Det nærmer seg høstens første møte i kommunestyre, og forberedelser til det vil være en del av dagens aktivitet. Sakslista er lang og mangesidig. Jeg har ikke tenkt å gjengi den i sin helhet her, men komme med noen eksempler. Sakstypen er sikkert relativt lik uavhengig av kommune.

Lise spør ordføreren om ordføreren er bekvem med at enkelte skriver på nett at det er litt for tette bindinger mellom enkelte politikere og enkelte utbyggere. Og lurer på hvilke grep ordfører, administrasjon jurister ønsker å ta.
Litt spesielt at en representant fra Høyre er for sensur.
Bedre er det ikke stilt med Frp. For Frp sin representant  Roger ønsker kameraovervåking av skateparken og sikkert mesteparten av sentrum for å få bukt med “pøbelgjengene” som bedriver hærverk.  .
Ønske om sensur og overvåking fra høyresiden der altså, som sagt lokalpolitikk er ikke alltid det samme som rikspolitikk.
Jeg som i øynene til Roger og Lise er en hardbarka kommunist, jeg er i mot både  overvåking og sensur.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter å ha varmet opp med sensur og overvåking som er interpellasjoner, tar vi fart på behandling av sakene.
Det første er en omkamp om et hotellbygg.  Striden sto om etasjer og om det var greit å gå utenom byplan akkurat i denne saken siden utbyggerne spurte så pent, og var av den greie typen. Ja og så skulle vi få et lite torg som plaster på såret. Vel, utbyggerne vant frem.
Men så har det kommet klager på vedtaket fra folk i området.
Nå må vi ta stilling til om vi skal ta klagene til følge eller sende klagen til Statsforvalteren for avgjørelse.
Dermed regner jeg med at debatten er i gang igjen.

Så er det det gamle sykehjemmet da. Skal vi jevne det med jorden?
Eller hadde det vært greit med at det gamle sykehjemmet kan bli til det nye sykehjemmet vi sårt trenger?
Den debatten kommer jeg til å delta relativt heftig i.

Debatten i den neste saken blir nok ikke noe mindre heftig. Skal vi legge ned et par tilbud til ungdom som faller utenfor jobb og skole og satse på at statens styrkning av NAV vil gi ungdommene et godt nok tilbud og favne bredt nok til å få med alle, eller i det minste like mange som i dag?
En vanskelig sak.

Like mye debatt blir det forhåpentligvis ikke om hvorvidt vi skal støtte Kontrollutvalgets 9 punkter om hvordan Rådmann skal påse at tilskudd til bosetning av personer med nedsatt funksjonsevne blir brukt på riktig måte, og til det det er tiltenkt.
Det er i grunn pinlig nok at Kontrollutvalget har hatt en slik sak på sitt bord.

Penger blir også temaet under saken om vi skal lease eller eie bilene til for eksempel hjemmetjenesten. Hva er smartest og mest lønnsomt over tid?

Dette er ikke en fullstendig saksliste. langt derifra. Vi skal også innom temaer som hjortevilt, detaljreguleringer og vigselsmyndighet.
Men dette er slik jeg ser det de mest interessante, og de der jeg tror debatten vil gå høyest. De sakene som blir banket gjennom uten debatt er jo ikke like interessante.

Før jeg dukker ned i saksdokumentene må jeg ut på tur med Charlie Chihuahua.  Det frister med en litt lengre tur, sola skinner fra klar høsthimmel. kanskje får jeg lurt med meg Gamle gubben Grå på tur og?

I dag var det snaddermat i Drømmehuset, og jeg var kokken.
Fikk litt hjelp av Gamle gubben Grå da. Godt å ha en kompetent rådgiver når denne kjerringa styrer på kjøkkenet.

