Dette blogginnlegget blir rene Kinderegget. Dere vet, tre ting i ett.
Jeg kommer med mine refleksjoner rundt det siste innlegget til bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Det er Gry Henriksen med Ut(fordring) i Friluft – blikkfang.
Den nærliggende refleksjonen blir jo at jeg også må delta i utfordringen til Ut i Friluft.
Samtidig får jeg skrytt litt av min egen kreativitet ved å vise bilde av nissesleden jeg har hatt i stua i jula. Den er jeg nemlig veldig fornøyd med, og må sies å være et blikkfang i stua.

Bildet tok jeg tidligere i jula, men nei jeg har ikke ryddet vekk julepynten. 13. dagen er først i morgen. 20. dagen neste mandag. Mellom de to dagene forsvinner nok julepynten.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Jeg har utrolig mange nisser. Og disse som sitter i sleden har jeg hatt problemer med å finne en god plassering for. I mange år bodde de i tantesofaen i jula. Men jeg vil egentlig ha tantsofaen som en del av sitteplassene rundt spisebordet. Da kan jeg ikke fylle den med nisser.
I fjor la jeg en planke i karnappvinduet som de satt og sto på. Men jeg ble ikke helt fornøyd. Det ble liksom litt “utstillingsvindu” og bar litt preg av oppbevaring. Så i år funderte jeg lenge på hva jeg skulle finne på. Jeg vil jo gjerne ha nissene fremme. Det er flotte nisser og mange av de har jeg fått av Gamle Gubben Grå.
Jeg vet at vi har en gammel kjelke ute i garasjen. Jeg tok en tur ut for å finne den, for å se om jeg klarte å få satt den et sted i Drømmehuset med flest mulig nisser på, uten at det bar preg av stabling.

På vei inn i garasjeboden falt øynene mine på den gamle pulken som har stått der i en årrekke. Det er den Svigerfar brukte å dra Gamle Gubben Grå og søsknene hans i vår de var på skiturer på hytta på 60- og 70-tallet. Vi tok den med ned fra hytta i håp om å få solgt den til noen retro-mennesker. Det fikk vi ikke, og så har den bare blitt stående der ved vedlageret. Kanskje kunne den brukes. Nissene ville sitte bedre i en pulk enn på en kjelke. Mindre fare for at de veltet.

Jeg tok frem pulken og studerte den nøye. Lerretstrekket var stygt og råttent, men lot seg lett fjerne. Etter en god vask var pulken klar til å fylles med saueskinn og nisser, og få hedersplassen i stua ved siden av juletreet. Lyslenka på siden, som jeg mener ser ut som snøballer hadde jeg fra før.

Ekstra gøy var det når Svigermor begynte å forklare meg uten helt å ha studert nissesleden så nøye, om pulken Svigerfar hadde dratt en litt motvillig  Gamle Gubben Grå i da han var barn. At han heller ville gå enn å sitte i pulken. Da pekte jeg mot vinduet og sa, den pulken står der i vinduet med nisser. Den lever i beste velgående ennå.  Jeg så Svoger studerte den litt nærmere og smilte fornøyd. Familiehistorie som er med videre.

Fy flate! Jeg elsker jula! skriver Monica på sin blogg, og jeg er så hjertens enig. Sånn bortsett fra at jeg ikke ville uttrykke meg slik. Fy flate er en forsterkning av uttalelse, som det selvsagt er helt ok å bruke, men jeg føler ikke for å bruke slike uttrykk for å beskrive en kristen høytid, som jula jo egentlig er.

Man kan kalle det solsnu å nekte barna å synge Glade jul eller delta i skolegudstjeneste så mye man vil, men en kristen høytid blir det like fult.
Jeg har aldri helt forstått denne trangen enkelte har til å ta vise hvor sterkt de tar avstand fra julens buskap, samtidig som de makser julefeiringa fra starten av november, går bananas på julehandel og tar det som en selvfølge at de skal ha fri fra jobb hele romjula pluss alle inneklemte dager de klarer å finne.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hvor mye religion man legger i julefeiringa er opp til den enkelte, men ikke vær så til de grader historieløs at man ikke erkjenner at det er Jesus fødsel som er opphavet til denne markeringen.

