I dag kræsja bilen min. Dere vet den velbrukte Mitsubishien som jeg arvet etter GGG, og som han igjen hadde arvet etter Svigerfar.Transportmiddelet som snart er veteran, men som jeg ikke tror går gjennom neste EU-kontroll uten at det blir dyrt. I dag kræsja den i tillegg.
Noen lurer sikkert på hvorfor jeg skriver at bilen kjæsja og ikke jeg. Det er jo jeg som pleier å sitte bak rattet og liksom har ansvaret og styringa. Saken er at denne gangen var jeg totalt uskyldig!
Jeg satt riktignok bak rattet, men tenninga var ikke på, og bilen var ikke i bevegelse. Så egentlig var det ikke bilen som kræsja heller. Vi ble rett og slett påkjørt der vi sto og ante fred og ingen fare på parkeringsplassen utenfor Kiwi.
Hvem som kjørte på oss, lurer du sikkert. Eller muligens du ikke forventer at Kjerringa skal oppgi fullt navn på den som smalt inn i Mitsubishien med sror kraft, og antakelig litt fart. Jeg så ikke kræsjet, jeg kjente bare smellet. Jo, den eller kanskje snarere det som smalt inn i bilen min med stor kraft var en tre-etasjes-pall med erica.
En pall som vanligvis står pent ved inngangen, men som nå altså hadde bestemt seg for å ta seg en kjøretur på egen hånd.
Da jeg kom ut av bilen lå blomsterpottene strødd. Folka på Kiwi kom raskt løpende og ryddet opp, vi undersøkte bilen men jeg tror ikke den har fåtr noen nye bulker og skraper. (Kan være litt vanskelig å si med sikkerhet). Et hendig uhell som ikke bør, men selvsagt kan skje.
I etterkant tenker jeg at er det i grunn noen andre enn denne kjerringa som klarer å bli påkjørt av en reol med lyng?
I Nytt på nytt på fredag spøkte Kristine Grændsen med at hun hadde laget en barnebok-serie om Stubb og Støre. I dag fikk jeg inspirasjon til nok en bok i den serien Stubb og Støre har mye å gjøre.
Finlands president Alexander Stubb og statsminister Jonas Gahr Støre hadde i dag en telefonsamtale med Vladimir Putin. Målet er selvsagt å få stoppet krigshandlingene i Ukraina. Jeg vet ikke hva dere tenker, men jeg har mer tro på Stubb og Støre kan klare å få til fred enn Trump og Musk. Stubb og Støre vil lytte og høre, mens Trump og Musk driver med snusk.
Selvsagt går det ikke lang tid fra Stubb og Støre legger på røret etter endt telefonsamtale før kritikken hagler. Eller kanskje det mest er fordi de ikke fikk være med at Mette Fredriksen og Sylvi Listhaug er sure. Ja, ja vi kan vel være enige om at Stub og Støre skapte liv og røre med initiativet sitt.
Sylvi og Mette er ikke de rette til å løse denne oppgaven. Ingen av de er så veldig diplomatiske. Sånn på sikt er det vel ikke så veldig viktig hvem som bidrar til fred, men at det blir fred. Jeg er ikke alltid så imponert over Støre som statsminister, men som internasjonal fredmegler og diplomat har jeg mer tro på han.
I går var jeg flink. Gangen fikk en skikkelig husvask. Du vet god, gammel julevask fra gulv til tak. Tepper ble ristet, og utgangsdøra sto oppe for å få luftet skikkelig. Det var en nydelig høstdag ute. Det duftet godt av frisk luft, møbel-polish og grønnsåpe når jeg var ferdig. Tok og et lite raid ute i hagen. Fikk i det minste klipt ned pionene. Eller pionene er for lengst avblomstret, men jeg fikk klippet ned de visne stenglene.
