I matbutikken der jeg handler til daglig har de en sånn del hvor mat som snart går ut på dato og som selges til halv pris blir plassert. Jeg tar alltid en kikk der om de har noe som frister. Jeg er opptatt av å forhindre at fult brukbar mat blir kastet, men mest fordi det er god økonomi i å ta en titt. der. Hvis du for eksempel ikke helt vet hva du skal ha til middag, og de har en pakke svinekoteletter til 24.50,ja da er liksom det middagsvalget tatt.
Her om dagen ble jeg hoppende glad og nesten fra meg av glede.
De hadde en bit ekstra vellagret Norvegia til halv pris. Jeg er utrolig glad i moden ost. Ost som har ligget og modnet litt lengre enn de vanlige ostene. Er i mitt ess når jeg får ordentlig moden ost i Italia eller Frankrike. Sikkert mye godt i ostedisken på Meny og, det blir mest til spesielle anledninger.Som når jeg samler folk til ost, vin og løsing av verdensproblemer rundt bordet i spisestuen.
Ekstra vellagret Norvegia er en ost som er lagret i minimum 15 måneder. Nå holdt den altså på å gå ut på dato…
Det blir litt som å si at en god årgangsvin går ut på dato….
OK, ost og vin varer ikke “til evig tid”. Årgangsvin blir eddik, og vellagret ost blir for vellagret etter en stund. Men det er en god stund etter best før datoen…
Jeg ble jo så hoppende glad da jeg oppdaget at jeg var på bloggtoppen at jeg helt glemte å fortelle dere om hvem som topper lista. For selv om jeg er kjempefornøyd med min 81 blass, så er det jo 80 stykker foran meg. Jeg har med andre ord et stykke igjen til toppen.
Nå vandret jeg jo minst 19 plasser i går, så…. tja. Da skulle det vel være mulig og trone helt der oppe på tirsdag til uka. Gir vi det litt slingringsmonn så sier vi fredag 8. mars og kvinnedagen!
Det hadde vært noe dere.! Tenk dere ei kjerring, kvinne på bloggtoppen på selveste kvinnedagen!
GIRL POWER!!!
Eller vent… det er vel som regel en kvinne på toppen av bloggtoppen…
Da blir kanskje det en dum kampsak…
Godt jeg ikke definerer meg selv som feminist!.
Men nå snakker jeg meg jo helt bort.
Jeg skulle jo fortelle at det fremdeles er Isabell Raad som er på bloggtoppen, og at hun hadde et innlegg med reklame hvor hun viste oss bilder hun hadde tatt med mobilen de siste dagene.
Så nå som jeg er blitt toppblogger så regner jeg med at dere alle er utrolig spente på hvilke bilder jeg har tatt på mobilen den siste uka.
Her er “buene på bybrua”. Et hett tema under byutviklingddebatten som foregår i Hønefoss for tiden. Alle er nok enige om at buene må bestå. De er fredet, og en del av Hønefoss sin sjel. Striden står mer om de skal bestå som i dag eller bygges inn som en del av fasaden på et høyhus.
Rødt på Ringerike er som kjent mot høyhus.
Etter å ha vandra oppe på brua, måtte jeg jo ta en tur under brua. Jeg er så utrolig glad i kunsten til Børge Brekke på brukarene. Jeg synes det er rått, kult og fint. Hvis du mener du har sett bildet her på bloggen før, er det delvis riktig. Jeg har en sommervariant av bildet som jeg har brukt en del
I den berømmelige byplanen som det var informasjonsmøte om på torsdag er det og et forslag om å utrede en kollektiv-bru over Pettersøya. Hvis man skal ha en bro som er sterk nok til å bære kollektivtrafikk, så må den være ganske solid fundamentert tenker jeg. En ting er bro høyt over Pettersøya, en annen ting er hvordan de har tenkt å fundamentere den på bakken, altså på Pettersøya.
