Anledning og motiv…

Konstabel Andersen var tilbake i Hønefoss. Slutt med å kjøre landet rundt i Bolla Blålys, nå var det å sortere alle opplysninger han hadde i saken. Prøve å danne seg et bilde av hva som hadde skjedd, hvorfor det hadde skjedd – og så finne ut hvem som var den skyldige. Han følte han muligens hadde begynt litt i feil ende med først å ta turen vestover og så nordover uten helt å vite hvorfor disse bloggerne som postet ting han fant merkelig skulle ha glede av å knerte Kjerringa.

Hva som hadde skjedd var ganske klart. En eller flere hadde kommet seg inn i Drømmehuset og knerta Kjerringa i hodet med noe hardt mens hun satt bøyd over tastaturet med en tekopp ved sin side.
Hun ble funnet av Yngste Sønn da han kom hjem fra jobb.

Hvem visste hvor Drømmehuset lå? Det kan hvem som helst finne ut med noen tastetrykk. De aller fleste ville ved hjelp av en mobiltelefon så bare plotte inn adressen og finne Drømmehuset.
Selvsagt litt mer tidkrevende jo lenger unna Drømmehuset man befant seg.

Hvem var det ikke? Allerede i første kapittel ble det slått fast at:

To tidligere bloggere som mange ganger hadde irritert seg over Kjerringa ble raskt sjekket ut av saken. Den ene nøt livet ved et basseng på et strand-hotell ved Middelhavet når drapet skjedde, den andre var opptatt med å steike reinsdyr-karbonader på et kjøkken i Alta. Ingen av de kunne ha vært i nærheten av Drømmehuset.

Så la oss glemme disse to. Bare tro konstabel Andersen på hans ord når han sier disse to er sjekket ut av saken.La oss heller spørre oss hvorfor Kjerringa ble knerta? Hvorfor ønsket noen å ta livet av henne.
Det var akkurat det konstabel  Andersen satt og tenkte på nede på justisbygget i Hønefoss.

Topplista tenkte konstabel Andersen. Det var den eneste form for motiv som hadde kommet frem så langt i etterforskningen. Men kunne denne lista bety så mye at noen var villig til å drepe for å avansere på lista? Eller, som noen hadde antydet, for å beholde førsteplassen?  Konstabel Andersen syntes det hørtes ut som et lite sannsynlig motiv. En plass på denne lista betød kun ære og berømmelse… eller knapt ære. Det var lenge siden noen av bloggerne på topplista kunne kalles berømte.

Andersen skulle til å slukke lampene, låse kontoret og komme seg hjem da telefonen ringte.
Det var fra et lensmannskontor i nord. En mann med kongekrone var blitt funnet drept, og vitner hadde sett konstabel Andersen og Bolla Blålys på stedet relativt kort tid i forveien. Kunne han forklare lensmannen hva han hadde gjort der?

Det er han, eller han eller henne….

Et drap på en blogger skaper nødvendigvis en den interesse, selv om det ikke var en blogger som så mange hadde hørt om. Tipsene haglet inn. En kvinne hadde tatt kontakt og støttet magefølelsen Andersen hadde etter møtet med kvinnen ved havet og bålet.

Jeg tror i alle fall ikke den bloggeren var morderen selv om hun kan være litt skummel 

En annen kvinne tenkte i de samme baner. Det virket som om flere hadde den samme mavefølelsen som han.

Konstabel Andersen satt i bilen utenfor bloggervillaen til Han med kongekrona og så gjennom notatene sine og tipsene som hadde kommet inn mens han vurderte hva han skulle gjøre nå.

Han med kongekrona mente at denne Vibbedille kunne være i fare, mens andre pekte henne ut som en mulig gjerningsperson.

Tror at de som ligger på toppen i blogguniverset er livredd for at kjerringa tar førsteplassen. Ikke godt å vite hva de kan finne på.

Han noterte seg at han nok måtte ta en prat med denne Vibbedille. Om ikke for annet så for å advare henne om at hun kunne være i fare.

