kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg sov godt i natt. Ingen tanker som tumlet…Tror jeg sovnet omtrent i det hodet traff puta. Jeg var sliten. Det har gått litt i ett noen dager.

Våknet opp til en regntung dag. Passet meg greit. Jeg trengte å lade litt.

I leserinnlegget jeg hadde i lokalavisa på søndag oppfordret jeg ådølinger til å komme på banen og kjempe for sykehjemmet i bygda hvis det er viktig for dem. I dag ser jeg at lokalavisa har vært på Nes og snakket med styret i venneforeningen til sykehjemmet. De er ikke fornøyd med vedtaket i eldrerådet om å legge ned sykehjemmet.

Eldrerådet vet ikke hva de driver med,

Er deres klare beskjed.

Jeg smiler når jeg leser artikkelen. Jeg liker folk som har klar tale.

I kommentarfeltet ser jeg at en av kommentarfeltets helter som vanlig har svaret på utfordringene kommunen står overfor.

Hva med å tenke litt mer offensivt og selge noen plasser til naboen i nord? Det kan gi inntekter som kan forsvare den bemanningen som er nødvendig. 

Det er tydelig at det ikke bare er eldrerådet som ikke forstår saken. Vi har ikke for mange sykehjemsplasser i Ringerike. Heller tvert i mot. Naboen i nord, altså Sør-Aurdal, har en høyere dekkningsgrad på sykehjemsplasser enn det Ringerike har. Jeg sier ikke at de har flust opp av sykehjemsplasser, det tror jeg det er få kommuner som har et overskudd av. Det jeg prøver å si er at man får sykehjemsplass i Sør-Aurdal med mindre skrøpelighet enn i Ringerike. Skulle løsningen altså ligge i å selge sykehjemsplasser til folk fra Sør-Aurdal som er friskere enn våre  egne sykehjemsbeboere mens eldre i egen kommune må stå i kø for å få sykehjemsplass?

I intervjuvet i lokalavisa står det at venneforeningen har snakket med politikere fra SP og Rødt. Vi var jo og snakket med de på torsdag i forrige uke. Pensjonistpartiet var også representert på det møtet, uten at det er nevnt i avisa. Videre leser jeg at de skal møte Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Industri- og næringspartiet.  Plutselig er det visst ikke så langt til Nes, likevel. En strøm av politikere pluss en journalist klarer å ta turen.

Selvsagt har jeg fulgt web-overføringa fra formannskapdmøtet. Både vask av toalett og gulv gikk lekende lett.  Jeg behøvde jo ikke sitte å glo på møtet. Det holdt at jeg hørte hva de sa og fikk med meg debatten.

Ingen politiske partier eller representanter gikk for å legge ned sykehjemmet. Jeg synes det er viktig å få frem det. Debatten gikk på hvordan man skulle sikre driften. Hvor vidt man skulle bruke private vikarbyrå, eller skulle ha et vedtak som sikret fremtidig drift på litt lengre sikt.

Flertallet i formannskapet gikk for kommunedirektørens forslag. Sikre driften ved bruk av innleie fra vikarbyrå. Senterpartiet og Rødt var i mindretall. De stemte for SP forslag som ønsket å sikre driften på litt lengre sikt.

Nå går saken videre til kommunestyret neste uke. Det er lite sansynlig at partiene vil snu i en slik grad at sykehjemmet blir nedlagt, eller gjort om til omsorgsboliger uten bemanning. Det er bra!

Det har vært litt mye om det sykehjemmet på bloggen min i det siste. Jeg lover mitt neste innlegg skal handle om noe helt annet. Hva? Nei det må du nesten klikke deg inn på bloggen med jevne mellomrom for å finne ut.

I forrige uke la jeg merke til dette skiltet ved meieriet i Hønefoss. For å pressisere det, det er et reelt skilt. Ikke noen bildemanipulering.

Jeg var på vei til Nes i Ådal da jeg fikk øye på skiltet, og tok det som et varsel på hvordan det kan gå hvis vi ikke tar vare på hele kommunen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det står riktignok Vestre Ådal på skiltet. Men hvorfor nøye seg med kun den vestre delen? Kan vi ikke like godt sette en strek over hele Ådalen? Jeg tror det er slik folk i Ådalen føler at mange i ķommuneledelsen, både den administrative og den politiske, tenker.

Jeg spillte Kor er hammeren din Edvard? når jeg dro til rådhuset på møte i dag. 60-tallets protestsanger mot sentralisering føles plutselig relevante igjen. Jeg spillte for så vidt den samme sangen på vei hjem, men da sang jeg ikke med. Jeg satt og funderte på om jeg skulle bytte til Så lei av å bli lurt… Jeg har ennå ikke konkludert om jeg burde byttet sang.

