Det ble en bytur i dag. Skullle som sagt ha rødvin. Og så tenkte jeg å se om de hadde fått inn juleroser på blomsterbutikken, eller om det er for tidlig.
Fant ikke julerose på senteret, kanskje jeg må på et hagesenter? Det jeg selvsagt fant var kaffe-latte. Unte meg det. Det er fredag, og praktisk talt helg.
Titta og etter kjentfolk jeg kunne slå av en prat med. Har tusla rundt litt mye hjemme alene den siste uka. Jeg trives i mitt eget selskap, men noen ganger er det ok å se folk. Lite med kjente. Jeg så en jeg gikk på undomsskolen sammen med da jeg kjørte ned Hønengata. Tror vi knapt vekslet ett ord mens vi gikk på skolen, og vi har garantert ikke gjort det de siste 44 åra. Følte ikke helt for å stoppe for en prat nå heller.
Debatten om sykehjem går i lokalavisa så vel som på sosiale medier. Noen deler artikkelen om hotell-sykehjemmet En av kommentarene kommer fra en mann som nok kommer til å ha sterke meninger når saken skal opp på medlemsmøte. Han vil heller rusle seg en tur i byen hvis han havner på sykehjem. Jeg får litt vondt av han. Mannen er godt over 80 år, og har ikke forstått at når du er så skrøpelig at du kvalifiserer til sykehjemsplass i kommunen vår så har du vært for skrøpelig til å rusle av gårde på bytur alene lenge.
Jeg synes slik kunnskapsløshet er trist. Spesielt fordi denne mannen faktisk har vært med på å vedta den massive nedleggelsen av sykehjemsplasser som kommunen hadde på begynnelsen av 2000-tallet. Har han ikke forstått konsekvensen av vedtakene?
Noen sender meg link til den samme artikkelen. Jeg har for lengst fått med meg hvor hun mener sykehjemmet bør ligge. Jeg sender link til mitt siste blogginnlegg tilbake. Da får jeg forhåpentligvis et ekstra klikk der….
En annen sender meg invitasjon til Ringerikskunstnernes høstutstilling. Den åpner om et par uker. Den bør jeg forsøke å få med meg.
Lite med kjentfolk, som sagt. Jeg drikker opp kaffen min, og reiser hjemover.
Det er 7 grader ute og fremdeles regn. Tredje dag på rad nå. Det er de som har hatt det verre i sommer, så jeg klager ikke. Bare konstaterer fakta.
Startet dagen som vanlig med å klikke innom nettavisene. Stortingsmiddagen i går kveld får mye plass. Jeg tar meg tid til å høre kongens tale. Den er fin, både humoristisk og alvorlig. Ser både bakover og fremover, og takker de som skal takkes. Vi har en fin konge og en fin kongefamilie.
Leser videre at Jon Engen Helgheim, dere vet stortingspolitikeren fra Drammen som kommer med friske utspill litt vel ofte spør du meg. Nå er han i gang igjen. Nå vil han bestemme hva de andre stortingsrepresentantene skal bruke lønna si på. Ja, du leste riktig. Lederen av justiskomiteen mener seg berettiget til å uttale seg om andre representanter bruk av egne penger.
– Det synes jeg er svært problematisk og moralsk ganske forkastelig av en stortingsrepresentant å gjøre. Det er å bidra og oppfordre til ulovligheter, sier han.
Jeg synes det muligens er moralsk ganske forkastelig av en stortingsrepresentant å dele usladda bilder av voldsutøvere og offer på sosiale medier slik Helgheim gjorde i mai. Det er faktisk et lovbrudd. Men det er klart det er mer problematisk å gjøre noe Helgheim anser som oppfordring til lovbrudd enn å selv bryte loven. Forstå logikken den som kan.
Hvem av stortingsrepresentantene som har oppfordret til ulovligheter spør du kanskje. Det er MDGs Frøya Skjold Sjursæther. Hun har sagt at hun vil betale boten på 10.000 kr som Victoria De Battista Kvamme, leder av Natur og Ungdom Vestland, fikk for å lenket seg fast for å stoppe gruveselskapet ERGs dumping av avfall i Førdefjorden tidligere i oktober.
