kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Mitt skip er lastet med…. er helgeutfordringen fra Ut i friluft denne helgen. Jeg eier ikke noe skip. Riktignok har jeg vel arvet den gamle plastjolla som ligger bak garasjen etter GGG, men noe skipsreder har jeg aldri vært. Et skip er gjerne litt større enn ei skarve plastjolle.

I går når jeg var ute å kjørte tenkte jeg hvor jeg kunne dra for å ta bilde av et skip, eller i det minste en båt.
En kort stund tenkte jeg på å dra ut til båthavna på VIk, men så husket jeg at da jeg var der sist var det ikke en eneste båt der. De er selvsagt tatt på land. Fjordene fryser til om vinteren på mine kanter.
Joda, ved å dra rundt å titte på strendene kunne jeg finne en og annen båt, sånn som den på arkivbildet over, tatt en vinterdag for noen år siden ute i min barndoms dal, men noe skip tror jeg ikke ligger og slenger på min kant av landet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eller vi har et skip her. Eller ute på Sundvollstranda. Et vikingskip. Men jeg leste i avisen at det og er parkert og godt pakket inn for vinteren. Vikingene ridde over isen om vinteren, Det var derfor Halvdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden rundt år 860.

Vi har hatt skip her etter vikingtida.
Det var dampskipstrafikk både på Tyrifjorden, Sperilen og Randsfjorden. Men det er lenge siden. Lenge før min tid, tror jeg. Det eneste vi har tilbake av båt av litt størrelse er Hornferja som går mellom Bjoneroa og Horn over Randsfjorden.
Orket ikke kjøre oppover Vestsiden mot min mors barndomsdal for å fotografere den heller.
Er og litt usikker på om den ferja kvalifiserer som skip. 

Det er noen som driver bruktbutikk og kafe på Hen stasjon, rett ned i hugget her. Stasjonen ligger rett ved der dampskipene opp over Begna og Sperilen gikk den gang da. Jeg sjekket, men eg tror ikke de er åpne denne helga. Ikke at det er noe dampskip der nå. Dampskipet Begna sluttet å gå i 1929. Men jeg kunne tatt noen bilder av området med litt historisk riktig kulisser. Orket ikke ta turen for å ta bilde av ei brygge jeg tror ikke ligger der lenger.

Vel, jeg har i det minste forsøkt å finne ut hva mitt skip er lastet med, selv om jeg som sagt ikke er noen skipsreder.

Rust/ gyllen er den siste fargen i Frodiths lille høstutfordring så jeg kledde meg for ruskeværet og gikk ut. Jeg kunne sikkert ta bilder av rust bare ved å nærme meg bilen min, tenkte jeg litt oppgitt. Sånn er det når man arver bil etter avdød ektemann som i sin tid arvet den av sin far. Bilen nærmer seg smått mot veteran. Den er godt over 20 år gammel. Jeg blir litt oppgitt når jeg tenker på bilen. Den han skal ha EU kontroll innen en drøy måned. Det blir fort dyrt.

Jeg orker ikke dokumentere rust på bil, men labber mot utkjørselen i stedet. Vissent bar som har ramlet av hekken til naboen (bildet over) er da gyllent, nærmest rustfarget?

Været er grått. Regnet siler. Jeg legger turen til Hundremeterskogen. Skogen er mer brun enn gyllen i dette været, dette lyset. Jeg trasker hjem igjen. Kanskje ikke så smart å gå i tett furuskog mens det er oransje farevarsel for vind. Jeg hører vinden får der til å knake litt i noen trær. Det var nok av furuer her som gikk i bakken sist det var vindvær.

Tønnebåndene på den gamle tønna på trammen er i rert farge, ekte rust.

Kransen jeg lagde av blåbærlyng tidligere i høst henger fremdeles på inngangsdøra. Den har falmet litt i fargene, men er fremdeles gyllen.

Inne i stua tar jeg bilde av duken på det runde bordet i karnappvinduet. Den er rustrød, heklet for hånd og kjøpt på loppemarked for noen år siden.

Takk til Frodith for fin høstutfordring. Jeg hae kost meg- og fått trimmet mye den siste uka.

