Rådyr-ribbe på Rema 1000?

Mandag. Ny uke og nye muligheter. Sola skinner og himmelen er blå.
Og så må jeg sitte her og reflektere over en ukesmeny.  (Sukk!)

Jeg trodde slike ukesmenyer var laget for å inspirere leserne. La de slippe å ta den oppgaven mange av oss sliter med, nemlig å finne ut hva vi skal ha til middag i dag. At litt av konseptet var å bidra til å minimere hjerneaktiviteten til leserne så de slapp å tenke ut middagen sin selv. Bare slå opp på bloggen. Ta den øverste matretten på mandag og slik jobbe og spise seg gjennom uka og innlegget. Jeg trodde og at det var derfor slike innlegg var såpas populære. At folk brukte de for å slippe å tenke. Hjerneaktivitet kan jo både være krevende og krenkende. Krenkende for de som da ikke klarer å tenke ut noe annet enn de tre P-ene. Pasta, pizza og pølser.

Vel, når så du ei rådyr-ribbe ligge og slenge i kjøledisken på Rema 1000 eller Kiwi sist?

Hvis vitsen med slike ukesmenyer er å inspirere folk flest, ja da bør man vel stille opp med matretter som inneholder ingredienser som de fleste klarer å få tak i? Da er vel ikke det smarteste å lokke med rådyr-ribbe, hvis det da ikke samtidig er tenkt som en oppfordring til tjuv-jakt.  Rådyrjakta starter so kjent ikke før i slutten av september.

Det samme med Platinium 0.2 % extra virgin olivenolje? Ok. Det med extra virgin olivenolje forstår jeg. Men Platinium? Jeg blir faktisk ikke klokere av å google heller. Annet enn at man kan få kjøpt Platinum extra virgin olivenolje til solide priser på diverse nettbutikker, eller hva synes du om en literpris på 570,- kr?
Eller hva med Terra creta balsamico? I den samme nettbutikken som du finner Platinum extra virgin olivenolje kan du og finne Terra Creta balsamico-eddik til 796,- kr literen.

Det hjelper lite at det kommer oppskrift på Budsjettform i slutten av uka når du har svidd av månedslønna på rådyr-kjøtt og rå-dyr olivenolje og eddik.

 

 

 

Topptur…

I dag har Gamle Gubben Grå og jeg vært på topptur. Kanskje ikke den høyeste fjelltoppen eller den lengste fot-turen. Vi gikk til St. Hanshaugen i Hønefoss. Jeg tror om ikke annet at det er nordsias høyeste topp, om ikke noe annet. Topp er topp, enten det er toppen av en haug eller toppen av et fjell.
For de som er opptatt av lengden på turer, så ble rundturen vi gikk på litt over 3 km.

Vi gikk jo ikke bare opp til toppen og ned igjen, vi gikk over St. Hanshaugen og ned på den andre siden, og så en runde i et villaområde før vi gikk tilbake til der vi hadde parkert bilen.
Det var godt både for hunder og mennesker og få ruslet en tur på steder vi ikke er så ofte.

Det er og godt å kjenne at jeg er sprekere enn jeg var en periode. At en slik topptur ikke tar pusten fra meg, slik den har gjort. Og at jeg til og med uttalte at Denne bakken er egentlig ikke bratt. i en stigning jeg før har pest som en hvalross på land.

Geiteramsen blomstret og minner meg om at jeg må få laget geiteramssaft. Den fikk kul farge sist jeg laget den for et par år siden, og glir rett inn i sommerens trendbilde. Ligner litt på den ginen det har vært så mye snakk om og som Märtha og Durek skal servere i bryllupet sitt. Rosa drikke i stettglass er noe en hver toppblogger bør unne seg i sommer. Så da går jeg for geiteramssaft.

 

 

Kjøkkenhage

I år synes jeg liksom kjøkkenhagen har gått litt i glemmeboka. Eller i det minste ikke fått den stell og pleie den fortjener.

Jeg klipte ned bringen i våres. Den har ikke gitt noe særlig med bær.

Jordbærene har jeg gitt opp nå. Mer ugras enn jordbærplanter. Tror jeg må skifte all jorda og begynne på nytt med nye planter. Det går bli til neste år. Jeg har sett det en stund. Sukket, og ikke orket å ta tak. Eller jeg har lukt jordbær eget både en og tre ganger, men ugraset gror opp igjen bare jeg tar en hvil på trammen.