I dag startet dagen litt rolig. Kroppen kjenner at det ble litt bøy og tøy i går. I tillegg regner det. Det kjenner jeg og på kroppen. Den blir stivere og verker mer. Så jeg har bare små-surret litt rundt her i Drømmehuset nå på formiddagen. Fyrt litt i ovnen, sittet litt mye på nett og drukket te i store mengder. Hadde tenkt å rydde skikkelig på vaskerommet i dag. Jeg har ryddet litt, men har ikke det helt store overskuddet. Ramlet fort ned ved pcn igjen.
Jeg bor i en kommune som i flere år har satset på å få datasentre hit. Noen er alt etablert. Noen er under etablering og noen står i kø for å få strømavtale slik at de kan etablere seg. Jeg er litt urolig for om denne enorme, og litt ensidige satsingen er noe kommunen kommer til å tjene på på kort og lang sikt.
Assisterende kommunedirektør er i avisen i dag.
Vårt mål er at næringsutvikling skal bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, og samtidig er det er viktig med åpenhet og god dialog. Vi oppfordrer derfor virksomheter som ønsker å etablere seg i Ringerike til å være åpne om sine planer og sin virksomhet så langt det lar seg gjøre.
Jeg skulle ønske vi i det minste kunne sette krav om åpenhet, ikke bare komme med en høflig anmodning. Assisterende kommunedirektør er nok en langt mer høflig person enn denne kjerringa.
Folk som følger denne bloggen vet at denne kjerringa kanskje er litt over snittet interessert i kirker og sykehjem. Muligens litt sære interesser for noen. Da jeg leste på NRK at det hadde vært brann på et sykehjem i Tysse i natt måtte jeg jo inn å lese saken. Brann nattestid på et sykehjem høres jo unektelig ut som noe som er dramatisk. Heldigvis var det “bare” brann på et kontor, og at ingen beboere måtte evakueres. Det er bra. BLe sikkert nok liv av at brannalarmen gikk.
Det som derimot vekker interesse er at det står at tre ansatte hadde pustet inn røyk, og ble tilsett av ambulansepersonell. Helt greit at de ble sett på av ambulansepersonell, men var det minst tre ansatte på jobb ved dette sykehjemmet klokka 01.30 om natta? Det var da brannmeldingen kom til brannvesenet. Vitebegjærlig som jeg er forsøker jeg å finne ut hvor stort dette sykehjemmet er. Hvor mange plasser er det på sykehjemmet. Da Mamma bodde på Tyribo var det kun to ansatte på jobb om natta der. De hadde da 32 beboere. Det er 8 år siden. Jeg har ikke følelsen at bemanningen ved våre institusjoner har blitt økt siden den gang, heller tvert i mot.
Tysse i Samnanger kommune har så vidt jeg klarer å finne ut kun ett sykehjem. Samnangerheimen sykehjem. Samnangerheimen sykehjem har 25 plasser. Samnager kommune har en dekningsgrad på sykehjemsplasser på 8.0. Ringerike har 7.1. Dvs at de som bor på sykehjem i vår kommune fort har mer skrøpelighet enn de som får tildelt sykehjemsplass i Samnanger. Nåløyet for å komme inn er smalere. Likevel ser det ut for meg som om de har flere ansatte på jobb på natt.
Jeg burde ikke drive å sjekke slike saker. Jeg blir bare irritert, eller kanskje mer forbanna. Så og i dag. Samnanger kommune bruker 44.018 kr pr. innbygger på helse og omsorg. Ringerike kommune bruker 37.446 kr pr. innbygger. Ringerike kommune er nummer 306 av 357 på lista over hvem som bruker mest på helse og omsoerg.
Jeg er ikke stolt av å være med å styre en av de mest kostnadseffektive kommunene på dette feltet. Jeg synes Ringerikes innbyggere fortjener like gode tjenester som andre steder i landet. Vel, jeg ble i det minste motivert for å kaste meg inn i budsjettbehandlingen som går nå i kommunen. Vi må klare å få til bedre enn dette.
