Denne esken stappfull av saft og syltetøy fra Røyse ble levert på døra her I Drømmehuset i går.  Jeg ble utrolig overrasket og glad. Det finnes vel knapt noe bedre enn varene fra Røyse?

Vi lo litt Gamle Gubben Grå da vi studerte den første flaska. Kirsebærsaft. Jeg liker ikke kirsebærsaft. Helt siden jeg var barn har jeg hevdet at kirsebærsaft smaker “glatt”. Både søsken, Gubben og ungene våre har mang en gang ertet meg med dette, og prøvd å få meg til å forklare hvordan “glatt” smaker. Vel det kan jeg ikke – men jeg liker fremdeles ikke kirsebæsaft. Men det er det sikkert andre her I huset som gjør..

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Flaska med solbærsaft derimot kan jeg godt drikke. Har ingen traumatiske barndomsopplevelser med solbærsaft. En litt traumatiske ungdomsopplevelse derimot…. Det er en historie som er lettest å forstå hvis man var til stede. Jeg skal nøye meg med å si at det har noe med solbærtoddy, Holmenkollen og lokaltoget til Ski å gjøre, og at historien ligger så langt tilbake som 1988.

Men tilbake til esken med godsaker som dukket opp på døra mi i går.

Her var også en liten flaske eplejuice, den er alt fortært. Rakk ikke en tur innom kjøleskapet en gang.

Et glass med ripsgele. Barndommens somre dukket umiddelbart opp i tankene. Ripsgele på ferskt brød det er sommermat det! Aller helst frøloff. Frøloff med ripsgele. Mmmm Gamle Gubben Grå måtte kjøpe frøloff eller rundstykker når han dro på butikken  Jeg gleder meg alt til frokost i morgen, i dag hadde jeg knapt tid til frokost.

Når jeg løftet opp det neste syltetøyglass ble jeg nesten salig. Eplegele! Mamma lagde det da jeg var liten, og det var mitt yndlingspålegg nummer en. Ja jeg fikk nesten tårer i øynene da jeg så denne skatten.

Et glass Solbærgele var det og. Det har jeg ikke smakt før tror jeg.

Så var det to flasker med ferdig drikk. En flaske med rabarbra og epledrikk,  og en med jordbær og epledrikk. Jeg gleder meg til å nyte de iskalde på terrassen.

Å få en slik eske med godsaker levert på døra gjør selvsagt noe med dagen. Jeg føler meg utrolig takknemlig.

Hvem som har vært så snill å sende meg denne esken og hvorfor? Jo, esken var fra Buskerud Bondelag sto det i brevet som fulgte med og ble sendt meg fordi jeg stiller som kandidat for Buskerud ved stortingsvalget. Buskerud Bondelag ønsket selvsagt også et godt samarbeid og en god dialog

Er jeg nå kjøpt og betalt av bondelaget? Bør rabarbrasafta smake ekstra surt?  Jeg har liksom fundert litt på det der i ettermiddag, og på om jeg egentlig burde returnere hele esken.

Jeg har kommet til at jeg kommer til å kose meg med godsakene samnen med familien. Og ja, jeg innrømmer gjerne at jeg ble oppriktig glad. Det var en hyggelig gest.

Imidlertid tror jeg ikke politikken jeg står for eller holdningen min til bondelaget blir nevneverdig påvirket av litt saft og syltetøy. Jeg har vokst opp på gård og har alltid hatt respekt for den jobben bonden gjør. Og ja  uten bonden stoppet Norge.

Vi politikere blir påvirket på mange måter. Selvsagt blir vi det. Senere i valgkampen skal jeg delta i en debatt i Buskerud Pensjonistforening og en hos NHO. Kan fort vanke en blomsterkvast hos pensjonistene eller en matbit hos NHO.  En eske med saft og syltetøy har ikke så stor verdi at jeg føler det forplikter meg som politiker på noe som helst vis.

Vi har vært hundeeiere siden 1994, og jeg kan underskrive på at det å ha hund er sunt for kropp og sjel. Jeg kan og underskrive på at det å  skaffe seg hund bør være en gjennomtenkt avgjørelse.  Det er et stort ansvar du påtar deg. Vi er enige om det, dagens Bunnblogger Mallemey og jeg,

Det er vitenskapelig bevist at det skaper ro i kroppen når man klapper et pelskledd husdyr, det mange av oss kaller pelsterapi. Men man bør og tenke på at den pelsterapien går begge veier. For dyrene tenger og at vi tar oss tid til å klappe og kose med dem når de har behov for det – og ikke minst respekterer at det er ikke alltid de hellerønsker kos og klapp, men heller vil ligge i ro eller løpe rundt.

