kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I innlegget Oransje Frodiths lille høstutfordring. viste jeg blant annet bilde av gresskarene som ligger på en høvelbenk på trammen.  Det er noen kreative ideer her i Drømmehuset i blant. Men denne litt slitene høvelbenken og dens plassering har en liten historie,

I kjelleren på Drømmehuset er det en kjellerbod vi kaller verkstedet. Vår tanke da vi flyttet inn var at der skulle vi ha verktøy, maling og slikt. Der skulle GGG, ungene og jeg stå med snekker- male- prosjekt osv.
I det rommet tenkte jeg åt det ville være perfekt med en gammel høvelbenk. Du vet en slik vi hadde på sløydsalen da vi var unge.
GGG syntes nok diverse praktiske hyller og skuffeseksjoner til å samle skruer, maling, pensler, maleruller, silikon, verktøy, spiker, tapetklister, sa jeg verktøy? dingser, og gud vet hva var kjekkere enn akkurat en høvelbenk.
Gradvis ble også dette kjellerrommet mer en kjellerbod enn det verkstedet jeg drømte om. VI har jo hatt en del prosjekt her og på hytta, og det er utrolig mye GGG tenkte var kjekt å ha. 

Da jeg i fjor høst begynte så smått å rydde i garasjen, en annen av GGG sine lager-rom for alt han mente var kjekt å ha, fant jeg ganske raskt en høvelbenk av de typen jeg alltid har ønsket meg. Den var ikke helt feilfri, men den hadde gjort nytten.

Jeg regner med at GGG har funnet den på ett eller annet loppemarked, tenkt på meg og ønsket mitt og kjøpt den.
Så har han tenkt nøyere etter og kommet til at hvis han viste den til meg, ville jeg straks begynne å mase om rydding på dette verkstedet-rommet slik at vi kunne få plass til høvelbenken på en god måte.
GGG var ikke så glad i å rydde. Han visste og at når jeg snakket om å rydde snakket jeg gjerne om å kvitte meg med noe samtidig. Og var det noe GGG ikke var så glad i så var det å kvitte seg med noe. Slike rydde-prosjekt førte ofte til en del diskusjoner om hva som var søppel og skrot og hva som var skatter som var kjekt å ha.
Å vise meg høvelbenken ville på mange måter være å be om krangel.
Så han satte den nok i garasjen til verksted-boden ville bli ryddet av seg selv, eller likevel. Og så kunne han overraske meg med høvelbenken.

Vel når jeg en gang får kommet meg gjennom alt rotet i verksted-boden og funnet ut hva jeg skal ta vare på, hva jeg skal selge og hva jeg skal beholde er planen å selge Drømmehuset. (Ja når jeg har fått ryddet de andre bodene og garasjen også selvsagt). Jeg ser ikke noe behov for å ha noen høvelbenk i den boden eller med på flyttelasset. Regner ikke med å ha så mye plass i en leilighet at jeg får plass til eget snekkerverksted.

Kurvstolene på trammen har jeg skrevet mye om på bloggen. Det var her GGG og jeg ofte satt og snakket over en kaffekopp. De gamle kurvstolene har lenge vært modne for utskifting, og i sommer havnet de på søppeldynga, eller gjenvinningsstasjonen som det vel heter nå.

Jeg har lett etter nye stiler til trammen, men ikke helt funnet noe som kan erstatte de gamle stolene.
Datteren lurte på hvorfor jeg trengte nye stoler der. Det var jo på terrassen og ikke trammen jeg foretrakk å sitte når jeg var alene. Det hadde det jo alltid vært. Trammen og stolene der var jo opprinnelig røykehjørne til GGG.
Joa, jeg ga henne rett i det. Samtidig var det liksom så tomt i den kroken på trammen der de stolene hadde stått.

Så fikk jeg plutselig den ideen at jeg kunne jo sette høvelbenken jeg hadde funnet i garasjen der. Da fikk jeg jo brukt den til noe. Da hadde ikke GGG skaffet den til ingen nytte.
Så her for noen uker siden dro jeg den ut av garasjen, bar dem opp på trammen, vaket og monterte den helt selv. Og har pyntet den med litt lyng, gresskar og en salamander i metall. Tenkte pynten der kommer til å variere litt med årstidene.

Ble ganske fornøyd. Høvelbenken mangler en for på det ene beinet. Jeg tror ikke den er i garasjen, men jeg er ikke sikker. Kanskje dukker den opp når jeg får ryddet litt mer der inne.

