En helg i Sverige

Som jeg skrev i innlegget Ut på tur har jeg tilbragt helgen på et torp i Sverige. Ei venninne og mannen hennes har et idyllisk torp der borte, og denne helgen hadde hun invitert meg med dit.

Vi dro av sted på fredag. Jeg kjørte til Sør-Odal hvor hun bor, og så dro vi videre sammen.

Det er et sjarmerende torp. Jeg og GGG var der på besøk i 2017. De hadde gjort mye siden den gang. Slike torp er jo på mange måter et evighets-prosjekt. Så fort man er ferdig med et prosjekt på stedet finner man noe nytt å ta fatt på.

Vi koste oss med ost og kjeks fredag kveld. Ost, kjeks og vin. Satt ved kjøkkenbordet og skravlet og koste oss mens kvelden ble natt. Først da klokka var godt over 03 tok vi en pause i skravlinga og gikk til sengs.

På lørdag var det litt sen frokost, og så bega vi oss ut. Det var kastanjetrær som tuntre, urtehage, bring og et drivhus bugnende med tomater. Mye å passe på og ta vare på. Imponerende. Ikke minst når jeg vet at hjemmet deres i Sør-Odal også er et oppussingsprosjekt de bruker mye tid på. Som om ikke det er nok driver de et eget firma hvor de produserer maskiner og maskindeler.

Hun tok meg ikke ut for å skryte. Hun ville til skogs. Så vi vandret nedover i hagen og bortover mot skogteigen deres. Vi skulle plukke kantareller!

Jeg har plukket mye sopp de siste årene, men jeg har aldri funnet noe særlig med kantareller. Steinsopp, rødskrubb og rimsopp har jeg plukket mye av. Det samme med røyksopp, blekksopp, brunskrubb….. men jeg har sjelden snublet over kantareller.

Det gjorde vi i går. Eller hun jeg var med visste jo hvor hun skulle lete.  Hun var skuffet og hadde forventet å finne mer, mens jeg var godt fornøyd. Dette var gøy!

Ja selv om terrenget var noe utfordrende og den vonde ankelen virkelig fikk kjørt seg, holdt jeg fast ved at stabiliseringstrening aldri er usunt. Jeg falt ikke en eneste gang, men kjente det godt i ankelen etterpå. Faktisk kjenner jeg den treningen godt i ankelen fortsatt.

Jeg tipper at det er rundt halvannen liter med kantareller (og et par, tre små røyksopp) som jeg fikk med hjem. Skogens gull.

Vi hadde pizza til middag og koste oss med skravling i sofakroken i går kveld. Det er vel knapt det tema vi ikke har vært innom i helgen.

Tok litt tidligere kvelden på lørdag. Vi gikk til køys rundt midnatt.

I dag var det tid for hjemreise sånn litt ut på formiddagen. Jeg har hatt en trivelig helg. Tror jeg virkelig har hatt godt av denne helgen sammen med en av mine beste venninner. Jeg tror og hun har hatt godt av det. I en hektisk hverdag er det ikke så ofte hun har mye venninne-tid. Takk for ei trivelig helg.

 

 

Skal jeg skaffe meg en sånn vindusvaskerobot?

OK, muligens ikke den beste illustrasjonen, men det er i det minste bilde av et vindu.
Allan på plassen over meg på topplista reklamerer i sitt siste innlegg for robotvindusvaskere følgelig er det det dette innlegget må handle om.

Å pusse vinduer er en av de verste tingene jeg driver med innen husarbeid. Ikke for det jobben er så slitsom eller at jeg har noe i mot å gnikke og gnu på noen vindusflater. Jeg synes ikke det er så mye styr som det Allan påstår i sitt innlegg, så skitne er ikke vinduene i Drømmehuset. Grunnen til at jeg ikke liker oppgaven er at jeg, kjerring 58, ikke synes jeg får til den vinduspussinga. Det blir striper og skjolder, og noen ganger ser vinduene nesten verre ut etter at jeg har vasket de.

Og ja. Jeg har prøvd de flest triks i boka. Avispapir, mikrofiberkluter, nal, vindusvasker uten robot….
Ja jeg husker en gang på 90-tallet. Jeg var bedt i sånn mikrofiber-klut-party oppe hos firmenningen min oppe på Sokna. Hun som skulle selge klutene tok et egg og klinte på vinduet til moren til firmenningen min. Moren som var en dyktig gardkjerring og husmor hadde garantert vasket det vinduet før dette partyet startet. Hun ville sikkert ikke at noen som skulle demonstrere vinduspussing skulle finne noe støv og skitt på hennes vinduer. Sånn var jo de vose husmødrene på 90-tallet skrudd sammen. Jeg så hun ikke likte det med egget.
Så ba hun som håpte å selge kluter meg til å vaske det vinduet rent med en av disse fantastiske klutene – og det mens alle de andre så på.
Jeg har aldri vært så nervøs når jeg pusset vinduer verken før eller siden.
Resultatet ble ok. De mikrofiberklutene var ok, så lenge de bare ble brukt til vinduspuss og ikke hadde vært så veldig mange ganger i vaskemaskinen. Men jeg tror hun som eide vinduet pusset vinduet på nytt da vi var dratt. Om hun brukte mikrofiberklut eller gjorde det på gamlemåten er jeg usikker på.

