4 dager i Budapest

Har tilbragt 4 flotte dager på tarifkonferanse i Budapest.  En fantastisk by som jeg gjerne vil tilbake til en gang. Da målet med denne turen var fag og ikke ferie, er det mange skatter i Budapest som jeg ikke har fått med meg. Selv om det selvsagt var tid til å kikke litt på byen.

Bildet ovenfor er av Parlamentet. Det er her den Ungarske regjering har boltreplass.nok. Byggningen er 265 meter langt, og lå på Pest siden av Donau, rett ovenfor hotellet vi lå på.  Så vi hadde nydelig utsikt til den flotte byggningen, med flombelysning natterstid var den enda flottere. Men jeg klarte ikke å ta noe ordentlig bilde av det. Jeg MÅ få meg speilreflekskamera….

Hotellet vi lå på het Novotel

 

Det var et fint hotell med sentral beliggenhet og fine rom, men kanskje litt dårlig konferansedel. Det ble både varmt og dårlig med luft i møterommet til tider.

Første dagen hadde vi en fin sightseeng tur i byen med buss. Det var mye informasjon på kort tid, men jeg dannet meg da et bilde av en fantastisk by som kunne ha vært enda vakrere hvis man hadde hatt råd til å restaurere alle de fantastiske byggningene.  Sightseeng turen hadde kun et stopp hvor vi slapp ut av bussen, og det var på Heltenes plass

.

Denne plassen ble bygget til Ungarns 1000 års feiring i 1896. Midt på plassen står  Milenum-monumentet.

På toppen av Millenum-Monumentet står erkeengelen Gabriell.

 

Første kvelden hadde vi middag på  Trofea Grill Restaurant. Det var en bufe restaurant som ligger på Buda siden, rett ved Margatetbroen. Der kunne vi spise deilig mat fra et rikholdig bufetbord og drikke så mye vi ville av vin og øl. Det var en hyggelig kveld med god stemning rundt bordene.

Dag to var fullt av forelesninger etc men middagen ble spist under et elvecruise på Donau Jeg er enig med en i reisefølget som gang på gang under middagen uttalte; dette er rett og slett vakkert. Senere dro noen av oss inn til Pest sentrum og sjekket ut diverse utesteder. Rundt midnatt gikk vi hjem til hotellet. En vakker gåtur over Kjedebroen

En fantastisk gåtur en sen kveldsstund. (Som desverre la grunnlaget for gnagsårene som plaget meg resten av turen.) Kjedebroen var den første permanente broen over Donau mellom Buda og Pest. Den ble bygget i 1849. Broen ble ødelagt i 1945, men ble bygget opp igjenn i sin orginale form i 1949. Av Budapests mange broer syns jeg Perlebroen er den flotteste.

Dag tre hadde vi ettermiddagen fri til å gjøre hva vi ville. Jeg kunne godt ha tenkt meg å se litt mer av byen, men pga gnagsårene og at jeg var ganske sliten nøyde jeg meg med litt vandring rundt hotellet og området rundt for å fotografere litt.

Jeg var og i en lokal matbutikk hvor jeg fant studietidens yndlingsvin Egri Bikaver også kallt okseblod som jeg selvsagt måtte kjøpe med meg en flaske av. (Tok den til middagen nå i kveld, og den smakte på langt nær så fantastisk som jeg husker…)

Middagen denne kvelden var på Restaurant Symbol, som og lå i litt lang gangavstand fra hotellet i Obuda (gamle Buda). Her var det middag med vinsmaking i restaurantens vinkjeller. Også dette ble en svært så trivelig kveld.

Fin atmosfere rundt måltidet i den gamle vinkjelleren,

Somalieren forteller oss om vinene vi skal smake.

Her kommer hovedretten.

Etter noen flotte dager var det på tide å sette kursen hjemover. Budapest var en fantastisk by, og jeg planlegger allerede en tur tilbake, men da kun som turist.

 

 

Våryr

 

Husker du følelsen fra du var liten og endelig fikk av deg de tunge vinterskoene og kunne løpe ut i vårsola med joggeskoene på? Hvor lett og rask du følte deg? Det var som om du kunne fly, ja sveve bortover bakken.

Eller når du ble litt større og fikk ut sykkelen etter vinteren og kunne sykle bortover en grusete gate ssom kunne føre deg til bestevennen, kiosken eller ut i den store vide verden på nye eventyr?