Den egoistiske grunnen vår for å skaffe os hund i 94 var at jeg ønsket meg en hund som kunne dra meg med ut på tur. Som småbarnsmor i full jobb var terskelen for turgåing noen ganger vel høy. Med en hund i huset må man ut. Etter hvert som jeg ar blitt eldre og kroppen min ha blitt fylt opp av vondter har det aspektet blitt bare viktigere. Det samme har behovet for non gode stunder alene i skogen med en hund og tankene mine.

Det første du bør tenke på før du skaffer deg hund er om du klarer å ta vare på den.

Det er viktig å finne ut hva hunden trenger av deg, ikke minst når det kommer til valg av type hund.  Om du ønsker en hund som trenger mye pels-stell er det kjekt å tenke over om sette er noe du kommer til å ønske og prioritere tid på. Jeg et ikke så veldig glad I å børste, gre og vaske hunder. Så jeg foretrekker hunder med mindre behov for pelsstell. Jeg ville heller aldri velge en rase som krever mye mosjon samtidig må hunden like å være med på tur.

Husk at vi kan alle ha både gode og dårlige dager, gode og dårlige perioder og ikke minst travle dager Dyret skal ha stell uansett, dårlig dag eller full avtalebok. Dette må du ta med I beregningen.

Hunder kan være litt av en investering.  En god hund med den rette stamtavla koster fort mange tusen.

Jeg vil nok en gang slå et slag for omplasseringshunder. Alle de hundene vi har hatt siden vi fikk vår første hund I 1994 har vært omplasseringshunder. Med ett unntak har vi fått ferdig oppdratte hunder og har sluppet valpepdrioden. Om det kanskje ikke er så veldig mange omplasseringshunder på markedet akkurat nå, så kommer det kanskje til å stige raskt nå når koronnaen snart er over. Det var en del som skaffet seg korona-hund i hjemmekontorperioden. Ikke,alle vil ha tid til hund over tid, desverre.

Men selv om du ikke  ruinere deg på anskaffelse av hunden, trenger den minst like mye kjærlighet, mat, stell og omsorg. En forsikring kan være fornuftig. Durlegeregninger blir fort dyrt hvis noe skulle skje.  En av våre hunder, Turbo, verdens tøffeste og mest fryktløse pappillon ble angrepet og skadet av en Alaska Malamut (rått parti). En ettermiddag med to røntgenundersøkelser for å sjekke indre blødninger og litt intravenøs behandling kom på 17.000 kroner før vi kom til at han var så skadet at det var best å ka han få slippe. Tipper han var til behandling maks 5 timer.

Like viktig som  penger er tid, tid og prioriteringer.  For du kan ikke bare reise på ferie og la hunden passe seg selv. Egentlig selvfølgelig, men hvert år er det mange hunder som blir omplassert fordi eieren skal på ferie og ikke har noen til å passe den. To av våre hunder Charlie Chihuahua og Toby Kjøteren kom til oss fordi de forrige eierne reiste mye i jobbene sine. Det ble for mye stress rundt det å finne hundepasser. Så tenk ut om det er greit å kun dra på reiser der du kan ha med hund, eller om du har noen som har sagt seg villige til å være hundepasser. Og du, husk å spørre før hunden er i hus. Ikke ta det som en selvfølge at foreldre, voksne barn eller bestevenninna har lyst til å stille opp.

Det er mye arbeid med en hund, mye arbeid og  mye ansvar. Men først og fremst er det utrolig mye kos. Du blir møtt av en som alltid er glad når du kommer hjem. Som leser tankene eller sinnsstemningen din. En god turvenn, og samtalepartner.  Kort sagt en bestevenn.

Men husk, du binder deg for mange år.

I dag er det Elineredderverdenlitt som er dagens Bunnblogger, og jeg må helt tilbake til 29. april for å finne et blogginnlegg hos Eline som jeg ikke har kommentert.

