Å nå er det jul igjen, å nå er….

Slapp av det har ikke rabla for denne kjerringa riktig ennå. Jeg har ikkeog jeg presiserer IKKE, begynt med julebaksten. Jeg er og fullstendig klar over at det er juli og ikke jul. Nei julesangen i overskriften og det litt julete arkivbilde av julebaksten i 2022 skyldes selvsagt Vibbedille.

Tenk jul nå, spar penger. skriver Vibbedille. Det er et godt råd flere burde følge. Jeg tenker julegaver hele året, og kjøpte den første i januar. Du vet, når du står i en butikk og ser en ting du bare tenker at den, den hadde vært perfekt til det og det menneske, ja så kjøper jeg den der og da.
Tenker ikke at det skal jeg notere meg bak øret til midten av desember når jeg stresser rundt for å kjøpe julegaver. Tro meg, da er hjernen blåst for det du noterte deg bak øret eller andre steder i hodet 9 måneder tidligere. Og skulle du være så heldig å komme på det igjen, kan du være sikker på at det er rett etter at du har brukt litt mer penger enn du egentlig hadde tenkt på noe du er usikker på om vedkommende egentlig blir så glad for. Eller så er det utsolgt for lengst.

Nå sparer kanskje jeg mer tid enn penger på mine julegaver, i det minste de jeg har kjøpt til nå.
Tid er også penger, og det å få rydda vekk noe av julestresset før desember er alltid greit. Det pleier alltid å være nok av ting du har lyst til å få gjort i desember. Du skal jo vaske hele huset fra kjeller til loft, pusse sølvtøyet innerst i skapet, bake kaker, lage sylte, rull og plukkefinke, sursild, karameller og hjemmelaget julepynt. Du skal på litt mange julebord og enda flere julekonserter for ikke å snakke om juleavslutninger.

Ett år opp i alt dette pluss full jobb og gamle foreldre som trengte en del omsorg og ikke minst hjelp, det var jo snart jul, og de skulle ha vasket hele huset fra kjeller til loft, få kjøpt sine julegaver osv..  løp jeg rundt fra butikk til butikk for å finne dusjforheng med det periodiske system, noe Datteren hadde fått en fiks ide om at hun trengte etter å ha sett det i en amerikansk TV-serie.
Jeg fant det ikke.
Men i januar søkte jeg for moro skyld på nett etter det, for å se om det virkelig fantes.
Det tok meg under ti minutter før jeg ikke bare hadde funnet dusjforhenget, men også bestilt det, 250 kroner inbefattet frakt fra en butikk i Danmark et sted. Lå i postkassa mi ei uke etter, i god tid før bursdagen i mars.
Du skulle sett øya på Datteren da hun pakket ut det. Så overraket og glad tror jeg aldr noen har blitt for et dusjforheng.

Passer man på når det er salg kan man få flotte gaver for en billig penge. Det er det Vibbedille skriver om i sitt innlegg. Hun tipser om et salg på Panduro, og ikke minst at de har mye som kan være kjekt å legge i en pakke-kalender hvis du er en av de som lager slike.
Og du, de 24, 48, eller 72 tingene du trenger til de kalenderne avhengig av hvor mange barn du har og kalendere du skal lage er det veldig greit å få unna nå og gjerne på salg.
Noen ganger var stresset i slutten av november for å få på plass de siste av de 72 tingene virkelig stort.  Ikke minst å få pakket inn  de 72 pakkene siste kvelden, eller det ble vel gjerne natta, uten å gå i surr. Lillebror på 4, kortklipt og kjekk, blir ikke glad for rosa hårstrikker. tiltenkt storesøster på 10. Bare nevner det. Ikke storesøster på 10 for en plastbil til sandkassa heller.
Tenk den mestringsfølelsen hvis du har pakkene ferdig pakket inn i august, så er det bare å henge opp kalenderne og dandere pakkene på kvelden 30 november.

Jeg sjekker lenken til Panduro Vibbedille har i sitt innlegg.  Jeg tenker raskt juleverksted! Her kan du virkelig gjøre et kupp på materialer du har lyst til å lage julepynt av, men som du kanskje ikke tar deg helt råd til i november og desember. Det er jo så mye man skal bruke penger på da. Juelgaver, juleklær, julemat….
Så hvorfor ikke gå litt bananas nå mens du fremdeles har litt av feriepengene igjen på konto?
Sånn julebok med perlefigurer fra Anja Takacs, for eksempel og Hama perler til halv pris.
Alt du trenger for å lage kjepphester, og alt tenkelig og litt utenkelig utstyr til slike kjepphester. Den der kjepphest-trenden kunne jeg fort bli bitt av, kjenner jeg. De er jo så søte.
Alt du trenger til å lage lys… og masse annet som kanskje ikke frister meg like mye som perler, lys og kjepphester. Mer enn nok av ting du kan kose deg med i mørke høstkvelder.