Jeg har ikke tenkt å kjede bloggleserne mine med et referat fra dagens møte i administrasjonsutvalget. Jeg tror ikke det har så stor interesse. Vi fattet ikke noe vedtak eller leverte noen innstilling i saken om sykehjemmet på Nes i Ådal, som jeg kanskje har vært litt vel opptatt av i det siste.  Administrasjonsutvalget som består av HR, politikere og tillitsvalgte er et rådgivende organ. Etter å ha debattert saken lenge og vel ble vi enige om en noe rund uttalelse alle kunne stille seg bak. Debatt og vedtak om saken blir det garantert på formannskapsmøtet i morgen.

Jeg sitter ikke i formannskapet, men Rødt har en dyktig representant der. Kommer nok til å følge behandlingen av saken på web. Jeg er litt for engasjert til å la være.

Møtet i dag var kanskje ikke så interessant sånn med tanke på beslutninger og vedtak. Likevel ga den meg en del ting å tenke på. Tanker som tumler i hodet nå som kveld går over i natt. Jeg håper ikke de tumler så mye at søvnen uteblir. Jeg har fått en del å tenke på i løpet av dagen.

Helga er over. Hverdagen er tilbake. Slutt på søte saker, festdrakt og stetteglass. Og ja, bildet er fra arkivet. Her er det ikke noe donuts og ikke noe kaffe på terrassen. Ute på terrassen er det 6 grader, jeg sitter inne med pledd over skuldrene og et stort krus te – og det er helt fint.

Jeg liker selvsagt at hverdagene brytes opp, liker bryllup og fest en gang i blant. Men det er hverdager det er flest av, og det tror jeg er bra. Tror det hadde blitt slitsomt, og faktisk kjedelig, hvis det var en ny fest hver dag, eller livet var en evigvarende fest.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Til og med at temperaturen kryper nedover og at sommeren for lengst har blitt til høst føles helt greit. Tid for vakre faeger, klare høstdager, mørke kvelder og tente stearinlys. Tid for pledd og velfyllte tekrus.

I dag skal jeg i møte. Fremtiden til sykehjemmet på Nes skal debatteres i et fora bestående av tillitsvalgte, politikere og HR-avdelingen. Vi har og ny håndbok for omstilling og nedbemanning på sakslista. I grunn ikke de mest lystbetonte sakene. Dog det er snakk om arbeidslivspolitikk. Et område jeg som har 20 års erfaring som tillitsvalgt føler jeg kan godt og har mye kunskap om.

Nå skal jeg fylle tekoppen. Gjøre de siste forberedelser – og ikke minst sjekke at det ikke har dukket opp en tilleggssak i siste liten.

Dei vil alltid syta og klaga skrev Ivar Aasen. Og selv om den teksten har et annet tema enn det jeg har tenkt å ta opp her, synes jeg strofa passet som overskrift.

Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan folk velger å leve livene sine,  eller hvilken sinnsstemning de velger å møte verden i, men velger du å se ALDRI lyst på livet vennligst hold meg utenfor!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er en følelse jeg har kjent relativt ofte på det siste året. At folk som har en negativ innstilling til livet liksom oppsøker meg for at vi kan ha det trist sammen. Føle et slags fellesskap mens vi koser oss med missnøyen og samtaler om hvor felt vi har det.

Sorry, men jeg er, og ønsker heller ikke å være, der. Jeg ønsker ikke å dyrke alt det triste og leie. Jeg ønsker heller å si som Jan Teigen: Jeg tenker opp når jeg er nede om å om å om igjen. Optimist, jeg vet det går bra til sist.. Det er et bevisst valg. Jeg tror jeg får det bedre på den måten.

Her om dagen, for eksempel, kom en dame bort til meg under en tilstelling og sa med trist blikk og gravrøst Hvordan går det med deg da? Når jeg svarte at det gokk bra, så hun enda tristere ut og sa litt oppgitt Ja det er sånn vi må tenke, holde ut så godt vi kan.. Hun har en tøff diagnose, sikkert grunn til å føle på tristhet, men samtidig vet jeg hun også har mange ting å glede seg over. Og diagnosen er en diagnose man dør med og ikke av.

Jeg så på hennr, forsøkte å få blikkontakt og sa litt bestemt. Jeg har det faktisk bra! så hun nesten uforstående på meg, og begynte å ramse opp det jeg ville karakterisere som 1000 gode grunner for å føle seg deprimert. Jeg avsluttet raskt samtalen og gikk videre. Jeg trenger ikke slik prat. Jeg vil ikke snakkes ned, jeg vil heller løftes opp.