(Og til dere som synes det går sakte med ryddinga. I dag har jeg muligens ikke ryddet så mye, men jeg har solgt et par bukseseler.. Sendte de to bøkene jeg solgte i går, og en bok jeg solgte i forrige uke av gårde med fiks ferdig i dag, og sender bukseselene i morgen. Dvs at jeg har solgt saker for 450,- kr den siste uka. Det er penger det og.)

Dagens farge i Frodiths lille høstutfordring er oransje. Jeg trengte ikke gå langt for å finne noe oransje. Jeg pleier, må som det er høst, å ha et oransje pledd rundt skuldrene når jeg sitter i ro.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rett over bordet for der jeg sitter er den oransje tante-sofaen. Den gamle spisestuesofaen var opprinnelig i grønn fløyel, men grandtantene mune fikk den trukket om i oransje ullstoff en gang på 70-tallet. Det var liksom trendy da.

På sallongbordet står et fat med kunstige gresskar, og et gresskar-duftlys. Duftlyset er skikkelig søtt, lukter gresskar, og ble kjøpt på Rusta for 20 eller 30 kroner. Alt, eller nesten alt, i oransje.

Jeg tror Frodith tenkte at vi skulle komme oss over dørstokken, så jeg tok på meg den oransje softshell-jakka.

På trammen, der kurvstolene sto før, står nå en gammel høvelbenk. På den har jeg, blant annet, plassert noen kunstige og ekte pyntegresskar i skjønn forening. Oransje noen av de og

Ved inngangen har vi og en klatrerose som for tiden har mange oransje blader.

Trengte ikke å gå så langt i dag.

Tåka ligger tett rundt Drømmehuset også denne morgenen. Selv om klokka er over halv åtte er det fremdele skumt ute. Nesten litt trolsk.
Buskerudsendinga til NRK melder om glatt på sideveier. Nattefrosten gjør at det fort kan ligge et tynt islag på veibanen.
Nå er den tiden her igjen. Jeg har i det minste piggdekk på bilen, og piggsko jeg kan hent opp fra kjelleren når den tid kommer.
Jeg har et langt mer avslappet forhold til denne årstiden i år enn jeg hadde i fjor.
Ingen hunder må luftes på glaserte veier. Jeg må ikke utover glatte bygdeveier til min Barndoms dal for å handle for Høvdingen. Trenger ikke spinne i bakken opp til han, og skli sakte ned redd for å havne i grøfta.
De verste dagene kan jeg holde meg inne og ringe Oda hvis det er tomt i kjøleskapet. Om 18 uker er det vår. Det går fort. Det er ikke så mange dager det blir virkelig ille, håper jeg.

Sjekker yr.no. Niks. Ingen kuldegrader de neste ti dagene. Litt nattefrost når vi nærmer oss november. Det er ikke annet å forvente. Så ergo tar jeg det litt rolig på morgenene kan jeg nyte fine høstdager i enda noen uker. Lite trolig at snøen kommer med det første.

Jeg har ikke vært ute og gått tur ennå, langt der i fra. Jeg tuslet bare en tur ut på terrassen for å ta bilde. Tenkte ferskvare gjør seg bedre på blogg enn å hente tåkebilder frem fra arkivet. Nå sitter jeg inntullet i pledd og varmer meg på et stort krus te. Tekopp og tastatur. Morgenrutinene mine.

For tredje natt på rad har jeg sovet dårlig. Begynner å bli litt sliten av det nå. Kjenner at jeg ar et snev av hodepine, og jeg gjesper her jeg sitter.
Samtidig stresser det meg ikke. Jeg vet dette går i perioder. Til natta sover jeg sikkert som en stein.

Utrolig hvor rolig og avbalansert denne kjerringa er denne morgenen. Lar seg ikke stresse verken av lite søvn eller glatte veier.
Da er det noe annet med disse eiendomsutviklerne som ønsker å få oss politikere til å gå for deres tomt når vi skal bygge det nye sykehjemmet. Det stresser visst noen av dem at vi i Rødt ikke har frontet hva vi mener. I går, søndag kveld, klokka 20.51 fikk jeg SMS fra en av de. Han lurer på hva vi i Rødt mener, prøver selvsagt å selge inn sin tomt, og skriver at det bare er å ringe hvis vi ønsker en prat eller lurer på noe.
Jeg har ikke svart på meldingen. En slik henvendelse klokka 20.51 en søndag kveld irriterer meg.
Jeg er ikke gruppeleder. Jeg ser hun og har fått meldingen og tenker at det er hun som får svare. Det blir mest riktig. Synes og at akkurat denne eiendomsutvikleren er litt vel pågående. Eller skal vi si påtrengende?
Vi har vel heller ikke helt bestemt oss for hvilke tomter vi vil ha med videre. I Rødt skal vi ha temaet oppe til debatt å medlemsmøte. Høre hva medlemmene mener. Vi som sitter i kommunestyret sitter der som representanter for de som har stemt på oss og medlemmene våre. Derfor må de ha lov å være med på å avgjøre hva vi skal gå for i en av de viktigste sakene vi skal ta stilling til nå.

