kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I dag var Anita Skorgan gjest i Nitimen. Bakgrunnen var vel at hun kommer med bok om livet sitt i disse dager. Tror jeg må ønske meg den til jul.

I løpet av programmet spilte de mye av musikken Anita Skorgan lagde sammen med Jahn Teigen. Blant annet sangen Adjø. Jeg sang med av full hals. Jeg har alltid likt den sangen, og var alene hjemme så ingen grunn til å la være.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg vil alltid huske deg som en venn
Om vi aldri mer sees igjen
Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø

Plutselig begynte tårene å renne. Ikke bare en liten tåre i øyekroken, men tårer som silte ned over kinnene mine.
Jeg sluttet ikke å synge fordi om tårene silte. Jeg var som sagt alene hjemme. Noen ganger er det lov å la følelsene få fritt spillerom.

I det siste har jeg følt litt mye på savnet. Savnet etter livsledsageren min. Savnet etter samtalepartneren jeg kunne snakke med alt om. Han som kanskje ikke kom med noen råd eller alltid visste hva han skulle si, men som med årene hadde lært seg at ofte var det jeg trengte bare at noen lyttet.

Jeg har mange jeg kan snakke med. Både familie og venner. Det jeg savner er vel mer den spontane samtalen. Se opp fra skjermen etter å ha lest noe i avisen, og gi uttrykk for det til en som sitter der med kaffekoppen. Lufte tanker om alt mellom himmel og jord i kurvstolene på trammen. Noen å diskutere med før avgjørelser tas. Noen som kjenner meg nesten like godt som jeg kjenner meg selv.

Ennå ligger skyggelua til GGG på hylla i entreen, og nøkkelknippet hans henger på kroken.
Noen som observerte det da de var innom påpekte at det går sakte med ryddingen. Jeg gadd ikke svare. For hva vet de om det?
Jeg synes det er viktigere å få ryddet i alle kott og skap enn nødvendigvis å fjerne alle spor etter GGG. Han kommer alltid til å være en del av Drømmehuset. Så tror jeg alle forstår at når jeg flytter videre så blir ikke den skyggelua eller ane-veggen (bilde av alle GGG sine for lengst døde slektninger) med på flyttelasset.

Hengeren er fylt opp med et nytt lass klar for å kjøres på gjenvinningsstasjon. Jeg har ikke tall på hvor mange esker jeg har levert på bruktbutikken eller hvor mange poser og sekker som har blitt lagt i kontainerne til Fretex, men det er ikke få.

Jeg har gitt bort alt fra snøskuffer til plastvasker og solgt ting for flere tusen kroner. Solgte to bøker senest i dag morges, og to pakker går fiks ferdig med posten i morgen.

Ja, ting tar kanskje tid, men det går fremover. Jeg flytter ikke bare ting over i en låve eller et lager.  Jeg kvitter meg med det jeg ikke skal ha med videre. Noen ganger tar det litt ekstra tid å bli klar til å kvitte seg med ei lue full av stygge pin som jeg aldri har likt.

Jeg bega meg ut på tur i dag. Målet for turen var å fange fargen gul med kameraet på mobilen.  Bakgrunnen for det er Frodiths lille høsturfordring.
Som dere ser på bildet over er det mye gult løv i skogen her på mine kanter. Det ble tatt mange bilder av gult høstløv på turen.

Men det finnes andre gule ting enn høstløv å ta bilde av. Insekthotellet på søppelskuret for eksempel. Jeg tok bilde av det på vei ut av innkjørselen, bare for å være på den sikre siden. Her skulle alt som var gult fotograferes, så kunne jeg velge ut de beste bildene etterpå.
Tok kanskje ikke bilder av alt det gule løvet jeg så. Jeg gikk en tur på rundt 3 km, og det var masse gult løv.

Neste var bjørka ved lekeplassen. Fremdeles på vei mot skogen.