Hun skriver om å befinne seg utenfor komfortsonen. Om å utfordre seg selv litt.
Vi har alle noe vi finner utfordrende, noe vi kjenner at vi får litt sommerfugler i magen når vi forsiktig tar det første skrittet.  Eline har utfordret seg selv på den sosiale fronten.
Jeg kjenner meg godt igjen.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

På søndag da jeg var på sommeravslutning for Fylkestingsgruppa i Rødt Viken var et av temaene vi snakket litt rundt hvordan vi hadde havnet der. Om hvis vi tenkte tilbake til den tiden da vi var i tenårene, om vi da så for oss å havne i kommunestyrer, fylkesting eller på stortinget.

Jeg sa ikke så mye under den samtalen.  Det er ikke alt man vil dele fra sin “mørke fortid” med mennesker man ikke kjenner så godt.
De andre syntes det var rart å tenke på at den unge aktivistene de hadde vært og som hadde brent amerikanske flagg foran Stortinget nå sto på talerstolen både i kommunestyre og på fylkesting og holdt innlegg.

Jeg har aldri brent flagg foran stortinget.
Da jeg var i tenårene var jeg oftere i kirken enn i demonstrasjonstog.  Jeg var speiderleder for 30 småspeidere såkalte ulvunger i alderen 7 til 10 år.  Og så var jeg i Bygdeungdomslaget og spilte amatørteater.
Jeg var litt sånn frøken prektig, og vil anta at folk heller hadde trodd jeg kunne havne i menighetsrådet enn i kommunestyret. Politisk ville de nok plassert meg i trauste Senterpartiet eller prektige Kristelig Folkeparti enn i radikale Rødt.

Så hva skjedde? Når var det jeg ble radikalisert? Jeg kan ikke peke på noen enkelthendelse.  Jeg har alltid hatt en utpreget rettferdighetssans.  Har alltid følt meg på de svakeste i samfunnet sin side.
Og jeg syntes de som brant amerikanske flagg foran stortinget var tøffe!
Eller kanskje ikke at de brant akkurat flagg. Jeg fant det nok respektløst å tenne på flagg.  Men at de sto opp og viste hva de sto for. At de turte å ta ordet og vise hva de mente, hva som var viktig for dem. Og vi hadde jo mange av de samme holdningene.  Det er ikke alltid så lang vei fra de kristne verdier til sosialismen.  Det er ikke så lang vei fra selvråderetten til kampen mot Amerikansk verdensherredømme.

Kanskje er det ikke så overaskende at jeg heller ble politiker enn aktivist.
For jeg ville ikke likt å bli sprayet med pepperspray, blitt lagt i håndjern eller blitt bragt inn av politiet.
Jeg ville aldri kastet murstein på den Amerikanske ambassaden eller egg på Carl I Hagen.

Jeg driver med politikk for å prøve å bidra til at samfunnet rundt meg utvikler seg i den retningen jeg mener er riktig. Jeg klarer liksom ikke sitte og se på at helsesektoren bygges ned, fordi det ikke “lønner seg” å ha beredskap og gode trygge tjenester på lokalsykehusene.
Det blir feil for meg når alt fra sykehjemspasienter  til barnehagebarn må sentraliseres.
Jeg tror jeg har mer påvirkningsmakt ved å være med der beslutninger fattes enn ved å stå på barrikadene og kaste stein – selv om det og er viktig for å vekke folks engasjement.

Men jeg måtte ut a komfotsonen mange ganger for å komme dit.
Jeg ha sittet engstelig på flere møter i forskjellige organisasjoner og hatt hodet fullt av tanker og argumenter for mitt syn, men ikke ti ville hester ville fått meg til å rekke opp hånda for å be om ordet.
Jeg var gjennomsvett første gangen jeg rakk opp hånda og fikk ordet i t møte i “Vi som har et ban for lite” Det jeg skulle si kunne jeg si fra plassen min, tro ikke jeg måtte reise meg en gang, og det var en kort setning – husker ikke hva- Sikkert ikke kontroversielt i det hele tatt.

