Kan lykke kjøpes?

Jeg vil svare et klart og utvetydig JA!! på det spørsmålet. Lykke kan kjøpes for penger. Når jeg sitter og koser meg med en god kopp kaffe-latte nyter jeg hver minste slurk, og kjenner på en lykkefølelse. Så heldig jeg er som sitter her og nyter denne kaffekoppen.
Eller i helgen, da jeg endelig fikk kjøpt meg do-stol. Ren lykkefølelse med tanke på fremtidige netter på hytta. At jeg nå slipper nattlige utflukter til utedoen langt ned i lia.
Så når Vibbedille slår fast at Lykke kan kjøpes for penger, er jeg så hjertens enig.

Ikke slik å forstå at jeg tror man blir lykkeligere jo flere ting man kjøper.  Jeg tror ikke det er det å kjøpe ting som gir lykkefølelse. Det er hva du kan bruke tingene til, som å nyte en kopp kaffe, slippe nattlige ekspedisjoner eller kose seg med blanke ark og fargestifter som gir lykkefølelsen.
Jeg tror heller ikke lykkefølelsen stiger i takt med hvor mange penger du måtte bruke på kjøpet. Heller tvert i mot. Tenk på den lykkefølelsen du får når du gjør et virkelig godt kjøp på salg.

Rikdom gir ikke automatisk lykke. Man kan leve et godt og lykkelig liv i det man kaller enkle kår.
Jeg kan kjenne på den samme lykkefølelsen i kurvstolene på trammen som jeg får på en kaffebar nede i byen. Det finnes mennesker som har god økonomi og som ikke er lykkelige. Det er så mye annet enn penger og kjøpekraft som avgjør hvor lykkelig man føler seg.

Jeg tror at jo dårligere råd man har, jo mer føler man gleden, lykken når man kjøper seg noe man virkelig trenger eller har lyst på. At lykkefølelsen er litt mindre hvis man alltid kan og har kunnet gå å kjøpe alt man ønsker seg.

Om man kanskje ikke blir lykkeligere av å være rik, så er det en kjensgjerning at penger kan rydde en god del bekymringer av veien. Mindre bekymringer vil i mange tilfeller bety et lykkeligere liv. Man slipper å snu på hver krone, man slipper bekymringer for hvordan man skal få ting til å gå rundt  – og man slipper å gå sulten til sengs.
Det er dessverre mennesker som går sultne til sengs i Norge i dag fordi de ikke har råd til nok mat til å spise seg mette.

Så ja, lykke kan kjøpes for penger. Men man trenger ikke penger for å føle seg lykkelig.

 

 

 

Mer mat

Det blåser litt mindre nå som jeg har kommet meg ned fra toppsjiktet og jeg kan sitte her å kommentere mat for andre dag på rad. Ja i dag sågar en hel ukemeny. (sukk).  Ikke nok med det, det er en lav-karbo-ukemeny (dobbelt-sukk).
Ukemenyen inneholder både pølse, taco og pizza. Mangler i grunn bare en saftig burger. Ikke den mest fantasirike menyen, og det eneste jeg kunne la meg inspirere nok til å trykke på linken er “spicy laksepanne”. Jeg gjør ikke det. Det er ikke jeg som har ansvaret for middagen i Drømmehuset i dag.

Katrine Stenhjem kommer og med noen sparetips nå som matprisene er blitt så høye. Ikke noe revolusjonerende i de heller. I det minste ikke for meg. De fleste har blitt fulgt her i husholdningen meste parten av tiden Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen. Det vil si i over 30 år.

Planlegg middagene, lag gjerne en ukemeny. 
Vi har alltid en plan for hva vi skal lage av mat den kommende uke. En rett for hver dag. Men hvis det står baking eller dessert som lages fra bunnen så kan den som har ansvaret for å lage middag bestemme menyen. Da blir det gjerne litt enklere mat. Sånn som pølse i brød og lompe på mandag.

Skriv handleliste. 
Handlelista har ligget på kjøkkenbenken siden v flyttet inn i rekkehuset. Der skriver vi opp det vi trenger når vi kommer på det. Alt fra dopapir til maldonsalt. Ja, og så supplerer vi da med det som trengs til maten som er planlagt.

