Frem og tilbake er omtrent like langt har jeg hørt.
Sånn en gang på 90-tallet ble det ikke lenger krav om tilfluktsrom når man bygde bygg som  skal romme en del mennesker, som skoler, leilighetsbygg, sykehus osv.  Nå vil regjeringen be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg over en viss størresle.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Regjeringa foreslår to typer tilfluktsrom. Det ene tilsvarer dagens tilfluktsrom, som verner oss mot kjemiske og radioaktive stoff og eksplosiv med høyt farepotensiale.
Den andre typen tilfluktsrom som regjeringen nå foreslår, vil være enklere: Et vern mot konvensjonelle våpen. Det kan være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg, som også har en viktig og annen funksjon i hverdagen vår.

Jeg synes det er bra at vi tenker beredskap, selv om jeg ikke liker at det føles nødvendig.
Det jeg synes er uklokt er at Stortinget i 1998 vedtok å stoppe å bygge tilfluktsrom. Det var ikke så lenge etter den kalde krigen. Situasjonen i verden hadde endret seg, ja, men hvordan kunne man føle seg sikker på at den ikke endret seg igjen?

1998 var året de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida fikk skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4000.
Operation Desert Fox – Storbritannia og USA startet i desembr 1998 bombing av Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører.
Verden var muligens et fredeligere sted, men fred var det ikke.

Hvem hadde regjeringsmakt i 1998 er min neste tanke. Det var regjeringen Bondevik 1 finner jeg ut. Vi hadde ikke noen beredskapsminister slik vi har i dag, Mehl er jo justis- og beredskapsminister nå.  Kanskje ikke så rart. Bondevik & co. avskaffet jo tilfluktsrommene. Da hadde man antakeligvis ikke det største fokuset på beredskap.
Aud Inger Aure var justisminister, og slik jeg ser det lå beredskap også den gang under justisministeren. Men samtidig tror jeg finansministeren hadde et avgjørende ord eller to. For av stortingsmeldingen nr. 25 leser jeg;

Et forsiktig anslag går ut på at bygging av tilfluktsrom gir en merkostnad på ca 1,5 prosent for nybygg. For Statsbyggs vedkommende vil dette gi en innsparing på ca 60 millioner kroner årlig med utgangspunkt i årets budsjett på ca 4 milliarder kroner. For private byggherrer antas det at innsparingspotensialet er betydelig høyere, gitt et samlet høyere utbyggingsnivå og samlet høyere kostnader pr tilfluktsromsplass. Direktoratet for sivilt beredskap anslår at det med dagens utbyggingstakt bygges tilfluktsrom for ca 200 millioner kroner årlig. En midlertidig avvikling av nybyggingen av tilfluktsrom vil derfor gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

Finansministeren i Bondevik sin regjering var Gudmund Restad.
Forsvarsminister var Dag Jostein Fjærvoll. Jeg bare nevner det, for jeg mener at forsvarsministeren kanskje og hadde en tanke om behovet for tilfluktsrom.

Det blir litt feil av meg å henge ut enkelte ministre. For når jeg etter litt leting etter saken i Stortingets digitale arkiv ser jeg at saken ble enstemmig vedtatt uten at noen av representantene tok ordet.

Vel, nå skal Stortinget etter hvert ta stilling til om vi skal starte å bygge tilfluktsrom igjen.
Jeg håper det blir enstemmig vedtatt denne gangen og. Selv om det helt klart fremdeles vil ha en samfunnsøkonomisk konsekvens. Jeg ser at slike tilfluktsrom fordyrer byggekostnadene med 30.000 kr. pr. plass.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget.
Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.

Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere.
Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis.
USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler.  På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina.
I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.

Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.

Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261  til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.

Eller hvorfor må det på død og liv være en øy?
Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med.
Hva med å bytte Grønland mot Yuma?
Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer.
Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere.
Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.

Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.

Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare.
Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.

Sitter her og leser om Aud Marit som må prioritere tannlegebesøk foran mat så sukker jeg litt oppgitt. Hvor lenge skal vi ha det slik? At tenner ikke regnes som en del av kroppen og at tannlegebesøk koster det samme som et annet legebesøk? Altså at man bare betaler egenandelen til man eventuelt når beløpet for frikort.