Klokkene er stilt tilbake til normaltid. Det tar nok litt tid før kjerringas indre klokke har gjort det samme. Det kommer det nok å gjøre for alle de klokkene jeg må stelle manuelt. Her i huset gjelder det den store veggklokka vi fikk i bryllupsgave, klokka på steikeovnen og klokkeradioen på nattbordet. Ja, og klokka i bilen da – eller den behøver jeg kanskje ikke å stille. Den ble vel aldri stilt til sommertid….

Jeg har vært lysvåken siden 04.28. Har straks fått i meg dagens første store te-krus, og er rimelig oppdatert på nettavisene. Det har ikke skjedd stort av interesse. I det minste ikke noe denne kjerringa føler for å kommentere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har sovet godt i natt. Ikke hørt stort til vinden som har herjet. Leveggen står i det minste. Den forrige forsvant under vindvær for fem år siden. Tar en tur ut når det har lysnet skikkelig for å sjekke at søppelbøtter og annet ikke har tatt seg en flytur. Tror ikke det, vi har leskur til søppeldunkene. Det er det ikke alle her på feltet som har. Håper det ikke flagrer for mye søppel rundt om kring.

Må jo og fotografere rust når jeg tar turen ut. Siste farge i Frodiths lille høsturfordring.
Om jeg får deltatt i helgeutfordringen til Ut i friluft er jeg mer usikker på. Jeg vrir hjernen for en kreativ løsning. Det er ikke så mange skip her inne i furuskogen. Er usikker på om jeg har så mange bilder av skip i arkivet og. Noen er det vel, men ikke mange. Men som sagt, hjernen jobber litt med å komme opp med en god løsning på utfordringen.

Nå er det tid for frokost.

Jeg føler med Frankrike i disse dager. Føler med landet og folket.
Man ser hva som kan skje når forskjellene i levestandard blir for store. Når prisene øker mer enn inntektene, og når skolebygg og undervisning stadig er poster som blir kuttet i budsjettene. Offentlig fattigdom og en rik elite.

Noen skylder på innvandring og manglende integrering. Jeg ser Carl I. Hagen og Donald Trump er på det sporet. To gamle gubber, hvorav en er som et ekko av noe han har messet i utallige tiår, og den andre knapt klarer å åpne kjeften uten at det renner usakligheter ut av den. Jeg er helt sikker på at Trump har kognitiv svikt. Hagen er jeg mer usikker på. Han har vel bare stivnet i gammelt tankemønster.

Ja, det er sikkert mange med innvandrerbakgrunn som er med på demonstrasjonene og opptøyene. Men skyldes det deres etniske bakgrunn eller skyldes det at de i et så klassedelt samfunn som det franske ofte havner på de nederste trinnene? De som merker prisveksten og den offentlige fattigdommen best. De demonstrerer ikke fordi de har et annet opphav eller en annen religion. De demonstrerer fordi de ønsker en bedre levestandard for seg og sine, at de skal ha mat på bordet og at ungene ikke skal møtes av rotter på skolene.

Under matmangelen og uroen i Frankrike på slutten av 1700-tallet slet vanlige folk med å ha råd til det helt grunnleggende: brød. Det førte som vi vet til at det, bokstavelig talt, rullet noen hoder.
Marie Antonette skal ha sagt:  Jammen, kan de ikke bare spise kake isteden, da? Eller det er vel mer en anekdote enn noe hun faktisk har sagt. Men anekdoten har noe å lære oss også i dag.
Den arrogansen, eller uvitenheten Marie Antonette viste med sitt utsagn viser hvor liten forståelse for situasjonen til de som kjente de økonomisk tøffe tidene på kroppen var. Slik er det vel i dag og.
Har du ikke penger til brød, er ikke løsningen å spise kake.
Har du ikke lyst til at ungene dine skal gå på skoler uten vikarer men med rotter, så er ikke løsningen å sende de til Ermitage International School eller International School of Paris.

Jeg er engstelig for at hodene vil rulle på nytt hvis ikke presidenten og regjeringen gjør de grep de kan for å utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet. Slik jeg ser det er det de som er grunnen til uroen, til demonstrasjonene og til opptøyene. Ikke menneskers religion eller etnisitet.
Jeg tror ikke det finnes en religion i verden som mener opptøyer er lov.