 

Julegudstjeneste, o skrekk og gru

Like skadelig som julenisser som gnåler om snille barn, og barne-TV program som snakker om hvit jul til barn i vestlandsvillaer med grønne plener er selvsagt de grusomme julegudstjenestene.
Ja, det finnes tydeligvis fremdeles skoler som opprettholder den antikvariske skikken og arrangere skole-julegudstjeneste  før høytiden setter inn. (Er det forresten fremdeles innafor å snakke om julehøytid, eller høytid i det hele tatt? )
Alle skoler som arrangerer denne urgamle skikken med gudstjeneste er pålagt å ha et alternativt opplegg for de barna som har foreldre med kryss-intoleranse for gamle murbygninger og  salmesang..
Det er for så vidt også helt greit.

Men selv når alle hensyn er tatt. Når juletrefesten er byttet ut med lysfest, samtlige julesanger som inneholder støtende ord som Jesus, engler, Betlehem og Gud er bannlyst i en omkrets av 300meter fra skolebygningen og det alternative opplegget er på plass.  Så er det noen foreldre som fremdeles føler seg krenket bare over å ha fått en påminnelse på sin mobil som inneholder ordet gudstjeneste.
Jeg registrerer debatten på fb, og den stakkars læreren som forsøker å forklare og forsvare seg, og tenker at det er jammen meg ikke rart det ikke er “fred på jord, fryd på jord”.

Egentlig sitter jeg og er litt provosert av hele debatten.
For helt ærlig; hvilken skade vil det gjøre på et barnesinn om det måtte lide seg gjennom en snau times gudstjeneste sammen med skolekameratene en gang i året?  Er dere redde for at barna skal komme tilbake fra skolegudstjenesten å være frelst?  At de skal bli kristne funndamelister av en time med tresmak i baken og litt salmesang?
Og hva hvis det verst tenkelige skulle skje, hvis barnet ditt fikk en tro du ikke deler, og begynte å kalle seg kristen, ville det være verdens undergang?

 

 

Er det lov å kjøpe julegave til seg selv?

 

I dag har det vært den store julegave handledager for min del.  Jeg begynte allerede i januar, så mange gaver har vært på plass lenge, men det er alltid noen igjen. Og så litt påfyll. Bør være omtrent samme verdi til for eksempel alle tanteungene.  Så i dag har jeg farta rundt i Hønebyen og kjøpt julegaver, og i kveld tok jeg med meg Gamle Gubben Grå og dro på Sandvika-senteret.   Har fått unna de aller fleste gavene nå, og er virkelig fornøyd med dagens innsats.

Men  så er det en ting jeg vil ta opp med deg som leser denne bloggen.   Er det innafor å kjøpe julegave til seg selv?
Jeg har jo lest på nettet og fått med meg at selvutnevnt jule-politiet mener at vi ikke må snakke om hvit jul. For da kan vi krenke sarte sjeler på Vestlandet. Og at nissen ikke lengre kan spørre om det er noen snille barn til stede. Da står vi i fare for å krenke foreldrene til de ungene som,til tross for foreldrenes manglende oppdragelse,  har et snev av selvinnsikt og samvittighet og vet at de ikke alltid har vært englebarn.  Jeg vet ikke hvordan nissen oppfører seg hos dere, men jeg vet at da jeg var liten, og måtte tenke litt godt etter om jeg bare hadde vært snill så opplevde jeg aldri at nissen ikke ga oss gaver.  Vi fikk julegaver av nissen hvert r alle tre søstrene, selv om nissen sikkert var klar over at vi ikke var snille 24/7.  Jeg regna med at det var noe sånn tilgivelse med i bildet- Akkurat som Gud, som vi lærte at kunne tilgi oss våre synder og rampestreker.
Det med Gud og synder og rampestreker som ble tilgitt hadde visst noe å gjøre med en fyr som hette Jesus og som ble spikra opp på et kors for at vi skulle slippe for mye kjeft når vi ikke oppførte oss helt etter boka.
Men uff, han derre Jesus må vi ikke nevne nå i juletiden, for da kan vi krenke alle humanetikerne og ateistene.