Tennene er i dag den eneste kroppsregionen som holdes utenfor det offentlige helsetilbudet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har alle programfestet at de ønsker å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Til sammen har de seks partiene 121 av 169 representanter på Stortinget, altså burde det bli et flertall for et slikt forslag hvis det kom til votering.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I begynnelsen av november inviterte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i et brev til forhandlinger om en plan for innfasing av universell tannhelse. I brevet viste hun til Tannhelseutvalget, som i september foreslo å gradvis fase inn tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

Da tannhelseutvalget la fram rapporten Marie Sneve Martinussen viser til tidligere i høst, ble det slått fast at det offentliges ansvar for folks tannhelse burde utvides. «Alle har rett til nødvendig tannhelse» slo utvalget fast. Men hva som mentes med «nødvendig» ble ikke definert.
Utvalget kom heller ikke med noe anslag over hvor mye en slik endring ville koste, men leverte et rundelig anslag på mellom 4 og 14 milliarder kroner. Utredningen er nå på åpen høring med frist til 15. mars i år.

Siden det er en åpen høring kan hvem som helst komme med sitt høringssvar. Når jeg ser på listen over publiserte høringssvar er den foreløpig ganske kort. Det er jo over to måneder igjen av høringsperioden. På listen er det allerede to enkeltpersoner som har uttalt seg. Den ene er en fyr som i følge fb siden hans stilte til valg for Høyre ved kommunevalget i 2023. Den andre har valgt å være anonym.
Den anonyme sitt høringssvar er kort og greit;

Egenandel må innføres for tannbehandling på lik linje som legehjelp.
Tennene er en del av kroppen og det er uhørt at man må risikere å bli syk av tannkjøtt sykdom, råtne tenner, betennelser og ved bruk av medisiner som kan føre til tannproblemer fordi man strengt tatt ikke har råd til å oppsøke tannlege for hjelp.

Mer komplisert og vanskelig behøver ikke et høringssvar å være.
Hvis noen av leserne mine føler for å levere et høringssvar kan det gjøres her.

Hvor fort saken kommer opp til politisk behandling etter at denne utredningen har vært ute på høring er jeg usikker på. Jeg håper inderlig den kommer opp i vårsemesteret på stortinget, altså før sommeren og i det minste før valget. Mens det i det minste på papiret er flertall for at tannhelse skal sidestilles med helse for andre kroppsdeler.

Jo mer folkelig engasjement. Jo flere som høyt og tydelig eller i det stille gir uttrykk for at de mener at Tenna er en del av kroppen, jo verre blir det å overse folkeviljen. I det minste i et valgår.
Så kanskje vi alle skulle levere våre høringssvar, gjøre vårt til at politikerne må lytte og at man kan begynne med gratis tannhelse, eller i det minste innfasing av tilbudet allerede i statsbudsjettet for 2026.

I dag har det vært møte i kommunestyret. Debatten har stort sett dreiet seg om budsjett men noen saker har vi og hatt til behandling. Det kommer flere i morgen.

En av de sakene vi debatterte i dag, og som jeg virkelig ble trist for at vi ikke fikk flertall for er å gi Kirkens SOS den støtten de hadde søkt om.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg tror nesten alle kjenner til minst en person som har valgt å ta sitt eget liv. Jeg kjenner til flere, og jeg kjenner enda flere som har forsøkt å ta livet sitt. Ikke alle forsøk har kanskje vært like reella selvmordsforsøk, men alle har vært et høyt rop om hjelp.

Kirkens SOS er en lavterskeltjeneste som kan kontaktes anonymt av alle som trenger en samtale her og nå.
Tjenesten besvares av frivillige medarbeidere som er på vakt hele døgnet, hele året.
Tjenesten blir kontaktet hvert annet minutt, og minst tre samtaler i timen handler om selvmordstanker.
Kirkens SOS kontakter AMK en til to ganger daglig for en person som har kontaktet tjenesten.
De ba om 64.000 kroner i støtte til sitt arbeid. 2,- kr for hver innbygger.