Jeg forsvarer ikke det som skjer i Frankrike. Man skal ikke brenne ned rådhus og andre bygg, man skal ikke ramponere, rane og yte vold. Det er og sant at opptøyer også tiltrekker seg mennesker som kommer mest fordi det er opptøyer, ikke fordi de drives av grunnen til opptøyene, til demonstrasjonene.
Men heller ikke de tror jeg kommer på grunn av religion eller etnisitet. *
Det finnes sikkert etnisk franske katolikker som også liker å lage uro.

Det å bruke demonstrasjonene og uroen i Frankrike til nok en gang spy ut gammelt oppgulp om innvandring religion og svenske tilstander er bare et bevis på at man ikke har skjønt hvor skoen trykker. Hva som er grunnen til demonstrasjonene og opptøyene.
Da evner man ikke å forstå de virkelige utfordringene man står ovenfor. Og evner man ikke det, ja da kan man heller ikke gjøre noe med de. Det hjelper ikke med medisin hvis man ikke har stilt rett diagnose.

Grønn finnes i utrolig mange fargevariasjoner, tenkte jeg der jeg gikk ute i regnet og lette etter gusjegrønne ting. Hvordan ser egentlig nyansen gusjegrønn? Er det bred enighet om det? var det neste splrsmålet jeg stillte meg. Som du kanskje har forstått var jeg ute og fpmrsøkte å løse Frodiths lille høstutfordring, og var kommet til fargen gusjegrønn. Er det nyanser av gusjegrønn på bildet over?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

ELler hva med våt reinmose? Har ikke den et snev av gusjegrønn? 

Jeg syntes det i skogen, er ikke så sikker på det når jeg studerer bildet etter å ha kommet hjem.

Denne granplanta har hatt det litt tørt i sommer. Den er helt klart gusjegrønn.

Disse furukvistene og, selv om det er en helt annen farge.

Og mosen. Er den ikke mer gusjegrønn enn mosegrønn?

Det regner ute. Det skal det fortsette med hele helgen. Det er sendt ut gult farevarsel for flom i dag som stiger til oransje farevarsel i morgen. Til natta er det og gult farevarsel for vind. En helg med mye inne-aktivitet ligger foran oss med andre ord. Jeg har trukket i koseklær, og er klar.

I går fikk jeg den gledelige beskjeden at jeg, kjerringa, var trukket ut som en av vinnerne i Frodiths giveaway.
Er ikke jeg heldig?? Jeg vant et smykke. Dere skal selvsagt få se det når det kommer i posten.  Gleder meg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går kveld tok jeg mitt første vinglass siden tidlig i september. Så føler at artikkelen i Aftenposten om at eldre drikker mer alkohol enn før ikke helt stemmer for meg.

Eller, det kommer jo an på hva og hvem man sammenligner med. Jeg drikker nok mer vin enn moren min gjorde da hun var på min alder. Mamma nøt svært lite alkohol. Kunne ta et glass likør ved anledninger det ble servert, og sikkert et glass vin hvis hun ikke kjørte. Men det gikk sikkert måneder mellom hver gang hun drakk alkohol.
Jeg drikker og garantert mer alkohol enn bestemoren min gjorde. Hun tror jeg var avholdsmenneske hele livet. Kvinner født i 1904 drakk ikke mye alkohol.
Så ja, jeg drikker nok mer alkohol enn tidligere generasjoner kvinner i min familie.

Jeg har aldri drukket mye alkohol. Aldri vært noen tilhenger av grøftefylla. Aldri drukket for å bli full, heller ikke da jeg var ung. For meg har alkohol alltid vært kos, skravle med gode venner på en uteservering, løse verdensproblemer rundt et bord med god mat og godt drikke. Jeg drikker ikke mer etter at jeg har blitt eldre, jeg tror heller jeg drikker mindre.
Jeg kommer nok til å fortsette med å ta et glass rødvin en regnfull fredagskveld med verdens beste samvittighet.

