Jeg leser at Monica er blitt en oppussingsrabiat. Jeg sukker for det er jo der jeg gjerne ville være akkurat nå, midt i ett eller annet ikke for stort oppussingsprosjekt.  Flere uker på rad alene hjemme, ingen Gamle Gubben Grå her til å stoppe mine innfall. Det er jo i slike perioder jeg pleier å sette i gang med alle de prosjektene og gode ideene jeg har klipt ut fra interiørblader og samlet i permene mine.

Etter nesten to uker med huset for meg selv har jeg fått gjennomført 0 – null prosjekt. Ikke så mye som en blomsterkrans har jeg klart å få gjort, og permen min med gode ideer strutter like mye. Sukk.

Medvirkende grunn til det er nok at både Datteren og Yngste Sønn har vært hjemme denne uka. De er i grunn like hemmende på min kreativitet som det Gamle Gubben Grå er.
Her om dagen, for eksempel, gikk de gjennom alle maleriene vi har i stua. Det var kunst-kritikk så det holdt!
Maleriet med elgkadaver på flåte var grotesk, portrettet av den hyggelige gamle mannen falt heller ikke i smak. En akvarell jeg fikk i 50 års gave malt av en rocker jeg kjenner var de heller ikke fornøyd med. Han burde helt klart i deres øyne holde seg til musikken. Sukk.

Jeg får ta en dag og en uke av gangen. Gamle Gubben Grå blir borte noen uker til, og ferien til ungene varer ikke evig. Jeg skal nok få lurt meg til i det minste en blomsterkrans eller litt ommøblering. Hvor store prosjekter jeg kaster meg over kommer jo litt av hva jeg føler for etter hvert.

Engler finnes er tanken som slår meg når jeg leser Vivian sitt innlegg. Vibbedille er en sann engel der hun tar turen til Bergen for å få opp perleriene til Vivian og hjelpe til å få hagen slik Vivian ønsker, men hadde gitt opp ¨å få til i år. Det er bra at engler finnes. Slikt gjør meg glad.

Kommer til å tenke på at perle-snilen jeg kjøpte av Vibbedille for et par år siden ikke har kommet frem i år. Det skyldes bare latskap fra min side, men det skal fkses pronto. Den ligger i putekassa ute på terrassen og skal bare stikkes ned i et blomsterbed, pallekarm eller stor blomsterpotte. Alt etter hvor jeg synes det passer med snile i år.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Når jeg ser ut på hagen er det kanskje litt mer enn å stikke en plast-snile på en pinne ned i jorda, Planter og ugras gror fort nå som sola kom etter noen uker med regn.  Får ta et skippertak i dag. Sola skinner fra klar blå himmel, så litt uteaktivitet er på sin plass.

I går plukket jeg liljekonvall i eget blomsterbed. Sådd seg selv etter at jeg har lagt avblomstrete blomster av arten der.

Liljekonvall, duften merkes når jeg sitter i sofaen og bringer med seg minner fra barndommen.  Liljekonvall denne gjeveste av alle blomster da jeg var barn.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Buketten er akkurat slik Bestemor lærte meg. Fem blomsterstilker og rikelig med bladverk. Da jeg var barn solgte søstrene mine, jeg og noen nabobarn liljekonvall til bilister som kjørte forbi på veien i min barndomsdal. Bestemor som hadde stått mye på torget i byen og solgt grønnsaker fra egen gård da hun var yngre lærte oss hvordan bukettene skulle se ut. Og hjalp oss å knyte de i ferdige buketter før vi stillte oss opp ved veien. Bukettene med fem blomsterstilker og grønt bladverk ble bundet sammen med sånt gavebånd. Bestemor me te det så penere ut enn hyssing. Det var og gjenbruk av bånd som var blitt tatt vare på fra jule- og bursdagsfeiringer.

Jeg mener vi tok 3 eller 5 kroner for hver bukett. Litt avhengig av hvor lett salget gikk – og om det var “turister” eller folk fra bygda.