Da jeg gikk over gangbrua over E16 ble det bilde av den gule stripa og Europaveien. Ble ganske fornøyd med det bildet.

Må også dele et bilde av noe gult fra i går da jeg lette etter røde ting.

Denne trassige, lille solsikka sto ved et garasjeanlegg på Hallingby som jeg gikk forbi i går. Det har vært et par frostnetter på mine kanter. Flere solsikke ved den samme veggen hadde bukket under for frosten, men denne sto trassig om mulig kanskje litt pjusk, og minnet kanskje mer om sommer enn høst.
Regner med at det er greit for Frodith at den, til tross for at den minner om sommer, får være med på høstutfordringen.

I morgen skal jeg ut å lete etter oransje. Du blir vel med?

Tåka ligger over Drømmehuset også i dag. Jeg sitter her med tekopp og tastatur, og med et pledd over skuldrene. Jeg har vært innom nettavisene i dag, og jeg føler meg litt bekymret.
Ulykken på en militærbase i Canada bekymrer meg. Eller sjokkerer meg. Ifølge forskjellige nettaviser skal en eksplosjonen ha blitt utløst da skarp ammunisjon fra en militær skyteøvelse traff en gassledning eller gass-brønn på basen. Minst 7 er drept, og over ti skadet.
Jeg håper det er en hendig ulykke, men synes det er litt rart at et øvingsfelt på en militærbase ligger slik til at det er mulig å treffe gassledninger eller gass-brønner ved et uhell. I det minste i et land som Canada.
Må det være et uhell, og ikke en villet handling.

Sorry, hvis jeg ødela søndags-stemningen din. Jeg vet jo at folk som klikker seg inn på blogg ikke gjør det for å få verdenssituasjonen rett i fleisen en søndag morgen, men mer ønsker en litt mykere start på søndagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fyller opp tekoppen. Hører at Anita Skorgan skal være gjest på Nitimen. Hun var min stjerne på barneskolen. VI samlet på utklipp fra ukeblad av artistene vi likte. Husker ei som var to år eldre enn meg hadde et signert bilde av Anita. Jeg hadde bare utklipp.
Husker jeg ble lettere sjokkert når hun ble sammen med Jahn Teigen.
Hun var liksom så prektig. Spilte piano, reklamerte for melk og gikk i fine blondekjoler. Et fint forbilde.
Jahn Teigen var liksom ikke helt der. Han hadde sanger de voksne ikke likte tekstene på og var “gæern”.
Senere ble jeg veldig glad i Jahn Teigen og musikken hans og. Kanskje mer glad i Teigen enn Skorgan.

I fjor fikk jeg bok om Åge Aleksandersen i julegave, og koste meg med den. Kanskje jeg skulle ønske meg boka til Anita Skorgan i år? Hun har hatt et interessant liv.

Åge ja. Min store stjerne gjennom alle år.
Har hørt at på TV-aksjonen i dag kan man by på en intimkonsert med selveste Åge Aleksandersen. Den lå på 100.000 hørte jeg for noen minutter siden. Jeg har ikke 100.000 liggende å slenge, men du hvor gøy det hadde vært å kjøpe det.

Jeg trasket av gårde på tur i dag. Målet for turen var blant annet å fange fargen rød med kameraet. Som noen sikkert skjønner far det Frodith s lille høstutfordring  som var motivasjonen. Kanskje ikke for turen, men for å lete etter fargen rød. Rød er jo yndlingsfargen min, så selvsagt burde jeg finne den.

Jeg fant blader i forskjellige nyanser av rødt, klubbhuset til Hallingby I.L. og andre røde ting. Men jeg ble liksom ikke fornøyd med bildene mine. For å sitere den samme Frodith: Det skal gjøres SKIKKELIG når jeg setter i gang. Litt kritisk må en radiograf ha lov til å være med bildene sine. Når jeg vandrer flere kilometer vil jeg ha valuta for turen med et skikkelig bilde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så da jeg dro tilbake til Drømmehuset hadde jeg ingen bilder av fargen rød som jeg var fornøyd med.
Jeg tok meg en matbit, og hadde planer om nok en tur ut. Dra et annet sted hvor jeg tenkte at jeg kunne få et skikkelig fint bilde med rød som tema.