Det kommer garantert til å bli mye innekos i dag. Men jeg har også tenkt meg en tur ut. Innekosen blir ekstra god etter at man har vært ute og fått frisk luft og kanskje trasket litt i regnet. Jeg har jo ikke fått deltatt på de to siste fargene i  Frodiths lille høsturfordring. Har igjen fargene gusjegrønn og rust.
Jeg tenkte jeg skulle tatt gusjegrønn på senteret i går, men jeg har liksom litt sperrer mot å gå rundt i butikkene å fotografere. Akkurat der er jeg en dårlig blogger.
Om jeg finner noen skip til Ut i friluft sin helgeutfordring er jeg mer usikker på. Flomfare eller ikke, det er ikke så mange skip i Hønefoss-området. Men kanskje jeg kan være litt kreativ? Vi får se.

Nå, frokost – og litt påfyll i te-kruset!

Det ble en bytur i dag. Skullle som sagt ha rødvin. Og så tenkte jeg å se om de hadde fått inn juleroser på blomsterbutikken, eller om det er for tidlig.

Fant ikke julerose på senteret, kanskje jeg må på et hagesenter? Det jeg selvsagt fant var kaffe-latte. Unte meg det. Det er fredag, og praktisk talt helg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Titta og etter kjentfolk jeg kunne slå av en prat med. Har tusla rundt litt mye hjemme alene den siste uka. Jeg trives i mitt eget selskap, men noen ganger er det ok å se folk. Lite med kjente. Jeg så en jeg gikk på undomsskolen sammen med da jeg kjørte ned Hønengata. Tror vi knapt vekslet ett ord mens vi gikk på skolen, og vi har garantert ikke gjort det de siste 44 åra. Følte ikke helt for å stoppe for en prat nå heller.

Debatten om sykehjem går i lokalavisa så vel som på sosiale medier. Noen deler artikkelen om hotell-sykehjemmet  En av kommentarene kommer fra en mann som nok kommer til å ha sterke meninger når saken skal opp på medlemsmøte. Han vil heller rusle seg en tur i byen hvis han havner på sykehjem. Jeg får litt vondt av han. Mannen er godt over 80 år, og har ikke forstått at når du er så skrøpelig at du kvalifiserer til sykehjemsplass i kommunen vår så har du vært for skrøpelig til å rusle av gårde på bytur alene lenge.

Jeg synes slik kunnskapsløshet er trist. Spesielt fordi denne mannen faktisk har vært med på å vedta den massive nedleggelsen av sykehjemsplasser som kommunen hadde på begynnelsen av 2000-tallet. Har han ikke forstått konsekvensen av vedtakene?

Noen sender meg link til den samme artikkelen. Jeg har for lengst fått med meg hvor hun mener sykehjemmet bør ligge. Jeg sender link til mitt siste blogginnlegg tilbake. Da får jeg forhåpentligvis et ekstra klikk der….

En annen sender meg invitasjon til Ringerikskunstnernes høstutstilling. Den åpner om et par uker. Den bør jeg forsøke å få med meg.

Lite med kjentfolk, som sagt. Jeg drikker opp kaffen min, og reiser hjemover.

Det er 7 grader ute og fremdeles regn. Tredje dag på rad nå. Det er de som har hatt det verre i sommer, så jeg klager ikke. Bare konstaterer fakta.

Startet dagen som vanlig med å klikke innom nettavisene. Stortingsmiddagen i går kveld får mye plass. Jeg tar meg tid til å høre kongens tale. Den er fin, både humoristisk og alvorlig. Ser både bakover og fremover, og takker de som skal takkes. Vi har en fin konge og en fin kongefamilie.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Leser videre at Jon Engen Helgheim, dere vet stortingspolitikeren fra Drammen som kommer med friske utspill litt vel ofte spør du meg.  Nå er han i gang igjen. Nå vil han bestemme hva de andre stortingsrepresentantene skal bruke lønna si på. Ja, du leste riktig. Lederen av justiskomiteen mener seg berettiget til å uttale seg om andre representanter bruk av egne penger.

– Det synes jeg er svært problematisk og moralsk ganske forkastelig av en stortingsrepresentant å gjøre. Det er å bidra og oppfordre til ulovligheter, sier han.

Jeg synes det muligens er moralsk ganske forkastelig av en stortingsrepresentant å dele usladda bilder av voldsutøvere og offer på sosiale medier slik Helgheim gjorde i mai. Det er faktisk et lovbrudd.
Men det er klart det er mer problematisk å gjøre noe Helgheim anser som oppfordring til lovbrudd enn å selv bryte loven. Forstå logikken den som kan.