Nå er det frokost. Etterpå skal jeg ut i hagen en stund før det blir bytur. Må få sendt noen bøker jeg har sendt, samt at jeg har tenkt å kose meg med en kaffe-latte. Trygda har forhåpentligvis kommet inn på konto.
Ja, og så skal jeg fotografere oransje, ikke sant Frodith?

I dag var Anita Skorgan gjest i Nitimen. Bakgrunnen var vel at hun kommer med bok om livet sitt i disse dager. Tror jeg må ønske meg den til jul.

I løpet av programmet spilte de mye av musikken Anita Skorgan lagde sammen med Jahn Teigen. Blant annet sangen Adjø. Jeg sang med av full hals. Jeg har alltid likt den sangen, og var alene hjemme så ingen grunn til å la være.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vil alltid huske deg som en venn
Om vi aldri mer sees igjen
Vi har våre minner
De vil aldri dø
Nå er tiden inne
Til å si adjø

Plutselig begynte tårene å renne. Ikke bare en liten tåre i øyekroken, men tårer som silte ned over kinnene mine.
Jeg sluttet ikke å synge fordi om tårene silte. Jeg var som sagt alene hjemme. Noen ganger er det lov å la følelsene få fritt spillerom.

I det siste har jeg følt litt mye på savnet. Savnet etter livsledsageren min. Savnet etter samtalepartneren jeg kunne snakke med alt om. Han som kanskje ikke kom med noen råd eller alltid visste hva han skulle si, men som med årene hadde lært seg at ofte var det jeg trengte bare at noen lyttet.

Jeg har mange jeg kan snakke med. Både familie og venner. Det jeg savner er vel mer den spontane samtalen. Se opp fra skjermen etter å ha lest noe i avisen, og gi uttrykk for det til en som sitter der med kaffekoppen. Lufte tanker om alt mellom himmel og jord i kurvstolene på trammen. Noen å diskutere med før avgjørelser tas. Noen som kjenner meg nesten like godt som jeg kjenner meg selv.

Ennå ligger skyggelua til GGG på hylla i entreen, og nøkkelknippet hans henger på kroken.
Noen som observerte det da de var innom påpekte at det går sakte med ryddingen. Jeg gadd ikke svare. For hva vet de om det?
Jeg synes det er viktigere å få ryddet i alle kott og skap enn nødvendigvis å fjerne alle spor etter GGG. Han kommer alltid til å være en del av Drømmehuset. Så tror jeg alle forstår at når jeg flytter videre så blir ikke den skyggelua eller ane-veggen (bilde av alle GGG sine for lengst døde slektninger) med på flyttelasset.

Hengeren er fylt opp med et nytt lass klar for å kjøres på gjenvinningsstasjon. Jeg har ikke tall på hvor mange esker jeg har levert på bruktbutikken eller hvor mange poser og sekker som har blitt lagt i kontainerne til Fretex, men det er ikke få.

Jeg har gitt bort alt fra snøskuffer til plastvasker og solgt ting for flere tusen kroner. Solgte to bøker senest i dag morges, og to pakker går fiks ferdig med posten i morgen.

Ja, ting tar kanskje tid, men det går fremover. Jeg flytter ikke bare ting over i en låve eller et lager.  Jeg kvitter meg med det jeg ikke skal ha med videre. Noen ganger tar det litt ekstra tid å bli klar til å kvitte seg med ei lue full av stygge pin som jeg aldri har likt.

Jeg bega meg ut på tur i dag. Målet for turen var å fange fargen gul med kameraet på mobilen.  Bakgrunnen for det er Frodiths lille høsturfordring.
Som dere ser på bildet over er det mye gult løv i skogen her på mine kanter. Det ble tatt mange bilder av gult høstløv på turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det finnes andre gule ting enn høstløv å ta bilde av. Insekthotellet på søppelskuret for eksempel. Jeg tok bilde av det på vei ut av innkjørselen, bare for å være på den sikre siden. Her skulle alt som var gult fotograferes, så kunne jeg velge ut de beste bildene etterpå.
Tok kanskje ikke bilder av alt det gule løvet jeg så. Jeg gikk en tur på rundt 3 km, og det var masse gult løv.