Før turen hadde jeg drevet på i hagen. Masse frisk luft og så mat, og denne kjerringa som hadde hatt en natt med lite søvn ble plutselig så trøtt. Var så vidt ikke hodet landet i bordplata med et dunk. (Litt overdrevet).
Så det ble en liten strekk under pleddet på sofaen før jeg bega meg ut igjen.

Og vips. Der var nærmere tre timer borte.
Når jeg våknet til live hadde kveldsmørket senket seg. Liten vits i å gå ut for å fotografere røde ting eller rødt høstløv.

Så da ble det bilde av den røde kaffekoppen. Frodith skrev du velger hva du skal fotografere. Så da har jeg valgt å bruke et dagferskt bilde av kaffekoppen min.

I morgen er gul fargen i Frodiths utfordring. Jeg vet hva jeg skal ta bilde av. Fant et fint motiv i dag, og med litt anstrengelser skal jeg nok få til et bilde jeg er 90% fornøyd med.

Dette bildet fra noen år tilbake, sommeren 2024, får være mitt bidrag til helgeutfordringen hos Ut i friluft.
Det er et rådyr der fremme på veien.
Bildet er både kornet, litt skjelvende og zoomet. Ikke et bilde jeg er stolt av, men det beste jeg klarte å få til av rådyret. Det poserte ikke så lenge at jeg fikk tatt noe blink-skudd. Sikkert medvirkende årsak at jeg hadde med to hunder. (Selvsagt i bånd.)

Har hatt en sjau i noen blomsterbed fulle av rimfrost. Varmer meg litt før jeg skal ut igjen. Må jo finne noe rødt så Frodith. blir fornøyd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

God morgen, kjære leser.
Det ser ut til å bli en nydelig dag her på Hønefoss. Bildet er fra i fjor, da. Har ikke vært nede i sentrum ennå denne morgenen. Det er måte på hva denne kjerringa skal ha rukket før klokka 08.00. Men jeg er rimelig sikker på at det ser omtrent slik ut nede ved fossen i dag og.

Sitter her med tekopp og tastatur. Har klikket meg gjennom nyhetene uten å få blodtrykks-stigning. Det eneste jeg festet meg med er at streiken til lokomotivførerne er over. Det ser ut som om de har fått gjennomslag for likt lønn for likt arbeid. Om det skjer nå eller på sikt er ikke helt klart, jeg ser det står noe om harmonisering. Men det høres ut som lokomotivførernes organisasjon er mer fornøyde enn det Spekter høres ut som. Gratulerer til lokomotivførerne! Godt jobba.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har hatt en lang natt med lite søvn. Noen ganger blir det slik.  Tanker kverner, og søvnen uteblir.
Ikke det at hverdagen inneholder store utfordringer. Mer at det er en del ting jeg gjerne skulle ha landet, men som av naturlige årsaker tar litt tid. Egentlig ikke noe å ofre nattesøvnen for, men noen netter blir det slik.

Jeg tar en rolig morgen. Starter dagen langsomt. Helgen ligger blank foran meg. Ingen planer. Jeg kan fylle den med akkurat det jeg vil. Første punkt nå blir å få meg litt frokost.