Vel kunst eller ikke kunst, vi i Rødt er også mot buss-bru over Pettersøya
Det er ikke all “gatekunst” som er like fin. Denne er fra baksiden av utedassen i Søndre Park. Men på sin stygge måte har den en viss sjarm. Graffitien ble fotografert på en luftetur med hundene på fredag.
På fredag fikk vi også overraskende besøk av Eldste Sønn som kom med utrolig mye ukjent tacotilbehør, og lagde spennende fredagstaco til oss. Det var utrolig snilt gjort, utrolig koselig og ikke minst utrolig godt.
Det er noen utrolig fine unge voksne jeg er så heldig å være Mamma til.
P
På søndag gikk Gamle Gubben Grå og jeg en morgentur i søndagsstille bygater.
Været var fantastisk bra på søndag, skikkelig vårfølelse. Så da måtte det selvsagt bli en tur til litt seinere på dagen. Dette bildet er tatt i Heradsbygda, et stykke utenfor Hønefoss.
I helgen fikk vi også malt siste strøket på veggen i gangen. Jeg ble så fornøyd!
Ikke minst med at jobben endelig ble ferdig. Vi skal og lage ny brystningsvegg og rive den hvite pyntelista.
De siste dagene var det lite med interessante bilder på mobilen.
Nå har dere sett bildene mine, nå kommer jeg sikkert til å være på 60. plass på bloggtopplista i morgen – minst.
I dag er jeg på bloggtopplista!!
Det at jeg knekte koden i går, s i d e v i s ni n g e r er stikkordet, gjorde susen. Og med litt assistanse av en firmenning med vinterferie (Takk Hanne Beate) ble det 220 klikk på meg. 220 klikk, og dermed seilte jeg inn på en hederlig 81. plass på bloggtopplista.
I og med at jeg sikkert ikke kan stemme Rødt mer enn en gang, eller to for å være nøyaktig. (Jeg skal jo stemme Rødt både ved kommunevalget og fylkestingsvalget ) og firmenningen bedyrer at hun ikke kommer til å stemme Rødt så er muligens det høye antallet sidevisninger ensbetydende med at Rødt får 220 stemmer på grunn av dette blogginnlegget. Men det å komme på lista er jo en start.
Fremdeles er det over et halvt år til valget, og selv firmenninger kan endre mening. … så jeg fortsetter ufortørnet videre. Er det flere der ute med vinterferie eller på annen måte litt for god tid, er det bare å klikke seg inn på bloggen så mye som mulig.
Jeg har jo som kjent denne planen om å bli toppblogger, influenser, og så få alle til å stemme Rødt ved høstens kommune- og fylkestingsvalg.
En plan som ikke har lykkes ennå, men det er fremdeles over et halvt år til valgdagen 9. september. Og det er jo først da jeg finner ut om jeg har fått overbevist noen om å stemme Rødt…
Vel, nok om det valget.
I dagmorges skrev jeg et innlegg med spørsmålsrunde slik alle ordentlige toppbloggere gjør. Jeg bladde da gjennom alle innleggene jeg hadde skrevet siste uka for å hente opp alle spørsmålene jeg har fått i kommentarfeltet. Det innlegget kan du lese her.
Jeg leser selvsagt alle kommentarene fortløpende, og jeg husket mange gode tilbakemeldinger og hyggelige hilsener. Men jeg måtte liksom dobbeltsjekke om det var noen konkrete spørsmål, så derfor satt jeg og klikket meg inn på innlegg etter innlegg. Når jeg undersøker noe, går jeg systematisk til verks må vite.
Så ble jeg opptatt med litt kjøre-oppdrag. Yngste Sønn hadde klart å komme seg opp og skulle kjøres på jobb. Da jeg skulle fortsette bloggingen etter endt kjøreoppdrag oppdaget jeg at jeg hadde 42 sidevisninger i dag. Overraskende, for det pleier ikke å være så mange så tidlig på dagen. Klokka var rundt 7., og det hadde da bare vært 5 sidevisninger da jeg logget meg inn sånn rett før 6. 38 personer som spretter opp av senga klokka 6 om morgenen for å springe til dataen og klikke inn for å sjekke om jeg har skrevet noe fornuftig i løpet av natta tyder på at det begynner å skje noe.
