Tur med vær.

Mens  Vibbedille trasket i søle og vann når hun ville studere været gikk jeg på stier blant furutrær og fallende løv. Joda jeg hadde softshell jakke på og dro hetta over hodet da det kom ei skikkelig skur, men jeg trengte ikke kle meg som en polfarer på vei over Grønland bare for å ta en tur med hundene.

Muligens jeg burde hatt sånn hjelm man bruker på byggeplasser når jeg tenker meg om.  Det var en del skikkelig store greiner som hadde deiset i bakken under stormens herjinger. Jeg gikk her på fredag og, da var ikke greinene der.

Greiner og kvister lå strødd over hele friområdet. Jeg hørte også noen skikkelige knak i noen greiner over meg da jeg gikk tur selv om det ikke var noe særlig til vind i går.  Ofte holder greinene gjennom det verste uværet, men blir så herjet med at de knekker ved lsngt mindre vindkast i dagene etterpå.

Jeg så ikke noe til sola, men jeg så en glippe med blå himmel da jeg kom tilbake til bilen.

Softshelljakka ble hengt til tørk i entreen da jeg kom hjem. Hundene fikk tørket seg.  Så var jeg klar til å fortsette søndagen i kosebukse og raggsokker før en ny tur med hundene ventet noen timer senere.

Eller to turer til ble det jo. Vi går jo og en tur på kveldstid og. De turene ble den vanlige runden her oppe.  Det får holde med en lengre tur hver dag.

Forresten en litt morsom skrivefeil i innlegget til Vibbedille.  Antakelig stavekontrollen sin skyld.

Tok på meg fjellskoene som er skinn, gortexbukse og altså garasjer over der igjen,

Jeg skjønner det var tungt å gå hvis hun dro med seg et par garasjer på tur….

 

 

 

Vær, uvær og klær.

I dag er det vær. “Amy” er her.  Det blåser friskt, og regner tett.  Oransj farevarsel for vind er ikke vanlig kost på mine kanter.   Det blir garantert på med softshell jakke og støvler når jeg om litt skal ut med hundene.

Klager overhode ikke på været. Det får jeg ikke gjort noe med. Sannheten er vel at jeg lar meg fasinere av naturkreftene, og synes det kan være friskt med en tur i skikkelig vær, så lenge en  kommer inn i hus etterpå.

Forresten er det folk som har det verre enn meg.  Søster har sendt snapp fra hytta i fjellheimen der er det både sludd og snø.  Yngste Sønn er et sted langs kysten hvor det både er oransj farevarsel for vind, flom, ras og nedbør.  Tror og at strømmen er, eller har vært borte hos Høvdingen skal en tro kartet i lokalavisa.  Han klarer seg nok. Har vært med på værre uvær enn dette, og har  ved inne. Jeg var der i går kveld.

Vibbedille skriver om grønnkål  Det dyrket vi et år. Det var gøy og ga stor avling. Hadde fryseren full i flere år etterpå.

Tror det blir suppe til middag i dag. Uvær er suppe-vær. God varm suppe etter at en har vært ute og blitt våt og kald. Hjemmelaget potetsuppe med purre og bacon. Ja, og varme baguetter eller rundstykker ved siden av.

Men nå kan jeg ikke sitte her og knotte mer. Hundene må ut, og da må jeg det samme. Så nå frokost og ut i regnet. Og Vibbedille; jakka mi er godt impregnert.

Dagens bilder

Siden været fremdeles er bra ble det en lengre tur i dag og. Det er så flott nå som høstfargene virkelig begynner å komme for fullt. Man trenger ikke dra til fjells for å oppleve de. Dette bildet er tatt i Sjongslunden som ligger i tilknytning til idrettsparken så og si i Hønefoss sentrum.

Dette bildet er tatt litt lengre ned i Sjongslunden. Litt lenger fra sentrum. Dere ser, det er ikke langt opp dit. Slike perler finnes det sikkert i flere byer og tettsteder.  Kjekt å benytte seg av når en ikke har hele dagen til rådighet tol turgåing. Lengden på turen er jo antall skritt man går, ikke hvor langt man måtte kjøre for å komme dit.

Så jeg og hundene labbet rundt en stund på stier og gater rundt idrettsparken. Hvor langt er ikke det viktige. Heller ikke hvor raskt.  Det er mye hunder skal lukte på på slike turer.  De går ikke på tur for å sette ny rekord.  Det gjør ikke denne kjerringa heller.

 

 

 

Bare å komme seg ut…

Har man hunder så må man ut på tur flere ganger hver dag.  Det er noe av hensikten med å ha hund for min del. At de drar meg ut selv når dørstokken er  litt vel høy.

