Fretex-funn…

Se hva som ble med hjem fra Fretex i dag!!!  Et flott fruktbilde i gullramme, og med håndtak slik at det kan brukes som et brett.   Det vil passe perfekt i stuen vår som er holdt i hvitt og gull.  Vi har en stil i Drømmehjemmet som jeg litt uhøytidelig kaller “Herskapelig”. Og i denne stilen passer et slik bilde perfekt.

Jeg tipper at noen av dere nå blir litt i tvil, tuller kjerringa nå?  Men jeg kan forsikre dere at selv om det kanskje ikke er så mye glamorøstover verken Gamle Gubben Grå eller kjerringa hans, så tuller man ikke med vårt herskapelige interiør.

Så da jeg fant denne skatten på Fretex i dag ble jeg kjempeglad.  Det vil passe så bra inn, og endelig kan jeg bytte ut et bilde jeg ikke har vært helt fornøyd med.  Ikke ble jeg ruinert heller. 59 kroner skulle Fretex ha.  Det var absolutt ingen u-pris.
 

Mange tusen kroner fattigere…..

Jeg krabber langsomt oppover bloggtopplista. 46 i går, 44 i dag. Snart er jeg helt der oppe på toppen sammen med Isabell Raad. For selv om jeg kjøpte ferdig fiskewok fra ferskvaredisken på Meny til middag i går, dyrt brød og aioli, så forsvant det ikke flere tusenlapper ut av kontoen min.  Isabell sin derimot….

Egentlig var planen at Isabell skulle ha svidd av mange tusen forrige dagen, men siden hun ikke var helt i form ble det utsatt til i går. Det var nok lurt, er man ikke i form finner man lite når man er ute og shopper, og kommer hjem med bare det mest nødvendige. Får ikke svidd av mange tusenlapper på den måten.

Å utsette shoppingen et døgn var et sjakktrekk, for i går våknet hun i bedre shoppingform. Så hun tok med seg moren sin og et par søsken(?), og dassa avgårde uten sminke, styling eller de mest fancy klærne. Ønsket ikke å bli gjenkjent. Hun skulle nemlig ut på “voksen-sjopping”. Slik kan jo fort ødelegge både  navn og rykte. Og nei, vi snakker ikke om shopping på Kondomeriet, eller i Hagen sin porno-sjappe i et snuskete kjellerlokale i ei bortgjemt sidegate. ( De porno-sjappene finnes sikkert ikke lenger.) Nei, hun skulle gjøre noe så flaut og pinlig som å kjøpe utstyr og ting til leiligheten.

Men nå har hun fått kjøpt tallerkner, glass, vinglass, karafler, serveringsfat, kaffekopper, skåler og alt sånn der til den nette sum av 9.000 kroner.  Hun fikk også kjøpt varmeovn til soverommet, kaffe-sirup både vanilje og karamell, duftlys, pynt, champagnekjøler og julesokker til familien.

Før har Isabell syntes at slike innkjøp er “waste-off-money”. Penger som jo heller burde vært brukt på klær, sminke, reiser, fyll og fest. Men nå tenker hun helt annerledes sier hun.  Kanskje har hun blitt voksen til slutt?

Jeg elsker å stoppe interiør, og er jeg heldig rekker jeg innom Fretex i ettermiddag. Men nå må jeg sette bilen i gir å komme meg til Drammen.

 

Herregud, hva har jeg gjort….

Det hender titt og ofte at denne kjerringa må ta seg en rolig kopp kaffe, roe seg ned mens hun småskjelven tenker “Herregud, hva har jeg gjort?”  Eller kanskje litt mer “Herregud, hva har jeg gjort nå??” For opp gjennom livet har jeg gjort så mye rart at det skal litt til å overraske selv meg.

Men likevel synes jeg Kokkejævel i går gikk litt vel langt for å gjenerobre bloggtopptoppen.
For klokka 6 i går postet han et innlegg som fikk store deler av leserskaren hans til å sette morgenkaffen i halsen, og kaste seg over kommentarfeltet. 68 kommentarer på et innlegg er mange, selv til Kokkesnobben å være.