Hvem av stortingsrepresentantene som har oppfordret til ulovligheter spør du kanskje.
Det er MDGs Frøya Skjold Sjursæther. Hun har sagt at hun vil betale boten på 10.000 kr som Victoria De Battista Kvamme, leder av Natur og Ungdom Vestland, fikk for å lenket seg fast for å stoppe gruveselskapet ERGs dumping av avfall i Førdefjorden tidligere i oktober.

Nå tenker jeg at hvis jeg hadde sittet på stortinget og ønsket å gi en håndsrekning til en aktivist som kjempet for en sak jeg støtter så ville jeg gjort det litt sånn i det stille. Ikke frontet det i media med bilde av meg og aktivisten utenfor stortinget.
Ikke fordi jeg mener det burde foregå i hemmelighet, jeg kunne godt stå for mine handlinger. Men fordi en slik posering av godhet fort får noe kvalmende over seg i mine øyne. Det virker som om det viktigste er å skape positiv omtale om egen almisse-foræring.

I lokalavisen er det nok valg av sykehjemstomt som kanskje ikke overraskende fenger min interesse.
Saken har nå vært oppe i formannskapet. Der ble det flertall for å gå videre med tre tomter. Hønefoss Nord, Hvalsmoen og Tandbergmoen. Nå skal det vedtas i kommunestyret den 5. november hvilke tomter som skal utredes videre, og hvilke som skal forkastes.
Den som uttaler seg i avisen i dag er han som eier Klækken hotell, som han ønsker å gjøre om til fremtidig sykehjem.
Det han, i følge avisen, er redd for er at vi skal vrake gode alternativ før vi vet prisen på de forskjellige alternativene.
Han er den eneste som har kommet med et regnestykke på hva nøkkelferdig sykehjem vil koste kommunen.
Det prisestimatet han kommer med er flere hundre millioner lavere enn det vi så på det sykehjemmet vi planla for et drøyt år siden, og har nesten dobbelt så mange plasser.

Vi Rødt har som kjent ikke bestemt oss for hvilke tomtealternativ vi ønsker å ha med videre. Det skal vi gjøre på medlemsmøte i starten av november. (Ja jeg vet vi muligens er litt sent ute. Vi burde tatt debatten om temaet på forrige medlemsmøte som var i september. Men tro meg, det møtet ble langt nok, og ble brukt til det vi egentlig skulle brukt medlemsmøte i august på. Møtet skulle ha ekstern innleder, og måtte derfor utsettes på grunn av kong Haralds død.

Jeg deler bekymringen for at summen på de forskjellige alternativene ikke er med. For meg er det tre faktorer som er viktig. Pris, hvor raskt vi kan få et ferdig sykehjem, og at det blir et bra sted å tilbringe siste del av livet. Byutvikling kommer langt bak i prioriteringsrekka for meg. (Og ja, det må selvsagt være parkeringsmuligheter. Det tar jeg som en selvfølge etter fadesen med Heradsbygda omsorgssenter.)
Jeg understreker at dette er mitt personlige synspunkt. Så skal jeg lytte godt til medlemmene på møtet i Rødt før jeg møter i kommunestyret.

På tide å starte dagen. I dag skal jeg ut å jakte farger til Frodiths lille høsturfordring. Jeg skal forsøke å skifte lysstoffrør på vaskerommet, noe det alltid har vært GGG som har gjort. Og så skal jeg kjøpe meg ei flaske rødvin. Nå har jeg ikke drukket vin siden tidlig i september, eller var det sent i august? Litt rødvin på fredagskvelden hører med nå som det er skikkelig høst.

Dønnesfjord kirke. Foto: Oddbjørn Sørmoen, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Nyheten om at en kirke hadde blåst bort, eller i det minste fremsiden av tårnet, fanget selvsagt min interesse. Jeg er jo, som noen vet, litt over middels interessert i kirker.

Den vestlige veggen av tårnet til Dønnesfjord kirke i Finnmark ble revet bort i en storm i forrige uke. Riksantikvaren mener det haster å få sikret bygget før vinteren.