OK, jeg vet at vi har feiret Jol ved disse tider i “uminnelige” tider her i landet. Lenge før Olav Den Hellige kristnet landet. Men er det flere skikker fra den tiden disse julefornekterne holder i hevd? Har de for eksempel tenkt å feire Vinterblot 12. januar og kose seg med gravet håkjerring som de skyller ned med store mengder Svartadaudir?

For meg handler jula om mye godt samvær med mennesker jeg er glad i. Late dager og tid til å roe ned. Det klarer jeg helt fint. Jeg svinger gjerne innom en kirke, og julegudstjenesten hører egentlig med selv om det ikke ble slik i år. Jeg tror ingen tar skade av å synge Et barn er født i Betlehem, eller Jeg er så glad hver julekveld, enten de er 8 eller 80 år.
Jeg har med meg som et bakteppe julens budskap mens jeg koser meg med familie og venner.

Ja, jeg vet det og er feil. Jeg burde selvsagt ikke kose meg i jula. Det er ikke politisk ukorrekt for tiden. Mulig det ble født et barn i Betlehem, men i Gaza ble det drept 20 mennesker siste døgn. Det er krig i Syria, i Libanon, i Ukraina… Hvordan kan jeg sitte og kose meg?
Tenker jeg ikke på all lidelse i verden?
Og når jeg skryter av at jeg koser meg med familien og folk jeg bryr meg om, er ikke det bare ren egoisme? Burde jeg ikke heller tenke på alle som sitter alene og er ensomme i jula som jeg ikke kjenner?

Tja? Ville de på Gaza eller i Ukraina få det bedre om jeg tenkte på dem? Blir ensomme mennesker mindre ensomme og jeg setter meg ned og tenker på dem? Jeg tror ikke det.
Det holder ikke med tomme tanker hvis man ikke gjør tankene om til handling.

Flere av de jeg har tilbragt tid sammen med er mye alene ellers i året, noen av de føler nok til tider på ensomhet.
Er det da feil av meg å bruke tid på dem, hygge meg med de bare fordi de er i familie med meg?
Hadde det vært bedre og mer prektig, gitt meg flere “sosiale poeng” jeg kunne skryte av hvis jeg i stedet for å bruke tiden på ensomme i min egen familie og vennekrets brukte den tiden på totalt fremmede mennesker?
Nå er ikke jeg sammen med familie og venner for å krysse av i boka hvor flink jeg er, men rett og slett fordi jeg liker å være sammen med de. Juledagene gir meg både tid og mulighet til det.
Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal føles galt.

Før jul er det nesten konkurranse om hvem som er først ferdig med å pynte til jul. Det er liksom ikke bare adventsstjerna som kommer opp til første søndag i advent, nei nå står gjerne hele julegrana og skinner i stua fra tidlig i november. Det er det som er trenden nå.
På samme måte er trenden å begynne å sutre og klage over hvor ferdig de er med jula så fort gavepapiret er flerret av pakkene julaften kveld. Og så er det å overgå hverandre i å være den første til å kaste jula ut av huset. Slutte med marsipan og juleribbe og fortelle at hverdagen med havregrøt og daglige besøk på treningssenter selvsagt er i gang allerede før klokka 06.00 1, juledag.

Jeg kommer til å kose meg med julepynten noen dager til. Kose meg med litt roligere dager, i det minste til over nyttår. Hverdagen kommer fort nok for meg.

Treet er pyntet, alle pakker er kjøpt, pakket inn og levert til de vi ikke skal feire jul med . Ikke mer som skal gjøres i dag, og jeg lå avslappet på sofaen og hvilte ryggen og beundrer juletreet mitt lenge før klokka var 20.  Er ikke juletreet nydelig?

Jeg hadde noen ærend i byen i dag. Det var jeg ikke alene om.
Jeg kom hjem litt senere en  jeg hadde håpet, sånn ca klokka 13.30. Små-stresssa entrer jeg Drømmehuset med armene fulle av poser  og hva får jeg se? Et nydelig juletre står i karnappvinduet og skinner mot meg!

Ungene mine, de vidunderlige ungene mine, har gått sammen om å gi meg tidenes julegave. Et nydelig juletre som jeg kan bruke år etter år etter år. Det var nesten så jeg begynte å grine  så glad ble jeg.