Nå tenker jeg at hvis jeg hadde sittet på stortinget og ønsket å gi en håndsrekning til en aktivist som kjempet for en sak jeg støtter så ville jeg gjort det litt sånn i det stille. Ikke frontet det i media med bilde av meg og aktivisten utenfor stortinget. Ikke fordi jeg mener det burde foregå i hemmelighet, jeg kunne godt stå for mine handlinger. Men fordi en slik posering av godhet fort får noe kvalmende over seg i mine øyne. Det virker som om det viktigste er å skape positiv omtale om egen almisse-foræring.
I lokalavisen er det nok valg av sykehjemstomt som kanskje ikke overraskende fenger min interesse. Saken har nå vært oppe i formannskapet. Der ble det flertall for å gå videre med tre tomter. Hønefoss Nord, Hvalsmoen og Tandbergmoen. Nå skal det vedtas i kommunestyret den 5. november hvilke tomter som skal utredes videre, og hvilke som skal forkastes. Den som uttaler seg i avisen i dag er han som eier Klækken hotell, som han ønsker å gjøre om til fremtidig sykehjem. Det han, i følge avisen, er redd for er at vi skal vrake gode alternativ før vi vet prisen på de forskjellige alternativene. Han er den eneste som har kommet med et regnestykke på hva nøkkelferdig sykehjem vil koste kommunen. Det prisestimatet han kommer med er flere hundre millioner lavere enn det vi så på det sykehjemmet vi planla for et drøyt år siden, og har nesten dobbelt så mange plasser.
Vi Rødt har som kjent ikke bestemt oss for hvilke tomtealternativ vi ønsker å ha med videre. Det skal vi gjøre på medlemsmøte i starten av november. (Ja jeg vet vi muligens er litt sent ute. Vi burde tatt debatten om temaet på forrige medlemsmøte som var i september. Men tro meg, det møtet ble langt nok, og ble brukt til det vi egentlig skulle brukt medlemsmøte i august på. Møtet skulle ha ekstern innleder, og måtte derfor utsettes på grunn av kong Haralds død.
Jeg deler bekymringen for at summen på de forskjellige alternativene ikke er med. For meg er det tre faktorer som er viktig. Pris, hvor raskt vi kan få et ferdig sykehjem, og at det blir et bra sted å tilbringe siste del av livet. Byutvikling kommer langt bak i prioriteringsrekka for meg. (Og ja, det må selvsagt være parkeringsmuligheter. Det tar jeg som en selvfølge etter fadesen med Heradsbygda omsorgssenter.) Jeg understreker at dette er mitt personlige synspunkt. Så skal jeg lytte godt til medlemmene på møtet i Rødt før jeg møter i kommunestyret.
På tide å starte dagen. I dag skal jeg ut å jakte farger til Frodiths lille høsturfordring. Jeg skal forsøke å skifte lysstoffrør på vaskerommet, noe det alltid har vært GGG som har gjort. Og så skal jeg kjøpe meg ei flaske rødvin. Nå har jeg ikke drukket vin siden tidlig i september, eller var det sent i august? Litt rødvin på fredagskvelden hører med nå som det er skikkelig høst.
Dønnesfjord kirke. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.
Nyheten om at en kirke hadde blåst bort, eller i det minste fremsiden av tårnet, fanget selvsagt min interesse. Jeg er jo, som noen vet, litt over middels interessert i kirker.
Den vestlige veggen av tårnet til Dønnesfjord kirke i Finnmark ble revet bort i en storm i forrige uke. Riksantikvaren mener det haster å få sikret bygget før vinteren.
De som vil se bilde av hvordan kirken ser ut uten tårnveggen kan se bilder her. Jeg synes det var litt rart at det først og fremst var Riksantikvaren og ikke menighetsrådet eller den lokale presten som mente at det hastet med å sikre bygget før vinteren. Men tenkte kanskje en lokal journalist mente det ga mer tyngde hvis det var Riksantikvaren og ikke den lokale presten som ble sitert.
Som jeg pleier når jeg støter på kirker jeg ikke kjenner historien til må jeg jo søke litt. Så og om Dønnesfjord kirke. Kirken har i grunn en spennende historie.
Handelsstedet Galten ble brent av tyskerne under tilbaketrekkingen fra Finnmark høsten 1944. Kirken der var fra 1888 og ble også påtent, men brant ikke ned.
