Lysere tider..

 

Vi går mot lysere tider. Sola kommer tidligere og tidligere og farger himlen rosa.

Trærne står bare uten frost og venter på våren.

Januar er over, og om en måned kan vi begynne å lete etter de første vårtegnene.

 

Kreftene vender tilbake…

Har vært syk en uke nå, og begynner å bli lei. Det er vel et bedrignens tegn? Har ligget på sofaen med feber, vondt i hodet og sovet siden fredag. Knapt vært utenfor døra. Men i dag har jeg våknet av dvalen. Ser vintersola skinne gjennom støvete stuevinduer. Gnistrende sol mot hvit snø og blå himmel. Flott, og jeg kjenner tidlig tidlig spire av vårfornemmelser. Jeg elsker våren.

Hodet dunker fremdeles, men jeg må da snart være uthvilt etter å ha sovet en uke føles det som. I dag må jeg få gjort litt mer enn å sove. Å  energien min vender tillbake. Snart klar for mitt vanlige travle liv.

Jeg hadde rett!

Nå har jeg begynt å skrive opp alt jeg putter i munnen. Bevisstgjøring heter det visst. Har holdt på med dette en og en halv uke nå. Vektklubben sitt opplegg. Og det beviser det jeg alltid har sagt: Jeg spiser ikke for mye.!!!! Ikke en av disse ti dagene har jeg spist så mange kcal som jeg “har lov til”

Jeg beveger meg og en del. Lufter hunden, springer trappa opp og ned til kjellerstua etc. Altså kan jeg godt spise enda mer. enda flere kcal..Ikke har jeg en stillesittende jobb heller.  Så hvorfor går vekta bare opp, opp, opp?

Det må være maten jeg spiser det er noe feil med. Jeg studerer tabeller, grafer og diagrammer.  Hva bør jeg endre?  En ting er klart, min avhengighet av Coca Cola gjør ikke situasjonen bedre.  Jeg burde bytte ut Cola med vann. Men Cola avhengighet er tøfft å kutte ned brått. Vi tar nedtrapping der. Kutter jeg ut Colaen helt, kommer jeg til å sprekke med en gang. Får ha det som langsiktig mål. Kanskje noen av disse nye vann alternativene kan være godt ? Jeg får prøve ut noen av dem. (Selv om de er dyre..)

Hva annet ser jeg? Jo jeg ser at bremykt, som vi bruker som smør på brødet her i huset har enormt mange kcal. Jeg bytter den ut med brelett. Det smaker ikke fullt så godt, men da tar jeg automatisk et tynnere lag på brødskiva.

Så ser jeg at maten min inneholder for mye fett og for lite karbohydrater. (Til tross for coladrikkingen)  Lavkarbo er ikke noe for meg.  Jeg må finne gode karbohydratkilder som er sunne. Fiber, frukt og grønnt høres bra ut. Har spist lite frukt de siste årene. Det må endres. Kanskje ta litt frukt i stedet for en Cola når jeg sitter i bilen mellom møter? Eller når jeg kjenner jeg trenger raskt energitilførsel?

(Bildene har jeg lånt fra google)

 

Kanskje kan disse enkle grepene, og litt mer bevegelse være starten på noe som kan bli en lettere meg?

 

 

Duracell kanin med flatt batteri

Jeg ser på meg selv som en Duracell kanin. Hobb, møter, tillitsverv, politikk. Dagene er fulle. Sovner før hodet treffer puta. Pulserend liv. Jeg kjenner at jeg lever.

Nå er batteriet tomt. Kroppen verker. Hodet dunker. Ligger under pleddet på sofaen og sover, leser litt, sover igjenn. Slapp og sliten.

Drikker appelsinjuice i stedet for Cola. C-vitamier skal være sunt. Vil så gjerne ha energinivået mitt tilbake. Hvor er batteriladeren? Jeg vil ha livet mitt tilbake.

 

Krig på blogg -, huff så barnslig.

To av bloggerne som er veldig aktive her inne hevder at de blir hetset og at det er krig på Blogg.no.

Gud så barnslig voksne folk kan oppføre seg. Betyr det så mye for der å være øverst på topplista?  Jeg blogger fordi jeg liker å skrive. Liker å dele tankene mine med noen. Skal ikke si at jeg ikke bryr meg om folk leser det eller ikke, for selvsagt ønsker jeg at folk skal lese det jeg skriver.  Liker og å få kommentarer, men da saklige kommentarer ikke bare “digger bloggen din”, fin blogg kommenter gjerne tilbake etc. 