Nå som jeg er alene med ansvaret for hundene betyr det at når jeg har avtaler tidlig på dagen må jeg ta morgenturen enda tidligere. Kan ikke drøye med lufteturen med hundene til jeg er ferdig med avtalen min.  Noen ganger blir det bare en kort tur de morgenene jeg må tidlig av gårde, men ut på tur må jeg.

Flaks at jeg ikke har den trangen at jeg må ha på meg spesielle klær for å labbe avgårde på tur. Jeg er så stiv om morgenen at det å skifte opp til flere ganger før en kommer seg av gårde hadde gjort at jeg måtte ta hundelufteturen enda tidligere.  Det hår fint an å labbe tur med hundene, også i skogen eller på stranda uten å ha spesialdesignet tights for formålet.

Noen dager føler jeg for å bure meg inne. Kroppen spiller ikke helt på lag. Jeg føler for å holde meg inne og drive på med mitt enten det er å lage soppsoya, fordype meg i kommunale sakspapirer eller rydde kjellerboden.  Eller, når kroppen er på sitt verste, bare være helt i ro på sofaen under pelspleddet. Samme hvor mye jeg ønsker det, og samme hvor mye jeg har på programmet så må det å gå tur prioriteres flrst. Ikke bare en tur, men flere turer hver dag.

Regn er heller ingen godkjent unnskyldning for å slippe å gå ut. Ikke for meg, og ikke for hundene. Akkurat nå, klokka er rundt 7 på morgenen,  sitter jeg spent og venter på at det skal lysne av dag.  Kroppen min forteller meg at det er rått ute. Jeg bare lurer på hvor vått det er.  Joda. Jeg har både vanntett jakke og vanntette sko. Regnbukse har jeg og hvis det virkelig plasker ned. Men jo mindre jeg trenger å styre med påkledning desto bedre. Kroppen er stiv og bevegelsene går sakte i dag.

Noen mener at man ikke går skikkelig tur før man bestiger høye topper eller vandrer over vide vidder.  At jeg som gjerne labber rundt i urbane strøk ikke går skikkelige turer. Når det gjelder det å gå og sunnheten i det så er det så enkelt at hvert skritt teller. Enten det skrittet gås på asfalt, grusvei eller fjellvidder. Om du ikke har helse eller kondis til å gå Beseggen eller bestige Glitertind er det en dårlig unnskyldning for å la være å ta steget over dørstokken.

Nå går nok jeg mer i skog og mark enn det mange kanskje tror. Det er ikke direkte urbant her på Vågård hvor Drømmehuset ligger. Skogsbunn har jeg nok under skosåla hver dag, selv om det noen dager kun er stiene i Hundremeterskogen jeg trasker rundt på.

Det begynner å lysne. Det er grått, men jeg tror regnet har gitt seg. Bra, for jeg skal snart ut på dagens første tur, klokka nærmer seg 7.30.

Soppsoya i dag.

Soppene i denne kurven har blitt skåret i biter, lagt i en bolle med salt mellom lagene og ligget i press i kjøleskapet i 6 dager.

Da jeg målte opp i morges hadde det dannet seg i overkant av 3 dl væske. Det skal bli til soppsoya.

Først smeltet jeg 100 g sukker til mørk brun karamell. Så spedde jeg med litt og litt av soppkraften. Tok i et par ansjisfileter, 10 hele pepperkorn 3 nellikspiker og en dl rødvin og lot det stå å småputre en times tid. Det lukter deilig i hele Drømmehuset.

Nå står det og renner av seg gjennom et silklede til i morgen.  Så skal det få et nytt oppkok, uten det verste bunnfallet, før jeg kan tappe det på flaske. Blir vel knapt et par desiliter soppsoya av det, men jeg skal nyte hver dråpe jeg tilsetter maten ut over høsten og vinteren.

Mye jobb for lite vil noen sikkert si.  Jeg kan se den. Men da glemmer man all gleden jeg har på veien. Fin skogstur. Spenningen om jeg finner den soppen jeg ser etter. Gleden når jeg gjør det. I går  ble jeg hoppende glad da jeg fant furuskjellpiggsopp i Hundremeterskogen rett bort i veien her. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne.  De ligger nå til tørk og skal bli soppkrydder.

Jeg virkelig koser meg når jeg driver med slike prosesser., og ikke nifst når jeg senere tar av de dyrebare dråpene. Så dette er langt mer kos enn arbeid – og for meg mye morsommere enn å kjøpe soyasaus på butikken.

Søndag, og ta vare på meg selv.

I dag ble det varme rundstykker til frokost.  Nå som morgenene er litt kjølige fikk jeg lyst på det igjen. Klarte å nyte de og uten at savnet ble for stort. Varme rundstykker med en litt skarp ost og hjemmelaget tomatsyltetøy av egendyrkede grønne tomater.  Fin start på dagen.