Kommunedirektørens anbefaling var at vi skulle avslå søknaden.
I saksfremlegget står det at Kommunestyret i Ringerike vedtok 01.09.2022 at partnerskapsavtaler tas i bruk som kommunens primære redskap for å regulere og målstyre faste driftstilskudd.
Det vil si at vi har bestemt at vi først og fremst skal ha samarbeidsavtaler med de frivillige organisasjonene vi ønsker å samarbeide med. Ikke behandle årlige søknader. Slike avtaler har vi blant annet med Kirkens Bymisjon, Fontenehuset, Blå Kors og Frelsesarmeen, og bare for å nevne det, De er som regel på langt mer enn 64.000,- kr i året.

Det står i vedtaket fra 2022 at partnerskapsavtaler skal være vår primære samarbeidsform. Det står ikke noe i vedtaket om at vi ikke kan ha andre samarbeidsformer med frivillige aktører.
Det er altså ikke noe i vedtaket vi fattet 01.09.2022 som er til hinder for at vi kan bevilge de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om.

Slike lavterskeltilbud som det Kirkens SOS har, hvor man kan få noen å snakke med her og nå når tankene blir for dystre er et viktig hjelpetilbud. Et livsviktig hjelpetilbud
Det er ikke alltid hjelp i å vite at man kan kontakte det kommunale hjelpeapparatet på mandag i kontortida. Det er heller ikke man føler at legevakta er rett sted å ringe. Man er jo ikke syk…..

Jeg vet noe om hvor viktig tilbudet til Kirkens SOS er. Jeg vet at det i noen tilfeller kan bety forskjellen mellom liv og død. Jeg synes det er trist hvis vi på Ringerike skal være gratispassasjerer på dette tilbudet, som det og henvises til på kommunens hjemmesider.
Hvis alle de andre kommunene tenker som kommunedirektørens forslag vil ikke tilbudet kunne opprettholdes.
Jeg skulle virkelig ønske vi tok oss råd til å betale de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om. Da detter et behov jeg mener at ingen av de andre lavterskeltilbudene vi har i kommunen dekker.

Jeg var ikke alene om å tenke slik. Både representanter fra AP, SV, V og KrF tok ordet i saken.
AP fremmet forslag om å bevilge de pengene. De hadde ordet før meg.
Ve ville at vi skulle inngå partnerskapsavtale med  Kirkens SOS, slik at vi fikk samarbeidet i den formen vi primært ønsker. KrF sitt forslag gikk ut på å utrede om vi skulle få til en partnerskapsavtale med Kirkens SOS.

Når det kom til avstemning var det KrF sitt forslag som fikk frihet.
I stedet for at Kirkens SOS fikk de 64.000 som de søkte om, 2,-kr for hver innbygger, så blir det nå en utredning om vi skal inngå en partnerskapsavtale. Når denne utredningen kommer til behandling vites ikke, men det er urealistisk å tro at det blir noen penger på Kirkens SOS før tidligst i 2026.
Det gjør meg utrolig trist.

Nicolai Tangen tjente i fjor 206 millioner kroner, hvorav 7,2 millioner kroner var fastlønn for jobben som oljefondssjef. Han betalte 133 millioner i skatt.  Det viser ligningstall for 2023 som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig på noen som helst måte, selv om 206 millioner kroner hadde kommet godt med. Jeg skriver dette fordi jeg leste en kronikk for noen uker siden hvor kronikk-skriveren mente at det var så stille om Forskjells-Norge. Kanskje var ikke forskjellene her i landet så store som det vi på venstresida har hevdet. Kanskje klarer de som har minst seg greit, Flotte argumenter for de som ønsker en ny omgang med høyre-politikk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jada, de som har minst her i landet klarer seg de. Det finnes jo ikke noe alternativ. Skriker de høyt om forskjells-Norge og at minstesatsene i trygdeordningene ikke gir de nok til å leve et verdig liv får de beskjed om å komme seg opp om morgenen og komme seg i arbeid. Ikke sitte sånn å sutre bare fordi de er syke eller uføre.
Det får de høre av en arbeidsminister fra Arbeiderpartiet Da kan vi bare tenke oss hva en arbeidsminister fra Høyre eller Fremskrittspartiet vil komme med av surt oppgulp. Best å ligge lavt i terrenget. Hverdagen er tøff nok som den er for de som sliter her i landet.