Neste var bjørka ved lekeplassen. Fremdeles på vei mot skogen.

Da jeg gikk over gangbrua over E16 ble det bilde av den gule stripa og Europaveien. Ble ganske fornøyd med det bildet.

Må også dele et bilde av noe gult fra i går da jeg lette etter røde ting.

Denne trassige, lille solsikka sto ved et garasjeanlegg på Hallingby som jeg gikk forbi i går. Det har vært et par frostnetter på mine kanter. Flere solsikke ved den samme veggen hadde bukket under for frosten, men denne sto trassig om mulig kanskje litt pjusk, og minnet kanskje mer om sommer enn høst.
Regner med at det er greit for Frodith at den, til tross for at den minner om sommer, får være med på høstutfordringen.

I morgen skal jeg ut å lete etter oransje. Du blir vel med?

Tåka ligger over Drømmehuset også i dag. Jeg sitter her med tekopp og tastatur, og med et pledd over skuldrene. Jeg har vært innom nettavisene i dag, og jeg føler meg litt bekymret.
Ulykken på en militærbase i Canada bekymrer meg. Eller sjokkerer meg. Ifølge forskjellige nettaviser skal en eksplosjonen ha blitt utløst da skarp ammunisjon fra en militær skyteøvelse traff en gassledning eller gass-brønn på basen. Minst 7 er drept, og over ti skadet.
Jeg håper det er en hendig ulykke, men synes det er litt rart at et øvingsfelt på en militærbase ligger slik til at det er mulig å treffe gassledninger eller gass-brønner ved et uhell. I det minste i et land som Canada.
Må det være et uhell, og ikke en villet handling.

Sorry, hvis jeg ødela søndags-stemningen din. Jeg vet jo at folk som klikker seg inn på blogg ikke gjør det for å få verdenssituasjonen rett i fleisen en søndag morgen, men mer ønsker en litt mykere start på søndagen.

Jeg fyller opp tekoppen. Hører at Anita Skorgan skal være gjest på Nitimen. Hun var min stjerne på barneskolen. VI samlet på utklipp fra ukeblad av artistene vi likte. Husker ei som var to år eldre enn meg hadde et signert bilde av Anita. Jeg hadde bare utklipp.
Husker jeg ble lettere sjokkert når hun ble sammen med Jahn Teigen.
Hun var liksom så prektig. Spilte piano, reklamerte for melk og gikk i fine blondekjoler. Et fint forbilde.
Jahn Teigen var liksom ikke helt der. Han hadde sanger de voksne ikke likte tekstene på og var “gæern”.
Senere ble jeg veldig glad i Jahn Teigen og musikken hans og. Kanskje mer glad i Teigen enn Skorgan.

I fjor fikk jeg bok om Åge Aleksandersen i julegave, og koste meg med den. Kanskje jeg skulle ønske meg boka til Anita Skorgan i år? Hun har hatt et interessant liv.

Åge ja. Min store stjerne gjennom alle år.
Har hørt at på TV-aksjonen i dag kan man by på en intimkonsert med selveste Åge Aleksandersen. Den lå på 100.000 hørte jeg for noen minutter siden. Jeg har ikke 100.000 liggende å slenge, men du hvor gøy det hadde vært å kjøpe det.

Jeg trasket av gårde på tur i dag. Målet for turen var blant annet å fange fargen rød med kameraet. Som noen sikkert skjønner far det Frodith s lille høstutfordring  som var motivasjonen. Kanskje ikke for turen, men for å lete etter fargen rød. Rød er jo yndlingsfargen min, så selvsagt burde jeg finne den.

Jeg fant blader i forskjellige nyanser av rødt, klubbhuset til Hallingby I.L. og andre røde ting. Men jeg ble liksom ikke fornøyd med bildene mine. For å sitere den samme Frodith: Det skal gjøres SKIKKELIG når jeg setter i gang. Litt kritisk må en radiograf ha lov til å være med bildene sine. Når jeg vandrer flere kilometer vil jeg ha valuta for turen med et skikkelig bilde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så da jeg dro tilbake til Drømmehuset hadde jeg ingen bilder av fargen rød som jeg var fornøyd med.
Jeg tok meg en matbit, og hadde planer om nok en tur ut. Dra et annet sted hvor jeg tenkte at jeg kunne få et skikkelig fint bilde med rød som tema.