Ja, skogeierens datter har fått seg “plast-tre”, men hva gjør vel det bare jeg er lykkelig?
Jeg innrømmer gjerne at jeg kanskje har vært litt vel kritisk til juletrærne som har blitt bragt til Drømmehuset de par, tre siste årene. Men nå, nå er det slutt på de tider.
Dette treet er tett, fint og har nok av greiner. Det var en fryd når jeg i ettermiddag koste meg med å pynte det. Her fikk all den fine juletrepynten min plass og jeg slipper å være redd for at greinene blir litt slappe i fisken utover i jula slik at kulene ramler av. . Jeg har noen litt dyre glasskuler jeg er litt redd for.

Juletrepynten min er full av minner. Her er fremdeles en trefigur som vi arvet etter Gamle Gubben Grås Omi. Vi arvet mye av julepynten hennes, det første året vi bodde sammen. Her er Tiril-nissen. Nissen som hang i kuvøsa til datteren vi mistet i krybbedød, her er julekuler ungene har laget da de gikk i barnehagen, engler jeg har fått av noen i nord, flott pynt Datteren har kjøpt til meg de siste årene ….

Så i kveld har jeg kjent på minner og takknemlighet når jeg har pyntet treet. Og det ble så fint!!! Nå kan jula bare komme. Jeg er klar.

I dag begynner huset å fylles av julegjester. Nå begynner julefeiringa. Vi er kanskje ikke helt i mål, men det er jo fremdeles 48 timer til jula ringes inn. Det skal gå helt greit uten alt for mye stress. Jula handler jo ikke om å ha det mest mulig striglet og sterilt. Det handler ikke om å gjøre hjemmene sine om til utstillingsvinduer, eller ha kakefat som tar pusten av både deg selv og gjestene dine. Det handler jo om å kose seg sammen. Det handler om å lage gode øyeblikk. Det handler om at Gud sendte sin sønn, ikke mattilsynet eller homse-patruljen. Ikke dommerne i Bakemestrskapet heller.

I kveld skal hele storfamilien møtes ute hos Storesøsteren.  Såose pinnekjøtt og kose oss sammen. Det blir kos. Nå er jula i gang.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Mens Kjerringa kjenner julestresset komme sigende og om ikke lenge begynner å holde styring på hvor mange sekunder det er igjen til jula ringes inn er Gamle Gubben Grå rolig som skjæra på fugleneket (som forresten har begynt å henge på litt halv-hold). Han har bedt Svigermor og Svoger til klokka 14, kjøpt ribbe og øl. stekt opp et lass medisterkaker som ligger i fryseren og bakt et par kaker. Hva er det Kjerringa stresser med? Jula kan bare komme. Alt er da klart her.

Kjerringa deler ikke helt hans oppfatning. Har du kjøpt gaver til ungene? Svigermor? Svoger? resten av slekta? Han smiler, Du er mye flinkere enn meg til slikt, jeg regner med du fikser det. Og det ligger da allerede noen pakker der borte i hylla og jeg vet du har noen poser i klesskapet. Joda, hun har sånn noenlunde kontroll. Har vel igjen et par, tre gaver.,,, fire. Der kom hun på en til. Stresset kommer krypende. I sitt stille sinn tenker hun at det er best for han at han har fiksa gave til henne. I fjor hadde han glemt det, fordi hun ikke hadde sagt hva han skulle kjøpe. Det har hun ikke i år heller, men noen diskrete tips om ting hun liker har hun da kommet med jevnlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Synes du huset er klart til å sette i gang med julefeiringa? spør hun og nikker mot en hybelkanin som hopper frekt over stuegulvet, Late Brit, robotstøvsugeren, står innesperret bak en del baljer med julepynt. Apropos de baljen. De fleste av de er tømt og skal vel heller ikke stå der når julefeiringa ringer på dørklokka sammen med Svigermor om litt under 120 timer. Er det håp om litt bistand for å få de opp på loftet igjen før den tid?