Galten var muligens ikke det største handelsstedet. Ved folketellingen i 1865 bodde det 10 personer på handelsstedet og i tillegg 3 losjerende fiskere. Nå fikk det nok et oppsving litt senere. August Ferdinand Schumacher ble ansatt som faktor i 1848. I 1863 kjøpte han 1/3 av Galten og Bøle, og fra 1872 overtok han også resten med tilliggende herligheter. Han fortsatte utbyggingen med mange nye hus, og rorbuer til 550 mann. Matvarene ble for det meste kjøpt fra Hammerfest. Større partier av mel, salt og lignende kom fra Bergen, og dit solgte de også rundfisken. Men det ble også drevet russehandel, og det kunne ligge opptil 20 skuter i Galten. I 1882 ble Galten rammet av den kraftige orkanen, og et pakkhus med hele vinterforsyningen av mat og andre varer blåste på sjøen. Det ble bygd skolehus i 1883, og Galten kirke ble bygd i 1888. Skolen ble lagt ned i 1918.
Stedet ble ikke gjenoppbygget etter krigen, og i 1951 ble kirken tatt ned og gjenoppført i Dønnesfjord som Dønnesfjord kapell. Den ble vigslet den 31. august året etter. Bygget kalles i dag Dønnesfjord kirke.
Så langt, så godt. Men Dønnesfjord ble fraflyttet i 1960- og 1970-årene, og husene i området brukes nå som fritidsboliger. Menighetsrådet ble avviklet og lagt under Hasvik i 1973, og kirken ble nedlagt i 2003. Kirken forfalt i en årrekke, og det ble vurdert å gi bort bygget (eller selge det det for en krone). Riksantikvaren grep imidlertid inn. Kirken ble rehabilitert sommeren 2005 og fredet i 2009.
Det er ikke alltid det at et bygg er fredet fører til nødvendig vedlikehold. Dette blir bare gjetninger fra meg, men når hele vestveggen på et kirketårn kan blåse vekk kan det hende at det har vært et visst vedlikeholdsetterslep, selv om jeg forstår at kirken ligger værhardt til.
Dønnesfjorden ligger rundt halvannen mil nordøst for administrasjonssenteret Breivikbotn i Hasvik kommune. Det finnes en vinterstengt vei mellom Dønnesfjordbotn og Breivikbotn (ironisk nok fullført etter at Dønnesfjord ble avfolket), men Dønnesfjord kirke ligger på den veiløse Midterøya, ute i fjorden. Den har riktignok landbroforbindelse til fastlandet, men er noen kilometer unna kjørevei.
Foto Hans A. Rosbach
Jeg er jo som sagt glad i kirker og deres historie. Til sommeren har jeg planer om å besøke en kirke på Grip, ei øy ute i havgapet utenfor Molde. Muligens jeg må begynne å planlegge en Finnmark-tur for å besøke denne veiløse kirken på en øy langt mot nord. Skal vi si sommeren 2028?
I påvente av at bloggen skulle være oppe å gå igjen har jeg kladdet et innlegg i løpet av dagen. Er man blogger, så er man blogger, ikke sant?
Det var da utrolig mye grums om Kåre Willoch det plutselig var i nyhetene, tenker jeg der jeg klikker meg inn på Aftenposten i dag morges. Litt påfallende siden mannen døde for snart 5 år siden. Ved å klikke meg inn på en av artiklene finner jeg ut at det har kommet en ny biografi om Willoch. Den boka ønsker jeg meg tenker jeg. Minnes at jeg sa det samme om en annen bok i forrige uke. Hvilken bok var det? Jeg må lete litt i hukommelsen. Jo det var boka til Anita Skorgan. Kanskje jeg bør gi ungene tips om disse to bøkene? De ønsker jo julegave-tips, og jeg kan jo ikke forvente at de skal være tankelesere.