Handle 1-2 ganger i uken for å unngå impulskjøp. 
Dette er vel et av de få tipsene jeg ikke følger. Men jeg er relativt god på å unngå impulskjøp. Kommer som regel ut igjen med kun det som står på lista. (og kanskje en is på en varm sommerdag.)

Last ned Rema1000 sin Æ-app som gir rabatter, Coop Extra og Meny har også kort/ apper hvor en får rabatt. 
Gamle Gubben Grå holder orden på alle slike apper og ja de brukes. (Jeg er kanskje ikke like god på det over alt som det han er. )

Sjekk hjemme i kjøleskap, fryser og matskap hvilke varer du har fra før. 
Der skal jeg komme med en tilleggs kommentar; Sjekk fryseren dagen før du skal bruke varen. Hurtigtining er ikke alltid smart.

Kjøp gjerne frosne grønnsaker som brokkoli og blomkål, det er ofte billigere (og bedre holdbarhetstid) 
Litt avhengig av hva jeg lager, men kan godt bruke frosne grønnsaker.

Sjekk datodisken hvor du handler, der kan en finne mange gode tilbud. 
Er alltid innom billigkroken i matbutikken. Jeg er jo ikke dum. Hvorfor betale mer? Men jeg tar bare med meg varer jeg har en ide om når jeg kommer til å bruke.

Bruk opp rester et par ganger i uken, og lag feks pai, gryte eller wok med rester. 
Vi har blitt utrolig flinke på å bruke opp rester. Mors lurpe er en kjent rett her i huset, også kalt kjøleskaprens. Ellers tenker vi praktisk. De siste pølsene fra middagen på mandag sprakk da Yngste Sønn varmet de opp da han kom sent hjem. De ble kuttet opp og havnet sammen med litt smårettbacon i pastasausen vi hadde til middag i går.

Jo, jeg tror vi er relativt gode til å holde matbudsjettet på et noenlunde fornuftig nivå.  Selvskryt er lov.

Gni det inn…

Kanskje litt urettferdig å bruke akkurat denne illustrasjonen til dette innlegget.  Jeg ser den. For jeg tror ikke det nødvendigvis er for å fremheve seg selv at jeg ser at den ene etter den andre proklamerer på sosiale medier at de får igjen på skatten. Likevel, tenker jeg Gni det inn!. Jeg er nemlig en av de som fikk baksmell.

Å få igjen på skatten eller å få baksmell er ikke et tegn på hvor vidt du er flink, eller mindre flink, bedre menneske eller dårligere. Det betyr bare at du har betalt er eller mindre enn det skattemyndighetene har regnet seg til at du skal betale. Og jeg har altså i følge deres beregninger betalt for lite.

Nå er jeg ikke helt enig i de utregningene. Jeg kommer til å gå inn og gjøre noen endringer så sluttresultatet muligens går i pluss, i det minste mindre i minus. Jeg har ikke regnet helt på det ennå.
Likevel har jeg noen tanker om det å flashe mottak av skattepenger på sosiale medier.

Misforstå meg rett. Jeg unner alle hver krone de får tilbake. Det er jo som sagt tilbakebetaling av allerede for mye betalt skatt.
Samtidig har jeg stor forståelse for hvorfor jeg må betale skatt. Jeg skal ikke hevde at jeg betaler min skatt med direkte glede, men jeg er glad for det velferdstilbudet, den infrastrukturen og kort sagt det samfunnet jeg får igjen for skattepengene mine.
Som mange sikkert har fått med seg gjennom denne bloggen er jeg og opptatt av at de pengene vi alle betaler inn til fellesskapet gjennom skater og avgifter blir brukt mest mulig fornuftig. Og fordi jeg er med og betaler min del føler jeg meg berettiget til å også ha meninger om hvordan de pengene skal brukes og ikke brukes.

Vi lever i en dyrtid. Mange må virkelig snu på kronene for å få det til å gå rundt. Mange har mange bekymringer rundt egen økonomi. Matkøene er der fremdeles, selv om vi ikke hører så mye om dem. De har bare mistet nyhetens interesse. Vi har vent oss til at matkøer hos frivillige aktører er en del av vårt samfunn – dessverre.
Å få en baksmell på skatten på toppen av en allerede anstrengt økonomi kan være den siste dråpen som gjør at økonomien blir litt mer enn anstrengt.
Da kan det føles nesten provoserende å lese at “alle andre” får igjen på skatten og deres planer om hva de skal bruke de pengene på.