Så kom en betraktning fra ei som kalte seg Solliv. Det kan være han i Gokk! For det står vel ikke noe om hvor kjerringa ble drept? skrev hun i kommentarfeltet der Andersen hadde bedt om tips. Han i Gokk, altså han med kongekrona som bodde i huset han satt utenfor, hadde jo sagt at

Bor jo laaangt oppi gokk, bloggervillaen ligger liksom ikke i gangavstand til drømmehuset så her har ikke anledningen bydd seg.

Hanne Beate som til og med var slektning av kjerringa fulgte opp den tanken. Hm, det var mistenkelig 🧐 Hvis man går ut ifra at kjerringa ble knerta hjemme, så må de vite hvor hun bor. Gjør ikke Allan det da? Mener han “overrakte” en pris engang.🤔

Konstabel Andersen beveget seg raskt ut av bilen og gikk tilbake til bloggervillaen og ringte på døra. Nok en gang ble døra åpnet av mannen med kongekrone.
Vet du hvor Kjerringa bor? spurte Andersen uten å kaste bort tiden på høflig småsnakk.
Ja, i Drømmehuset. svarte han med kongekrona som heretter blir kalt med sitt rette navn, Allan. Det vet vel alle som følger bloggen hennes. 
Konstabel Andersen skjønte at han måtte omformulere spørsmålet. Vet du hvor Drømmehuset er?
Ja, 
Allan innrømmet at han visste det. Hadde vært der med en pris en gang. Andersen smilte lurt og kom med neste spørsmål. Hvordan vet du at Kjerringa ble drept i Drømmehuset? 
Nå var det Allan sin tur til å smile. Elementært, min kjære Watson svarte han. Det er du og Hønefoss politiet som etterforsker saken. Da vil jeg anta at drapet har blitt begått på Hønefoss.

Konstabel Andersen snudde og gikk uten et ord mot bilen. Han likte ikke at denne Allan kom opp med en så god og øyensynlig forklaring, – og han likte absolutt ikke å bli kalt Watson.
Watson, ropte Allan etter han. Hadde jeg vært deg, hadde jeg sett på en kokk litt lenger nord. Han påstår at han har reist til Tromsø, men hvem vet. Kanskje han tvert i mot har dratt sørover? 

Konstabel Andersen svarte ikke.
Kokken i Alta som denne Allan siktet til var blitt sjekket ut av saken allerede i første kapittel. Det hadde ikke Allan fått med seg, tydeligvis. Men hvorfor var Allan så opptatt av først å bedyre sin egen uskyld, og nå ¨å kaste mistanken på denne uskyldige kokken?

 

Tur til Gokk

Kvinnen i havgapet  flyttet blikket fra bålet og havet og så politibilen forsvinne nordover. Hun sukket lettet ut. Kjente de stramme musklene slappe av. Hvor konstabel Andersen hadde tenkt seg visste hun ikke, ikke brød hun seg heller. Hun flyttet blikket tilbake mot havet.

 Det du har begynt på, må du fullføre
Ja, må det
Vanskelig å bryte av
Fullføre – så ferdig med det
Det er sånn det er.

Dagen var for lengst blitt natt, ny dag og ettermiddag før konstabel Andersen ringte på døra til bloggervillaen der den prominente toppbloggeren bor. Innenfra villaen hørte konstabelen summing, og surring. Det var tydelig at det var mange elektriske apparater i sving der inne. Bygningen så ut som et helt vanlig bolighus, eller villa om du vil, men den elektriske støyen fikk Andersen til å lure på om han hadde snublet over noe helt annet. Kunne det være en kryptofabrikk eller et hemmelig datasenter? All denne elektriske støyen kunne da umulig stamme fra en vanlig bolig?

Døra ble åpnet av en blid mann med kongekrone som høflig ba konstabel Andersen inn. Det virket ikke som om han hadde noe å skjule.
Konstabel Andersen tok raskt av seg på bena. Huset så gullende rent ut. Han tittet seg diskret rundt mens han fulgte etter mannen med kongekrone inn i en trivelig stue. Støyen fra elektriske apparater var enda sterkere her inne.
Da han kom inn i stua holdt han på å snuble  en robottstøvsuger, på stuevinduene var en automatisk vinduspusser i full gang og fra noe han antok var et baderom hørte han en hårføner. Da de satte seg i sofaen kom nok en robotstøvsuger ut fra kjøkkenet. Her bodde en utrolig lat mann konkluderte konstabel Andersen og tok frem notisboka.