Første gang jeg var på en talerstol var Radiografforbundets Landsmøte, tipper i 2003.  Noen mente at vedtektene skulle endres slik at de mindre helseforetakene skulle ha felles representasjon til landsmøte. Jeg kom fra et lite helseforetak Ringerike Sykehus var eget foretak på den tiden. Skulle vi ha felles representant med Hammerfest? Det hørtes helt galt ut i mine ører. Uten helt å ha tatt inn over mg hvor mange det var i Landsmøtesalen ba jeg om ordet. Rablet  ned det jeg ville si,  entret talerstolen når det ble min tur – og holdt på å besvime da jeg så hvor mange det egentlig var i salen.
Vel, når man voterte over saken vant vårt syn frem. Det va ikke bare jeg som kunne ta æren for det. Men lanskje hadde mitt innlegg også bidratt til det.

Jeg har sittet i kommunestyresalen og kjent tårene brenne bak øyelokkene og tenkt at hvis jeg bare overlever til møtet er over skal jeg aldri mer sette mine bein i denne salen. Ordfører, gruppeleder for høyre og et par mektige menn hadde brukt en av hersketeknikkens mest brukte metoder, latterliggjøring, mot meg etter at jeg hadde hatt en av mine første turer på talerstolen.  Jeg var andre vara – og langt fra dreven.

Nå stiller jeg som kandidat til stortinget, og hvis alt går som jeg håper må jeg kanskje møte som vara på stortinget ved en eller flere anledninger de neste fire årene. Kanskje entrer jeg og talestolen.

Eline og jeg har kanskje ulike ting vi ser på som utfordrende. Ulike ting som bringer oss ut av komfortsonen. Men det vi har felles er at vi tar den utfordringen, ikke for å pine oss selv, men for å bli de menneskene vi er innerst inne.

Jeg har jo ikke vært ute og gått tur på flere måneder. Et ankelbrudd i midten av april satt en effektiv stopper for det.  Men i dag, I dag har det blitt tre kilometer tur med rullator.  Gjett om det var godt?

Eller det var godt å komme seg på tur. Jeg nøt hvert minutt. Ankelen min derimot var ikke like fornøyd.  Men den har bare godt av trim. Den har jo bare ligger og latet seg i ukesvis

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Etter å ha sjekket ut av hotellet tok vi turen til Jeløya. Galleri F15 er stengt på mandager, men det er fint å gå tur der. Og det var nettopp det målet for turen var.

Turen gikk på gode stier forbi gule åkre, gjennom grønne skoger og litt langs stranda.  Jeg fikk nytt masse av det fine landskapet der jeg rolig labbet avgårde med rullator og alt som hører en gammel kjerring til.

Nyperosene blomstret flere steder ved stien.  I år har jeg jo nesten ikke hatt mulighet til å nyte markblomstene.  Det ble mange stopp og mange bilder. Jeg måtte liksom suge til meg alle detaljene.

Ser dere ferja der ute i fjorden? Ikke helt enkelt å se. Men slike detaljer måtte nytes.

Det er sikkert så grønt og fint hvert år, men en merker seg ekstra ved det når en ikke har vært ute på ville veier siden snøen lå i skyggene.

En hotellfrokost blir aldri feil. Og når man i tillegg kan sitte å nyte utsikten ut over Oslofjorden blir det en fantastisk start på dagen for meg. Støtvig hotell er virkelig en perle, og verdt et besøk.

Nå går turen hjemover, men noen opplevelser har vi tenkt å få med på veien, så følg med.

I natt har vi sovet på hotell!  Gamle Gubben Grå har vært nede og hentet kaffe til oss. Nå er han i dusjen, og snart skal vi ned og kose oss med frokost.

Vi dro ut hit til Støtvig hotell på Larkollen etter at jeg var ferdig med møtene I går. Koste oss med deilig mat og et ekstra glass rødvin i baren etterpå.  Litt kvalitetstid vi to.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Å det er deilig med litt luksusliv innimellom.  Nyte livet, hverandre og kjærligheten.  Trekke seg tilbake til rommet og slippe å dele seng med en egoistisk chihuahua. En pause fra hverdagen.

Jeg er ikke noe utpreget morgenmenneske. Har ikke noe problem med å stå opp, er som regel oppe rundt klokka 6, men la meg få starte dagen litt sånn i slow-motion. Sånn som starter arbeidsdagen med et sprudlende “God morgen!!” er bare irriterende.