En gang kjørte Høvdingen oss til Sundvollen en andre pinsedag og selge blomster til bilistene som kjørte på det som i dag er E16 inn mot Oslo. Osloveien som vi kalte den den gang. Det ble nesten tilløp til trafikkaos og hele bøtta med blomsterbukett ble revet vekk nesten før vi fikk stilt oss opp. Jeg tror vi  solgte alle buketten i løpet av et kvarter.

Barndomsminner. Jeg smiler for meg selv der jeg studerer blomstene på salongbord.

Det hele begynte for et par uker siden. Yngste Sønn hadde kommet over en beskrivelse av en plante på nett. Blomstene gir elektrisk støt tilsvarende et 9 volts batteri og bruser i munnen. Hele planten er spiselig og brukes blant annet i en gryterett i Brasil, som er plantens opprinnelige hjemland. En kul plante som vi moret oss mye over å høre om.

Da Datteren var på besøk noen dager senere kom vi på ny inn på denne planten. Den hørtes jo så kul ut. Det er ikke hver dag mine unge voksne fatter så interesse for planter, så jeg søkte i det stille opp planten “tannpineurt” og bestilte to poser med frø. En pose til Datteren og en til oss.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

I dag kom frøposene i posten. Så blir det spennende å se om vi får frøene til å spire, gro og gi oss elektrisk støt.

Med frøposene lå det en lapp fra nettbutikken jeg bestilte frøene fra. En hyggelig takk for handelen og en påminnelse om at det å handle på nett ikke nødvendigvis betyr det samme som å utkonkurrere de små butikkene som vi gjerne vil ha rundt oss. Mange av de små nettbutikkene eksisterer jo i hard konkurranse med store kanskje internasjonale selskaper. Noe å tenke på når en fordømmer netthandel fordi man vil handle lokalt, og svinger innom en avdeling av en stor kjedebutikk i stedet.

I innlegget Hagen vår  skrev jeg at prydepletreet ville blomstre om få dager. Det gjør det nå! Jeg formelig stortrives når jeg sitter på terrassen i skyggen av  et tre med tusenvis av rosa blomster. Sesongen er kort, men drn nyyyytes!

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Vi liker å ha hage. Men vi er ikke den typen mennesker son står krumbøyd over et blomsterbed time etter time hver ettermiddag sommeren i gjennom. Etter hvert har jeg og kommet til at vi har hage for å glede oss selv, ikke for å imponere nabolaget. Når jeg kom til det fikk jeg og et langt hyggeligere forhold til hagen. Nå koser jeg meg når jeg går rundt i hagen og ser på det som vokser og gror. Fornøyd med det som er verdt å dvele ved, det son er pent. Før var fokuset mest på det jeg ikke hadde rukket, det som burde vært gjort.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Se for eksempel på dette bildet av tulipanen. Før ville jeg virkelig ha skammet meg over et slikt bilde. Vel er tulipanen flott. Eller snart avblomstret. Men jeg ville vært mer opptatt av at man på dette bildet helt tydelig ser at jeg i tillegg til tulipaner har både brennesle og kveke i bedet, og burde ikke den rosegreina væry bundet opp?

Når jeg nå har planer om å vise deg bildet fra hagen er det ikke for å skryte av hvor flink jeg er, men mer for å dele noe som gir meg glede. Du vil sikkert se både ugress og gjerder som trenger maling.

Du kan selvsagt få kose deg med å påpeke hagens feil og mangler hvis du ønsker det, men jeg kommer aldri til å få en feilfri hage. Det er I grunnen hellet ikke målet.

I kjøkkenhagen forresten er det akkurat nå bare rabarbraen det er noen vits i å fotografere.

Syrinene begynte å sprette ut i går. De kunne jeg fyllt innlegget med bilder av. Gjerne med lukt. Finnes det egentlig noe bedre enn duften av syrin en forsommerkveld?

Mange busker med mye knopper som står i kø for å blomstre ut over forsommeren. Dette er vel en nispel tror jeg.

For ikke å snakke om prydepletreet vårt! Det er flere meter høyt og blir gjort om til en rosa drøm om få dager. Jeg ser de første blomstene har sprunget ut på noen grener langt over hodet mitt her jeg sitter på terrassen.