Disse to bloggkrigerne sletter alle bevis på at noen hetser dem. Ord mot ord.  Hva er hets? Hva er vanlig meningsutveksling? Merker meg at ingen av disse bloggerne som jo blir hetset for sine meninger har en eneste kritisk kommentar . Antagligvis blir de slettet.  Så hva er hets, og hva er bare uenighet? Har jeg skrevet noe som provoserer noen, noe som du er uenig i så kommenter det. Hvis kommentaren eller kritikken ligger på et saklig nivå er det da ingen grunn til å slette den. Uenighet skaper debatt. Debatt er sunt.  Er kommentaren så usaklig eller fornærmende at det grenser mot det injurierende, så må jo det stå for den som skriver det sitt ansvar. Den driter seg ut, ikke den som har skrevet bloggen.

Kanskje det ikke er krig (sterkt uttrykk) Kanskje det bare er forskjellige meninger, eller en snedig plan for å få flere lesere?

Mitt nye jeg.

 

 

Se på jenta i midteste rekke og med turkis genser. Det var meg ipå gymnaset engang i forrige århundre. Den turkise genseren er valgt helt bevisst. Den er litt stor så man ikke ser så godt hvor tynn jeg er. På den tiden var jeg 175 cm høy og veide 54 kg. Rene modellkroppen. Men siden jeg ikke var en av de jentene som var så veldig poppulær, heller ganske mye uttafor for å være ærlig, og i tillegg var en av de skarpeste sånn skolemessig, ble jeg stadig mobbet for å være for tynn.

Vel. Det er lenge siden bildet ble tatt. Jeg har levd et gøad studentliv med mye junk-food  og noen halvlitere. Jeg har giftet meg med en kokk. Og jeg har gjennomført fem svangerskap. Ingen jager meg lengre ut på skiturer slik Mamma og Pappa gjorde, og jeg er helt avhengig av Coca Cola.  Imagen min er å være anti-trening og Cola avhengig.

Ressultatet har ikke latt vente på seg. De 54 kiloene har fordoblet seg, og vel så det. Desverre er jeg ikke blitt tre og en halv meter høy…. Slanking har aldri vært noe for meg, men nå har jeg bestemt meg for å gå ned. Jeg har tatt grep, funnet en metode jeg har prøvd ut en stund og som jeg tror på og syns er morsom. Nå begynner jeg å se små ressultater. Jeg skal bruke pågangsmotet mitt og stålviljen min til å få det til.

Målet mitt er å få bedre helse. (Holde gonartrsen i sjakk) slik at jeg kan gå mer og lengre turer med hunden også i oppoverbakker uten åbli så andpusten. Det er heller ikke å stikke under en stol at jeg trenger helsen min hvis jeg skal klare det hektiske livet mitt.  Jeg har ingen drøm om  å få tilbake modelkroppen min, men litt slankere vil gjøre det lettere å finne de rette klærne til store begivenheter. Jeg elsker tnken på å være nattens dronning, nå som jeg endelig har selvtillitten jeg manglet som ung.

Målet er satt. Måten å komme dit på er beinhard jobbing og en beslutning om å klare det. Jeg vil klare det. Jeg skal klare det. Det kommer bare ann på meg hvorvidt jeg lykkes eller ikke.

Katta i sekken….

I dag har Gamle Gubben Grå og jeg vært på auksjon. 

Masse fint,men det vi virkelig hadde lyst på ble for dyrt. Mye fin teak som gikk utrolig billig, men det er ikke helt vår stil… Hadde datteren bodd nærmere kunne det blitt litt komoder og slikt til henne. Men en komode eller to er ikke slikt man tar i kofferten når man tar en svipptur nordover.

Vel, vi kom ut igjen med en eske duker. Kjøpt totalt usett, men for 50,- kr hadde det vært nok med en duk som var fin før handelen lønna seg. Da jeg så gjennom esken etterpå var det mange plastspisebrikker, papirduker, og noen virkelig slitte duker. Alt dette gikk rett i Fretex kontaineren på parkeringsplassen. Men det var da noen hyggelige juleduker og noen vevde løpere som kan passe på hytta, så det ble jo litt fangst.

To krakker ble det og. Blå med blomster. Tenkte de som nattbord på hytta, men etter å ha sett nærmere på dem tror jeg ikke det. De er for små og spinkle… Får tenke litt å finne på noe kult med dem. De kostet bare 50,- kr de og. 

