kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg fant en vei i dag, en traktorvei jeg aldri har gått før. Jeg trodde den egentlig bare gikk opp til åkeren som ligger der. Adkomstvei for bonden fra hovedveien når han skal ha traktor og ammet utstyr ut på åkeren.

Men veien fortsatte langs åkeren, og hundene og jeg ruslet spente videre for å finne ut hvor veien gikk. Jeg var i det minste spent. Hundene var muligens mer våte enn spente. Det regnet godt, og hjulsporene i traktorveien var omtrent sammenhengende søledammer med varierende dybde. Charlie Chihuahua og Kidd er to små hunder. Det ble en del litt ufrivillige bad, eller i det minste dyp vassing på dem.

Traktorveien svingte mellom to åkre og opp på en åskam hvor det sto et gammelt uthus, så fortsatte den på overkanten av åkeren. Jeg elsker slike oppdagelsesturer, og lot meg ikke affisere stort av regnet.

Ja så oppslukt hadde jeg vært av traktorveien at jeg ikke hadde sett skikkelig på åkeren. En blomst i åkerkanten vekte min oppmerksomhet. Det var ikke rødkløver, geiterams, rylikk, hundekjeks eller noen av de andre blomstene som pleier å vokse slik i åkerkanter. Det minnet da mer om ….. en erteblomst?

Da så jeg det  Det var en erteåker jeg gikk langs. Visste ikke at vi hadde det her. Ut på Røyse er det mye grønnsaksdyrking, men dette var på Ramsrud.

Denne oppdagelsesreisende blir bare mer og mer spennende.

Snart gikk traktorveien inn i skogen. Hvor ville denne veien føre oss?  Etter et stykke gikk den bratt nedover. Jeg stoppet opp og tenkte litt. Skulle jeg fortsette nedover? Det var leirete og vått i hjulspoene. Skulle ikke så mye til for å skli. Jeg har ødelagt meg brukbart på å skli i slik leire før. Jeg hadde ikke fjellstøvler på meg, bare noen litt dårlige joggesko.  Hundene var dyvåte. Ikke så rart. Buksa mi var god og vår til godt over knærne,og hundene når meg bare til halvveis på leggen. De har vaset i vanndammer og gras som er høyere enn dem.

Jeg hadde så lyst til å gå videre. Veien måtte jo føre et sted hen. Antakelig ned mot elva Sogna, men hvor? Ville den komme igjen nederst i Ramsrudhellinga, eller mer bukte seg i retning Sørgefoss?

Vettet vant over oppdagelsestrangen. Uansett ville det bli en litt lang tur. I det minste i slikt regnvær. Regnet hadde og økt i intensitet. Så jeg snudde og gikk tilbake til bilen. Veien ligger der garantert en annen dag og. Jeg kan komme tilbake med bedre skotøy en dag været er litt bedre.

Vi fikk en tur på tre kilometer i øs, pøs regnvær. Jeg sier meg fornøyd med det. Og traktorveien den skal garantert undersøkes nærmere en annen dag.

Ut i friluft har en helgeutfordring på sin blogg denne helgen og. Litt annerledes enn de foregående. Hun vil vi skal velge mellom to alternativer tre ganger. Gå inn på bloggen hennes og les, så skjønner du hva jeg mener. Svarene skal vi ledsage med egne bilder.

Første valg er STRAND ELLER FJELL? 
Jeg er absolutt ingen strandløve, og vil mye heller til fjells enn å ligge på en overfylt badestrand.
Likevel velger jeg nok strand. Lite slår det å sitte på en strand og se ut over vann. Strand er for meg så mye mer enn badestrand. (Og på fjellet er det ofte metervis med snø, og en må brøyte i timevis bare for å komme på do…)

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

MORGEN ELLER KVELD? er neste valg vi skal ta.
Jeg er et morgenmenneske, og er som regel oppe før 7. Ofte før 6. Likevel velger jeg meg kveld. Den har en annen ro over seg. Dagen er ferdig, det er ikke mer å utrette i dag, man kan slappe av.

