En bedre verden for alle

En bedre verden for alle, var mitt beskjedne ønske for 2017, men jeg tror ikke jeg kan si at det har blitt det.
2017 var bare noen timer gammel da det kom meldinger om at Julenissen hadde skutt 38 personer i Tyrkia.  I følge Wikipedia var det totalt 1.472 terrorhendelser i 2017. 1.472 terrorhandlinger i løpet av ett år- ett terroranslag i snitt hver 6.time…..Verden har blitt gal….
Anders Behring Breivik gikk til retten og klaget på umenneskelige soningsforhold og isolasjonsskader. Vår egen lille terrorist savner likesinnede lekekamerater .  En stor tøff, terrorist synes ikke verden tar nok hensyn til hans sarte sjel…  Verden er blitt gal.
Donald har blitt president  Verden har blitt gal.

En familie som har bodd her i 27 år, og fått innvilget norsk statsborgerskap for 20 år siden, har fått inndratt sitt norske statsborgerskap.  UDI mener foreldrene oppga feil informasjon da de kom til Norge.  Nå må foreldrene, barn og barnebarn ut av landet. Verden har blitt gal.

Kim leker med våpen og bomber i Nord Korea.  Verden er blitt gal…

I nasjon etter nasjon i Europa får høyreekstreme og høyerevridde partier mer makt. Vi opplev at innvandringskritiske partier stadig trekker store velgermasser. 
I Tyskland gjorde det høyrepopulistiske partiet AfD – Alternativ für Deutschland  det beste valget et parti på ytterste høyre har gjort siden krigen.
I Østerrike fikk de konservative og ytre høyre 60 % av plassene og skal stifte regjering.   Høyere og Frp får fire nye år her hjemme. Verden er blitt gal.

Man kan ikke miste håpet skal man få til forandring.

Mitt ønske for 2018 er EN BEDRE VERDEN FOR ALLE.

Familiemiddag med forviklinger….

I går var vi hos Svigermor i juleselskap. Svigermor har alltid vært en flink kokk, og har vunnet mange konkurranser med sine oppskrifter.  Men det er alltid et eller annet hun ikke er helt fornøyd med.  I år var det rosenkålen. 
For det førstevarden for dyr. 24.90 for 400 gram. Det hørte jo ingen sted hjemme.  Jegs ikke så mye.  Jeg er ikke så oppdatert på prisen på rosenkål, og hadde nok ikke reagert på 25 kroner for en pose frossen rosenkål.
Så, når Svigermor hadde tatt den ut av fryseren for å temperere den litt før hun skulle koke den, kom hun til å lese på posen. Da oppdaget hun at det sto at man måtte kutte vekk rotområdet på rosenkålene før koking.  Så da måtte hun stå og kutte av de små rotområdene på en stor pose med frossen rosenkål.  Jeg tipper Kiwi eller Rema eller hvor hun nå har vært knapt har åpnet over nyttår før hun er på plass for å gi en eller annen stakkars butikkansatt en aldri så liten reprimande for uhensiktsmessig rosenkål. Men rosenkålen smakte aldeles fortreffelig. Sammen med kalkunen, søtpotetmosen og nydelig saus var det, som forventet, et fantastisk godt måltid.

Når maten var servert var det tid for å skjenke i glassene.  Og siden Gamle Gubben Grå kjørte, så var det jeg som kunne nyte vin til maten.  Gubben fikk overrakt en åpnet vinflaske som sto til temperering på skjenken med beskjed om å skjenke litt rødvin i glasset mitt.  Som den godeektemann og sønn han er, utførte han straks ordre – og opp i vinglasset mitt kom en fin strågul væske.  
Hvitvinen var god den.  Det var kanskje ikke det Svigermor hadde tenkt seg, Men hvitvin går helt greit til kalkun.  Ofte er det vel og mer riktig enn en for kraftig rødvin.  

Gamle Gubben Grå fikk en boks jule-Munkholm til middagen.  Da han skulle skjenke seg glass nummer 2 kom han til å riste litt på boksen.  Det klingret. Vi kunne alle høre at det var noe hardt i øl-boksen.  Den var delvis frosset.  Men det er jo greit.  Da er i det minste ølet kaldt….
Alle disse småproblemene gjorde at det var en lystig stemning rundt bordet. 
Når måltidet så som vanlig ble avsluttet med at Svoger og Gubben konkurrerte om hvem som kunne få i seg mest iskrem til dessert, og Yngste Sønn også kastet seg inn i kampen om iskremen, ble det masse latter og god stemning. 

