Da jeg sto ved trappa i skogen så jeg et tre som hadde falt sånn halvveis over ende som vekte min nysgjerrighet. Så jeg trasket bort til det. Et flott tre med fin mose på.
Jeg ropte på Gamle Gubben Grå som fremdeles drev og rota rundt borte ved trappa. Så så jeg på han med mitt mest bedende blikk og lurte på om han ville gjøre meg en tjeneste. Bildet av dette treet ville helt klart blitt langt bedre med en modell på den mosegrodde stokken.
Mann straks 61 var ikke så lett å be om å klatre opp på et tre som når han var yngre. Skyldte på feil skotøy. Så jeg fikk nøye meg med bilde av tre uten modell. Jeg har ingen planer om å klatre i trær, dessuten er Gamle Gubben Grå en elendig fotograf.
Da vi skulle gå videre fikk jeg øye på noen kongler på noen kvister. Tenkte først det var orekvister og orekongler, men de virket større. Kom til at det måtte være lerkekongler. Plukket med meg noen til å ha med hjem til pynt. Kjekt at en alltid har med hundeposer på tur.
Lerk er ikke et naturlig treslag i den norske floraen. Flere arter har blitt plantet i hager både Sibirlerk og Europalerk, kanskje noen til. Noen lerketrær har blitt spredd til naturen fra slike hageplanter. Det at jeg fant et stort lerketre styrker troen på at det har vært en hage i nærheten av trappa. Det er og observert flere hageplanter i området, Det har jeg og sett når jeg har vært her før om årene. Ville hageplanter. Eller forvilla heter det vel. Kanskje tar jeg en tur tilbake senere i vår og leter etter flere tegn. Nå som jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa.
Lerkekonglene kan bli fine til dekorasjon når det blir høst og mot jul. En tur ut i skogen byr på flere gode opplevelser, og denne turen førte mye med seg.
Den merkeligste julegaven jeg fikk i år var et nissehode.
Et flott nissehode, bevares. Det har lue, skjegg, og et trivelig nisseansikt.
Jeg lurer bare på hvor er resten av nissen?
Hvis noen ser en hodeløs nisse vandre omkring, send han i min retning så han kan finne igjen hodet sitt.
Nissehodet er ikke flatt, det kan ikke henges opp på en vegg eller dør eller lignende. Det må stå på et bord, en hylle eller lignende. Og bare jeg får tenkt litt kommer jeg kanskje på den perfekte plasseringen, men jeg syns det er en rar nisse. Han mangler kroppen sin.
Jeg løftet på skjegget, for å se om han kanskje muligens bare hadde en veldig liten kropp, men nei, Nissen er bare et hode.
Nissehodet fikk jeg i gave av ei venninne. Vi har vært venner fra ungdomsskoletiden, i nærmere 40 år men har av ulike grunner glidd litt fra hverandre de siste årene. Hun hadde hengt gaven på døra en kveld rett før jul som vi ikke var hjemme. Så vi har ikke snakket med hverandre på en stund – kanskje nærmere ett år.
Man vet ikke helt hva som rører seg i hodet på mennesker som glir fra hverandre av ulike grunner.
Jeg studerte hodet nøye. Så etter knappenåler uten å finne noen. Du vet voodoo. …. Men hvis man bruker nissen som voodoo-dukke er det vel bare nissen som får vondt? Ville hun skade meg burde vel hodet ligne på meg? Jeg studerer nissen nærmere. Nei, den kan umulig forestille meg. Jeg har verken skjegg eller bart. Ikke hvitt hår og en spiss oppstopper-nese heller . Man kan si my rart om nesa mi, men den peker ikke oppover.
Det er litt spookey med et nissehode uten kropp. Men jeg er enig med Gamle Gubben Grå, det hadde vært enda mer skummelt med en nissekropp uten hode.
Jeg fikk en nisse til av venninna mi. En transe-nisse Den har både kjole og skjegg…..