Jeg har det bra! Det betyr ikke at jeg ikke kan føle på tristhet eller sorg. Livet ble ikke helt slik jeg ønsket. Men jeg har det bra. Jeg nyter det livet jeg har, gleder meg over alt jeg har å glede meg over, og det er mye. Ingen skal få snakke meg ned – og skulle jeg ha behov for en skulder å gråte på har jeg gode venner som ville stille skuldra si til disposisjon, men også prøve på å få frem smilet og latteren.

Snakket ikke jeg om at jeg følte for en litt myk start på dagen, og at to dagers “rangling” kjennes på kroppen? Vel ting blir ikke alltid slik man har tenkt.

Jeg sjekka lokalavisa før jeg sto opp i morges. Gjør gjerne det på søndager. Da sto denne artikkelen på trykk. For de som ikke får lest pluss-saker, eller ikke gidder klikke seg inn, kan jeg opplyse at det er en sak om at eldrerådet vil legge ned sykehjemmet på Nes. I artikkelen vises det og til at jeg var den eneste som stemte i mot. Det står og at jeg har skrevet et leserinnlegg om saken, og litt etter er også leserinnlegget publisert. Det finner du her.Ja, jeg vet, bildet avisen har valgt er ikke det beste av meg. Det kan jeg leve med. Det er budskapet som er viktig, ikke bilde.

Et avisinnlegg som omtaler meg og et leserinlegg i avisen, som det og lenkes til i artikkelen, samtidig gleder selvsagt en politiker som ønsker fokus på en sak som er viktig for vedkommende. Og å hindre nedleggelse av sykehjemmet på Nes er viktig for både Rødt og meg. Det er og interessant å følge med på kommentarene i kommentarfeltet.

Per nå er det ikke noen som har kommentert selve leserinnlegget, men jeg ser det er delt et par ganger på fb (+ at jeg selvsagt har delt det), og oppnår likes fra flere enn Rødt-folk. I kommentarfeltet til selve saken er det pr nå kommet 7 kommentarer. Alle er enige med meg. Sykehjemmet på Nes bør bestå. Det viser meg at Rødt også i denne saken snakker på vegne av flere. Og nei, jeg kjenner ikke igjen navnene på de som kommenterer fra medlemslista til Rødt.

Som det står skrevet, og som jeg har skrevet før går denne saken sin gang gjennom de forskjellige politiske organ. Det er nok ikke siste gangen jeg skriver om den. Kommunedirektøren innstiller på å beholde driften ved sykehjemmet, om nødvendig med innleie av nødvendig personell fra vikarbyrå. Eldrerådet valgte å innstille på å gjøre sykehjemmet om til omsorgsboliger uten bemanning. I hovedutvalget for helse, omsorg og velferd gikk flertallet for kommunedirektørens innstilling, altså fremdeles drift, om nødvendig med bruk av vikarbyrå. I morgen skal saken opp i administrasjonsutvalget, senere denne ukai formannskap før det endelige vedtaket fattes i kommunestyret den 24.9. Det blir et par spennende uker.

Saken skal altså opp i administrasjonsutvalget i morgen. Der er jeg representant. Det betyr at noe av dagen i dag må brukes til å forberede meg til møtet, og til å kjempe for mitt synspunkt i debatten som garantert vil komme. Heldigvis har jeg flere som møter i møtet som jeg har fått signaler fra at de er enige med Rødt i denne saken.

Joda. Det var en myk start på dagen. Men nå må jeg nok bruke litt tid på å forberede meg til møtet i morgen. Så det blir kaffekopp, møtepapirer, penn og skrivebok på terrassen nå. Slike møter er morsomest når man møter godt forberedt.

Litt treig start på dagen i dag. Var ikke oppe før klokka var nærmere halv ni. Kommer muligens av at jeg ikke la meg før klokka var rundt 03.00 i natt. Nå har jeg “rangla” to kvelder på rad. Det er kansje ikke så rart jeg føler for en litt myk start på dagen.

Det var en nydelig vielse i Norderhov kirke i går, og en skikkelug flott og koselig bryllupsfest på Kleivstua etterpå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ikke tenkt å levere noe referat fra dagen, for det ville ha blitt langt. Det virket som alt var gjennomtenkt ned til hver minste detalj, slik at dette skulle bli akkurat den festdagen dette parret ønsket. Samtidig som det var flott på alle vis, var det ikke stivt og formelt. Feiringa passet til det inkluderende og trivelige paret disse to unge er.