I lokalavisa klikker jeg meg raskt ut igjen. Lite nytt som fenger min interesse. Artikkelen om alle datasentrene som står i kø for å etablere seg i kommunen er bare irriterende. Eller irriterende er muligens ikke sterkt nok for hva jeg føler for den saken. I tillegg til irritasjonen min over at blogg.no er nede på ubestemt tid får dette meg nesten til å klikke. Nå er det ingen her til å høre på frustrasjonen min, så da må jeg gi utløp for den på tastaturet. Selv om jeg akkurat nå ønsker meg tilbake til om ikke fjærpenn-, så i det minste kulepennens tidsalder. Hvis jeg bare passet på å ha papir nok og en kulepenn eller tre som virket så fikk jeg gitt uttrykk for meningene og tankene mine. Det får jeg jo nå og, i grunn. Mange andre steder å lagre tanker og opplevelser enn på blogg.no.
Ja, det finnes verre kriser enn en bloggplatform som er nede. At Kirkenes sykehus er uten vann, for eksempel Det gjelder å se ting i perspektiv. Mine utfordringer blir små i forhold til andres.
Timene går.
Det regner i dag og. Jeg holder meg inne, men har vært en tur på Kiwi. Mat må man ha. Sjekker blogg.no jevnlig, må jo holde blodtrykket på et jevnt høyt nivå. Lite som skjer der.
Lokalavisa derimot oppdaterer seg. Den skriver nå om formannskapsmøtet. Gjør en sak av at Venstre nå har to representanter i formannskapet. Folk skifter jo parti hele tiden her i kommunen. Eller for å være mer nøyaktig. Folka i Høyre rømmer partiet til glede for småpartiene. Jeg lurer i grunn på hvor sur, på en skala fra 1 til 10, Høyres gruppeleder er. Formannskapsgruppa telte fire i starten av perioden, og er nå halvert til kun to personer. Hun og han Ådølingen noen ønsket som ordførerkandidat, men som hun og nominasjonskomiteen parkerte på siste plass på lista. Plutselig slår en tanke ned i meg. Tenk om han og furter til et annet parti! Det er jo ingen hemmelighet at det at politikere føler seg nedprioritert i en nominasjonsprosess ofte er grunnen til at folk bytter parti. Posisjon er viktigere enn parti, og noen ganger politikk.
Litt senere.
Mens alle de andre nettsidene som var nede i går for lengst er oppe og går igjen er ikke det tilfelle for blogg.no. Klokka nærmer seg arbeidsdagens slutt. Mitt tips er at det ikke skjer noe der i dag. Ikke i morgen heller. Jeg tror de sjelden jobber på fredager. Så jeg belager meg på å være uten blogg til godt ut i neste uke. Godt jeg henta påfyll av blodtrykksmedisiner her om dagen.
Det at jeg belager meg på å være uten blogg til godt over helga er selvsagt bare tull. Jeg får åndenød bare ved tanken. Når jeg en times tid senere sitter ved tastaturet med en kopp kaffe og en kokosbolle (egentlig to) må jeg selvsagt sjekke på ny om blogg.no er kommet opp å gå. Det er den ikke. Vet dere forresten at det finnes kokosboller uten tilsatt sukker? Jeg fant de på Kiwi, og de smaker helt utmerket. Litt tam smak på sjokoladen, men sjokoladen er ikke det viktigste i en kokosbolle.
Når jeg sjekker blogg.no litt over 16 har de i det minste oppdatert feilmeldingen sin. Nå står det at de regner med å være oppe igjen i løpet av morgendagen. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke tror det før jeg får se det, men da er det i det minste ingen grunn til å oppdatere den siden mer i dag.
Klokka 18.30 satt jeg ved tastaturet igjen. Skulle svare på en mail, sjekket for sikkerhets skyld blogg.no, og ble fra meg av glede da jeg så at siden endelig var oppe igjen. Men nå, nå skal jeg svare på den mailen – og Frodiths høstutfordring fortsetter jeg med i morgen.
Jeg fylte bensin på bilen i går. Full tank. Det kostet meg nesten 1000 kr. Jeg sukket. Når jeg synes det er dyrt har jeg fått med meg at ekspertene mener det bare er innbilning. De sa det på TV, sjefsøkonomene i alle de store bankene. Jeg hadde i grunnen aldri hatt bedre råd, sa de.
