Noen ganger trenger en å fornye seg selv. Andre ganger er det hjemmet som trenger litt fornying. Det skal ikke alltid så mye til.
Her om dagen skulle det ikke mer til enn ei lita solgul skål fra Spar-kjøp.
Jeg falt for den da jeg så den i en reklame-katalog som kom i postkassa, og her om dagen svingte jeg innom og kjøpte den. Perfekt til alt fra godteri til chia-pudding. I tillegg gjør den meg glad. Gult er visst sommerens farge for meg i år.
Skapet er ryddet. Det var ikke så ille som jeg hadde sett gor meg. Er det ikke slik ofte? At man utsetter slike prosjekter litt lenge, og så når man endelig setter i gang blir man nesten litt skuffa over hvor raskt det gikk. Hvorfor har man utsatt dette så lenge? Det var jo i grunn fort gjort.
Det ble en stor pose med duker som nå skal leveres til Blå kors sin bruktbutikk. Det kan jo være andre som bruker duker eller syr fine ting av de. Bunader og slikt er i vinden å sy av gamle duker har jeg hørt. Noen av de vil nok kunne brukes til det.
Det “rareste” jeg fant, og som nok ikke blir noen bunad var kjøkkenhåndkle på bilde over. Mintgrønt med påbrodert Merry Christmas. Sikkert en gave fra Svigerinne borte i L.A, og hyggelig ment, men altså ikke helt min stil eller fargevalg. Det får vandre videre.
Jeg sitter her med tekopp og tastatur, og nok en gang skal jeg lire av meg noe om fokus og prosjekt. Lurer på hvor mange ganger jeg har kommentert dette innlegget nå. Fire? Vel lydig som denne kjerringa er så svarer jeg nok en gang på hva som står i fokus og hvilke prosjekter jeg har tenkt å kaste meg over i dag.
Jeg må innrømme at fokus i dag nok er mest på morgendagen. 1. mai. Jeg er i 1. mai komiteen både i Rødt Ringerike og den for alle her på Ringerike.
De store arrangementene er nok i rute. Vi har en flink leder som har stålkontroll. Der er det eneste jeg må tenke på å møte opp.
Jeg tror og håper at Rødt sitt arrangement også er i rute. At det ikke er noe vi har glemt. Jeg har to paroler her, den tredje er det en som henter på trykkeriet i dag. Lokale til lunsjen er leid, maten henter jeg i dag. Må huske å kjøpe kaffe og mineralvann. Nøkkel til lokale ordner hun andre i komiteen. Invitasjoner er sendt ut, i går ble det sendt ut påminnelser på sms til alle medlemmene. Jo, jeg tror alt er i rute. Jeg har bare igjen å bestemme hva jeg skal ha på meg.
Så var det prosjekt da. Hva jeg skal kaste meg over i dag når jeg er ferdig med å sitte her med tekopp og tastatur.
Jeg har tenkt å ta for meg skapet på det vi kaller lintøyrommet.
Drømmehuset har jo selvsagt eget lintøyrom. Jeg ønsker jo en herskapelig stil ikke sant?
Egentlig er det et fraflytta soverom i kjelleren. Det har vi gjort om til et rom hvor vi har håndklær, sengetøy, duker, puter, dyner og strykebrett – og etter hvert turklær, skistøvler, vintersko, to paroler, og ja en del andre ting som har blitt stuet inn der.
I skapet der nede skal det etter planen være duker og jule-håndklær. Om det er stappet inn noe mer i det skapet er jeg usikker på, men jeg tror det henger noen vinterjakker for Gamle Gubben Grå og muligens noen av guttene der nede.
Det skapet har jeg tenkt å ta å rydde litt i. Muligens jeg da får plass til noe mer i det skapet, og rommet vil fremstå mer ryddig enn i dag.
Et skap med stort sett duker. Når brukte jeg egentlig duk sist? Altså jeg har en heklet duk på et rundt bord i stua. Skifter underduk etter årstid og humør, men duk på spisebord og salongbord er det lenge mellom hver gang kommer på plass. Herskapelig eller ikke, å stå å stryke store duker er absolutt ikke noe jeg tar meg tid til ofte. Julemiddagen maks.
Løpere og brikker, ja. En sjelden gang, men de store dukene… Og jeg har en del av de samlet sammen helt fra jeg flyttet på min første hybel en gang på 80-tallet.
