Jeg ønsker meg så et ryddig hjem. Gjerne et med tellekanter i alle skap.
Det er ikke det at huset i og for seg er så veldig rotete. Det er nok støv og litt hundehår her og der. Det kan hende det står litt oppvask på oppvaskbenken, at det ligger noen aviser på spisebordet og at skoene i entreen står litt sånn hulter til bulter, men stort sett ser det greit ut.  Jeg ville ikke få panikk hvis du ringte på døra.

Men..
Bak garagedørene er det fullt, og knapt nok plass til en liten Matchbox-bil. Vi har lett i flere dager etter julepynten til Datteren som visstnok skal finnes ett eller annet sted der inne. Kjellergangen begynner å ligne en kjellerbod, og kjellerboden er full. I vedboden er det i tillegg til veden noen panelplanker som er kjekke å ha, men som du må klatre over når du skal finne ved. Det står også av uviss grunn et gammelt stygt skrivebord der, eller deler av det.  I det som kaller “verksted” ser det ut som i kjellerboden. På loftet likedan. I biblioteket står det esker med bøker som skal sorteres og settes på plass i hyllene, men i hyllene er det i grunn ikke plass, for der står det allerede fullt av bøker.  I kjellerstuen står flere kjøleskap som Gamle Gubben Grå synes er kjekke å ha når han brygger øl. 

I loftstua og på rommet til guttene har jeg ikke vært på inspeksjonsrunde i det siste, og det er vel ikke fritt for at det er litt rotete på soverommet vårt og.  I tillegg er det fullt av malingssaker på gjestetoalettet som vi driver å pusser opp. (Er det to år nå vi har holdt på med det?)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ønsker meg et hus med system og orden.
Jeg vet hvor praktisk det er.  Tok et sjau på klesrommet i fjor . og i dag da jeg hadde lyst på å ha røde håndklør på badet nå i førjulstiden, gikk jeg bare ned på klesrommet, åpnet det skapet hvor jeg har juletekstilene, bøyde knærne og ryggen litt, og tok ut 5 røde håndklær. 2 håndhåndklær og 3 badehandklær og tuslet opp på badet med dem. Enkelt. Slapp å stå på hodet nede i en skuff, lete gjennom reol på reol med håndklær og duker og gamle stretchlaken i timesvis .
Jeg vil ha det sånn i hele huset.

Det er noen travle arbeidsdager for mange i denne travle førjulstid. For alle som arbeider i restaurantbransjen, for alle i varehandelen og selvsagt for alle nisser.  Derfor var det godt å se at denne nissen nede på Europris tok seg en pust i bakken på en stille 1.søndag i advent.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Selv om plenen er grønn (og burde vært klippet) og det i går var 7 varmegrader ute  (JA, jeg befinner meg på indre Østlandet) så er det adventstid   I år ble den offisielt sparket i gang her i huset med at jeg startet bakingen i går.

Ny oppskrift. Pepperkakebrød skule prøves ut.  Krydder mel, natron, smør og sukker ble blandet.  Så var det å stå med hodet langt inne i kjøleskapet og lete gjennom beholdningen av krukker som bor der.  Salsa, sylteagurk, rødbeter, NIKS :ikke noe av dette trengs til kakebaking.  Syltetøy med fiken og ingefær, tyttebærsyltetøy, inntørket jordbærsyltetøy, blåbærsyltetøy, og to glass med aprikossyltetøy – men ikke noe eplemos.

Så da ble det en kjapp tur til butikken.
Siden jeg og skulle ha ei skriveblokk dro jeg en kjapp tur til kjøpesenteret.  Har du prøvd en kjapp tur til et kjøpesenter første helga i advent noen gang? Først tre runder rundt i parkeringshuset for å lete etter en ledig parkeringsplass.  Så gjennom alle menneskene som står og koper på rullebåndet.  Hilse på noen her og noen der, og prøve å styre unna de med alt for god tid og store skravlebehov.  I bokhandelen må jeg vente mens bøker blir pakket inn.  I matbutikken står ektepar i 50 års alderen og diskuterer hva slags saus og grønnsaker de skal ha til middagen. I kassa er det ei eldre dame som ikke helt skjønner bankterminalen og så kommer på at hun har pantelapp, og etter å ha betalt og begynt å pakke varene ned i den posen hun først sa nei til, kommer på at hub og hadde parkeringslapp hun må få tilbake pengene for. Og det må skje NÅ: Selv om unggutten i kassa har begynt å slå inn varene til neste kunde. 
Så er det å komme seg opp til bile igjen, en ørliten tur innom en klesbutikk på veien gjennom kjøpesenteret for å se på det skjerfet du så i en reklame og den genseren som kanskje kan bli en julegave.
Vel fremme i bilen, sjekker jeg mobilen.
En sms fra Eldste Sønn. “Kan du kjøpe med dusjsåpe?”  Eldste Sønn skal på julebord i kveld. Selvsagt kan Mamma kjøpe dusjsåpe.  Eldste Sønn har ikke store krav, så den første og beste fra Nille hadde gått helt greit. Men det er jo ikke det en kjærlig mor kjøper. Nei, her oppsøker vi parfymeriet. albuer meg frem mellom de som står og glor, de som står og lukter seg gjennom alle aftershavene for å finne riktig lukt til kjæresten. Fnisende venninner og målbeviste Dior-fruer. 
Så hjem.
Blander eplemosen inn i kakerøra. Heller røra i ei brødform. Slikker bolle og slikkepott. Smaker utrolig godt.  Kakeforma i ovnen. Setter på tidsuret og informerer Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn om at kaka skal ut av ovnen når uret plinger – om ca 50 minutter.  Så drar jeg på jobb.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kommer hjem sent på kveld.
Lukten av lett brent krydder møter meg i døra.
På kjøkkenbenken ligger en mørk-brun, formkake svartbrent i kantene pent innpakket i plast, flat som kanskje ikke ei pannekake, men langt fra høyden til et brød.  Skal vi anslå 4 cm? 

