Hva er det?

Jeg ligger her på treningsleiren og hører regnet plaske ned utenfor vinduet. Med jevne mellomrom tar vinden tak i persiennene. Metall gnister mot vinduet.  Ennå er det halvannen time til kantina åpner frokostserveringen. Klokka er straks halv seks. Første økt starter ikke før 9. Jeg har god tid til å ligge her under dyna og finne ut hva de bloggerne som ligger over meg på lista skriver om.

Rett over meg på lista, på en 9. plass ligger Bunnytrash.  Ikke overraskende. Spaming av forsiden til blogg.no med fem innlegg på et døgn må nødvendigvis gi noen klikk. Noen satser på kvantitet andre på kvalitet.

Litt rart at Bunnytrash av alle skulle gå for kvantitet. For det første fordi han både innholdsmessig og tekstlig skriver så bra at han kunne fått bra plasseringer uten å produsere innlegg på innlegg. Jeg liker skrivestilen hans, men orker ikke lese flere lange innlegg per dag  av hans skråsikre betraktninger over samfunnet. Bunnytrash har alltid rett, og alle som har en annen mening er teite.

En annen grunn til at jeg synes det er rart at Bunnytrash tyr til spaming av forsiden er at det er under en måned siden han på bloggen sin latterliggjorde en annen blogger, Miba, for å spamme forsiden på blogg.no med oppdatering om plantene sine.

Vel han fikk det som han ville. Etter det har det ikke kommet noen planteoppdateringer fra Miba. Det har faktisk ikke kommet et eneste innlegg fra henne og bloggen hennes er sletta.  Håper Bunnytrash er fornøyd. Et menneske om fant glede I å dele sine planteoppdateringer, svare på spørsmål om planter og dele ut gratis frø mistet den gleden. Alt fordi Bunnytrash syntes det var slitsomt å skrolle forbi innlegg han ikke fant interessante.

Vel, jeg skal ikke ta for meg alle innleggene Bunnytrash kom med i går. Kun komme med et par kommentarer til det siste. (Muligvhan har kommet med ett eller to innlegg mens jeg skriver dette innlegget, men jeg forholder meg til innlegget publisert klokka 23.03 tirsdag kveld.) Han skriver om to ting i det innlegget. Det ene er satire. Det får meg til å tenke på at virkelig god satire er det lenge siden jeg har kommet med.  Det andre er slanking, eller vektkontroll. Bunnytrash trenger jo ikke slanke seg. Han har jo full kontroll.

Slanking bringer jo tankene videre til Kokkejævel. Han slanker seg og raser nedover. Ja I vekt, altså. På bloggtoppen har han krabbet oppover og atter inntatt topplasseringen. 8 kilos vektreduksjon på 3 uker er imponerende. Fortsetter han den gode vektreduksjonen og jeg og fortsetter min jevne vektnedgang veier vi det samme i januar en gang. Når jeg tenker meg om kommer det ei jul med ribbe, pinnekjøtt og julemarsipan før den tid. Det kan jo fort slå uheldig ut for oss begge.

Når vi er inne på kropp. Mamma på hjul skriver om å være fanget i sin egen kropp. Å ikke kunne rømme ut i skogen eller opp på fjellet når man har behov for litt alenetid. Ikke kunne ta ut frustrasjon ved en løpetur eller ved å slite seg opp til en topp.  Ja, at kroppen har sviktet deg så at du ikke en gang har stemme til en ordentlig krangel og tårene er den eneste måten man klarer å gi uttrykk for frustrasjonen sin på.

Kanskje er ikke det å ha noen kilo for mye det verste som kan skje deg.

Mens jeg har nok med å tenke ut hva Gamle Gubben Grå og jeg skal kle os ut med i helgens familieselskap, er Vibbedille i full gang med å gjøre klar årets adventskalender. Alltid et hestehode eller tre foran oss andre den dama der.

Hvis noen lurte er bildet over fra fjorårets pynting av pepperkakehus. Vi har alt satt av dato for den aktiviteten også i år. Desember og jul kommer ikke som en overraskelse på denne kjerringa I år.

Stine Skoli, Mat frabunnen, Ida Wulff og Kona til har ikke kommet med noe nytt.  Det er ikke alle som trenger spamme blogg.no for å holde seg på topp ti.