Senere var det kaffe og et overdådig kakebord.  Her var det 7 slag og mer til. Jeg teller i etterkant til minst ti slag.  Hvor krumkakeformene med pisket krem fylt med friske bær og nøtter var utrolig godt.  Og det ble noen flere kaker enn det godt er….

Tusen takk svigermor for en koselig kveld med mye godt og mye latter.

Klagemuren har tatt juleferie

Du kom og krøllet deg sammen i en krok av sofaen vår. 
Det var hyggelig og se deg. Vi har ikke hatt så mye kontakt de siste årene.  Livet ditt har vel vært greit.  Jeg pleier ikke å se så mye til deg når du har det bra.   Jeg er den du kommer til når livet er ugreit. Den du deler de dårlige dagene med.  De gode dagene, de dagene som er fylt med smil og latter deler du med andre.  
Du hadde sendt sms på lille julaften og sagt at du ikke rakk oppom meg med julegave før i romjula.  Lurte på om det var greit. 
Julegave til meg?
Jeg har fremdeles julegava jeg kjøpte til deg i 2015 innerst i klesskapet. Du kom aldri oppom som avtalt.   Livet ditt gikk på skinner i 2015. Du hadde kjæreste og alt var bra.  Da hadde du ikke tid til meg.

2015 er historie.
Kjæresten ble lempet ut av livet ditt en januardag i 2017. 
Jeg gikk og hentet gaven din innerst i klesskapet. Den var blitt litt falmet og slitt i innpakningspapiret. Den hadde ligget i 2 år og ventet på deg. Jeg lot den beholde det slitte papiret.  Det hadde sin sjarm.  Gaven inni var fin. Et bilde om vennskap.  Jeg husker ikke helt hvordan det så ut. Jeg hadde ikke sett det siden jeg pakket det inn en sen nattetime for over 2 år siden.  Men jeg vet det ble kjøpt i god tid før jul i 2015 fordi det passet så godt til deg.  Jeg kunne ha gitt det til noen andre i løpet av de to årene, men det var deg det var tiltenkt, derfor har det ligget i klesskapet mitt i to år og ventet på deg. 

Du krøllet deg sammen i en krok av sofaen vår. Kaffe og sjokolade ble satt på bordet.  Det har ikke vært overskudd til baking i førjulsdagene her. Men vi forsøker så godt vi kan å være gjestfrie, selv om energinivået ikke er på topp.  
Du snakker og snakker. Snakker og snakker om deg og ditt.  Ikke noe av det du forteller er lystig.  Ikke noe latter. Ikke noe positivt.  Jeg kjenner hvordan energien blir sugd ut av meg.  Jeg forsøker å vinkle samtalen inn på noe positivt. Prøver å trekke ut positive elementer fra det du forteller. Lokke fram litt smil – men det går ikke.  Jeg orker ikke anstrenge meg nok.
Snart har du snakket deg tom.  Ikke et spørsmål har du stilt om meg og mitt. 
Jeg har jo snakket. Forsøkt å fortelle om hvor sliten jeg er og hvorfor.  Men du er ikke interessert og ser ukonsentrert på klokka.  Må nok snart hjem  

Et par ganger nevner du nyttårsaften. At du ikke vet hva du skal finne på da.
Jeg sier ingen ting. Ser bort på Gamle Gubben Grå som ser tomt frem for seg. 
Siden midten av 80 tallet har vi feiret nesten hver eneste nyttårsaften sammen.  Unntak har stort sett vært de årene jeg har jobba på nyttårsaften eller nyttårsnatta. Fra jeg stiftet familie og fikk eget hjem har alle feiringene vært hjemme hos oss.  
Men i 2015 fortalte du meg at du og kjæresten ikke gadd å komme til oss fordi vi var så kjedelige, for så å sende melding på ettermiddagen nyttårsaften og si at dere kom likevel.  Jeg var såret og skuffet og svarte at invitasjonen var trukket tilbake.  

Nå satt du i sofaen vår og snakket om nyttårsaften. 
Jeg var på nippet til å si at du jo kunne komme til oss.  Men jeg tenkte er det det jeg vill? 
Sitte nok en nyttårsaften og høre på deg snakke om problemene dine, og hvor forferdelig livet ditt er,  For det er jo ikke bare Gamle Gubben Grå og jeg som har bidratt til at nyttårsaftnene hjemme hos oss har vært så kjedelige. Hva har du bidratt med for å få opp stemningen?  

