kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Nå holder du kjeft, Bøhler. Beskjeden kom gjennom sammenbitte tenner fra raden bak meg i kommunestyresalen. Jeg hadde akkurat rukket opp hånden og bedt om ordet.
Jeg gadd knapt snu på hodet for å se på han som snakket. For det første; Kommentaren var nok mer humoristisk ment enn den kunne oppfattes. For det andre, hvis noen på den raden med Arbeiderparti-representanter trodde de kunne få meg til å holde kjeft på deres befaling, ja da var det noe de ikke hadde skjønt.

Dette var under en orienteringssak fra det jeg for letthets skyld kaller vei-vesenet. De hadde nettopp orientert om en fremtidig vei som skal bygges her som kalles Nymoen Eggemoen. Og ja, jeg er enig med resten av salen at Nymoen Eggemoen er viktig og skal bygges. Den vil, forhåpentligvis bedre trafikkforholdene gjennom byen. fjerne kødannelsen i Gummikrysset, og hindre at Eggemobakka er fulle av utenlandske trailere på sommerdekk som ikke kommer opp en skarve bakke på vinterføre. Jeg er ikke i mot prosjektet. Jeg har heller ikke tenkt å snakke om valg av trasé, den er for lengst bestemt.

Men hvis dere ser på kartet over, og de forskjellige korridorene, eller traseene om du vil, så bor jeg i det boligfeltet som er ringet inn med blått. Man gikk for korridor C, som jo er det alternativet som ligger en tofelts europavei betraktelig nærmere boligfeltet vårt enn om man hadde valgt en av de andre korridorene.

Nå var korridor C også den langt billigste korridoren, og jeg fikk ikke en gang med meg mitt eget parti på at vi skulle gå for ett av de andre alternativene når saken var til politisk behandling for noen år siden.
Likevel er det jo lov å snakke litt for oss som bor i mitt nabolag.

Han som hvesende hadde bedt meg holde kjeft bor på Nymoen. Du finner det på kartet, og hans nabolag er såre tilfreds med valg av trasé. Og ja, det blir bra når veien kommer. Selv om det vel tidligst kan bli oppstart på prosjektet i 2032. (Da antar jeg at jeg ikke bor i Drømmehuset lenger, heller).

Dette bildet er tatt fra det området jeg kaller Hundremeterskogen her på blogg. Veien kommer til å gå på jordet du ser i bildet. Det er helt klart at noen vil bli berørt av mer trafikkstøy.
Men det var faktisk ikke derfor jeg tok ordet. Jeg tok det fordi jeg hadde misforstått noe av det han hadde fra veivesenet hadde sagt. Han hadde sagt at de nå planla med to-plans kryss, og at det vel ble feil å kalle det Nymoen, det var vel mer ved Hensmoen.

Jeg kunne like godt holdt kjeft, slik Arbeiderpartiets representant ba meg om. For jeg hadde misforstått. Jeg takket fyren for at det nå lå et toplanskryss inne ved Hensmoen. Det er der vi på Vågård kjører av og på E16, og ett av ønskene fra nabolaget mitt var et to-plans kryss der. Det hender det smeller godt i det krysset, og nesten-ulykkene er det mange av.

Så gikk ordet til en som bor litt lenger opp i Ådalen enn meg, og han spurte da om det krysset jeg trodde vi snakket om og som nå skulle få et to-plans kryss.
Jeg studerte kartet litt bedre, og forsto at jeg hadde misforstått. (Holdt selvsagt kjeft om det. Noen ganer er det smart å lytte til råd gitt mellom sammenbitte tenner) Og nei, trafikken rundt vår utkjøring på europaveien kommer til å være like farlig som den alltid har vært.

Denne boka gleder jeg meg til å lese. Den lå på plassen min da jeg ankom kommunestyresalen i går. Lagt der av forfatteren selv som holder til l Frp-gjengen på raden foran. Ham fortalte meg om boka på forrige kommunestyremøte. Da var den i trykken. Jeg bestilte da et eksemplar som han hadde med på møtet i går.