Derfor var det så befriende å lese dagens Bunnblogger, Kjeftesmella. Hun startet gårsdagen med et gjesp. Et gjesp før hun tørt konstanterer at når hun skriver blogginnlegget rundt klokka 9 en søndag morgen er noen alt ferdig med fjellturen eller dagens joggetur, har tatt morgonbadet og nytt morningen.  KKjeftesmella bare har fått rota seg ut av senga og fått i seg kaffien. Grei start på dagen spør du meg.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Kjeftesmella fortsetter med at det ikke er det flotteste været, men i grunn fint turvær.  Det er som du fornemmer at hun sitter litt sånn halvtrøtt og prøver å finne ut hva hun skal bruke dagen til.

Så fortsetter hun med at hun har ikke vært på fjellet på lenge, et par øyeblikk kan man forvente at hun skal skrive enten at I dag skal hun til fjells eller komme med en trade om hvordan hun savner fjellet og hvorfor hun ikke har vært der i det siste.

Men neida, Kjeftesmella slår bare fast at hun har mistet lysten på fjellturer – uten å gi noen begrunnelse på hvorfor. Hva har vel vi som leser bloggen med det?

Hun skal snart gå seg en tur langs veien – og jeg holdt på å legge til hvis hun gadd. Høres ut som en deilig, lat søndag.

Hun avslutter med å si at hun elsker de lyse sommerkveldene. Kanskje er det alt som skal til en søndag i slutten av juni. Ta seg tid til å nyte sommerkvelden.

Søndagens tur går til Moss. Jeg skal på møte, og Gamle Gubben Grå er sjåfør. Kaffe må til når vi er på biltur.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Vi ankommer Moss i god tid, og bevilger oss en lunsj på Onkel Blå. Toasten med eggesalat ser ut som det reneste kunstverk.

Det var stor stemning ved nabobordet.  I det minste etter at de som hadde betalt for maten var gått.

Noen satt og klar og ventet på at vi skulle bli ferdig med å spise, eventuelt bare se bort et øyeblikk.

Men Gamle Gubben Grå truet med både kniv og gaffel, så vi klarte å holde måkene på avstand. Det er ikke hver dag vi må sloss for maten.

Nå er det straks tid for møte, eventyret fortsetter etter det

Mangfoldet blant Bunnbloggerne er stort. I dag er det Bent Erik Sandnes som er dagens Bunnblogger.  Jeg ble litt engstelig da jeg så det, for han skriver som regel om et tema jeg har utrolig lite greie på, nemlig gaming.  Jeg pustet litt lettet ut nå jeg så at han i dag hadde skrevet om badminton.

Ikke det at jeg har så veldig greie på badminton, men jeg har jo i likhet med de fleste andre forsøkt meg med fjærball og racket på plena.  Skal ikke skryte på meg at jeg har vært spesielt god, og det er nok noen år siden sist jeg tok i en racket.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Sandnes er nok flinkere enn meg. Han reiser rundt for Orkanger badmintonklubb og promoterer sporten.
Han skriver om en slik tur til Snåsa.  Bo du i Snåsa og ikke kjente din besøkelsestid er det kanskje greit å vite at han kommer tilbake 4. juli. Da får duen ny mulighet.

Nå snakker vi ikke om badminton-sett kjøpt på Nille og som spilles på plenen i croccs eller kjipp-kjappere, men idretten badminton.

En regner med at badminton har sitt opphav fra franske og italienske klostre på 1100-tallet. Spillet kaltes «jeu de paume», på grunn av måten det ble spilt på. Med håndflaten (fransk: paume) slo man ballen til motstanderen. Spillet spredte seg til England via Skottland omkring 1300-tallet under navnet «real tennis».

På 1600-tallet ble spillet med objekt laget av fjær populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder.  Så når man i dag spiller badminton innendørs for eksempel i Snåsahallen så erdet helt i tråd med gammel tradisjon.
Badminton er først og fremst utviklet fra racketspillet «poona» som britiske offiserer på permisjon fra India tok med seg hjem til England. På 1850-tallet ble «poona» spilt bl.a. på hertugen av Beauforts eiendom Badminton i Gloucestershire. Her ble spillet spilt mellom to spisesaler. Siden spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som «det spillet man spiller på Badminton». Etter hvert tok spillet dette navnet.