Men nå taster jeg meg jo reint bort.
Det var julegaver det skulle handle om i dag.  Forda jeg kom hjem fra julegaveshopping i dag, ja da hadde jeg kjøpt to julegaver til meg selv.  Den ene er hjorten på bildet over.  Vil gjøre seg godt på peishylla i stua vår som er holdt i hvitt og gull nåe nissene blir pakket ned en dag i januar.  (Jada, jule-politiet, det er ikke en hvilken som helst dag i januar, men 13. eller 20. dag jul pynten skal vekk.)
Den andre julegaven jeg kjøpte til meg selv, var en Holmegaard vase som er så utrolig fin, og som var på tilbud.
Så nå lurer jeg da; Er det innafor å kjøpe julegave til seg selv?

 

Førjulsstri

 

I dag skulle jeg ha bakt kaker sammen med søstre og nieser. Serinakakedeigen ligger klar i kjøleskapet.   Hadde sett frem til en hyggelig lørdag sammen med slekta, med baking og skravling.  Men da jeg har tilbragt natta til intervalltrening mellom senga og badet, raske spurt-intervall til bad med rolige, nærmest sammenkrøpne intervall tilbake mot varm, god seng, så tenkte jeg at jeg skulle holde meg litt på avstand til både slekta og kakebaking…

Noe må jeg jo få ut av en fridag likevel, for det er ikke mange fridager igjen før jul.
Så jeg har endelig fått hengt opp de røde gardinene  i stua.  Knall røde lange gardiner mot kremhvite vegger og gull-lister.   Høytidsstemningen, julestemningen kom krypende.
Ute har snøen lavet ned de siste dagene, og farget hagen og nabolaget blendende hvitt. Sypresser og tujaer er vinterhvite. Winter-Wonder-land har dukket opp.

Var og nede i kjelleren og hentet opp kransen som skal henge på ytterdøra.  Kransen fikk jeg i julegave av min beste venninne for mange, mange juler siden.  Slutten av 80 tallet eller starten av 90 tallet? Jeg er ikke sikker.  Hun har sydd den selv, og den er et kjært minne som betyr mye for meg.  Venninna mi døde julaften 1999, og kransen vekker alltid minner og noen såre tanker om et liv som endte så alt for brått.
Er det ikke slik julepynt skal være, tradisjon, minner og noen ganger litt vemod?

Har og trasket en liten, nei vent, to turer med hundene.  Gøy å se hvordan lille Charlie virkelig trives med snø.  Hopper opp i det hvite, våte, kalde og nesten forsvinner. Men kaver seg opp og er like ellevill.  Og så snorker han så det durer når han kan grave seg ned i pledd- og putehaugen når han kommer inn igjen.

Sølvtøyet er for lengst pussa, og i dag hadde jeg tenkt å få stålbestikket til å skinne. I det minste de litt større tingene som kakespader og serveringsskjeer.   Men der trenger jeg nok noen husmorråd, for jeg fikk ikke vekk vannskjolder og andre flekker.
Jada, Datteren, jeg har prøvd med bakepulver og sitron. (Her i familien er det hun og ikke jeg som er rå på husmortriks.)

Har og fått hengt opp adventsstjernene – endelig! Juleputer er og på plass, og med Tantesofaen på plass i karnappvinduet brer julestemningen om seg.
Gamle Gubben Grå har hentet opp julekrusene,  Det er fyr i peisen.  Steikeovnen skriker at middagen er ferdig.
Lørdagskveld.

Det snør, det snør

Kan du tenke deg noe mer frustrerende enn en bil som ikke starter? Jeg kjenner jeg får vondt langt inn i lommebok og ryggmarg. For i dag ville ikke Lille Bille starte. Det hjalp ikke samme hvor mye jeg kinna og kinna. Motoren ville ikke tenne. 

Sånn passer utrolig dårlig inn i vår morgen-logistikk må vite. Det værste er at bilen var slik ved to anledninger i fjor vinter. Vi hadde den på det ene verkstedet etter det andre uten at de fant noe galt. Og når Lille Bille fikk tørket opp inne på et varmt verksted, startet den om noe motvillig. Feilen ble ikke rettet, men kontoen min ble lettet for litt kronasje hver gang. 

Vel. I dag ble Gamle Gubben Grå kommandert vekk fra avis og frokost, og påtvunget jobben som privatsjåfør etter at vi hadde gjort et halv-hjertet forsøk på å starte opp Lille Bille med startkabler.  Planen min var at han måtte kjøre Yngste Sønn på jobb for så å kjøre seg selv på jobb før han overlot bilen til meg så jeg kunne dra til Drammen. Han gikk noe motvillig med på det. Gamle Gubben Grå liker i likhet med meg dårlig å være uten bil.