Da er det bare en blogg igjen å kommentere. Monica Vederhus.  I dag var det hennes siste blogginnlegg som førte til mest tankevirksomhet hos meg.  Hun viser stolt frem det kuleste hun har kjøpt ever.  Jeg sitter bare studerer bildet og lurer på hva det er.  Trodde først det var en parfymeflask, men hun skriver at hun fant den på en bensinstasjon og at den gir minner tilbake til tiden som råner.  Hvis noen kunne oppdatere ei utdatert kjerring hadde jeg satt pris på det.

 

Mulig det ikke var så smart…

I siste økt i dag hadde jeg spinning. Og selv om jeg var uten erfaring med meningsløs sykling inne i en hall hadde jeg i forkant forstått såpass at set var beina som fikk mest trening I denne økta.

Derfor brukte jeg styrketrening, apparater i sirkel, i andre økt til å stort sett trene arm, skulder og ryggmuskulatur.  Tenkte at det var smart slik at beina skulle klare spinningtimen og helst klare å frakte meg til kantina og tilbake til rommet mitt etterpå. Ville selvfølgelig ikke gå glipp av middagen.  Maten her er aldeles nydelig!!

Vel hvor lurt det var er jeg litt i tvil om nå…  Ankelen er hoven. Leggen direkte vond. Rumpa vil jeg helst ikke tenke på. Ryggen verker, og i tillegg er jeg skikkelig stiv i overarmene og skuldrene. Noen hevder at en blir sprekere av å trene, men i kveld føler jeg meg ikke en dag under 80.

Heldigvis er første post på morgendagens program  Bevegelighet, avspenning …..

Kjerringa på spinning…

Sykkel er et transportmiddel jeg brukte for å komme meg fra A til B før jeg fikk lappen.  Fra jeg var 8 og til jeg ble 18 syklet jeg en del rundt i min barndoms dal gor å komme meg til venner og skole.

Å sitte på en sykkel inne i en sal og tråkke som gal på pedalene uten at sykkelen beveger seg en centimeter har vært noe jeg har sett på som en totalt ufornuftig og meningsløs aktivitet.

I dag hadde jeg min første spinning-time. Det er utrolig hva man må i gjennom her på treningsleiren.

Vel, jeg fant meg en sykkel langt bak i lokalet. Fikk justert setet og styret til fornuftig høyde og klarte etter litt mikk å få føttene inn i de bøylen eller hva det heter på pedalene. Så kunne “moroa” begynne.

Vi skulle ha en lett økt, sa instruktøren. Og mens vi koste oss og tråkker i rolig tempo på pedalene skulle vi kose oss med å se på “Huskestue”.  40 minutter skulle både TV-programmet og spinningtimen vare.

Jeg trudde rumpa mi var polstret mer enn godt nok. Men allerede etter 10 minutter begynte jeg å få vondt i kjerringræva. Det var som om sykkelsete forsøkte å gnage seg inn til plasser hvor jeg bare slipper inn Gamle Gubben Grå.

På sykkeltesten for 3 uker siden klarte jeg 13 minutter før smertene I ankelen ble for sterke.   Vel det var ikke så veldig mye bedre i dag, men jeg fortsatte da den meningsløse tråkkinga.  TV-programmet på skjermen forrest i salen hadde jeg og sett før.  Jeg ser aldri på TV. Har kun sett to episoder av Huskestue. Begge her på treningsleiren  Selvsagt hadde de valgt en av de.  Jeg er ikke så glad i repriser.

Vel, jeg holdt ut 30 minutter. Da var ankel og legg så vonde at jeg hadde lyst til å skrike høyt. (Man gjør selvsagt ikke det.)

I kveld må jeg ligge med benet høyt og forsøke å få ned hevelsen i leggen og ankelen.  Det kommer en dag i morgen og nye aktiviteter på timeplan….