Jeg skal sove på det.
Det er fremdeles tre døgn igjen av dette året.  Kanskje sender jeg deg en sms og ber deg hit på nyttårsaften. 
Men jeg trenger liv og latter.   Jeg trenger positivitet og gode samtaler.  
Jeg kan dekke et vakkert bord. Spandere god mat og godt drikke.  Jeg liker å be gjester og lage fest.
Men da forventer jeg glade mennesker og muntre samtaler. Latter og alvor i skjønn forening.  Ikke bare negativitet og klaging på alt og alle.  
Den eneste som  kan gjøre livet ditt bedre, er deg selv. 
Klagemuren er stengt til godt over nyttår.

 

 

Huset fullt av liv

Eldste sønn kom hjem på Lille Julaften, og var til andre juledag. Datteren kom på morgenen Julaften og dro hjem i dag, tredje juledag.   Og det har vært så utrolig koselig og ha de hjemme alle sammen samtidig.  Datteren og eldste Sønn bor 10 minutter og 15 minutters kjøring herfra, og vi ser de ganske ofte. Men det er bare i julen de kommer og overnatter i flere dager,  Og det er for meg det aller beste med julen.

Julaften formiddag var det mest stress før jeg skulle på jobb. Datteren skulle hentes, vi skulle besøke Mormor og Bessa, levere de siste gavene hos niesen, spise lang julefrokost, skrelle poteter, dekke bord, lage grøt, se “Tre nøtter for Askepott” , ha fem stykker gjennom dusjen alt før Svigermor og Svoger kom klokka 13.30 og jeg skulle dra på jobb.  

Men etter at jeg kom hjem fra jobb rundt midnatt, fikk sagt “Hei og Hade” til Svoger og Svigermor ,så var det bare oss, den flotte familien min.  Vi så på julegaver og snakket til langt på natt. Datteren sovnet sammenkrøpet under pelspleddet i sofaen og Yngste Sønn sovnet rett ut i “Tantesofaen” før Gamle Gubben Grå og jeg slukket alle lys og krøp fornøyde til sengs sånn rundt 02.30.  

Første juledag var det lang frokost, og så var noen av oss en tur ute hos Mormor og Bessa mens de to andre lagde middag. 
Vi spiste deilig middag.  Pinnekjøtt og en kålrotstappe som noen av en eller annen grunn hadde valgt å tilsette hvitløkspulver i, gjorde at vi fikk en lang diskusjon rundt temaet tradisjoner og tradisjonskost – og denne familiens årvisse diskusjon om hvor vidt vi skal ha kokte grønnsaker til ribba i tillegg til surkål og rødkål.  Datteren vil ha mer grønntfor – og det har vi hatt de to siste åra, men jeg hadde helt glemt å kjøpegrønnsaksblanding  til juleribba i år.   Så fortsatte diskusjonen om hvorvidt ribba, medisterpølsene og medisterkakene – og i år også pinnekjøttet trengte brun saus.
Vi avsluttet kvelden med å spille “Politisk ukorrekt”.  En familieaktivitet som nok ikke er helt politisk korrekt at gamle foreldre gjørsammen med sine voksne barn en hellig første juledag.  

Andre dag jul bare sløva vi, og Eldste Sønn satte kursen hjem utpå kvelden  Vi håper han tar en tur oppover igjen senere i jula eller til nyttår.Det var og tid til lange og underholdende samtaler om de forunderligste temaer. Vi virkelig koser oss sammen.  Ungene, med film i kjellerstua og Gamle Gubben Grå og jeg med hver vår bok under hvert vårt pelspledd på hver vår sofa i stua.  Og så, noen herlige samtaler innimellom. 

I dag dro Datteren.  
Men fremdeles er det liv og moro i heimen .I kveld koste vi oss med taco mens vi sang og analyserte gamle britiske protestviser.  
Det er ikke det tema som ikke kan dukke opp rundt spisebordet vårt.  
Jeg virkelig elsker denne fine, merkelige familien min.