Et par ting vil jeg dog nevne.

Maten. Jeg tror det er første gang jeg har opplevd at den som pressenterer menyen presenterer råvarene med fornavn. Hovedretten  besto av lammekjøtt fra 4 lam fra brudens foreldres gård. Kanskje ikke direkte kortreist, gården er i trøndelag, men du så godt! Og jeg synes det at kjøttet kom fra familiegården deres satte en ekstra spiss på måltidet. Gjennomtenkt og personlig detalj.

Den andre tingen jeg vil trekke frem er talene. Det var mange flotte taler, men jeg vil spesielt trekke frem to.. Brudgommens tale. En flott og personlig tale som bar preg av å være gjennomtenkt. Den rørte meg.  Ikke minst at man tydelig hørte på stemmen hvor nervøs han var.  Den andre talen jeg vil trekke frem et Brudens tale. Den fikk frem tårene i øyekroken min. Mer personlig og fint kan det ikke gjøres.

Da vi fikk innbydelse til bryllupet sto det:

Antrekk: Gjerne bunad eller noe annet du føler deg flott i.

Det er en av hovedgrunnene til at jeg gikk til anskaffelse av festdrakt.

Den tredje tingen jeg vil trekke frem fra festen i går er Datteren. For Datteren har i likhet med meg ikke bunad. Hun fikk bunad av oss til konfirmasjon, men har aldri likt bunaden. Aldri følt seg fin i den og heller aldri følt seg som noe bunadmenneske. For noen år siden solgte hun den.  Hun følte nok, i likhet med meg, på ønsket fra brudeparet om at de ønsket at flest mulig hadde bunad, så hun bestemte seg for tre uker siden for at hun skulle designe og sy sin egen fantasibunad i all hemmelighet. Jeg ble inviet i planen forrige helg. Hun måtte få meg til å finne frem bunadssølvet hennes som jeg oppbevarte. Når man vet at Datteren aldri har vært opptatt av håndarbeid og aldri sydd et eneste plagg synes jeg det er imponerende. Virkelig flott var hun. Ja, jeg tok bilder – men har ikke spurt om å få dele.  Å få tatt bilde av meg selv i festdrakt glemte jeg helt.

Da jeg kom ut fra frisøren i går regnet det. Er ikke det typisk? Jeg tenkte å forte meg over torget og opp på kjøpesenteret for å kjøpe et kort da noe fanget oppmerksomheten min. Tre menn sro midt i striregnet og snakket sammen. Litt rart. To av de hadde knall-blå jakker, slike som Høyre har. Jeg tenkte det kanskje var de fra Senior-Høyre som gikk rundt å delte ut boller, brosjyrer eller drops. De har vært litt aktive på det før om årene. Men det er over ett år til valget, så da er det kanskje litt tidlig med valgkamp?

Jo, det er nok senior-høyre, tenkte jeg. Den ene var x-ordføreren som måtte trekke seg i fjor høst. Men… tenkte jeg … han har jo meldt seg ut av Høyre. Sitter i kommunestyret som uavhengig. Han flyr garantert ikke rundt og deler ut noe som helst for Høyre. Og han litt mindre med ryggen til, er ikke det lederen for INP? Har INP også blå jakker? Jeg trodde de var oransje..

Nysgjerrigheten min var vekket. Jeg tenkte et øyeblikk på å gå bort til dem og høre hvorfor de sto ute i regnet og skravlet, men så kastet jeg et blikk på nummer tre av de. Han uten blå jakke. Det var en av journalistene fra lokalavisa ivrig opptatt med å notere på blokka si. Det gjorde meg ikke mindre nysgjerrig, men selv jeg holder meg for god for å slentre bort midt i et intervjuv. Jeg vil jo ikke ødelegge arbeidsdagen for journalisten.

Et øyeblikk vurderte jeg å slå meg ned på en krakk på torget og observere litt, kanskje ta en prat med de to politikerne når journalisten var ferdig med dem. Men det regnet, som sagt. Satt jeg meg til på torget midt i regnværet ville jeg se enda rarere ut enn de som deltok i et intervjuv i regnet. Så jeg fortsatte mot bokhandel og senere kaffe-latte. Dette var tydelig avisstoff, jeg ville finne ut av det bare jeg var tålmodig.

I dag da jeg leste lokalavisa fikk jeg svaret. Et svar jeg i grunn hadde resonert meg frem til. Den uavhengige x-ordføreren som var i Høyre, har nå gått til INP. Litt interessant for dynamikken i kommunepolitikken vår, og antakelig en rød klut for mange i Høyre.