Noen har sikkert blitt kastet opp gjennom årene. Vi har jo flyttet noen ganger. Men farger og sånn går jo gjerne igjen. Greit å ha et stort utvalg i duker man aldri bruker, ikke sant? Og så alle dukene som har fått flekker som jeg ikke har fått av, men som jeg ikke har hatt hjerte til å kaste. Stearinflekker, rødvisnflekker, svimerker etter strykejern…
Og samlingen min av kjøkkenbord-duker! Dere vet, duker på 90×90 cm som gjerne har et trykk med blomster i glade farger, eller aller helst håndbroderte. Jeg har alltid vært svak for håndbroderte kjøkkenbord-duker, og jeg har ikke kjøkkenbord en gang! Det har jeg ikke hatt siden jeg flyttet inn i rekkehuset i 1993. Likevel, er det ikke få slike broderte kjøkkenbordduker som har blitt med hjem fra bruktbutikker og loppemarked. (Bruker de gjerne på bordet på trammen da, men…)
Det skapet skal ryddes i dag, bare jeg får ryddet meg frem til det. Må få vekk noen 1-mai paroler som står i veien. men de må jo opp fra kjelleren likevel i dag.
Bruker du duk ofte?
Forsythiaen blomstrer i solveggen i det påsken starter. Det tror jeg ikke jeg har opplevd så lenge vi har bodd her i Drømmehuset, og det har vært sein påske også tidligere år.
Jeg nyter hagens første blomstring og gleder meg over at den kom til høytiden. Vi har tre stor forsythia-busker på tomta Det er bare denne i solveggen som er i full blomst, så jeg kan nok glede meg over gule blomster i flere uker.
Når de er over starter prydeplene å blomstre og så syrinene. Vi går en fin tid i møte, og jeg gleder meg.
Det har ikke blitt noen bodrydding på meg i dag. Etter å ha gått en litt lengre tur med hundene begynte jeg ute i hagen. Det var så deilig temperatur ute selv om det ikke er direkte solskinn.
Det er fremdeles mars, Telen har ikke gått i bakken, men litt kan en vel så smått begynne med. Samle sammen avklipte greiner fra jeg klipte ned klatrerosene i fjor høst for eksempel.
Rosekvistene kom seg endelig til komposten, og så begynte jeg vårarbeidet mer enn å avslutte høstarbeidet. Plante i verandakassa på trammen.
Etterpå gikk jeg inn, satte meg ned ved pc’n og bestilte flere pakker med sommerblomst-frø. I år skal det blomstre i hagen til Drømmehuset.
Godt å komme tidlig i gang i hagen. Du vet alt som er unnagjort… Bodrydding får jeg heller ta en regnværsdag.
De siste dagene har jeg gått og følt på utilstrekkelighet. Utilstrekkelighet på mange plan. Jeg har følt på at jeg ikke rekker alt jeg ønsker. At så fort jeg får løst en utfordring dukker det opp en ny. Eller helst at nye utfordringer dukker opp før jeg får løst de som alt er der.
Jeg skal være en støttende ektefelle for Gamle Gubben Grå. Han trenger og fortjener det. Jeg skal hjelpe Høvdingen. Når man har en politikk som går ut på at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, er det en del oppgaver som skyves over på de nærmeste. Voksne barn trenger også en mamma. Om ikke på så mange andre plan som en lyttende samtalepartner. Det å holde seg oppdatert på politiske saker tar litt tid og energi. Det samme gjør det å lede et lokallag. Så skal man være god husmor og holde hus og hjem i plettfri orden – og opp i det hele må jeg ikke glemme at jeg faktisk trenger mer tid til å hente meg inn igjen når dagene har vært for travle.
Når jeg nå setter meg ned for å starte dagen med tekopp og tastatur i min egen lille boble. Mitt friminutt på morgenen hvor jeg prøver å glemmer alt jeg burde ha gjort, alt jeg ikke rekker og hvor utilstrekkelig jeg er, og bare koser meg med å reflektere litt over det siste blogginnlegget til den bloggeren som ligger over meg på topplista. Ja da kommer Allan med et innlegg om å ha system og orden i boder.
Tusen takk, Allan. Det var vel det siste jeg trengte akkurat nå.
Vi har i grunn boder nok. Innimellom føler jeg at hele Drømmehuset er gjort om til en stor bod.
Som regel ser det vel sånn rimelig bra ut i de rommene vi oppholder oss i og hvor vi la gjester ferdes, men vi har mange kvadratmeter hvor vi kun slipper til den nærmeste familie. Jeg kan nevne loftet, kjellerboden, “verkstedet”, biblioteket, kles-boden for ikke å snakke om garasjen. Den store doble garasjen som er så full av ting som muligens er kjekke å ha at vi ikke har plass til bilen der.
Jeg tror ikke det er mangel på smarte innredninger som gjør at det kanskje ikke akkurat er system i disse bodene. For alt jeg vet kan vi ha et helt elfa-hyllesystem lagret i en av disse bodene uten at jeg har snøring på det. Jeg tror det er for mange ting der totalt, og at mye kommer av at jeg er gift med en gubbe med vel-utviklet kjekt-å-ha-gen, for ikke å kalle det ved dets rette navn; Samlemani.