Første gangen jeg så reklame for en slik vindusvaskerobot ble jeg drømmende i blikket og tenkte at det, det var tingen for meg!
Senere har jeg blitt litt mer i tvil. De er dyre. Jeg sjekker Allans enestående tilbud og finner at jeg må betale rett over 4.000 kroer, også etter hans generøse rabatt. For meg er det mange penger. Er jeg da garantert at jeg får skinnende vinduer uten striper og skjolder? Og blir det ikke mye styr ed å flytte den vindusvaskeroboten rundt fra vindu til vindu. Jeg har ikke noen digre panoramavinduer eller glassvegger. Bortsett fra de to litt store vinduene i karnappvinduet “sosse-vorta” er det bare husmorvinduer og noen smale vinduer i Drømmehuset. Ville jeg få gjort så mye annet mens vidusvaskinga ble gjort? Mens oppvaskmaskinen tar oppvasken, vaskemaskinen tar klesvasken og Late Brit (robot-støvsugeren) tar støvsugingen kan jo jeg gjøre andre ting. Luke i hagen. Legge sammen klær, rydde skap, sove på sofaen eller lese en bok. Ville jeg ikke nå bare bli stående uvirksom og se roboten vaske for så å flytte den til neste flate? Hvor kort eller lang tid bruker den på et husmorvindu?

Jeg har robotstøvsuger. Ærlig og redelig tjent på å reklamere for den på blogg. Jeg er godt fornøyd med late Brit.
Likevel føler jeg at jeg ikke er helt klar for å robotisere vindusvasken. Er det noen som kan komme med noen ærlige tilbakemeldinger på disse robot-vindusvaskerne? Noen som ikke har prosenter av salget? Overbevis meg, enn så lenge blir det vasket vinduer med de remediene jeg allerede har i bøtteskapet.

 

Det blir litt rydding…

Det er ikke bare Vibbedille som driver og rydder for tiden. Her i Drømmehuset er det og mye å rydde i.  Det blir jo automatisk det når noen dør.
Jeg har ryddet i garderobehylla i entreen. Latt jakkene til GGG få en runde i vaskemaskin før de etter hvert vil bli levert til Fretex. Lua får ligge på hattehylla en stund til. Jeg kjente jeg ikke var helt klar for å fjerne den.
En sekk med kokkeklær og slitte forstykker har alt funnet veien til Fretex. Jeg har og kvittet meg med et par bæreposer med herre-lommetørklær. det samme med slitte tennis-sokker og gamle underbukser. Lommetørklærne gikk til Fretex, truser og sokker ble kastet.
Jeg er i gang og skal ta det over tid og i mitt eget tempo. Det vekker noen følelser med en slik jobb, selv med det å rydde undertøyskuffen.

Klær er en ting. Det skal nok gå greit. Samle på litt av sentimentale grunner, som skinnjakka han brukte de første årene vi var sammen. Han var så kjekk i den. Det er verre med alt det andre rotet.
Jeg mener selvsagt alt det han samlet på. For GGG var en samler. En samler med en kjekt å ha holdning. Det meste måtte ta vares på, det kunne jo komme til nytte en gang.
I tillegg kommer alle skattene han har skaffet seg på loppemarked og bruktbutikker. Gjerne ting jeg tror nesten bare han klarte å se verdien i.

Mye av det jeg rydder i er ting jeg føler det skal bli godt å bli kvitt, men samtidig vekker det jo noen andre følelser og. For mye av det var skatter for han. Det er ikke bare å kvitte seg med det hardt å brutalt uten at det vekker noen følelser enten hos meg eller ungene.
Jeg føler at jeg ikke kan rydde vekk for mye av faren deres sine ting før de er klare for det. Selv om jeg har som mål å kvitte meg med det som har irritert meg, og beholde det som gir gode minner.
Balansegangen der er litt vanskelig. Jeg er ikke den mest sentimentale bestandig. Samtidig er jeg veldig sentimental på noe. Som den lua, og at røykpakka fremdeles ligger på kommoden i entreen.

