Da jeg sto ved trappa i skogen så jeg et tre som hadde falt sånn halvveis over ende som vekte min nysgjerrighet. Så jeg trasket bort til det. Et flott tre med fin mose på.

Jeg ropte på Gamle Gubben Grå som fremdeles drev og rota rundt borte ved trappa. Så så jeg på han med mitt mest bedende blikk og lurte på om han ville gjøre meg en tjeneste. Bildet av dette treet ville helt klart blitt langt bedre med en modell på den mosegrodde stokken.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mann straks 61 var ikke så lett å be om å klatre opp på et tre som når han var yngre. Skyldte på feil skotøy. Så jeg fikk nøye meg med bilde av tre uten modell. Jeg har ingen planer om å klatre i trær, dessuten er Gamle Gubben Grå en elendig fotograf.

Da vi skulle gå videre fikk jeg øye på noen kongler på noen kvister. Tenkte først det var orekvister og orekongler, men de virket større. Kom til at det måtte være lerkekongler.  Plukket med meg noen til å ha med hjem til pynt. Kjekt at en alltid har med hundeposer på tur.

Lerk er ikke et naturlig treslag i den norske floraen. Flere arter har blitt plantet i hager både Sibirlerk og Europalerk, kanskje noen til. Noen lerketrær har blitt spredd til naturen fra slike hageplanter. Det at jeg fant et stort lerketre styrker troen på at det har vært en hage i nærheten av trappa. Det er og observert flere hageplanter i området, Det har jeg og sett når jeg har vært her før om årene. Ville hageplanter. Eller forvilla heter det vel. Kanskje tar jeg en tur tilbake senere i vår og leter etter flere tegn. Nå som jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa.

Lerkekonglene kan bli fine til dekorasjon når det blir høst og mot jul.  En tur ut i skogen byr på flere gode opplevelser, og denne turen førte mye med seg.

Jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa i skogen og det er takket være hjelp fra dere lesere,

Jeg søkte først på veien mellom Begnamoen og Hen, som var veien vi gikk. Jeg fikk raskt opp at den het Kaldbekkveien. Men det er ikke et gammelt navn, Det ble vedtatt av Hovedutvalget for Miljø og Areal så seint som i 2018. Men det søket ga og treff på et blogginnlegg på bloggen til Sognafaret. fra november 2022. Og Lillian, som bloggeren bak Sognafaret heter, hadde gått den samme veien – og tatt bilde av trappa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det varte ikke lenge før Lillian kommenterte på innlegget mitt. Hun sendte og link til en artikkel om elva og alle fossene og industrietableringen rundt fossene.
Men neste spor i søket mitt hadde jeg alt funnet i blogginnlegget til Sognafaret,

Halvveis opp i veien så si kommer en til neste kraftstasjon, Svinefoss.

Trappa i skogen er omtrent på høyde ved det kraftverket. Jeg visste ikke hva det het, men Lillian hadde nå gitt meg navnet. Svinefoss ble neste søkeord.

Ved å søke på Svinefoss fant jeg ut at Svinefoss ble først utnyttet da Begna Træsliberi ble opprettet der i 1888. Det var i drift fram til 1953.
Kunne trappa i skogen være en del av området til Begna Træsliperi?
Jeg prøvde å finne ut om tresliperiet hadde ligget på vestsiden av elva sånn som trappa, eller på østsiden av elva. Hvor Hen og Nymoen ligger i dag. Der vet jeg det har vært boliger og typiske arbederstrøk  langt tilbake i historien.

Svaret på det spørsmålet kom i komentarfeltet før jeg egentlig rakk å begynne å lete.

Tresliperiet og all bebyggelsen lå på vestsiden av elva.

kunne Hanne Beate  forklare, og sendte meg en lenke til et flyfoto  av området hentet fra Digitalarkivet. Du kan forstørre bildet og se om du finner et hus der du så trappa. Oppfordret Hanne Beate.

Det har jeg gjort, samt lest meg opp en del på grenda Begna som var rundt Begna Træsliperi. Nå er alle boligene revet, og hele det lille samfunnet borte.

Jeg tror at trappa førte opp til Direktørboligen på Begna.  Når jeg studerer flyfotoet ser det ut som om direktørboligen  ligger omtrent der jeg så trappa. Og når jeg etter hvert får opp et bilde av denne direktørboligen ser jeg trappa ligger der foran huset.

