For et par uker siden ble det litt rabalder her på blogg da jeg uttalte meg om godt voksne kvinner og menn som har kosedukker hengende å dingle i veska. Det var vel ikke først og fremst dukkene i seg selv jeg var kritisk til, selv om jeg finner det barnslig. Det jeg var kritisk til var prisen på disse dukkene, og seremoniene rundt anskaffelse av de – som jo selvsagt må deles på sosiale medier.

Litt rart forresten. Vi snakker om at barn knapt er barn lenger. At leken forsvinner.. At de liksom blir mini-voksne nesten før de er gått ut av barnehagen mens voksne kjerringer på både 30 og 50 skal vandre rundt med kosedukka på slep.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men nok om det. Dette skulle ikke handle om disse dukkene. Det er jo mye annet enn kosebamser en kan pynte veska si med. Det finnes jo så mye annet dingel-dangel. Og vet dere hva? Jeg er absolutt ikke i mot dingel-dangel. I det minste hvis den ikke er overpriset. Litt personliggjøring av håndveska, noe som gjør at veska di skiller seg litt ut av mengden av andre identiske vesker det er jeg for. Jeg er stort sett for det meste som er med på å vise litt identitet. Litt individualisme. Ja så lenge ikke alle henger nøyaktig identiske dingel-dangel i veskene sine da. Da går vinninga litt opp i spinninga.

For en tid tilbake kom jeg over et tilbud jeg ikke kunne si nei til, og skaffet meg litt dingel-dangel jeg syntes viste hvem jeg er på en god måte. Røde Brit. Det er meg.

Når jeg i dag leser det siste innlegget til bloggeren på plassen over meg på topplista ser jeg at hvis du er rask og smart kan du og skaffe deg dingel-dangel som ikke mange andre har. Ja, som er laget i et begrenset opplag. 

Nei. Jeg mener selvsagt ikke at alle skal gå rundt som Røde Brit. Så få andre enn meg dess bedre. Jeg liker å være unik, ikke se ut som jeg er masseprodusert på et samlebånd. Men klikk deg inn på lenka over, inn på bloggen til Vibbedille og se de eksklusive dingel-dangelene hun har lagt ut for salg. Kanskje finner du noe med et budskap og en farge som glir rett inn i din personlighet.
Hva er det de sier i reklamen? Løp og kjøp!

Treet er pyntet, alle pakker er kjøpt, pakket inn og levert til de vi ikke skal feire jul med . Ikke mer som skal gjøres i dag, og jeg lå avslappet på sofaen og hvilte ryggen og beundrer juletreet mitt lenge før klokka var 20.  Er ikke juletreet nydelig?

Jeg hadde noen ærend i byen i dag. Det var jeg ikke alene om.
Jeg kom hjem litt senere en  jeg hadde håpet, sånn ca klokka 13.30. Små-stresssa entrer jeg Drømmehuset med armene fulle av poser  og hva får jeg se? Et nydelig juletre står i karnappvinduet og skinner mot meg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ungene mine, de vidunderlige ungene mine, har gått sammen om å gi meg tidenes julegave. Et nydelig juletre som jeg kan bruke år etter år etter år. Det var nesten så jeg begynte å grine  så glad ble jeg.

Ja, skogeierens datter har fått seg “plast-tre”, men hva gjør vel det bare jeg er lykkelig?
Jeg innrømmer gjerne at jeg kanskje har vært litt vel kritisk til juletrærne som har blitt bragt til Drømmehuset de par, tre siste årene. Men nå, nå er det slutt på de tider.
Dette treet er tett, fint og har nok av greiner. Det var en fryd når jeg i ettermiddag koste meg med å pynte det. Her fikk all den fine juletrepynten min plass og jeg slipper å være redd for at greinene blir litt slappe i fisken utover i jula slik at kulene ramler av. . Jeg har noen litt dyre glasskuler jeg er litt redd for.

Juletrepynten min er full av minner. Her er fremdeles en trefigur som vi arvet etter Gamle Gubben Grås Omi. Vi arvet mye av julepynten hennes, det første året vi bodde sammen. Her er Tiril-nissen. Nissen som hang i kuvøsa til datteren vi mistet i krybbedød, her er julekuler ungene har laget da de gikk i barnehagen, engler jeg har fått av noen i nord, flott pynt Datteren har kjøpt til meg de siste årene ….