Men da vi dro av sted for å levere Yngste Sønn på jobb kom jeg til å tenke på Magda.  Magda skulle og til Drammen på de samme møtene som meg.  Jeg så på klokka.  På de tider vi pleide å samkjøre pleide vi å dra fra Magda  ved disse tider.  Kanskje jeg kunne få sitte på med henne? Da kunne Gamle Gubben Grå ha bilen sin i fred.  Jeg ringte Magda, og selvsagt fikk jeg sitte på.  Jeg hørte Gamle Gubben Grå slippe et lettelsens sukk.

Etter møtene i Drammen var ferdiggjort, og Magda hadde fått oss trygt hjem til Hønebyen rakk jeg å ta en liten runde på Kuben, byens kjøpesenter.  Siden jeg ikke hadde bil, var det ikke dagen for den store julegaveshoppinga, men man kan da gå og titte litt og legge noen planer for hva man skal kjøpe.  Håpet egentlig å finne noen og ta en kopp kaffe sammen med, for jeg hadde et par timer jeg trengte å slå i hjel.  Men lite med kjente å se.  traff på en kollega som jeg pratet litt med og hilste på ett par andre kjentfolk. det gikk helt greit å slå i hjel to timer.  

Så var tiden inne for å rusle bort til lokalavisa.  
I dag skulle vi i Rødt treffe journalisten og presentere lista vår og programmet vårt foran este års kommunevalg. Og selvsagt fotograferes…  Det jeg i grunn har gruet meg for. Jeg virkelig hater å bli tatt bilder av.  
Det ble et bra møte med journalisten.  Alle vi fire fra Rødt som møtte fikk pratet litt hver, og jeg tror ingen av oss sa noe som kan bli brukt i en festlig overskrift, håper jeg.  I grunn liker jeg han journalisten.  Har følelsen av at han ikke vrir på alt eller forsøker å få deg til å se dum ut.  Bærer fremdeles nag til han journalisten i lokalavisa som tok det “rulator-bilde” for noen år siden.  Håper bildene blir brukbare..

Da vi kom ut fra lokalavisa hadde det begynt å snø.    Og med snø og julelys på torget kom jeg i desember-stemning.  Desembergleder.  Selvsagt måtte jeg ta litt bilder.  Fikk en liten skravlestund med to forskjellige bekjente før Gamle Gubben Grå dukket opp og vi kunne dra hjem.   
En lite tur med hundene, middag og så var det i grunn kveld…

 

On the road again…

 

Ny dag og nytt kjør.
Opp lenge før sola tenker på å kreve seg over øst-åsen.
Sønn på jobb til 7 og Drammen før 9 for egen del. 

Var ferdig med møter i Drammen litt før 11.
Rakk ikke møte på Ringerike 11.30, så fort går ikke Lille Bille. Var ikke på Ringerike før over 12.
Lang kontordag, men du hvor mye jeg fikk gjort! Klokka 20 30 satte jeg snuten hjemover.
Bare en liten tur innom Kiwi nå.
Kjapp middag. Pytt i panne og speilegg.  

Så var i grunn denne dagen over.
Desembergleder sier du?  
Hm4 klementiner, holder det?
…og ja Ledelsen serverte småkaker på møtet vi hadde i dag.  Smultringer, serinakaker, krumkaker og pepperkaker.
Da ble det desembergleder i dag og……

Desembergleder i en travel hverdag…..

Opp klokka 05.40.  Dusj og stell og morgenstress.  Ut døra 06.30.  Tyristrand til 07 og Drammen klokka 08.  Julekos får en ta litt senere på dagen….
Hjem tidlig ettermiddag.  Endelig tid for frokost.  4 klementiner i bilen tur retur Drammen teller verken som frokost eller julegleder.
Frokosten  ble 2 brødskiver med julesild.  Godt med mat, og godt med sild.  Men teller to brødskiver med sild som desembergleder?  

Sola skinte fra blå himmel.  Til tross for at kalenderen påstår at det er desember var det en deilig høstdag der ute, og den hadde jeg bestemt meg å nyte siste rest av før sola gikk ned.  Så det bar av sted med hundene.  

Hjemme igjen  fikk jeg unna noe husarbeid før sofaen ble for fristende.  en liten strekk mens jeg fremdeles hadde huset for meg selv.  
Så ble det middag og mer husarbeid. – og vips så var dagen omme uten en eneste desemberglede…

Vel, jeg varmet meg litt gløgg til kvelds.  Klementiner, julesild og gløgg.  Desembergleder så det holder.

Jelegleder og julemagi….

Julemagien lar vente på seg værmessig.  For ute er det grønne plener, varmegrader og regnet høljer ned.    Dagen har vært fullt opp av arbeid og plikter slik hverdagene mine pleier å være.  Så hvilke julegleder har jeg fått tid til i dag?