Så takket være dere lesere tror jeg at jeg har løsningen på hvor trappa førte. Jeg har og lært mye om stedet Begna, et industrisamfunn som nå er nesten helt borte. Det står kun en trapp og noen små andre tegn igjen. Litt vemodig.

Lærte og litt spennende krigshistorie som utspant seg rett ned i bakken her. Mellom Nymoen og Hen. Mye man kan lære av å gå en liten tur i skogen i nærområdet.

Vil du være med på tur? Gamle Gubben Grå hadde vært en snartur ute etter avisen da jeg sto klar ved døra når han kom inn. Til min overraskelse sa han Ja uten å nevne at han ikke hadde spist frokost ennå. Regner det? var mitt neste spørsmål. Gamle Gubben Grå bekreftet det. Regn eller ikke regn hadde ikke noe å si om det ble tur eller ikke. Jeg spurte for å finne ut om jeg trengte soft- shell jakka eller kunne gå kun i strikkejakke. At det regnet var en sannhet med modifikasjoner. Da jeg kom ut fant jeg fort ut at det ikke regnet men sluddet.  Fremdeles ikke til hinder for tur.

Vi dro ikke så langt. Kjørte fem minutter, kanskje ti. Så parkerte vi og gikk innover en bomvei langs elva mellom Begnamoen og Hen. Flott vei å gå med hunder. Fant fort ut at de virkelig hadde hugget mye løvtrær og kratt siden vi gikk der i høst. Var nesten blitt for nakent etter min smak.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da vi hadde gått et stykke pekte jeg inn i skogen og sa til Gamle Gubben Grå Der er trappa di. Da vi gikk her i høst oppdaget Gamle Gubben Grå ei trapp inne i krattskogen. Nå som mange av trærne var borte var den lettere å få øye på.  Se på bildet øverst, så ser du den du og.

Denne gangen måtte trappa undersøkes nøyere. Nå var det jo lett å komme frem til den. I det minste lettere. Et slikt fotomotiv går en ikke bare forbi.

En flott mosegrodd betongtrapp midt inne i skogen uten noe bygning i nærheten. Slik pirrer min nysgjerrighet. Jeg har googlet litt, men ikke blitt noe klokere.  Trappa ligger litt vest for elva ved Svinefoss. Skal nok finne ut av det.

I dagens første innlegg oppfordret jeg folk til å komme seg ut på tur. Skrev om toppturer og topp turer. Siden jeg mener det bør være et visst samsvar mellom teori og praksis tok jeg med meg Kidd på morgentur. Charlie Chihuahua er litt morgengretten så jeg ville ikke forstyrre han i Tornerose-søvnen hans.

Det ble ingen topptur. Vi tok en bytur i stedet. Her fra Gladtvedt brygge. Det ser ikke så fint ut nå. Flommen Hans herjet hardt med området i fjor. Kommunen jobber med å få det i orden igjen. Målet er å være ferdig til 17. mai.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Riddergården var et annet sted vi passerte. Riddergården er en komplett løkkegård fra 1700-tallet, oppkalt etter familien Ridder. Løkkegården var ingen tradisjonell bondegården, selv om de hadde dyr der. Den var derimot et senter for sagbruksviksomheten rundt Hønefossen. Bygningene her ble fredet allerede i 1923. 

Så var det Hønefoss skole da. Eller “Frivillighetens hus” som bygget nå heter. (Selv om det fremdeles står Hønefoss skole på veggen, kommunen tør sikkert ikke rive ned det.) Selv om det nå er gått fem år siden debatten om skolen skulle bestå eller ikke gikk her i byen er jeg fremdeles overbevist om at det var feil beslutning å legge ned denne skolen.
Jeg er ikke for å sentralisere alt fra sykehuspasienter til skolebarn. Jeg er i mot store skoler. Vi trenger en byskole sentralt i byen hvis vi skal få barnefamilier til å bosette seg i sentrum. Vi er ikke tjent med at sentrum bare er bebodd av mennesker som går hjem og forblir hjemme etter klokken 18 og forventer at det skal være stille etter klokken 22, alle dager i uka også helgene. Vi får ikke en levende by av det.
Og 10 minutters byen som folk snakker så varmt om. Får ikke til det hvis skoleunger må kjøres til skolen fordi det er for langt å gå eller for mye trafikk til at foreldrene syntes det er trygt å sende dem på skolevei alene.