Så i kveld har jeg kjent på minner og takknemlighet når jeg har pyntet treet. Og det ble så fint!!! Nå kan jula bare komme. Jeg er klar.

I dag begynner huset å fylles av julegjester. Nå begynner julefeiringa. Vi er kanskje ikke helt i mål, men det er jo fremdeles 48 timer til jula ringes inn. Det skal gå helt greit uten alt for mye stress. Jula handler jo ikke om å ha det mest mulig striglet og sterilt. Det handler ikke om å gjøre hjemmene sine om til utstillingsvinduer, eller ha kakefat som tar pusten av både deg selv og gjestene dine. Det handler jo om å kose seg sammen. Det handler om å lage gode øyeblikk. Det handler om at Gud sendte sin sønn, ikke mattilsynet eller homse-patruljen. Ikke dommerne i Bakemestrskapet heller.

I kveld skal hele storfamilien møtes ute hos Storesøsteren.  Såose pinnekjøtt og kose oss sammen. Det blir kos. Nå er jula i gang.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Julesnøen kom som bestilt sent i går kveld og i natt. Vi våknet til hvit jul. Er vi heldige så får vi beholde den til ut i romjula, kanskje over nyttår.
Kjerringa er kanskje ikke så alt for glad i snø og vinter, men hun liker hvit jul. Det hører med og bidrar til julestemning ikke minst på bilder. Så snø til jul er bra.

I motsetning til tidligere år har lista over alt som skal gjøres før jul blitt kortere og kortere frem mot jul, og ikke lengre. Kjerringa har fremdeles tro på at vi skal komme i mål før jula ringer på døra om rundt 72 timer. Kanskje ikke helt i mål før Datteren kommer i morgen, men ferdig nok til at hun ikke møter en ildsprutende drage rett innenfor inngangsdøra,

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En julegave skal hentes i butikk på Lille Julaften. Hvis den mot formodning ikke dukker opp må vi ha en plan B. Den jobber jeg fremdeles litt med.
De to siste julegavene ordner vi i dag – eller muligens i morgen. Det er søndagsåpne butikker.
Frukt og blomster ordnes på Lille Julaften. Det samme med en gave som skal inneholde mat. Da tar vi og resten av matinnkjøpene. Ribba, medisterkakene og julepølsa er på plass. Må ha brunost, lefse, brød og litt mer pålegg.

Gulvene skal vaskes over, og vi skal rydde vekk litt sånn hverdags-rot. Som gavepapir ruller og tape som nå opptar deler av spisebordet.

Det eneste hun ikke helt har kontroll på er juletreet. Men det har ungene sagt at jeg ikke skal bekymre meg for, så da gjør jeg ikke det. Gamle Gubben Grå og jeg har og en plan B på lur hvis stresset skulle ta kjerringa før julebusken dukker opp.

Som dere skjønner, Gamle Gubben Grå og Kjerringa har full kontroll.

Det er ikke bare Drømmehuset som må shines til jul. Det må Kjerringa og. Hun har jo et ønske om å skinne om kapp med juletreet. Så i dag bar turen til frisøren.

Nesten alt som skal handles inn til jul ble og handlet inn. Nesten. Overfylte butikker og kjøpesenter rett før jul kan få det til å koke litt i Kjerringa når hun ikke vet akkurat hva hun skal ha, og må tenke litt.
Men vi skal til byen på Lille Julaften og. Kjøpe frukt og blomster. Fikser det siste da, om ikke før.

Vi fikk gjort mye i dag. Skikkelig flinke var vi, men slitsomt er denne julehandelen. Glad jeg har kjøpt det meste på nett.

Mens Kjerringa kjenner julestresset komme sigende og om ikke lenge begynner å holde styring på hvor mange sekunder det er igjen til jula ringes inn er Gamle Gubben Grå rolig som skjæra på fugleneket (som forresten har begynt å henge på litt halv-hold). Han har bedt Svigermor og Svoger til klokka 14, kjøpt ribbe og øl. stekt opp et lass medisterkaker som ligger i fryseren og bakt et par kaker. Hva er det Kjerringa stresser med? Jula kan bare komme. Alt er da klart her.