Fine nisser til nissesamlinga
Når man som meg har passert 50 skal man si noe klokt og noe fornuftig og skikkelig kjedelig som at den fineste gaven er at vi alle er friske og raske og kan kose oss sammen. At vi har tak over hodet og mat på bordet. Og, ja, selvsagt er det fint og jeg setter utrolig pris på det selvsagt. Men det har nå en gang vært jul, man har fått en del pakker og jeg er ikke eldre enn at jeg setter pris på at folk har brukt tid og fantasi på å kjøpe en gave til meg.
Jeg fikk utrolig mye fint og utrolig mye jeg ble virkelig glad for, så det er kanskje ikke helt lett eller helt rett å peke ut den fineste gaven.
Den gaven som var mest verdt i kroner og ører var uten tvil pengegaven fra Svigermor. Og selvsagt blir jeg glad for penger. De kommer godt med. Vi ha rikke så mye penger at det ikke gjør det. Så tusen takk Svigermor. Men for meg er ikke alltid den fineste gaven den gaven som har størst verdi i kroner og ører.
Av Gamle Gubben Grå fikk jeg hodelykt. Det er kjekt og sto på “ønskelista”. Nå på vinteren er det mørkt når jeg kommer hjem fra jobben, og for meg som er så glad i å gå tur blir dørstokkmila utrolig høy og jeg kommer meg ikke ut med hundene på så lange turer som jeg egentlig ønsker. Jeg som virkelig setter pris på disse trasketurene med frisk luft holder meg inne. Jeg er så utrolig redd for å skli på is og falle. Det virkelig hemmer turgleden, og det blir bare å traske avgårde på gangveien og i gatene her oppe som er godt opplyst. Kjedelig!!! Men med en hodelykt ser jeg hvor jeg går og kan komme meg ut på lengere turer. Rødt blinkende lys har hodelykta og, så kan jeg sette på det hvis jeg skulle ramle og ikke komme meg hjem i håp om å bli funnet. Utrolig kjekt og jeg ble selvsagt glad for den. Det ligger mye kjærlighet i å få meg ut på tur.
Jeg fikk og en liten dings av Gamle Gubben Grå. En liten dings som jeg måtte ha forklaring for å skjønne hva var. Men det var et adapter som jeg kunne bruke i bilen så jeg kunne lade mobilen med den mobilladeren jeg har. Utrolig kjekt! Når man er så mye på farten som jeg er, er det gull verdt å lade telefon i bilen på turer mellom møter. Det har virkelig vært et savn etter at jeg skiftet telefon i sommer. Tusen Takk! Det tolker jeg og som en aksept for det travle livet jeg lever.
Gamle Gubben Grå ga meg og ei slik Norgesglass lampe som jeg har ønsket meg lenge. Jeg ble og glad for den. Flott at han legger merke til hva jeg gnåler om. Jeg pakket den ut av esken og viste den glad til Svigermor. Hun forsto nok ikke helt min glede, og lurte på hvor jeg hadde tenkt å henge den. Når jeg svarte “Kjellerboden”, så hun enda mer ut som et spørsmålstegn. Hvem bryr seg om hvordan lampa i kjellerboden ser ut? Dit skal man da vel ikke ha med gjester?
Nei, jeg skal nok ikke ha med gjester jeg skal imponere ned i kjellerboden min. Lampen skal henge der og glede meg hver gang jeg trenger lys i kjellerboden.
Og du som lurer, ja. Jeg fikk noe mer personlig fra Gubben og….
Av Datteren fikk vi en vannkaraffel fra Rosendal. Også en flott gave. Jeg liker designet, og hun mente vi trengte en vannkaraffel. Mugga vi pleier å bruke var “så 80-tallet.”, og det har hun nok helt rett i.
Vi fikk også en roman vi begge liker. Gamle Gubben Grå har vel alt lest den ut, jeg skal kose meg med den i romjula. Jeg elsker å lese – når jeg har tid. Flotte gaver jeg ble glad for.