Forrige søndag da jeg gikk tur og lette etter gule ting til Frodiths lille høstutfordring tok jeg bilde av denne bjørka som står på det som en gang var en lekeplass her på boligfeltet.
I går gikk jeg forbi treet igjen, og tok dette bildet:
Jeg følte veldig for kaffe, svart kaffe, etter å ha klikka meg gjennom nettavisen denne morgenen. Snakk om blåmandag-start på uka.
Det har vært drap på Ringerike i løpet av natta. Ikke sånn humoristisk drap som jeg lekte meg med på blogg for noen helger siden, men noen har blitt drept – og noen er blitt siktet. Ringerike er en kommune hvor om vi ikke kjenner alle, så kjenner vi ofte noen som kjenner noen som kjenner… Man kan si mye om Ringerike, om at vi skårer lavt på folkehelseprofilen. Mange mottar sosialtrygd, menge har lav utdanning, mange står utenfor yrkeslivet…. Men vi har ikke mange drap. Vi behandler hverandre i grunn pent. Jeg kan bare huske to drap de siste årene. Jonas-drapet. Han kranbil-mannen som ble avretta oppe ved ei hytte i Ådalen, og hun dama som ble knivstukket og drept på Nordre Torg midt på dagen for et par år siden. Begge fikk bred medieomtale i riksdekkende media. Nå er det et nytt drap, og jeg håper inderlig det ikke er noen jeg kjenner som er berørt.
Nedbør og flom tok en vei ute i min barndoms dal. Det var ikke overraskende. Vi som kjenner veien har forventet at det kunne skje. Den har ventet på nødvendig vedlikehold – og ikke bare lapping – etter at den ble ødelagt av flom og forsvar i 2023. Forsvaret ødela den kommunale veien med kjøring av flere og tyngre biler og maskiner enn veien tålte. De skulle bygge på Gyrihaugen, men ombestemte seg etter å ha bygget en bred vei gjennom skogen opp til toppen – samt ødela den kommunale veien på vei opp. Da det kom en stor flom etterpå ble deler av veien vasket vekk. Ja den ble sånn delvis reparert, men den veien har helt klart hatt behov for omfattende vedlikehold lenge. OK, det bor ikke så mange folk der. Det er mest hytter, og området blir brukt til rekreasjon. Ikke noe å bry seg om virker det som i artikkelen i lokalavisa. Jeg bodde langs den veien i min oppvekst. Riktignok nedenfor der veien var stengt i går, men det er ikke så langt ute i ødemarka som det man kan få inntrykk av når man leser kommunens svar i avisen.
Klikket meg videre til Aftenposten. Det har vært valg i Brasil. Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva er gjenvalgt for en fjerde periode etter å ha slått høyresidens Flavio Bolsonaro i andre valgomgang søndag. Bolsonaro nekter å erkjenne valgnederlaget. Han krever omvalg. Er det det man kaller en dårlig taper?
Aftenposten kan også melde at Kirkenes sykehus avlyser alle planlagte operasjoner og polikliniske avtaler etter et nytt brudd på en hovedvannledning i Sør-Varanger. Jeg rister oppgitt på hodet. Hvor lenge er det siden vi hørte at sykehuset var i den situasjonen sist? En uke? Det sies at dette er beredskapsuka. For Sør-Varanger kommune ville det være god beredskap å sørge for sikker vannforsyning til sykehuset. Ja, jeg vet at det ikke er kommunen som drifter sykehus, men det pleier å være de som har ansvar for hovedvannledninger i kommunen.
Når vi snakker om sykehus og vann. Det regner gjennom taket på Drammen sykehus, hører jeg på distriktssendinga på radioen. Det sykehuset åpnet for litt over ett år siden. Jeg mener at man kunne forvente at taket burde holde mer enn ett år.
Donald furter fremdeles for at han ikke fikk fredsprisen i år heller.