Han skrev et innlegg hvor han fremstilte seg selv som en angrende bruker av litt lugubre pornosider på nett, og viste frem et utpressingsbrev han hadde fått på mail. Hele innlegget oste av ironi som et hvert våkent, oppegående menneske burde oppfatte. Men hvilket oppegående menneske er våkent rundt klokka seks på morgenen?

Så etter full storm på alle plattformer måtte han skrive et innlegg og forsøke å forklare. For selvsagt har ikke Kokkesnobben misbrukt barn.  Hvor vidt han ser på annen porno vil han ikke avkrefte eller bekrefte. Noe må da selv Kokkejævel slippe å være åpen om. Ikke kan jeg forstå at det skal ha almen interesse heller…

Hva jeg har gjort i det siste som gjør meg lettere skjelven? Sagt at jeg skal levere min første interpellasjon i forkant av neste kommunestyret. Blir nok ikke storm i kommentarfeltet og topplassering på meg for dette innlegget

 

Julegave fra Gamle Gubben Grå……

Selv om vi fremdeles bare er midt i november har jeg i dag pakket opp årets første julegave.
Gamle Gubben Grå kom hjem fra byen i dag med en stor eske  – til meg!!!
Glad og litt rørt kunne jeg pakke opp et par flunkende nye vinterstøvler med pigger.  Akkurat det jeg ønsker meg!!!

Det er ikke slik her i huset at vi vanligvis har det med å dele ut julegaver i midten av november.  Nei, som de fleste andre må vi både ha i oss risgrøt, Guds ord, salmesang, ribbe og surkål før det blir snakk om å begynne på pakkehaugen under treet.  Men Gubben mente vi burde gjøre et unntak i år.  Det er jo ikke sikkert Kjerringa hadde blitt så glad for at det lå par vintersko med pigger pent innpakka under juletreet hvis Kjerringa selv lå borte på sykehuset med knekt lårhals etter et fall på isen i førjulsstria.
Siden det snødde masse i går, og Yr.no og værgudene fylte på med store mengder regn i dag for så å tilsette kulde nå ligger forholdene godt til rette for sesongens første speilhålke. Da gjør piggsko seg mye bedre på føttene til kjerringa ute på glatta enn i en pent innpakket eske innerst i klesskapet til Gamle Gubben Grå.

Jeg hater glatta.  Hadde to sleipe steg oppe på gårdsplassen til Nanna nå i kveld, men holdt meg heldigvis på beina.  Hva jeg mener om glatta kan du lese i dette innlegget her og det innlegget gjorde nok inntrykk på Gamle Gubben Grå og. Så hvis jeg ikke vinner støvler fra Enklere liv, så er jeg likevel sikret å kunne vandre trygt.

Noen mener kanskje at et par støvler med pigger, gamle-kjerringer-sko, er mer en fornærmelse enn en passende gave til en kjær ektefelle. Lite romantisk over et par tykke vinterstøvler med pigger.
Vel, jeg er sånn laga at jeg ser på det som en kjærlighetserklæring.  Han ønsker meg alt godt, ingen knekte bein og armer. At jeg også i vinterhalvåret skal kose meg med turene mine med hunder og kamera, Noe han vet jeg har utrolig godt av, både psykisk og fysisk.
Så tusen takk, kjæresten min.  Jeg er utrolig glad for gaven.

En dag til avslapping…

Endelig, der kom endelig Gamle Gubben Grå seg av gårde og jeg har endelig Drømmehuset for meg selv!
Utrolig deilig og bare suse rundt i sin egen verden uten at noen forstyrrer meg.  Fyr i peisen, et julemagasin, julesylte og dagens tredje tekopp.  Livet er ikke så verst.