Det siste valget vi blir bedt om å ta er BIL ELLER BÅT?

Lett valg. Jeg er ikke så glad i båtlivet. Ja, hvis du ikke stiller opp med et cruise-skip. Liker meg best på landjorda,
Og jeg trives veldig godt i bil, både som sjåfør og passasjer. Bilferie er topp. Stoppe når og hvor en vil.

Jeg leser at Monica er blitt en oppussingsrabiat. Jeg sukker for det er jo der jeg gjerne ville være akkurat nå, midt i ett eller annet ikke for stort oppussingsprosjekt.  Flere uker på rad alene hjemme, ingen Gamle Gubben Grå her til å stoppe mine innfall. Det er jo i slike perioder jeg pleier å sette i gang med alle de prosjektene og gode ideene jeg har klipt ut fra interiørblader og samlet i permene mine.

Etter nesten to uker med huset for meg selv har jeg fått gjennomført 0 – null prosjekt. Ikke så mye som en blomsterkrans har jeg klart å få gjort, og permen min med gode ideer strutter like mye. Sukk.

Medvirkende grunn til det er nok at både Datteren og Yngste Sønn har vært hjemme denne uka. De er i grunn like hemmende på min kreativitet som det Gamle Gubben Grå er.
Her om dagen, for eksempel, gikk de gjennom alle maleriene vi har i stua. Det var kunst-kritikk så det holdt!
Maleriet med elgkadaver på flåte var grotesk, portrettet av den hyggelige gamle mannen falt heller ikke i smak. En akvarell jeg fikk i 50 års gave malt av en rocker jeg kjenner var de heller ikke fornøyd med. Han burde helt klart i deres øyne holde seg til musikken. Sukk.

Jeg får ta en dag og en uke av gangen. Gamle Gubben Grå blir borte noen uker til, og ferien til ungene varer ikke evig. Jeg skal nok få lurt meg til i det minste en blomsterkrans eller litt ommøblering. Hvor store prosjekter jeg kaster meg over kommer jo litt av hva jeg føler for etter hvert.

Slapp av, det er et arkivbilde. Høsten har ikke kommet til Ringerike ennå. Det er fremdeles bare juli. Det er sommer noen uker til.

Jeg bruker bildet fordi det gir meg ro i sjela, og nesten lyst til å dra opp til det skogstjernet og bade. Bare nesten. Jeg er alene hjemme. Liker ikke å bade alene, i det minste ikke i stille skogstjern hvor det kanskje ikke er et menneske på flere kilometer.
Ikke har jeg lyst til å ta den halvtimes kjøreturen opp til vannet heller, selv om selve badet hadde gjort godt.
Det får bli en annen dag. Klokka er over 21, og jeg er i grunn sliten nok av dagen.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Og så er klokka plutselig godt over 22.30.
Fra jeg begynte dette innlegget og til nå har jeg vært ute og gått noen kilometer kveldstur med hundene, og snakket litt med Yngste Sønn som nettopp kom inn døra.
Føler det er ganske typisk for tiden.
Jeg får liksom aldri ro og fred nok til å sitte i bobla mi å fullføre en tankerekke.  Om ikke andre forstyrrer meg, forstyrres jeg av min egen rastløshet.
Det er lenge siden hundene har gått så mange og så lange turer som den siste uka.

Uka har gått fort. Det har vært godt at Yngste Sønn har ferie og stort sett har vært hjemme, og at Datteren har vært her en hel uke. Medvirkende årsak til tankerekker som ikke fullføres, men godt å ha de her rundt meg.

Jeg har kanskje ikke fått ladet batteriene i like stor grad som jeg hadde tenkt, men jeg har vært flinkere enn forrige uke og har nok litt mer overskudd enn jeg hadde forrige helg da Gamle Gubben Grå kom hjem.
Jeg er og litt mer forberedt på hvor sliten han er. Cellegiftkur og strålebehandling gir kroppen skikkelig juling.
Legene var tydelige på at det var en skikkelig tøff behandling, men at de virkelig hadde tro på at den behandlingen skal gjøre han frisk.

