Det er greit at mange som selger bilder og tjenester på Only-fans tjener gode peger på å fremstå som dumme og deilige. Men akkurat som det var for rosabloggerne for noen år siden så er de som tjener mye penger på virksomheten sin som regel kvinner med en relativt god teft for forretninger. Vil folk ha føtter, så får de føtter, selger legger mer så blir det legger på menyen. Hva jeg mener om Only-fans og brukerne er ikke tema i dette innlegget.  La oss nøye oss at det er skapt et marked der ute som noen har funnet ut hvordan de skal tjene penger på.

Nå har også skatte-etaten kastet seg over Only-fans. Og de har funnet ut at det kan virke som om mange ikke betaler skatt av inntektene de får derfra.
Jeg kan forstå at hvis du tjener en hundrelapp eller tre i året eller nok til en kaffe-latte i måneden, så er kanskje ikke skattbar inntekt det du ser på summen som kommer inn på konto som. Mer som lommepenger. en hobby som fir litt av seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er Skatteetaten som avgjør om en aktivitet er hobby eller næring, men i første omgang må du selv vurdere om du skal rapportere aktiviteten din som skattepliktig virksomhet.
Hvis omfanget av aktiviteten er liten og kostnadene omtrent like store som inntektene, kan dette trekke i retning av at du driver en hobby. Fortjeneste på hobbyvirksomhet er ikke skattepliktig inntekt.

Grensen mellom hobby og næringsvirksomhet kan være litt flytende, og vanskelig å definere. Jeg kan forstå at man kan være litt i tvil. Men når det kommer inn summer på 1, 2 eller 4 millioner kroner i løpet av et par, tre år burde det for de fleste begynne å demre en anelse om at dette er inntekter man skal betale skatt for.
Når en person i 30- års alderen hevder at hun ikke har forstått at man må betale skatt av en inntekt på over 2 millioner, ja da tenker jeg at det blir litt vel drøyt. Så dum er du ikke. Da hadde du ikke klart å lage en konto som ga deg en inntekt på et par millioner, uavhengig av hvor deilig du er.

At man ikke har tatt seg bry med å finne ut hvordan man får betalt sin skatt, den kjøper jeg. Jeg kjøper og at man tar sjansen og håper skatteetaten har annet å gjøre enn å granske “hobbyen” din. Pengene du tjener kommer jo godt med, og skatte-etaten har sikkert nok penger.

40 kontroller av Onlyfans er nå avsluttet med vedtak. . 30 personer er ilagt tilleggsskatt, og seks personer er så langt anmeldt.
Så langt er det fattet vedtak om inntektsøkning på i overkant av 41 millioner kroner. Den største saken innebærer en inntektsøkning på over 4 millioner kroner.
Skatte-etaten har og innrapportert ni personer til Nav med mistanke om trygdebedrageri.

Politiet i Innlandet har siktet en kvinne for grovt skattesvik etter å ha unndratt nærmere 780.000 kroner i skatt over en periode på fire år. Det grove skattesviket skjedde fra 2019 til 2022.
Politiet begrunner siktelsen mot kvinnen i 30-årene med at hun gjennom uregistrert næringsvirksomhet unnlot å bokføre virksomhetens inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld. Dette skjedde fra januar 2019 til og med desember 2022, ifølge siktelsen.
Beregnet ikke-bokført omsetning i perioden utgjorde 2.108.001 kroner, står det i siktelsen mot kvinnen. Skatten hun har unndratt, er på nærmere 780.000 kroner.
Strafferammen på en så grov skatteunnlatelse er på 6 års fengsel.
Jeg kan forstå hvorfor kvinnen i 30 åra ønsker å fremstå som dum. Ved å påberope seg såkalt rettsvillfarelse håper hun å slippe ed å måtte betale de pengene hun skylder skatte-etaten og på den måten gjøre opp for seg.

Jeg håper faktisk at hun får en fengselsstraff. I det minste en betinget dom. En dom som kan få andre som tjener penger på nett og sosiale medier til å forstå at også millioner som strømmer inn på konto på den måten også må betales skatt for.