 

 

Svigermors søte hevn

Til jul i fjor hadde jeg virkelig lagt meg i selen og vridd hjernebarken for å finne på “den perfekte julegaven” til Svigermor.  Hva gir man til ei sprek dame i slutten av 70 årene som har alt?  Hva ønsker hun seg, egentlig, den aktive dama som farter mellom leiligheten i Oslo, hytta ved kysten, boligen i Spania og familie i California i en slik fart at en som er langt yngre blir sliten bare av å følge med på hvor dama til enhver tid er.   Tilslutt konkluderte jeg med at det hun muligens ønsket seg var med tid sammen med oss.  Så jeg bestilte feriehus gjennom jobben.  Et stort hus i Vence i Frankrike med plass til oss alle,, og plass nok til at det kunne bli en hyggelig ferie uten at man følte at man bodde oppå hverandre, og så bad vi med oss Svigermor på ferie.
Det var et sjansespill.  Vi er veldig forskjellige Gamle Gubben Grå, jeg og Svigermor. 
Vi klarer sjelden å komme i gjennom en vanlig familiemiddag uten en hissig diskusjon.
Vi har vel aldri tilbragt mer enn toppen 2 døgn sammen sammenhengende i løpet av de snart30 årene jeg har vært svigerdatter, og vi har hatt mange diskusjoner.  
Svigermor så ikke overbegeistret ut da hun forsto hva gaven var julaften i fjor.  Men siden det var mange måneder til ferien, fikk hun tid til å venne seg til tanken.  Om hun gledet seg til turen, eller hadde den samme skrekkblandede følelsen som jeg vites ikke. 
Men hun likte huset.  Vi hadde noen flotte dager – og bare en heftig diskusjon.  4 dager sammen på ferie gikk bra, og jeg tror vi alle virkelig koste oss.

Denne Julaften tok Svigermor hevn. 
I år var det Gamle Gubben Grå og jeg som fikk ferie i julegave.  
8 dager sammen med Svigermor i boligen hennes i Spania i September.  
Vi gleder oss!  Gleder oss til sol og varme i slutten av september.  Gleder oss til å se Svigermors andre hjem.  Gleder oss til å oppleve Spania.  Og ikke minst, gleder oss til noen hyggelige dager sammen med Svigermor.
TAKK FOR GAVEN SVIGERMOR 

 

Dagen før dagen….

Som vanlig var det mye igjen som skulle fises lille julaften.  Jeg tror aldri jeg har vært så dårlig i rute.  Merkelig, for nå har jeg voksne barn som er mer til hjelp en grunn til merarbeid. Hvor tok jeg energien og tiden fra da barna var små? Da hadde jeg 12 slag hjemmebakt til jul. Ett år 19 slag.  I år har jeg…0 slag.  Alt jeg har gjort er å montere og pynte et pre-fabrikkert pepperkakehus.  Ikke akkurat noe dugelig kjerringemne i meg lenger.  Gamle Gubben Grå har vært flinkere, og bakt ei krydderkake.  Og Eldste Sønn som har flyttet for seg selv vant konkurransen.  Han har bakt både ris-topper og pepperkaker og laget brente mandler.  Det er noe feil når min 22 år gamle sønn er mer husmor enn  meg, ei kjerring på 51…..
Bildet av de flott dekorerte hjemmelagede pepperkakene er gammelt, og dessuten er de laget og dekorert av Datteren.

Vel, var oppe rundt 8. Skrapet is og bega meg av gårde for den siste handlerunden.  
Det var litt mer enn mat som var igjen og jeg hadde virkelig mye jeg skulle ha gjort hjemme.  Kjente stresset koke.  
Men butikkene som gjerne har både nattåpent halve desember og er oppe til langt på kveld åpner ikke før langt på dag – DVs 10.00  Kjære handelsstand.  Jeg bytter gjerne ut ett par sene kveldstimer mot at dere åpner om morgenen så man får mest mulig ut av dagen.

Søsteren ringte.  
Bekymring for våre gamle foreldre, og hun lurte på om jeg hadde tenkt meg utover til dem i dag.  Nei. Jeg skal dit i morgen.  Det har vært avtalt lenge.  Satt selvsagt igjen med dårlig samvittighet. Kanskje hvis jeg rasker på rekker jeg en tur ut dit i dag….. (Sevl om jeg vet at jeg erfaringsmessig ikke er ferdig med mine egne juleforberedelser en gang langt over midnatt…)

Yngste Sønn ringte.
Han skulle ikke ut over til Bessa som først avtalt. Lurte på om han kunne være med og handle.  Han hadde funnet ut at Julaften var i morgen, og han hadde ikke kjøpt en eneste julegave….  “Ikke før jeg er ferdig med å kjøpe julegave til deg” tenkte jeg – og sa at jeg kunne komme og hente han om litt.  Vel, jeg holdt ord ett par timer senere.  