Planen er at i morgen skal jeg ta det litt rolige på formiddagen. Ikke stresse rundt å rekke tusen ting for så å være utslitt når Gamle Gubben Grå kommer hjem ut på ettermiddagen. Og så skal vi kose oss i helga, sammen. Kanskje ikke gjøre så mye, men forhåpentligvis blir det kaffe-latte på lørdag. Tradisjoner er viktig.

Gjesp, Sitter her med tekopp og tastatur. Leter litt etter den store inspirasjonen. Hva skal jeg glede leserne mine med i dag?

Jeg kan jo selvsagt skrive om været. Nordmenn er utrolig opptatte av været. Været som kommer, været som er og været som har vært. Vel her skinner sola fra klar himmel. Det er i grunn alt jeg trenger å forholde meg til her og nå. Pleier ikke å være så opptatt av snøen som falt i fjor. Ikke av regnet som falt i går, eller forgårs heller.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Været er i grunn et kjedelig tema. Det er som mye annet i livet, som for eksempel insekter eller alderdom, noe man bare må akseptere. Været blir som det blir samme hva du eller jeg måtte mene, og så må vi forholde oss til det. Det hjelper ikke hvor mye du skriker og roper, truer og ber, protesterer og kommer med takksigelser. De snør når det snør, regner når det regner og ingen kan bestemme når sola skal skinne på en klar himmel.

Tenk så mye ergrelse vi kunne ha spart oss for hvis vi ikke ergret oss over været!

Jeg tror det er langt bedre å ta det været som kommer, og få det beste ut av det. Nyte soldagene når de er der, og finne noe fornuftig å bruke de dagene som er gråe og triste på.

I den mørke kveld…. Eller hvis jeg tenker meg om var det vel snarere natt. Klokka var rundt midnatt. Det var leggetid. Men før jeg skulle krype til sengs skulle jeg ta den siste lufteturen med hundene.  Jeg gjør og oppmerksom på at bildet øverst i dette innlegget er et arkivbilde. Jeg hadde ikke med meg telefon.

Charlie Chihuahua skjønte lunta da jeg hekta på meg crocs, og gjemte seg under skjenken i spisestuen. Han er ikke så glad I de sene kveldsturene.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Jeg lot han ligge der under skjenken, hektet båndet på Kidd og la i vei. Det var deilig temperatur ute, så jeg vandret av sted i sommerkjolen.

Vi hadde kommet litt forbi nabohuset da jeg så det første lynet, jeg telte sekunder til tordenbraket kom. Uværet var et stykke borte. Vi satte opp tempoet litt. Kidd er ikke så glad I torden. Ikke regn heller, når jeg tenker meg om.

Noen få skritt etter tordenbrsket kjente jeg den første regndråpen. Ikke mye regn  bare noen få lette dråper. Neste  som yr.  Kidd og jeg holdt god fart på runden som er rundt 800 meter. Snart sto vi på trammen til Drømmehuset. På tide, syntes Kidd og fortet seg inn. Lyn og torden hadde kommet nærmere og nærmere for hvert smell.

Ved utgangsdøra ventet Charlie Chihuahua. Nå var han klar for tur. Ja, så var det bare å løsne båndet til Kidd og sette bånd på Charlie, og så begi meg ut på en ny runde. Det regnet jo bare lett, så jeg droppet jakka  nå og. Det er som sagt snakk om noen hundre meter.

Torden og lyn kom tettere og tettere. Det samme gjorde regndråpene. Da vi var kommet ca halvveis på runden regnet det tett. Jeg begynte å lengte inn, men Charlie Chihuahua hadde god tid og lot seg ikke affisere hverken av regn eller torden.

Da han hadde satt seg godt til rette i hockey under et bjørketre for å avlevere en kabel, flerret et lyn nattehimmelen. Tordenbraket kom nesten samtidig. Et øyeblikk lurte jeg på om det slo ned i bjørka. I samme øyeblikk var det som om himmelen åpnet seg, og det styrtregnet metereologene har mast om i hele dag kom veltende. Farevarsel gult. Ikke ideelt for sommerkjole.