Ole Johan har skrevet noen sakprosabøker og en del krim-romaner. Jeg har lest de fleste krim-romanene. De er underholdende, og blir bedre og bedre. En krim-komedie han skrev for en del år siden var inspirert av lokalpolitikken på Ringerike. Den var morsom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er litt usikker på hvilken ganger denne boka sorterer under. Jeg vet at eldreomsorg er et tema Ole Johan i likhet med meg er opptatt av. Vi har sittet sammen i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd i 12 år. Ole Johan er og 76 år. Det ville være rart om han ikke har noen tanker om egen alderdom, selv om han er sprek.

Ole Johan ønsket at jeg skulle gå bort til kommunalsjefen for helse og omsorg og anbefale boka hans. Jeg sa at jeg kanskje burde ha lest mer enn tittelen og baksida av boka før jeg gikk rundt og anbefalte den.

Nå omtaler jeg den her, uten å ha lest mer enn de tre-fire første kapitlene.
Det er mange refleksjoner og tanker om alderdom i det jeg har lest så langt.
Og ja, jeg tror kommunalsjefen trenger et eksemplar.
Jeg gleder meg til resten av boka. Denne kommer jeg til å kose meg med, for det er som en bok som vekker refleksjoner.

Et fyldigere referat kommer når jeg har lest den.

Når man driver med politikk er det flott at vi folk er forskjellige. At vi interesserer oss for forskjellig, har med oss ulike ting i bagasjen, vektlegger forskjellig og resonerer forskjellig. Det hadde selvsagt vært lettere å få gjennomslag hvis alle tenkte, følte og mente som en selv, men jeg tror både politikken og samfunnet blir bedre når flere stemmer og flere synspunkt blir hørt.

I går satt jeg å forberedte meg til gårsdagens kommunestyremøte da jeg fikk en sms fra ei annen i Rødt som ikke itter i kommunestyret, men er første vara. Hun skrev at hun var kalt inn som vara på en sak om pengestøtte til Ringeriksbadet. Hun som sitter i kommunestyret fra Rødt sammen med meg sitter i styret til badet, og er derfor inhabil i den saken.
Hun som sendte melding lurte på hvorfor Ringeriksbadet ikke fikk den pengesummen de hadde søkt om, men litt mindre.
Jeg ante ikke. Innrømmet for meg selv at jeg ikke hadde reagert på summene. Hadde lest at badet hadde søkt om penger, og fått det innvilget. Jeg så at summen var ok, ikke for stor, og at de hadde en god grunn på hvorfor de trengte litt støtte. Eller vi er jo medeiere sammen med Hole kommune. Det er vel greit å bidra til at badet holder hodet over vannet.
Hun sendte melding litt etter om at hun hadde funnet ut av det.
Lurte så om jeg syntes det var greit om hun foreslo at de fikk den pengesummen de ba om. Det var ikke snakk om den helt store forskjellen. I det minste ikke for kommunen. Summen har nok litt å si for det interkommunale badet.
Jeg svarte at det var ok for meg.

Så når vi kom til saken om Ringeriksbadet gikk Nanna ut av salen og Anne “tok sete” som det heter.
Det var flere fra andre partier som ville ha ordet på saken. Alle lovpriste badet og snakket om hvor viktig det var at vi støttet de økonomisk. Men ingen nevnte at de ikke fikk den summen de hadde bedt om, men en noe mindre sum.