Joda. Gamle Gubben Grå har vært med å satt opp julepynt. Blant annet nøtteknekker samlinga på skrivebordet i gangen. De står der så flott på geledd med ei lita plastbalje bak seg. Hva den gjør der er Kjerringa mer usikker på. Muligens den hviler litt på vei mot kjellertrappa.
Det finnes flere slike eksempler rundt om i Drømmehuset. Så fort Kjerringa har ryddet en flate benytter Gamle gubben Grå den til mellomlading av ett eller annet.

Hvordan går det med de stjernene du skulle bake? fortsetter Kjerringa og ironien i stemmen er til å ta og føle på. Du husker kanskje at du la noen arikosbiter i likør? Hun løfter opp plastboksen med aprikoser og likør og holder den tett opp til ansiktet hans.  Gamle Gubben Grå sperrer øynene overrasket opp. Har du ikke laget de ferdig? Det må da være over en uke siden jeg var ferdige med å legge aprikosen oppe i den likøren….  Han forflytter seg raskt ut av kjøkkenet når han ser Kjerringa griper etter kjevle som ligger strategisk til etter at hun knuste drops til de for lengst svartbrente pepperkakevinduene.

Som dere skjønner, fredfylt og harmonisk førjulstid i Drømmehuset…..

Mange har så mange forventinger til julen. I år har jeg hørt ganske ofte at man har brukt ordet magisk for å beskrive hvordan julen skal være. Julemagien man skal skape.
Og så vet jeg at jula ikke alltid føles magisk, at samme hvor hardt en prøver ja så uteblir den magien.
Det blir liksom ikke slik en tror alle andre har det. Det blir ikke slik det er forventet.

Jeg har vært med noen juler, og laget noen selv. Gamle Gubben Grå og jeg flyttet sammen i 1990, og siden da har vi forsøkt etter beste evne. Og vet dere hva, hvert eneste år har det blitt jul. Hvert eneste år har vi følt på julefred, Kost oss sammen og hatt gode øyeblikk – selv om det kanskje ikke har vært magisk hele tiden.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jula 90 for eksempel. Vår første jul. Vi hadde arvet juletrebelysningen (og en del av julepynten) etter Gamle Gubben Grås Omi (bestemor) som hadde gått bort tidligere den høsten. Hver gang vi satte i støpslet på den juletrebelyningen gikk sikringen i hele den lille leiligheten med mindre alt annet som gikk på strøm var skrudd av.

Et annet år, jula 92, tror jeg, tok Svigerforeldrene med seg Sorry, den halvblinde gamle Cocker Spanielen da se kom til oss for å feire julaften. Den gamle hunden var på ukjent sted, og som sagt nesten blind. Han lette etter vann, og fant raskt ut at det var det i juletrefoten vår. Gang på gang krabbet han under juletreet og drakk vann, gang på gang gikk juletreet i gulvet. Innen kvelden var omme hadde ikke vi en eneste hel julekule på treet.

Det føltes ikke gøy verken i 90 eller 92, men nå er det blitt til gode historier som vi kan le av.
Men til tross for mørklagt juletre og knuste julekuler har vi fine minner også fra disse julene. Det er andre ting som er viktigere enn juletreet. (Selv om jeg også i år forlanger å få et med greiner.,,,)

Julen 93 slet vi kanskje litt med å finne julefreden. Tiril, datter nummer to, var født 21.12 det året. Tre dager før julaften. På grunn av komplikasjoner var hun og jeg overflyttet til nyfødt intensiv i Drammen.
Jeg hadde permisjon på julaften for å feire jul sammen med familien hjemme hos Mamma og pappa. Vi var så vidt innom rekkehuset der vi bodde da. Juletreet hadde Gamle Gubben Grå båret inn, men han hadde ikke rukket å pynte det.  Han hadde jo pendlet mellom jobb og sykehus de siste dagene.  Jeg fortet meg å henge på litt julepynt mens han tok en dusj før vi dro videre. Ville at det skulle være juletre i stua når Datteren på snart tre kom hjem sammen med oss senere på kvelden.

Julen 1999 var vi på middag hos mine foreldre andre juledag. Mamma møtte oss på trammen med et alvorlig uttrykk. Hun fortalte meg at en av mine beste venninner hadde ringt, antakelig mens vi var i bilen på vei fra huset oppe i skogen. Hun kunne fortelle at den andre venninna mi, nummer tre i trekløveret vi utgjorde fra videregående og i alle år siden, hadde dødd natt til julaften.
Hun hadde vært syk den siste måneden, men det var ikke noe forventet dødsfall.