– Husker dere jeg sa at jeg ikke er forelsket i Norge? Ærlig talt. Norge suger. Norge har blitt et «shit house»-land,
Dette sitatet er hentet fra Trumps tale under et valgkamparrangement i Michigan søndag kveld. Et godt tips til Donald, den der furtinga kommer nok ikke til å føre til at du får fredsprisen i 2027 heller. Et bedre tips hadde vært å slutte å krige. Ikke krige i Iran, ikke støtte Israels folkemord på palestinere og ikke støtte krigsmakten Russland ved å kjøpe diesel fra de. For min del synes jeg det er en ære at Trump mener vi er et dritt-land. Det er vel bare et bevis på at vi ikke er et av de korrupte landene han er så glad i?
En siste tur tilbake til Kirkenes. Det er ikke bare sykehuset som har problemer på grunn av det bruddet på hovedvannledningen. Der må de og stenge alle skoler og barnehager, samt kjøre vann til institusjonene hører jeg på radioen. Det er veldig, veldig kjedelig hører jeg varaordføreren fra Fremskrittspartiet si. Litt usikker på om det er vann-kjøringa han mener at er kjedelig, eller hele situasjonen. Jeg vil anta at en finnmarking hadde brukt litt sterkere ord hvis politikeren hadde vært i opposisjon, og ikke sittet med ansvaret for den hovedvannledningen.
Jeg har tenkt å begynne julevasken i dag. Du vet sånn god, gammel husvask med vasking av tak og vegger. Det er nok ikke sikkert hele huset blir vasket ned før jul, men i dag har jeg tenkt å starte med gangen. Det blir god trim.
Tekopp og tastatur føles som en fornuftig syssel. Kveldsmørket kom tidlig i kveld. Regn og klokkestilling gjorde sitt til det. Man skal ikke flashe rikdom eller penger.I det minste ikke på blogg. Det tror jeg vi alle vet. Det var noen av de rosa-bloggerne som gjorde det i blant, og det ble det bare bråk av. Man skal heller ikke klage over dårlig råd. Det tror jeg og bloggere har fått erfare.
Det jeg tenkte å skrive om i dag er at jeg, og kanskje flere med meg, er rikere enn de tror. Nei, jeg har ikke tenkt å skrive noe om at det viktigste i livet er gratis, selv om det er det. Det hjelper sjelden de som sitter og virkelig må snu på hver krone for å få det til å gå sånn noenlunde rundt.
Jeg driver og rydder i Drømmehuset. Målet er å gå gjennom alt GGG og jeg har samlet sammen gjennom årene, og begrense antall ting slik at det som nå fyller 270 kvm hus og en dobbel garasje kan få plass i en leilighet på en 70 -100 kvm. En god del går til Fretex. Noe blir levert på bruktbutikken til Blåkors, noe går i søpla, bøker legger jeg i bok-telefonboksen. I det minste romaner og slikt. Men en god del prøver jeg å selge på finn og salgsgrupper på fb.
Det er ikke de store, verdifulle tingene jeg har lagt ut. Ikke kunstverk, TV, dyre møbler etc. Men små ting jeg klarer meg fint uten i hverdagen, ja som jeg i grunn er glad i å bli kvitt.
Når jeg tar ut oversikt over hva jeg har solgt med det som finn kaller Fiks Ferdig. Hvor jeg bare leverer pakka på posten og de ordner alt slik at pengene kommer på konto, har jeg solgt for 1.300 kr de siste månedene. Muligens ikke den store summen for mange, men for meg er 1.300 kr penger. Nok til en kaffe-latte i uka i et halvt år på Kirkens Bymisjon, for eksempel. Jeg har og solgt ting gjennom fb, og folk som har hentet ting her fordi de bor i nærheten. Så totalt har jeg nok solgt ting for rundt 3.000 kr. Bare den siste uken har jeg solgt for 550 kr. Og det uten å kvitte meg med noe jeg tror jeg kommer til å savne.