Jeg vokste ikke opp i noen gate. Men følelsen av vårlig glede over lette sko eller sykkel var like stor der jeg vokste opp mellom furutrær og fjord.  jeg kan enda kjenne lukten av våt furjord som tørker i varm vårsol.  Eller kjenne den skrekkblandede kilingen i magen når vi, strengt forbudt selvsagt, våget oss forsiktig utover isen.  Ville den holde også i dag?

Har dagens unger slike fine opplevelser eller er hele barndommen velorganisert bort.

 

 

 

Ikke noe problem… Jeg fikser det!!

Jeg er heldig. Det er så mange spennende oppgaver jeg blir spurt om å påta meg. 

 Tillitsvalgt – et verv som jeg bruker mye tid på. Mye mer enn det frijkjøpet mitt tilsier. Men det er jo så interesant. Det er morro når man får igjennom saker man har sloss for. Men det er mye å sette seg inn i . Mye som må undersøkes og svares på.

Politikerrollen. Det ble ikke plass i kommunestyret, men Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd. Ett felt jeg brenner for. Har lyst til å gjøre en god jobb. Mye og sette seg inn i Mange tildels tunge papirer å lese. Skal jeg først gjøre noe vil jeg gjøre det ordentlig. Entusiastisk kaster jeg meg over dokumenthaugen.

Valgkomiteen. Valget i organisasjonen nærmer seg. Gode kandidater skal finnes og forespørres. Kjempe spennende oppgave, men den tar tid.

Jobben min, Intresant og givende. Burde drive mer litt faglig utvikling, kanskje tatt noen kurs…

Kurs, ja.. Klarte merkelig nok og ta videreutdanning i høst. men har jo planer om mer videreutdanning. Arbeidsrett. Det er spennende og krevende. Har så lyst på videreutdanning innen arbeidsrett.

Yngstemann hjemme skal konfirmeres om en måneds tid. Hva skal vi servere? Og han må jo ha dress og tale skal skrives og kaker bakes, borddekking og bordplassering og hvor langt er våren kommet innen konfirmasjonssøndagen i slutten av april? Hvor mye rekker jeg å få gjort i hagen? Burde vi ikke pusse opp gjestetoalettet og gangen før den dagen? og garagen må ihvertfall ryddes og de gulvlistene i stua som skulle vært malt i ett år må helt klart males.

Burde vært mer hos mine foreldre. De blir ikke yngre. De trenger hjelp i hverdagen…

Vaskerommet er blitt et stort skittentøysrom og biblioteket, kjellerboden og hobbyrommet trenger skikkelig opprydding. Nevnte jeg garagen? Vi må få ryddet den så vi får inn bilene.

Hunden burde hatt flee og lengre turer.

Burde bløi flinkere til å be venner. Ha koselige lange middager i spisestuen hvor vi drikker vin og løser verdensproblemer. Burde ha ….

Burde gå og legge meg nå så Duracellkannnen rekker alt hun skal i morgen.

 

 

Den halte støøter den skakke…..

I det fine vårværet har jeg og venninna mi vært ute og gått tur.  Hun med ryggmarksbrokk og hofter som ikke er helt med og jeg med en rygg som aldri blir helt bra etter et stort prolaps og mange års arbeid i helsesektoren + lettere hjerteproblemer.  Vi går ikke fort, må jo ha pust til å skravle også, men vi går gjerne langt. Noen ganger kanskje litt for langt.

I dag gikk vi vel ei mil på fin tørr asfalt. Det var en flott tur, været var topp og skravla gikk lett. En hund som måtte ha snusepauser ga også oss noen småstopp  og det var deilig å være ute.  Noen stigninger på slutten merktes i bena, og når det så gikk nedover den siste kilometeren var det ikke fritt for at jeg merket det i ryggen. Da jeg påpekte dette for venninna svarte hun at for henne var det hoftene som var verst. Hun sa og at hun nok ville ha store problemer med å komme seg ut av senga i morgen og jeg tenkte i mitt stille sinn at det var godt jeg hadde kveldsvakt i morgen. Halte og skakke og med verkende kropper kom vi tilbake til bilen og kunne konstatere at vi hadde brukt litt mer tid enn optimistisk antatt, men ikke på langt nær så mye som vi pessimistisk hadde fryktet

Selv om det verker i hele kroppen nå og ansiktet mitt var høyrødt var vi enige om at dette hadde vi bare gått av selv om denne turen kanskje var litt for lang.