I innlegget Kjerringas skråblikk på nyhetene…. skrev jeg at jeg regnet det som relativt sannsynlig at Sylvi og ikke Jens eller Jonas blir statsminister etter valget i 2029. Slik meningsmålingene ser ut akkurat nå så er det store muligheter for det. Likevel gidder jeg ikke bruke for mye energi på å bekymre meg over valgresultatet om tre år. Det er langt frem dit. God tid til mange politiske skandaler. Er det et parti som er gode på politiske skandaler så er det Fremskrittspartiet. Hvor mange justisministre var det de hadde i løpet av et år eller to for en tid tilbake? Det var ikke få. Antakelig satte de som liker å omtale seg selv som lov og orden partiet rekord i udugelige ministre.
Men det er historie.

Jeg er og usikker på om Sylvi egentlig vil være statsminister. Jeg mener, det medfører jo mye ansvar. På meg virker det som om hun er mer opptatt av å stå på sidelinja å kritisere enn å være den som tar ansvar.
Vel, det er lenge til neste stortingsvalg. Den tid den sorg.
Kommune- og fylkestingsvalget neste høst er langt mer interessant for denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvis vi ser bort fra lokalpolitikk så er vel saken om disse revene borte i Sverige som sender ungdom hit og dit for å drepe for seg det som har provosert meg mest. Noe så feigt og kynisk!

Ja, nå er jeg ikke sikker på at de revene sitter i Sverige og fjernstyrer de unge tenåringene. Det er vel mye som tyder på at de befinner seg i helt andre land. Langt fra drapene som begås og lovens lange arm.
I disse miljøene snakkes det mye om lojalitet og ære, men er det noe ære i å være en feig jævel som får ungdom nesten ned i barneskolealder til å gjøre drittjobben for deg?

I dag ble en 19-åring fra Stavanger dømt til 20 år i fengsel med en minstetid på 13 år i England,
I 19 måneder har han vært fengslet blant annet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London, kjent for innsatte som har begått lovbrudd innenfor nasjonal sikkerhet og terror. Etter hva jeg har forstått kan det ikke sammenlignes med å sone ungdomsstraff her hjemme.

Denne ungdommen kommer altså til å sitte fengslet fra han var rundt 18 til han er godt over 30 år. Hele tiden som ungdom og ung voksen. Tror dere de bakmennene bryr seg? Nope. Det finnes nok av nye unge som er villig til å overta jobben.

Ser man Brennpunkt-dokumentaren ser man en ung gutt som satt på en barnevernsinstitusjon og styrte det hele. Han var 15 år!!! og spilte dataspill med levende mennesker som rollefigurer. På en barnevernsinstitusjon!

Journalisten fra Brennpunkt som intervjuet han spurte hvorfor de på institusjonen ikke tok fra han mobiltelefonene. Han måtte ha flere for å klare å koordinere drapene. Han svarte at Det er en folkerett å ha telefon!
For noe forbanna tøv. Innbiller han seg at kameraten borte i det britiske høy-risiko-fengselet får lov å ha telefonkontakt med omverden fra cella?
Det er ikke noe folkerett å ha telefon, og en ungdom som er plassert på en barnevernsinstitusjon for å komme vekk fra et kriminelt miljø burde selvsagt vært fratatt telefonene. Og noen burde spurt hvorfor han måtte ha tre telefoner, og hva han drev med når han knottet på de hele tiden. Tatt telefonen og kontrollert hva han holdt på med. Det var en ungdom langt under myndighetsalderen som de var satt til å ivareta.
I stedet kjørte de han rundt så han kunne hente telefoner og penger for å ha medvirket til drap – uten at de stilte spørsmål om hva de skulle være med å hente, og hvorfor.
Her må det da være noe som har sviktet fundamentalt.

Vi, som samfunn, legger barnevernstiltak ut på anbud, og fører liten eller ingen kontroll med de som vinner anbudet.
Hvor fikk vi ideen fra at billig er bra? Hvem tror at markedskreftene er de kreftene som er best egnet til å få skakkjørt ungdom på beina igjen? Det er så ulogisk at jeg kan ikke fatte hvem som kan ha slike ideer.
Eller jo, jeg vet jo det. Det er partier som Frp som tror markedskreftene kan løse alle problemer.