Vel, mislykkete kaker er og en juletradisjon…. 
 

Vandret i snø og sludd gjennom søndagsstille gater i byen i går og samlet tankene. Det gjorde godt. 
Det har vært noen hektiske dager den siste uka, og litt tøft å være meg. Så litt frisk luft, ro og stillhet gjorde godt.

Snøen, slapset og det triste været passet til humøret.  Men jeg er ei uværs-jente. Jeg har vært ute en vinternatt før. Egentlig liker jeg at det stormer litt.  Jeg mener, hvem andre enn jeg velger å ta sommerferien i Bud på Romsdalskysten, og håper på dårlig vær?(Les om sommerens ferie her)

http://kjerringtanker.blogg.no/1470712829_et_de_fiskevr.html

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så jo våtere og blautere jeg ble, jo bedre humør ble jeg i. Hersketeknikker og intrigespill virker ikke på denne dama her.  Manipulatoren kan holde på som han vil. Jeg lar meg ikke styre samme hvor mye han trekker i trådene. Jeg er ingen marionett. 

Det har vært tøft å stå i stormen, jeg innrømmer det.  Men jeg vet at jeg har gjort det som var riktig og viktig for meg.  Nå har jeg brukt nok kvelder under pelspleddet på sofaen. slikket mine sår, kost med misnøyen og følt meg elendig. 
Snøen og regnet har vasket vekk de mørke tankene. Vinden har blåst vekk mismotet, 
Jeg er klar til å gå videre.

1. Vær forutinntatt negativ.
Bestem deg tidlig i arbeidsforholdet om at denne arbeidstakeren duger ikke.
Selvsagt enklest hvis det ikke er du som har ansatt vedkommende. (Hvis du ansetter en som allerede første dag viser seg å være håpløs, er det jo du som er en håpløs til å rekrutterer.) Men hvis du ikke har vært med i ansettelsesprosessen, så kan du fint innta holdningen om at vedkommende er udugelig allerede første dagen. 

2. Del dine holdninger.
Pass på å fortelle noen av dine nærmeste allierte hvor håpløs vedkommende er.  Lurt å vente i hvert fall til lunsj første dagen så det ikke høres ut som om du er forutinntatt, men har et visst belegg for din oppfatning. Dog viktig å være tidlig ute, slik at de ikke har rukket å få en annen oppfatting.

3. Sørg for at opplæringen blir mangelfull og oppdelt.
Hvis en ikke behersker de fleste arbeidsoppgaver til tross for at vedkommende har hatt en stilling “en evighet”,, så må jo vedkommende være en idiot.  Det er da ikke din skyld at vedkommende kun har fått opplæring på en brøkdel av arbeidsoppgavene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

4. Betvil aldri dine egne pedagogiske evner.
Hvis vedkommende ikke forstår hva du forsøker å forklare, så er det vedkommende oppfattelse det er noe feil med. Ikke din evne til å forklare.  Du forsto jo selv hva du mente, ikke sant? Da må jo alle andre kunne fatte det og.

5. Overvåking er bra.
Ikke noe får en arbeidstaker til å gjøre feil så effektivt som overvåking: Stå bak ryggen på arbeidstakeren, så nære som mulig, slik at du kan gripe inn ved det minste tegn til nøling å overta arbeidsoppgaven med et oppgitt sukk,  eller helst, vent til vedkommende har gjort en liten feil, uansett hvor mikroskopisk, og irettesett arbeidstakeren straks – aller helst med “publikum”. Des flere des bedre.