Jeg er sikkert dum, men jeg mener å erindre at jeg hadde bedre råd tidligere. Før jeg ble trygdet og over 30% av lønna forsvant. Etter å ha fylt tanken kjørte jeg over gata og parkerte på Mega. Stakk innom apoteket og hentet medisiner legen mener jeg trenger. Der forsvant 700 kr til ut av kontoen. Sist jeg ba en sånn funksjon inne i nettbanken analysere hvor pengene mine forsvant, og komme med forslag på hvor jeg hadde for stort forbruk fikk jeg et råd om å bruke mindre på Apoteket. Jeg brukte visst mer penger der enn andre kvinner på min alder.
Det er sjelden jeg kjøper ting på apoteket som ikke er foreskrevet av legen. Så systemet til banken mente med andre ord at jeg burde kutte i nødvendig medisin. Det er det jeg lenge har ant. At vi syke og uføre koster både oss selv og samfunnet alt for mye. Kanskje alle plagene mine også bare er innbilning i de sjefsøkonomenes øyne. Jeg burde heller komme meg opp om morgenen og komme meg i jobb.
Her på mandag så jeg at puka-te var på salg på Normal. Jeg gikk innom og kjøpte meg to pakker med god te. Te er blitt forferdelig dyrt. I går da jeg var på Mega etter å ha vært på apoteket tittet jeg bortom te-hylla. Skulle ha sitronsaft. Da så jeg at den teen jeg hadde kjøpt på Normal i går var 30 kr dyrere for pakka på Mega enn på Normal. 30 kroner mer for en eske med 20 teposer! Det blir 1,50 mer pr. tepose. Så og at teen Yngste Sønn hadde med hjem til meg her om dagen var den desidert dyreste på butikken. Kostet 90 kr for 20 poser. Den skal drikkes med andakt og følelse. 4 kroner og 50 øre for en tepose!!! Den heter winter warmer Jeg har tenkt å spare den til vinterkulda, snøen og alt det ufyselige tar til for fullt.
I gode gamle dager, før jeg innbilte meg at jeg hadde dårlig råd, tenkte jeg aldri over hva en eske med teposer kostet, eller spurte nettbanken hvor jeg hadde for stort forbruk. Jeg hadde penger til det jeg hadde lyst på. Har aldri hatt de helt dyre lystene. Nå er jeg blitt skikkelig økonomisk bevisst.
Det er ikke synd på meg. Jeg skriver ikke dette for å få medfølelse. Jeg har til mat på bordet og tak over hodet. Grunnen til at jeg tar til tastaturet er at det er riktig provoserende å høre at alt går så det griner, og at de som snakker om at ting har blitt vesentlig dyrere ikke har peiling. At det bare er noe vi innbiller oss.
Det er forskjell på å tjene en million eller tre slik sjefsøkonomene sikkert gjør, og å ha rundt 500.000 eller mindre i inntekt. Det er et så enkelt regnestykke at selv en sjefsøkonom burde klare det.
Flere ganger denne perioden har jeg funnet lokalpolitikken så underholdende at jeg har følt behov for pop-corn. Det har jeg nok ikke vært alene om. Bildet over er av ei skål med pop-corn jeg fikk fra SV-gruppa på et kommunestyremøte for et snaut år siden. I disse dager føler jeg for påfyll.
Eller kanskje det ikke er akkurat i kommunestyresalen dramatikken utfyller seg i disse dager. Mer innad i de forskjellige partiene, og ikke minst i nominasjonsprosessene som foregår i disse dager. Alt ligger til rette for en spennende valgkamp frem mot neste års lokalvalg. Dette blir gøy!
En ting er at jeg for tiden knapt vet hvilke partier som er i posisjon og opposisjon i det sittende kommunestyre, det tar vi nærmest fra sak til sak. Slik blir politikken mer spennende synes jeg. Partiene stemmer ut fra sitt eget program og ikke på bakgrunn av mer eller mindre hemmelige samarbeidsavtaler. Så Arbeiderpartiet som var det største opposisjonspartiet har nå ordføreren, og Høyre som hadde ordføreren de to første årene av denne perioden har ikke hånden på klubba lenger. Ikke har de varaordføreren heller. Den posten har SP hatt hele perioden, selv om det ikke er samme person som sitter i rollen nå som da perioden startet.