Nå fikk også Charlie farten opp. Lett regn og torden er ok, men regnskyll som gjør at en tykkmaget og kortbeint chihuahua nærmest må svømme gjennom vannmassene er litt for ekstremt for Charlie.

Våte asfalterte veier er heller ikke det helt store for utslitte crocs kjøpt på Rusta for, skal vi si fem år siden? Jeg hadde et par gleppetak, men klarte heldigvis å holde meg på beina. Skulle sett seg ut om kjerringa skulle ligge svømmende i en vanndam i styrtregn kun iført sommerkjole.

Sjelden har det vært så deilig å komme inn i Drømmehuset rnn i natt. Den siste kalddusj fikk jeg på vei inn døra, takrenna rant over sine bredder og sendte en liten foss ned i nakken min.

Dyvåt sommerkjole ble vrengt av meg, og dyvåt Charlie Chihuahua fikk plass under dyna til Gamle Gubben Grå etter en rask tørk med et badehåndkle. Han er jo ikke hjemme, så bedre at Charlie ligger der, enn at halvvåt hund kryper under dyna mi. Det var utrolig godt å krype under god varm dyne etter den noe ufrivillige dusjen.

Tordenværet og regnet ga seg nesten like raskt som det hadde kommet, kun et kvarters tid etter at jeg hadde kommet meg til senga.

Nå er det litt forskjell på Finnmark og Drømmehuset når det gjelder mygg, her er det absolutt ikke noe stort problem.
Riktignok kommer disse stikkedyrene summende når sola går ned, og de kan være litt plagsomme. Ofte er det de som får oss til å trekke inn sånn rundt klokka 22.
Likevel, de hører  sommeren til. Det hører med å få ett og annet myggestikk, og å slå rygg som sitter der med snabelen dypt inne i huden din. Ja, jeg innrømmer glatt at jeg har noen mygg-lik på samvittigheten hvert år.

Det vi til vanlig kaller mygg er egentlig stikkmygg.
Det er omtrent 3450 arter stikkmygg som er kjent i verden, i Norge finnes 38.
Til sammenligning er det kjent rundt 14 000 arter av mygg, fra alle verdensdeler. I Norge kjenner man om lag 1500 arter, men trolig finnes det tusen til. Så stikkmygg utgjør en lite del av myggen, selv om jeg synes 38 forskjellig slag stikkemygg bare i Norge.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Hannene er veganere mens hunnene er blodsugere. Litt omvendt enn hos oss mennesker hvor jeg innbiller meg at de flertallet av veganere er kvinner. eventuelt menn som er “tvangs-veganere” av geskjeftige kjerringer.
Kjedelig å spise biff og pølse hvis kjæresten får hysterisk anfall hver gang du setter tennene i en biff eller en liten bacon-bit.
Det finnes forresten anorektikere blant mygg og. Ikke blant stikkmygg riktignok, men i slekten stankelben som er en myggslekt tar ikke de voksne til seg næring. De dør ikke overraskende etter få dager.
Så der kan man snakke om  at barne- og ungdomstiden er den viktigste delen av livet, tidlig død og få pensjonsutgifter.

Stankelben ja. Vet du at et kinesisk stankelben har 50 centimeter kroppslengde og et vingespenn på opptil 10 centimeter. Da snakker vi mygg av litt størrelse.

Datteren sprader for tiden rundt i knall røde lakksko av ballerina type. Jeg har vært litt misunnelig, for de er skikkelig lekre og skikkelige blikkfang. Akkurat slik jeg liker!

Men ballerinasko er ikke noe for meg. For det første er jeg langt fra noen ballerina, for det andre passer ikke den skotypen til mine brede føtter med høy vrist. Jeg har levd i flere tiår, slikt har jeg for lengst innsett.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

På lørdag var Gamle Gubben Grå og jeg en tur i sentrum. Kikket litt, og drakk kaffe-latte. Da fant jeg et par mørkerøde lakksko, mokasin type. Det er mye mer skotype for mine pailabber. Men de var litt dyre, synes jeg. Jeg måtte tenke litt på det.