Det siste jeg solgte var dette smoking-settet. En eller annen gang har noen, antakelig Svigermor, prakket det på GGG: Jeg antar det må ha vært på 80-tallet. Jeg har aldri sett det i bruk. Det ligger pent i esken sin, og leveres på posten i morgen. 100 kr tok jeg for det.
Ellers har jeg solgt en stor bok om hunder, bukseseler til barn, et par bøker om øl og ølbrygging, en tom sigar-eske, en tom vaniljesukkerboks (gammel type, i metall), en bok til å føre regnskap i, en bok om selvforsyning, en vann-øse i plast, en koffert med reklame for Carlsberg, en svenskepung og et par gamle skinnbelter. Det er de tingene som jeg har sendt av gårde med fiks ferdig. Som dere ser ting jeg fint klarer meg uten.
Jeg har solgt fire kompostbøtter, to store plasttøner, en rusten snøskuffe, (eller den ga jeg vel bort) ei arbeidsbukse, ei vindlue, en kikkert…. og sikkert noe mer som jeg har glemt.
Jeg har og gitt bort en gammel rive, et espalier og en turkis plast-vask. Muligens noe mer.
Poenget mitt er at noe som bare ligger og tar opp plass hos meg kan være noe noen andre kan være glad for å overta, ja sågar betale for å overta. Vinn, vinn for begge parter.
Det at pengene ” renner inn”, gjør jo og at det er morsommere å stå på med denne ryddingen. Jeg har en del jeg skal gjennom. GGG hadde samlemani. Han ville ikke likt at jeg kastet tingene hans. At jeg selger de eller gir de bort til noen som har glede av det ville han ikke hatt så mye i mot. I det minste ikke smoking-settet, litt mer usikker på med den vaniljesukker-boksen. (Mye kjekkere enn de vi har i dag.)
Poenget mitt med dette innlegget er at du kanskje er rikere enn du tror. Kanskje har du noe som bare ligger og tar opp plass, og som noen andre gledelig vil overta. Ta en kikk i kott, kjeller og loft. Og hvis du lurte, prisen for en tom boks vaniljesukker var 30 kroner+porto.
Mitt skip er lastet med…. er helgeutfordringen fra Ut i friluft denne helgen. Jeg eier ikke noe skip. Riktignok har jeg vel arvet den gamle plastjolla som ligger bak garasjen etter GGG, men noe skipsreder har jeg aldri vært. Et skip er gjerne litt større enn ei skarve plastjolle.
I går når jeg var ute å kjørte tenkte jeg hvor jeg kunne dra for å ta bilde av et skip, eller i det minste en båt. En kort stund tenkte jeg på å dra ut til båthavna på VIk, men så husket jeg at da jeg var der sist var det ikke en eneste båt der. De er selvsagt tatt på land. Fjordene fryser til om vinteren på mine kanter. Joda, ved å dra rundt å titte på strendene kunne jeg finne en og annen båt, sånn som den på arkivbildet over, tatt en vinterdag for noen år siden ute i min barndoms dal, men noe skip tror jeg ikke ligger og slenger på min kant av landet.
Eller vi har et skip her. Eller ute på Sundvollstranda. Et vikingskip. Men jeg leste i avisen at det og er parkert og godt pakket inn for vinteren. Vikingene ridde over isen om vinteren, Det var derfor Halvdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden rundt år 860.
Vi har hatt skip her etter vikingtida. Det var dampskipstrafikk både på Tyrifjorden, Sperilen og Randsfjorden. Men det er lenge siden. Lenge før min tid, tror jeg. Det eneste vi har tilbake av båt av litt størrelse er Hornferja som går mellom Bjoneroa og Horn over Randsfjorden. Orket ikke kjøre oppover Vestsiden mot min mors barndomsdal for å fotografere den heller. Er og litt usikker på om den ferja kvalifiserer som skip.