Du tok kontakt og bedyret din uskyld, startet konstabel Andersen.
Ja, mannen med krona nikket så ivrig at krona ramlet av. Han plasserte den raskt tilbake på hodet. Har hverken hatt anledning, motiv eller tid. Bor jo laaangt oppi gokk, bloggervillaen ligger liksom ikke i gangsvstand til drømmehuset så her har ikke anledningen bydd seg. Ikke noe motiv har jeg vel heller. Ligger over kjerringa på topplista……. 
Der stoppet konstabel Andersen talestrømmen. Takk, takk. Jeg har fått med meg at det er langt herfra til Hønefoss. Jeg har tilbragt snart to døgn i ei gammel boble fra 1969. Men hva er denne topplista? og hvorfor skulle den være et motiv?
Mannen med kongekrona forklarte at topplista var en liste over de mest populære bloggene. Eller, for tiden er den en liste over alle bloggerne på blogg.no. Mannen med kongekrona sukket litt over den erkjennelsen. Før måtte du ha 100, kanskje 200 sidevisninger i døgnet for i det hele tatt å komme med på denne lista over de 100 mest populære bloggene. Nå i dag var lista på 89 navn, og de 7 nederste hadde kun 1 sidevisning, og hadde sikkert ikke postet et nytt innlegg på ukesvis. Mannen med kongekrona sukket nok en gang, litt dypere denne gangen. Hadde jeg ligget på de fem første plassene på bloggtoppen i gamle dager hadde jeg tjent massevis av penger og for lengst sagt opp min kommunale jobb og flyttet til Sveits hvor jeg kunne leve et liv med… 

Her avbrøt konstabel Andersen mannen med kongekrona nok en gang. Men hvorfor tror du topplista kan ha noe med drapet på Kjerringa å gjøre? Mannen med kongekrona måtte tenke seg om. Kjerringa og jeg har duellert om å være den som entrer bloggtoppen først. Vi knivet litt om det. Men vi er liksom de evige toere, begge to. Det kan hende det er flere enn oss to som ønsker seg den gjeve plassen på toppen, og har begynt å eliminere konkurrenter. Så hadde jeg vært deg hadde jeg lett litt lenger ned på topplista etter morderen.

Hvem er Vibbedille? var konstabel Andersens neste spørsmål. Og hvorfor mener du hun kan ha grunn til å ha dårlig søvn? 
Mannen med kongekrona sukket for tredje gang. Vibbedille er den store og uslåelige bloggdronninga for tiden. Høyt, høyt hevet over meg, selv om jeg er bloggkonge. Hun har som regel dobbelt så mange sidevisninger som neste mann på lista, enten det er meg, Kjerringa eller noen andre. Så hvis det er noen som vil entre bloggtoppen ved å knerte de over seg på lista, ja da lever Vibbedille farlig. 

 

Dette var del 4 i denne lille krimmen. De tre foregående finner du ved å skrolle deg nedover i denne bloggen. Her ligger de på rekke og rad.
Neste avsnitt kommer når du minst venter det.
Har du tips du vil dele med konstabel Andersen så legg de igjen i kommentarfeltet..

 

 

 

Er det noen som lyver?

Etter flere timers kjøring kom Konstabel Andersen frem til en strand i havgapet mot vest. Ved et bål satt en kvinne med krøllet hår. Håret var fremdeles vått etter kvinnens siste bad. Konstabel Andersen grøsset. I hans øyne var badesesongen over for lengst. Han hadde sett snø da han kjørte over fjellet.

Kvinnen var blid og imøtekommende på alle måter, og svarte villig på alle spørsmålene konstabel Andersen stilte. Hun hadde aldri møtt Kjerringa, og følgelig heller ikke klabbet til henne i bakhodet. 

Konstabel Andersen sin mavefølelse sa at kvinnen ved bålet snakket sant. Hvorfor kunne han ikke helt sette ord på, men et langt liv i politiet hadde lært han å stole på mavefølelsen.

