Tidlig søndag morgen

Klokka har så vidt passert 9 en tidlig søndag morgen.
Jeg er straks klar for tur med Kjøter1.
Jeg har vært oppe en time, og har allerede sendt flere meldinger til et medlem som trengte litt trøst og opplevelsen av å bli sett og ikke minst hørt. 
Jeg har mest sannsynlig forhindret en sykefraværsdag i morgen, og det allerede før frokost – en tidlig søndag.

Klagemur alltid åpen

Hva ville verden gjort uten meg?

Gamle Gubben Grå var litt sur da jeg kom hjem fra jobb i går.
Klokka var rundt 19.00, og jeg slutta på jobb klokka 15.30.  Det er vel en ti minutters kjøretur mellom hjem og jobb – og selv med litt ekstra trafikk og en tur innom Kiwi, burde det vært mulig å komme seg hjem litt før. 

Litt senere på kvelden,  når jeg hadde lufta Kjøteren og henta Yngste Sønn som kom med flybussen hjem på en ukes vinterferie.  Litt senere på kvelden, sånn rundt klokka 22.00, når lasagnen endelig var ferdig stekt og vi satt rundt middagsbordet, prøvde jeg å forklare hvorfor jeg var så sen.  Jeg snakket om mailene jeg bare måtte sende, retningslinjene og prosedyrene jeg bare måtte sjekke, om elendig personalpolitikk, om fortvilte og sinte medlemmer….

Jeg sovnet på sofaen godt inntulla i pelspleddet etter middag.  Yngste Sønn var hjemme.  Det var så kos å høre han fortelle om livet på folkehøgskolen. Vi var samla i stua. Fyr på peisen.  ro i sjelen. Øyelokka ble tunge….

Våknet litt over 02.00
Stua var mørk og stille. Noen få glør lyste svakt i peisen. Jeg krøp til køys ved  siden av Gamle Gubben Grå som sov søtt.

Våknet rundt 08.00. 
På telefon ventet en sms fra Datteren. Den hadde tikket inn en halvtimestid før midnatt.  “Ring meg hvis du er våken”.  Jeg var våken nå. snart 9 timer senere. Jeg ringer ikke. Jeg sender en sms. “Jeg er våken nå.” så fortsetter jeg med min stille, fredelige fri-morgen. 
Den eldste Kjøteren begynner å mase.  Han vil ut på tur.
Det tikker inn en e-post på telefon. Jeg sjekker. Bare en reklame e-post fra Japan Foto. Jeg fortsetter morgensyslene.
Telefonen er på lydløs, men vibrerer intenst. Det ringer. 

Det er Datteren. 
Hun er syk – omgangssyke.
Ingen er så syk som Datteren når hun er syk og synes synd på seg selv.  Tynn og pjuskete stemme, men galgenhumoren på plass.  Hun lurer på om jeg kan handle litt for henne. Cola og saft. Selvsagt kan mamma det. 

Kjøteren står med 4 bein i kors. Tid for luftetur.
Har ikke kommet frem til der jeg har tenkt å lufte Kjøteren før det tikker inn en ny melding.
Det er fra ei venninne.  Har ikke hørt stort fra henne de 4 siste åra. Hun har hatt kjæreste, og livet har vært bra.  Hvem trenger meg når livet er bra? 
Det er når tissetrangen til Kjøteren, helsa til Datteren og kjæresten til venninna lager krøll at folk kommer til å tenke på meg – problemløseren og klagemuren.

Venninna får vente. Hun får en melding om at jeg ringer henne senere.
Så tar jeg en runde med hunden så den får dekket sine behov.
Drar innom matbutikken og handler inn til helga, og til Datteren.
Drar innom Datteren med varer. Saft og Cola – og salte kjeks, seranoskinke, bringebær, te, focacia og en boks litt fin tomatsuppe.

Klokka er over 12 før jeg kommer hjem og kan spise frokost.

Etter frokost venter tur nummer to med Kjøter nummer to.

Hjem med Kjøter – og melding til venninne at jeg kan møte henne nå.
Drar for å treffe venninne sånn litt før 17.00.  En venninne rett etter at det er blitt slutt med en kjæreste kan være en tidkrevende affære. Først rett før klokka 23. er jeg hjemme igjen.

I morgen er det atter en dag.
Da bør jeg fått tatt en tur til mine gamle foreldre, og til Eldste Sønn. for å henge opp gardiner. Det har jeg lovet en stund…..