 

 

Rømme fra alt……

Jeg hadde en liten bønn før jeg sovnet i går, eller egentlig to. Jeg ble bare delvis bønnhørt. Den ene bønnen gikk på at jeg håpet beinet mitt ikke var så vondt når jeg våknet i dag. Den andre var at Bunnytrash skulle ligge under meg på bloggtopplista så jeg slapp å kommentere innlegget https://bunnytrash.blogg.no/jeg-er-ufin-og-urettferdig-ikke-sant-kjerringtanker.html

Vel, jeg ble som sagt delvis bønnhørt. Beinet er bedre. I det minste så lenge jeg er i ro.  Og Bunnytrash har kommet med et nytt innlegg jeg kan kommentere. Jeg kommenterer jo alltid det siste innlegget som står på bloggene foran meg når jeg sjekker de på morgnene. Noen ganger, når jeg ikke får fullført innlegget før langt på dag kan de mest produktive ha kommet med både ett og to innlegg innen det. Men jeg kommenterer altså det innlegget jeg leser om morgenen.

Det er 9 blogger over meg på lista. 4 av de, Stine Skoli, Ida Wulf, Mat fra bunnen og Kona til har ikke fornyet seg.  Kona til har likevel beholdt topplasseringen for andre dagen på rad. Imponerende. Lurer litt på hva Kokkejævel kommer til å varte opp med I dag for å gjenvinne tronen. Det bør være noe bedre enn gårsdagens innlegg for det førte ikke til mye tankevirksomhet eller refleksjon hos denne kjerringa.

Noe videre refleksjon førte heller ikke Quotes fra Bunnytrash til. Antakelig ser han på meg som en Bitch. Kunne ikke bry meg mindre.

Spis og Spar har kommet med sin ukesmeny.  Jeg får middagen servert her på treningsleiren. Fredag skal jeg spise middag på Klækken og søndag hos søsteren. Hva vi skal ha til middag på torsdag og lørdag gidder jeg ikke tenke på i dag.

Vibbedille har omskolert på hobbyrommet. Eller egentlig har hun vel bare kjøpt noen sinne skuffekomoder på IKEA og skrudd ned ei hylle.  De skuffekomodene er kjekke. Vi har noen sånne i Drømmehuset. Vel, det hobbyrommet har Vibbedille stor glede av. Hun har vel knapt vært utenfor døra på det rommet de siste tre månedene.

Da er det bare en blogg igjen. Mamma på hjul.

Vivian er inspirert av Prison break, og fantaserer om å rømme. Rømme langt fra Bergen kommune. Hvor er jeg usikker på om hun har noen ide om.  Antakelig bare bort, vekk, rømme fra alle problemer og utfordringer. Rømme til et sted hvor hun kan konsentrere seg om å leve og ikke bruke all tid og alle krefter på å sloss mot kommunen.  Jeg skulle gjerne hjulpet henne med den flukten.

Eller hvis hun hadde hatt så mye penger at hun kunne lønne assistentene sine selv.  Ikke behøvd å forholde seg til kommunen og deres firkantede byråkrati. Trillet inn på Rådhuset eller hvor nå kommuneadministrasjonen i Bergen holder til å si at hun ikke trenger bistandcfra dem lenger. Hun klarer seg selv. Og så snudd stolen og spinni ut av kontorene så røyken sto og vegg til veggteppene krøllet seg.

I stedet må hun sitte i uvisshet å vente på at Statsforvalteren har sett på klagen hennes. Tiden tikker. Assistentene hun er fornøyd med har firmaet sagt opp. Antakelig er de på leting etter ny jobb. Kanskje har de alt fått nye jobber de skal starte i om en drøy måned. Det å vente slik i uvisshet mens dagene renner av gårde…….  Jeg føler så med Vivian. Jeg forstår så inderlig hennes fantasier om å rømme.

Vel,på timeplanen min i dag står både styrketrening i apparat og kondistrening I spinningsal.  Her jeg sitter nå kan også jeg fantasere om flukt.

 

 

Barnslig glede…..

Husker dere følelsene fra skoledagene hvis det plutselig dukket opp en uventet fridag? En inneklemt dag eller en planleggingsdag du ikke hadde vært helt klar over? Slik følte jeg det i dag da jeg fikk utdelt ukeplan og oppdaget at vi hadde fri på fredag. Skal visst være planleggingsdag for de som jobber her. Da bærer det hjem på torsdag!  Det er i grunn veldig greit, for jeg har ganske mye program hele helga.