Han som var varaordfører viste seg å samtidig være på jobbjakt, så plutselig hadde han fått en ny stilling og hadde ikke tid og anledning til å være varaordfører lenger. Det var vel full tids stilling for han, selv om den nå er blitt betydelig redusert. Hun som er varaordfører nå satte det som betingelse for å overta rollen. Fint å se at det er politikere også i andre partier som mener det samme før og etter valg.
Han som var ordfører måtte gå etter den før omtalte ordførersaken. Den saken inneholdt nøkkelkort-utlån, Ukrainske flyktninger og annet gøy. Han er ikke Høyre-mann lenger. Etter et helt liv i Høyre har han nå meldt seg inn i INP.
Med den populære x-ordføreren med på laget steg optimismen i INP. For tross ordfører-skandale er X-ordføreren en populær politiker her på Ringerike. Han er og flink til å drive valgkamp. Flink til å snakke med folk, og dele rundhåndet ut av Høyre sine drops-esker. Selv jeg fikk min rikelige del av de dropsene, selv om jeg ikke tror han tenkte at jeg kom til å stemme Høyre. X-ordføreren kan fort få med seg velgere over til INP. I lokalpolitikken er det jo mye mer personvalg enn i riks- og fylkespolitikken.
Høyre ja. De har ikke bare mistet sin profilerte x-ordfører. I forrige kommunestyremøte entret en av de andre gamle ringrevene i Høyre talerstolen og meldte seg ut av partiet. Årsaken ble oppgitt å være partikulturen innad i lokalpartiet. Ikke akkurat den beste attesten et lokallag kan få i starten av en valgkamp. At nominasjonskomiteen også plasserte en tredje ringrev på sisteplassen på kommunelista bidrar nok heller ikke til å øke oppslutningen. Det er ok å tenke nytt og å fornye stallen fra tid til annen. Men kanskje dumt å kvitte seg med mange av de som virkelig har dratt stemmer til partiet.
Jeg lurte en stund på om denne Høyre-veteranen også hadde tenkt å gå over til INP. Trodde egentlig ikke det, men tenkte at Pensjonistpartiet kunne være en mulighet. Hun er godt over 70 og veldig opptatt av seniorpolitikk. I dag ble jeg virkelig overrasket da jeg leste at hun ikke hadde gått til Pensjonistene eller INP, men valgt seg Venstre. Og ikke bare meldt seg inn i Venstre, men kapret førsteplassen på Venstre sin liste til valget. Så fra å være vraket av nominasjonskomiteen i Høyre og ikke funnet verdig til en plass på lista deres, er hun nå Venstres ordførerkandidat.
Jubelen sto nok i taket i Venstre da denne populære politikeren meldte overgang, og det virker ikke som om noen føler seg tråkket på tærne over at hun fikk førsteplassen. Tvert i mot virker det som om det ga Venstre ny giv, skal vi tro lokalavisas reportasje. For både den ene og den andre hadde tenkt på å ta en pause fra politikken, og det virket ikke som om det var en kamp om den førsteplassen. Nå fikk de som har dratt lasset den siste perioden ny giv, og sa ja til andre- og tredjeplassen. Med en av kommunens mest profilerte politikere med på laget kunne det jo bli gøy å drive valgkamp. Den eneste jeg muligens synes litt synd på i Venstre er den gamle Venstre-ringreven Helge. Han var nummer to på lista ved valget for fire år siden. Hadde en ung gutt på 18 år på førsteplassen. Trygg på at den unge gutten dro noen ungdoms-stemmer, men at han nok ville få flest person-stemmer og dermed få plassen i kommunestyret. Venstre fikk bare en representant. Vel, slik gikk det ikke. Den unge Venstre-representanten fikk plassen i kommunestyret, og har gjort en utmerket jobb. En politiker med både ryggrad og talegaver. Ja, han lagde den første furoren i denne perioden da han valgte å bryte samarbeidet med de andre posisjonspartiene allerede i første budsjettbehandling. Det var det som startet all moroa. Nå var det nesten dødt løp mellom posisjon og opposisjon. Det la grunnlaget for at politikk i større grad bestemmes i kommunestyresalen og ikke i lukkede gruppemøter.