Han kom til å tenke på et broderi han hadde sett på kontorveggen til politisjefen:  Ord lyver.
Konstabel Andersen pleide å lytte til mavefølelsen han fikk når han møtte mennesker vel så mye som til ordene de sa. Vi mennesker kan lire av oss løgner, men kroppsspråket vil ofte avsløre oss hvis vi lyver.
Det var en av grunnene til at Andersen likte å dra å snakke med folk i stedet for å ta en telefon eller sende en mail.Ord kan være løgn, men kroppsspråket snakker oftest sant.

Politisjefen murret litt over at han fartet rundt i stedet for å bruke arbeidsdagen ved skrivebordet. Det var ikke kostnadseffektivt og eller bærekraftig sa han. Det å holde budsjetter var langt viktigere enn å oppklare saker eller forhindre kriminalitet.
Det med bærekraft la han bare til fordi det lå i tiden. De hadde lært på et kurs for politimestre å begrunne kutt i alt fra stillinger til pågripelser i bærekraft.

Politisjefen pleide også å gjenta til det kjedsommelige at

Alle mennesker er idioter, bortsett fra de som vet at de er idioter, fordi denne kunnskapen gir dem et forsprang på de andre. 

Konstabel Andersen så ikke på seg selv som en idiot. Følgelig var han da ut fra politisjefens tankegang en idiot. Noe politisjefen vel ikke bare hadde antydet men formulert med relativt klare ord mer enn en gang.

Andersen nøt en kopp kaffe før han bega seg på hjemvei. Det var langt å kjøre over fjellet og hjem til Hønefoss. Overnatting kom ikke på tale. Det hadde politisjefen gjort ettertrykkelig klart før han dro. Slikt hadde de ikke budsjetter til. Andersen tenkte at det ikke ville være bærekraftig hvis han måtte ta turen vestover nok en gang. Var han helt sikker på at det ikke var noe mer han ville spørre kvinnen ved bålet om før han dro?

Her ble Andersen avbrutt av telefonen. Før han fikk sagt så mye som Ja, det er konstabel Andersen kom det en talestrøm fra den som ringte:

Det er ikke meg!!! Jeg er uskyldig!! Har hverken hatt anledning, motiv eller tid. Bor jo laaangt oppi gokk, bloggervillaen ligger liksom ikke i gangsvstand til drømmehuset så her har ikke anledningen bydd seg. Ikke noe motiv har jeg vel heller. Ligger over kjerringa på topplista til blogg.no i dag og da skulle det jo være meningsløst å knerte en blogger under meg på lista. Skal tro om Vibbedille sover godt om nettene fremover. Så har jeg jo heller ikke tid å knerte medbloggere, er altfor opptatt med å legge ut reklame på bloggen og slik tar tid når det er så mye reklame. Det skjønner vel alle som har vært innom Allans verden! Så da er vel jeg sjekket ut av saken. Greit å være utenfor mistanke.

At noen bedyrer sin uskyld når de får direkte spørsmål, slik kvinnen ved bålet hadde gjort, finner ikke konstabel Andersen urovekkende. Men at personer som så langt ikke har vært i politiets søkelys tar kontakt for å bedyre sin uskyld fant han langt mer mistenkelig.
Konstabel Andersen reiste seg resolutt fra bordet mens han raskt drakk opp siste rest av kaffekoppen. Bærekraft og budsjett får politisjefen ta seg av. Andersen satte Bolla Blålys i gir og svingte nordover. Han ville besøke bloggervillaen laaaangt oppe i gokk.

 

Dette var del tre. De to første delene er de to forgående blogginnleggene
Neste del kommer når du minst venter det.
Har du tips i saken kan du legge igjen det i kommentarfeltet, så vil de bli overlevert konstabel Andersen.

 

 

 

En tilståelse?

Mens nattemørket lå over landet og alle sov trygt i sine senger ble det postet noe på bloggportalen som fikk det til å gå ilinger ned over ryggen til konstabel Andersen da han leste det neste morgen. Var det en forkledd tilståelse?
Gå inn her og bedøm selv.