Det er noen som driver bruktbutikk og kafe på Hen stasjon, rett ned i hugget her. Stasjonen ligger rett ved der dampskipene opp over Begna og Sperilen gikk den gang da. Jeg sjekket, men eg tror ikke de er åpne denne helga. Ikke at det er noe dampskip der nå. Dampskipet Begna sluttet å gå i 1929. Men jeg kunne tatt noen bilder av området med litt historisk riktig kulisser. Orket ikke ta turen for å ta bilde av ei brygge jeg tror ikke ligger der lenger.
Vel, jeg har i det minste forsøkt å finne ut hva mitt skip er lastet med, selv om jeg som sagt ikke er noen skipsreder.
Rust/ gyllen er den siste fargen i Frodiths lille høstutfordring så jeg kledde meg for ruskeværet og gikk ut. Jeg kunne sikkert ta bilder av rust bare ved å nærme meg bilen min, tenkte jeg litt oppgitt. Sånn er det når man arver bil etter avdød ektemann som i sin tid arvet den av sin far. Bilen nærmer seg smått mot veteran. Den er godt over 20 år gammel. Jeg blir litt oppgitt når jeg tenker på bilen. Den han skal ha EU kontroll innen en drøy måned. Det blir fort dyrt.
Jeg orker ikke dokumentere rust på bil, men labber mot utkjørselen i stedet. Vissent bar som har ramlet av hekken til naboen (bildet over) er da gyllent, nærmest rustfarget?
Været er grått. Regnet siler. Jeg legger turen til Hundremeterskogen. Skogen er mer brun enn gyllen i dette været, dette lyset. Jeg trasker hjem igjen. Kanskje ikke så smart å gå i tett furuskog mens det er oransje farevarsel for vind. Jeg hører vinden får der til å knake litt i noen trær. Det var nok av furuer her som gikk i bakken sist det var vindvær.
Tønnebåndene på den gamle tønna på trammen er i rert farge, ekte rust.
Kransen jeg lagde av blåbærlyng tidligere i høst henger fremdeles på inngangsdøra. Den har falmet litt i fargene, men er fremdeles gyllen.
Inne i stua tar jeg bilde av duken på det runde bordet i karnappvinduet. Den er rustrød, heklet for hånd og kjøpt på loppemarked for noen år siden.
Takk til Frodith for fin høstutfordring. Jeg hae kost meg- og fått trimmet mye den siste uka.
Klokkene er stilt tilbake til normaltid. Det tar nok litt tid før kjerringas indre klokke har gjort det samme. Det kommer det nok å gjøre for alle de klokkene jeg må stelle manuelt. Her i huset gjelder det den store veggklokka vi fikk i bryllupsgave, klokka på steikeovnen og klokkeradioen på nattbordet. Ja, og klokka i bilen da – eller den behøver jeg kanskje ikke å stille. Den ble vel aldri stilt til sommertid….
Jeg har vært lysvåken siden 04.28. Har straks fått i meg dagens første store te-krus, og er rimelig oppdatert på nettavisene. Det har ikke skjedd stort av interesse. I det minste ikke noe denne kjerringa føler for å kommentere.
Jeg har sovet godt i natt. Ikke hørt stort til vinden som har herjet. Leveggen står i det minste. Den forrige forsvant under vindvær for fem år siden. Tar en tur ut når det har lysnet skikkelig for å sjekke at søppelbøtter og annet ikke har tatt seg en flytur. Tror ikke det, vi har leskur til søppeldunkene. Det er det ikke alle her på feltet som har. Håper det ikke flagrer for mye søppel rundt om kring.