Kjerringa deler ikke helt hans oppfatning. Har du kjøpt gaver til ungene? Svigermor? Svoger? resten av slekta? Han smiler, Du er mye flinkere enn meg til slikt, jeg regner med du fikser det. Og det ligger da allerede noen pakker der borte i hylla og jeg vet du har noen poser i klesskapet. Joda, hun har sånn noenlunde kontroll. Har vel igjen et par, tre gaver.,,, fire. Der kom hun på en til. Stresset kommer krypende. I sitt stille sinn tenker hun at det er best for han at han har fiksa gave til henne. I fjor hadde han glemt det, fordi hun ikke hadde sagt hva han skulle kjøpe. Det har hun ikke i år heller, men noen diskrete tips om ting hun liker har hun da kommet med jevnlig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Synes du huset er klart til å sette i gang med julefeiringa? spør hun og nikker mot en hybelkanin som hopper frekt over stuegulvet, Late Brit, robotstøvsugeren, står innesperret bak en del baljer med julepynt. Apropos de baljen. De fleste av de er tømt og skal vel heller ikke stå der når julefeiringa ringer på dørklokka sammen med Svigermor om litt under 120 timer. Er det håp om litt bistand for å få de opp på loftet igjen før den tid?

Joda. Gamle Gubben Grå har vært med å satt opp julepynt. Blant annet nøtteknekker samlinga på skrivebordet i gangen. De står der så flott på geledd med ei lita plastbalje bak seg. Hva den gjør der er Kjerringa mer usikker på. Muligens den hviler litt på vei mot kjellertrappa.
Det finnes flere slike eksempler rundt om i Drømmehuset. Så fort Kjerringa har ryddet en flate benytter Gamle gubben Grå den til mellomlading av ett eller annet.

Hvordan går det med de stjernene du skulle bake? fortsetter Kjerringa og ironien i stemmen er til å ta og føle på. Du husker kanskje at du la noen arikosbiter i likør? Hun løfter opp plastboksen med aprikoser og likør og holder den tett opp til ansiktet hans.  Gamle Gubben Grå sperrer øynene overrasket opp. Har du ikke laget de ferdig? Det må da være over en uke siden jeg var ferdige med å legge aprikosen oppe i den likøren….  Han forflytter seg raskt ut av kjøkkenet når han ser Kjerringa griper etter kjevle som ligger strategisk til etter at hun knuste drops til de for lengst svartbrente pepperkakevinduene.

Som dere skjønner, fredfylt og harmonisk førjulstid i Drømmehuset…..

Kanskje er jeg slem, men hva er galt med bare å lage maten slik den har blitt laget i generasjoner? Jeg mener julemiddagen spiser de fleste av oss kun en dag i året, så hvorfor ikke bare lage og servere den på tradisjonell vis? Slik tenker jeg når jeg leser inne på bloggen til Katrine Stenhjem. 

Ribba må selvsagt stekes i air-fryeren og ikke i vanlig steikeovn. Det samme med medistrkakene. Rødkålen lages i multi-cooker, (hva nå det er), og egentlig bør ribba serveres med ovnsbakt rødkål i stedet for potet. Ovnsbakt rødkål med parmesan og en haug fedd hvitløk.
Sikkert greit det, men ikke til juleribba.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Trender endres, jeg vet det, Tradisjoner og. Svigermor vokste opp med gås på julaften. Når hun flyttet til Norge og etablerte seg her hadde de kalkun på julaften. Lettere å få tak i enn gås på 60- og 70-tallet. Så Gamle Gubben Grå vokste opp med kalkun som middag julaften.
Jeg vokste opp med ribbe, De første årene hadde vi kalkun og ribbe annethvert år, men gikk etter hvert over til ribbe hver julaften. Gamle Gubben Grå synes det er lettere å lage, mindre stress på julaften, og jeg er glad til. Ribbe er jo det jeg er vant til. Kalkun er godt det og, har vi gjester på nyttårsaften har vi gjerne det.
Datteren har innført at vi har kokte grønnsaker og brun saus til ribba. Ikke bare sausen Gamle Gubben Grå pleier å lage og surkål og rødkål.
Jeg har akseptert at Datteren må ha sin saus og sine kokte grønnsaker til julemiddagen, men det kommer ikke på min tallerken. Jeg vil ha julemiddagen min slik jeg alltid har hatt den.