Det har blitt gjort mange feil gjennom livet
Det er nok ikke tvil om det
Men det har blitt gjort mye bra gjennom livet også
Det må ikke glemmes,
opp i alt…

Hva slags mennesker var disse bloggerne som nå herjet? Det virket ikke som rosa-bloggere med trutmunn og silikon i rumpa slik han trodde bloggere var. Og hvem var denne bloggeren som hadde postet denne kryptiske meldingen?

Så raskt konstabel Andersen var ferdig med dagens første kaffekopp gikk han ned i garasjen på justisbygget, skiftet til vinterdekk på Bolla Blålys (Hønefoss sitt svar på Pelle Politibil) og kjørte over fjellene i retning der denne bloggeren holdt hus.

Mens han kjørte oppover Hallingdal og over Hemsedalsfjellet sang resten av blogginnlegget i hodet på konstabel Andersen.

Ikke dvele for mye ved alle feil og mangler
Det er bare det at det er de som dukker opp,
og som det ikke går å gjøre noe med
De ligger der som latente dråper og drypper litt nå og da

Fortsettelsen var ikke mindre kryptisk.

Ordet latent refererer til noe som er til stede, men ikke synlig eller aktivt på det nåværende tidspunkt. Det kan beskrive potensielle egenskaper, evner eller situasjoner som kan komme til syne på et senere tidspunkt.

 

(Følg med på denne bloggen, neste kapittel kommer når du minst venter det. Kanskje er du den neste konstabel Andersen tar kontakt med.
Tips og kommentarer i saken tas i mot i kommentarfeltet.)

Mord i bloggblokka

Det var en mørk høstkveld i oktober at bloggblokka ble rystet av en sjokkerende nyhet. Noen hadde knerta Kjerringa. Noen hadde mest sannsynlig sneket seg inn på henne bak fra der hun satt bøyd over tastaturet og knottet ned nok et meningsløst innlegg om støvete kirkebygg og Rødt-politikk. Vedkommende hadde gitt henne et solid slag i bakhodet med noe politiet senere beskrev som en stump gjenstand. 

Det var ikke mangel på mistenkte. Kjerringa hadde en irriterende evne til å hisse på seg folk. Alt fra sidrumpa x-ordførere til bloggere hadde vært i tottene på henne opp gjennom årene. Det var nok av folk som kunne ha motiv, og politiet fikk ganske raskt en lang liste over mistenkte de burde ta en prat med.

Konstabel Andersen fikk saken, og han startet med å snakke med samtlige kommunestyrerepresentanter i kommunen. Kunne en politisk konflikt om hvor det nye sykehjemmet skulle bygges være motiv for drapet?
Avhørene av politikerne tok lang tid. Politikere har det som kjent ikke med å fatte seg i korthet, og mange av de er og utrolig glade i å høre sin egen stemme. Samtlige bedyret sin uskyld. Vel kunne det være en litt skarp tone i enkelte debatter, men ingen av de hadde det med å ty til hardtslående argumenter av det slaget som var blitt brukt her.

Konstabel Andersen noterte seg det de sa om egen uskyld, men kommenterte i egne notater at de ikke derved var sjekket ut av saken. Det ville ikke være første gang en politiker ble tatt i å snakke usant.

Ved å lese bloggen til Kjerringa, Kjerringtanker, fant konstabel Andersen ut at det ikke bare var i politikken at Kjerringa røyk uklar med folk. I bloggverden hisset hun på seg alt fra kokker til kaniner. Var det i dette miljøet han måtte lete etter morderen?

To tidligere bloggere som mange ganger hadde irritert seg over Kjerringa ble raskt sjekket ut av saken. Den ene nøt livet ved et basseng på et strand-hotell ved Middelhavet når drapet skjedde, den andre var opptatt med å steike reinsdyr-karbonader på et kjøkken i Alta. Ingen av de kunne ha vært i nærheten av Drømmehuset.

 

Dette er mitt forsøk på å skape litt liv her inne på blogg.no
I løpet av helgen vil det komme flere kapitler i denne litt uhøytidelige krim-novellen eller hva  jeg skal kalle det.