Disse julene ble ikke som forventet. Uro og sorg preget de.
Samtidig husker jeg tindrende barneøyne og har gode juleminner også fra disse to julene.

Første jul uten “tante Astrid”, uten Svigerfar, uten Mamma……
Rare. Men kanskje er de døde virkelig nære sånn i høytidene når man merker så godt at de mangler. Her minnes vi de vel nesten hvert år med at noen siterer de, eller kommer med uttalelser som dette hadde mamma likt… 

Jeg tror ikke an alltid kan forvente verken å finne julemagien.  Det er ikke slik at dagene er i lys pastell uten en sky på himmelen fra første søndag i advent og til over nyttår. Det tror jeg den er for svært få. Det betyr ikke at man ikke kan lage seg en god jul.
Det tror jeg de fleste kan, hvis man leter etter ting å glede seg over. For de er der, hvis vi leter etter de. Hvis vi leter etter det som er positivt i stedet for å ha alt fokus på det som ikke er bra.
Det er lov å føle på savn. Det er lov å føle på sorg. Det er lov å føle på mismot. Det er ikke det jeg sier.
Men det er og lov å smile gjennom tårer, lete etter de tingene en kan glede seg over.
Bestemme seg for at i år skal jeg lage julen så god som overhode mulig. Ikke magisk, men likevel en god jul.

Kanskje er jeg slem, men hva er galt med bare å lage maten slik den har blitt laget i generasjoner? Jeg mener julemiddagen spiser de fleste av oss kun en dag i året, så hvorfor ikke bare lage og servere den på tradisjonell vis? Slik tenker jeg når jeg leser inne på bloggen til Katrine Stenhjem. 

Ribba må selvsagt stekes i air-fryeren og ikke i vanlig steikeovn. Det samme med medistrkakene. Rødkålen lages i multi-cooker, (hva nå det er), og egentlig bør ribba serveres med ovnsbakt rødkål i stedet for potet. Ovnsbakt rødkål med parmesan og en haug fedd hvitløk.
Sikkert greit det, men ikke til juleribba.

Trender endres, jeg vet det, Tradisjoner og. Svigermor vokste opp med gås på julaften. Når hun flyttet til Norge og etablerte seg her hadde de kalkun på julaften. Lettere å få tak i enn gås på 60- og 70-tallet. Så Gamle Gubben Grå vokste opp med kalkun som middag julaften.
Jeg vokste opp med ribbe, De første årene hadde vi kalkun og ribbe annethvert år, men gikk etter hvert over til ribbe hver julaften. Gamle Gubben Grå synes det er lettere å lage, mindre stress på julaften, og jeg er glad til. Ribbe er jo det jeg er vant til. Kalkun er godt det og, har vi gjester på nyttårsaften har vi gjerne det.
Datteren har innført at vi har kokte grønnsaker og brun saus til ribba. Ikke bare sausen Gamle Gubben Grå pleier å lage og surkål og rødkål.
Jeg har akseptert at Datteren må ha sin saus og sine kokte grønnsaker til julemiddagen, men det kommer ikke på min tallerken. Jeg vil ha julemiddagen min slik jeg alltid har hatt den.

Folk kan få spise Grandis på julaften for min del, eller kebab, kålrotbiff eller vassgraut. Jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg bare håper de har råd til å spise den maten de ønsker.
Men jeg skjønner ikke hvorfor man liksom skal spice opp juleribba, og jeg kommer aldri til å forstå hva poteten har gjort for noe galt siden den er uønsket også til julemiddagen.

Når huset er fullt av julegjester og det er tid for å gå til bords pleier det her i Drømmehuset å bli litt surr. Hvem skal sitte hvor? Jeg har alltid tenkt at siden vi de siste årene kun har vært 7 til bords burde det være greit at folk bare finner en plass, og at jeg, vertinnen, får plassen nærmest kjøkkenet.

Ikke ble det noe bedre av et par koronna- juler hvor vi satt i kohorter og Svigermor under tvil kunne ta av munnbindet under måltidet. Etter det har liksom alle glemt hvor plassen deres var.

