn for å se om jeg kan hente inspirasjon til hva vi skal ha til middag i dag. Mat fra bunnen av foreslår Pekingsuppe.  Det frister ikke, selv om det ser godt ut. Vi har hatt litt mye suppe i det siste.

Mamma på hjul, Vivian kommer som vanlig med kloke ord.  I går minner hun om at selv om pandemien nå liksom er over, meteren er klappet sammen og Petter Stordalen oppfordrer til gigantisk gruppeklem er det noen som ikke danser i gatene og puster lettet ut. Noen sitter hjemme og deltar ikke på festen.
Viruset forsvant ikke med et trylleslag lørdag klokka 16. Folk vil fremdeles bli smittet. De fleste av oss vil takle en smitte bra, men ikke alle. Noen vil fremdeles bli syke, noen vil fremdeles dø av dette viruset. Noen vil fremdeles kjenne på frykten for å bli smittet, ikke minst nå som alle danser, klemmer og stimler sammen tett, tett.
La oss ikke glemme dem.

I det vi kommer til den siste av toppbloggerne i dag, Martine Halvs er rollene snudd.
For nå er vi kommet til en blogger som inspirerer meg til å skrive et helt innlegg, ikke bare noen løse betraktninger. Martine har nemlig spørsmålsrunde på bloggen sin. Hun svarer på det leserne lurer på.  Dere som har fulgt bloggen min en stund vet hva det betyr.  Jeg “stjeler”, eller jeg mener lar meg inspirere, av spørsmålene Martine har fått, og svarer på de ut fra mitt kjerringliv.  Men det, det må bli i et eget innlegg som kommer senere i dag. Føg med, følg med!

Det er en deilig søndag. Og søndager gjør jeg akkurat bare hva jeg vil. Hva jeg føler for der og da.

I dag har jeg tatt inn pelargoniene. Frosten kommer snart. Jeg har kastet siste rest av sommerblomster. Jeg har tent stearinlys for andre gang i høst. Og så har jeg pakket inn julegaver.  Kjekt for alt som er unnagjort.

Så krøp jeg godt sammen under pelspleddet på sofaen. Tok meg en halvtime på øret. Hvilte rygg og bein og hele kjerringskrotten. Deilig!

Men man kan ikke ligge inne å dra seg under pleddet hele dagen.  Spesielt ikke en så fin septemberdag som i dag.  Det har klarnet veldig etter at Chalie og jeg var ute på morgentur,drn vanlige lufterunden rundt i boligfeltet. Nå var det på tide med ny tur.

Vi gikk for litt byvandring i dag, og labba 4 km rundt i bygater, villastrøk og elvelangs.