Så dro vi til byen.
Jeg rakk noen raske ærend – og desperat leting etter de siste julegavene. 
Så var det den store mat-handlingen.  Matbutikkene er ikke oppe før om fire dager. Det er mye som skal huskes og handles.   
Endelig var jeg ferdig, og en rask telefon til Yngste Sønn viste at han og var ferdig med julegavene, men hadde bestemt seg for å kjøpe seg ny madrass.  Han hadde også ett ærend han måtte gjøre for Bessa.
Klokka var over 15.00 før jeg kom meg hjem og fikk spist “frokost”.   

Så startet jobben med å rydde, vaske og pynte huset til jul..  
Vi bar flinke ett par timer, så måtte Gamle Gubben Grå kaste inn håndkle.  Hans tur tur til å ligge på sofaen med pelspledd og bøtte.   Han kreket seg ut en tur med Kjøteren, og hentet og Eldste Sønn hjem til jul, men etter det har han ligget på sofaen.  Tror ikke han har vært oppe og røyka en gang.  

Vel, jeg lagde meksikansk tomatsuppe til middag da Eldste Sønn var vell i hus.  Nissene var kommet opp på peisen og juletreet var pyntet.  Gulv var vasket og det begynte å ligne jul.   Yngste Sønn som holdt på oppe med å gjenskape loftstua som så lenge har vært hans private rote-hule til en hyggelig overnattingsplass for Datteren som kommer hjem i morgen hadde fått den glupe ideen og demontere det gamle Yamaha hammond-orgelet som har stått oppe i loftstua siden før vi kjøpte huset. (Den tidligere eieren fikk det ikke ned trappa)  Det var ikke noe problem for mine to sønner.  Og selv om det er bra at orgelet nå er ute, så var ikke et 30 år gammelt støvete orgel i deler det jeg satte pris på å få båret gjennom et nyvasket julehjem…
Han har drømt lenge om takvinduer i den loftstua min sønn, taktekkerlærlingen. Og mens vi spiste middag fikk han streng beskjed om IKKE og starte med det i natt mens jeg sov. Jeg ville ikke, og jeg presiserte IKKE ha et hull i taket til julaften……

Julegaver ble pakket inn.
Ribbe som skal være med ut til foreldrene mine i morgen ble stekt.  Det ble pyntet og ordnet.  
Min gamle far ringte og lurte på når jeg kom i morgen.  Jeg er ikke dum.  Så jeg spurte når han ville jeg skulle komme.  Enten tidlig, slik at jeg kunne komme meg hjem og få hentet Datteren til klokka11.00 Hun vil ha julefrokost og så se “Tre nøtter for Askepott” som begynner klokka 11, ellers må jeg komme etter å ha hentet Datteren og før jeg drar på jobb La oss si klokka 13.00  Da drar jeg rett fra foreldrene mine og på jobb.  (Min opprinnelige plan)  Men Pappa ville helst jeg skulle komme så tidlig som mulig – så da ble det klokka 9 sånn ca. 
Sendte melding til Datteren som jeg vet er på jobb til rundt 03.00 i natt og lurte på om hun kunne være klar med pakkene til slekta og helst klar for en tur ut til besteforeldrene klokka 09.00 i morgen tidlig.   Det gikk greit. Hun kunne være klar tidligere også. Det viktigste var at hun rakk Askepott.  Jeg lovet å sende SMS når jeg våknet.  

Stolt av meg selv – og med god hjelp av sønnene og Gamle Gubben Grå en god stund, så var jeg ferdig og kunne unne meg et lite glass med rødvin allerede klokka 23.00.  Phu. Rakk det i år og!
 

Årets Julekort fra oss…

Årets julekort fra oss blir også i år et blogginnlegg med ønske om å nå flest mulig venner og bekjente for å ønske God Jul og Godt Nytt År.
Siste mann av ungene flyttet ut av barndomshjemmet i starten av Januar. Eldste Sønn hadde fått seg leilighet nede i byen. Nå var det bare meg og Gamle Gubben Grå igjen hjemme.  Litt rart – men og utrolig godt.  Det er jo vitsen at de skal flytte ut når de blir voksne – og Yngste Sønn kommer jo hjem når han er ferdig på folkehøgskole.
I Januar var jeg med og feiret Kristin på hennes 50 års dag.  Koselig. Vi ser alt for lite til hverandre. Kanskje vi kan rette på det i 2018?
Jeg hadde og en lang kaffe- og skravlestund med Verdens Beste Pensjonist.  Enda en ting jeg håper å finne mer tid til i 2018.