I år har jeg derfor laget bordkort. Familien finner raskt plassene sine, og jeg får garantert plassen “min”.

De er bare til pynt. Det er ikke noe inne i konvoluttene. Altså bare et rent bordkort. Likevel er jeg sikker på at minst en kommer til å åpne “bordkortet”.

Det siste året har dadler reetablert seg som noe man koser seg med har jeg forstått. Datteren som bor i hovedstaden og følger trender i matveien er i det minste hekta. Jeg vet ikke hvor mange foredrag og smaksprøver jeg har fått om og med dadler det siste halve året.
Jeg er kanskje ikke like begeistret som Datteren.

Da jeg fant oppskrift på julegodt med dadler tenkte jeg at det må jeg ha til jul. Det vil nok falle i smak hos Datteren. Så her om dagen satte jeg i gang.

I grunn en grei oppskrift. Man kjørte alle ingrediensene sammen i en blender, formet passe store kuler av deigen og rullet så deigkulene i kokos. Burde være en overkommelig oppgave, selv for denne kjerringa.

Mandler ble malt. Så putta jeg i blenderen 15 dadler, uten stein. Det sto ikke noe på pakka om de var uten eller med stein så jeg sjekket for sikkerhets skyld. Niks ikke steiner i disse dadlene. Det neste som skulle opp i blenderen var 35 kirsebær. Gamle Gubben Grå hadde kjøpt et stort glass med hermetiske kirsebær til meg. Håndlaget fra et sted på Vestlandet. Det skulle og være et par spiseskjeer kirsebærlake, kokos, kakao og romessens. Oppskriften ble fulgt til punkt og prikke.

Deigen ble ok. Kulene ble fine. Kokosen festet seg ok. Alt var såre vell. Fine så de ut og, bare se på bildet øverst. Ja, jeg måtte faktisk slite litt med å få Yngste Sønn til å tro at det virkelig var jeg som hadde laget de.
Fadesen med kransekakehjertene   og de brente pepperkakevinduene var glemt i Kjerringas hode. Baking, det fikser jeg.

Gamle Gubben Grå fikk æren av å prøvesmake. Han ga fra seg et overraskende Nam! og Kjerringa smilte fornøyd. Når til og meg Gamle Gubben Grå likte godter med dadler, da måtte de ha blitt perfekt.

Gleden hos Kjerringa ble kortvarig.
De var gode, men kanskje litt uheldig at de er med stein? Sa Gamle Gubben Grå etter å ha tygget i seg hele kula. Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde jo sjekket med mine egne nøye. De hadde ikke steiner. Ikke dadlene nei, men når Gamle Gubben Grå gransket glasset med de håndlagde kirsebærene nøyere sto det at disse overprisa luksus-bæra fremdeles hadde steinene i behold. Hva var det de hendene i håndlaget egentlig hadde gjort hvis de ikke hadde fjernet steinene?

I dag etter å ha smakt på noen flere av disse daddel-kulene mente Gamle Gubben Grå at jeg kanskje måtte være forsiktig med å servere kulene mine i jula. Han hadde fått en hvor steinen var blitt knust til små biter, og mente de kunne feste seg i tennene på gjestene eller lage kutt i munnen på den som spiste.
Tror dette blir kosemat for de spesielt interesserte, og kanskje ikke noe jeg serverer til Svigermor. Vil jo helst ikke at hun eller andre skal skade seg på julebaksten.

Det er ikke alltid så mye som skal til for å pynte opp litt utenfor inngangsdøra.  Og som de fleste har fått med seg er Kjerringa langt flinkere på slike ting enn kakebaking.

På bordet på trammen satte jeg den før omtalte julerosa (når temperaturen tillater det). en lykt som begynner å få litt rustikk sjarm. Rustikk sjarm betyr at den har sett sine bedre dager, og begynner å bli litt små-rusten her og der. Vel, Gamle Gubben Grå og Kjerringa har muligens og sett sine bedre dager, så det harmoniserer bra.
Så tok jeg et par kvister fra tujahekken og la til pynt sammen med lykt og blomster.
Mer skal ikke til for å lage et Instagram-vennlig bilde ala det vi ser i interiørbladene.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++