På menyen sto Marinert indrefilet med urtesaus. Jepp, intet mindre og det på en helt vanlig tirsdag.
Oppskriften er klipt ut fra ett av de interiørbladene jeg hentet hjem i mai en gang, tror jeg. Det er i det minste en Gilde reklame, muligens fra starten av 2000-tallet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg tok en bunt minte og en bunt persille og kjørte i foodprocessoeren sammen med ansjosfillet, sennep, olivenolje, salt og pepper til en “saus”.
Så gnidde jeg svinefileten inn med sausen og brunet den i en steikepanne før den fikk ettersteke i steikeovnen.

Så ble potet båter stekt i den samme panna som svinefileten var blitt brunet i. Slik kunne og potetene godgjøre seg av alle de gode smakene i sausen.

Sellerirot, gulrot og purre fkkl et oppkok i lettsaltet vann, og vips var en smakfull middag klar til å nytes.
Litt synd at jeg skal på et møte i kveld, for jeg tror det hadde vært veldig godt med et glass rødvin til.

Jeg satt utenfor kirken i dag. Jeg skulle i en bisettelse. Var ute i veldig god tid. Jeg regnet med at det ville komme mye folk og ville være sikker på å få parkeringsplass.
Jeg hadde dobbelsjekka dødsannonsen før jeg dro hjemmefra. Forsikra meg om at jeg husket rett klokkeslett og rett kirke.
Når det var 15 minutter igjen til seremonien skulle starte var det ennå relativt tomt på parkeringsplassen.
Det sto et par biler der, men de trodde jeg tilhørte folk jeg så stelle graver på kirkegården.
Jeg hadde sittet her i over 10 minutter og hadde ikke sett noen svartkledde, sørgende mennesker som jeg kunne anta at skulle i en bisettelse.
Det var merkelig.
Den avdøde har stor familie og et stort nettverk. Det er klart dette ikke var en slik bisettelse med kun en håndfull til stede. Så hvor var alle folka?

Nok en gang måtte jeg sjekke dødsannonsen. Det var da her i kirken bisettelsen skulle være, og ikke i krematoriet inne i byen? Jeg hadde jo sjekka både sted og klokkeslett før jeg dro!
Jo både klokkeslett og kirke stemte – men ikke datoen.
Bisettelsen var først om en uke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Litt oppgitt over meg selv dro jeg hjemover.  Enda bra det ikke var en annen bisettelse i kirken på denne dagen og dette klokkeslettet, for da hadde jeg vel fort havnet i bisettelsen til et eller annet for meg ukjent menneske.

Jeg liker alltid å være tidlig ute til jul, men i år tror jeg det er smart for flere enn meg å tenke slik. Skal vi få fiksa all julepynten vi trenger, nye klær til jul og julebordsesongen, adventskalendere, julegaver og fremdeles ha råd både til julematen og lys og varme gjennom romjula må vi nok fordele utgiftene på mer enn en månedslønn. Begynner vi så smått nå og bruker hodet litt smart får vi kanskje råd til den jula vi ønsker.

Jeg er godt i gang  5 julegaver er alt kjøpt. Tre av dem ligger ferdig innpakket mef navnelapper og det hele.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag så jeg på fb at firmenningen min, Hanne Beate (som mange her på blogg kjenner selv om hun ikke har egen blogg) viste hvordan de kuttet og bandt fuglenek på en av gårdene de driver. Vel, litt kommentarer fremdeles  og tilbake, og nå har jeg bestilt fuglenek som hun har lovet at skal bli levert i god tid før jul.

Så da kan det krysses av for ordnet.  Jeg må innrømme at dette nokerførste gangen jeg fikser julenek allerede i august. Dette er kjerringa som har full kontroll! Fremdeles har jeg altså troen på at i år, i år skal jeg være i mål lenge før klokka slår 24 00 på Lille Julaften.

Jeg virkelig elsker den tiden vi er inne i nå. Flotte, klare høstdager hvor naturen kler seg i fargerikt som til en “Grand Finale” før vinteren, snø og is dekker marken og slt blir kaldt og isende blått, hvitt eller bare svart.