Både i Januar og Februar ble det og mange fine gåturer med hundene.  Jeg hadde jo som mål å gå ned noen kilo i år, og det har jeg gjort, selv om det fremdeles er mye igjen. 
I februar var parkering et tema som opptok tankevirksomheten min en del. På mange måter kan en si at Parkering nesten har vært den enkeltsaken som har skapt mest engasjement og mest arbeid for meg i år.  Da snakker jeg om ideen om å innføre betaling på ansatte-parkeringen på Ringerike sykehus og Blakstad. Og thrilleren er ennå ikke over – selv om den vel nesten har gått over i en farse….
Når man snakker om thriller og engasjement Det var vel noe om valg av foretakstillitsvalgt for NSF og valg av styrerepresentanter som og skapte et visst engasjement.

Masse flotte turer også i mars.  Det er jo da vinteren er på sitt beste – og heldigvis snart over. 
Engasjementet denne måneden ble brukt i månedsskiftet mars-april . Som nyinnmeldt Rødt medlem ble jeg sendt på Rødt sitt Landsmøte.  Skrekkblandet fryd. Men du hvor interessant.

De første dagene i april ble og brukt på Rødt sitt landsmøte.  Gøy, lærerikt, og utrolig slitsomt.
Det ble hjemme-påske i år. Sånn blir det når begge to jobber i påsken, men den ene første del og den andre siste del.  Kan være OK det og. Da får man jo muligheten til å delta i midnattsgudstjeneste i Norderhov kirke. Stemningsfull stund som gir ro i sjelen.
Vi i Rødt hadde aksjonsdag mod forskjells-Norge med stand på torget.
Et 30 års lag rakk vi og i april. Hyggelig for “gamle” slektninger og bli bedt med på en slik fest.

Mai er alltid en travel måned med masse engasjement.  1, Mai må selvsagt markeres.  
Gamle Gubben Grå altså min kjære Kai, fyller år og det må bi jo feire, selv om 54 ikke tilsier den største festen.

Så var det lønnsforhandlinger- som som vanlig havnet i bistand…..
Jeg dro rett fra bistandsforhandlinger og i retning Dovrefjell. Vi skulle hente Yngste Sønn hjem fra Folkehøgskole.  Det ble en fin tur til Torvikbukt som viste seg fra sin aller beste side.  Vestlandet badet i mai-sol og med snø-dekte fjell er nasjonalromantikk så det holder.  Deilig med en tur – og kjempegodt å få yngstemann hjem.
Så var det 17. mai.  
Feiring av 81 årsdag
Og i slutten av mai var det familieselskap igjen.  Da var det niesen min som ble konfirmert.  Hyggelig lag i vakkert pyntet lokale -og med en vakker konfirmant.  Det var en hyggelig dag.

I Juni var det mange flotte gå-turer med hundene med dertil fotografering av vakker juni natur. 
Vi var så heldige å bli bedt i barnedåp til den lille grand-nevøen min.  Koselig at “Gamle-tante” og co blir bedt.
Vi startet og ferien i juni. 3 uker deilig hjemme-ferie uten alt for mange planer. Bare ta dagene som de kommer, og glemme klokka.. 
Vi avsluttet juni og startet juli med å besøke Aina og Stig i Sverige.  De hadde bedt “alle” de kjente til stor fest med party-telt, innleid band og stor fest.  Vi koste oss virkelig.  Godt å prate litt med Aina igjen.

Vi måtte jo spille litt minigolf før vi dro hjem fra Sverige.
Apropos Sverige… Det var ikke bare vi som var på Harrytur i juli.  Vi måtte låne ut hengeren vår for at noen gode venner skulle kunne reise på Harrytur… Noen handler mer enn andre.. 
Ellers var det tid til masse hjemmekos også i Juli. Sommeren er den fineste tiden på året.  

I august var det fine gåturer.  Vi hadde og en multetur hvor Gamle Gubben Grå og jeg plukket mange liter med multer.  Det var skikkelig moro.  
Sommer og feriefølelsen var og over, og det var tid for valgkamp.
Jeg har og bursdag i august, og vi hadde koselig feiring med Mamma og Pappa på besøk.  Det var så hyggelig, vi spiste biff ute på terrassen i deilig vær.
Men dagen sluttet så ufattelig trist.  På en liten luftetur ble Turbo angrepet av en annen hund, og ble så hardt skadet at han måtte avlives.En flott dag endte så ufattelig trist.