I dag brettet jeg opp ærmene og gikk på jobben mef å se hvor ille det står til i denne kjøkkenhagen vår. Gresskarene gror i det minste greit konstanterte jeg ved første pallekarm. Der det var bring i fjor. Og jamen så jeg det begynte å danne seg blomster! Jeg smilte litt for meg selv. Da er det håp om litt avling av noe også i år!

I pallekarmen med løk gror det og godt, og når jeg nå fikk vekk ugraset vil sikkert de plantene som er litt små få fart på veksten de og. Egendyrket løk har vi ikke hatt før.

I krydderhagen røsket jeg vekk litt solsvidd basilikum. Det gjør ikke så mye. Jeg har en potte med basilikum på kjøkkenbenken som skal plantes ut når vi får laget middag i dag. Krydderurter holder seg lengre ute i hagen enn inne på benken. Basilikum er ikke den letteste å få til. Det er litt skrantete i krydderhagen i år, men det er mynte, dill, persille, gressløk og timian der. Jeg har og en korianderplante inne som skal ut. Krydderbedet kommer ikke til å se så verst ut når de to plantene kommer på plass.

Rabarbraen har vokst seg stor, alt for stor samt for lengst gått i blomst. Jeg kutter vekk de store bladene og blomsterstenglene. Lar de små bladene komme frem i lyset, og ikke minst gir lys til squashen som vokser ved siden av. Den er i god vekst,  en har vært litt skjult av all rabarbraen. Når de store bladene er nå er borte og sola får tak vil nok veksten virkelig skyte fart. Tipper den snart tar igjen gresskarene i størrelse på plantene.

Avslutter jobben i kjøkkenhagen med å gå på terrassen og binde opp tomatplsntene. Teller grønne tomatkart og smiler gornøyd igjen.  Det blir da litt egenprodusert mat i år og.

 

Drømmen om den beste isen….

Margrethe sin helgeutfordring sist helg gikk på å fortelle om den beste isen. Jeg skrev om isen som forsvant. Boblevaffel-isen på Kirkens Bymisjon på Hønefoss. De  har jeg ikke sett noe til på flere år.

Nå lider ikke kjerringa direkte nød. Jeg har spist is både i går og mandag. Denne dagen er fremdeles ung, så det kan fort bli en is I dag og.

Jeg spurte i det innlegget om noen av leserne mine visste hvor jeg skulle finne slik boblevaffel-is. Jeg fikk to forslag.

Det ene var å gi Hadeland Glassverk en ny sjanse. Som du kan lese og se bildebevis av i det forrige innlegget var jeg ikke fornøyd sist.  Og joda jeg kan gi Hadeland Glassverk en ny sjanse hvis jeg likevel er på de kanter, men jeg tar ikke turen over Eggemoen og blir loppet i bommen bare for å oppleve en ny skuffelse.

Det andre forslaget gikk på at det var flust av steder i Litauen som selger boblevaffel. Frister selvsagt mer med en tur til Litauen og kysten av Østersjøen. Men det er muligens litt langt å dra for en iskrem?

Nå har det seg slik at jeg må en tur til Drammen i morgen. Jeg har gjort research. Det finnes et sted i Drammen som selger en hel haug forskjellige varianter av vaffel og is. Jeg har studert menyen og tror jeg skal finne en is som kanskje kan veie opp litt av savnet etter drn perfekte isen. Jeg skal selvsagt holde dere oppdatert.

 

 

Lykkelig over avocadochips….

Det blir muligens litt feil å hevde at denne kjerringa ville bli direkte lykkelig over å bli servert avocado-chips, jeg er mer burger-type.  Men sannheten er at hjertet gjorde et lite hopp av glede da jeg så at det nettopp var en ukemeny jeg skulle reflektere over i dag.

Nei, det har ikke rabla for kjerringa. Ikke ennå.  For tiden er dagene fylt med litt mye alvor, da er det godt å starte dagen med å la tankene kretse om smørdampet sommerkål, avocadochips og gresskartaco.

Og la oss starte med avocadochipsen. Det er jo ikke avocadoen som gir smak. Det er baconchipsen du ruller de i (sammen med krydderet) som gir smaken. Men selvsagt, det høres mer sunt ut med avocadochips enn baconchips.
For å fremstå som sunn tror jeg jammen jeg skal begrave en bit avocado eller to nede i ostepop-bollen til helga og hevde at jeg spiser avocado-pop.