Eldste Sønn hadde virkelig slått på stortromma. Av han fikk jeg en ny nisse til nissesamlinga mi, en pose med sånne litt eksklusive matvarer. Du vet, god olivenolje, fancy salt, god pesto osv og i tillegg et gavekort på Meny.
Nisser og mat er gaver etter mitt hjerte.
Yngste Sønn hadde kjøpt et par slike dyre duftlys. Jeg er helt skrudd etter å ha duftlys på badet til Gamle Gubben Grå og Yngste Sønns mange kommentarer. De er nok ikke like begeistret for disse duftlysene som meg.
Desto mer hyggelig å få duftlys av han. Hvert av lysene har brenntid på 56 timer. Det blir flere uker med god lukt på badet. det er jo ikke hver dag jeg er så lenge hjemme at det har noen hensikt å tenne duftlys..
Men en gave troner over alle de andre gavene.
Verdien aner jeg ingen ting om, det betyr ingen ting. Det er en sølvfarget nisse som jeg fikk av Eldste Niese. Jeg har aldri sett maken, og den passer perfekt inn i spisestuen vår som er holdt i svart og sølv. Den passer og utmerket i den stilen jeg prøver å gjenskape, og i enda større grad etter at jeg fikk øynene opp for Julekongen Sigurd Storm. Den nissen kommer jeg til å glede meg over i mange, mange år.
Lille Julaften hentet vi Eldste Sønn nede i leiligheten hans i byen. Han flyttet inn på det gamle gutterommet sitt med nissesekken full av pakker, dressposen under armen og en bag med klær til å være hjemme i barndomshjemmet noen dager. Det er så godt å ha han hjemme.
P å julaften, etter jobb og før grøten hentet vi Datteren fra hennes leilighet i den andre delen av byen, og hun flyttet inn i loftstua med sine saker.
Litt senere kom Svigermor og Svoger. Julaften var huset fullt av liv, stemmer, og litt tilløp til sang. Svigermor er en dame som tar stor plass. Hun har liksom fasiten på hvordan alt og alle skal være. Det kan bidra til litt spenninger i en familie hvor vel ingen ble helt som de skulle. Det er ikke alltid voksne barn og barnebarn har de samme meningene og holdningene som en eldre dame som vokste opp i en litt annen tid.
Men vi kom oss da gjennom julaften uten de helt store diskusjonene.
1. Juledag var hele familien på min side, 15 stykker i alt, samlet til brunsj ute hos Høvdingen. 4 generasjoner og et aldersspenn fra 2 til 88 år. Koselig, og for ei gammel grandtante veldig koselig med småbarna i familien.
I går kveld var det kos i sofaen her hjemme på oss fem i kjernefamilien. Vi spilte Besservisser og koste oss. Skuldrene kunne senkes . Nå er det jul. Jeg trives så utrolig godt når alle våre er her hjemme, og det bare er oss. Det er så godt å ha de store flotte ungene hjemme, og Yngste Sønn koser seg med søsknene.
I dag ble det dekket frokostbord og vi koste oss sammen, spilte mer Besservisserog bare var sammen.
Men tiden gikk.
Og plutselig var klokka så mye at Datteren måtte kjøres hjem. Jobben ventet om noen få timer. Hun er bartender, og må selvsagt på jobb på en dag som vel er en av de store utedagene i året her i byen. Jeg husker fremdeles hvor gøy det var å gå på byen 2. dag når alle var ute den gangen jeg var ung.
Eldste Sønn ville også hjem: Han er autist, og tre dager med masse folk rundt seg er nok litt i meste laget. Godt å komme hjem og slappe av og være seg selv. Gøy å pakke ut julegavene og få de på plass i leiligheten Det er jo det som er hjemme nå.
Jeg ønsket de god tur hjem, håpet de kom en tur innom igjen i jula, og gleder meg over de store, flotte ungene mine som lever sine egne liv.
Men det blir så stille og tomt her. Jeg skulle ønske de hadde blitt hjemme bare noen dager til….