Men tilbake til den gamle Venstre-ringreven Helge. Han flyttet kort tid etter valget ut av kommunen. Jeg husker jeg sa litt humoristisk at han kom nok til å flytte tilbake i god tid før neste valgkamp. Det er noe med sirkushester og sagmugg, og lokalpolitikere og valgkamp. Og ganske riktig. Artikkelen i lokalavisa melder at Helge flytter tilbake til Ringerike, og har fått fjerdeplassen på lista. Venstre har fått tilbake både optimismen og Helge. Alt ligger til rette for en spennende valgkamp for de og. Ikke bare INP.
Med så mye gøy i nominasjonsprosessene i de andre små-partiene må jeg si at jeg er mer og mer spent på nominasjonen i eget parti. Jeg har sagt meg villig til å stå både på fylkestingslista og på kommunestyrelista. Og ja, jeg har vel og sagt at jeg ikke ønsker å være listefyll. Nominasjonskomiteene holder kortene tett til brystet. Det er spennende å gå å vente på nominasjonskomiteens innstilling.
I artikkelen om Høyredama som gikk til Venstre skriver lokalavisa:
Etter utmeldingen har hun fått et par henvendelser, selv om en muntlig forespørsel fra Rødts to damer i kommunestyret kanskje ikke var helt seriøst ment. – Men det var veldig koselig, synes damen.
Vi tar gjerne i mot nye medlemmer i Rødt. Men jeg tror ikke akkurat hun hadde fått førsteplassen på vår liste. Til det står nok hennes politiske syn litt for langt fra vår politikk.
Å jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til valgkamp. Med et Høyre i fritt fall, og to småpartier vi nærmest hadde avskrevet som har fått ny vind i seilene kan dette bli veldig spennende.
Er du med på Frodiths høstutfordring? Hvis ikke er det garantert ikke for sent å kaste seg med. Følg lenken over, og les hva det går ut på.
I dag har jeg kommet til brun. Så jeg tok på meg tursko og soft-shell-jakke og bega meg ut på tur. Jeg ville lete etter brune ting å fotografere.
Jeg tenkte ar det blir lett. Furuskogen er jo brun her på mine kanter. Men går man nære alt det brune, sånn på detalj-nivå, er det ikke så brunt. Mer et sammensurum av farger som gult, grønt, rødt, oransje og brunt.
Som dette bladet. Det er jo like mye gult som brunt.
Og skogbunnen er ikke bare brun den heller.
Soppen er brun.
Det samme er lyktestolpen.
Mens dette bladet er nesten svart.
Det ble en god tur på noen kilometer. Du skal se at jwg blir sprek av denne utfordringen.
I innlegget Oransje Frodiths lille høstutfordring. viste jeg blant annet bilde av gresskarene som ligger på en høvelbenk på trammen. Det er noen kreative ideer her i Drømmehuset i blant. Men denne litt slitene høvelbenken og dens plassering har en liten historie,
I kjelleren på Drømmehuset er det en kjellerbod vi kaller verkstedet. Vår tanke da vi flyttet inn var at der skulle vi ha verktøy, maling og slikt. Der skulle GGG, ungene og jeg stå med snekker- male- prosjekt osv. I det rommet tenkte jeg åt det ville være perfekt med en gammel høvelbenk. Du vet en slik vi hadde på sløydsalen da vi var unge. GGG syntes nok diverse praktiske hyller og skuffeseksjoner til å samle skruer, maling, pensler, maleruller, silikon, verktøy, spiker, tapetklister, sa jeg verktøy? dingser, og gud vet hva var kjekkere enn akkurat en høvelbenk. Gradvis ble også dette kjellerrommet mer en kjellerbod enn det verkstedet jeg drømte om. VI har jo hatt en del prosjekt her og på hytta, og det er utrolig mye GGG tenkte var kjekt å ha.
Da jeg i fjor høst begynte så smått å rydde i garasjen, en annen av GGG sine lager-rom for alt han mente var kjekt å ha, fant jeg ganske raskt en høvelbenk av de typen jeg alltid har ønsket meg. Den var ikke helt feilfri, men den hadde gjort nytten.