Eller kanskje er de ikke så naive. De gir bare faan. Det er jo skakk-kjørte ungdom ikke sant? Gjerne med minoritetsbakgrunn. Annen-rangs borgere i Frps tankegang. I det minste hos mange i det partiet.

Frp er flinke til å skrike opp om Svenske tilstander. De er ikke like flinke til å se at deres egen politikk er med på å legge til rette for de tilstandene de advarer mot.
En egoistisk politikk som bygger på individets rett mer enn fellesskapstanken.
En politikk som får 15 år gamle gutter til å tro at det er en folkerett å ha telefon.
En politikk som gjør at det føles helt greit å styre andre som brikker, få andre til å begå alvorlig kriminalitet for selv å kunne avansere i det kriminelle miljøet.
Frp folk er alltid opptatt av rettighetene sine, men sjelden like opptatt av at med rettigheter følger det og plikter.
Gjør din plikt, krev din rett het det en gang i tiden. Nå heter det bare krev din rett.

Solidaritet og samhold er på vikende front.
Det er ok å investere i atomvåpen, bare profitten en høy nok. Det er ikke så nøye med om barnevernstiltak virker etter hensikten, bare de er rimelige nok.
Er det flere en meg som ser at dette er en utvikling som går i helt feil retning?

Begynte ikke Jens Stoltenberg å se litt gammel og sliten ut?  Kjerringa satt og så på Debatten på NRK torsdag kveld. Han var ikke like ung og vakker som den gang han sto i heisen på Folkets hus sammen med Kjerringa og venninna hennes en gang på 8o-tallet.

Nå så muligens ikke Kjerringa og venninna like freshe ut som på 80-tallet heller, men det hadde ikke så mye med saken å gjøre. De pleide ikke sitte på TV å se viktige og belærende ut.

Utseende har lite å si for evnen til å styre pengene våre. Men oftere og oftere hadde Kjerringa tatt seg i å tenke at det kanskje ikke var så smart av Jonas å ansette bestekammeraten Jens som finansminister. Han virker mer og mer sliten og demotivert for hver gang han dukket opp på skjermen. Litt sånn lei. Som om at tilværelsen som finansminister er en litt kjedelig tidtrøyte han gjør fordi det er ventet av han. Alle vet jo at han er best. Det var jo rene Halleluja-stemningen da han ble hentet til stillingen.

Kjerringa ristet på hodet. Hun hadde ikke kommet med et eneste Halleluja.
Vel var det greit å få skifta ut Vedum. Han hadde jo bevist mer enn en gang at han ikke var helt stø i matematikk. Men hun var usikker på om det virkelig var Jens som var den rette for jobben.

Kanskje var Kjerringa urettferdig mot Jens, tenkte hun etter å ha googlet litt.. Han var ikke så gammel. 67 år. Det er jo ingen alder i våre dager. Samtidig er det en alder hvor mange trer ut av arbeidslivet. Det var kanskje en idé for Jens og.

Kjerringa hørte noen tidligere i uka lanserte han som Arbeiderpartiets statsministerkandidat ved neste stortingsvalg. Hun tenkte da straks at selv om det tynnes i rekkene i Arbeiderpartiet, medlemstallet er synkende,  må de da ha bedre kandidater enn livstrøtte 70-åringer?

For det er nettopp slik Jens fremstår synes Kjerringa. Som livstrøtt. Som om engasjementet er borte. Når han nå og mener at etikk kan vike for profitt, ja da mener Kjerringa at det er på tide med en utskiftning.
Eller det er i grunn ikke så overraskende at Jens har slike tanker. Han har vel snakket varmt om å investere i atomvåpen siden han var generalsekretær i NATO og fikk mange gode venner blant lobbyistene for våpenindustrien.

Det er nok lite trolig at Jonas vil bytte ut Jens mot hans vilje. Så hvordan få Jens til å ønske å gå av?