I debatten merket jeg meg mest at en “ung jypling” på 42 år hevdet at Ringeriksbadet begynte å bli gammelt. At en del trengte utskifting og oppgradering. Gammelt? tenkte jeg. Det er da ganske nytt. Jeg har jo ikke rukket å dra dit ennå…  Jeg har sjekket. Det åpnet i 2010…

Så var det Annes tur til å entre talerstolen. Hun snakket og varmt om aktiviteten og Ringeriksbadet. Så ba hun om at vi innvilget den summen de ba om, og ikke summen som var foreslått i saksfremlegget. Noe annet syntes hun var smålig.
Hun fikk flertall for sitt syn når vi kom til votering, og kunne dra fornøyd fra sitt oppmøte i kommunestyret.
Fornøyd er nok og Ringeriksbadet som fikk noen tursenlapper mer.
Det forslaget hadde ikke blitt fremmet hvis ikke hun hadde blitt kalt inn som vara.
Så man skal ikke si at man ikke kan bidra selv om en “bare” er vara.

Kroppen føles ut som om jeg har løpt maraton, og det skyldes ikke antall turer på talerstolen i går. Jeg var bare oppe to ganger. Det blir man ikke svett av på et møte som varte i over 8 timer. Jeg visste at denne uken ble engasjerende og slitsom, men det å være sliten i dag er en pris jeg helt klart betaler, for du hvor gøy jeg hadde det i går.

På bilde over ser dere Runar stå å mønstre portrett-maleriet av seg selv mens Thomas Klevjer, kunstneren som har malt det, smiler pent i kameraet.
På Ringerike har vi tradisjon for at vi får en kunstner til å male portrettbilde av ordførere som gir seg, og så henger de på rekke og rad inne i formannskapssalen. På kommunestyremøtet i går var det på tide å avduke bildet av Runar som måtte gi seg som ordfører tidligere i år.
Jeg synes portrettet ble veldig bra. Klevjer kan være godt fornøyd med det. Han har klart å “fange” Runar akkurat slik han er.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Møtet i går var som sagt langt. VI startet med orienteringer klokka 13, og avsluttet siste sak litt over klokka 21.
At slike dager ikke er mer slitsomme enn de er kommer nok av stemningen i salen. Selv om vi kan være rimelig uenig i enkelte saker, så er tonen både i og utenfor salen god.
Representanter fra ulike partier snakker langt mer med hverandre enn mange kanskje tror. I pausene snakker man like gjerne med en politisk motstander enn at man rotter seg sammen kun med eget parti.
Det tror jeg at man og får til de beste vedtakene av. Man lytter til hva hverandre sier, og lukker ikke ørene for andres synsvinkel selv om de kommer fra et parti som står langt fra ens eget.
Selvsagt er det ikke alle man snakker like mye med, men det tror jeg kommer mer av personlig kjemi enn av politisk tilknytning.

At møtet ble så langt skyldtes nok at det var utrolig mange interpellasjoner og grunngitte spørsmål. Det er representantenes mulighet å løfte egne saker. Så antallet interpellasjoner og grunngitte spørsmål er kanskje et tegn på at det nærmer seg valgår.
Det var vel og noen debatter der mellom ordfører Hilde fra Arbeiderpartiet og Høyres ordførerkandidat Benedicte som tyder på at vi kan få noen gode “ordfører-dueller” i den kommende valgkampen.
Med et Høyre som lokalt går opp i liminga, to av deres fremste politikere over tid har forlatt partiet det siste året, og et Frp som nå er landets største parti ble jeg plutselig nysgjerrig på hvem som er Frp’s ordførerkandidat. Hen må jo være med i de duellene.
Jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til den kommende valgkampen. I 2027 blir kommunevalget på Ringerike utrolig spennende.

I stedet for å komme med et langt møtereferat her på blogg, og miste halvparten av leserne mine lenge før jeg de er halvveis kommer det heller til å komme flere mindre innlegg spredd utover.
Siden jeg har gitt opp å bli rik på blogg, så konsentrerer jeg meg om mitt andre delmål her inne – og få folk til å se at politikk kan være gøy.

Det blir nok litt kaffe i dag. Blir gjerne det de dagene det er kommunestyremøte. Det er nesten så jeg bytta bort tekruset med kaffekopp i dag morges. Jeg var trøtt der jeg satt i grålysninga å så ut på nok en morgen hvor tåka lå tett rundt Drømmehuset.