I dag hadde jeg tenkt nok.
Et par lekre røde sko ble med hjem fra byen. Nå kan Datteren og jeg sprade rundt sammen.

Også i dag startet jeg dagen med å gå tur med hundene. Ja, etter at jeg hadde hatt tid i bobla mi med tekopp og tastatur. Frokost ble det litt dårlig med. Brødet hadde fått en grønn flekk i løpet av natta, og da går det i søpla for meg. Ble et par pølsebrød med rekesalat. Det får holde. Rester etter at ungene var på grilling på søndag.

Men så, etter tekopp og tastatur, frokost og en liten prat med Datteren bar det ut på tur.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Det var langt varmere i dag enn i går, og hvis målet for hvorvidt en tur er trening eller ikke er avhengig av om en blir varm, får puls og pust, så kan jeg melde at jeg kan krysse av på alle tre punkter. Og det enda jeg lot softshelljakka bli hjemme.

Tre kilometer i vakkert kulturlandskap ble det. Jeg sier meg fornøyd med det.

Etter en dusj dro jeg til byen. Nøt lunsj og litt kaldt drikke mens jeg studerte bylivet og tyv-lyttet til samtalen ved nabobordet. Tre godt voksne gubber som diskuterte gravemaskiner.

I forrige uke skulle jeg rekke alt mens Gamle Gubben Grå var borte. Jeg skulle jobbe for to, ja selv ting som har blitt utsatt i uker, kanskje måneder skulle jeg klare. Ingen ting var umulig for kjerringa!
Selvsagt rakk jeg ikke alt jeg hadde planer om. Ikke på langt nær. Selv om jeg hadde lange dager og syntes jeg sto på nesten hele tiden lå jeg hele tiden bak skjemaet.
Jeg er fremdeles ei sliten kjerring, og har ikke fått utdelt påfyll av krefter.
Det eneste jeg egentlig oppnådde var å bli stressa fordi jeg ikke rakk alt jeg hadde planer om. Stressa, sliten og misfornøyd med meg selv. Så når Gamle Gubben Grå kom hjem på fredag var jeg sliten og følte egentlig for avlastning. Jeg som skulle være klippen, den som ga omsorg og hadde massevis av positiv energi.

Så denne uka har jeg bestemt meg for å bruke disse dagene som Gamle Gubben Grå er borte til å lade batteriene, Til å pusle rundt i mitt eget tempo. Ha fokus på det jeg rekker i stedet for det jeg ikke rekker. Senke kravene til meg selv betraktelig. Slik at jeg har energi og overskudd til å være der for Gamle Gubben Grå når han kommer hjem til neste helg.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Jeg er ganske godt fornøyd med hvordan jeg klarte det i går. Jeg fikk gått en tur i regnværet. Det gjorde godt.

Etterpå fikk jeg bada Kidd, og klippet han litt. Det har vi hatt på blokka en stund. Jeg var nesten like våt etter badeseansen som etter turen i regnet. Likevel ga det mestringsfølelse. Klappet meg selv på skulderen, og skrøt i tekstmelding til Gamle Gubben Grå over at hunden var badet.

Oppvask og annet forefallende arbeid ble gjort, dere vet sånt som gjøres hver dag men som ikke synes, så sant det ikke blir gjort. Middag ble det og på de to ungene som er hjemme og meg. Laget fra bunnen. Laks med aspargesbønner,  asparges, og med kokte poteter. Ordentlig middag.  Husmorpoeng så det holder.

I går var det ei fornøyd kjerring som krøp til køys etter at hundene fikk den siste kveldsturen rundt midnatt.
I dag har jeg ingen planer for hva jeg må gjøre, ut over noen lufteturer med hundene. Men først skal jeg sitte her med tekopp og tastatur en liten stund til. Det er ingen ting som haster.