En annen tingen som har gitt meg barnlig glede i dag var i timen med stor ball.  I en del av øvelsene ligger vi på gulvet.  Øvelsene i og for seg ser ikke avskrekkende vanskelige ut.  De trener noen av de musklene jeg virkelig trenger å styrke.  Men jeg har lenge fryktet å havne på gulvet, for flere ganger når jeg har vært der nede har jeg hatt store problemer med å komme opp igjen. Det er ikke moro og være ei tykk diger dundre som må ha hjelp av sterke mennesker for å komme meg opp fra gulv eller bakke. Så jeg har holdt meg unna bakkeplan så godt jeg har klart, og de gangene jeg har vært uheldig og inntatt horisontalen har alle fornuftige mennesker holdt mils avstand. Jeg vil klare meg selv!!  Så jeg har nekta å innta horisontalen og har fått alternative øvelser.

For en tid tilbake havnet jeg på ryggkulen inne på verksted, og kom meg opp igjen. Om ikke direkte smidig og galant, så kom jeg meg opp uten hjelp. Det ga meg en ide. Neste treningsøkt hvor det var påkrevd å være på gulvet skulle jeg og innta bakkeplan. Det klarte jeg i dag! Jeg er verken elegant når jeg kraker meg ned på gulvet eller når jeg kraker meg opp. Men jeg klarte det!

Jeg kommer fremdeles til å være redd for å falle. Benskjør som jeg er er jeg fremdeles redd for brudd. Men nå vet jeg at jeg klarer å komme meg opp hvis uhellet skulle være ute.  Jeg forstår og at med litt trening kan jeg bli flinkere til å komme meg opp og ned.  Før i tiden likte jeg meg jo på gulvet når jeg drev med forskjellige ting.

Så selv om kroppen nok en gang skriker etter mye og uvant trening, magemusklene har virkelig fått kjørt seg i dag, er jeg fornøyd med dagen.  Jeg kjenner at jeg har brukt kroppen. Jeg er stiv og støl.  Jeg kommer ikke til å gjøre stort resten av kvelden.  Men i morgen er jeg forhåpentligvis klar for ny trening.

Tilbake på treningsleiren

Jeg kom meg tilbake til treningsleiren i går, og møtte frisk og rask opp til første økt klokka 7.45 i dag.  Nå er klokka straks 13. To av tre økter er gjennomført og jeg føler meg som et slakt. Rygg og magemuskulatur skriker etter nåde etter en times trening med stor ball. Ja ankelen er ikke helt fornøyd den heller.

Før økta med stor ball hadde jeg arbeidstrening og drev med dette fuglehuset. Ble svaett av det og jeg, men fornøyd med dagens innsats der.

Egentlig fornøyd med egen innsats med den ballen og.  Jeg har trent muskler jeg kanskje ikke har viet så stor oppmerksomhet på en stund. De har sikkert godt av det, selv om de skriker litt nå.

Siste økta er om tre kvarter. Jeg fikk velge mellom om kondistrening skulle skje i bassenget eller på tredemølla. Jeg valgte bassenget. Det varme vannet gjør godt på musklene som skriker nå.

Men før det restitusjon.

Jeg våger meg på toppbloggerne også i dag….

Da jeg kjørte til treningsleiren I går ettermiddag romsterte det mange tanker i hodet mitt.  Jeg hadde nettopp skummet innlegget til Bunnytrash der han på en måte tar et oppgjør med meg og bloggen min.

Innlegget opprørte meg fordi Bunnytrash er en av de bloggerne jeg synes det er mest spennende å følge med på. Han skriver bra, tar opp en del interessante tema – og vi tenker ulikt om veldig mange ting. Å forsøke å sette seg inn I tankegangen til mennesker som har et annet syn på saker enn meg gir lærdom.  Hvis Bunnytrash ser på innlegget og bloggen min slik det fremkommer i dette innlegget, da er det sikkert mange andre som gjør det samme.  Og skrev jeg virkelig nedsettende om Bunnytrash i innlegget Bønnerop fra Bunnytrash? Jeg mener jeg bare ga uttrykk for saklig uenighet.