Må jo og fotografere rust når jeg tar turen ut. Siste farge i Frodiths lille høsturfordring. Om jeg får deltatt i helgeutfordringen til Ut i friluft er jeg mer usikker på. Jeg vrir hjernen for en kreativ løsning. Det er ikke så mange skip her inne i furuskogen. Er usikker på om jeg har så mange bilder av skip i arkivet og. Noen er det vel, men ikke mange. Men som sagt, hjernen jobber litt med å komme opp med en god løsning på utfordringen.
Jeg føler med Frankrike i disse dager. Føler med landet og folket. Man ser hva som kan skje når forskjellene i levestandard blir for store. Når prisene øker mer enn inntektene, og når skolebygg og undervisning stadig er poster som blir kuttet i budsjettene. Offentlig fattigdom og en rik elite.
Noen skylder på innvandring og manglende integrering. Jeg ser Carl I. Hagen og Donald Trump er på det sporet. To gamle gubber, hvorav en er som et ekko av noe han har messet i utallige tiår, og den andre knapt klarer å åpne kjeften uten at det renner usakligheter ut av den. Jeg er helt sikker på at Trump har kognitiv svikt. Hagen er jeg mer usikker på. Han har vel bare stivnet i gammelt tankemønster.
Ja, det er sikkert mange med innvandrerbakgrunn som er med på demonstrasjonene og opptøyene. Men skyldes det deres etniske bakgrunn eller skyldes det at de i et så klassedelt samfunn som det franske ofte havner på de nederste trinnene? De som merker prisveksten og den offentlige fattigdommen best. De demonstrerer ikke fordi de har et annet opphav eller en annen religion. De demonstrerer fordi de ønsker en bedre levestandard for seg og sine, at de skal ha mat på bordet og at ungene ikke skal møtes av rotter på skolene.
Under matmangelen og uroen i Frankrike på slutten av 1700-tallet slet vanlige folk med å ha råd til det helt grunnleggende: brød. Det førte som vi vet til at det, bokstavelig talt, rullet noen hoder. Marie Antonette skal ha sagt: Jammen, kan de ikke bare spise kake isteden, da? Eller det er vel mer en anekdote enn noe hun faktisk har sagt. Men anekdoten har noe å lære oss også i dag. Den arrogansen, eller uvitenheten Marie Antonette viste med sitt utsagn viser hvor liten forståelse for situasjonen til de som kjente de økonomisk tøffe tidene på kroppen var. Slik er det vel i dag og. Har du ikke penger til brød, er ikke løsningen å spise kake. Har du ikke lyst til at ungene dine skal gå på skoler uten vikarer men med rotter, så er ikke løsningen å sende de til Ermitage International School eller International School of Paris.
Jeg er engstelig for at hodene vil rulle på nytt hvis ikke presidenten og regjeringen gjør de grep de kan for å utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet. Slik jeg ser det er det de som er grunnen til uroen, til demonstrasjonene og til opptøyene. Ikke menneskers religion eller etnisitet. Jeg tror ikke det finnes en religion i verden som mener opptøyer er lov.
Jeg forsvarer ikke det som skjer i Frankrike. Man skal ikke brenne ned rådhus og andre bygg, man skal ikke ramponere, rane og yte vold. Det er og sant at opptøyer også tiltrekker seg mennesker som kommer mest fordi det er opptøyer, ikke fordi de drives av grunnen til opptøyene, til demonstrasjonene. Men heller ikke de tror jeg kommer på grunn av religion eller etnisitet. * Det finnes sikkert etnisk franske katolikker som også liker å lage uro.
Det å bruke demonstrasjonene og uroen i Frankrike til nok en gang spy ut gammelt oppgulp om innvandring religion og svenske tilstander er bare et bevis på at man ikke har skjønt hvor skoen trykker. Hva som er grunnen til demonstrasjonene og opptøyene. Da evner man ikke å forstå de virkelige utfordringene man står ovenfor. Og evner man ikke det, ja da kan man heller ikke gjøre noe med de. Det hjelper ikke med medisin hvis man ikke har stilt rett diagnose.