Sender julegaveønsker i familiegruppa til Gubben og de voksne ungene.  Når de spør hva jeg ønsker meg til jul, pleier jeg alltid å være tom for ideer.  Jeg vet at de ønsker å gi meg noe jeg ønsker meg, men at det ikke alltid er så lett å finne den perfekte gaven til denne kjerringa her. Det behøver jo ikke alltid være de dyreste gavene som gir den største gleden.  Jeg har som regel ikke de dyre ønskene, det er ikke det julen handler om.  Julegaveønskene jeg sendte i dag var Nina Lykke sin nye bok,  Den høres ut som er akkurat min stil bok, min humor.   Karen Blixen julepynt. De er bare nydelige!  Og mens jeg var i gang med julepynten; Holmegaars Fairitale juletrær og nissepar.
Regner med at desender julegaveønsker tilbake. Og får jeg julegaveønskene inn på mobilen, er de der når jeg blir litt panisk de siste dagene før julaften og mangler en gave til en eller annen. Smart ikke sant?
Vel, så langt er jeg godt i gang med julegavehandlinga. Null stress..

 

Mathandel….

Her sitter jeg på en øde og tom parkeringsplass. Klokka er 06.38. Jeg har kjørt Yngste Sønn til Botilrud til klokka 6.15. En lang og våt arbeidsdag venter han på toppen av et tak et sted i Oslo.

Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen. Jeg er på en 48. plass. Å skrive medfølende om snø og spontanaborter, som jeg gjorde i går, holder selvsagt ikke til noen topplassering når Isabell viser verden hva hun kjøpte på matbutikken. Så i dag har jeg tenkt å vise dere handleposen min. Og jeg nøyer meg ikke med bare å vise dere innholdet i handleposen min, jeg har tenkt å ta dere med på hele handleprosessen – og den starter  her på parkeringa til Kiwi. Må bare vente til butikken åpner om rundt 20 minutter

Nå har butikken åpnet. Jeg har kommet meg inn i butikken, tatt runden og har lagt varene i handlevogna. Her er jeg på vei til kassa. Jeg vurderte et par sekunder å ta bilde av en og en vare etter hvert som den ble lagt i handlevogna, men siden jeg ikke ønsker å fremstå som direkte sprø for de få kundene og betjeningen på min lokale Kiwi lot jeg det være.

Jeg kan opplyse om at grønnsaksblanding og sylte var det eneste som ikke sto på handlelista. Men grønnsaksblandinga var det eneste jeg manglet til dagens middag.  Fiskepanetter, kjøpt på salg ligger i fryseren, og poteter fra egen (eller Høvdingens) åker ligger i kjelleren.  Av handlevogna kan man vel og tolke at jeg ikke er veganer, heller ikke vegetarianer men at jeg spiser grønnsaker.

Her er handleposens innhold stilt opp til fotografering.  Jeg innrømmer at jeg glemte å ta bilde av selve plastposen. Beklager!  Jeg glemte handlenettet også i dag, og måtte nok en gang kjøpe en av Kiwi sine handleposer i plast, der har jeg et stort forbedringspotensiale.
Tørkeruller, tok bare og rasket med meg billigste type.  Nærmere jul skal det bli tørkerull med nisser på. Haster ikke, det er ennå november. Synes kanskje det derfor er litt tidlig at Bremykten ønsker meg “God Jul”…
Julesyte derimot er helt innafor. Det finnes ikke noe bedre enn sylte!  Helst skulle det ha vært hjemmelaget hodesylte slik Mamma laget.  Vi får se hva jeg får til før jul.  Jeg vet hvordan jeg lager det. Fikk Mamma til å lære meg det for mange år siden. Noen tradisjonsoppskrifter må man bare sørge for å lære seg. Problemet er at det er ytterst sjelden de selger grisehoder på Kiwi. Hvis noen har et grisehode til overs, og som har blitt oppbevart på en fornuftig måte, skrik ut. Så skal jeg lage hodesylte og dele på blogg.
Vi var tomme for både ketchup og sennep.  så dette er bare påfyll av et tomt kjøleskap. Sukker likeså, men skal selvsagt ikke i kjøleskapet.
Det finnes ikke noe bedre te enn den Lady Grey Tea fra Twinnings.
Pate med storfe er selvsagt til hundene.