Før turen hadde jeg drevet på i hagen. Masse frisk luft og så mat, og denne kjerringa som hadde hatt en natt med lite søvn ble plutselig så trøtt. Var så vidt ikke hodet landet i bordplata med et dunk. (Litt overdrevet).
Så det ble en liten strekk under pleddet på sofaen før jeg bega meg ut igjen.

Og vips. Der var nærmere tre timer borte.
Når jeg våknet til live hadde kveldsmørket senket seg. Liten vits i å gå ut for å fotografere røde ting eller rødt høstløv.

Så da ble det bilde av den røde kaffekoppen. Frodith skrev du velger hva du skal fotografere. Så da har jeg valgt å bruke et dagferskt bilde av kaffekoppen min.

I morgen er gul fargen i Frodiths utfordring. Jeg vet hva jeg skal ta bilde av. Fant et fint motiv i dag, og med litt anstrengelser skal jeg nok få til et bilde jeg er 90% fornøyd med.

Dette bildet fra noen år tilbake, sommeren 2024, får være mitt bidrag til helgeutfordringen hos Ut i friluft.
Det er et rådyr der fremme på veien.
Bildet er både kornet, litt skjelvende og zoomet. Ikke et bilde jeg er stolt av, men det beste jeg klarte å få til av rådyret. Det poserte ikke så lenge at jeg fikk tatt noe blink-skudd. Sikkert medvirkende årsak at jeg hadde med to hunder. (Selvsagt i bånd.)

Har hatt en sjau i noen blomsterbed fulle av rimfrost. Varmer meg litt før jeg skal ut igjen. Må jo finne noe rødt så Frodith. blir fornøyd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

God morgen, kjære leser.
Det ser ut til å bli en nydelig dag her på Hønefoss. Bildet er fra i fjor, da. Har ikke vært nede i sentrum ennå denne morgenen. Det er måte på hva denne kjerringa skal ha rukket før klokka 08.00. Men jeg er rimelig sikker på at det ser omtrent slik ut nede ved fossen i dag og.

Sitter her med tekopp og tastatur. Har klikket meg gjennom nyhetene uten å få blodtrykks-stigning. Det eneste jeg festet meg med er at streiken til lokomotivførerne er over. Det ser ut som om de har fått gjennomslag for likt lønn for likt arbeid. Om det skjer nå eller på sikt er ikke helt klart, jeg ser det står noe om harmonisering. Men det høres ut som lokomotivførernes organisasjon er mer fornøyde enn det Spekter høres ut som. Gratulerer til lokomotivførerne! Godt jobba.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har hatt en lang natt med lite søvn. Noen ganger blir det slik.  Tanker kverner, og søvnen uteblir.
Ikke det at hverdagen inneholder store utfordringer. Mer at det er en del ting jeg gjerne skulle ha landet, men som av naturlige årsaker tar litt tid. Egentlig ikke noe å ofre nattesøvnen for, men noen netter blir det slik.

Jeg tar en rolig morgen. Starter dagen langsomt. Helgen ligger blank foran meg. Ingen planer. Jeg kan fylle den med akkurat det jeg vil. Første punkt nå blir å få meg litt frokost.

I innlegget Kjerringas skråblikk på nyhetene…. skrev jeg at jeg regnet det som relativt sannsynlig at Sylvi og ikke Jens eller Jonas blir statsminister etter valget i 2029. Slik meningsmålingene ser ut akkurat nå så er det store muligheter for det. Likevel gidder jeg ikke bruke for mye energi på å bekymre meg over valgresultatet om tre år. Det er langt frem dit. God tid til mange politiske skandaler. Er det et parti som er gode på politiske skandaler så er det Fremskrittspartiet. Hvor mange justisministre var det de hadde i løpet av et år eller to for en tid tilbake? Det var ikke få. Antakelig satte de som liker å omtale seg selv som lov og orden partiet rekord i udugelige ministre.
Men det er historie.

Jeg er og usikker på om Sylvi egentlig vil være statsminister. Jeg mener, det medfører jo mye ansvar. På meg virker det som om hun er mer opptatt av å stå på sidelinja å kritisere enn å være den som tar ansvar.
Vel, det er lenge til neste stortingsvalg. Den tid den sorg.
Kommune- og fylkestingsvalget neste høst er langt mer interessant for denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvis vi ser bort fra lokalpolitikk så er vel saken om disse revene borte i Sverige som sender ungdom hit og dit for å drepe for seg det som har provosert meg mest. Noe så feigt og kynisk!