Eller egendyrkede… Det var GGG som sådde frøene og drev frem plantene. Jeg har bare passet på å vanne de gjennom sommeren, samt plukket inn tomater og laget syltetøy.

Etterpå bar det ut på tur med hundene. Litt byvandring i dag.  En nydelig høstdag. Det begynner å bli høstfarger på noen av trærne. Vakkert!. Rusleturen i byen var med på at søndagen fortsatte like fint som den begynte.

Ryggen er bedre i dag. Tenkte likevel å ta en litt rolig dag. Skåne ryggen for de vondeste bevegelsene i dag. Det er jo tross alt søndag og hviledag. Godt å ha en litt rolig dag.

En ting på lista fikk jeg imidlertid lyst til å gjøre. Nemlig å ta opp potetene. GGG satte en potet oppe i en av pallekarmene i kjøkkenhagen. Der side om side med rabarbraen har den vokst i hele sommer. Nå var jeg spent på hvor mye avling det ble.  Rimelig fornøyd. Det ble flotte poteter, flere i bakepotet-størrelse.

Så da blir det potet- og purresuppe til middag. Egendyrkede poteter, og egendyrkede tomater. Mat fra GGG.  Dette ble en bra søndag.

 

Den lille landsbyen ved fjorden.

Har gått tur i dag og. For oss som dropper Goretexen og går tur i mer urbane strøk er det mulig å nyte synet av slike fine butikker. Dette er Interflora butikken på Jevnaker. Er den ikke flott? Får du ikke lyst til å ta en tur inn og kjøpe med deg litt høstpynt? Det fikk i det minste jeg.

Ja turen gikk rundt på Jevnaker i dag. Den lille landsbyen rett over skauen og kommunegrensa for Drømmehuset. Flott lite sted. Stedet for de gode opplevelser står det på bannerne i Storgata.

Dette tettstedet ved bredden av Randsfjorden har sine ord i behold. Her kan man få gode opplevelser. Her er både Kistefoss og Hadeland Glassverk. Det har vært flere regjeringskonferanser her, og for tiden spilles Vær gang vi møtes inn her har jeg hørt.

Jeg koser meg når jeg går rundt på Jevnaker, selv en litt sur og grå september-dag.

 

Tur i tåka

I går var det, som hver dag, ut på tur med hundene. Tåka lå tett mellom furuleggene. Et kaldt drag i lufta. Snart må nok vantene på på disse morgenturene.  Jeg liker mystikken tåka gir.  Turen i går gikk på Kilemoen, og var på et par, tre kilometer. Mange fine steder å gå tur her på Ringerike, of jeg liker å variere.

I motsetning til Vibbedille som forteller at hun sto over suppa ble det suppe på denne kjerringa i går. Ikke rett etter turen da, men en tallerken tomatsuppe til middag sånn i 17-tida. Tomatsuppe og hjemmebakt foccacia. Flink kjerring som sanker husmorpoeng.

Lettere å sanke husmorpoeng når man ikke bruker dagen til å fly rundt i butikker å lete etter Goretexbukser som sitter som støpt, eller Goretexbukser i det hele tatt. Jeg vet det blir tyn når jeg skriver dette, men det er faktisk mulig å gå tur uten Goretexbukse og andre turklær.

Mulig Vibbedille og jeg henvender oss til forskjellige grupper. De jeg prøver å motivere til å komme seg ut på tur er de som vanligvis har problemer med å krabbe seg over dørstokken. Jeg tenker at da er den unnskyldningen at de ikke har tur-klær utrolig lett å ty til. Den unnskyldningen holder ikke for meg. Du kan gå tur i de klærne du står og går i til vanlig. Dropp kanskje selskapskjolen og de høyhælte skoa, men kosebukse går greit.

Sko eller fottøy er jeg mer nøye på enn bukser. Har jeg lokket noen over dørstokken som ikke så ofte er på tur, tar jeg gjerne en rask kikk på føttene deres og velger tur ut fra det.

Har de joggesko med litt god såle kan man godt ta turen både til skogs og til fjells. Kanskje ikke velge de turene med de våteste stiene eller de mest ulendte stiene med løse steiner eller mange røtter hvis man ikke har fjellstøvler. Slike hensyn, men det er fult mulig å få fine turopplevelser og føle mestring uten å ha svidd av tusenlapper på turklær.

Til slutt, og nå håper jeg Vibbedille fremdeles har humoristisk sans, fortsett med å spise burger i stedet for blomkål-suppe, og Goretexbuksa passer nok snart….

Dermed har jeg postet mitt 17. innlegg som omhandler blomkål-suppe . Nå drar jeg straks ut på tur.