Da jeg kom frem til treningsleiren leste jeg innlegget til Bunnytrash en gang til, og nøyere.  Jeg er fremdeles ikke enig med han, synes han fremstiller meg feil, men jeg tåler såpass. Saklig uenighet som rører mange følelser.

Så, selv om Bunnytrash og muligens en del andre fremdeles ser på meg som et ondt menneske som bare har til hensikt å tråkke andre ned, fortsetter jeg å skrive om de som ligger over meg på bloggtopplista. Det er jo frivillig om man vil lese.

Stine Skoli, Kokkejævel og Kona til har ikke kommet med noe nytt. Men Kona til har vippet Kokkejævel ned fra toppen. Liker et skifte på toppen, men finner det litt trist at de to øverste plassene gikk til to som ikke har kommet med noe nytt innlegg.

Når jeg så tenker gjennom hva de som kom med et nytt innlegg eller flere i går skriver om så er det kanskje ikke så rart at det ikke holdt til topplassering for flere av de. For folkens, det har vært en sløv søndag rundt omkring hos de forskjellige bloggerne. Doc og Dask, Monica Vederhus og Mamma på hjul har alle ladet batterier, sløvet på sofaen og halvsovet foran TVn. Greit nok en litt kjedelig søndag, men det skaper ikke leserstorm.

Bunnytrash skriver om slankekuren eller vektkontrollen sin. Litt mer interessant enn sløving på sofaen, men ikke mye.

Martine Halvs skriver om livet sitt i USA. Spennende, men kunne kanskje skildret det bedre. Det eneste jeg sitter igjen med er at hun behersker språket selv om hun ikke var så flink i engelsk på skolen.

Vibbedille kommer med noen alvorsord om det å stjele andres design og kalle det ditt eget.  Og om det å kopiere håndarbeidsoppskrifter å dele ut til kreti og pleti. Det er å undergrave designerne og den jobben de gjør.  Jeg er jo enig med Vibbedille. Og det finnes da så mange gratis strikkeoppskrifter der ute hvis man ikke har råd.  Siden jeg ikke strikker stort annet enn oppskrifter jeg finner i ukeblader ser jeg ikke problemet.  Eller, jeg strikket jo Kvikk-lunsj lue her for en tid tilbake. Men da kjøpte jeg oppskrift i garnbutikken.  Jeg har mitt på det tørre der.

Da er det bare Ida Wulff igjen.  Hun skriver om det å lese for den lille sønnen sin, og reklamerer for bokklubben Goboken.  Jeg elsker litteratur og bøker og leste mye for barna da de var små. Medlem i bokklubben Goboken var de og.  Det var mange fine bøker de fikk gjennom den bokklubben.  Bøker som ble lest gang på gang, lekt med, spist på og noen ble helt utslitt.  Det er vel et sikkert tegn på å være en god bok.

Nei, klokka er straks 6.30.  Snart på tide å hoppe i dusjen. En ny dag er straks i gang her på treningsleiren. Jeg har ikke fått ukesprogrammet mitt, så jeg aner ikke hva jeg har i vente.

 

 

 

 

Er jeg en slik kone nå?

Nå har jeg stått og laget “Langtidskokt høyrygg” i halve formiddag. Putre, syde, koke i timesvis på komfyren.  I går lagde jeg “Høstlig lammegryte”. Begge disse rettene er nok mat til flere middager.

Etter middag drar jeg tilbake til treningsleiren. Jeg er altså blitt en slik kone som lager opp middager som de hjemme kan ha mens jeg er borte. En slik kone som tror mann og barn sulter i hjel ved brødboksen hvis mor selv ikke er hjemme og mater dem.

Bare tanken på at jeg har blitt en slik kone er latterlig. Jeg er gift med en kokk.  Hvis de utflyttede ungene vurderer å komme hjem til barndomshjemmet for en gratis middag spør de alltid hvem som skal lage middag. Sjansen for at de dukker opp øker ikke om jeg sier at det er jeg som står for matlaginga.

Likevel føles det godt. Godt å vite at jeg har bidratt litt for å gjøre hverdagen etter jobb litt enklere for de to hjemme.  De hadde helt sikkert ikke sultet i hjel. Grandis, pytt i panne og speilegg hadde sørget for det.  Men det er nå bedre med en ordentlig høstgryte. Sunnere er det og.