Konstabel Andersen tar gjerne i mot tips i kommentarfeltet hvis noen har opplysninger som kan bidra til å løse saken. 

 

 

 

Trenger du et gresskar eller fler?

På en gård rett utenfor Hønefoss har de begynt med gresskar, og kjører du forbi på E16 kan du stoppe å kjøpe deg gresskar så vel som solsikker.
Kreative bønder har gjort salgsboden til en liten attraksjon langs veien.
Salget er tillitsbassert. Parker på jorde, plukk med deg det du trenger og vipps til bonden for handelen.

Du kan få kjøpt store halloween-gresskar. Og ja, disse gresskarene går og helt utmerket og lage mat av.

Du kan selvsagt og kjøpe mat-gresskar. Slike litt mindre gresskar som egner seg utmerket til mat de og. Du vet hvis du vil lage din egen pumpkin-latte, for eksempel. Det koste jo jeg meg med da jeg hadde gresskar i kjøkkenhagen i 2024.

Det var og prydgresskar, som jeg kjøpte, men tydeligvis glemte å ta bilde av. Du ser de på det øverste bildet.

Førstkommende søndag, den 11.10, er det selvplukk av gresskar og solsikker på gården. Da kan du ta å plukke ditt eget halloween-gresskar, andre gresskar og solsikker. Kanskje noe å ta med barn eller barnebarn på hvis du ikke bor for langt unna?
Gården ligger en snau times kjøretur fra Oslo, og er lett å finne. Bare se etter fugleskremsel og gresskar langs veien.

Dette innlegget kan kanskje minne om reklame, men jeg ar overhode ikke mottatt gresskar, solsikker eller andre ting for å skrive det.
Jeg bare ønsker å gi litt blest om et tiltak jeg synes er utrolig positivt og kreativt. Jeg heier på slike folk.

Tid for pledd.

Det går mot den kalde årstida. I går så jeg for første gang denne høsten rim på bakken og is på bilvinduene. I dag skal det regne i hele dag med tildels store regnbørsmengder. Det er tid for å trekke mer inn, fyre på peisen og tulle seg inn i varme pledd. Så da jeg var på bruktbutikken på Blåkors her om dagen investerte jeg i nok et pledd. Det på bildet over. Pris 75,-kr.

I løpet av sommeren og høsten har jeg kjøpt hele 5 pledd på Blåkors. Alt ligger til rette for kose seg under et pledd her i Drømmehuset.

Et stort håndheklet pledd i bestemorsruter var det første som ble anskaffet.

Så et annet håndheklet lappeteppe.

Så to pledd i høstfarger.

Og nå altså pleddet øverst i innlegget. Klar for max kos og max komfort.

Kirken den er en gammel gymsal.

I boka om Norderhov Herred som kom ut i 1948 driver jeg nå og leser meg opp på kirker og kapell. I innlegget Jeg som trodde jeg visste alt om Norderhov  skriver jeg om at jeg lærte noe nytt om Norderhov.
Kapellet på Veme var jeg rimelig oppdatert på, men når jeg i dag leste om kapellet på Ask dukket det opp nye og litt underholdende opplysninger.

Ask kapell ligger på Ask rett utenfor Hønefoss i retning Tyristrand og Vikersund. Stedet er og kalt Stranden. Skolen som lå der da jeg var barn het Stranden skole.  Det er ei lita grend i dag. Butikken har blitt bilbutikk, skolen er blitt nedlagt og gjenoppstått som Montesorriskole.
Det mest kjente på Ask er vel Ask gods, som faktisk er et ordentlig gods og med en hovedbygning som minner om et slott.

Nå tilbake til kapellet.
Folk på Stranden syntes kirkeveien ble lang og tungvinn. Litt vanskelig å forstå i dag. Det er 6,8 km mellom dagens Ask kapell og Norderhov kirke. Men det var ikke bru over elva, og man var avhengig av ferjemann for å komme over elva ved Busund og opp til kirken.

Inni Gundersen var en ildsjel som virkelig sto i bresjen for å få realisert kapellet. I 1926 sendte folk på Stranden, eller Ask som vi ville sagt i dag, søknad inn til kirkedepartementet om å få bygd en kirke for egne midler. Og så satte de i gang med å samle inn penger med fester, basarer og på annet vis.