Kanskje ikke den sunneste mathandelen, men langt sunnere enn handleposene til Isabell Raad. Nå blir det frokost. Brødskive med sylte og en stor kopp med te. Skal  kose meg med noen blogginnlegg. Kokkejævel, ellassoul og Gryende ser jeg har innlegg på forsiden jeg nok må klikke meg inn på.  Etter en litt hektisk dag i går, må jeg ta det litt rolig i dag.

Snø…

Spurte Gamle Gubben Grå om det hadde begynt å snø da han kom inn etter lufteturen med hundene i går kveld.  Det var spådd store snømengder fra kvelden og ut over natta og dagen i dag.  Nei, Gamle Gubben Grå kunne melde at det ikke hadde begynt å snø – ennå.
Jeg var oppe en liten tur på do ved fire tida i natt.  Har kommet i den alderen.  Da tittet jeg ut på gårdsplassen. Hvordan var været? Men nei, ikke et snøfnugg var å se på bilene.  Jeg krøp fornøyd tilbake under dyna.
Tittet på n ut på gårdsplassen da jeg sto opp klokka 05.30, fremdeles ikke et snøfnugg å se.
Når så Yngste Sønn og jeg kom ut en time senere for å starte dagens ferd var bilen plutselig dekket av flere cm med snø. Det var som bare..

Turen ut til Tyristrand foregikk i stillhet.  Yngste Sønn er en fornuftig fyr, og vet at tett snøfall med våt, tung snø, dårlig brøyta veier og nattemørke liksom ikke er det jeg kaller optimale kjøreforhold.
Været letna litt utover fra Ask, men stemningen i bilen ble ikke noe lettere av den grunn.
Jeg virkelig hater å kjøre bil i slikt vær.  Det er overhode ikke sunt for meg.

Og snødd har det gjort i hele dag. I det minste hver gang jeg har vært ute å kjørt.  Tung våt snø ligger over alt, og gjør det ufremkommelig på parkeringsplasser, i kryssene i smågatene, på fortau og fortauskanter når jeg skal bevege meg til fots. Over alt.  Jeg lider ikke i stillhet.

Fornøyd parkerte jeg på gårdsplassen hjemme i kvellinga.  Ikke ti ville hester skal få meg ut igjen i kveld.
I morgen er det spådd mildvær og store mengder regn.  Vet ikke om jeg blir lykkeligere av det.

Er det lenge til vår?

 

Livet går ikke alltid på sknner….

Anna Rasmussen er tilbake på bloggtoppen. Innlegget minner oss om at livet noen ganger går sine egne veier, og ikke kan planlegges til minste detalj.  For Anna har lenge lagt planer for hvordan hun skulle få spredd den glade nyheten om at barn nummer fire var på vei.  Hun hadde tenkt å kunngjøre det rett før jul, og babyen var ventet til neste år, rett etter overtakelse av nytt hus.

Slik gikk det ikke.
Anna hadde en spontanabort.  Det var en prosess hun aldri hadde trodd at akkurat hun skulle oppleve.  Hvorfor hun ikke trodde at slik kunne skje henne, vet jeg ikke.  Antakelig for de hun som de fleste av oss ikke tror at ulykker, dø og sykdom rammer akkurat oss.  Alle andre, ja.  Men ikke oss.  Ikke meg…
anna har jo gått lekende lett gjennom tresvangerskap, så hvorfor skulle det ikke gå like lekende lett den fjerde gangen? Vi er mange som tenker slik, kanskje enda flere blant de unge i dag, enn de som levde før.  Man er så vant til å designe det livet man ønsker.

Så gjør Anna som så mange kvinner før henne.  Hun føler skyld.  Dette er hennes feil.  Hun tok abort i fjor, nå når hun er gravid med et ønsket barn tar skjebnen det fra henne. Bad karma.
Selvsagt er det ingen sammenheng, og den fornuftige Anna vet det, men det holder ikke, For hun føler helt irrasjonelt skyld. En følelse det er tungt å gå å bære på alene.