I September var det valgkamp,  og valg.  Rødt fikk inn en representant på tinget. HURRA: 
Vi hadde og endelig ferie med noen deilige dager i Frankrike sammen med Svigermor og Svoger.  En deilig uke i Vence gjorde godt. Sol og varme vardet og.

Litt engasjement ble det og i september. Løsarbeidere og 0% stillinger var noe av det som opptok engasjementet mitt.  Utrolig hvor fort man merker at ferieperioden er over.

I Oktober var det mange flotte turer.  
Gamle Gubben Grå og jeg var og en tur i Botanisk Hage i Oslo.  Fint med mange flotte høstfarger.  
Vi klarte også å få med oss Yngste Sønn en kveldstur til Aklangen med bålbrenning.  Kjempekoselig.!

November har i grunn bare kommet og gått uten at jeg helt har fått med meg hvor tiden ble av.. Jobb, engasjement og det at jeg føler på at foreldrene mine ikke er like unge lengre får dagene til å fly.  

Så er det Desember.  Dagene fortsetter å fly, og i tråd med kulde og glatte veier blir det færre gåturer på meg.  Den utviklingen startet vel allerede i november.  Vel, da vet jeg hva som blir nyttårsforsett.  Den trenden må endres!  
Det var åpning av den nye kirken i Hønefoss. En bygning jeg har vært utrolig spent på, og selvsagt var Gamle Gubben Grå og jeg der på åpningsgudstjenesten, eller vigslingsgudstjeneste som det vel egentlig heter.  
Vi har feiret Pappas bursdag som seg hør og bør når man fyller 87 år  . og det sies at i morgen er det Julaften   
Jeg sitter her midt på natta og lurer på hvor egentlig alle dagene i Desember tok veien –  Tradisjon tro har jeg tusen ting igjen som må gjøres før klokkene kimer julen inn.  Men jeg vet av erfaring at når jeg om 36 timer drar på kveldsvakt Julaften, så er alt klappert og klart for hyggelig familie-jul i heimen.  

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR

Fins det nisse-hijab, og kan en muslim spise marsipangris?

I år skal jeg jobbe på sykehuset på julekvelden.  Det har jeg gjort flere ganger før, og da pleier jeg å ha på meg nisselue for å skape litt julestemning for kollegaer og pasienter som er så uheldig og måtte besøke oss.  Nisselua blir selvsagt røsket av hvis det kommer inn hardt skadde eller akutt  alvorlig syke pasienter hvor alvoret tilsier at man ikke blir møtt av en nisse.  Men har du brukket ankelen når du raste ned kjellertrappa for å hente den siste surkålpakka, eller knekt håndleddet da stolen velta når du skulle sette på plass stjerna i toppen av treet, ja da er det kanskje greit at det er julenissen og hans gode hjelpere som røntgenfotograferer deg. 
Som regel har jeg arbeidet sammen med “Verdens Beste Pensjonist” når jeg har arbeidet julekvelden.  Men siden hun nå er pensjonist, så skal jeg i år arbeide sammen med en ung kollega.  
Jeg satt her en kveld og tenkte at jeg måtte huske å ta med ei nisselue til henne og.  Tradisjoner er viktig.  
Men så kom jeg til å tenke på at hun bruker hijab. Det vil kanskje være feil å trøkke ei nisselue nedover hijaben?  Og det ville vel muligens se litt vel rart ut.  Så da begynte jeg å fundere på om det fantes nisse-hijaber? 
Jada, jeg vet at jula er en kristen høytid, og at de som går rundt med hijab ikke er kristne men muslimer.
Men nissen er vel i grunn ikke så veldig religiøs?
Og nissefester og grøtfester +noen juleopptredener med “På låven sitter nissen”  finnes det vel fremdeles på norske skoler og barnehager, det er ikke muslimene som prøver å fjerne alt som heter norske juletradisjoner, så behovet må da ha meldt seg?

Et annet spørsmål jeg har med tanke på denne julekvelden sammen med min unge kollega er;
Kan en muslim spise marsipangris?
Vi har den tradisjonen på jobben at “alle” tar med en liten pakke til de som arbeider julekvelden som blir lagt under juletreet – eller ut over hele bordet – på vaktrommet i god tid før julekveldsvakta.  I mange av de pakkene har det tidligere år ofte ligget en marsipangris.  Jeg regner med at marsipan i alle andre former går helt greit.  Men er det greit for en muslim – som vel ikke spiser svin – å spise marsipangris? 