Vi har vært venner i over tretti år vi to, og har vært på mange turer sammen. Mange har vært litt for lange,eller alt for lange, men vi har aldri gitt opp. Vi har krabbet opp fjellsider. Vi har vandret dyvåte til skinnet. Vi har vassa i bekker, snubla i søledammer og snubla i myrer lyng og steinrøyser. Vi har vasset 3 km med rotten snø til langt over knærne.  Vi har vært så slitne at hunden har gått bak og dyttet oss, men vi har aldri gitt opp.

Vi er de tøffeste kjerringene i verden, og neste helg er vi klare for ny tur.

Vår

Har vært en morgentur mesd hunden og forsøkt å fange vårstemningen. Jernbanebroa er et fantastisk byggverk og et fantastisk motiv. Tar det som øvelse til jeg om 15 dager reiser til Budapest. Da skal jeg nok finne masse flotte motiv.

Så har jeg ryddet på terassen. Kastet gamle blomsterpotter og fått frem noen hagemøbler. Ungdommene koser seg i sola med fjernstyrte biler og Gamle Gubben Grå har startet med noe hamring i garagen. Det er vår. Det er som om livsgnisten og energien kommer tilbake.

Så gikk jeg en tur med min gode venninne i to timer og femti minutter. Både bena og skravla fikk trimma seg. Avsluttet med vask av bil og er godt fornøyd med dagens gjøremål.

 

Våren som forsvant…

Snø, sludd glatte veier og trailere som står på kryss og tvers i veibanen. Jeg tar det som en personlig fornærmelse. Jeg vil ha VÅR!!!

I to uker snart nå har det vært sol fra mer eller mindre blå himmel, og jeg som er et vårmenneske har kjent sola varme, livsgnisten komme tilbake og humøret har vært merkbart bedre. Dagen i dag var en real nedtur

 .

Ny livsfase..

Her om dagen var Gamle Gubben Grå og jeg bedt til middag hos Datteren og hennes samboer.  Det unge parret i begynnelsen av tyveårene har bodd sammen ett års tid nå, og her om dagen var vi altså bedt i middag hos datteren.

Det var en hyggelig ettermiddag. Men det er jo en ny livsfase når du begynner å gå i middaggsbesøk til barna dine. Du har liksom hoppet opp ett hakk på generasjonsstigen. Ikke det at jeg har blitt gammel, til nød middelaldrende, men det er som om man hører den biologiske klokka tikke lavt i bakgrunnen. Tikk, takk tikk takk… 

Egentlig gleder jeg meg til årene som kommer. Ungene blir store flotte mennesker. Og vi vil selvsagt være der for dem i årene som kommer også. Men vi kommer til å få mer tid til oss selv. Til alene tid bare oss to Til å dyrke våre egne hobbyer ikke bare kjøre-hente-bringe. Ikke vaskerom med store stabler av skittentøy.   Kanskje kommer det barnebarn om noen år også.(Med tre barn regner jeg med at sjansen for barnebarn en eller annen gang er ganske stor.) Jeg har alltid hatt lyst til å være Bestemor. Jo vi går noen fine år i møte.

 

I dag har jeg brukt dagen til å bestille legetime til Mamma, kjøre henne til lege, røntgen, apotek, handle litt og kjøre henne hjem og bære handleposene inn. Det er og en ny fase. Mamma har alltid vært sjefen for bakkemanskapene mine. Hun har kjørt-hentet.bringt meg da jeg var ung. Hun har passet ungene når jeg og Gamle Gubben Grå har jobbet likt i helger og på kvelder eller netter. Hun har vært den selvsagte hjelper i forkant av store begivenheter som barnedåp og konfirmasjoner. Hun har vært den jeg alltid har ringt når jeg har hatt et problem i hverdagen.  I dag var det hun som trengte hjelp. Missforstå meg rett. Jeg har ingenting i mot å bruke en fridag på å hjelpe Mamma. Skulle bare mangle. Men det er en ny livsfase.

Så med voksne barn som ber meg på middag og gamle foreldre som trenger hjelp er det vel bare å innrømme det.:

Jeg er blitt middelaldrende.