Men når jeg sjekket inn på statistikken som viser hvilket innlegg som var så himla populært skjønte jeg sammenhengen. Det var min febrilske klikking gjennom den siste ukas blogginnlegg som selvsagt hadde resultert i en hel haug med klikk, eller sidevisninger. Jeg klikket videre for å fullføre innlegget mitt og før klokka var blitt 8 hadde jeg 67 sidevisninger.
Ikke rart Isabell Raad trenger å ansette assistent. Hun har sikkert som en del av arbeidsbeskrivelsen sin og klikke inn på bloggen til Isabell i hvert ledige øyeblikk.
Sophie Elise vet vi jo at mener Sophie Elses verden er yndlingsserien som hun ser gang på gang mens hun ligger i badekaret. Tipper at yndlingsbloggen hennes er hennes egen blogg og at hun klikker seg inn og leser i hvert ledige sekund. Ikke rart damene har mange klikk!
Vel, nå har jeg knekt koden. I morgen er jeg garantert helt der oppe på bloggtoppen. OG del to av min hemmelige plan er alt gjennomført. For JEG kommer helt sikkert til å stemme Rødt ved valget…
Leserskaren min stiger jevnt og trutt. Men fremdeles vaker jeg like under bloggtoppen, men jeg gir ikke opp. Jeg leser toppbloggene og lærer. I dag er det atter Isabell Raad som er helt der oppe. Hun hadde to innlegg i går, både en vlogg og en spørsmålsrunde.
Vlogging gjør jeg ikke!
Hadde dere, kjære lesere, sett kjerringa bak denne bloggen i fri dressur hadde lesertallene gått ned ikke opp… Eller hvem vet…Men NEI! Det blir for teknisk avansert å filme og klippe og alt det der. Filmskaper har jeg aldri drømt om å bli. Det er det å skrive som fasinerer meg med blogging.
Spørsmålsrunde…
Jeg sjekker alle kommentarene på siste ukes blogginnlegg. Mange hyggelige kommentarer, men ikke alt for mange spørsmål..
Du har vel vokst opp med plantevern i nærheten?
Ja det har jeg. Jeg vokste opp på gård.
Er en person som bare tar energi og aldri gir noe tilbake egentlig en venn?
Nei. Men når vennskap har vart i snart 40 år….
Kan et så ungt menneske ha opplevd nok til å fylle to bøker?
Det vet jeg ikke. Men synes det høres litt rart ut..
Ringte Datteren i dag og lurte på om hun ville være med å kaffelere. Hun dro på det.. Kan vi ikke heller ha “Rydde-date”? spurte den flotte, fornuftige Datteren? “Rydde-date? Spurte jeg litt skeptisk. Mener du at jeg skal komme til deg og være med å rydde?” Det var i grunn en litt rar tanke, for Datteren er perfeksjonist og jeg tror i grunn hun ikke vil at jeg skal rydde for henne.
Hun lo. ” Nei. Men du har sikkert noe husarbeid du skulle ha gjort du og, så koble på headsettet så skravler vi i telefon mens vi rydder!”
Tenker tilbake.
Jeg har akkurat fått meg ny kjæreste. Vi har vært en tur oppe i Krokskogen og sett etter ungdyrene familien min har på beite. Men vi dro relativt raskt ned til bygda igjen og videre til hans bygd hvor foreldrene var borte og vi hadde huset for oss selv. Vi hadde ikke vært der lenge før hustelefonen ringer. (Dette var før mobiltelefonens tidsalder).
Det var Mamma.
Flere minner.
Jeg er student. Har praksis i Halden og hadde ringt Mamma og sagt at jeg ble i Halden i helga for å studere. Det nærmet seg eksamenstid. Men hadde reist “hjem” til Oslo Satt fredags morgen alene i leiligheten til kjæresten. da telefonen i leiligheten hans ringer. Jeg tok den nølende. Kanskje det var kjæresten?