Et bedre menneske

Som jeg har skrevet om flere ganger før står jeg ved et veiskille.  Jeg legger mye av det livet jeg har levd bak meg og trer inn i noe nytt og ukjent. Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe. Samtidig skal jeg få til en livsstilsendring i forhold til fysisk aktivitet og lære meg å spise oftere og mindre.  Hvis dere tenker etter er det relativt store endringer jeg går gjennom.

Dette var selvsagt også tema da jeg var hos Fastlegen på fredag.  Jeg brukte en litt humoristisk vri på det og sa at jeg “skulle bli et nytt og bedre menneske”. Det er jo slik man sier.

Fastlegen avbrøt meg nesten før jeg hadde fullført setningen. “Du er et bra menneske!” De alvorlige øynene hans møtte mine.

Jeg sliter ikke med dårlig selvtillit og lav selvfølelse. Jeg mente ikke at jeg hadde en stor mengde feil og mangler. Det var mer et munnhell. Likevel var det godt å høre noen si at jeg var et bra menneske.

Jeg tror de fleste av oss trenger den bekreftelsen. Bekreftelsen på at vi er bra mennesker. Ikke bra nok. Men bra.  Virkelig bra.

Og du, du som leser dette. Husk at også du er et bra menneske. Gå ut og kjenn på stoltheten over at du er nettopp deg!

Mye rart på bloggtoppen….

Stine Skoli, Ida Wulff og Mat fra bunnen har ikke kommet med noe nytt nå heller.  I grunn litt kjedelig å kommentere. Jeg har for lengst avfunnet meg med at disse tre får langt flere klikk enn bloggen min uten å levere noe som helst. Vel det finnes gratispassasjerer over alt.

Monica Vederhus har lagt fest og fyll på hylle og koser seg på hotellrommet.

Bunnytrash……
Hva skal en si om Bunnytrash sitt siste innlegg?
God bedring! Håper du har fått den auberginen vekk fra netthinna….

Da har jeg kjapt og effektivt kommentert halvparten av de 10 bloggerne som ligge over meg på bloggtoppen og kan konsentrere meg om de som ga meg noe å tenke på og ikke bare dårlige bilder bak øyelokka.

Vibbedille har vært på strikkefestival og kjøpt mengder av unødvendige strikkeduppeditter som det virker som om hun ikke selv engang vet hva hun skal bruke til.  Eller strikkemarkørene vet hun vel hva hun skal bruke til, men jeg tror hun har relativt mange fra før. Slik jeg ha forstått det, eier ikke en eneste strikkemarkør, så er dette ting som kan gjenbrukes relativt mange ganger.
Hun ga nettopp bort alle strikkeveskene sine fordi hun ikke brukte dem. Så hva er da vitsen med å kjøpe en n, selv om den har flamingoer? (Jeg er og svak for flamingoer, men dog..)

Doc og Dask brukte den fine høstdagen ute i går og fikk fiksa og ordna litt for vinteren.
Jeg sukker i mitt stille sinn.  Vi har og mye vi skulle gjort ute før vinteren setter inn. Det er ikke så mye jeg rekker, og Gamle Gubben Grå går liksom i dvale så fort jeg forlater heimen.
Men det er søndag i dag.  Jeg skal snart reise og være borte en uke. Ingen grunn til å starte en krangel om manglende arbeid i og rundt hus og hjem før frokost. (Ikke etter heller.)

I dag er det TV aksjonen.
Jeg kommer ikke til å støtte den i år.  Ikke fordi jeg ikke er i mot at små jenter selges til gamle menn. Men fordi jeg ikke tror skikken med barnebruder er noe vi her i Norge kan kjøpe oss bort fra tanken på.
Jeg tror reduksjonen i antall barnebruder blir minimal uansett hvor mye vi legger i bøssa i dag.