Ja, nå er jeg ikke sikker på at de revene sitter i Sverige og fjernstyrer de unge tenåringene. Det er vel mye som tyder på at de befinner seg i helt andre land. Langt fra drapene som begås og lovens lange arm.
I disse miljøene snakkes det mye om lojalitet og ære, men er det noe ære i å være en feig jævel som får ungdom nesten ned i barneskolealder til å gjøre drittjobben for deg?

I dag ble en 19-åring fra Stavanger dømt til 20 år i fengsel med en minstetid på 13 år i England,
I 19 måneder har han vært fengslet blant annet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London, kjent for innsatte som har begått lovbrudd innenfor nasjonal sikkerhet og terror. Etter hva jeg har forstått kan det ikke sammenlignes med å sone ungdomsstraff her hjemme.

Denne ungdommen kommer altså til å sitte fengslet fra han var rundt 18 til han er godt over 30 år. Hele tiden som ungdom og ung voksen. Tror dere de bakmennene bryr seg? Nope. Det finnes nok av nye unge som er villig til å overta jobben.

Ser man Brennpunkt-dokumentaren ser man en ung gutt som satt på en barnevernsinstitusjon og styrte det hele. Han var 15 år!!! og spilte dataspill med levende mennesker som rollefigurer. På en barnevernsinstitusjon!

Journalisten fra Brennpunkt som intervjuet han spurte hvorfor de på institusjonen ikke tok fra han mobiltelefonene. Han måtte ha flere for å klare å koordinere drapene. Han svarte at Det er en folkerett å ha telefon!
For noe forbanna tøv. Innbiller han seg at kameraten borte i det britiske høy-risiko-fengselet får lov å ha telefonkontakt med omverden fra cella?
Det er ikke noe folkerett å ha telefon, og en ungdom som er plassert på en barnevernsinstitusjon for å komme vekk fra et kriminelt miljø burde selvsagt vært fratatt telefonene. Og noen burde spurt hvorfor han måtte ha tre telefoner, og hva han drev med når han knottet på de hele tiden. Tatt telefonen og kontrollert hva han holdt på med. Det var en ungdom langt under myndighetsalderen som de var satt til å ivareta.
I stedet kjørte de han rundt så han kunne hente telefoner og penger for å ha medvirket til drap – uten at de stilte spørsmål om hva de skulle være med å hente, og hvorfor.
Her må det da være noe som har sviktet fundamentalt.

Vi, som samfunn, legger barnevernstiltak ut på anbud, og fører liten eller ingen kontroll med de som vinner anbudet.
Hvor fikk vi ideen fra at billig er bra? Hvem tror at markedskreftene er de kreftene som er best egnet til å få skakkjørt ungdom på beina igjen? Det er så ulogisk at jeg kan ikke fatte hvem som kan ha slike ideer.
Eller jo, jeg vet jo det. Det er partier som Frp som tror markedskreftene kan løse alle problemer.

Eller kanskje er de ikke så naive. De gir bare faan. Det er jo skakk-kjørte ungdom ikke sant? Gjerne med minoritetsbakgrunn. Annen-rangs borgere i Frps tankegang. I det minste hos mange i det partiet.

Frp er flinke til å skrike opp om Svenske tilstander. De er ikke like flinke til å se at deres egen politikk er med på å legge til rette for de tilstandene de advarer mot.
En egoistisk politikk som bygger på individets rett mer enn fellesskapstanken.
En politikk som får 15 år gamle gutter til å tro at det er en folkerett å ha telefon.
En politikk som gjør at det føles helt greit å styre andre som brikker, få andre til å begå alvorlig kriminalitet for selv å kunne avansere i det kriminelle miljøet.
Frp folk er alltid opptatt av rettighetene sine, men sjelden like opptatt av at med rettigheter følger det og plikter.
Gjør din plikt, krev din rett het det en gang i tiden. Nå heter det bare krev din rett.

Solidaritet og samhold er på vikende front.
Det er ok å investere i atomvåpen, bare profitten en høy nok. Det er ikke så nøye med om barnevernstiltak virker etter hensikten, bare de er rimelige nok.
Er det flere en meg som ser at dette er en utvikling som går i helt feil retning?