Hvis hun ikke får noen dom, bare må betale det hun skulle ha betalt i skatt, ja da gir det signaler til andre om at det ikke er så farlig med den skatten. Hold på som du gjør, det er ok så lenge du ikke blir tatt. Som å kjøre litt for fort. “Alle” gjør det.

Det er fint lite av det den amerikanske presidenten finner på som overrasker meg lenger. Mannen er mer opptatt av makt enn hva som gagner landet hans eller verden for den saks skyld. Overraskende og ikke minst skummelt å se hvordan et relativt velfungerende demokrati på utrolig kort tid er blitt forvandlet til et land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Selv om jeg ikke lar meg overraske, hendelsen føyer seg bare inn i en lang rekke andre hendelser som danner en praksis eller politikk om du vil, så kan jeg ikke la være å påpeke det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel, det var en fyr borte i statene, en pappagutt, eller kanskje snarere mamma-gutt på 55 år ved navn Paul Walczak  som havnet i fengsel. 18 måneder på vann og brød for å ha “glemt” å betale rundt 100 millioner norske kroner i skatt. Pengene han hadde glemt å betale hadde han ærlig og redelig tjent på sykehjemsdrift. Nevner det bare siden noen tror at velferdsprofitører som ønsker å drive private sykehjem her i landet utelukkende gjør det fordi de har et hjerte for rldre mennesker og overhode ikke noe ønske om å tjene penger.

Vel nok om det. Hvordan. Paul Walczak hadde tjent pengene er i grunn uvesentlig. Det vesentlige er at han ikke betalte skatt, og ble dømt til fengsel for skatteunndragelse.  Det er heller ikke noe tvil om skyld. Han erklærte seg selv skyldig da saken var oppe i retten. Regnet med en solid bot, og så var det back in business. Fengselsstraff hadde han nok ikke drømt om.

Jeg vet ikke hvem dommeren i denne rettsaken var, men han var tydeligvis av den typen som mener at loven er lik enten du er fattig eller rik. Eller, en fattig ville selvsagt ikke hatt mulighet til å snyte 100 millioner på skatten. Da hadde han jo ikke vært fattig. Nok om det. Dommeren uttalte under domfellelsen:

Det finnes ikke noe «du slipper ut av fengsel»-kort for de rike, skal dommeren ha sagt under domfellelsen.

Vel, så feil kan en dommer ta. For hva skjedde da? Jo Paul Walczak sladret til mamma.

Det er utrolig hva vi mødre gjør for våre barn. Paul Walczaks mor Elizabeth Fago er intet unntak. Den 74 år gamle kvinnen dro på middagsselskap. Ikke hvilket som helst middagsselskap. Det var på en middag i Mar-a-Lago, Donald Trumps luksuriøse eiendom i Florida. Der fikk deltagerne møte Donald Trump personlig.

Deltagerne betalte riktignok 1 million dollar (over 10,1 millioner kroner) hver til en politisk gruppe som samler inn penger til fordel for Trump, Maga Inc. Men mat er som kjent ikke gratis i våre dager. Ikke møter med presidenter heller.

Hva Elisabeth Fago sa til presidenten vites ikke, men mindre enn tre uker senere benådet Trump plutselig sønnen hennes, Paul Walczak. Han slapp både å sone ferdig dommen og å betale de 44,5 millionene han var dømt til å betale.

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.

Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

Geriatriks forventer at jeg skal sitte her og tenke kloke tanker om økonomien til Lillehammer ishockeyklubb.  Jeg er litt usikker på hvor interessant det temaet er for de som leser bloggen min, men noen kjappe refleksjoner kan jeg jo komme med.