Folk kan få spise Grandis på julaften for min del, eller kebab, kålrotbiff eller vassgraut. Jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg bare håper de har råd til å spise den maten de ønsker.
Men jeg skjønner ikke hvorfor man liksom skal spice opp juleribba, og jeg kommer aldri til å forstå hva poteten har gjort for noe galt siden den er uønsket også til julemiddagen.

Når huset er fullt av julegjester og det er tid for å gå til bords pleier det her i Drømmehuset å bli litt surr. Hvem skal sitte hvor? Jeg har alltid tenkt at siden vi de siste årene kun har vært 7 til bords burde det være greit at folk bare finner en plass, og at jeg, vertinnen, får plassen nærmest kjøkkenet.

Ikke ble det noe bedre av et par koronna- juler hvor vi satt i kohorter og Svigermor under tvil kunne ta av munnbindet under måltidet. Etter det har liksom alle glemt hvor plassen deres var.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I år har jeg derfor laget bordkort. Familien finner raskt plassene sine, og jeg får garantert plassen “min”.

De er bare til pynt. Det er ikke noe inne i konvoluttene. Altså bare et rent bordkort. Likevel er jeg sikker på at minst en kommer til å åpne “bordkortet”.

Etter at Kjerringa har vært opptatt med kommunestyre et par dager er hun og Gamle Gubben atter sammen, og det nesten 24 timer i døgnet. Noen ganger kan det føles litt mye av det gode.  Noen ganger føler man på behovet for litt alenetid. Spesielt når Kjerringa er litt sliten og begynner å kjenne på julestresset for alt hun mener at skal gjøres før jul, mens Gamle Gubben Grå bidrar til å øke julestresset med å parkere late Kai (robot-gressklipperen) i gangen og en snøfreser (du leste riktig) i stua.
Mulig det føyer seg inn i våre mange gode historier om noen år, men jeg tviler.  Kjerringa så ikke humoren i det i går, og gjør det heller ikke i dag.

Heldig for Gamle Gubben Grå hadde han noen ærend utenfor Drømmehuset i går, så Kjerringa fikk roet seg litt ned. Litt, men bare litt blidere ble hun da han kunne fortelle at både ribba og juleølet til julemiddagen er i hus og Kjerringa kan stryke det av lista.

Gamle Gubben Grå er nok ikke helt i form igjen etter kreftbehandlingen i sommer. Han går fremdeles på månedlige infusjoner med immun-terapi. Kjerringa er klar over at hun kanskje ikke kan forvente fullt tempo fra han i julestria. Det er bare det at Kjerringa ikke fikk tilført nye krefter da Gubben ble syk. Hun har fremdeles nedsatt arbeidskapasitet.
Selv med to med nedsatt kapasitet her i Drømmehuset senker ikke Kjerringa kravene på hva som må gjøres før jul, Nesten heller tvert i mot. Vi er jo to voksne som bare går hjemme hver dag. Da er det ikke måte på hvor mye Kjerringa i sitt hode har tenkt at skal rekkes i løpet av førjulstida.

I dag har jeg derfor strøket en god del ting fra lista.  Jeg behøver ikke lage den flotte kransen til stuetaket som jeg har sett i det bladet i år. Den kan få stå i permen og håpe på bedre lykke neste år.
Vi behøver ikke rydde kjellerboden eller lage sånn fin skohylle, og ja det er og blitt strøket noen kakeslag som ikke må bakes. Kjerringa firer på krava.
Men! Gressklipperen og snøfreseren skal vekk!!!

Det er ikke så ille her som det kanskje kan høres ut av dette litt klagende innlegget. Det er en uke i dag til huset begynner å fylles av julegjester. Vi klarer sikkert å komme sånn passe i mål til det.
Det er bare julestresset som begynner å ta Kjerringa. Eller kanskje ønsket om at han hun deler Drømmehuset med  innser at alle hans midlertidige oppbevaringer av ting og tang står i konflikt med Kjerringas behov for å ha et hjem som er sånn at man ikke får panikkanfall om det skulle ringe på døra eller det føles som en enorm dugnadsjobb å gjøre Drømmehuset presentabelt for å ta i mot julegjester.