Så de nederst på inntektsstigen klarer seg de. De dropper middag annenhver dag, minimaliserer julefeiringen til det høyst nødvendige eller kanskje dropper helt. Lar være å skru på varmen inne, man kan jo kle på seg en genser til eller tre ikke sant? De klarer seg de.
Nei, jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Jeg klarer meg bra. Her skal det bli julefeiring i en god, varm stue. Jeg gråter ikke for min syke mor, men jeg har forståelse for at ikke alle er like heldige som meg.

7,2 av millionene til Nicolai Tangen betalte du og jeg over skatteseddelen. Det er det fellesskapet betaler han for å passe på oljefondet for oss. 7,2 millioner i årslønn. Det er en månedslønn på 600.000,- kr. 20.000 kr. dagen. Er det fornuftig bruk av fellesskapets midler, eller kunne vi brukt noe av de pengene til å gjøre hverdagen litt lettere for de som sliter mest?
2023 medførte et kraftig lønnshopp for Tangen. Hans netto formue økte med 125 millioner kroner til 7,78 milliarder kroner. Han ville jo ikke lide direkte nød om han gikk ned en million eller tre i lønn. 4,2 millioner ville fremdeles være en solid lønn.

Jeg har akkurat kommet inn etter å ha gått kveldstur med hundene. Kvelden er fortsatt ung, og jeg lurer på hva jeg skal bruke den på.

Skal jeg åpne kommunestyrepapirene å finne ut hvilke saker vi skal debattere neste torsdag? Det må jo gjøres en av de nærmeste dagene. Jeg er ikke blant de som møter uforberedt i kommunestyret og bare stemmer slik flokken eller partipisken pålegger. Eller skal jeg droppe det i kveld. Jeg kjenner ar engasjementet og blodtrykket fremdeles er høyt etter at jeg leste Kommunedirektørens budsjettforslag som Formannskapet la ut på høring her om dagen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Vi er kanskje ikke blant de kommunene som sliter aller mest, selv om budsjettet absolutt ikke er lystig lesing. Vi slipper i det minste å debattere nedleggelser av skoler  sa jeg til Gamle Gubben Grå. Det er jo flere kommuner, også i vår nærhet hvor det er problemstillingen. Hvilken skole skulle dere i så fall lagt ned? var Gamle Gubbens tørre svar. Dere har jo lagt ned de aller fleste allerede.   
Det har Gubben rett i! Og for å ha det på det rene, det er ikke fordi vår kommune er så fremsynte og har tatt de rette grepene i tide. Nei, de massive skolenedleggelsene vi gjorde for en del år siden provoserer meg fremdeles. Ikke virker det som om det var et sjakktrekk. Problemene i Ringeriksskolen har vært stigende lenge. Jeg har hørt om høyt sykefravær, arbeidsmiljøutfordringer, og de to store barneskolene skifter rektor opp til flere ganger i året.

Jeg skal ikke hevde at alt var så mye bedre da jeg var ung, men da var det liksom samme person som var rektor på skolen gjennom alle skoleårene. Da jeg gikk på barneskolen var det Halden og på Ungdomsskolen Teigland. På Veien skolen var det Nistad og på Heggen Kristiansen. Sånn kunne jeg ha fortsatt gjennom alle de skolene som var her i kommunen da.

Det var selvsagt ikke manglende skolenedleggelser i budsjettet som fikk blodtrykket til å stige til tross for medisinering. Det var språket som blir brukt, eller rettere sagt hvordan formuleringene på fremmelig vis liksom skjuler hva det handler om. Skjuler det slik at de som leser budsjettforslaget, enten det er oss politikere eller andre innbyggere ikke ser hva vi er i ferd med å vedta.