Nå har jeg fått i meg to krus med te, en god frokost og lest gjennom sakspapirene nok en gang.
Har igjen en siste finpuss på argumenter og innlegg, og klart å hisse meg litt opp over et par ting allerede.
Jeg har klart å skifte fokus fra det jeg brukte hodet på i går til sykehjemstomter og vinterstrategi. Jeg er i gang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er i gang. Det er liksom noe vi understreker i slekta. At man er i gang. Viktig det. Å være i aktivitet.  Latskap og lediggang må man unngå. Noe ligger i ryggmargen, men jeg har blitt flinkere. Flinkere til å tenke at det er helt greit å ikke ha full fart hele tiden.

Mens jeg prøver å konsentrere meg om en siste gjennomgang dukker det opp en sms med spørsmål om en av sakene. Jeg vet ikke svaret, og plutselig må jeg undersøke det. Ikke fordi ikke spørsmålsstilleren kan lete etter svaret selv, men fordi jeg blir nysgjerrig. Slik fungere hodet mitt.

Da ringer telefonen.
Det er Svoger. Han ringer ikke ofte. Jeg kjenner et lite stikk av redsel. Håper det ikke har skjedd noe med Svigermor.
Det var heldigvis ikke det. Ringte vel mer fordi det var lenge siden. Ville gi litt statusoppdatering og høre at ting sto bra til. Vi fikk oss en hyggelig prat. Må være flinkere til å ringe de.
Jeg ba de på julaften. Tradisjoner er viktig.
Skal sende invitasjon til Svigermor når hun kommer hjem fra Spania.

Men det var den siste finpussen på kommunestyresakene… og så må jeg dusje og skifte. Blir det kaldt eller varmt i kommunestyresalen i dag? Tipper fort litt kaldt.
Svoger sa at han hadde funnet frem dunjakka, hansker, skjerf og lue…. og at han hater kulda… Kanskje jeg og må finne frem vinterjakka.
Nei, skjerpings. Siste gjennomgang av kommunestyresakene….

Jeg er i gang…

Jeg sitter inntullet i pledd, varmer hendene på tekoppen og stirrer ut på tåka. Lokalavisa melder om en trafikkulykke rett opp i hogget her. En bil har havnet på taket. Det er glatt, står det. Bilen ligger på taket, journalisten har sjekket (sikkert politiet og). Den hadde piggfrie vinterdekk. Leser på blogg at andre tenker november, det må bli et bad. 
Vel badesesongen er for lengst over for meg. Egentlig kom den aldri i gang i år. Jeg har helt klart ikke tenkt å starte nå.

Slik startet jeg dagen. Den hadde da og helt andre ting enn isbading på programmet.
For eksempel var jeg ganske klar på at første oppgave etter frokost skulle være å vaske i skapet under vasken på kjøkkenet.
Men så kom jeg på at jeg måtte ringe hun andre fra Rødt som sitter i kommunestyret i dag. Det er møte i morgen, og vi måtte avtale om vi trengte å møtes litt før møtet siden hun ikke var på møtene på mandag.
Når jeg var ferdig med det fant jeg ut at jeg og burde forberede meg til det digitale møtet i kveld. Vi hadde fått tilsendt noen spørsmål som må svares ut.
Når jeg var ferdig med det var det på tide å hoppe i dusjen skulle jeg rekke det fysiske møtet jeg skulle på i dag…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror det kalles prokrastinering, men skapet skal bli vasket før jeg tar kvelden. Noen ganger må en være streng med seg selv. Det blir ikke nå. Nå venter jeg på at en kjapp ferdig-middag skal bli ferdig i steikeovnen. Er jeg heldig klarer jeg å snik-spise den under det digitale møtet som straks begynner.