Ikke alle syntes det var riktig bruk av penger i de harde tretti-åra. En gang kom det opp forslag om å bruke de oppsparte pengene på fylkesskolen, en annen gang at de heller burde brukes til å bygge bro ved Busund, men Gundersen jobbet ufortørnet videre med å få realisert planene om kirken.

I mars 1935 mente komiteen at de hadde nok midler til å få realisert kirken. De hadde ved en auksjon kjøpt gymnastikksalen ved Kirkeskolen for 1700 kroner, og den ble hovedstammen i kirkebygget.

Humrer litt over at Ask kapell er gjenbruk av en utbrukt gymsal. Men reagerer og på at Kirkeskolen hadde en gymsal å avse i 1935.
For de som ikke er kjent her i traktene så var Kirkeskolen en skole som lå rett ved Norderhov kirke. Nå selvsagt nedlagt. Vi har hatt et politisk flertall for å legge ned flest mulig skoler her i kommunen.

Så Kirkeskolen, skolen hvor min bestefar var elev fra 1908 til 1914 hadde gymsal, i det minste i 1035. Vegård skolen, naboskolen der jeg gikk da jeg var barn hadde ikke noen gymsal da jeg gikk der i 1973 til 1979.

Jeg finner ikke ut så mye om gymsalen på Kirkeskolen, bare at den var fra den tiden Kirkeskolen var middelskole, altså skole for ungdom over barneskolealder. Gymsalen var altså fra før 1895.  At herredsstyret bestemte at den eldre gymnastikksalen ved skolen skulle avhendes,
Formålet med auksjonen var at herredet skulle fornye skolen og bygge nye skoler.  I stedet for å rive og kaste, var det vanlig på 1930-tallet å selge hele trebygninger «på rot» for demontering og gjenbruk av materialene.

Folka på Ask brukte materialene godt. Det var ikke bare selve tømmeret i veggene som ble gjenbrukt under oppføringen i 1936. Går du inn i Ask kapell i dag, kan du faktisk se helt konkrete elementer fra den gamle gymnastikksalen. De karakteristiske, vertikale spilene du finner i alterringen, døpefonten og galleribrystningen inne i kapellet, er laget av de originale spilene fra gymnastikksalens ribbevegger.

Jeg skulle gjerne hatt et bilde her av interiøret i Ask kapell og altertavlen, men neste gudstjeneste der er andre juledag. Finner bilder på nett, og ser når jeg vet det at spilene i alterringen helt klart kan ha kommet fra en ribbevegg. Jeg liker gjenbruk. Er du på disse kanter til sommeren så er det Åpen kirke i blant der.

 

Lei av å bli lurt

Norgespris øker etter nyttår mer enn prisveksten hører jeg på nyhetene. Ja hvis regjeringen får det som den vil. Det skal vel forhandles litt før det endelige statsbudsjettet er på plass. Åsland  forklarer det med at man må ta hensyn til fremtidsprisen??!!!??, ikke bare prisveksten. Jeg skal innrømme at jeg ikke helt forstår den begrunnelsen.

Nå har aldri blåruss-matte vært min sterke side. Likevel mener jeg at jeg har tilegnet meg en del kunnskap om temaet, selv om jeg ikke alltid forstår hvorfor det er slik.
Når man snakker om fremtidsprisene er ikke det neste års eller årene etter det sin prisvekst man snakker om? Tar man ikke da prisveksten på forhånd? Eller mest sansynlig to ganger, fordi folk flest har glemt begrunnelsen for økningen av Norgespris i 2027 når vi om et år får lagt frem statsbudsjettet for 2028. Vil ikke en slik fordkuttert økning av Norgesprisen være med på å dra opp neste års prisvekst? Og et siste spørsmål; Siden vi har blitt fortalt at det at mange av oss har fått dårligere råd kun er en følelse og ikke reelt, vil ikke det at prisen på strøm stiger mer enn lønnsveksten bidra til at reallønnsveksten og kjøpekraften går ned?

Kjerringa har flere spørsmål enn svar i dag.