Charlie Chihuahua og jeg har trasket en tre kilometers tur. Det er varmt og godt, men ikke for varmt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Sånne turer gir meg mye. Meg, kameraet på telefon og en hund. Det skal ikke alltid så mye til for å lage seg gleder i hverdagen. Trenger ikke reise til spekulative steder for å ta flotte bilder for lagring i hjerne så vel som på sosiale medier. Dette bildet her er tatt midt i Hønefoss, på stien vi kallet “elvrlsngs”. (Eller fra fortauet ned bak Haugli hvis du ikke er då fin på det at du ønsker å skryte av tursti)

Deler et par bilder til. Motivene er overalt bare du leter.

Mandag og en ny uke har så vidt startet. For en gang skyld har jeg flere avtaler på kalenderen denne uka Det føles godt og ha noe som må gjøres til avtalt tid og sted. Litt mer struktur på dagene.
Eller struktur er kanskje feil å si. Jeg er egentlig flink til å ha struktur på dagene mine. Står opp rundt klokka 6 og lager meg lister over ting som bør gjøres – og ja, jeg følger listene sånn noenlunde.

Bloggen har blitt nedprioritert et par dager. Det ses på sidevisning og plassering på bloggtoppen. Det har jeg og planer om å gjøre noe med denne uka. Jeg burde sikkert hevde at jeg arbeider med å få til noe super hemmelig som jeg gleder meg sykt til å kunne dele med dere, men sannheten er vel at det er andre ting som har mer fokus. Bokplanene for eksempel. Ok da, bokplanene er jeg kanskje litt hemmelighetsfull om. Det gjelder jo å opprettholde spenningen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ellers kommer uka til å inneholde mye politikk. Og politikk er jo gøy!
Dette er ei uke jeg ser frem til. Spinner litt i startboksen, gleder meg til å ta fatt.
Ute skinner sola. Det ser ut til å bli en flott dag.
Første punkt på programmet er et staudebed hvor det trengs en skikkelig opprensk, ja og så trenger Charlie Chihuahua morgenturen sin. Jeg bør og ha satt meg inn i et saksfremlegg i en sak om høyhuset ved fossen i Hønefoss.  Det starter sin gang gjennom Hovedutvalg, Formannskap og Kommunestyre til uka. Det kommer til å bli en politisk kamp. Rådmannens innstilling går på 14 etasjer. Skal man vinne frem med sitt og partiets syn må man lese sakspapirene nøye. Sette seg inn i hva som står, ikke bare hva man tror står eller hva man har fått inntrykk av gjennom lokalavisa og diverse fb oppslag.

Vel, nitimen er godt i gang på radioen. Tekoppen er tom og brødskiva spist. Det er på tide å starte dagen.
Vi blogges!

Jeg kommer fra en slik familie som har relativt god kontroll på stamtreet. Ikke fordi det er fullt av betydningsfulle folk med flotte navn og titler, men fordi det har vært en interesse for flere i familien. Jeg vet uten å tenke hva alle 8 oldeforeldre heter og hvor de er født, vokste opp levde sine liv og døde. De 16 tippoldeforeldrene klarer jeg og, med litt mer tenking.  Jeg skal ikke påberope meg at jeg på stående fot og uten å sjekke slektstreet kan alle 32 tipp-tipp-oldeforeldrene mine. Noen av de trer raskt frem i endringen og der kan jeg nok på rams et par, tre generasjoner til.

Men i går når jeg satt i augustkvelden sammen med søstrene mine begynte jeg å tenke på hvor mye vet jeg egentlig om de forskjellige? Hvem var de? Ikke bare sønn eller datter av den eller den. Men hvem var de som mennesker?  Hvilke ideer, holdninger og erfaringer hadde de? Hva var med å forme de som mennesker?  Alle de som på hver sin måte har gitt meg litt av sine gener og ved å være med å forme sine barn som igjen har  formet sine barn og på en indirekte måte har vært med på å forme meg til den jeg er.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Hvor mye er arv og miljø med på å forme oss til den vi er? Og hva er arv og hva er miljø?
Arv. Da tenker jeg liksom på gener. Forutbestemt som ligger der som egenskaper i det øyeblikket du blir født.
Men arv er kanskje og den påvirkning dine foreldre har på deg.
Du arver jo på en måte deres holdninger og tankegang, fordi deres holdninger og tankegang er grunnleggende for de valg de tar når det gjelder oppdragelse. Hvilke verdier de legger vekt på. Hvilke holdninger de har til temaer i tiden de lever i.
Miljø, da tenker jeg mer på omgangskretsen man vokser opp i. Samfunnet rundt deg. Tidsepoken du lever i og hendelser du opplever.