Jeg føler med Anna. Kanskje burde samfunnet være mer åpent for å snakke om det som er vondt og vanskelig også.  Vi deler så mye av våre liv på alle sosiale medier.  Men vi viser gjerne frem glansbildene. Viser frem det vellykkede, det positive det som går etter planen.
Livet blir fremstilt som et lykkelig liv som suser av gårde på skinner uten en eneste liten hump eller hindring.  Når man da selv opplever at livet sporer av , eller i det minste krenger litt i en sving, føler man seg som den eneste i verden som ikke har et liv på skinner.
Slik er det selvsagt ikke. Så kanskje burde vi bli flinkere til å dele, være åpne når livet er vondt og vanskelig.

Dagen går mot natt…

Jeg sto opp tidlig i dag.  Ryggen var ikke god, og fant ikke noen god stilling.  Like godt å stå opp når en ikke får sove.  Liker å møte dagen i ro og fred. Se natten langsomt vike, og det blir langsomt dag utenfor vinduet.

Kjøteren ser ikke helt slik på det.  Han vil gjerne ut når jeg har stått opp. Mørket skremmer ikke han.  Liten luftetur rundt kvartalet, men det får holde. Han er ikke så sprek lengre, og det skal bli lengre tur senere i dag bare Gamle Gubben Grå og står opp.

Det sto igjen et vinglass med en liten rødvinsskvett på spisebordet ved siden av PCn. Jeg flytter det over på kjøkkenbenken. Litt senere skal jeg flytte noen papirer over på kjøkkenbenken bak meg, og dermed veiver jeg selvsagt ned rødvinsglasset.  Det renner rødvin ut over kjøkkenbenken og ting som ligger der må reddes. Glasset triller over benken og ned i gulvet før jeg klarer å stoppe det.  Et krystallglass tåler sjeldent fall fra relativt store høyder, og glassbitene spruter selvsagt ut over kjøkken og spisestue,
Irritert koster jeg opp glasskår og tørker opp rødvin.  Oppskrifter som lå på kjøkkenbenken blir lagt til tørk.  For ei klomse, og jeg har ingen andre enn meg selv å skylde på.
Irriterer meg og over det knuste glasset.  Jeg er så glad i disse krystallglassene.  Ikke er de så lette å erstatte heller. De er kjøpt på Fretex. Er ikke bare bare å gå tilbake dit å kjøpe flere. Nå har jeg bare to igjen.

Endelig står Gamle Gubben Grå opp, og litt over klokka 10 er vi på plass i bilen sammen med hundene.
Turen går til sentrum i dag.  Da vi passerer Espresso house unner vi oss en kopp kaffe som vi tar med videre på runden vår.  Gamle Gubben Grå drikker Cappuccino, jeg tar en Nisselatte.  cafe-latte med krem og nissekrydder.  Har ikke smakt den varianten før, men det er godt.  Blir nok flere før julen ringer inn. Små gleder i førjulstiden.

.Vel hjemme igjen blir det frokost.  Søndagsfrokost med varme rundstykker og aviser.  Papiraviser. Finnes det noe bedre med lang frokost og papiraviser?

Litt husarbeid gjør jeg og før det blir en liten strekk på sofaen under pelspleddet.  En liten tre-timers strekk for å være ærlig…

Så er det id for middagslaging, og i dag er det min tur til å kokkelere.  Jeg skal lage “Jegergryte”  Det er en oppskrift fra en av disse gamle ukebladene fra 50 tallet og inneholder ikke en eneste jeger, ikke viltkjøtt heller.  Ikke egnet det seg for fotografering heller. Når det endelig kom på tallerkenen.   Får holde med bilde av oppskrifta.