Kanskje litt dårlig gjort å bare skylde på Gamle Gubben Grå, Jeg kommer jo aldri helt i gang med alle de gode ideene jeg har for boder og alle andre rom i Drømmehuset. Jeg har en perm full av gode ideer klippet ut av diverse interiørblader som jeg har lyst til å sette ut i livet, men flinkere til å samle på ideer enn å sette de ut i livet.
Hjalp ikke på følelsen av utilstrekkelighet den erkjennelsen der.
Jeg sier ikke atjeg ikke vet sånn noenlunde hvor ting er. Jeg bare sier at enkelte tilg kan det være litt problematisk å få tak i. Man gir liksom litt opp når man skimter det man skal ha tak i langtt der inne bak alt annet rot.
Påskepynten har jeg gått et par dager og lurt litt på hvor er. Jeg tror den er på loftet – eller muligens i kjelleren… Står på arbeidslista denne uka å finne ut av det.
Julepynten er på loftet. Det vet jeg. For det er ikke så lenge siden siste rest ble båret opp. Det var mellomlagret på gjesterommet en periode. Tror forresten det står at en balje med julekrus som burde kommet seg opp før påske.
Bærplukkeren har jeg sånn noenlunde snøring på. Den er i kjellerboden. Hvor enkel den er å få tak i er jeg usikker.
Balkongflagget er jeg og usikker på hvor er. Burde kanskje og prøve å finne ut. Detnærmer seg 1. og 17. mai.
Allan, dette innlegget hjalp virkelig ikke!
Reinskinn har jeg ikke, muligens ett på hytta. Husker ikke helt, men saueskinn har vi nok av. Både på hytta og hjemme. Juletreet er på loftet.. Godt beskyttet i trekket sitt. Vi fikk det til jul i år, så å si at det har “fast plass” er vel litt tidlig. Før har vi hatt ekte tre i jula, de lagres ikke i boder.
Det er ikke mangel på kroker og hyller som gjør at det er rot i bodene i Drømmehuset. Det å dra å handle et nytt elfa hyllesystem med kroker og andre smarte løsninger er det siste vi trenger. Det ville sikkert bare blitt lagret i garasjen i påvente av arbeidslyst hos Gamle Gubben Grå.
Ja eller hos meg. Det er så greit å skylde på Gubben, men det er jo i like stor grad mitt ansvar.
Det nærmer seg familiens påskeskirenn. Skier og staver står i garasjeboden. Relativt lett tilgjengelig. Heldigvis er ungene så store at de tar ansvar for eget utstyr. Jeg trenger ikke å påse at flere enn jeg selv har støvler, staver og ski i orden.
I år tror jeg at jeg dropper det og. Tror ikke det er stort med snø igjen til påske. I det minste ikke så mye at jeg ikke kommer meg frem uten ski.
Allan pirket nok i min dårlige samvittighet til at jeg begynner å fable om bodrydding. Akkurat som om jeg ikke hadde nok av ting å ta tak i. Det er kommunestyremøte i morgen, det må forberedes. Det må sendes noen mail etter styremøte i Rødt i går. Jeg må få handlet for høvdingen. Hunder skal luftes og jeg har vel noen gulv som bør vaskes, en hage som dukker frem fra snøen og trengr at jeg tar tak, terrassen som trenger at jeg steller den litt etter vinterdvalen, kurvstolene på trammen bør skiftes ut. frø bør sås……
Og nå kan jeg altså føre opp på den lista som er mer enn lang nok fra før – Rydde alle boder, kott og skap. Akkurat i dag er jeg ikke særlig glad i han der bloggkongen langt oppe i Målselv fjellandsby som bare har en skarve sportsbod å holde orden på.
Her om dagen da Gamle Gubben Grå og jeg var på vår Kreta-tur var vi på vår rundtur innom Nordre torg. Der er det en bruktbutikk som heter Ganske fint. I vinduet til butikken sto dette kruset, og ja jeg måtte bare ha det i min samling av påske-krus. Er ikke dette et krus til å bli glad av så vet ikke jeg!
Det er bare noen få uker til påske, så jeg har allerede tatt det i bruk selv om de andre påske-krusene fremdeles er oppe på loftet. (Eller er de i kjelleren?)
Hadde det vært tre uker igjen til jul hadde vi for lengst vært godt i gang med advent, da hadde ingen reagert på at man drakk te av jule-krus, så jeg mener påske-krus 23. mars er helt innafor.
På mange måter er vel faste-tiden, altså tiden fra fastelavn og frem til påske påskens svar på advent så jeg burde hatt påske-krus (og påske-marsipan) fra starten av mars i år.
