Fortsatte rydde-prosjektet jeg skrev om i innlegget Julekort og gamle øl-seidler.
Skal jeg komme meg ut av Drømmehuset i løpet av 2027 er det bare å stå på. Så da er det lagt ut noen flere annonser på finn. Blant annet med heftet over. Det er fra fredsåret 1945.
Heftet ble solgt i løpet av et par timer.
I løpet av formiddagen hadde jeg og en mottaker av en bærepose med DVD filmer.
Så bra når helt brukbare ting får nye eiere som kan ha glede av det som bare tar opp plass hos meg.
Da jeg fant dette heftet ble jeg jo nysgjerrig på hvem Anna-Eva Bergman og Grini-fange nr. 3685 var. Så det måtte jeg undersøke. Det ble i grunn en litt interessant historie.
Anna-Eva Bergman var en billedkunstner født i Stockholm i 1909, og døde i Grasse i Frankrike i 1989.
Så sent som i 2024 hadde Nasjonalmuseet her i Norge en egen utstilling med hennes verk.
Bildene jeg googler meg frem til har ikke mange likhetstrekk med de litt enkle illustrasjonene i heftet. De abstrakte motivene skal ha rot i natur; stein, trær, fjell, men også i arkitektur, litteratur, sagn og myter. Hennes helt egne stilart var at hun “malte” med bladmetall.
Bildene blir litt for abstrakte for meg, men livshistorien hennes fenger meg mer.
Anna-Eva Bergman var som sagt født i Stockholm. Hun hadde svensk far og norsk mor. Foreldrene ble skilt kort tid etter fødselen, og hun flyttet med moren til Norge.
Mens moren studerte i Tyskland og Storbritannia, ble Bergman først plassert hos morens to søstre i Hardanger, deretter hos morens tredje søster i Fredrikstad, senere hos slektninger i Oslo.
Et skilsmissebarn som ble sendt rundt mellom slektninger som pakkepost, med andre ord.
Hun sluttet skolen som 16 åring og gikk så på diverse kunstutdanninger både i Norge, Wien og Paris.
I Paris møtte hun den tyske maleren Hans Hartung (1904–1989). De to ble gift i 1929, og levde sammen i 10 år.
De bodde hovedsakelig i Paris og i Tyskland, de siste par årene bodde de på Menorca, hvor de bygget et eget hus.
Som tyske statsborgere som ikke ble boende i Tyskland og som heller ikke ville innordne seg nasjonalsosialismens ensretting av kunsten opplevde de mange problemer av praktisk, politisk og økonomisk art. Disse problemene sammen med Bergmans sviktende helse førte til at paret ble skilt i 1939.
I 1944 ble hun gift med offiser og fabrikkeier Fridhjof Lange.
Fridhjof Lange er identisk med “Grini-fange nr. 3685”, mannen som har skrevet teksten i heftet jeg solgte.
De var gift fra 1944 til 1952.
Etter skilsmissen fra Lange dro hun på ny til Paris.
Det var og på 50 tallet hun begynte å slå gjennom som kunstner. Det var da hun fant det som skulle bli hennes stil.
I Paris møtte hun igjen Hartung. De giftet seg for andre gang i 1957. .
Paret bosatte seg i Antibes i 1973. En stiftelse i Antibes forvalter i dag deres hjem som et museum.
Jeg synes det er litt søtt at Anna-Eva og Hans Hartung ble gift to ganger. Det tror jeg var kjærlighet.



