Thorvald Stoltenberg, faren til Jens, trakk seg fra regjeringen i en alder av 62 år i 1993. Thorvald gikk ut av regjering  for at sønnen hans, altså Jens, skulle kunne tiltre som statsråd. Ettersom grunnloven § 12 fastsetter at far og sønn ikke kan sitte i regjering sammen var det ikke plass til dem begge.
Mon tro hva barna til Jens driver med, og om noen av de har lyst på en statsrådspost?

Datteren Catharina Stoltenberg er kanskje mer opptatt av musikk en politikk. Hun er den ene halvdelen av den elektroniske duoen Smerz sammen med Henriette Motzfeldt. Duoen vant Spellemannprisen i kategorien «Årets internasjonale suksess» i mars 2026.
Et ørlite håp har jeg dog om at hun har litt interesse for politikk. I fjor skrev hun en kronikk i Aftenposten sammen med førsteamanuensis Mats Stensrud. Catharina Stoltenberg. I kronikken slaktet de “skattelotteriet “Jens  Stoltenberg lanserte ut fra et statistikk-faglig ståsted.
Hva pappa-Jens sin kommentar var til at datteren kritiserte hans ideer var i følge DN Hun har ikke spurt meg om lov til det. 
Vel, Jens det er ikke slik at døtre på 33 år må spørre faren sin før de kommer med kommentarer. Såpass trodde jeg han hadde fått med seg. Mon tro hva de unge Stoltenbergene Catharina og sønnen Axel mener om å investere oljefondet i aksjer i atombombe-industrien? Det kan hende de i likhet med mange andre unge er litt mer betenkte enn NATO-pappa over den ideen.

Når Kjerringa tenkte seg om fant hun ut at det nok var lite trolig at Jens blir statsminister etter valget i 2029. Den statsministeren kommer nok fra et helt annet parti enn Arbeiderpartiet. Sylvi Listhaug var nok mer sannsynlig som statsminister, uten at Kjerringa følte seg noe mer beroliget av den tanken.
I sine neste betraktninger vil Kjerringa ta for seg hva hun tenker om Sylvi, rever og svenske tilstander.
Følg med på denne bloggen også denne helgen.

Er det noe jeg virkelig liker så er det interiørblad. Og spesielt koselig synes jeg det er å sitte å bla i magasiner med julepynta hjem. Få noen ideer, både til pynt, gaver og mat.

I går ble et slikt magasin med hjem fra Kiwi. Det var et slikt to-for-en pakke. Så jeg fikk to magasiner med jul.
Det ble kosestund med kaffekopp og blader når jeg kom hjem. Og ja, jeg fikk noen ideer.

Dette var et dansk magasin (eller to danske magasin, da) med mer fokus på hva man kunne kjøpe enn DIY prosjekt, og ikke en eneste mat- eller kakeoppskrift. Mange fine julehjem var det, og noe var jo laget, eller man kan klare å lage noe lignende.

Nå nærmer det seg den fine tida! I år skal det bli skikkelig jul i Drømmehuset. Det ble litt sånn halvveis i fjor.
Men i år, i år er jeg virkelig motivert for å lage jul.

LÆRER POLITIANMELDT. 

Overskriften lyste i mot meg da jeg klikket meg inn på lokalavisa i morges. Saken er kort fortalt. Det var uro i et klasserom på den videregående skole. Det ble et basketak mellom en elev og læreren hvor eleven havnet liggende på gulvet med læreren over seg. Om eleven ble lagt i bakken eller om læreren mistet balansen og landet på gulvet med eleven under seg er usikkert, til tross for at hendelsen er filmet av medelever.
Eleven og foresatte har anmeldt læreren til politiet som nå etterforsker saken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg aner ikke hva som skjedde. Jeg var selvsagt ikke i det klasserommet.
Både elever og lærere finnes i mange ulike variasjoner. Men jeg merker meg at ledelsen ved skolen ikke har tatt læreren ut av hans vanlige arbeid. Det tyder vel på at de ikke anser gjentakelsesfaren som så veldig stor? Skoleledelsen ønsker vel ikke å ha en lærer som er som en tikkende bombe og utøver vold mot elevene i tide og utide vandrende rundt på skolen?