Eldste Sønn er togfrelst. Og den gjeveste banestrekningen er Krøderbanen. Vi bodde på Krøderen i 9 år fra han var 3 til han ble 12. Hele barndommen rett ved siden av en smalspora jernbane med damplokmotiv. Det er klart slik setter spør. I dag skulle det være juletog på Krøderbanen, det tror jeg ikke vi har vært med på før, selvsagt ville Eldste Sønn gjerne dit og hadde spurt meg allerede tidlig i november om jeg kunne stille som sjåfør. Klart det! Han spør i grunn sjelden om noe han fyren der.
Så i dag dro vi av sted, Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg. Været var ikke av det beste. Eller for å være mer presis, det silregna. Og det har det gjort i hele dag. Det har vært vått, grått og rått og jeg er frossen helt inn til ryggmargen. Men det har vært koselig å ha litt kvalitetstid sammen med Eldste Sønn.
Jeg hadde sett for meg denne dagen med snødekte garnet og høye snøplogkanter, og at jeg skulle ta noen bilder som kunne minne om polarekspressen. Julemagi. Det ble ikke helt slik – men damplokmotiv og gammelt togsett gir jo et nostalgipreg, selv om snøen glimret med sitt fravær.
Det ble servert gløgg og hjemmebakte pepperkaker ute på stasjonen før avreise. Inne på venterommet sto en gammel vedovn og durte nesten rødglødende. De hadde alt fyrt opp en trillebår med ved, kunne en av de som driver denne museumsjernbanen fortelle. I billettluka satt Jim. Nostalgisk julestemning på alle kanter til tross for det dårlige været.
Ulka, det gamle skiftelokomotivet fra1892 dro de to passasjervognene fra 1902 og 1910 pluss ei konduktørvogn fra 1898 bakkene opp til Kløftefoss. Det gikk i røkk og napp, og det var iskaldt i kupeen. Men det var litt fint og. Røyken, eller rettere sagt dampen fra lokomotivet, vindusrutene hvor regndråpene lagde sine egne veier eller spor. Nostalgi både fra lenge før vårtid, og nostalgi med minner fra Eldste Sønn var liten. Vi har kjørt mange turer med Krøderbanen vi.
Oppe på Kløftefoss tok toget en 45 minutters pause før det kjørte ned igjen til Krøderen. Her ble det servert julegrøt. Det var og tent opp to store bålpanner som varmet godt. Det var og varm saft til ungene og på bålpannene hang det kjeler med varm bål-kaffe. Godt med litt varmt i kroppen.
Så gikk toget ned igjen til Krøderen. Der skulle julegrana tennes, og antakelig kom nissen. Men vi hadde ingen barn i målgruppa, og dro hjem før nissen kom. Det var litt kaldt og vått. Eldste Sønn hadde hatt en liten seiltur på ryggkulen på en issvull oppe på Kløftefoss, og jeg hadde fått en halv kopp gløgg innenfor bluseutringningen av en litt hektisk far til flere små.
Det var en fin, om noe kald dag. Eldste Sønn var fornøyd. Det var jeg og Damptog i desemberskumring. Julemagi
Jeg satte meg opp i senga og var med ett lys-våken. Hjertet dunket hardt i brystet. Hvor var julegavene til grand-nevøene mine???
Jeg sank ned igjen i putehaugen, kastet et blikk på vekkerklokka. Den var litt over 07.00. Det var første søndag i advent og fridag. Det hele hadde bare vært en drøm…..
Men drømmen hadde vært så virkelig.
Det hadde romstert ute i entreen, og da jeg snudde meg fra det jeg drev på med hadde det stått to nisser i gangen. En stor nisse og en liten nisse. “How how er det noen snille tanter her?” hadde den store nissen sagt og den lille hadde kommet litt nølende mot meg med ei pakke. Den store tok en pose med pakker ut av sekken sin. Jeg smilte og takket og var litt rørt over at Niesen min laget så mye show for pakkene til oss. Og sa noe om at jeg skulle hente noen pakker nissene kunne ta med til noen snille barn jeg kjente. Så gikk jeg rolig til soverommet vårt for å finne pakkene jeg visste lå ferdig innpakket med pakkelapper og alt. Full kontroll!