Squash-lasagne er greit nok. Det er bare skiftet ut lasagenplater med squash. Gir nesten litt moussaka følelse, bruk lammekjøtt-deig så har d vel nesten den?
I oppskrifta til Katrine Stenhjem står det at hun bruker lavkarbo-soyasaus. Jeg sitter her og lurer på om min soyasaus er lavkarbo. Det er hjemmelaget soyasaus fra i fjor høst. Ved nærmere ettertanke kommer jeg til at den nok ikke er det. Mener det er litt brent sukker oppe i den… (Eller det heter vel karamellisert sukker…)

Gresskar-taco inneholder selvsagt gresskar. Det brukes i stedet for taco-skjell eller lefser, og så dynger du på med det du måtte ønske av aioli, kjøttdeig, ost og grønnsaker slik som du har jafsa i deg fredags-tacoen i alle år.

Konklusjon og et godt råd fra kjerringa blir altså; Spis den maten du ønsker, men begrav litt grønnsaker i retten, som noen tynne gresskarskiver under tacofyllet, squash i lasagnen og et par biter avocado i ostepopbollen,  Da fremstår du som både sunn og trendy.

 

Samme gamle leksa….

Så sitter jeg her for tredje gang denne uka og skal reflektere og komme med noe fornuftig om temaer som flesk og duppe, skinnstekt hyse og hestebiff. Er det rart det unnslipper denne kjerringa et aldri så lite sukk? Jeg trenger virkelig en kopp te.

Det hjalp ikke stort med te. Jeg finner fremdeles ikke skinnstekt hyse mer inspirerende. Tror temaet er uttømt for min del.

Ikke var middagen i Drømmehuset i går stort å skryte av heller. En pastarett med gresskar og chevrè. Ja, og litt skinke og brødsmuler. Var i grunn kjedelig og litt tørt. Vi ble mette da, det er vel det viktigste. Fylte på med litt ostepop utover lørdagskvelden.

 

Tenker ikke folk på noe annet enn mat?

Ny dag og nye muligheter tenkte jeg da jeg sto opp i dag. Sola skinte fra klar blå himmel og alt så ut til å bli en god dag. Så klikker jeg meg inn på blogg og får virkeligheten hard og brutal slengt midt i trynet.
I to dager har jeg sittet og reflektert over flesk og duppe, skinnstekt hyse og hestebiff. Alle som leser denne bloggen vet at jeg ikke er noen matskribent.
Så hva skal jeg reflektere over i dag?
Jo nok en ukemeny, lavkarbovarianten. (Sukk).

Pølse i brød på mandag og pølse med sellerirot på onsdag og slik fortsetter det.
Blomkålgrateng på lørdag og gratinert blomkål på søndag. Var det ikke noe lignende forrige uke? Jeg minnes det ble kommentert i kommentarfeltet at det ikke var sesong på norsk blomkål nå. Jeg var til og med inne på nett og sjekka blomkålsesongen. (Dobbelsukk)

Nei, nå har jeg ikke tid til å sitte her og sukke lenger. Skal i et møte om under en time og må hoppe i dusjen.

 

Livet er ikke lett…

Det regner ute. Ikke noe lett sommerregn. Ikke bare en liten byge. Yr sier det skal regne i 7 timer til.
Det er spådd snø i fjellet.  Snø og kuldegrader. Muligens ikke like mye snø som på dette bildet, men man vet jo aldri.
Allan leder stort vår vennskapelige kappestrid mot toppen, for mens han i dag troner på en andre plass går det stadig nedover med kjerringa. Det ser ut som om folk er mer opptatt av å lese om dingsebomser enn underbuksene til døde statsministere, forstå det den som kan.

Det føles virkelig som om verden ikke er på min side. Jeg sukker tungt. Kaster et oppgitt blikk i retning Gamle Gubben Grå for å få litt trøst, og ser i sidesynet Kidd gjøre seg klar til å sette seg i hockey og drite på det persiske teppet (kjøpt på Rusta).
Vel, hund blir dratt med ut i regnet raskt som bare f….  Siden jeg var påkledd og Gubben i pysj  er det ikke vanskelig å tenke seg til hvem som fikk den oppgaven.