Jeg fant ut der i augusttnatta at jeg vil prøve å dykke ned i slektstreet og alle irrgangene og få et mer helhetlig bilde av hvem de var, alle de navnene som jeg kan så godt. Og da kanskje mest de som ikke trer så tydelig frem. På et hvert anetre er det noen som dominerer. En stamfar eller stammor man alltid har hørt historier om. Men så er det alle de som ikke tok så stor plass.
De som bare ble gift med og mor til. (Eller far til da, men som regel var det kanskje kvinnene som fikk en mer sånn tilbaketrukket rolle)

Jeg tror vi alle kan ha spennende forfedre. Kanskje ikke helter og konger. Men mennesker som har levd spennende liv. For er ikke i grunn alle liv spennende? Hver på sin måte?
Den fattige kvinnen som fikk barn utenfor ekteskap kan ha en like spennende historie, eller kanskje enda mer spennende historie, enn den kvinnen på storgården som ble gift med mannen på nabogården for at de to familiene skulle kunne bygge allianser.
Han som vandret rundt fra øst mot vest eller omvendt, og plutselig slo seg ned på et ukjent sted. Hvorfor dro han? Og hvorfor slo han seg ned akkurat der?

Det kommer en høst. Det kommer en vinter. I de mørke kveldene skal jeg dykke ned i historiene. Finne ut hvem de var, alle de som har gått foran.
Kanskje vil jeg gjennom å dykke litt i deres liv finne meg selv.

God morgen!
Jeg har klart å kreke meg ut av senga, og er i grunn straks klar for å møte dagen.  Jeg kjenner at jeg ikke er klar for den helt store skau-turen i dag, men jeg skal helt klart klare å gå et par lufteturer med Charlie Chihuahua. I skrivende stund har han tatt tilflukt under skjenken. Tror ikke han er helt klar for tur ennå.

Kjenner at jeg og har behov for en litt rolig start på dagen.  Var sliten i går. Så da Eldste Sønn dro hjem rundt 23 var det ikke mye energi igjen. Godt med en rolig start på dagen i dag, bare Gamle Gubben Grå og jeg. Yngste Sønn har alt dratt på jobb.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Senere i dag skal jeg spise lunsj med “Direktørfrua”. Mannen hennes har visst fått ny jobb denne uka. Vel, denne frua er relativt jorda, og det tror jeg “Direktøren” er og.
Det skal bli trivelig.  Det er vel få som kan løse alle verdens problemer som meg og denne “frua”.  Hadde vi fått fritt spillerom hadde vi sikkert løst både strømpriskrisa og krigen i Ukraina relativt raskt.  Eller, kanskje ikke Ukraina.  Det tror jeg ikke er noen quick-fix.
Det skal bli en trivelig formiddag.

Kommer jeg meg litt tidlig til byen kunne jeg tenke meg en tur på Bondens marked. Det er på torget i dag.
Kjappe oss litt med husarbeid, og ta en tur på Bondens Marked sammen med Gamle Gubben Grå før lunsj med Direktørfrua. Det hørtes ut som en god plan. En god plan for en god lørdag.
Når jeg så vet at jeg skal tilbringe kvelden sammen med litt god mat og søstrene mine, ja da ser dette ut til å bli en utrolig bra lørdag.

