Jeg hadde knapt postet innlegget Snø, sexye sosialister og sykehusdirektører. før jeg kom over en ny nyhet som fikk blodtrykket til å stige litt i denne kjerringa. Og nok en gang er det sykehusdirektører uten gangsyn og logisk sans som får det til å koke i kjerringa. Når jeg tenker meg om er det sikkert sunt for meg at jeg ikke lenger har en rolle som gjør at jeg skal samarbeide med ledelsen av Helseforetak lenger. Jeg syntes de til tider de var rimelig langt fra gulvet og hvordan ting fungerte i min tid. Det har helt klart ikke blitt bedre i de fem årene som har gått siden jeg sluttet.
Et øyeblikk blir jeg sittende å fundere over hvor mange flere direktører det har blitt i ledelsen av disse sykehusene og helseforetakene i løpet av de fem årene, men kommer til at jeg kanskje ikke bør vite svaret på det spørsmålet. Tror ikke det er sunt for blodtrykket mitt.
Vel, det jeg hisset meg opp for i går kveld var avisoppslaget:
Ledelsen ved Stavanger universitetssjukehus vil kutte minst 250 årsverk for
å berge økonomien i 2027.
Å kutte 250 årsverk på et sykehus hører bare helt vilt ut. Ja hvis det ikke er 250 direktører de skal kutte da. Men det pleier ikke å hjelpe på økonomien. Enten skal de ha feite sluttpakker, eller så fortsetter de i en annen stilling som opprettes til de, og beholder lønna.
Administrerende Direktør ved SUS (Stavanger Universitetssykehus) kan forklare det jeg ikke finner logisk.
Regjeringen har gitt klar beskjed om at vi må tilpasse driften til de økonomiske rammene våre, og da kan vi ikke fortsette å bruke mer penger enn vi har.
Jeg har sittet som ansatte-representant i styret for to helseforetak. Først satt jeg i styret til Ringerike Sykehus HF da vi var eget HF, senere satt jeg i styret for Vestre Viken HF: Jeg forstår godt det den administrerende direktøren sier. Man kan ikke bruke flere penger enn man får tildelt. Man må forholde seg til de økonomiske rammene.
De økonomiske rammene settes av regjeringen. Som politiker vet jeg at regjeringens oppgave er å styre landet til beste for befolkningen. Det vil i mine øyne si å sørge for at sykehusene, helseforetakene, får en økonomisk ramme som gjør at de klarer å gi gode og trygge tjenester til befolkningen.
De økonomiske rammene burde settes slik at de dekket behovet for nødvendig helsehjelp.
For skal man tro Foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved SUS går det ikke ansatte å slenger i gangene på sykehuset.
Den aktiviteten som er der i dag, samsvarer ikke med bemanningen.
sier hun, og jeg får ikke inntrykk av at hun mener det er for mange ansatte, heller tvert i mot.
Hva er det SUS bruker penger på som de ikke burde, lurer du kanskje. Hvor er det regjeringen synes de sløser? Jeg vet ikke hva regjeringen og helseministeren mener. Vestre er en fyr som sikkert er god på tall, men heller dårlig på sykehusdrift.
Det jeg vet om SUS og sykehus-økonomi som kan forklare de økonomiske utfordringene er at Helse Stavanger bygger et nytt sykehus. Første byggetrinn på nye Stavanger universitetssjukehus (SUS) hadde opprinnelig en kostnadsramme på over 11 milliarder kroner og åpnet i november 2025.
Norske helseforetak må selv finansiere nybygg med oppsparte penger fra ordinær drift og statlige lån.
Nye SUS har blitt rammet av prisvekst på byggematerialer, forsyningsproblemer og inflasjon. Samtidig har de økende styringsrentene ført til vesentlig høyere rente- og avdragsutgifter på lånet.
Og det lånet har de altså lånt av regjeringen som nå opererer som låne-hai, og sier at det er viktigere at de betaler lån og avdrag enn at de sørger for forsvarlig drift.
For jeg tviler sterkt på at de klarer å kutte 250 årsverk uten at det går ut over pasientbehandlingen.
Problemet med at renter og avdrag på lånet fra staten, fra regjeringen, spiser opp så mye av driftsbudsjettet at sykehuset må kutte i bemanning og pasientbehandling er ikke enestående for SUS: Det er slik alle steder de bygger nytt. SUS styrer mot et underskudd på 500 millioner, leser jeg. Vestre Viken HF har jeg lest styrer mot et underskudd som er omtrent dobbelt så stort. De åpnet og et nytt sykehus i fjor. Drammen sykehus.
I innlegget Snø, sexye sosialister og sykehusdirektører. spurte jeg litt sånn retorisk
Hva er viktigst å bruke ressurser på på et sykehus? Pasientbehandling eller direktører?
I dette innlegget stiller jeg vel mer spørsmålet om det er pasientbehandling eller det å skaffe inntekter til statskassa er det som er den viktigste oppgaven til et sykehus.
Da jeg begynte i helsevesenet for mange, mange år siden het det Pasienten i sentrum og Gode og trygge helsetjenester. Nå er det pengene som er i sentrum, og vi behandler pasientene etter LEON og BEON prinsippene. Og dette er dessverre ikke tull.
LEON betyr lavest effektive omsorgsnivå, Man påstår at BEON betyr beste effektive omsorgsnivå, men jeg har følelsen av at det egentlig står for billigste effektive omsorgsnivå. Det høres bare penere ut å snakke om beste enn billigste, men man mener den økonomisk beste omsorgsnivå.
