Det er februar. Selv om det fremdeles er nok av snø ute er det lov å begynne å pynte med litt vårlige farger inne, synes jeg.
Lørdag var jeg på Rusta. Der ble det med litt nytt hjem. Selv om jeg dikkert har mer enn nok av telysestaker hjemme er det gøy med noe nytt en gang i blant.
De to “oljelampene” i forkant er ikke oljelamper, men kuler med ledlys. Kjekt, og ikke så brannfarlig som oljelampe.
Tulipanstakene er og fra Rusta. Der har jeg brukt ordentlig telys.
Blomstene er restene av en blomsterbukett i et gammelt vinglass med grønn stett. Synes det passet siden det liksom tar med seg det grønne.
Disse telysestakene du ser på bildet under ble og med hjem fra Rusta. Så nå er det litt vårstemning i det minste inne i Drømmehuset. Ikke ble jeg ruinert heller.
Dette blogginnlegget blir rene Kinderegget. Dere vet, tre ting i ett.
Jeg kommer med mine refleksjoner rundt det siste innlegget til bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Det er Gry Henriksen med Ut(fordring) i Friluft – blikkfang.
Den nærliggende refleksjonen blir jo at jeg også må delta i utfordringen til Ut i Friluft.
Samtidig får jeg skrytt litt av min egen kreativitet ved å vise bilde av nissesleden jeg har hatt i stua i jula. Den er jeg nemlig veldig fornøyd med, og må sies å være et blikkfang i stua.
Bildet tok jeg tidligere i jula, men nei jeg har ikke ryddet vekk julepynten. 13. dagen er først i morgen. 20. dagen neste mandag. Mellom de to dagene forsvinner nok julepynten.
Jeg har utrolig mange nisser. Og disse som sitter i sleden har jeg hatt problemer med å finne en god plassering for. I mange år bodde de i tantesofaen i jula. Men jeg vil egentlig ha tantsofaen som en del av sitteplassene rundt spisebordet. Da kan jeg ikke fylle den med nisser.
I fjor la jeg en planke i karnappvinduet som de satt og sto på. Men jeg ble ikke helt fornøyd. Det ble liksom litt “utstillingsvindu” og bar litt preg av oppbevaring. Så i år funderte jeg lenge på hva jeg skulle finne på. Jeg vil jo gjerne ha nissene fremme. Det er flotte nisser og mange av de har jeg fått av Gamle Gubben Grå.
Jeg vet at vi har en gammel kjelke ute i garasjen. Jeg tok en tur ut for å finne den, for å se om jeg klarte å få satt den et sted i Drømmehuset med flest mulig nisser på, uten at det bar preg av stabling.
På vei inn i garasjeboden falt øynene mine på den gamle pulken som har stått der i en årrekke. Det er den Svigerfar brukte å dra Gamle Gubben Grå og søsknene hans i vår de var på skiturer på hytta på 60- og 70-tallet. Vi tok den med ned fra hytta i håp om å få solgt den til noen retro-mennesker. Det fikk vi ikke, og så har den bare blitt stående der ved vedlageret. Kanskje kunne den brukes. Nissene ville sitte bedre i en pulk enn på en kjelke. Mindre fare for at de veltet.
Jeg tok frem pulken og studerte den nøye. Lerretstrekket var stygt og råttent, men lot seg lett fjerne. Etter en god vask var pulken klar til å fylles med saueskinn og nisser, og få hedersplassen i stua ved siden av juletreet. Lyslenka på siden, som jeg mener ser ut som snøballer hadde jeg fra før.
Ekstra gøy var det når Svigermor begynte å forklare meg uten helt å ha studert nissesleden så nøye, om pulken Svigerfar hadde dratt en litt motvillig Gamle Gubben Grå i da han var barn. At han heller ville gå enn å sitte i pulken. Da pekte jeg mot vinduet og sa, den pulken står der i vinduet med nisser. Den lever i beste velgående ennå. Jeg så Svoger studerte den litt nærmere og smilte fornøyd. Familiehistorie som er med videre.
Det er ikke alltid så mye som skal til for å pynte opp litt utenfor inngangsdøra. Og som de fleste har fått med seg er Kjerringa langt flinkere på slike ting enn kakebaking.
På bordet på trammen satte jeg den før omtalte julerosa (når temperaturen tillater det). en lykt som begynner å få litt rustikk sjarm. Rustikk sjarm betyr at den har sett sine bedre dager, og begynner å bli litt små-rusten her og der. Vel, Gamle Gubben Grå og Kjerringa har muligens og sett sine bedre dager, så det harmoniserer bra.
Så tok jeg et par kvister fra tujahekken og la til pynt sammen med lykt og blomster.
Mer skal ikke til for å lage et Instagram-vennlig bilde ala det vi ser i interiørbladene.