Jeg regner med at GGG har funnet den på ett eller annet loppemarked, tenkt på meg og ønsket mitt og kjøpt den. Så har han tenkt nøyere etter og kommet til at hvis han viste den til meg, ville jeg straks begynne å mase om rydding på dette verkstedet-rommet slik at vi kunne få plass til høvelbenken på en god måte. GGG var ikke så glad i å rydde. Han visste og at når jeg snakket om å rydde snakket jeg gjerne om å kvitte meg med noe samtidig. Og var det noe GGG ikke var så glad i så var det å kvitte seg med noe. Slike rydde-prosjekt førte ofte til en del diskusjoner om hva som var søppel og skrot og hva som var skatter som var kjekt å ha. Å vise meg høvelbenken ville på mange måter være å be om krangel. Så han satte den nok i garasjen til verksted-boden ville bli ryddet av seg selv, eller likevel. Og så kunne han overraske meg med høvelbenken.
Vel når jeg en gang får kommet meg gjennom alt rotet i verksted-boden og funnet ut hva jeg skal ta vare på, hva jeg skal selge og hva jeg skal beholde er planen å selge Drømmehuset. (Ja når jeg har fått ryddet de andre bodene og garasjen også selvsagt). Jeg ser ikke noe behov for å ha noen høvelbenk i den boden eller med på flyttelasset. Regner ikke med å ha så mye plass i en leilighet at jeg får plass til eget snekkerverksted.
Kurvstolene på trammen har jeg skrevet mye om på bloggen. Det var her GGG og jeg ofte satt og snakket over en kaffekopp. De gamle kurvstolene har lenge vært modne for utskifting, og i sommer havnet de på søppeldynga, eller gjenvinningsstasjonen som det vel heter nå.
Jeg har lett etter nye stiler til trammen, men ikke helt funnet noe som kan erstatte de gamle stolene. Datteren lurte på hvorfor jeg trengte nye stoler der. Det var jo på terrassen og ikke trammen jeg foretrakk å sitte når jeg var alene. Det hadde det jo alltid vært. Trammen og stolene der var jo opprinnelig røykehjørne til GGG. Joa, jeg ga henne rett i det. Samtidig var det liksom så tomt i den kroken på trammen der de stolene hadde stått.
Så fikk jeg plutselig den ideen at jeg kunne jo sette høvelbenken jeg hadde funnet i garasjen der. Da fikk jeg jo brukt den til noe. Da hadde ikke GGG skaffet den til ingen nytte. Så her for noen uker siden dro jeg den ut av garasjen, bar dem opp på trammen, vaket og monterte den helt selv. Og har pyntet den med litt lyng, gresskar og en salamander i metall. Tenkte pynten der kommer til å variere litt med årstidene.
Ble ganske fornøyd. Høvelbenken mangler en for på det ene beinet. Jeg tror ikke den er i garasjen, men jeg er ikke sikker. Kanskje dukker den opp når jeg får ryddet litt mer der inne.
(Og til dere som synes det går sakte med ryddinga. I dag har jeg muligens ikke ryddet så mye, men jeg har solgt et par bukseseler.. Sendte de to bøkene jeg solgte i går, og en bok jeg solgte i forrige uke av gårde med fiks ferdig i dag, og sender bukseselene i morgen. Dvs at jeg har solgt saker for 450,- kr den siste uka. Det er penger det og.)
Dagens farge i Frodiths lille høstutfordring er oransje. Jeg trengte ikke gå langt for å finne noe oransje. Jeg pleier, må som det er høst, å ha et oransje pledd rundt skuldrene når jeg sitter i ro.
Rett over bordet for der jeg sitter er den oransje tante-sofaen. Den gamle spisestuesofaen var opprinnelig i grønn fløyel, men grandtantene mune fikk den trukket om i oransje ullstoff en gang på 70-tallet. Det var liksom trendy da.
På sallongbordet står et fat med kunstige gresskar, og et gresskar-duftlys. Duftlyset er skikkelig søtt, lukter gresskar, og ble kjøpt på Rusta for 20 eller 30 kroner. Alt, eller nesten alt, i oransje.
Jeg tror Frodith tenkte at vi skulle komme oss over dørstokken, så jeg tok på meg den oransje softshell-jakka.
På trammen, der kurvstolene sto før, står nå en gammel høvelbenk. På den har jeg, blant annet, plassert noen kunstige og ekte pyntegresskar i skjønn forening. Oransje noen av de og
Ved inngangen har vi og en klatrerose som for tiden har mange oransje blader.