I konkurranseformen badminton spiller man på hver sin side av et nett med ferdigmalte baner.
En full badmintonbane er 13,4 meter fra baklinje til baklinje.
Det er ikke noen fastsatt tid på en badminton-kamp. Man spiller tre sett til 21 poeng, men hvert sett må vinnes med minst to poeng. For at kampene ikke skal trekke altfor mye ut i tid, vinner uansett den første som oppnår 30 poeng. Har en person vunnet de to første settene blir ikke det siste settet spilt.
Badminton er en olympisk sport med fem disipliner: herresingle, damesingle, herredouble, damedouble og mixed double (en spiller av hvert kjønn på hver side av nettet).
Nettets øvre kant skal minimum være 1,524 m over banens overflate ved midten av banen 1,55 m ved double-sidelinjene.

Tenkte at når jeg ga deg litt slike tekniske data så kan du gå ut i hagen og spille badminton. Du har sikkert et badmintonsett ett eller annet sted i boden.  Det har garantert vi – men jeg skal ikke ut på plena og spille badminton. Tror ikke ankelen min ville ha godt av det.

Og du, bor du i nærheten av Snåsa. Ta en tur innom Snåsahallen neste søndag. Der tror jeg det blir mye gøy.

Her sitter jeg på Mix i Hønengata og stirrer ut over en parkeringsplass, to bensinstasjoner og en vaskehall. Forran meg på bordet står en papptallerken med restene etter en løvbiff med bearnaise og noen godt stekte søtpotetfries. Jeg så ingen grunn til å ha maten med på bildet.

Det var ikke helt slik jeg hadde tenkt meg kvelden.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Forrige fredag kom det innkalling til sommeravslutning for fylkestingsgruppa i Rødt Viken. Den sommeravslutninga er i morgen, og siden Viken er et enormt fylke skal den avslutningen  selvsagt være i Moss.

Jeg kjører jo ikke bil selv for tiden på grunn av ankelbruddet, så jeg begynte umiddelbart etter at innkallingen hadde ramla ned i innboksen å fundere på hvordan jeg skulle få Gamle Gubben Grå til å kjøre meg til Moss.

Raskt kom jeg på ideen om at vi jo kunne ta en weekend i Moss! Dra ned på lørdag, ta inn på hotell og utforske Moss. Kanskje dra på Galleri F15 på Jeløya.

Jeg søkte på hotell i nærheten av Moss og falt pladask for Jeløy Radiostasjon Hotell. Der kunne vi sitte på terrassen på hotelket, spise blåskjell og se ut over fjorden mens sola gikk ned i vest. Ledig rom hadde de og!

Men så kom jeg til å tenke på sommeravslutninga til Rødt Ringerike i dag. Og da måtte jeg fundere litt til. Er ikke så greit når en vil ha med seg alt som skjer.

På styremøte på mandag fant jeg ut at sommeravslutningen kom til å slutte før 16. Det var noen som skulle ha gjester til kvelds. Da kunne vi jo dra rett til Moss etter sommeravslutningen og være fremme rundt klokka 18. God tid til å nyte både blåskjell og solnedgangen.

Men denne uka har vært litt travel. Styremøte på mandag, Strukturutvalg på tirsdag. Forbubdsstyrenøte på onsdag. Kommunestyremøte på torsdag og møte i Representantskapet på fredag. Jeg har liksom ikke hatt tid til å ordne med hotellovernatting.

Joda. Vi sjekket ledige hotell i Moss da Gamle Gubben Grå hadde hentet meg på sommeravslutningen. Det var ett hotell i Moss med ledige rom. Det hadde ikke heis. Vel, jeg går ikke trapper ennå. Det var og ledig på en gjestegård i nærheten av Moss, men etter hva jeg forsto lå rommene og restauranten på hver sin side av E6, og jeg har ikke lyst til å jogge over E6 med rullator. I tillegg var jeg sliten og varm og ankelen verket noe grasalt etter den Ufrivillige spaser-turen langs en øde landevei Så vi ble hjemme. Vi får heller dra til Moss i morgen.  Jeg tok en god hvil og lovet Gamle Gubben Grå at vi kunne dra ut å spise her I Hønefoss I kveld i stedet

Vel jeg hvilte kanskje litt lenge, for da vi kom til Tonys, en restaurant med grei mat til en grei pris sp var klokka kvart på åtte  og Tonys stenger åtte…

Vel, sa Gamle Gubben Grå,  da drar vi på Mix! Og slik ble det.

Drømme  om blåskjell I solnedgangen ble byttet ut med løvbiff med utsikt til en vaskehall….