De har tenkt å øke inntektene og kutte kostnadene ser jeg av budsjett og regnskap. Det er alltid smart når man sliter økonomisk.
Sånn er det med kommuneøkonomi og sykehusøkonomi og. Budsjett jeg har mer erfaring med enn ishockeyklubber sitt.
Når det gjelder kommuneøkonomi er inntektene som regel overføringer fra staten pluss skatt og gebyrer fra innbyggerne. Staten, AS Norge, går så det griner for tiden. Vi tjener godt på at det er krig i Europa. For å få en trygg og god kommuneøkonomi i langt flere kommuner enn Ringerike bør regjeringen øke tilskuddene til kommunene. Det er langt mer fornuftig for kommunene å øke inntektene på den måten enn å øke gebyrene innbyggerne må betale for tjenester.  Skattebyrden til innbyggerne har ikke kommunen så mye innvirkning på, bortsett fra eventuell eiendomsskatt. Det har vi for lengst innført i Ringerike. Så det største potensiale på økte inntekter i kommune økonomien er å håpe på større overføringer fra en rik stat.
Men dette skulle ikke handle om kommuneøkonomi. Det skulle handle om økonomien i en ishoxkey-klubb.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I Lillehammer ishockyklubb skal lønnskostnadene ned med 800.000. Jeg lurer straks på hvem er hen som må gå? 800.000. Det er et årsverk med sosiale kostnader.
I kommuneøkonomien er det også noen som må gå når det skal kuttes. Det blir som regel ikke noen som får sparken, men mer at man ikke erstatter de som av forskjellige grunner slutter. For eksempel hvis en helsefagarbeider, barnehageassistent eller renholdsoperatør slutter, ja da kan det fort føre til at de som er igjen bare må løpe litt fortere, eller jobbe litt smartere so det heter nå.
Er det dermed en direktør, toppleder eller administrativ konsulent som slutter må den straks erstattes. Gjerne med en litt høyere lønn enn det den forrige hadde for å kunne rekruttere den beste.
I Ringerike har vi nå to ordførere og to rådmenn, jeg mener kommunedirektører. Når vi nå må drifte rimeligere er jeg relativt sikker på at det ikke er disse stillingene det blir kutt i.

Men tilbake til ishockeyen.
Lillehammer skal kutte det de kaller fremmede tjenester med 190.000 kroner.
Jeg aner ikke hva slags tjenester som ligger i det. Mine første assosiasjoner går mot Russland, Kina og hemmelige tjenester. Jeg håper assosiasjonene mine er feil.

Hvis man for eksempel går til Russland, eller forgjengeren Sovjetunionen så var det sovjetiske landslaget det mest dominerende landslaget i ishockeyens historie, og vant nesten alle VM- og OL-turneringer i perioden mellom 1954 og 1991. I alt vant Sovjetunionen sju OL-gull og 22 VM-gull.
Grunnen til Sovjetunionens dominans var at de sovjetiske ishockeyspillerne var «statsamatører», altså idrettsutøvere som formelt sett var amatør, men som ble forsørget av staten og dermed for alle praktiske formål var profesjonelle.
Spillerne hadde andre titulære yrker; for eksempel  var spillerne i HK Dinamo Moskva offiserer i etterretningstjenesten KGB, mens HK CSKA Moskva-spillere ble offiserer i den sovjetiske hæren. Dermed bevarte spillerne deres amatørstatus så de var spilleberettigede for OL og VM, og spillerne ville ha en karriere etter at deres spillekarrierer var avsluttet.

Det var helt klart en digresjon. På kommunebudsjettet har vi ingen post som heter fremmede tjenester, heldigvis. Selv om jeg for tiden er mer opptatt av hva som ikke står i sakspapirene
så tror jeg ikke det skjuler seg noen fremmede tjenester der. Konsulentkostnader derimot er det nok av. Akkurat hvor mye som brukes til konsulenter er det litt vanskelig å få svar på, men det er nok langt, langt mer enn de 190.000 Lillehammer Ishockeyklubb bruker. Skal kostnadene ned på Ringerike er det et lurt sted for kommunen å begynne kutte.

Jeg aner ikke om det budsjettet Geriatriks referer til er blitt revidert de siste dagene. Geriatriks publiserte innlegget en liten halvtime etter at sentralbanksjefen kunngjorde at det ikke ble noen rentenedgang i mars som forventet. Lillehammer har nemlig budsjettert med reduserte rentekostnader på 170.000 kroner. Det virker litt optimistisk i mine øyne, selv om jeg ikke aner noe om gjeldsbyrden til ishockeyklubben.

Ringerike kommune har alt for mye gjeld. Vi bruker rundt 10% av driftsinntektene ti å betale renter og avdrag på gjeld. Jeg skulle gjerne ha den andelen lavere. Brukt de pengene til bedre tjenester til innbyggerne som flere lærere og helsefagarbeidere, eller døgnbemanning i Krokenveien 17.
Vi bør i høyeste grad tenke oss godt om før vi tar opp mer lån.

