Har vært i kommunestyret for første gang i dag. Det var en interesant opplevelse.
For et politisk interesert menneske er det interesant og inspirerende å møte så mange andre som og er opptatt av politikk. Folk som brenner for sker og viser levende og glødende engasjement.
Selvsagt er det høytidelig og litt stivt i formen. Alle inlegg begynner med “Herr Ordfører” og de fleste kandidatene tiltaler hverandre med etternavn, noe som virker unaturlig i i og med at det samtidig er en “alle kjenner alle ” tone.
Det er og ganske utrolig hva enkelte klarer å si fra talerstolen, og noen kunne kanskje ha forfattet innleggene sine bedre og ikke snakke på fritt grunnlag etter infallsmetoden. Det er fort gjort å havne langt ut på åkeren da.
Solidariteeslista har lenge arbeidet for en TV overføring av kommunestyremøtene til nett- TV. Og det tror jeg kunne vært en utrolig god ide. Jeg tror man vil kunne skape mer debatt og mer politisk engasjement hvis folk kunne se debattene på de sakene de var opptatt av. Jeg tror og det kunne være interesant for folk å se hvem de har gitt stemmen sin til. Og kanskje det og hadde fått enkelte av kandidatene til å skjerpe seg litt….
Men igjenn,,, en meget interesant opplevelse, og jeg kommer gjerne tilbake hvis sjansen byr seg. (Som 2. vara er jeg jo avhengig av andres fravær.)
Jeg skulle så gjerne ha ringt deg i kveld og gratulert deg med 46 års dagen. Jeg skulle ha ertet deg med at du var blitt gammel mens jeg fremdeles er like ung, bare 45 år…
Vi skulle klaget litt om alt vi har igjenn før våre to barn skal stå til konfirmasjon nå i vår, og hvor lite mennene våre hjelper til. Vi skulle ledd en hel masse.
Men, jeg kan ikke ringe deg.Jeg vil aldri mer høre den trillende latteren din. Konfirmasjonen til datteren din må mann din klare uten deg. Du døde brått og meningsløst for 12 år siden – og jeg savner deg så.
Vi traff hverandre da vi begynte på ungdomsskolen i 79, og ble snart uatskillelige erteris. Gjennom ungdomsskole og videregående delte vi gleder og sorger,
Et godt og nært vennskaå vokste frem. Vi var på hytteturer og andre ferieturer. Vi var på byen sammen hver lørdag i flere år . Minnene strømmer på, og de er mange.
Du satt ved sengen min etter hjerteoprasjonen i 84 og jeg satt ved din sykeseng i 99. Du var den første utenom mannen min som fikk greie på det da jeg ventet mitt første barn. Du møtte opp på føden med hjemmestrikkete klær til min lille datter da hun ble født i 91 og var selvsagt gjest i barnedåpen noen måneder senere. Du sa alle de riktige ordene da jeg mistet mitt andre barn i 93, og ordnet barnevakt til storesøsteri begravelsen.
Da jeg giftet meg i 94 var du selvsagt forlover. og jeg hadde æren av å være din forlover i 99 da du giftet deg bare noen få måneder før du døde.
Jeg skulle så gjerne ha snakket med deg bare en gang til for å fortelle deg hvor mye du betød for meg og hvor mye jeg savner deg.
Endelig er det vår. Små spirer stikker opp fra blomsterbedene. De tunge vinterskoene kan settes innerst iskapet, og man kan atter ta frem småsko. Luer, skjerf og hansker kan stappes langt ned i komoden i gangen og man kan hente frem den tynne, lette vårjakka.Man kan sette seg ut på terassen og nyte vårsola og atter ha verandadøra oppe. Endelig er vinteren over og den fineste årstiden begynner.
Men hva gjør vi nordmenn da? Jo, vi pakker ned vinterklær, luer. skjerf og hansker. Fyller takboksene på bilene opp med ski og akebrett og setter kursen etter vinteren, opp mot fjellet. Skibakker som er glassert av vårsola og som vi knapt verdiget en tanke i januar der de lå fulle av deilig hvit puddersnø må nå besøkes av både liten og stor.
Dette merkelige fenomenet har de siste årene forundret meg. Hvorfor drar vi ikke heller mot kysten, mot våren? Vandrer rundt ipå stranden og leter etter vårtegn i stedet for krampaktig å oppsøke siste rest av vinter? Hvorfor går vi ikke heller i skogen og leter etter de første blåveisene? Plukker inn hestehov fra grøftekantene og tegner paradis på den tørre asfalten? Hvorfor er ikke påsken høytiden for å ta støttehjulene av sykkelen og la poden lære og sykle ?
I morgen pakker jeg bilen og drar….til fjells.