Ååååh, jeg sitter i kurvstolen på trammen og føler meg nærmere 90 enn 50 år.  Det et vel knapt en kroppsdel som ikke gjør vondt.  Hvem mente at fysisk aktivitet var sunt for gamle kjerringer som meg?  Jeg orker ikke bøye meg for å se etter, men jeg er egentlig rimelig sikker på at jeg har gnagsår under i det minste den ene foten og er usikker på om jeg i det hele tatt skal gå inn, altså bevege meg, eller bare bli sittende her i kurvstolen for evig tid – eller i det minste til det lysner av dag.

Det begynte som en god idé. Gamle Gubben Grå,  Charlie Chihuahua og jeg. En times skogstur for å se etter sopp. Greit vær og rundt 20 grader. Flott aktivitet i stedet for å sløve på sofaen eller sitte å knotte på mobil og pc.  Jeg skrev vel noe om å ta vare på helsa og være litt i aktivitet før i dag?

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi dro til Aklangen. Passe langt, fint terreng og ikke minst, det er der sopp- og nyttevekstforeningen ofte har sine arrangement. Ikke at jeg trodde det var noe slikt arrangement i dag, men det er sikkert et greit sted å se etter sopp. Jeg har funnet sopp der før.

“Har du ikke gått deg bort på Holleia har du ikke vært der nok.” sto det på skiltet som fortalte om området og viste kart over forskjellige turløyper. Vi har vært en del på Aklangen, men da holdt oss nær det vannet. Kost oss like ved bilen med bær- og soppplukking. Padlet kajakk og grillet pølser. Du vet, lett søndagstur når ungene var små. Ja, dette var ve for det meste da vi bodde I rekkehuset, altså i forrige århundre. Så nei, vi har nok ikke vært der “nok”. Og det beviste vi i dag.

Vi gikk oss muligens ikke bort. Men turen ble adskillig lenger enn den kjappe times soppturen jeg hadde tenkt. Og nei, vi visste ikke hele tiden hvor vi var. Så selv om vi kom dit jeg trodde til slutt, så gikk vi oss på en måte nesten bort.

“Man får ikke noen treningseffekt hvis man ikke blir svett og får litt puls og pust” pleier Datteren å si.  Jeg kan love dere at jeg hadde puls. Pust hadde jeg. Jeg klarte fremdeles å skjelle ut Gamle Gubben Grå på slutten, rett før jeg forsto at vi var på rett vei. (Et typisk tegn på at jeg er litt vel sliten.)  Men vi kom frem selv om hvert skritt gjorde vondt de diste kilometeren.  Skrittelleren rundet 10 km før vi kunne sette oss i bilen.

Om vi fant sopp? Ikke stort, og de jeg så på slutten gadd jeg ikke bøye meg for å undersøke eller plukke.

Til deg som er lokalkjent og ikke synes bildet øverst minner om Aklangen, du har helt rett.  Mobilen min gikk raskt tom for strøm. Ble ikke tatt ett bilde, så dette er hentet fra arkivet. Det er fra Haglebu.

Nei nå nærmer deg seg middag. Jeg får kreke meg inn, få av meg turklærne, ta en dusj og få på meg den røde kjolen.

Jeg tok på meg den røde kjolen i det jeg sto opp i dag. Kledd i kjole før klokka var 6.30.  Synes det passer til dagen. Jeg har nemlig bursdag i dag, fyller 56 år.

Jeg tar et google-søk på “56 år”.
Jeg ser at Alec Baldvin (56) skal bli pappa igjen. Hollywood-stjernen og hans 26 år yngre kone venter barn nummer to.
En gråhåret kvinne på 56 har gått til frisør og stylist og ser muligens yngre ut.  Hun ser i det minste mer sminket ut når du sammenligner før, og etter bildene.

Google-søket forsterker vel bare samfunnets holdninger. 56 år gamle kvinner er gråe og kjedelige. 56 år gamle menn mandige og virile.

Jeg har den røde kjolen på. Jeg er ikke grå og kjedelig – men heller ikke oversminket.
Jeg misunner ikke denne Alec. Frister overhode ikke å begynne med småbarn igjen.