Men inne på soverommet var pakkene til grandnevøene og familien deres sporløst forsvunnet. , og ikke nok med det det var alle de andre pakkene og…..og kontoen var tom og butikkene stengt og jula…
Jeg våknet. Det var en drøm – et mareritt.
Jeg ble liggende våken i putehaugen og tenke. Nå er du litt vel stressa. Riktignok har jeg ikke kjøpt julegavene til grand-nevøene mine ennå. Men det er det minste stresset i verden. De er de eneste barna i familien. De eneste barna jeg skal kjøpe gave til. Min eneste unnskyldning for å besøke lekebutikk eller barnetøy avdelingen. Det er vel de to gavene jeg gleder meg mest til å handle.
Jeg er godt i gang med julegavene. Begynte i januar. Det ligger flere virkelig fine gaver i kroken på soverommet ferdig innpakka med til og fra lapp og alt. Innholdet er ting jeg vet at mottakeren vil bli glad for, og som er handlet inn nettopp fordi jeg mener den personen ønsker seg det- ikke noe jeg kjøper i panikk fordi jeg bare MÅ finne en gave.
Jeg er langt fra ferdig. Men jeg er godt i gang. Det er 2 desember i dag. 1. søndag i advent. Jeg har fremdeles god tid
Har ikke fått frem adventsstjernene eller utejulelysa. Det er ikke første søndag i advent før i morgen. Men jeg laget en dekorasjon som er ny av året her i Drømmehuset. Jeg hang opp ei grein fra prydepletreet i karnappvinduet og dekorerte den med jilekuler i “gull”. Ble i grunn fornøyd. Skal nok komme på plass mer julepynt etter hvert, men jeg er i gang.
I kveld tok jeg frem julekjelen jeg kjøpte på Fretex forrige uke og varmet gløgg og serverte sammen med pepperkaker.. Det finnes vel ikke noe mer julete enn gløgg og pepperkaker. Luktene og smaken.
Jeg var i god driv på E16 da jeg oppdaget det sånn helt ytterst i høyere del av synsfeltet. Der, langt der nede under veien rett før den blir til brua over Begna. I en rekkehushage på Glederud står et juletre og skinner.
Det er 6. november. Grasplener og enkelte åkrer er fremdeles grønne. Gradestokken viser 6 varmegrader. Jeg har ennå ikke tyvsmakt på sesongens første marsipangris, før andre altså har tent juletreet i hagen.
Jeg kritiserer ikke.
Jeg vet ikke hvorfor dette juletreet dukket så tidlig opp i denne rekkehushagen. Kanskje har eieren de godeste grunner i verden. Jeg bare konkluderer med at årets første juletre har dukket opp.
Om fire måneder er det jul.
Med den opplysningen mener jeg ikke å starte julestresset allerede før julemarsipanen dukker opp i butikkhyllene. Heller tvert i mot. Det er fire måneder folkens. Du har fremdeles god tid. God tid til å få unna litt av alt som du mener må gjøres i god tid før julestresset tar deg.
Har dere hørt Prøysen-historia “Bygda som glemte at det var jul”? I fjor var jeg den bygda.
Eller, jeg fikk selvsagt med meg at jula nærma seg. Allerede fra slutten av oktober begynte julemarsipan og julenisser og dukke opp i butikkene og i aviser og blader. Men jeg hadde god tid. Og siden livet mitt som vanlig gikk i hundre, jeg dro ut før klokka 06.30 om morgenene og tørna inn inngangsdøra sliten og grinete sånn rundt 23 om kvelden fikk jeg liksom ikke med meg at dagene gikk – uten at jeg gjorde alt det som jo skal og må gjøres for at det skal bli jul.