Da jeg i 2021 var på treningsleiren (arbeidsrettet rehabilitering) lærte jeg noe viktig. Det var hvor viktig det er med restituering. At det å slappe av er noe man legger inn i planen, ikke noe en kun tar seg tid til når batteriene er totalt tomme. Akkurat det har jeg blitt flinkere til.

Nå betyr ikke restituering nødvendigvis å flate ut på sofaen. For min del betyr det at jeg “legger bort klokka”. At jeg har dager uten program, og hvor jeg heller ikke setter opp ting på min høyst private må-gjøre liste.
At jeg står opp når jeg våkner, som regel en gang mellom klokka 06 og 07, og koser meg med tekopp og tastatur til jeg føler for å løsrive meg fra skjermen.
Så tar jeg oppvasken, pusler i hodet, går tur, drikker kaffe-latte, rydder i skuffer… gjør akkurat det jeg føler for. Og selv om en liten strekk på sofaen ofte hører med på slike dager, ligger jeg sjelden pal på sofaen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uka er aktiv. Jeg hadde tre møter på mandag. I dag har jeg et møte på formiddagen, og et digitalt møte i kveld.
I morgen er det kommunestyremøte som må forberedes.  Det er ikke bare å møte opp i salen uten å ha lest sakspapirene og uten å ha forberedt hvilke saker en har tenkt seg på talerstolen på. Og ikke minst hva en har tenkt å si på talerstolen.

Det digitale møtet i dag dukket “plutselig” opp i min bevissthet i går morges. Det møtet gleder jeg meg til. Det er mitt første møte i Helsepolitisk utvalg i Rødt. Det møtet krever og en del forberedelser. Vi har fått tilsendt en del spørsmål vi skal forberede oss på å svare ut når det gjelder vår kommune.
Jeg har mye kunnskap om helsepolitikk, mange meninger og mye jeg vil ha sagt. Da er det ekstra viktig å være godt forberedt. Slik at man ikke bare babler på innpust og utpust, men sorterer og prioriterer slik at budskapet kommer godt frem

Så da denne uka startet hadde jeg lagt inn tirsdag og fredag som hviledager. Dager til å tusle rundt i eget tempo.

Jeg sto opp rundt 6.30 i går. Tåka lå utenfor Drømmehuset. Det hadde vært frost i løpet av natta. Plena var hvit av rim. Jeg tente stearinlys og koste meg med tekopp, tastatur og med et pledd om skuldrene mens det langsomt lysnet av dag.

Rundt kl 9 var jeg ferdig med pc og frokost.
Så hva gjorde denne kjerringa da? Jo jeg tullet meg godt inn i pledd, la meg på sofaen og sov til klokka var 11.
Det er i grunnen sjelden jeg sover så lenge midt på dagen. Jeg antar jeg trengte det.

Tåka var i ferd med å slippe taket da jeg kviknet til live igjen.
Jeg startet Late Brit, robot-støvsugeren, satte meg ved PC’n og undersøkte noe regelverk jeg har lurt på.
Godt å få ryddet litt i hjernen i blant og.

Etterpå ble det kjøkkentjeneste. Her om dagen kjøpte jeg noen pærer. Planen var å bake en pære-kake jeg hadde funnet oppskrift på. Den ble aldri bakt. Pærene ble liggende i kjøleskapet. Ikke hadde jeg lyst til å bake i dag heller.
Så jeg tok og kuttet pærene opp i biter og frøs de ned. Jeg finner sikkert på noe å bruke den til en gang. Bedre enn å la de ligge i kjøleskapet å råtne.
Klappet meg selv på skulderen over dette tilløpet til flink husmor.

Og så, så satte jeg meg ned for å lese om litt gammel skolehistorie i Norderhov Herred.