Til uka skal jeg i en bisettelse.  En tidligere kollega har gått bort.  For ett halvt år siden var hun frisk og rask, løftet en haug med kilo i benkepress, hadde hundre jern i ilden og levde det hektiske, engasjerte  livet jeg elsket. Politikk, arbeidsliv, organisasjonsarbeid. Sterke meninger og gjennomføringsevne.
I våres fikk hun påvist kreft. Nå er hun død.
Hun ble 64 år.

Ingen vet hva morgendagen bringer.  Ingen vet hva skjebnen har på lur bak neste sving.  Det gjelder å nyte livet mens man har det.  Det gjelder å få mest mulig ut av den tiden vi er her.
Ikke det at jeg har tenkt å reise jorden rundt og stresse for å prøve å få med meg alt fra savannene i Afrika, via den Kinesiske mur til Inkariket i Andesfjellene. Jeg snakker mer om å ikke bare la dagene passere og bli til uker, måneder år uten å ha et bevisst forhold til hva du fyller dagen din med. Jeg, for eksempel er alt for flink til å ta en liten strekk på sofaen mens jeg knotter på telefon.
Tror mye av den tiden kunne vært brukt mer konstruktivt.

I går siste jeg lunsj på kaffe sammen med Barndomsvenninna.  Jeg har som sagt bursdag i dag, hun hadde bursdag tidligere denne måneden. Vi er begge 56.
Det er tydelig at vi har blitt eldre siden vi traff hverandre første skoledag i første klasse. I går snakket vi mye om helse. Om egen helse. Begge har vi en del helseutfordringer. Men det er litt deprimerende å tenke på at vi satt der som to gamle damer å snakket om dårlig helse. For vi er ikke gamle. Vi er 56. Vi er helt klart ikke unge lenger, men vi er ikke gamle heller. Forventet levealder for kvinner i Norge var i 2020 rett under 85 år. (84,9).  Det vil si at vi kan forvente å leve i 29 år til.
Vi kan da ikke sitte på den kafeen å gnåle om dårlig helse de neste 30 åra!

Barndomsvenninna så ikke det som noe problem, tror jeg. Hun sa at hun hadde innfunnet seg med hennes helseutfordringer ble hun ikke gammel.
Jeg kjente redselen gripe rundt hjertet mitt som en kald klo.
Jeg har mistet så mange som jeg har satt pris på. Så mange som ikke ble gamle.  Jeg vil ikke miste flere.
Samtidig har jeg noen av de samme helseutfordringene.  Jeg har vel heller ikke de beste prognosene for å bli 100 år.  Vel, jeg har ikke tenkt å sitte ved det kafebordet og drikke kaffe-latte å vente på en tidlig død.

Jeg har aldri vært noen helse-freak. Ikke vært særlig opptatt av kosthold og trening. Men ved kafebordet der i går bestemte jeg meg for at både barndomsvenninna og jeg kan gjøre mye selv for å øke prognosen for at vi blir 85 år.  Flere av våre helseutfordringer kan, så smertelig det enn er å innrømme, gå under det som kalles “livsstilsykdommer”:
Uten å bli fanatikere kan vi helt klart bevege oss mer, og ha et litt mer bevisst forhold til hva vi stapper i munn og mage.
Det finnes flere måter å nyte livet på enn å stappe i seg fett og sukker.

Du kommer ikke til å se oss jogge rundt i treningstøy.  Ingen ville ideer om Birken eller Den store styrkeprøven. Men hva om vi neste gang vi skal løse verdensproblemer ikke løser de ved et kafebord mens vi stapper innpå med kaffe-latte og Napoleonskake, men finner oss et koselig skogsvann og har med oss kaffe på termos?

Jeg er 56 år gammel i dag. Det skal feires. “Crispy duck” med entrecote står på menyen. Gamle Gubben Grå skal være kokk, og det blir nok litt rødt i glasset.  Før det skal jeg fylle dagen med ting som gjør meg godt.