Vel, kvelden har vært brukt til å lage fotobok i julegave til min far. Det vil forhåpentligvis gi han en juleglede.  Vitsen med jula er jo å glede andre, så derfor teller det som juleglede.  Og det gleder også meg. Ikke noe er så kos som å lage fotobok.

Litt julemagi var det og da Gamle Gubben Grå kom hjem fra jobb i dag.  Han hadde fått en tekstmelding fra Kiwi i løpet av arbeidsdagen.  Han var trukket ut i et lotteri de hadde, og hadde vunnet 10 kg med klementiner.  Så nå står det en stor eske klementiner i kjellerboden, og det gir oss jo og julegleder å kunne fråtse i klementiner.  (Jeg har alt spist 3 stykker, og de var veldig gode!)

På bytur med Gamle Gubben Grå….

Etter en lang frokost med avisene lot vi husarbeid være husarbeid og tok en tur til byen. Det er måneder siden sist vi var på café sammen. Så det var i grunn hovedmålet med byturen. 

Jeg ville vise Gamle Gubben Grå tinnsoldaten på Nille som jeg ønsker meg til jul, så vi tok en tur dit først. Der traff vi på Søsteren og en niese, og de hadde også lyst på kaffe. Så da tok vi en tur på café alle fire. Kos å skravle litt.

På cafeen var også ei av vår barndoms nabokjerringer.  Ei koselig dame som alltid får meg til å tenke på tykke skiver  nybakt brød med svartpølse. Jeg spiste en del slike på kjøkkenet hennes i barndommen. Hun nerner seg 90 år nå, og har flyttet fra huset og til omsorgsleilighet.  Det var trivelig å snakke med henne, og vi fikk mange gode klemmer.  Man burde ta seg tid til å besøke slike barndomsminner som henne. Kanskje et nyttårs forsett for 2019?

På cafeen var det flere kjente.  
Ei hyggelig dame som jeg kjenner litt herfra og litt derfra.  Vi har hatt en del treffpunkter gjennom livet, har og en del felles kjente.  Det vanket klem og godord der og.  Hun er blant de som følger lokalpolitikken tett, og som kjenner politikerne. Hun sa at jeg var en av de seriøse og flinke, og nevnte meg i samme åndedrag som de jeg ser på som virkelig dyktige politikere, uavhengig av parti.  Jeg tok til meg rosen, og ble virkelig glad.

På vei til bilen møtte jeg en tidligere kollega.  Hun gikk av med pensjon for….. det må være over 10 år siden.  Vi vekslet noen få ord i forbifarten.  Begge like travle, begge hadde med andre. Men det var hyggelig å treffe på dama.  Se at hun fremdeles var sprek.  Det er sikkert 5 år siden jeg så henne sist.  

En bytur uten stress gjorde godt.  
Det å nedprioritere husarbeidet var nok riktig.  Småprat med koselige mennesker er bra og må vel kunne telle som en fin desemberting?

 

Ta jula tilbake….

Husker du den barnlige gleden som fylte adventstiden da vi var barn? 
En periode fylt av forventning, av gode lukter, av kos?  
I år skal jeg ta jula tilbake.  I år skal jeg ta meg tid til å kjenne på de gode følelsene.  Kjenne på forventning,, på glede og på høytidsfølelse.  Lete etter julemagien.  Legge av meg julestresset.  

Det begynte ikke så bra. Før klokka var 9 hadde jeg stramme nakkemuskler, stress-hodepine og ei arbeidsliste herfra til evigheten.  Jeg kommanderte opp Gamle Gubben Grå med tordenrøst. “Nå er det i gang igjen” tenkte han, som jo har overlevd snart 30 juler sammen med denne kjerringa. ” Nå blir det vasking, baking, rydding og stress til vi løper inn i en overfylt kirke om 23 dager og 7 timer” 

Jeg tok med meg hundene og gikk en lang tur. Nå er klokka snart 11. Hodepine er der fremdeles, men jeg er ikke så stressa. En god times tur med glade hunder gjorde godt. I fjor møtte jeg veggen rett over nyttår. Jeg er på god vei dit igjen. Hvis jeg vil oppleve jula 2018, valgkampen 2019 og kanskje det å bli bestemor en eller annen gang må jeg geare ned. Og jeg må gjøre det NÅ. 

Det er bare jeg som kan ta grep. Det er opp til meg og sette mine egne grenser. Jeg VIL klare det. Jeg SKAL klare det.

I år skal desemberstresset byttes ut med gode opplevelser. Minst en glad desemberting hver dag.

Jeg skal finne tilbake til julemagien.