Denne planten var med huset, eller hagen da, da vi kjøpte det i 2007. Vet ikke helt hva den heter, men drn gror villig og blomstrer med litt stell glere ganger i løpet av sommeren.

Det er flust av knopper på pinnene. Gleder meg til de blomstrer. Det er flotte blomster dom virkelig ruver i bedet.

Klokkebusken har en mer bortgjemt plass i hagen. Men flott et drn og når du først får øye på den.

Og så til slutt i denne hagevandringen er det rognen som står bak søppelskuret. Jeg fant planten for to år siden Klemt mellom prydepletreet og der den gamle leveggen hadde stått. Jeg har alltid ønsket meg et rognebærtre i hagen. Nå hadde et forvillet seg dit helt av seg selv. Det ble hentet frem i lyset og plantet på en mer solrik plass hvor det forhåpentligvis kan vokse seg stort og flott. Det ser ut som  det trives, og det liver bra

Der må være skjebnen. Ment to be, er det ikke det en sier? Da øynene våre møttes der i den overfylte butikken var det gjort. Jeg falt ved første blikk.

Jeg var overhode ikke på leiting etter en ny mann. Tro meg, Gamle Gubben Grå holder i massevis. Ja noen ganger føles det som om det er mer enn nok. Så en ny mann var det siste jeg hadde tanker om.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Likevel… Da jeg gikk fra forretningen kunne jeg ikke glemme han. Resten av dagen spøkte han i tankene mine, og da jeg gikk forbi forretningen igjen noen timer senere gikk jeg resolutt inn.

Han var der fremdeles. Så jeg tok han rett og slett med hjem. Eller kjøpte han da, rett skal være rett. Man kan ikke bare ta mannfolk med seg under armen og vandre av gårde.

Men se på han da! Er han ikke fin? Mannen på maleriet jeg kjøpte på bruktbutikker til Blå Kors.

Her er det nye “klenodiumet” som jeg skrev om i innlegget Har kjerringa blitt blidere?. Eller klenodium og klenodium. Det er helt klart en nyere etterligning. Og ja, det var jeg klar over før den ankom.
Men se da! Passer ikke en slik type kontorstol inn i den “herskapelige” stilen jeg ønsker å skape? Det synes i det minste jeg.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Jeg har planer om å pusse opp det kombinerte kontor/gjesterommet vi har.   Skrivebordet der inne er fra Jysk eller Ikea. Noe som ble igjen da ungene flyttet ut. Svart plate med stålbein. Jeg har lenge hatt lyst til å bytte det ut med et skrivebord i valnøtt som vi har fått av Svigermor da de flyttet fra huset i Havebyen til leilighet. Da må det jo og være en staselig stol til, som står i stil med skrivebordet. Det synes ikke jeg at en helt vanlig kontorstol gjør.  Men denne. Den vil gli flott inn sammen med skrivebordet som er et nett lite praktmøbel.

Jeg har og planer om å bytte ut en litt overfylt bokhylle i laminat med et bokskap med dører. Ser litt mer ryddig og hyggelig ut når vi skal ha gjester der inne.

Ja, og så har jeg lyst til å male rommet som nå er i svart og grått i brune jordtoner. Få vekk den litt rocka stilen rommet hadde da det var rommet til Eldste Sønn, og gjøre det om til et behagelig gjesterom og kontor.

Denne stolen er første steg på veien til å oppfylle det jeg drømmer om for det rommet. Jeg ivrer etter å sette i gang.

Da jeg sto ved trappa i skogen så jeg et tre som hadde falt sånn halvveis over ende som vekte min nysgjerrighet. Så jeg trasket bort til det. Et flott tre med fin mose på.

Jeg ropte på Gamle Gubben Grå som fremdeles drev og rota rundt borte ved trappa. Så så jeg på han med mitt mest bedende blikk og lurte på om han ville gjøre meg en tjeneste. Bildet av dette treet ville helt klart blitt langt bedre med en modell på den mosegrodde stokken.

Mann straks 61 var ikke så lett å be om å klatre opp på et tre som når han var yngre. Skyldte på feil skotøy. Så jeg fikk nøye meg med bilde av tre uten modell. Jeg har ingen planer om å klatre i trær, dessuten er Gamle Gubben Grå en elendig fotograf.