Slapp av, skolen på bildet er for lengst nedlagt.
Men når det står i budsjettforslaget:

Den demografiske utviklingen viser at vi i årene fremover vil få en sterk vekst i befolkning over 80 år. I aldersgruppen 6-15 år har kommunen en negativ vekst i perioden fremover. For sektor Utdanning og familie spesielt betyr dette ledig kapasitet på skoler og barnehager, og driften må optimaliseres for å kunne drifte innenfor de rammene som er satt.

Det står at man må optimalisere driften innen sektoren Utdanning og familie fordi det kommer til å være ledig kapasitet på skoler og barnehager. Jeg tror ikke det betyr å sende elever fra overfylte skolebygg i Hønefoss til skoler utenfor sentrum med ledig kapasitet.
Dette er et varsku til vår siste fådelte skole, den på Nes, at de kanskje har ledig lærerkapasitet, så hvis man samler lærerressursene og elevene på ett sted så optimaliserer man driften.
Jeg er ikke så redd for skolen på Nes. Den ligger for langt unna nærmeste skole som vi ikke alt har lagt ned. Da må vi skysse ungene ut av kommunen, og det å kjøpe skoleplasser i nabokommunen har jo og sin pris. Barnehagene derimot. Vi har en barnehage som ligger 10 minutter fra bybrua, 5-6 minutter fra Heradsbygda. Denne har vi politikerne klart å redde gang etter gang til tross for kommunedirektørens ønske om noe annet.
Nei, barnehagen er ikke foreslått lagt ned i dette budsjettet, men tanken kommer nok til å dukke opp igjen i løpet av planperioden dvs. de nærmeste årene.

Jeg synes man i slike dokumenter som skal legges ut til befolkningen til høring så bør språket og formuleringene være så klare å tydelige at folk forstår hva de leser uavhengig av om de har mastergrad i statsvitenskap eller ikke.

Ønsker dere flere fine formuleringer?  Her fra området jeg brenner for, og vil påstå at jeg har relativt god greie på. Nemlig Helse og omsorg.

I tråd med nasjonale føringer og utfordringer, justerer sektoren tjenestevolumet for å tilpasse seg økonomisk ramme. Sektoren dreier fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester, i henhold til reviderte tildelingskriterier.

Dette betyr svart på hvitt at tjensestevolumet altså hjelpen folk mottar skal nedjusteres for å tilpasse seg den økonomiske rammen. Man ser ikke hvilke behov for tjenester innbyggerne har og setter av penger nok i budsjettet. Nei man tilpasser tjenestene man tilbyr i tråd med en budsjettpost som blir kuttet litt mer hvert år.

Når sektoren dreies fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester betyr det at du må være enda mer skrøpelig, kognitivt eller fysisk, for å få plass på sykehjem eller omsorgsbolig.
Argumentet er at de eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er jeg ikke uenig i. Men rekk opp de som vet om personer som har bodd hjemme litt lenger enn det egentlig var mulig og hvor det bare fungerte på et vis fordi pårørende, venner og naboer strakk seg litt vel langt.
Og jada. Vi har vedtatt de reviderte tildelingskriteriene. Det er ikke dermed sagt at jeg stemte for.

Slik kunne jeg fortsatt med eksempler også fra andre områder i kommunen. Om snømåking og gatelys eller alt det andre en kommune har ansvar for. Jeg skal stoppe nå.
Jeg skal i løpet av de nærmeste ukene grave meg godt ned i alle tallene og alle formuleringene og så skal jeg og de andre i Rødt lage vårt alternative budsjettforslag.

Jeg oppfordrer leserne mine til å ta et kikk på budsjettforslagene i sin kommune. Se om du er fornøyd med hvordan de har planlagt å bruke midlene neste år, og si fra hvis du er uenig. Enten ved å skrive leserinnlegg eller høringssvar eller ved å vise støtte til de som står på barrikadene for ting du synes det er verdt å kjempe for.

Den dyreste leiligheten som ligger til salgs i Oslo for tiden er en leilighet i et nybygg på Frogner som forventes ferdigstilt i 2026. Fem av seks leiligheter i bygget ble solgt kort tid eller lansering, men den sjette og største har vært til salgs i halvannet år nå uten at noen har kjøpt den.
Den har en pris på 80 millioner.