De som vil se bilde av hvordan kirken ser ut uten tårnveggen kan se bilder her.
Jeg synes det var litt rart at det først og fremst var Riksantikvaren og ikke menighetsrådet eller den lokale presten som mente at det hastet med å sikre bygget før vinteren. Men tenkte kanskje en lokal journalist mente det ga mer tyngde hvis det var Riksantikvaren og ikke den lokale presten som ble sitert.

Som jeg pleier når jeg støter på kirker jeg ikke kjenner historien til må jeg jo søke litt. Så og om Dønnesfjord kirke.
Kirken har i grunn en spennende historie.

Handelsstedet Galten ble brent av tyskerne under tilbaketrekkingen fra Finnmark høsten 1944.  Kirken der var fra 1888 og ble også påtent, men brant ikke ned.

Galten var muligens ikke det største handelsstedet. Ved folketellingen i 1865 bodde det 10 personer på handelsstedet og i tillegg 3 losjerende fiskere. Nå fikk det nok et oppsving litt senere. August Ferdinand Schumacher ble ansatt som faktor i 1848. I 1863 kjøpte han 1/3 av Galten og Bøle, og fra 1872 overtok han også resten med tilliggende herligheter. Han fortsatte utbyggingen med mange nye hus, og rorbuer til 550 mann. Matvarene ble for det meste kjøpt fra Hammerfest. Større partier av mel, salt og lignende kom fra Bergen, og dit solgte de også rundfisken. Men det ble også drevet russehandel, og det kunne ligge opptil 20 skuter i Galten.
I 1882 ble Galten rammet av den kraftige orkanen, og et pakkhus med hele vinterforsyningen av mat og andre varer blåste på sjøen.
Det ble bygd skolehus i 1883, og Galten kirke ble bygd i 1888.
Skolen ble lagt ned i 1918.

Stedet ble ikke gjenoppbygget etter krigen, og i 1951 ble kirken tatt ned og gjenoppført i Dønnesfjord som Dønnesfjord kapell. Den ble vigslet den 31. august året etter. Bygget kalles i dag Dønnesfjord kirke.

Så langt, så godt.
Men Dønnesfjord ble fraflyttet i 1960- og 1970-årene, og husene i området brukes nå som fritidsboliger. Menighetsrådet ble avviklet og lagt under Hasvik i 1973, og kirken ble nedlagt i 2003.
Kirken forfalt i en årrekke, og det ble vurdert å gi bort bygget (eller selge det det for en krone). Riksantikvaren grep imidlertid inn. Kirken ble rehabilitert sommeren 2005 og fredet i 2009.

Det er ikke alltid det at et bygg er fredet fører til nødvendig vedlikehold. Dette blir bare gjetninger fra meg, men når hele vestveggen på et kirketårn kan blåse vekk kan det hende at det har vært et visst vedlikeholdsetterslep, selv om jeg forstår at kirken ligger værhardt til.

Dønnesfjorden ligger rundt halvannen mil nordøst for administrasjonssenteret Breivikbotn i Hasvik kommune. Det finnes en vinterstengt vei mellom Dønnesfjordbotn og Breivikbotn (ironisk nok fullført etter at Dønnesfjord ble avfolket), men Dønnesfjord kirke ligger på den veiløse Midterøya, ute i fjorden. Den har riktignok landbroforbindelse til fastlandet, men er noen kilometer unna kjørevei.

Foto Hans A. Rosbach

Jeg er jo som sagt glad i kirker og deres historie. Til sommeren har jeg planer om å besøke en kirke på Grip, ei øy ute i havgapet utenfor Molde. Muligens jeg må begynne å planlegge en Finnmark-tur for å besøke denne veiløse kirken på en øy langt mot nord. Skal vi si sommeren 2028?

I påvente av at bloggen skulle være oppe å gå igjen har jeg kladdet et innlegg i løpet av dagen. Er man blogger, så er man blogger, ikke sant? 

