Jeg er liksom ikke det huslige hjørne for tiden. Furuskjellpiggsoppen på bildet ble til soppsoya, men jeg fant noen flere eksemplarer av denne soppen borte i Hundremeterskogen her om dagen, og den har jeg omvandlet til soppsalt.
Soppen ble skåret i tynne skiver og tørket i stekeovn. Utrolig spennende, for jeg har aldri tørket sopp før. Det gikk helt greit. Rundt 100 grader varmluft, og med ovnsdøra litt oppe med ei sleiv i sprekken. Det er mye smart en kan Google seg til.
De tørkede soppskivene ble så dagen etter kjørt i blenderen sammen med en god del flaksalt. Det støvet godt selv om lokket satt godt på blenderen. Det ble så fint som mel.
Jeg har smakt på produktet før jeg hellte det på små krukker. Det smaker skikkelig sopp – og salt. Vil nok høyne smaken på selv den kjedeligste pose-saus eller gryte. Dette var gøy!
Jeg kuttet to løk i grove biter. Surret de litt i ei gryte før jeg tilsatte restene av steken skåret i passe biter. Helte så opp i gryta en boks hermetiske tomater, og krydret godt med salt, pepper og basilikum. Når det hadde stått og putrer en 20 minutter tilsatte jeg en boks tomatbønner. Lot bønnene bli varme, og serverte gryta med kokte poteter. Restemat kan være enkelt og greit å ty til i blant.
Først smeltet jeg 100 g sukker til mørk brun karamell. Så spedde jeg med litt og litt av soppkraften. Tok i et par ansjisfileter, 10 hele pepperkorn 3 nellikspiker og en dl rødvin og lot det stå å småputre en times tid. Det lukter deilig i hele Drømmehuset.
Nå står det og renner av seg gjennom et silklede til i morgen. Så skal det få et nytt oppkok, uten det verste bunnfallet, før jeg kan tappe det på flaske. Blir vel knapt et par desiliter soppsoya av det, men jeg skal nyte hver dråpe jeg tilsetter maten ut over høsten og vinteren.
Mye jobb for lite vil noen sikkert si. Jeg kan se den. Men da glemmer man all gleden jeg har på veien. Fin skogstur. Spenningen om jeg finner den soppen jeg ser etter. Gleden når jeg gjør det. I går ble jeg hoppende glad da jeg fant furuskjellpiggsopp i Hundremeterskogen rett bort i veien her. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. De ligger nå til tørk og skal bli soppkrydder.
Jeg virkelig koser meg når jeg driver med slike prosesser., og ikke nifst når jeg senere tar av de dyrebare dråpene. Så dette er langt mer kos enn arbeid – og for meg mye morsommere enn å kjøpe soyasaus på butikken.
I dag ble det varme rundstykker til frokost. Nå som morgenene er litt kjølige fikk jeg lyst på det igjen. Klarte å nyte de og uten at savnet ble for stort. Varme rundstykker med en litt skarp ost og hjemmelaget tomatsyltetøy av egendyrkede grønne tomater. Fin start på dagen.
Eller egendyrkede… Det var GGG som sådde frøene og drev frem plantene. Jeg har bare passet på å vanne de gjennom sommeren, samt plukket inn tomater og laget syltetøy.
Etterpå bar det ut på tur med hundene. Litt byvandring i dag. En nydelig høstdag. Det begynner å bli høstfarger på noen av trærne. Vakkert!. Rusleturen i byen var med på at søndagen fortsatte like fint som den begynte.
Ryggen er bedre i dag. Tenkte likevel å ta en litt rolig dag. Skåne ryggen for de vondeste bevegelsene i dag. Det er jo tross alt søndag og hviledag. Godt å ha en litt rolig dag.
En ting på lista fikk jeg imidlertid lyst til å gjøre. Nemlig å ta opp potetene. GGG satte en potet oppe i en av pallekarmene i kjøkkenhagen. Der side om side med rabarbraen har den vokst i hele sommer. Nå var jeg spent på hvor mye avling det ble. Rimelig fornøyd. Det ble flotte poteter, flere i bakepotet-størrelse.
Så da blir det potet- og purresuppe til middag. Egendyrkede poteter, og egendyrkede tomater. Mat fra GGG. Dette ble en bra søndag.
Husker dere de grønne tomatene? Jeg plukket inn over 2 kilo her om dagen. Var redd for nattefrost. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke de til. Nå vet jeg det.
I dag har nemlig tomatene blitt omgjort til tomatmarmelade. En slags versjon av portugisisk Doce de tomate verde. Jeg lagde noe lignende i fjor. Det er godt, blant annet til ost. Nå står 6 små glass tomatmarmelade til avkjøling på kjøkkenbenken.
Lufta begynner å bli kaldere. På morgenene ligger det et tynt lag rim på plenen. Men når høstsola får tak litt ut på dagen er det ingen grunn for at kaffekoppen ikke kan nytes ute. En liten pause mens du ordner i hagen nå på høsten, kanskje.
Her om dagen var jeg innom planteutsalget i eplehagen ved kirkegården. Der kom jeg over denne posen med kaffe, og siden det sto kaffebønner på handlelista ble den med hjem.
Jeg likte etiketten. Kan man si at man kjøper kaffe ute fra designet på etiketten? Jeg gjorde i det minste det. Jeg tenkte og at kaffeposen fortjente et flott høstbilde. Kjerringa har blitt skikkelig blogger når hun ser bilder for å fremme produkter for sitt indre når hun ser et produkt i en forretning, og det helt uten å få reklameinntekter for det. Eller kanskje jeg bare har blitt hekt skrullete, slik Yngste Sønn insiniuerte da han så meg fotografere kaffeposen ute på terrassen. Han ødela hele konsentrasjonen så jeg måtte ha en ny fotoseanse i dag når han hadde reist på jobb.