Det var Mamma!
Kjæresten er blitt byttet ut med Gamle Gubben Grå. Vi har blitt en familie på tre. Vi er i Hemsedal. Gamle Gubben Grå er på en arbeidsreise og Datteren og jeg er med for turens skyld. Foreldrene mine vet at vi er i Hemsedal, men jeg visste ikke hvilket overnattingsted vi skulle bo på, så det hadde jeg ikke fortalt. Sitter på rommet og venter på Gubben skal ta kvelden. Da ringer de fra resepsjonen . Det er telefon til meg.
Det var Mamma.
Det har vært mange flere liknende ganger. Mamma fant meg der jeg minst ventet. Jeg har kalt henne både KGB og CIA.
Jeg har og kalt henne telefonterrorist. Det kan du blant annet lese om Her
Men Mammas telefoner var ikke bare en plage. Det var også en ventil i en travel hverdag da ungene var mindre og livet gikk i hundre. Til Mamma ringte jeg når jeg lurte på noen slike husmor-greier. “Hvordan fjerner jeg den flekken?” Til Mamma ringte jeg når jeg bare trengte å slå i hjel noen minutter og snakke med et fornuftig menneske. Til Mamma ringte jeg når jeg var frustrert og trist over ei mislykka kake eller et ødelagt kne. Til Mamma ringte jeg når jeg boblet over av glede.
Og Mamma var der bestandig.
Nå som jeg er sykemeldt og går hjemme på dagene savner jeg de daglige små samtalene med Mamma om alt og ingenting. Om livets små og litt større hendelser.
Og det jeg savner mest er å dele de gode opplevelsene og de morsomme hverdagshistoriene.
I dag var jeg ett klikk, ETT KLIKK, fra bloggtoppen! Det er så jeg KLIKKER!! SÅ utrolig ergerlig.
Jeg må seriøst gi ut bok.
Gi ut bok, ja. Du leste riktig. For nå holder det tydeligvis ikke å brette ut sjela si dag ut og dag inn på en blogg. Man må visst skrive ei bok i året og. Anna Rasmussen som troner på bloggtoppen i dag driver nå og skriver på bok nummer to. Rene Knausgård med andre ord.
Hun skriver at skrivinga går i rykk og napp. Hun får ikke skrevet så ofte fordi hun bor ” et stykke fra Oslo” . Det utsagnet stusset jeg litt over. Hvorfor må man være i Oslo for å skrive bok? Jeg ser liksom for meg at forfattere trekker seg tilbake til ensomme steder, gjerne ved havet, når de skal skrive. Trekker seg vekk fra livet, går inn i seg selv og sin tankeverden. Vi er tydeligvis forskjellige vi mennesker.
Men en ting jeg kjenner meg igjen i på Anna Rasmussen er at hun har proviantert før skriveøkta. Et brett med bær, nøtter ob ganske mange makroner. En asjett med to wienerbrød.
Jeg lo for meg selv da jeg så den asjetten med de to wienerbrødene. Jeg kjøper også alltid to donuts om gangen, slik at det skal se ut som om jeg har tenkt å dele…
Men hun har dratt det lengre enn meg. Hun har satt frem to kaffekopper og to vannglass også.
Vel det er bare på butikken jeg “leker” at jeg er to. Hjemme lurer jeg ingen, så jeg trenger ikke sette frem to kopper med te..
Man skulle nesten tro hun ikke satt alene og skrev boken..
Kanskje forfatterlivet ikke er helt slik jeg ser det for meg, ensomhet i en hytte ved havet, men heller gruppearbeid i et markedsføringsbyrå?
Jeg skrev et innlegg i sted om hvordan bevare vennskap. Mens jeg skrev slo en tanke ned i hodet mitt. Det er i grunn vanskeligere å avslutte et langt vennskap enn å bevare det. For hvordan slår du opp med en venn?