De er i det minste optimistiske på Lillehammer. Det skal de ha. Fra å drifte med 3.5 millioner i underskudd i 2024 regner de med å drifte med omtrent samme sum i overskudd i 2025 uten at jeg ser av tallene som er referert at de tar de helt store, strukturelle grepene.
Optimisme er alltid bra, men akkurat når det kommer til budsjett er det ofte smart med mer realisme enn optimisme. Sånn sett synes jeg kommunalsjef og kommunedirektør var gode i denne ukens kommunestyremøte. Om alle kommunestyrets representanter har like mye realisme og ikke overdreven optimisme i det videre arbeidet er jeg faktisk spent på.

Frem og tilbake er omtrent like langt har jeg hørt.
Sånn en gang på 90-tallet ble det ikke lenger krav om tilfluktsrom når man bygde bygg som  skal romme en del mennesker, som skoler, leilighetsbygg, sykehus osv.  Nå vil regjeringen be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg over en viss størresle.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Regjeringa foreslår to typer tilfluktsrom. Det ene tilsvarer dagens tilfluktsrom, som verner oss mot kjemiske og radioaktive stoff og eksplosiv med høyt farepotensiale.
Den andre typen tilfluktsrom som regjeringen nå foreslår, vil være enklere: Et vern mot konvensjonelle våpen. Det kan være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg, som også har en viktig og annen funksjon i hverdagen vår.

Jeg synes det er bra at vi tenker beredskap, selv om jeg ikke liker at det føles nødvendig.
Det jeg synes er uklokt er at Stortinget i 1998 vedtok å stoppe å bygge tilfluktsrom. Det var ikke så lenge etter den kalde krigen. Situasjonen i verden hadde endret seg, ja, men hvordan kunne man føle seg sikker på at den ikke endret seg igjen?

1998 var året de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida fikk skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4000.
Operation Desert Fox – Storbritannia og USA startet i desembr 1998 bombing av Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører.
Verden var muligens et fredeligere sted, men fred var det ikke.

Hvem hadde regjeringsmakt i 1998 er min neste tanke. Det var regjeringen Bondevik 1 finner jeg ut. Vi hadde ikke noen beredskapsminister slik vi har i dag, Mehl er jo justis- og beredskapsminister nå.  Kanskje ikke så rart. Bondevik & co. avskaffet jo tilfluktsrommene. Da hadde man antakeligvis ikke det største fokuset på beredskap.
Aud Inger Aure var justisminister, og slik jeg ser det lå beredskap også den gang under justisministeren. Men samtidig tror jeg finansministeren hadde et avgjørende ord eller to. For av stortingsmeldingen nr. 25 leser jeg;

Et forsiktig anslag går ut på at bygging av tilfluktsrom gir en merkostnad på ca 1,5 prosent for nybygg. For Statsbyggs vedkommende vil dette gi en innsparing på ca 60 millioner kroner årlig med utgangspunkt i årets budsjett på ca 4 milliarder kroner. For private byggherrer antas det at innsparingspotensialet er betydelig høyere, gitt et samlet høyere utbyggingsnivå og samlet høyere kostnader pr tilfluktsromsplass. Direktoratet for sivilt beredskap anslår at det med dagens utbyggingstakt bygges tilfluktsrom for ca 200 millioner kroner årlig. En midlertidig avvikling av nybyggingen av tilfluktsrom vil derfor gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

Finansministeren i Bondevik sin regjering var Gudmund Restad.
Forsvarsminister var Dag Jostein Fjærvoll. Jeg bare nevner det, for jeg mener at forsvarsministeren kanskje og hadde en tanke om behovet for tilfluktsrom.

Det blir litt feil av meg å henge ut enkelte ministre. For når jeg etter litt leting etter saken i Stortingets digitale arkiv ser jeg at saken ble enstemmig vedtatt uten at noen av representantene tok ordet.

Vel, nå skal Stortinget etter hvert ta stilling til om vi skal starte å bygge tilfluktsrom igjen.
Jeg håper det blir enstemmig vedtatt denne gangen og. Selv om det helt klart fremdeles vil ha en samfunnsøkonomisk konsekvens. Jeg ser at slike tilfluktsrom fordyrer byggekostnadene med 30.000 kr. pr. plass.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget.
Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.

Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere.
Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.

Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis.
USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler.  På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina.
I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.

Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.

Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261  til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.

Eller hvorfor må det på død og liv være en øy?
Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med.
Hva med å bytte Grønland mot Yuma?
Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer.
Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere.
Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.

Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.

Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare.
Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.

Sitter her og leser om Aud Marit som må prioritere tannlegebesøk foran mat så sukker jeg litt oppgitt. Hvor lenge skal vi ha det slik? At tenner ikke regnes som en del av kroppen og at tannlegebesøk koster det samme som et annet legebesøk? Altså at man bare betaler egenandelen til man eventuelt når beløpet for frikort.

Tennene er i dag den eneste kroppsregionen som holdes utenfor det offentlige helsetilbudet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har alle programfestet at de ønsker å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Til sammen har de seks partiene 121 av 169 representanter på Stortinget, altså burde det bli et flertall for et slikt forslag hvis det kom til votering.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I begynnelsen av november inviterte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i et brev til forhandlinger om en plan for innfasing av universell tannhelse. I brevet viste hun til Tannhelseutvalget, som i september foreslo å gradvis fase inn tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

Da tannhelseutvalget la fram rapporten Marie Sneve Martinussen viser til tidligere i høst, ble det slått fast at det offentliges ansvar for folks tannhelse burde utvides. «Alle har rett til nødvendig tannhelse» slo utvalget fast. Men hva som mentes med «nødvendig» ble ikke definert.
Utvalget kom heller ikke med noe anslag over hvor mye en slik endring ville koste, men leverte et rundelig anslag på mellom 4 og 14 milliarder kroner. Utredningen er nå på åpen høring med frist til 15. mars i år.

Siden det er en åpen høring kan hvem som helst komme med sitt høringssvar. Når jeg ser på listen over publiserte høringssvar er den foreløpig ganske kort. Det er jo over to måneder igjen av høringsperioden. På listen er det allerede to enkeltpersoner som har uttalt seg. Den ene er en fyr som i følge fb siden hans stilte til valg for Høyre ved kommunevalget i 2023. Den andre har valgt å være anonym.
Den anonyme sitt høringssvar er kort og greit;

Egenandel må innføres for tannbehandling på lik linje som legehjelp.
Tennene er en del av kroppen og det er uhørt at man må risikere å bli syk av tannkjøtt sykdom, råtne tenner, betennelser og ved bruk av medisiner som kan føre til tannproblemer fordi man strengt tatt ikke har råd til å oppsøke tannlege for hjelp.

Mer komplisert og vanskelig behøver ikke et høringssvar å være.
Hvis noen av leserne mine føler for å levere et høringssvar kan det gjøres her.

Hvor fort saken kommer opp til politisk behandling etter at denne utredningen har vært ute på høring er jeg usikker på. Jeg håper inderlig den kommer opp i vårsemesteret på stortinget, altså før sommeren og i det minste før valget. Mens det i det minste på papiret er flertall for at tannhelse skal sidestilles med helse for andre kroppsdeler.

Jo mer folkelig engasjement. Jo flere som høyt og tydelig eller i det stille gir uttrykk for at de mener at Tenna er en del av kroppen, jo verre blir det å overse folkeviljen. I det minste i et valgår.
Så kanskje vi alle skulle levere våre høringssvar, gjøre vårt til at politikerne må lytte og at man kan begynne med gratis tannhelse, eller i det minste innfasing av tilbudet allerede i statsbudsjettet for 2026.

I dag har det vært møte i kommunestyret. Debatten har stort sett dreiet seg om budsjett men noen saker har vi og hatt til behandling. Det kommer flere i morgen.

En av de sakene vi debatterte i dag, og som jeg virkelig ble trist for at vi ikke fikk flertall for er å gi Kirkens SOS den støtten de hadde søkt om.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tror nesten alle kjenner til minst en person som har valgt å ta sitt eget liv. Jeg kjenner til flere, og jeg kjenner enda flere som har forsøkt å ta livet sitt. Ikke alle forsøk har kanskje vært like reella selvmordsforsøk, men alle har vært et høyt rop om hjelp.