Det var da utrolig mye grums om Kåre Willoch det plutselig var i nyhetene, tenker jeg der jeg klikker meg inn på Aftenposten i dag morges. Litt påfallende siden mannen døde for snart 5 år siden.
Ved å klikke meg inn på en av artiklene finner jeg ut at det har kommet en ny biografi om Willoch.
Den boka ønsker jeg meg tenker jeg.
Minnes at jeg sa det samme om en annen bok i forrige uke. Hvilken bok var det? Jeg må lete litt i hukommelsen. Jo det var boka til Anita Skorgan. Kanskje jeg bør gi ungene tips om disse to bøkene? De ønsker jo julegave-tips, og jeg kan jo ikke forvente at de skal være tankelesere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I lokalavisa klikker jeg meg raskt ut igjen. Lite nytt som fenger min interesse. Artikkelen om alle datasentrene som står i kø for å etablere seg i kommunen er bare irriterende. Eller irriterende er muligens ikke sterkt nok for hva jeg føler for den saken.
I tillegg til irritasjonen min over at blogg.no er nede på ubestemt tid får dette meg nesten til å klikke.
Nå er det ingen her til å høre på frustrasjonen min, så da må jeg gi utløp for den på tastaturet. Selv om jeg akkurat nå ønsker meg tilbake til om ikke fjærpenn-, så i det minste kulepennens tidsalder. Hvis jeg bare passet på å ha papir nok og en kulepenn eller tre som virket så fikk jeg gitt uttrykk for meningene og tankene mine.
Det får jeg jo nå og, i grunn. Mange andre steder å lagre tanker og opplevelser enn på blogg.no.

Ja, det finnes verre kriser enn en bloggplatform som er nede. At Kirkenes sykehus er uten vann, for eksempel Det gjelder å se ting i perspektiv. Mine utfordringer blir små i forhold til andres.

Timene går.

Det regner i dag og.
Jeg holder meg inne, men har vært en tur på Kiwi. Mat må man ha.
Sjekker blogg.no jevnlig, må jo holde blodtrykket på et jevnt høyt nivå.
Lite som skjer der.

Lokalavisa derimot oppdaterer seg. Den skriver nå om formannskapsmøtet. Gjør en sak av at Venstre nå har to representanter i formannskapet. Folk skifter jo parti hele tiden her i kommunen.
Eller for å være mer nøyaktig. Folka i Høyre rømmer partiet til glede for småpartiene.
Jeg lurer i grunn på hvor sur, på en skala fra 1 til 10, Høyres gruppeleder er. Formannskapsgruppa telte fire i starten av perioden, og er nå halvert til kun to personer. Hun og han Ådølingen noen ønsket som ordførerkandidat, men som hun og nominasjonskomiteen parkerte på siste plass på lista.
Plutselig slår en tanke ned i meg. Tenk om han og furter til et annet parti! Det er jo ingen hemmelighet at det at politikere føler seg nedprioritert i en nominasjonsprosess ofte er grunnen til at folk bytter parti. Posisjon er viktigere enn parti, og noen ganger politikk.

Litt senere.

Mens alle de andre nettsidene som var nede i går for lengst er oppe og går igjen er ikke det tilfelle for blogg.no. Klokka nærmer seg arbeidsdagens slutt. Mitt tips er at det ikke skjer noe der i dag. Ikke i morgen heller. Jeg tror de sjelden jobber på fredager. Så jeg belager meg på å være uten blogg til godt ut i neste uke. Godt jeg henta påfyll av blodtrykksmedisiner her om dagen.

Det at jeg belager meg på å være uten blogg til godt over helga er selvsagt bare tull. Jeg får åndenød bare ved tanken. Når jeg en times tid senere sitter ved tastaturet med en kopp kaffe og en kokosbolle (egentlig to) må jeg selvsagt sjekke på ny om blogg.no er kommet opp å gå. Det er den ikke.
Vet dere forresten at det finnes kokosboller uten tilsatt sukker? Jeg fant de på Kiwi, og de smaker helt utmerket. Litt tam smak på sjokoladen, men sjokoladen er ikke det viktigste i en kokosbolle.

Når jeg sjekker blogg.no litt over 16 har de i det minste oppdatert feilmeldingen sin. Nå står det at de regner med å være oppe igjen i løpet av morgendagen. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke tror det før jeg får se det, men da er det i det minste ingen grunn til å oppdatere den siden mer i dag.

Klokka 18.30 satt jeg ved tastaturet igjen. Skulle svare på en mail, sjekket for sikkerhets skyld blogg.no, og ble fra meg av glede da jeg så at siden endelig var oppe igjen.
Men nå, nå skal jeg svare på den mailen – og Frodiths høstutfordring fortsetter jeg med i morgen.