Jeg hadde tatt meg ferie fra og med 18. desember, og alle juleforberedelsene ble utsatt til den uka. 6 dager på alle juleforberedelsene. For ei som elsker jula og som før i tiden har hatt opp til 17 slag småkaker, laget juletreteppe hvor 201 filt-deler møysommelig ble klippet ut og sydd fast – for hånd, bedt hele slekta på juleverksted, brygget øl, gravet kjøtt og laks, laget hodesylte, plukkefinke og rull, Vasket husvask og selvsagt hugget mitt eget juletre var stressnivået rimelig høyt da ferien startet og det gikk opp for meg at det var under en uke til jul.
I tillegg var jeg utslitt. Selv om jeg ikke møtte veggen før i januar, så var jeg vel på god vei i slutten av desember…
Det gikk ikke. Selvsagt ble det jul. Og jeg tror at jeg fikk kjøpt julegaver til alle. Jeg antar at de jeg bor sammen med spiste ribbe, pølse, surkål og det som hørte til her hjemme sammen med Svigermor. Selv var jeg på jobb, hadde vakt julaften.
Men vi hadde ingen hjemmebakte kaker. Ikke hjemmebrygget øl, sylte, plukkefinke, rull, gravet kjøtt eller laks.
Juletreet var pyntet og nissene var satt opp på peisen, men det var ikke noe kos over det. Bare stress å få ferdig alt før klokkene kimte jula inn og jeg dro på jobb.
Ingen julekort var skrevet.
Ingen koselige førjulsaktiviteter med venninner, unger eller familie. Bare pliktmessig med på jobbens julebord noen timer – bare for å ha vært der.
I år vil jeg ikke ha det slik.
I år vil jeg ta jula og kosen tilbake. For for meg er jul kos, høytid og det å være sammen. Førjulstida er full av forventning, koselige forberedelser og positivt stress.
Så i går pakket jeg inn de første julegavene. De ble kjøpt på salg i januar og mai. Og siden jeg hadde ruller med julepapir i hylla og til/ fra lapper i esken med kort pakket jeg inn gavene allerede i august. Jeg hadde god tid, og fikk pakket inn de tre gavene pent. Til fra lappene fikk vakker leselig skjønn-skrift. .
Snart, en av de nærmeste ukene, skal jeg sette meg ned og lage fotobøker og julekort. Om jeg bestiller de nå eller i november har lite å si.
Kaker kan lages i oktober og fryses ned. hvis jeg får ånden over meg.
julegaver skal jeg kjøpe på rolige kvelder foran PCn, gjerne med et glass rødvin som selskap.
Det er fire måneder til jul. Jeg har god tid. I år skal jeg ta den tiden og kose meg med juleforberedelsene.
I år skal jeg rekke julekonserter og julegudstjenester
I år skal jeg gå inn i julehøytiden med senkede skuldre.
På vaktrommet i går gikk samtalen om jule og nyttårsfeiringen muntert i går kveld.
Og ett av temaene som vi snakket om var hva vi hadde fått av respektive partnere, samboere, ektefeller i julegave.
Jeg måtte tenke meg om ett par sekunder mens de andre fortalte før jeg kom på hva jeg hadde fått av Gamle Gubben grå i julegave. Jeg smilte litt for meg selv, og tenkte at dette er nok ikke gaven som får de andre til å sukke høyt i misunnelse. Lite med diamanter og romantiske reiser ,for å si det slik.
For det jeg fikk i julegave av min kjære var et “teppe” med magneter og festeanordninger til å ha over vinduene på bilen.
Kanskje ikke det mest romantiske, men det er mye omtanke bak en slik gave. Jeg er ute ofte før klokka 6 om morgenen, og det å stå der midt på natta og skrape is er IKKE lystbetont. Det at jeg nå kan slippe det, gjør starten på dagen litt bedre.
Og dagen til Gamle Gubben Grå starter sikkert også mye bedre, nå som han ikke blir vekket av lyden av is-skrape mot glass rett utenfor soveromsvinduet…
Som jeg sa, det er mye omtanke i den gaven……