Leiligheten er på 300 kvm. Den har to terrasser, to balkonger og flere parkeringsplasser leser jeg i Aftenposten. Men altså ingen kjøpere.
Jeg antar det kommer mer av pris enn av standard eller beliggenhet.

Megleren klager over at en stor del av kundegruppen for så dyre leiligheter har flyttet til Sveits, og håper på et regjeringsskifte til neste år slik at formueskatten forhåpentligvis forsvinner. Da tror han Sveits-flyktningene vil vende hjem i hopetall og han enkelt og greit få solgt leiligheten.

Jeg er muligens ikke den som er mest opptatt av markedskreftene. Men jeg trodde de virket slik at en vare ikke har større verdi enn det markedet er villig til å betale for varen.
Hvis man trenger regjeringsskifte og lovendringer til for å få solgt produktet sitt, ja da vil jeg anta at man ikke har satt den prisen markedet er villig til å betale.

Det er ikke mangel på interessenter som kunne tenke seg å eie en leilighet på Frogner, sentralt i Oslo. Det er mangel på kjøpere som er villig til å betale 80 millioner for det.
Settes prisen ned vil nok interessentene være der. Spørsmålet er vel heller hvor langt ned man må sette prisen for at man skal finne en kjøper. Er det ved 60 millioner? 50 millioner?

Hvis regjeringens skattepolitikk gjør at kundegrunnlaget til boliger i Oslo i 80 millioner-klassen er borte, ja da synes jeg det kan virke som om politikken virker. I det minste for oss som ønsker oss et samfunn med mindre forskjeller.

Hvis leiligheten man trodde man skulle få 80 millioner for kanskje må selges for 60 eller 50 millioner, ja da vil det kanskje og få en innvirkning på prisene på de boligene som ligger i det pris-segmentet. Hvorfor betale 50 millioner for en 5 år gammel leilighet på 230 kvm på Majorstuen når du kan få en flunkende ny en på 300 kvm på Frogner til samme prisen?

Når kundene (de som er igjen i Norge) ikke har råd til å kjøpe svindyre boliger vil prisene settes ned for å finne kjøpere, da vil forhåpentligvis de boligene som ligger på prisnivået under de svindyre boligene også synke i pris og da vil de boligene som ligger under der igjen også synke i pris… Ja dere forstår sikkert tankegangen min.

Til slutt vil dette føre til at de med vanlige lønninger som ønsker å etablere seg i Oslo får råd til en helt ok leilighet med ok standard, og slipper å betale 2 millioner for 15 kvm leilighet i 4. etasje uten heis i et bygg fra 1933.

Olav Nils Sunde kjøpte en leilighet nylig til den svimlende sum av 110.000.000 kroner. Nei, jeg har ikke gått surr i nullene. Leiligheten måtte han betale 110 millioner kroner for.
Jeg sitter og leser artikkelen om leilighetskjøpet og tenker Hva skal han med den? 

Det mest nærliggende å anta er at han har tenkt å bo der. Kavringen 6 ytterst på Tjuvholmen, fin adresse. Det er der alle rikingene bor, eller kanskje aller mest de som ønsker å vise omverdenen hvor rike de er. Det er vel ikke rart om skipsrederen som eier Color Line ønsker å bo der?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Nei, jeg synes ikke det er rart om han ønsker å bosette seg i en fasjonabel, sentral leilighet med sjø-utsikt. Det er bare det at han bor der allerede. Eller eier i det minste en leilighet i det samme bygget. Den dyreste leiligheten som noen gang har blitt solgt i Norge. Han kjøpte den for 236,5 millioner kroner i 2013.

Slik boligprisene, spesielt i Oslo, har utviklet seg de siste årene tror jeg ikke den leiligheten har tapt seg i verdi, med mindre Sunde er særdeles uforsiktig og har ramponert den helt. Til sammenligning kostet den leiligheten han nå har kjøpt 70 millioner i 2015, og har altså hatt en prisvekst på 50% på de 9 årene. Det er nærliggende å tro at verdien på den leiligheten Sunde allerede eier vil ligge på et sted rundt 350 millioner, ja hvis han altså ikke har ramponert den helt.