Vel hunden har fått gjort sitt der ute i regnet og denne kjerringa har blitt sånn rimelig tørr igjen etter den raske morgenturen. Jeg lager meg en stor kopp varm te, tuller et pledd rundt skuldrene og setter meg godt til rette foran tastaturet. Litt egentid ved tastaturet. Skrive og kose meg. Hva har bloggeren over meg på lista skrevet om i sitt siste innlegg? Hva skal jeg sitte og reflektere over i dag?

Verden er virkelig mot meg.
Jeg skal sitte og reflektere over flesk og duppe, skinnstekt hyse og hestebiff. Kort sagt det samme innlegget som jeg reflekterte over i går.

Melanogrammus aeglefinus kalles  både hyse og kolje leser jeg, og prøver å bevege meg litt utenfor matboksen.

Faen i helvete!! ropes det ute i gangen. Gamle Gubben Grå, eller nærmere sagt foten hans, har funnet en hundedritt den stakkars gamle hunden tydeligvis har lagt fra seg i en mørk del av gangen uten at jeg har fått det med meg.
Satan i helvete fortsetter det der ute i gangen. Når Gamle Gubben Grå er i det rette humøret er det lett å glemme at han egentlig er en fyr fra Oslo beste vest oppvokst i en villa i Ullevål Havenisseby. Han banner jo som en voksen bryggesjauer fra en gråbeinsgård på Kampen.

Jeg lar hyse være hyse, og tar med meg tørkerull, spray og søppelpose for å komme den stakkars bryggesjaueren til unnsetning. Får liksom ikke ro og fred til å konsentrere meg om skrivingen likevel.

Teen begynner å bli kald.
Hysen beiter ved å søke etter byttedyr med munnen nede i bunnsubstratet leser jeg.
Det småbannes fremdeles der ute i gangen, og det persiske teppet, fremdeles kjøpt på Rusta blir lempet ut i regnet. Jeg tenker i mitt stille sinn at det kanskje var greit at det var tøffelen til Gamle Gubben Grå og ikke munnen som søkte nede i bunnsubstratet der ute i gangen…..

Sorry folkens, jeg klarer ikke helt å konsentrere meg om hysefangst og  fiskens levevilkår akkurat nå. Vi tar det en annen gang, ok? Jeg tror jeg heller skal prioritere å lage en skikkelig stor kopp kaffe til Gamle Gubben Grå. Av småbanninga som nå har forflyttet seg fra gangen til soverommet, regner med at han er i ferd med å kle seg, virker det som om han føler at dette er en ordentlig drittdag og trenger kaffe, gjerne dobbel dose.

Sukk, nok en ukemeny.

Så sitter jeg her igjen da med tekopp og tastatur og skal reflektere over nok en ukemeny.
Flesk og duppe, skinnstekt hyse, pannekaker og hestebiff. Relativt traust spør du meg.

I innlegget Liljekonvall skrev jeg om barndomsminner som den blomsten fremkalte. Flesk of duppe fremkaller også barndomsminner. Vi hadde det relativt ofte i barndomshjemmet. Jeg har aldri kunne fordra retten. Selv om barndommen var grei nok er ikke minnene om flesk og duppe noe jeg føler behov for å dvele ved.

Skinnstekt hyse eller kveite hadde vi nok sjelden eller aldri. Høvdingen fisket så og si all fisken vi spiste, unntatt spekesild (heller ikke en av mine favoritter) Siden vi bor langt fra havet og fiske foregikk i Steinsfjorden eller i noen tjern oppe på skauen ble det for det meste ørret, abbor og en og annen gjedde. Skinnstekt ørret var heller ikke en av mine favoritter. Eller stekt fisk generelt.

Pannekaker var og en del av maten i barndomshjemmet. Det var en av mine favoritter. Mammas fleskepannekaker med sukker eller syltetøy servert sammen med ertesuppe. Du vet sånn ordentlig, kokt på knoke. Jo det var middag som virkelig falt i smak.
Pannekaker var fast meny hos Bestemor på torsdager. Ikke få torsdager jeg hoppet av skolebussen hos Bestemor og Bestefar og tok middagen der.

Mac`n cheese minner meg om studietida. En av de jeg delte kjøkken og bad med når jeg bodde i studentboligen spiste det relativt mange dager i uka. Ok. Litt hyggelig minne. Studietida var en fin tid.

Lasagne er mer min mat. Det er virkelig godt. Det er sånn typisk middag i hjemmet til Gamle Gubben Grå og meg.
Kylling med Bretagnesaus og spagetti med kjøttboller likeså.