Kjøpte det jeg er mest fornøyd med, en skinnpuff fra 70 tallet tenker jeg. Den skal vi ha i loftstua. Loftstua har vi tenkt å inrede med 60 – 70 talls møbler til ei hærlig hippie – hule..Der vil nok den gjøre seg. Der er det og så lavt under taket at det er kjekkt med lave sittemøbler.

Ellers fikk jo Gubben med seg noe verktøy til hytta.

Stressa, selv i søvne….

Våknet klokka 7  med spennte muskler, stresset følelse og uro i kroppen. Drømmen sitter fremdeles i i sinnet. Noe med møter, hyttetur, løping for å rekke…et eller annet. Sko som er borte, må løpe ute uten sko. Må rekke….et eller annet. Drømmen er fyllt av personer, en irriterende leder, venninda mi som jeg aldri har tid til, venninna som alltid trenger hjelp og som tar plass, datteren.  Datteren som jeg elsker å bruke tid på, og som bor så langt unna. Hun er der. Hun har tid. Men jeg har ikke tid må løpe videre uten sko Det er kaldt. Skoa må jo være et sted. Har ikke tid til å lete. Må videre videre videre……

Jeg står opp og lager meg en kopp te. Setter meg ved PCn. Det er ikke første gangen jeg våkner oppkavet etter en drøm. Jeg kan ikke så mye om drømmetyding, men jeg tror drømmer ofte er underbevisstheten vår som forsøker å fortelle oss noe.   Jeg lever et liv i 100. Aldri nok tid. Alltid noe jeg må rekke. Alltid noe jeg burde ha gjort. Jeg elsker det aktive livet jeg lever, men jeg savner de tingene jeg ikke rekker. Late TV kvelder. Venninneprat. Hobbyting. Husarbeid, ja jeg savner å ha tid til å stulle og stelle i drømmehuset mitt. Kanskje underbevistheten prøver å fortelle meg at jeg bør geare ned. Ta mere hensyn til meg selv og de jeg er glad i.

En god venn av meg, arbeidsnarkoman, arbeidselskende. Har ikke noe liv utenom jobben. Arbeidet seg fra kone og barn. Han sa en kveld vi pratet litt, like etter hans første TIA anfall, at en lege hadde sagt at  hvis du våkner like sliten om morgenen som når du legger deg om kvelden, da er det fare på ferde.

Jeg tror jeg er i faresonen. Jeg tror jeg har vært det lenge. Men ikke så lett å snu et liv som engasjerer.

Den norske vinter

Min norske Vinter er saa vakker;
De hvide sneebedækte Bakker,
Og grønne Gran med puddret Haar,
Og trofast Iis paa dybe Vande,
Og Engledragt paa nøgne Strande;
Jeg bytter neppe mod en Vaar.

 Nu Dalens muntre Sønner glide
Paa Skier ned fra Fjeldets Side
Saa rask som Piil i Luften fløi,
Nu let paa Skøiter de sig svinge,
Nu Kanefartens Bjelder klinge,
Og Øret dirrer af den Støi.

Fra Fjeldets Gruber Malmen kjøres,
Og Mastetræ til Stranden føres,
Og Kulden selv gir Farten Liv,
Og Snee paa Fjelde Veien baner
For norske Bondes Karavaner.
Flid er min Landsmands Tidsfordriv.

Men vi, som Tid med Spøg fordrive,
Og Vennelav med Sang oplive
I varme Sal ved breden Bord,
Vi drak, om vi ei kunde andet,
Skaal for den første Stand i Landet,
Som pløier Hav og dyrker Jord.

Held følge den, som Malmen bryder,
Hvor Jordens haarde Barm frembyder
Forborgen Skat til flittig Haand!
At trodse Død og Storm og Kulde,
At være fri men Kongen hulde,
Det er den norske Bondes Aand.

Han skaber ikke Porceliner,
Og ei bereder hede Viner,
Men for hans Sveed vi kjøbe dem;
Han bygger vore Huse tætte,
Og Vildt, som vi med Smag anrette,
Han bringer os fra Skoven frem.

Fred hvile over Kuldens Bolig!
Der sidder raske Nordmand rolig,
Beskjermet mod hver Uvens Vold;
Og den, som turde Freden bryde,
For sildig skal den Kamp fortryde;
Vi føre Frihed i vort Skjold.

Om Alting fryser her i Norge,
For Venskabs Varme tør jeg borge;
Thi der er Ild i Nordmands Bryst.
Kom, Broder! kom, men uden Kulde,
Hverandre indtil Døden hulde,
Syng Venskabs Skaal med mandig Røst!

Dikt av Wilhelm Klem