Vil og anta at hvis leiligheten han allerede besitter fremstår som et renoveringsobjekt, ja så er det en del du kan få utbedret uten å måtte ut med 110 millioner.

Olav Nils Sunde er 72 år gammel. Leiligheten han allerede eier på Tjuvholmen er på rundt 1.200 kvm og går over tre etasjer. Sønnen, som arbeider i farens firma og skal overta en gang er 40 år. Datteren er også voksen.
Jeg kan ikke skjønne at han trenger å utvide boligarealet. Du klarer å få dekket de fleste behov når du har 1.200 kvm å boltre deg på. Spesielt når du verken trenger barnerom eller praktikantdel.

Olav Nils Sunde kan selvsagt få bruke pengene sine på hva han vil for meg. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Røde Brit ville ikke passe inn i miljøet på Kavringen, denne utposten på Tjuvholmen.
Men jeg synes det er et paradoks at noen kan bruke så mye penger på en bolig mens relativt mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet i den samme byen.

Hadde Olav Nils Sunde bidratt til fellesskapet, gjort som resten av oss og betalt skatt som alle andre hadde kanskje ikke dette leilighetskjøpet engasjert meg like mye. I samtlige av de ti siste åra står Sunde oppført uten inntekt og formue. Skatteregninga er også svært beskjeden. I 2022 betalte han bare 45 229,- i skatt – selv om han ikke er en av dem som har flyttet utenlands.
Han betalte altså langt mindre i skatt enn jeg gjør.

Det strider mot min rettferdighetsfølelse at en person som sitter med en leilighet til 350 millioner og ei hytte eller to til 70 millioner liksom ikke skal betale formueskatt. Står oppført med 0 i formue.
Eier de ikke skam?

Tekoppen er fylt til randen og jeg har tatt et par gode slurker av den før jeg kaster meg over tastaturet for nok en gang sitte å reflektere over det samme blogginnlegget som jeg reflekterte over på mandag og tirsdag.

Etter å ha reflektert over de to første rettene Fårikål og Peking-and-suppe skal jeg i dag komme med noen bevingede ord over temaet tørt brød! Herre gi meg styrke! Jeg sjeler mot den store boksen med alle pillene mine oppe på mikrobølgeovnen, men nei det er bare piller mot diabetes, høyt blodtrykk og noe smertestillende. Ikke noe beroligende. Det får holde med enda en slurk beroligende te.

Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før begrepet daggammelt brød var totalt ukjent. Ikke fordi man alltid hadde ferskt brød, men fordi det var en selvfølge å spise brødet selv om det var bakt i går eller i forrige uke. At et brød var en eller flere dager gammelt var helt normalt. Man understrekte heller når det var ferskt brød som noe ekstra flott,

Nå skrives det altså blogginnlegg for å lære folk at tørt brød kan ristes i ovnen med litt smør og hvitløk og bli godt tilbehør til salater, supper og gryteretter,
Det som får det til å ta av litt når jeg leser denne oppskriften er ikke at vi blir minnet om at daggammelt brød faktisk kan brukes til noe, men at en slik påminnelse er nødvendig. At det faktisk finnes mennesker som kaster brød bare fordi det har blitt en eller to dager gammelt.

I januar 2023 publiserte forskning.no en artikkel som fortalte at 300.000 brød kastes hver dag i Norge.
Godt over 100.000 av disse brødene kastes daglig i butikkene, mens husholdninger kaster rundt 170.000 brød. Det viser tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus).
Det betyr at det kastes over 200 brød hvert minutt i Norge.
Jeg burde ikke hisse meg opp over innlegget til Mat fra bunnen jeg burde lovprise det. Alt som kan bidra til å hindre matsvinn er bra.

I et debattinnlegg på siden forskersonen.no fra 2022 har man regnet ut at vi kaster 75 000 tonn brød og bakervarer i Norge hvert år. De har omgjort dette til brød, og skriver at det tilsvarer 104 millioner brød, (2020 tall).
For å dyrke mel til et brød kreves det en kvadratmeter matjord, ifølge jordvern.no.
Det vil si at det er 17 333 fotballbaner med matjord som ikke blir benyttet til det formålet det hadde, nemlig å mette mennesker.