Hestebiff der snakker vi mat! Biff generelt. Eller helst Pepperbiff (gjerne av hest)!! Det er liksom signaturretten til Gamle Gubben Grå. Det var det han lagde første gang han lagde middag til meg, og det er den retten Datteren gjerne bestiller når hun kommer hjem. Selvsagt under forutsetning av at det er Gamle Gubben Grå som står for matlagingen.

Forventes det at jeg skal reflektere over sylta rødløk og? Nei nå er det nok matprat. Jeg vil heller fordype meg i noe annet enn mat, men det får bli i et senere innlegg.

 

 

Trenden må snus….

Hva er det jeg tenker på? Sitte å fylle blogg med laaaange innlegg om lokalpolitikk og sykehjem når folk er mer opptatt av sommer, sol og lettbent underholdning?
Det gikk som det måtte gå. Jeg raste ned på en 11. plass og har bare en tredjedel så mange sideklikk som jeg har på en god dag.
Straffen er rå og nådeløs. Jeg må sitte her og for andre dag på rad reflektere over Lavkarbo-is på pinne.

Det meste som er å si om den isen. sånn sett i et kjerringperspektiv, ga jeg vel uttrykk for i innlegget Iskrem-tider!!!

Vanskelig å tenke utenfor is-boksen og, som jeg en gang ble bedt om når jeg kommenterte mat.

Tidsaspektet er en ting. Fra du får lyst på is til du kan kose deg tar det sånn rundt tre timer….
Litt kjappere å stikke en tur på butikken, men selvsagt langt dyrere og mindre bærekraftig. Ja under den forutsetning at man har alle ingrediensene i huset.

Gresk yoghurt, peanøttsmør (som sikkert kommer fra Amerika) man snakker ikke akkurat kortreist mat tenker jeg. Men så feil kan man ta.
I det minste når det gjelder yoghurten. For når jeg søker på nett for å se hvor yoghurten produseres (I går hadde vi svinekjøtt til middag som det sto på pakka at både var født, oppvokst og slaktet i Norge men bearbeidet og pakket i Tyskland??!??) så fant jeg en haug på oppskrifter på hvordan jeg kunne lage gresk yoghurt hjemme på kjøkkenbenken.
Hvordan noe ei norsk kjerring rører sammen på kjøkkenbenken i et hus ute på den norske landsbygda kan bli gresk yoghurt er derimot litt vanskeligere å forstå.

Peanøttsmøret kan du selvsagt og lage selv. Nå tror jeg det å lage den iskremen blir enda mer tidkrevende hvis du skal lage alle ingrediensene selv, men jeg tenker i det minste litt utenfor isboksen.
Ellers lages det nok peanøttsmør flere steder i verden. Det vi har i kjøkkenskuffen kommer fra Nederland (Mills)
Sånn i utgangspunktet så var det en Canadier som “oppfant” peanøttsmøret. I det minste var det han som i 1884 tok patent på en metode som gjorde malte ristede peanøtter til en smørlignende konsistens.

I USA sier lovverket at for å kalle et produkt peanut butter, må minst 90 prosent av matvaren bestå av peanøtter. Hva det jeg har i skuffen kalles vites da ikke. Det inneholder 89% peanøtter. Hvorfor lager Mills peanøttsmør som har 1% for lite peanøtter til å kunne selges på det amerikanske markedet?

Sukrinsiup lages så vidt jeg klarer å finne ut i Danmark. Sikkert flere produsenter, Jeg får ikke opp noen oppskrifter på hjemmelaget sukrinsirup. Ikke er jeg så god husmor at jeg klarer å tenke ut hvordan jeg skal lage sukkerfri sirup heller. For meg er liksom sirup sukker.

I oppskriften til Katrine Stenhjem er det brukt sjokolade fra Frøken Holm, men det går sikkert an å bruke annen sjokolade og.
Frøken Holm tror jeg holder til i Fredrikstad. De har nettbutikk og mange forhandlere rundt om i landet. For eksempel i en skobutikk på Sykkylven og en spesialbutikk for garn og sysaker på Sandnessjøen.

Det tar selvsagt enda litt lenger tid å få den iskrem-pinnen hvis du skal vente på sjokoladen skal komme med posten fra Fredrikstad eller du skal reise land og strand rundt for å finne den rette sjokoladen.