Vel, jeg startet med å lage potetstappe.  Siden oppskrifta var fra 1950 tallet sto det ikke hvordan man laget potetstappe, man antok vel at enhver husmor kunne såpass. Nei, det het ikke man tager en pose potetmospulver og følger oppskriften på posen den gang.  Så jeg kokte potetene, tømte av vannet, tok i litt melk og brukte stavmikseren.  Det ble ok potetmos.  Denne potetmosen la jeg i bunnen av en ildfast form.  Oppå den la jeg et lag med eplemos. I følge oppskriften skulle jeg skrelle og dele epler og koke de og lage mos, men jeg tok litt ferdig eplemos som Gamle Gubben Grå lagde tidligere i høst. (Det var han som sa jeg skulle gjøre det slik….)  Oppå der igjen la jeg et lag med ei gryte jeg hadde kokt i hop.
Først hadde jeg surret løk i masse margarin, strødd over hvetemel, latt det surre litt til. Tilsatte så vann, buljong grytekjøtt fra okse skåret opp i litt for store biter og brune bønner.
Over kjøtt-bønne-saus-gryta la jeg en pyntekant av resten av potetmosen. Jeg hadde ikke nok til å komme helt rundt, og det så ikke like Instagram-vennlig ut som på bildet. Så strødde jeg litt griljermel og noen klatter margarin “hist og her” som det sto i oppskriften.  Dette fikk noen minutter i steikeovnen så den potetmosen som var på toppen ble litt gyllen.
Smakte godt, og mat man blir mett av.

Kvelden har jeg brukt på å sette meg litt mer inn i saken om bommen som er planlagt satt opp i Rabbaveien.  Tror nok dette er en sak som fort kan bli endret,  Nok et eksempel på dårlig informasjon og lite med involvering  Føyer seg inn i rekka. Men jeg tror man kan få til en endring av beslutning hvis vi klarer å få til en politiskbehandling av saken.

Dansken som skal leie hytta vår i jula tok og kontakt. Lurte på snødybde, så jeg måtte jo søke litt på nettet, og sende han betryggende melding om at alt tyder på at han og hans lille familie kan se frem til en hvit jul.

Nå kjenner jeg at både jeg og ryggen min snart skal krype til køys.

Hva jeg mener om glatta?

I dag morges var det et innlegg på fb hvor Sandvika Storsenter spurte hva “jeg” mener om glatta.  Hvis jeg svarte på spørsmålet, kunne jeg være med i trekningen om et par vinterstøvler med pigger fra Enklere Liv.   Her er mitt svar,  nå blir det spennende å se om jeg er så heldig å vinne et par vintersko med pigger:

Hva jeg synes om glatta??? Vil dere virkelig vite hva jeg mener om glatta?
Glatta ødelegger livet mitt fra oktober til april – hvert år, eller i det minste når det er glatt. Jeg er ei diger dundre på over hundre som faktisk liker å gå tur. Har to hunder og greier. Jeg vandrer rundt fra april til oktober og plukker sopp, tar bilder og stortrives ute. Men når isen glaserer veier og stier surmurer jeg meg inne. Bare det å gå ut i søppeldunken blir en utfordring. Eller mer en ekspedisjon, livredd for ikke å komme inn igjen til mine kjente og kjære.
Overdriver jeg? Vel, en junidag i 2013 tok jeg en tur i parken med en av hundene. Burde være overkommelig, og en trygg rute. Der sklei jeg i en leireflekk og vips var det en uke på ortopeden og to uker på rehabilitering, og kom meg ikke hjem før det nærmet seg august.
Hva en issvull eller tre kan finne på med kroppen min, tør jeg ikke tenke på. Jeg har mer metall i kneet enn beinvev, og garantert sikkert osteoporose, både i hofter og skuldre. Nevnte jeg at jeg også har knekt begge albuene? Den ene sågar to ganger? Fortauskant, asfaltert gangsti og steintrapp. Ikke akkurat ekstremsport.
Vintersko med pigger er tingen. Har slitt ut et par allerede. Skal kjøpe nye – snart. Blir sikkert utsatt til jeg ligger på ryggkulen og spreller som en flodhest på land, eller blåhval heter det vel egentlig?
Er jeg heldig trenger jeg ikke piggsko mer denne sesongen…. Ortopedi, rehabilitering, krykker… slik pleier å ta tid.
Så hadde jeg vunnet et par piggsko så hadde jeg fått et enklere liv….