Det blir ikke krysset av stort på lista over alt kjerringa har igjen å gjøre før jul av å sitte her å blogge. Så Kjerringa må straks starte dagen. Bare dagslyset kommer skal jeg starte med en litt lengre tur med hundene. Frisk luft og litt bevegelse får sikkert farten opp på denne kjerringa, i det minste er det en god måte å starte dagen på.

I år har jeg vist dere nye julebakst som ikke helt har gått etter planen. Om kanskje ikke alt har blitt like perfekt som Gamle Gubben Grå sin panettone er det noe dom har blitt sånn passe vellykket også for denne kjerringa.

Jeg hadde sett det i ett av disse interiørbladene jeg finner inspirasjon i. 6 vimpler laget av pepperkakedeig. Dekorert med hvit melisglasur med en bokstav på hver vimpel G O D J U L. To hull i hver vimpel, en bit hyssing, og så hadde man en fin dekorasjon til vinduet eller kjøkkenhylla. Et prosjekt så enkelt at jeg trodde selv denne Kjerringa skulle klare det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Pepperkakedeig ble kjøpt inn. Lett å arbeide med, og siden kakene er mest for dekorasjon og ikke er tenkt å spises er det vel ikke så farlig med smaken. Det er ingen som vil spise pepperkaker som har hengt på utstilling en måneds tid likevel. Muligens småfuglene. Men de bryr seg trolig ikke om det er kjøpedeig.

Jeg lagde mal av en papplate. Kjevlet og skar ut seks vimpler som var omtrent identiske. Muligens ikke helt, men det gir bare det hele mer sjarm, ikke sant? Husket til og med å lage hull i hjørnene til å få tredd i tråden.

Kakene ble stekt. De ble ikke brent, men en vimpel fikk en liten brett, og to av hullene til tråden grodde igjen. Yngste Sønn anbefalte drill. Det var selvsagt han som fin-studerte vimplene og oppdaget de gjengrodde hullene.

Plata med vimplene ble plassert oppe på fryseren mens Kjerringa satte i gang med middagslaging. Dekorering er fint å kose seg med etter middag.

Kjerringa spinner rundt på kjøkkenet. Det kuttes og kokes, stekes og raspes. Hun kan være effektiv når hun går inn for det. Raskt bøyer Kjerringa seg frem for å sette noe i komfyren. Golfjakka slenger rundt henne, og kjerringrumpa skyter opp- og utover…. og treffer kanten med pepperkake-vimplene så det går i gulvet med et brak. Ja etter å ha truffet vannskåla til hundene på vei ned.

Plutselig er kjøkkengulvet fullt av vann og knuste pepperkaker. I vannskåla flyter en hel pepperkakevimpel. Den eneste som overlevde fallet. Det hjalp lite der den flyter rundt. Pepperkaker tåler vann like dårlig som fall mot hardt underlag.

Kjerringa sukker. (Eller rettere sagt skriker et par ord som ikke egner seg på blogg).  Slik går det veldig ofte når denne kjerringa forsøker å være kreativ.  Noen av dere husker kanskje hva som skjedde med de mini-pepperkakehusene. Kjerringa lagde i fjor….

Etter noen dagers opphold var jeg i gang igjen. Ny pepperkakedeig. Den gamle var blitt spist opp i løpet av denne pausa.
Kjevling og utskjæring av nye vimpler. Flotte hull. Et litt for langt opphold i steikeovnen. Litt mer brune enn gylne, men ikke mer enn at det får gå.
De blir dekorert etter alle kunstens regler, eller rettere sagt så godt Kjerringa klarer.

Neste steg var at Gamle Gubben Grå borrer hull i de. Da sprekker en vimpel slik at et hjørne ramler av. Det er derfor U-vimpelen er stappet bak kjøkkenklokka så den ikke vender på seg hele tiden

Muligens ikke helt perfekt, men kjerringa er fornøyd.