Norge er ikke selvforsynt med korn. 82 prosent av kornet vi spiser er hvete, og i f2021 ble 37 prosent av den importert, -hovedsakelig fra Tyskland og Polen.

Russlands invasjon i Ukraina har medført at både Ukraina, Serbia, Ungarn, Bulgaria og Romania har innført eksportstopp for en rekke kornslag. I tillegg viser tall fra analysebyrået AgriCensus at Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har halvert sin hveteeksport siden de gikk til krig.
Dette er opplysninger fra 2022. Hvordan dette har utviklet seg de to siste årene vet jeg ikke, men som vi alle vet er det fremdeles krig i Ukraina.

Mindre korn på verdensmarkedet gjorde at europeisk mathvete ble 62 prosent dyrere fra 2021 til 2022. Amerikansk mathvete ble hele 94 prosent dyrere i samme periode.

Det norske klimaet gjør det utfordrende å produsere matkorn med høy kvalitet. Derfor går mye av det som dyrkes til dyrefôr.  Regjeringen har innført økte tilskudd til de bøndene som sår matkorn fremfor fôrkorn.
Et annet tiltak for å øke selvforsyningsgraden av korn bør være at vi i større grad spiser det kornet vi allerede dyrker, som bygg og havre. Dette er kornsorter som er mer hardføre og bedre tilpasset vårt klima enn hva hvete er.

Det er kostbart, lite bærekraftig og uetisk å kaste så mye brød som vi gjør. Det er matkorn av beste kvalitet som går til spille, og det er svært viktig at vi utnytter kornet bedre. Slik praksis er i dag risikerer vi at staten substituerer matkorn som aldri vil bli spist.

Innlegget til Mat fra bunnen er altså både relevant og i tiden. Vi må få ned matsvinnet, ikke minst av brød. Da er det å minne folk på at man kan bruke tørt brød til langt mer enn å fylle opp søppeldunken viktig.

I dag ble sesongens første hummerfangst auksjonert bort ved Gøteborgs fiskeauktion. Kiloprisen ble på svimlende 51.000,- kroner!

51.000,- kroner for en middag for to!
Eller for å være mer presis; 51.000 kroner for råvarene til en middag for to. Jeg ville jo hatt litt aioli, sitron og loff ved siden av. Og en god hvitvin, eller kanskje noe musserende.

Hummerauksjonen i Göteborg er en årlig begivenhet som markerer starten på hummerfisket. I Sverige er det lov til å fiske hummer første mandagen etter 20. september., og da med auksjon første tirsdagen i september. Altså i dag.

Prisen har skutt i været siden i fjor, da årets første hummer gikk for 44.000,- kr. For ikke å snakke om siden 2022, hvor kiloprisen var 7.000,- kroner på denne auksjonen.

Ut fra hva jeg leser tror jeg ikke prisøkningen har sin bakgrunn i at det har blitt mindre hummer. De melder om bra fangst, og en bestand som sakte er på vei oppover.
Så prisstigningen skyldes kjøpernes betalingsvilje. Det er en auksjon, prisen blir satt til det kundene er villig til å betale. Den som blar opp mest går av med seieren.

Så noen er tydeligvis villige til å bla opp 51.000 kroner for en middag for to, samtidig som det sitter andre i Sverige så vel som i Norge og ikke har råd til middag. Ikke en gang til en skarve boks fiskeboller.  Forskjellene i samfunnet blir nesten kvalmende ved en slik sammenligning.

Hvis du ikke har tenkt å prate med maten, eller behersker flere språk enn svensk (og norsk) og har veldig lyst på hummer har jeg en alternativ løsning. Ja hvis du ikke har planer om å svi av en månedslønn eller to på dagens middag. Man kan få kjøpt Canadisk hummer til 379,- kr. stk. på Meny.

I Norge begynner hummerfiske først 1. oktober. Hva prisen på norsk hummer blir kan jo bli spennende å se neste uke.

PS, hvis du lurte, bildene er arkivbilder fra 2021 da vi hadde litt hummer til aftens her i Drømmehuset.
Jeg har absolutt ikke vært på Harrytur og shoppa hummer.