Det er dyrt å rydde skriver Vibbedille. Jeg håper ryddinga mi kan gi meg litt penger inn. At noe av alt GGG samlet på har en verdi for flere enn han. Så langt har det kanskje ikke gitt de helt store summene, men jeg solgte et par plasttønner som ga litt penger inn på konto. Og så ga jeg bort den slitne, rustne snøskuffa til naboen. Jeg har fremdeles to store sånne snøskuffer igjen, samt mange andre snøskuffer. Det er ikke mangel på snøskuffer om gjør at jeg gruer meg til snøen laver ned.

Før helga la jeg ut barhåndkler til salgs. Du vet sånne små frottehåndklær med reklame for bryggeri eller brennevisnprodukter som man gjerne har oppe på bardisker. Jeg har noen og tretti slike jeg gjerne skulle blitt kvitt. Så langt har det vært liten interesse.
Så føler du behov for et slikt eller flere er det bare å si fra. Jeg deler ikke bilder av alle, men spør gjerne etter ditt yndlingsmerke så skal jeg sjekke om jeg har det.  Selger de for 30 kr stk. + porto.

Det ryddes sakte men sikkert. Jeg skrev jo om at jeg rydda opp i bakepulver-samlinga her før helga. Bilen har jeg og rydda i. Jeg er i gang. Det kommer til å ta tid, men det haster ikke. Jeg skal ta den tiden det trenger.
Ta meg tid til å ta dvele ved minnene, smile litt for meg selv og ta ryddinga i mitt eget tempo. Ryddinga er en del av sorgprosessen det og.

 

 

 

Noen kaller det ugress

Ja, jeg vet at plenen er gul og burde vært klippet. Jeg vet og at den flaska med neglelakk burde vært flyttet før jeg tok bildet, eller ikke stå der i det hele tatt. Jeg har ikke noe behov for å fremstå som perfekt på blogg, andre sosiale medier eller i livet forøvrig. Det var blomsterbuketten jeg hadde til hensikt å vise frem.

Blomsterbuketten er selvplukket nå for noen minutter siden i min egen hage og grøftekant. Jeg vet noen ser på disse plantene dom ugress. En av de er vel sågar svartelistet av de som bestemmer hva som skal få gro i norske hager.

For meg er det gule blomster som passer i den hvite vasen, og som gjør seg i stuevinduet. Må jo pynte litt til helga.

 

En bukett blomster

I går var Yngste Søsteren på besøk. Hun hadde med en bukett blomster fra egen hage.

Jeg synes slike søte buketter plukket i hagen til noen er vel så fine som de mest kunstneriske blomsteroppsatser kreert i de fineste blomster forretninger.

Denne inneholdt litt dill. Det gir litt duft som minner meg om krepsing. En aktivitet som hørte sensommeren til i vår barndom.

Et par kronblader har løsnet og falt av. Jeg synes de rosa kronbladene mot den svarte bordplata bare gjør bildet rbda bedre.

(Selvskryt er lov på blogg.)

Rosa

Rosa er utfordringen fra Ut i friluft denne helga.  Jeg kunne selvsagt ha delt ett bilde eller tre av gjestedoen min, men det har jeg gjort så mange ganger før. Så denne gangen reposter jeg bilde av noen frokostasjetter jeg kjøpte på loppemarked i fjor. De er Rosa med rosa roser. Skikkelig sommerlige, og gir en fin start på dagen. Kaviar-brødskiva smaker litt bedre på en slik asjett.

Nytt til huset.

Noen ganger trenger en å fornye seg selv. Andre ganger er det hjemmet som trenger litt fornying. Det skal ikke alltid så mye til.

Her om dagen skulle det ikke mer til enn ei lita solgul skål fra Spar-kjøp.

Jeg falt for den da jeg så den i en reklame-katalog som kom i postkassa, og her om dagen svingte jeg innom og kjøpte den. Perfekt til alt fra godteri til chia-pudding. I tillegg gjør den meg glad. Gult er visst sommerens farge for meg i år.

Skapet er ryddet.

Skapet er ryddet. Det var ikke så ille som jeg hadde sett gor meg. Er det ikke slik ofte? At man utsetter slike prosjekter litt lenge, og så når man endelig setter i gang blir man nesten litt skuffa over hvor raskt det gikk. Hvorfor har man utsatt dette så lenge? Det var jo i grunn fort gjort.

Det ble en stor pose med duker som nå skal leveres til Blå kors sin bruktbutikk. Det kan jo være andre som bruker duker eller syr fine ting av de. Bunader og slikt er i vinden å sy av gamle duker har jeg hørt. Noen av de vil nok kunne brukes til det.

Det “rareste” jeg fant, og som nok ikke blir noen bunad var kjøkkenhåndkle på bilde over. Mintgrønt med påbrodert Merry Christmas. Sikkert en gave fra Svigerinne borte i L.A, og hyggelig ment, men altså ikke helt min stil eller fargevalg. Det får vandre videre.