Selvsagt kan du bare stille bryte kontakten. Ikke ringe, sende meldinger eller ta kontakt. Ha gode unnskyldninger parat for hvorfor du ikke tok telefonen, svarte på meldingen eller har tid til en kaffekopp.
Men jeg har venner, virkelig nære venner som jeg ikke snakker med eller sender meldinger med så veldig ofte. Som jeg nesten aldri tar kontakt med, og som nesten aldri tar kontakt med meg og det kan ta år mellom hver gang vi har tid til å sette oss ned og ta en kaffekopp og snakke sammen. Men når vi først gjør det blir det som regel en veldig lang og fin samtale som jeg bærer med meg lenge.
Både jeg og flere av vennene mine lever utrolig travle liv med jobb, barn, gamle foreldre og egne interesser. Det er ikke så lett å finne felles tid til møtes. Men vi er likevel gode venner, og skjer det noe er vi der for hverandre. Vi kunne jo ha dumpet hverandre i flere år uten å oppdage det.
Det er ikke de vennene jeg vil slå opp med.
Når ektepar eller samboerpar går fra hverandre hører vi ofte at de har vokst fra hverandre. Utviklet seg i hver sin retning.
Jeg har hatt mange av vennene mine siden jeg var svært ung. Nå er jeg godt voksen, over 50. Vi har selvsagt utviklet oss. Vennene mine er en broket forsamling. Noen har jeg hatt med meg lenge, andre har kommet til etter hvert. Rundt mitt bord sitter det alt fra mennesker som knapt har fulført ungdomsskolen til folk med Master. Det sitter folk som arbeider som portør og folk som har vært direktør med mange ansatte og flere millioner i lønn. Det finnes folk som er født i samme bygda som meg, i storbyen eller i den vakreste byen i Iran. Det sitter svartkledde rockemusikere med tatoveringer og unge jenter med hijab. Alle disse og flere til var samlet på 50 års dagen min for noen år siden.
Å vokse fra hverandre, eller utvikle seg i hver sin retning blir liksom for dumt for å bryte et vennskap .
Likevel er det noen vennskap jeg føler for å avslutte.
Så hvordan slår du opp med en venn du kanskje har hatt i 40 år?
Hvorfor bryte et livslangt vennskap? spør du kanskje.
Hvordan kan jeg forklare det uten å høres egoistisk ut? For jeg er ingen egoist. Hadde jeg vært det hadde bruddet vært lett. Men… kanskje er det egoisme å bryte et vennskap for å ta vare på seg selv?
Hvorfor fortsette vennskap som bare tapper meg for energi?
Hvorfor fortsette vennskap når jeg føler meg utnyttet?
Hvorfor fortsette vennskap når du sprer usannheter om meg?
Dagen i dag er ikke en god dag.
Ryggen er vond, virkelig vond. Jeg var hos legen i dag, og måtte sitte lenge og vel på venterommet. Det gjorde ikke ryggen bedre. Legen lurte på om jeg vurderte operasjon. Vi snakket litt om det. Jeg er i utgangspunktet kritisk til å la noen skjære i ryggen min. Men det er jo som han sier, et enkelt inngrep i dag. Vel, jeg er ikke der – ennå. Tanken må nok modnes litt. Bør vel og ha en MR for å finne ut om det faktisk går an å operere.
Da jeg kom hjem fra legen ble jeg møtt av en anselig stor haug med hundediare i gangen.
Tusen takk! I tillegg til lukta og drittjobben er ikke det å bøye seg eller det å vaske gulv liksom det beste for en sliten rygg. Så ryggen ble ikke noe bedre av den jobben.
Jeg tok så med meg Kjøteren (synderen) og Charlie Chihuahua og gikk på tur.Det var sørpe og glatte veier, og jeg som er livredd for å falle, og livredd for selv det minste feiltrinn, gikk anspent og stivt. Gjett hvilken virkning det hadde på en sliten rygg? Riktig Ingen positiv effekt.
Nå skal jeg flate ut på sofaen en stund og hvile rygg og kjerring.