 

 

 

 

Kveldstur

I går kveld var det kulturvandring elvelangs i Hønefoss. Jeg så det i avisen tidligere på dagen, og tenkte at det måtte jeg få med meg. Men etter middagen var det som om dørstokken begynte å vokse til et uoverkommelig hinder. Det var så fristende å bli liggende på sofaen. Dagen hadde liksom ikke levert slik jeg hadde planlagt.  Heldigvis klarte jeg å løsrive meg fra sofaen og krabbe meg over dørstokken, for vandringen elvelangs i mørket var en fin opplevelse.

Vandringen startet på Nordsida. På det jeg fremdeles kaller Hønefoss skole, men som jeg vet skal kalles Frivillighetens hus. Det var musikk og underholdning på Gladtvedt brygge før man ruslet videre langs elven.

Det var stopp med ujevne mellomrom med folkedans, trekkspill, diverse lysinstallasjoner og andre kulturelle innslag. Fin stemning og mye folk.

Jeg så ikke så mange kjente, men en eldre mann knakket meg på skulderen og spurte om Rådmann hadde fått lønnsforhøyelse i dag. Da jeg nok så ut som et spørsmålstegn spurte han: Men sitter ikke du i formannskapet, da? Da forsto jeg spørsmålet. Årets regulering av lønna til Kommunedirektøren (tidligere Rådmann) må ha vært oppe til behandling på dagens formannskapsmøte. Er man “lokal kjendis” kan en ikke en gang tusle i halvmørke elvelangs uten å bli ansvarligjort for politiske vedtak jeg ikke har hatt stort med.  Jeg sitter ikke i formannskapet.

Men dette skulle handle om kultur,  ikke politikk.

 

Det var som sagt stemningsfullt elvelangs i kveld. Gangstien var lyst opp med fakler, og kulturinnsslagene kom på rekke og rad.

Et sted sto det noen mennesker med store støvletter og prøvde å lokke folk til å gå opp i Søndre park. Jeg tror det var kulturskolen som var der oppe. Jeg lot neg ikke lokke, så jeg vet ikke. Tross fakler var bakken ganske mørk. Stiene i parken er ikke så gode. Det var der jeg fikk 11 brudd rett under kneet i 2013. Tenkte å unngå en reprise av det. Hun var like blid om jeg ikke tok turen opp i parken, og ristet “tryllestøv” over meg for å gi meg lykke.

Litt lengre fremme så jeg noe som tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Ytterst på Petersøya på andre siden av vika gor elvelangs skjedde det ett eller annet.

Det viste seg å være dansere fra Musikalkollektivet som hadde danseoppvisning.

Legg merke til at noen av danserne danser ute i elvevannet. Må være relativt kaldt nå.  Det var kjølig i går kveld. Fint show.

Jeg snudde like etter, og gikk ikke helt ned til stadion. Det var begynt å bli vel mørkt. Vanskelig å se hunder, folk og sparkesykler i mørket.  Jeg er redd for å ramle, som kjent.  Glad jeg snudde i tide. Det var i mørkeste laget å komme seg opp til bilen. Det gikk bra. Jeg snublet ikke. I det minste ikke slik at jeg falt. Jeg hadde et litt ublidt møte med en betong-ring oppe ved parkeringen. Ble litt distrahert av noe eller noen, og plutselig gikk jeg rett på betong-ringen. Heldigvis havnet jeg ikke langflat på magen der på parkeringen.

En fin kveld. En stemningsfull opplevelse. Jeg er glad jeg klarte å krabbe meg over dørstokken.

Soppsoya i år også.

For to år siden kom GGG og jeg over noen store, flotte eksemplarer av furuskjellpiggsopp. 4 kilo plukket vi den gangen. Det kan dere lese om i innlegget her. I fjor tok jeg og gikk i det samme området, og fant furuskjellpiggsopp på nøyaktig samme sted. Det kan dere lese om her. Så i går kveld da det nesten hadde begynt å mørkne tok jeg med meg hundene og gikk til nøyaktig samme sted og hentet hjem soppen “min”. Også i år ble det en stor kurv med sopp. Så nå skal  det lages soppsoya i år også!

Synes det er litt rart at soppen får stå i fred år etter år. Den er liksom ikke på et øde og bortgjemt sted, men midt i en av treningsrundene på Eggemoen. Folk vet tydeligvis ikke at de jogger forbi soppen svar på breiflabb. Flaks for meg som vet å nyttegjøre meg soppen.

Så nå er soppen kuttet opp, og lagt lagvis med salt i mellom. Om 6 dager er det klart for siling og videre bearbeiding.  Blir spennende å se hvor mye det blir i år.