Jeg vil heller bruke de pengene jeg vanligvis putter i den bøssa til å gi et bidrag til en sak hvor jeg vet at pengene utgjør en forskjell.  Jeg vil gå inn på denne spleisen her og være med å sørge for at Vivian, Mamma på hjul, har råd til å bruke advokat helt til hun har vunnet over Bergen kommune og få den hjelpen hun og familien trenger for å leve et helt normalt familieliv.  Det blir min “TV-aksjon” i år.
Det er tre dager igjen av spleiseperioden.  Hvis du ikke har bidratt er det ikke for seint. Har du alt bidratt? En god ting kan ikke gjøres for ofte.

Kokkejævel er kjempeskuffa. Det sto ikke en milelang kø og ventet på han da han ankom det lokale kjøpesenteret for å signere kokeboka si.  Kun 15 stykker var bortom bordet hans i løpet av den halvtimen han gadd å sitte der. Det vil si at kun rundt en promille av Altas15.000 innbyggere ønsket å sikre seg en signert utgave i går.

Hvis jeg får gitt ut boka mi…. Jeg mener når jeg får gitt ut boka mi.  Hvis jeg skulle sitte på Kuben, kjøpesenteret i Hønefoss og signere bøker.  Jeg ville vært i den syvende himmel av lykke hvis en promille av Hønefoss 16.000 innbyggere hadde ønsket å kjøpe et signert eksemplar.

Kona til har det blogginnlegget som gjorde meg mest tankefull i dag.  Hun forteller om en bekjent som har fått kreft med spredning til skjelettet. Prognosen med en slik diagnose er ikke god.  Man vet man har begrenset tid igjen.  Denne bekjente setter seg ned for å skrive en  bucket list og ender opp med å ikke skrive en eneste ting på den lista.
Kona til føler bare for å grine. En tom  bucket list.

Jeg er glad i lister. Litt mer enn normalt glad i lister. Jeg har min egne “arbeidsliste” hver dag.  Øverst på dagens liste står “rydde gang”- Nummer to er “rake løv”.
Jeg har aldri laget en bucket list. Jeg har aldri satt opp en liste over ting jeg ønsker å gjøre i løpet av livet. Steder jeg må reise til eller ting jeg må oppleve, som å hoppe i fallskjerm eller bestige Mount Everest. Rake løv og rydde gang hører liksom ikke hjemme på en bucket list.

Jeg står jo ved et veiskille på mange måter i livet akkurat nå.  Er det en gang jeg burde sette meg ned å sette opp en slik liste er det vel nå.
Det er mange steder jeg godt kunne ha lyst til å reise.  Lenge hadde jeg et mål om å se Paris før jeg ble 30. Nå er jeg 55, og har ennå ikke sett Paris.  Men det føles ikke lenger så viktig som det en gang gjorde. Jeg vil fremdeles gjerne til Paris, men hvis jeg ikke kommer dit klarer jeg meg bra.
Da jeg startet som radiograf på Ringerike Sykehus var planen å være der i 3 år. Så skulle jeg på et større sykehus, spesialisere meg, gjøre karriere. Jeg ble på Ringerike sykehus i 31 år.  Nå føler jeg at jeg mister litt av meg selv nå jeg nå snart forlater arbeidsplassen.
Slik kunne jeg fortsette.

Jeg tror også in bucket list vil forbli tom.
Ikke fordi jeg føler meg femtifem, feit og ferdig. Men fordi jeg ikke tror lykken ligger i å oppleve Paris, gjøre karriere eller at mer enn en promille av hjemstedets innbyggere møter opp for å kjøpe min signerte bok.
Lykke for meg er stille stunder i kurvstolen på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.
Lykke for meg er turer i skogen i eget tempo.
Lykke for meg er å samle flokken min.

Er jeg blitt gammel, mett av livet.
Langt der i fra!
Jeg har masse jeg ønsker å utrette.
Få meg en ny jobb.
Sikre at kommunen ruster opp antall sykehjem i tråd med behovet vi kommer til å ha.
Skrive boka mi- og få utgitt den.
Få cindrella forbrenningstoalett på hytta…
Bli sprekere, slankere, et bedre menneske…

Alt dette ønsker jeg å oppleve.  Alt dette skal jeg jobbe for at blir en realitet.
Men det som er viktigst i livet mitt er flokken min, gode stunder og ting som gir ro i sjelen.
Jeg synes ikke det er trist eller noe å gråte over.  Det betyr vel bare at man er fornøyd med det livet man har?