Kirkens SOS er en lavterskeltjeneste som kan kontaktes anonymt av alle som trenger en samtale her og nå.
Tjenesten besvares av frivillige medarbeidere som er på vakt hele døgnet, hele året.
Tjenesten blir kontaktet hvert annet minutt, og minst tre samtaler i timen handler om selvmordstanker.
Kirkens SOS kontakter AMK en til to ganger daglig for en person som har kontaktet tjenesten.
De ba om 64.000 kroner i støtte til sitt arbeid. 2,- kr for hver innbygger.

Kommunedirektørens anbefaling var at vi skulle avslå søknaden.
I saksfremlegget står det at Kommunestyret i Ringerike vedtok 01.09.2022 at partnerskapsavtaler tas i bruk som kommunens primære redskap for å regulere og målstyre faste driftstilskudd.
Det vil si at vi har bestemt at vi først og fremst skal ha samarbeidsavtaler med de frivillige organisasjonene vi ønsker å samarbeide med. Ikke behandle årlige søknader. Slike avtaler har vi blant annet med Kirkens Bymisjon, Fontenehuset, Blå Kors og Frelsesarmeen, og bare for å nevne det, De er som regel på langt mer enn 64.000,- kr i året.

Det står i vedtaket fra 2022 at partnerskapsavtaler skal være vår primære samarbeidsform. Det står ikke noe i vedtaket om at vi ikke kan ha andre samarbeidsformer med frivillige aktører.
Det er altså ikke noe i vedtaket vi fattet 01.09.2022 som er til hinder for at vi kan bevilge de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om.

Slike lavterskeltilbud som det Kirkens SOS har, hvor man kan få noen å snakke med her og nå når tankene blir for dystre er et viktig hjelpetilbud. Et livsviktig hjelpetilbud
Det er ikke alltid hjelp i å vite at man kan kontakte det kommunale hjelpeapparatet på mandag i kontortida. Det er heller ikke man føler at legevakta er rett sted å ringe. Man er jo ikke syk…..

Jeg vet noe om hvor viktig tilbudet til Kirkens SOS er. Jeg vet at det i noen tilfeller kan bety forskjellen mellom liv og død. Jeg synes det er trist hvis vi på Ringerike skal være gratispassasjerer på dette tilbudet, som det og henvises til på kommunens hjemmesider.
Hvis alle de andre kommunene tenker som kommunedirektørens forslag vil ikke tilbudet kunne opprettholdes.
Jeg skulle virkelig ønske vi tok oss råd til å betale de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om. Da detter et behov jeg mener at ingen av de andre lavterskeltilbudene vi har i kommunen dekker.

Jeg var ikke alene om å tenke slik. Både representanter fra AP, SV, V og KrF tok ordet i saken.
AP fremmet forslag om å bevilge de pengene. De hadde ordet før meg.
Ve ville at vi skulle inngå partnerskapsavtale med  Kirkens SOS, slik at vi fikk samarbeidet i den formen vi primært ønsker. KrF sitt forslag gikk ut på å utrede om vi skulle få til en partnerskapsavtale med Kirkens SOS.

Når det kom til avstemning var det KrF sitt forslag som fikk frihet.
I stedet for at Kirkens SOS fikk de 64.000 som de søkte om, 2,-kr for hver innbygger, så blir det nå en utredning om vi skal inngå en partnerskapsavtale. Når denne utredningen kommer til behandling vites ikke, men det er urealistisk å tro at det blir noen penger på Kirkens SOS før tidligst i 2026.
Det gjør meg utrolig trist.

Nicolai Tangen tjente i fjor 206 millioner kroner, hvorav 7,2 millioner kroner var fastlønn for jobben som oljefondssjef. Han betalte 133 millioner i skatt.  Det viser ligningstall for 2023 som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig på noen som helst måte, selv om 206 millioner kroner hadde kommet godt med. Jeg skriver dette fordi jeg leste en kronikk for noen uker siden hvor kronikk-skriveren mente at det var så stille om Forskjells-Norge. Kanskje var ikke forskjellene her i landet så store som det vi på venstresida har hevdet. Kanskje klarer de som har minst seg greit, Flotte argumenter for de som ønsker en ny omgang med høyre-politikk.