Jeg ser frem til en koselig julevakt sammen med en ung kollega jeg setter veldig pris på.  Mine funderinger er rent filosofiske.  Ønsker du å kommentere innlegget, gjør gjerne det, men husk at hatefulle ytringer fra nettroll og gamle gretne nett-nisser ikke blir tolerert.

Ferie er fri fra jobb….

Etter noe litt fulle arbeidsuker, og et av de tøffeste arbeidsperiodene jeg har vært igjennom på lenge startet jeg ferie i dag.  Og det skulle bli godt!!!  Ikke bare fordi jeg har 1.000 ting jeg MÅ gjøre før jul, men fordi jeg i det siste har vært så utrolig sliten.  Jeg er tydeligvis ikke 30 lenger, og kabalen med full jobb, mange verv, voksne barn og enda mer voksne foreldre har tatt på.. Stakkars Gamle Gubben Grå, han har blitt salderingspost – og klagemur.  

Første telefon fra jobben kom litt før klokka 12.00.  En litt snurt Direktør som konstaterte at jeg ikke hadde svart på mailen hun sendte klokka 08.13.  Nei, det medfører nok riktighet det.  08.13 sov jeg – etter å ha værtoppe klokka 05.00 for å kjøre Yngste Sønn på jobb.  Men det sa jeg ikke til direktøren… Vel, hun fikk svaret hun ønsket på spørsmålet sitt, og Gamle Gubben Grå og jeg kunne fortsette julegave-jakten. “Du kommer vel på avslutningen i morgen?” sa Direktøren, men det gjør jeg nok ikke for jeg har ferie sa jeg.  “Å skal du ha lang juleferie? Kos deg masse i jula “sa Direktøren.  Jeg takket for det – og holdt klokelig munn om at bedriften vår er en bedrift med aktivitet 24 timer i døgnet, 7 dager i uka -også i julen. Jeg har ferie denne uka; men når julen ringes inn på julaften er jeg i likhet med utrolig mange andre kollegaer på jobb.

Andre telefon fra jobb kom litt over 15.30.  Det var Sjefen.  Hun hadde i det minste vett og høflighet til å unnskylde at hun ringte meg på fridagen, men så kom spørsmålet om noe om et møte 9. januar.  Dette var tydeligvis så viktig å avklare i dag at jeg måtte forstyrres i ferien..  Da vi avsluttet samtalen og jeg sa God Jul, svarte hun at hun sikkert så meg før det. Jeg sa at jeg hadde ferie og ikke kom til å komme på jobb før julaften klokka 15.00, og at jeg håpet hun da var et helt annet sted enn på jobb. “Jammen, du kommer vel innom jobben før jul?” sa  Sjefen da.  ..
Tror ledelsen trenger å lære hvordan jeg definerer ferie…Ferie er for meg å ikke være på jobb., ikke få telefoner fra jobb og overhode ikke tenke jobb.
Før, da ikke alle var så tilgjengelige hele tiden, hadde jeg skrevet overtid for disse to telefonsamtalene.  En halv time overtid for hver av samtalene. (Påbegynt halvtime skal godtgjøres med en halvtime..) Eller siden det var en feriedag og ikke bare en fridag antar jeg vi hadde krevd å få igjen en feriedag.  Men det er vel ikke lurt å prøve på nåi dette fantastisk frie og fleksible arbeidslivets tidsalder.

Enda en avslappende feriedag.

Det var deilig å sove til jeg våknet av meg selv for en gang skyld.  Var oppe klokka 9, så jeg sov ikke bort hele dagen.
Frokost med lørdags-aftenposten og en stor kopp te. Og så var det tid for litt husarbeid.   
Jeg laget surkål, helt fra bunnen av- kjekt å ha på julaften.  Og kan fint lages i forkant, så slipper man det på julaften. Nok annet som skal lages på kjøkkenet da.. Snart bredde den gode surkållukta seg i huset, og jeg kunne høste husmor-poeng.  
Gamle Gubben Grå fikk opp de røde gardinene i stua – og endelig kom også adventsstjernene opp. Bedre sent enn aldri.  .
Nå er stearinlys tent i hele stua, det brenner lystig i peisen og i steikeovnen står en kamm-steik og blir langsomt stekt.  Sart skal jeg lage rødkål-wok med litt asiatisk vri. Det blir nok en god middag.