Etter all logikken kommer det følelsesmessige. Jeg synes det er trist at denne flotte skolebygningen med all sin historie og sin flotte beliggenhet rett ved både elva og friområde ikke skal være skole.
Synes og at det er litt merkelig at hvis bygget var så helseskadelig å oppholde seg i som mange hevder, hvordan kan det da være sunt å stue alle slags frivillige lag og foreninger inn i huset? Helsefarene opphorer vel ikke klokka 14 når skoleklokka kimte ut etter siste time?

De som er kjent i Hønefoss tenker nok at dette var ikke lange turen. Fra Gladtvedt brygge til Hønefoss skole er det noen få hundre meter. Vel, turen var litt lengre enn det. Tok bare ikke flere bilder jeg var fornøyd med. Trafikken i Hønegata og på Nordre torg var liksom ikke det helt store motivet i dag. Ikke andre gater i området.
Men nei, det var ikke den lengste turen. Alle turer behøver ikke være så himla lange. Jeg går ikke på tur verken for å skryte av lengde eller fart. Det viktigste for meg er å bevege seg og å være ute.

Dette innlegget  fra Vibbedille er ren inspirasjon. Får du ikke lyst til å begi deg ut på tur etter å ha sett bildene i innlegget, ja da vet jeg ikke helt hvordan du er skrudd sammen.

De fleste av oss har flott natur ikke alt for langt fra der vi bor. Selv i Oslo er det sjelden mer enn en drøy halvtime med banen så er du midt ute i skogen. Så naturen er der klar til bruk.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Man behøver ikke satse så hardt som Vibbedille gjorde på turen i går. 4 topper på en tur kan virke litt uoverkommelig for mange av oss. Men hva for å gå for en topp? Det er ikke alltid du må gå så langt for å finne en fin utsikt.
Vi har en fjelltopp oppe på Vikerfjell, mitt nærmeste høyfjell, Den har en fantastisk utsikt. Å gå dit er en overkommelig tur for de aller fleste, men du for en utsikt! Bare se på bildet over her. Denne utsikten må du “slite” deg 1,5 km i ikke alt for bratt terreng for å oppleve.  Jeg har hatt med flere som ikke ser på seg selv som turmennesker hit, og den mestringsfølelsen de viser når de står der på toppen og tar selfie med utsikten som bakgrunn gleder meg.

Ta alltid med drikke og en matbit. Ingen ting gir mer turfølelse enn å nyte litt mat og få litt påfyll av energi ute i det fri.
Mat og gode sko. Det er det viktigste. Trenger ikke fancye jakker og turbukser for å ha glede av en tur.
Jeg har kommet hjem fra turer både våt og kald flere ganger. Men du hvor deilig det føles når d u får vrengt av deg de våte klærne, tatt en varm dusj og sitter der tørr og varm og er fornøyd med deg selv.

Bestem deg for det i dag. Denne våren skal jeg på tur. Innen første juni skal jeg på en eller annen slags topp tur. Så er det opp til den enkelte å avgjøre hva som er en topp tur. Det kan jo og være en tur på flatmark.

Det er så deilig at det endelig er vår, at man kan gå trygt ute uten å risikere å knekke bein og armer. Så ja, det ble tur i dag og.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg gikk ikke så langt og det gikk ikke så fort. 3 km, og jeg nøt hver eneste meter- Også de få meterne jeg gikk over noe gjenglemt is på en litt bortgjemt skogsbilvei.

Jeg tror få kan helt forstå hvor deilig det var å gå tur i dag i vakkert vårvær.

Uten piggsko og med kun ei golfjakke vandret jeg blant klukkende vårbekker og blomstrende hestehov. Fuglene sang og sola skinte fra blå himmel.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Endelig er det vår på ordentlig også her.

Gikk forbi dette gamle huser. Jeg har ikke utforsket denne veien før. Idyllisk eiendom som lå og badet I sola ved elva.

Så herlig å gå slike turer å utforske nye og gamle veier.

Dette er bare starten på ei utrolig fin tid. Jeg gleder meg. Vinteren er endelig over.

Våren er her. Hester på beite er et tydelig tegn på det. Men fy så surt det var ute! Skikkelig sur vind. Det ble ikke mye fotografering. Best å holde seg i bevegelse. Gå så en holder varmen.

Det ble 3 km. Sier meg fornøyd med det. Det var en del stigning så jeg fikk litt puls og pust. Da er visst treningseffekten sikret har jeg hørt.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Ikke det at jeg trener. Det vil jeg ikke ha på meg. Jeg bare går og holder meg i bevegelse for å oppnå målet mitt om å bli 100 år.

Det er gått å gå tur selv om vinden er sur. Da er det bare ekstra godt å komme inn igjen.