Jada, de som har minst her i landet klarer seg de. Det finnes jo ikke noe alternativ. Skriker de høyt om forskjells-Norge og at minstesatsene i trygdeordningene ikke gir de nok til å leve et verdig liv får de beskjed om å komme seg opp om morgenen og komme seg i arbeid. Ikke sitte sånn å sutre bare fordi de er syke eller uføre.
Det får de høre av en arbeidsminister fra Arbeiderpartiet Da kan vi bare tenke oss hva en arbeidsminister fra Høyre eller Fremskrittspartiet vil komme med av surt oppgulp. Best å ligge lavt i terrenget. Hverdagen er tøff nok som den er for de som sliter her i landet.

Så de nederst på inntektsstigen klarer seg de. De dropper middag annenhver dag, minimaliserer julefeiringen til det høyst nødvendige eller kanskje dropper helt. Lar være å skru på varmen inne, man kan jo kle på seg en genser til eller tre ikke sant? De klarer seg de.
Nei, jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Jeg klarer meg bra. Her skal det bli julefeiring i en god, varm stue. Jeg gråter ikke for min syke mor, men jeg har forståelse for at ikke alle er like heldige som meg.

7,2 av millionene til Nicolai Tangen betalte du og jeg over skatteseddelen. Det er det fellesskapet betaler han for å passe på oljefondet for oss. 7,2 millioner i årslønn. Det er en månedslønn på 600.000,- kr. 20.000 kr. dagen. Er det fornuftig bruk av fellesskapets midler, eller kunne vi brukt noe av de pengene til å gjøre hverdagen litt lettere for de som sliter mest?
2023 medførte et kraftig lønnshopp for Tangen. Hans netto formue økte med 125 millioner kroner til 7,78 milliarder kroner. Han ville jo ikke lide direkte nød om han gikk ned en million eller tre i lønn. 4,2 millioner ville fremdeles være en solid lønn.

Jeg har akkurat kommet inn etter å ha gått kveldstur med hundene. Kvelden er fortsatt ung, og jeg lurer på hva jeg skal bruke den på.

Skal jeg åpne kommunestyrepapirene å finne ut hvilke saker vi skal debattere neste torsdag? Det må jo gjøres en av de nærmeste dagene. Jeg er ikke blant de som møter uforberedt i kommunestyret og bare stemmer slik flokken eller partipisken pålegger. Eller skal jeg droppe det i kveld. Jeg kjenner ar engasjementet og blodtrykket fremdeles er høyt etter at jeg leste Kommunedirektørens budsjettforslag som Formannskapet la ut på høring her om dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi er kanskje ikke blant de kommunene som sliter aller mest, selv om budsjettet absolutt ikke er lystig lesing. Vi slipper i det minste å debattere nedleggelser av skoler  sa jeg til Gamle Gubben Grå. Det er jo flere kommuner, også i vår nærhet hvor det er problemstillingen. Hvilken skole skulle dere i så fall lagt ned? var Gamle Gubbens tørre svar. Dere har jo lagt ned de aller fleste allerede.   
Det har Gubben rett i! Og for å ha det på det rene, det er ikke fordi vår kommune er så fremsynte og har tatt de rette grepene i tide. Nei, de massive skolenedleggelsene vi gjorde for en del år siden provoserer meg fremdeles. Ikke virker det som om det var et sjakktrekk. Problemene i Ringeriksskolen har vært stigende lenge. Jeg har hørt om høyt sykefravær, arbeidsmiljøutfordringer, og de to store barneskolene skifter rektor opp til flere ganger i året.

Jeg skal ikke hevde at alt var så mye bedre da jeg var ung, men da var det liksom samme person som var rektor på skolen gjennom alle skoleårene. Da jeg gikk på barneskolen var det Halden og på Ungdomsskolen Teigland. På Veien skolen var det Nistad og på Heggen Kristiansen. Sånn kunne jeg ha fortsatt gjennom alle de skolene som var her i kommunen da.