Da vi skulle gå videre fikk jeg øye på noen kongler på noen kvister. Tenkte først det var orekvister og orekongler, men de virket større. Kom til at det måtte være lerkekongler.  Plukket med meg noen til å ha med hjem til pynt. Kjekt at en alltid har med hundeposer på tur.

Lerk er ikke et naturlig treslag i den norske floraen. Flere arter har blitt plantet i hager både Sibirlerk og Europalerk, kanskje noen til. Noen lerketrær har blitt spredd til naturen fra slike hageplanter. Det at jeg fant et stort lerketre styrker troen på at det har vært en hage i nærheten av trappa. Det er og observert flere hageplanter i området, Det har jeg og sett når jeg har vært her før om årene. Ville hageplanter. Eller forvilla heter det vel. Kanskje tar jeg en tur tilbake senere i vår og leter etter flere tegn. Nå som jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa.

Lerkekonglene kan bli fine til dekorasjon når det blir høst og mot jul.  En tur ut i skogen byr på flere gode opplevelser, og denne turen førte mye med seg.

I innlegget Ut på tur. fortalte jeg at Gamle Gubben Grå og jeg dro av sted for å hente noe som skulle gjøre hyttelivet langt mer komfortabelt for denne kjerringa. Nå er tiden inne for å vise dere lesere som har levd noen timer i åndeløs spenning hva denne kjerringa har funnet på denne gangen.
Se, er den ikke nydelig?
En ordentlig trone til en matrone.

Det geniale med denne stolen er jo at det ikke er en vanlig stol, men en dostol.
Selvsagt skal den ikke erstatte utedoen på permanent basis. Men tanken er at kjerringa skal slippe å legge i vei på den farefulle ferden til utedoen langt nede i lia mens månen lyser stor og hvit og gradestokken viser minus 14 sånn rundt klokka 04.00 på natta.
Det vil lette søvnen for kjerringa betraktelig, og samtidig minimere sjansen for at kjerringa sklir i bakkene ned mot utedoen, knekker lårhalsen eller noe annet og fryser til døde der ute i isødet før noen rekker å savne henne.
Altså en “nød-do” til bruks nattestid.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

En slik har jeg ønsket meg lenge. Og da selvsagt en slik gammeldags utgave og ikke noen moderne dostol som ser ut som om de er lånt ut fra hjelpemiddelsentralen.  En stol som liksom glir litt mer ubemerket inn i hytte-interiøret.

Nå viste det seg at de som solgte dette klenodiet av en do-stol også drev en liten bruktbutikk langt fra hovedveien ett eller annet sted mellom Modum og Øvre Eiker. Så da måtte vi jo ta en titt på om de hadde noe mer vi ville handle.
Selvsagt var det det. Det hadde vært merkelig om Gamle Gubben Grå og Kjerringa skulle gå helt tomhendte ut fra en bruktbutikk.

De som har fulgt med litt på denne bloggen vet at jeg er svak for en stil jeg selv kaller “herskapelig”.  Da er det kanskje ikke så rart at jeg falt for disse søte dessert-skålene? Glir rett inn i stilen og jeg gleder meg til å spise for eksempel jordbær med fløte av de til sommeren.  Jeg kjøpte 6 stk, og betalte 20,- kr. stykket.
De har som dere ser litt forskjellig farge og motiv. Kjempesøte!

5 stk. av disse asjettene ble også med hjem. Det er fra serviset som heter Bjørnebær fra Figgjo. Jeg har en sånn suppeskål på stett og et par fat fra før i dette serviset. Det er søtt og sommerlig. Tipper det er fra 1950-tallet.
Flott til kaker på terrassen, eller trammen. Betalte 30,- kr stk. Eller det var det de var priset til. Vi plukket jo med oss litt, så vi fikk en god pris på alt.

Dette skiltet ble og med hjem. Det er ikke gammelt, men en relativt ny etterligning. Syntes det var litt morsomt, og passer inn i både stilen og humoren her i Drømmehuset.
Så som dere skjønner hadde Gamle Gubben Grå og jeg flaks med oss i dag og hentet hjem mange fine skatter.