Joda. Jeg gjorde litt mer produktivt i går. Jeg bar ut søppel og var en tur i postkassa, for eksempel.
Selv om tåka etter hvert lettet og sola skinte, så var det huskaldt. Jeg tente opp i ovnen og lagde meg en kopp kaffe. Og så satte jeg meg ned for å skrive innlegget jeg har tenkt å holde på kommunestyret på torsdag når det gjelder valg av hvilke sykehjemtomter vi i Rødt ønsker å ha med i den videre utredningen. Vi hadde medlemsmøte i går, så nå har jeg forankring i eget parti for det jeg skal si.

På ettermiddagen tok jeg en tur på Mega og handlet. Så lagde jeg middag. Medisterkaker, potetstappe og surkål.
Noen potteplanter har fikk litt ekstra omsorg og pleie og jeg pusla litt rundt i Drømmehuset til det ble på tide å krype til køys.
En fin hviledag i mine øyne. Så nå er jeg klar for en interessant dag i dag med  fornyet energi.

Noen av dere husker sikkert at Frodith hadde give-away for en drøy uke siden?  Og at jeg var så heldig å vinne et flott smykke?
I dag lå det i postkassa. Og vet dere hva? Jeg synes det var enda finere når jeg så det i virkeligheten, og ikke bare på bilde.

Det er både noe som minner om tidlige tider, vintage heter det vel, og noe litt mystisk med et kart en lås og en nøkkel inne i en medaljong.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På baksiden var en kanin som jeg mener må være kaninen i eventyret om Alice i Eventyrland.
Hva var dette for en slags medaljong? Den ga meg assosiasjoner til eventyr og mystikk. Mystikk på en god måte. Ikke svartekunster eller noe slikt.

Så jeg søkte litt. Dere vet. Jeg er jo vitebegjærlig.

Dette smykket er noe man kaller steampunk-håndverk som folk med kreativitet og sans for detaljer lager selv.

Den lagets ved at man tar en ferdig ramme, gjerne formet som et lommeur slik denne medaljongen er, og så tar man et stykke vintage-papir (kartet i medaljongen jeg mottok) og klipper til slik at det passer i bunnen av medaljongen. Papiret forsegles gjerne først med et tynt lag hobbylim og tørker ordentlig. Så legger den som lager smykket ut de små tingene en vil ha med, nøkkelen, låsen, tannhjulet…. til man finner den plassen man mener blir rett. Limer de små detaljene fast med en liten dråpe lim (eller harpiks/ resin) og så heller man forsiktig på med klar flytende resin over komposisjonen til rammen er fylt opp, fjerner forsiktig eventuelle luftbobler med en nål, og lar resinen tørke.

Det virket gøy men litt sånn pirkete. Muligens mer for Vibbedille enn for meg.
Likevel fikk jeg lyst til å prøve. November er så trist og grå… skrev jeg for et par dager siden, og oppfordret til litt kreativitet.
Kanskje dette er noe jeg skulle prøve meg på. Det jeg trenger er rimelig enkelt å få tak i på nett.

tusen takk, snille Frodith for et flott smykke! Tusen takk for at du med smykket ga meg innspirajon til litt kreativitet.

I innlegget Syltesesongen har startet!  skrev jeg om plukkefinke, og at GGG for noen år siden fant det på Coop.
Jeg som forbandt det med noe Mamma lagde til jul da jeg var barn ble fra meg av glede. Plukkefinke hadde jeg lovprist for GGG så lenge vi hadde vært sammen, men ikke spist på årevis.

Plukkefinke er en tradisjonell norsk matrett og en type pålegg som lages av kokt og hakket kjøtt, kraft og løk. Den skal ha blitt laget i slaktetiden helt siden 1600-tallet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tradisjonell plukkefinke lages ved å koke kjøtt og kraftbein møre, plukke kjøttet av beina, kverne det sammen med løk, og koke det opp igjen med den konsentrerte kraften. Retten helles deretter i former for å stivne.
Mamma brukte brødformer, og vi skar plukkefinke i skiver, sånn som sylte, og hadde på brødskiva med sennep på.
Jeg virkelig elsket det!