6. Den lille, helt nødvendige kommentaren
Hvis arbeidstakeren er midt oppe i en stressende arbeidssituasjon,  kom med en ørliten hentydning om at dette kommer ikke til å gå bra, påpek at en annen og flinkere arbeidstaker burde gjøre jobben, eller en liten syrlig kommentar om at det hadde vært hyggelig om han denne ene gangen klarte å gjøre alt rett.
Vær kreativ, la situasjonen bestemme – og husk publikum.

7. Lag dine egne personalmapper
Lag deg dine egne mapper og rapporteringsverktøy på de arbeidstakerne du ønsker å få til  å gjøre mest mulig feil.
Skriv rapporter hvor hver eneste uregelmessighet blir notert og blåst opp. Kommer arbeidstakeren 2 minutter for sent to dager på rad fordi vedkommende må ta buss da bilen er på verksted, noteres det som “Kommer til stadighet for sent.” osv.

8  Møter er bra
Arranger en uendelig serie oppfølgingsmøter med arbeidstakeren. Ta arbeidstakeren med jevne mellomrom ut fra arbeidsoppgavene for å ha møter med vedkommende.  Gjerne med ett par ledere, HR og Tillitsvalgt eller verneombud tilstede.  Jo flere desto bedre.  Der går man gjennom de samme gamle rapportene gang på gang.  Gjerne lagt frem på en slik måte at det blir emosjonelt for arbeidstakeren. Jo mer sinne og tårer du klarer å få ut av arbeidstakeren, jo bedre.

9. Stigmatisering gjør jobben enklere
Hvis en arbeidstaker til stadighet blir tatt ut av arbeidssituasjonen fordi vedkommende må på møter med lederen, hvis vedkommende gang på gang blir sett med rødkantede øyne etter en slik samtale, så er det klart “alle” forstår at det er noe “galt” med vedkommende.

10. Vær “oppriktig” bekymret
I samtaler med andre, fremhever du gjerne hvor hyggelig og snill arbeidstakeren er, og hvor trist du synes det er at vedkommende fungerer så dårlig faglig. Dine holdninger er selvsagt rent faglig forankret, og har ikke noe med personen å gjøre….
 

Siden det ikke ble noen Drammenstur i går, tok Gamle Gubben Grå og jeg en handletur i går ettermiddag. 
Sistepost på handlerunden var Kiwi. Og da varene var betalt og posene plassert i bilen bar det hjemover.

Da vi parkerte på gårdsplassen hjemme kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe godteri.  Det er jo Halloween , og her pleier vi å få besøk av utkledde skjelett og spøkelser fra nabolaget. Selvsagt må vi ha en godtebolle klar.
Så jeg sa til Gamle Gubben Grå at mens dere huler ut gresskarlykta og baker gresskarpai, så drar jeg ned igjen på Kiwi og kjøper godteri.  Jeg bare bar inn varene, var en kjapp tur innom do, og så var jeg klar for retur.

Men hvor var lommeboka?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ikke på skrivebordet i gangen.
Ikke i jakkelomma.
Ikke i handleposene
Ikke på do
og ikke i bilen.

Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn og jeg lette og lette. Eldste sønn tok med seg lommebok og lette i bilen blant hundetepper, tomme colaflasker og annet rot.. Jeg hadde jo hatt lommeboka på Kiwi da jeg betalte maten.
Men lommeboka var og ble borte.

Slukøret dro jeg ned igjen til Kiwi. Lette på parkeringsplassen, så i de parkerte handlevognene, og måtte til slutt gå den ydmykende turen bort i kassa og høre om de hadde fått inn en svart lommebok.  Begynnende demens? Men nei, lommeboka var ikke levert inn der.

Det var bare å sette seg i bilen og dra hjemover.  Sur på meg selv. Nå må jeg innpå nettbanken å stenge kortene mine.  Og så blir det vel noen litt tungvinne dager. Bensinlampa begynte å blinke. Men jeg kunne ikke kjøre innom bensinstasjon å fylle opp tanken.  Nå måtte Gamle Gubben Grå kjøre meg på jobb i morgen. Å. Jeg kjente motløsheten og ekstra arbeidet tappe meg for den lille energien jeg hadde samlet opp på sofaen under pelsleddet i løpet av formiddagen.

Vel hjemme på gårdsplassen nok en gang tok jeg en siste leterunde i bilen,
og der, der, nede i sprekken mellom setet og døra, helt bak ved rygglene kjente fingertuppene mine noe som kjentes ut som mykt, godt skinn. Sånn skinn som det er i den fine lommeboka som jeg fikk av Datteren til jul for et par år siden.
Fingrene mine fikk tak i skinnet, og der, der var

LOMMEBOKA MI.!!!!

Jeg tok ingen tredje tur til Kiwi den kvelden. Spøkelser og skrømt hadde alt vært på besøk, og fått godteri fra Eldste Sønn sitt godteri-lager.  Gresskarlykta gliste fornøyd på bordet på trammen og fra kjøkkenet luktet det godt av gresskar-pai.