Lærere opplever mindre respekt fra elever og foreldre.
– Krever at skolen skal «fikse» elevenes innsats

Denne overskriften dukker opp når jeg sjekket neste nettavis, Aftenposten.
Lærerne opplever at elever og foreldre kommuniserer på mindre høflige måter og viser mindre tillit til læreres faglige skjønn enn tidligere. De forteller også om mer stress og uro og mindre motivasjon blant elevene.
Dette kommer frem i den norske delen av en OECD-undersøkelse som publisertes i går.

Vi bruker mye mer tid på å få elevene inn i elevrollen, så de forstår at de skal være på skolen for å lære og må gjøre en innsats selv.

Sitatet er fra en ungdomsskolelærer i Stavanger. Jeg leser setningen og tenker få elevene inn i elevrollen…  Når du har kommet så langt som til ungdomsskolen burde du kanskje begynne å fatte hvorfor du blir sendt av gårde til skolen hver dag. At dette ikke er barnehagen, og at det forventer en innsats fra deg og.

Den samme læreren har fortalt at lærerne blir lesset ned av meldinger, krav og forventninger fra foreldre. Som beskjed om at læreren må påse at poden husker å ta på seg jakke når han går ut.
Jeg har hørt lignende historier fra lærere jeg kjenner.
Er det for mye å forvente at foreldre har lært barna å kle på seg jakka selv når ungdommen har nådd ungdomsskolealder?

Jeg er fullstendig klar over at samfunnet utvikler seg, og at det er en evighet siden jeg gikk på skolen. Men verden har ikke blitt enklere, kravet til gode samfunnsborgere har ikke blitt lavere enn da jeg vokste opp.
Er det for mye å forvente av ungdommen at de har forstått hensikten med skolen og har lært å kle på seg selv når de begynner å bli en 14-15 år gamle?

Mamma var rimelig oppgitt over at jeg og søsteren min la lua i sekken så fort vi var kommet ut av syne fra stuevinduet når vi gikk på ungdomsskolen, men jeg tror aldri hun vurderte å ringe læreren for å be han påse at vi hadde lua på i friminuttene. Jeg tror ikke hun så på det som lærernes oppgave, men som noe hun hadde ansvaret for å få oss til å forstå at var smart.
Antakelig ristet hun bare oppgitt på hodet over at vi heller ville fryse ørene røde og få øreverk enn å bli sett med lue.

Det er noen år siden ungene mine var i skolealder.
Jeg tenker etter. Det var i grunn relativt sjelden vi som foreldre tok kontakt med skolen for andre ting enn meldinger i meldingsboka som at barnet ikke var på skolen dagen før da det var sykt, eller at de hadde tannlegetime i løpet av dagen og ble borte fra undervisningen. Skole-hjem-samarbeid ble stort sett utøvet i de faste konferansetimene.

Det er ikke alle lærerne jeg har hatt gjennom mine år i skolen som var like dyktige. Noen hadde vi elever mye å utsette på. Det var sjelden vi fikk medhold i vår kritikk hjemme. Eller de forsto oss, men ba oss vel mer leve med det. Gjøre vårt beste.
Sånn var det og når mine unger klaget over håpløse lærere.

Jeg er ikke konfliktsky. Når det har vært på sin plass har jeg gitt tydelige tilbakemeldinger til skolen på en saklig måte. Lærere og skole er ikke uten feil.
Men å lære ungene mine å kle på seg, samt forstå hensikten med skolen, ja det har helt klart vært en del av foreldreansvaret.