Det var selvsagt ikke manglende skolenedleggelser i budsjettet som fikk blodtrykket til å stige til tross for medisinering. Det var språket som blir brukt, eller rettere sagt hvordan formuleringene på fremmelig vis liksom skjuler hva det handler om. Skjuler det slik at de som leser budsjettforslaget, enten det er oss politikere eller andre innbyggere ikke ser hva vi er i ferd med å vedta.

Slapp av, skolen på bildet er for lengst nedlagt.
Men når det står i budsjettforslaget:

Den demografiske utviklingen viser at vi i årene fremover vil få en sterk vekst i befolkning over 80 år. I aldersgruppen 6-15 år har kommunen en negativ vekst i perioden fremover. For sektor Utdanning og familie spesielt betyr dette ledig kapasitet på skoler og barnehager, og driften må optimaliseres for å kunne drifte innenfor de rammene som er satt.

Det står at man må optimalisere driften innen sektoren Utdanning og familie fordi det kommer til å være ledig kapasitet på skoler og barnehager. Jeg tror ikke det betyr å sende elever fra overfylte skolebygg i Hønefoss til skoler utenfor sentrum med ledig kapasitet.
Dette er et varsku til vår siste fådelte skole, den på Nes, at de kanskje har ledig lærerkapasitet, så hvis man samler lærerressursene og elevene på ett sted så optimaliserer man driften.
Jeg er ikke så redd for skolen på Nes. Den ligger for langt unna nærmeste skole som vi ikke alt har lagt ned. Da må vi skysse ungene ut av kommunen, og det å kjøpe skoleplasser i nabokommunen har jo og sin pris. Barnehagene derimot. Vi har en barnehage som ligger 10 minutter fra bybrua, 5-6 minutter fra Heradsbygda. Denne har vi politikerne klart å redde gang etter gang til tross for kommunedirektørens ønske om noe annet.
Nei, barnehagen er ikke foreslått lagt ned i dette budsjettet, men tanken kommer nok til å dukke opp igjen i løpet av planperioden dvs. de nærmeste årene.

Jeg synes man i slike dokumenter som skal legges ut til befolkningen til høring så bør språket og formuleringene være så klare å tydelige at folk forstår hva de leser uavhengig av om de har mastergrad i statsvitenskap eller ikke.

Ønsker dere flere fine formuleringer?  Her fra området jeg brenner for, og vil påstå at jeg har relativt god greie på. Nemlig Helse og omsorg.

I tråd med nasjonale føringer og utfordringer, justerer sektoren tjenestevolumet for å tilpasse seg økonomisk ramme. Sektoren dreier fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester, i henhold til reviderte tildelingskriterier.

Dette betyr svart på hvitt at tjensestevolumet altså hjelpen folk mottar skal nedjusteres for å tilpasse seg den økonomiske rammen. Man ser ikke hvilke behov for tjenester innbyggerne har og setter av penger nok i budsjettet. Nei man tilpasser tjenestene man tilbyr i tråd med en budsjettpost som blir kuttet litt mer hvert år.

Når sektoren dreies fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester betyr det at du må være enda mer skrøpelig, kognitivt eller fysisk, for å få plass på sykehjem eller omsorgsbolig.
Argumentet er at de eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er jeg ikke uenig i. Men rekk opp de som vet om personer som har bodd hjemme litt lenger enn det egentlig var mulig og hvor det bare fungerte på et vis fordi pårørende, venner og naboer strakk seg litt vel langt.
Og jada. Vi har vedtatt de reviderte tildelingskriteriene. Det er ikke dermed sagt at jeg stemte for.

Slik kunne jeg fortsatt med eksempler også fra andre områder i kommunen. Om snømåking og gatelys eller alt det andre en kommune har ansvar for. Jeg skal stoppe nå.
Jeg skal i løpet av de nærmeste ukene grave meg godt ned i alle tallene og alle formuleringene og så skal jeg og de andre i Rødt lage vårt alternative budsjettforslag.

Jeg oppfordrer leserne mine til å ta et kikk på budsjettforslagene i sin kommune. Se om du er fornøyd med hvordan de har planlagt å bruke midlene neste år, og si fra hvis du er uenig. Enten ved å skrive leserinnlegg eller høringssvar eller ved å vise støtte til de som står på barrikadene for ting du synes det er verdt å kjempe for.