God morgen! Jeg sitter her med tekopp og tastatur og lar dagen starte i rolig tempo. Ikke ute på terrassen, som på bildet. Det er enda grålysning, og 10 grader ute. Det er helt klart høst. Ikke så rart kanskje, vi er snart halvveis i september. Hvor har egentlig 2026 blitt av? Jeg synes vi knapt har startet på en måned før den er over.

Denne helgen er det bryllup i slekta. Nevøen min gifter seg med ei trivelig jente fraTrøndelag.

Feiringa startet allerede i går. Da var det dansekurs. Dels for at folk skulle bli litt kjent, dels fordi at det unge paret driver med folkedans. Litt kursing på gjestene i går, og flere tør kaste seg med i dansen i kveld. Dette kan de jo, og har øvd på. Smart! Jeg hørte flere som i forkant av dansingen var litt skeptiske, men som i etterkant, svette og varme, utbrøt at Dette var gøy!. 

Ja selv denne kjerringa fikk svingt seg i dansen. Og jeg, jeg har ikke danset folkedans siden jeg var i bygdeungdomslaget på 80-tallet. Jeg stoppet dansingen da de begynte å trene på reinlender. Da hadde kroppen min sagt fra en god stund, så jeg tenkte at hvis jeg skulle klare å bevege meg i dag, på den store bryllupsdagen, var det best å slutte mens leken var god. Men gøy var det.

Jeg fotograferte litt i stedet. Kjekt å ha til familiealbumet.

Etter dansekurset som foregikk på min gamle barneskole kjørte jeg Datteren og samberen hennes opp til Kleivstua hvor bryllupsfesten skal være i dag, og mange i bryllupsfølge bor i helgen. Det er et nydelig sted i Krokskogen med en fantastisk utsikt. Bildet over er fra veien opp dit, Dronningveien. Bildet er hentet fra arkivet, men utsikten med alle lysene var like flott når jeg kjørte ned igjen i går kveld. Jeg tipper det blir helt nydelig der oppe i dag. For selv om det ikke er spådd sol, er det også en trolsk stemning der når tåka kommer sigende.

Nå skal jeg få i meg frokost og litt mer te. Så skal jeg pakke inn bryllupsgave og få på meg min nyinkjøpte festdrakt. Det gleder jeg meg til – og ja, jeg skal få noen til å ta bilde av meg i løpet av dagen så dere kan få se hvor fin kjerringa kan være.

Så skal jeg opp til Kleivstua og hente Datteren og samboeren og ha med de til kirken. Det blir noen turer opp og ned Dronningveien, men den er helt grei å kjøre.

Gleder meg til en nydelig dag.

Gir meg ro er helgeutfordringen fra Ut i friluft denne helgen.  Det som gie meg ro er å være ute. Stirre ut over åkerlandskap, gå en tur i skogen eller på fjellet, sitte ved havet, fjorden eller et stille skogstjern.  Eller bare sitte o kurvgyngestolen på terrassen.

Det som gie meg ro er å være ute.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går høstet jeg inn krydderurter fra krydderhagen. Omtrent den eneste delen av hagen jeg har vært fornøyd med i år.

Det ble en god del persille som havnet i fryseren. Mynte ble bundet i bukett og hengt til tørk. Blir nok til god te en kald høstkveld. Resten av urtene, stort sett dillkroner og basilikum la jeg i oliveolje. Det blir da en krydderolje, kjekt til så mangt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det gjelder å høste nå før de første frostnettene kommer.  Så kan jeg kose meg med egne kryddergleder utover høsten og vinteren.

Bunadsølvet ble pusset. Det tremgtes. Det er 31 år siden sist det var i bruk. Nå skinner det. Kort til bryllupsgaven rakk jeg også å kjøpe før jeg satte kursen oppover Ådalen for å redde et sykehjem fra å bli nedlagt. Man kan si at dagene har et variert innhold.

Jeg kunne si mye om prosessen for å redde et sykehjem, men det får heller komme i et eget innlegg. Stikkordet er samarbeid. Rødt kan ikke redde et sykehjem alene, men får vi med oss mange nok av de andre partiene kan vi få gjennomslag for vårt syn. Så mens jeg dro frustrert og forbanna fra møte i eldrerådet sist mandag, dro jeg hjem fra Ådalen med håp og optimisme. Dette skal vi klare å ro i land.

Det ble sen middag. Var ikke hjemme før rundt klokka 21. Snakket med ungene og satte opp logistikkplan for morgendagen. Og så, så var det straks tid for å krype til køys.