 

Fokus-prosjekt lintøy-rom

Jeg sitter her med tekopp og tastatur, og nok en gang skal jeg lire av meg noe om fokus og prosjekt. Lurer på hvor mange ganger jeg har kommentert dette innlegget nå. Fire? Vel lydig som denne kjerringa er så svarer jeg nok en gang på hva som står i fokus og hvilke prosjekter jeg har tenkt å kaste meg over i dag.

Jeg må innrømme at fokus i dag nok er mest på morgendagen. 1. mai. Jeg er i 1. mai komiteen både i Rødt Ringerike og den for alle her på Ringerike.
De store arrangementene er nok i rute. Vi har en flink leder som har stålkontroll. Der er det eneste jeg må tenke på å møte opp.
Jeg tror og håper at Rødt sitt arrangement også er i rute. At det ikke er noe vi har glemt. Jeg har to paroler her, den tredje er det en som henter på trykkeriet i dag. Lokale til lunsjen er leid, maten henter jeg i dag. Må huske å kjøpe kaffe og mineralvann. Nøkkel til lokale ordner hun andre i komiteen. Invitasjoner er sendt ut, i går ble det sendt ut påminnelser på sms til alle medlemmene. Jo, jeg tror alt er i rute. Jeg har bare igjen å bestemme hva jeg skal ha på meg.

Så var det prosjekt da. Hva jeg skal kaste meg over i dag når jeg er ferdig med å sitte her med tekopp og tastatur.
Jeg har tenkt å ta for meg skapet på det vi kaller lintøyrommet. 

Drømmehuset har jo selvsagt eget lintøyrom. Jeg ønsker jo en herskapelig stil ikke sant?
Egentlig er det et fraflytta soverom i kjelleren. Det har vi gjort om til et rom hvor vi har håndklær, sengetøy, duker, puter, dyner og strykebrett – og etter hvert turklær, skistøvler, vintersko, to paroler, og ja en del andre ting som har blitt stuet inn der.

I skapet der nede skal det etter planen være duker og jule-håndklær. Om det er stappet inn noe mer i det skapet er jeg usikker på, men jeg tror det henger noen vinterjakker for Gamle Gubben Grå og muligens noen av guttene der nede.
Det skapet har jeg tenkt å ta å rydde litt i. Muligens jeg da får plass til noe mer i det skapet, og rommet vil fremstå mer ryddig enn i dag.

Et skap med stort sett duker. Når brukte jeg egentlig duk sist? Altså jeg har en heklet duk på et rundt bord i stua. Skifter underduk etter årstid og humør, men duk på spisebord og salongbord er det lenge mellom hver gang kommer på plass. Herskapelig eller ikke, å stå å stryke store duker er absolutt ikke noe jeg tar meg tid til ofte. Julemiddagen maks.
Løpere og brikker, ja. En sjelden gang, men de store dukene… Og jeg har en del av de samlet sammen helt fra jeg flyttet på min første hybel en gang på 80-tallet.

Noen har sikkert blitt kastet opp gjennom årene. Vi har jo flyttet noen ganger. Men farger og sånn går jo gjerne igjen. Greit å ha et stort utvalg i duker man aldri bruker, ikke sant? Og så alle dukene som har fått flekker som jeg ikke har fått av, men som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Stearinflekker, rødvisnflekker, svimerker etter strykejern…

Og samlingen min av kjøkkenbord-duker! Dere vet, duker på 90×90 cm som gjerne har et trykk med blomster i glade farger, eller aller helst håndbroderte. Jeg har alltid vært svak for håndbroderte kjøkkenbord-duker, og jeg har ikke kjøkkenbord en gang!  Det har jeg ikke hatt siden jeg flyttet inn i rekkehuset i 1993.  Likevel, er det ikke få slike broderte kjøkkenbordduker som har blitt med hjem fra bruktbutikker og loppemarked. (Bruker de gjerne på bordet på trammen da, men…)

Det skapet skal ryddes i dag, bare jeg får ryddet meg frem til det. Må få vekk noen 1-mai paroler som står i veien. men de må jo opp fra kjelleren likevel i dag.

Bruker du duk ofte? 

 

 

Forsythiaen blomstrer

Forsythiaen blomstrer i solveggen i det påsken starter. Det tror jeg ikke jeg har opplevd så lenge vi har bodd her i Drømmehuset, og det har vært sein påske også tidligere år.

Jeg nyter hagens første blomstring og gleder meg over at den kom til høytiden. Vi har tre stor forsythia-busker på tomta Det er bare denne i solveggen som er i full blomst, så jeg kan nok glede meg over gule blomster i flere uker.
Når de er over starter prydeplene å blomstre og så syrinene. Vi går en fin tid i møte, og jeg gleder meg.