Jeg tror det er litt tidkrevende å lage. Tar litt tid å koke kraftbein, plukke av alle kjøttbitene og kverne de. Men jeg har jo tid… Kanskje jeg for første gang skulle forsøke å lage plukkefinke til jul….
Hm. det  må jeg nok tenke litt mer over. Kunne jo vært gøy å prøve, selv om det nok bare er jeg som kommer til å spise det.

I det minste må jeg se om jeg klarer å finne en pakke eller to fra Toten kjøtt.

En lang og engasjerende dag går mot slutten.
I god tid før klokka 10 var jeg på plass på rådhuset. Det var tid for møte i eldrerådet.
Sist jeg møtte som vara i eldrerådet skrev jeg et leserinnlegg i etterkant og opplyste allmuen – og spesielt de fra Ådalen – om at eldrerådet gikk inn for å legge ned sykehjemmet på Nes i Ådal. Det ble det litt liv og røre og valfart av politikere opp over Ådalen av. Leder for eldrerådet ble oppringt av lokalavisa, og folk på gata hadde plutselig mening om vedtak fattet i dette rådet.
Jeg var nok mer populær i Ådalen enn i eldrerådet en periode der.

På radioen i dag morges var det en sak om at  ungdomsråd rundt i kommuner og fylker følte de ikke ble hørt, og at politikere ikke leste vedtakene deres eller lyttet til dem.
Finner det litt tankevekkende at ungdommen lengter etter å bli hørt mens det for meg virker som om eldrerådet ønsker at færrest mulig skal få greie på hvilke vedtak de fatter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel, ingen grunn til å løpe til pressen etter dette møtet. Kommunedirektørens innstillig ble vel vedtatt i samtlige saker.

Jeg tok en tur til sentrum etter at møtet var ferdig. Tenkte jeg skulle bevilge meg en kaffe-latte fordi jeg hadde vært så flink og medgjørlig på møtet i eldrerådet. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Først gikk jeg på min faste kafe.
Mens jeg sto i kø for å bestille hørte jeg en kjent stemmen. Jeg kikket meg litt rundt. Så en del mennesker ved et bord, innså at faren for at jeg kunne få selskap ved bordet mitt hvis jeg satt meg ned her var stor.
Jeg har som regel ikke noe i mot selskap til kaffen, men ikke av alle bestandig. Det hender jeg er litt selektiv på hvem jeg ønsker eller orker å snakke med.
Så jeg fortsatte videre til Kirkens Bymisjon.

På Kirkens Bymisjon var det helt fullt. Ikke et ledig bord å oppdrive, og det å sitte ute fristet nok kun de mest ihuga røykerne.
Jeg tittet innom Espresso House, rimelig fullt der og.
Gikk så tilbake til senteret og  sjekket kafeen i første etasje. Mens jeg sto innafor døra og speidet etter ledige bord var det noen som ropte navnet mitt bak ryggen min. Det var en tidligere tillitsvalgtskollega som og har vært aktiv i politikken her i kommunen. Hun satt alene ved et bord, og var glad for selskap. Så bra. Bedre selskap til kaffekoppen min kunne jeg knapt ha drømt om.
Så da fikk jeg en liten skravle-stund mens vi tok en kaffekopp.

Rakk en tur hjemom Drømmehuset før det var på tide å dra tilbake til rådhuset. Denne gangen var det et par møter i Rødt som ventet.

Her ble det diskutert sykehjemstomter, hvem som skal dra på nominasjonsmøte i fylket, saker som skal opp i kommunestyret senere i uka og budsjettprosessen i Ringerike.
Egentlig var vi ganske effektive synes jeg. Møtene var unnagjort på 2,5 t.

Så rundt klokka 20 kom jeg hjem til Drømmehuset. Fikk meg litt mat og sjekka litt blogger, nettaviser og slikt jeg ikke helt har fått tid til før i dag.
Nå kryper jeg straks til sengs. I morgen blir en langt mer roligere dag, da blir det tid til å lade litt.