Men dere, glem snørrhovne ungdom som ikke skjønner seg på SoMe. Får ikke du og lyst på kaffe?
Vi hadde første frostnatt i natt. Så da var det på tide å høste inn resten av tomatene. Både de som har rukket å bli røde, og de som fremdeles er grønne. Det ble godt over 2 kilo med grønne tomater!! Nå funderer jeg på hva jeg skal bruke de til.
Jeg vet selvsagt at jeg kan legge de på ett brett i et solrikt vindu og se de bli langsomt røde, men det er da mer jeg kan bruke grønne tomater til. Mener jeg lagde marmelade ett år, og at den var ganske god til ost. Jeg får tenke litt i natt og så får vi se hva jeg finner på i morgen. Gode ideer mottas med takk!
For to år siden kom GGG og jeg over noen store, flotte eksemplarer av furuskjellpiggsopp. 4 kilo plukket vi den gangen. Det kan dere lese om i innlegget her. I fjor tok jeg og gikk i det samme området, og fant furuskjellpiggsopp på nøyaktig samme sted. Det kan dere lese om her. Så i går kveld da det nesten hadde begynt å mørkne tok jeg med meg hundene og gikk til nøyaktig samme sted og hentet hjem soppen “min”. Også i år ble det en stor kurv med sopp. Så nå skal det lages soppsoya i år også!
Synes det er litt rart at soppen får stå i fred år etter år. Den er liksom ikke på et øde og bortgjemt sted, men midt i en av treningsrundene på Eggemoen. Folk vet tydeligvis ikke at de jogger forbi soppen svar på breiflabb. Flaks for meg som vet å nyttegjøre meg soppen.
Så nå er soppen kuttet opp, og lagt lagvis med salt i mellom. Om 6 dager er det klart for siling og videre bearbeiding. Blir spennende å se hvor mye det blir i år.
I dagens første innlegg skal det handle om fisk! Slik blir det gjerne når den godeste Allan varter opp med En uke med fisk, altså en hel ukesmeny med fisk.
Jeg er ikke så glad i ukemenyer, men jeg er glad i fisk. Faktisk har jeg i arkivet for upubliserte mat-innlegg hele tre retter med fisk og skalldyr. En halv ukemeny bare der.
Nå er jeg som sagt ikke så glad i ukemenyer. Heller ikke repriser. Ukemeny-innlegg er jo det. Reoriseinnlegg. Man lenker til et tidligere innlegg for hver dag, og høster mange klikk når leserne klikker seg inn på rett etter rett. Men jeg kan jo starte med en god fiskemiddag som nesten gjør seg selv. Urtebakt laks. Høres ikke det godt ut? Ikke er innlegget reprise heller. Blir publisert for første gang på blogg her og nå.
Start med å koke poteter.
Mens potetene koker tar du en laksefilet med skinn og kutter i passe serveringsstykker. Eller gjør som jeg gjorde, bruk en filet ferdig oppdelt og som allerede ligger i aluminiumsform. Krydre den med friske urter. Jeg brukte rosmarin, timian og sitronmelisse. Strødde så over litt salt og dryppet sitronsaft over fisken. Så la jeg på noen klatter smør.
Satte så formen i ovnen på 180 grader. Lot formen steke 30 minutter. Da burde potetene og være ferdige.
Serverte med rømme, og agurksalat. (Agurksalaten kom jeg først på å ta på tallerken etter at jeg hadde tatt bilde.)
Har du urtebakt laks på mandag så kan du jo ha Reker med spinat og purre på tirsdag. Oppskriften følger her:
Jeg starter med å forvelle spinat.
Surret så purre og hvitløk i smør i en panne. Tilsatte den forvellede spinaten og lot den surre med en liten stund på lav varme.
Laget saus av å frese litt karri i smør. Rørte inn en dl vann med litt fiskebuljong og en par, tre ss rømme. Lot det koke opp på middels varme. Skrudde så ned varmen og tok i en pakke med ferdigkokte scampi. Lot scampiene bli varme i sausen, men ikke så lenge at de blir seige.
Fortsattcikke lei fisk og skalldyr? Her kommer den tredje retten fra kjerringa.
Innbakt laks.
Her er en middag jeg faktisk ble litt stolt av. Jeg fikk det til uten mye plunder, og det så både lekkert ut og smakte godt.
Jeg startet med å tine butterdeig.
Mens den tinte forvellet jeg en stor pose spinat,.
Spinaten surret jeg i smør sammen med en oppkuttet purre.
Så kjevlet jeg ut en og en plate butterdeig.
Smurte på en god skje av spinat-purre- blandingen. La en laksefilet bit opp på det grønne. Litt mer grønt på toppen. Pakket deigen rundt laksefileten og la den på bakepapirkledd stekeplate med skjøten ned.
En pakke pr. porsjon.
Penslet pakkene med egg, og stekte de i ovnen på 200 grader i 20 minutter.
Serverte de med kokt ris.
Det blir ikke en hel ukesmeny med fisk, men tre retter med fisk og skalldyr. Alle servert i Drømmehuset i løpet av siste uke.
Jada, dette er et arkivbilde av for lengst spist mat. Men inne hos Katrine Stenhjem er det fremdeles ukemenyen fra forrige uke som regjerer, så gjenbruk av gamle matbilder bør være innafor.
Glemte å ta bilde av middagen vår i går. Pasta med kjøttboller i tomatsaus. Ferdig tomatsaus på glass, Ferdige kjøttboller og pastasløyfer som måtte kokes. Ja sausen og kjøttbollene måtte jo varmes det og, men enkel og rask middag.
