kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Det regnet da jeg sto opp i morges. Det hadde jeg funnet ut før jeg åpnet øynene. Kroppen er ekstra stiv og vond på morgenene når det er våt eller rå luft.
To litt slitsomme dager på rad. Søndag var søstrene og jeg og ryddet i barndomshjemmet. og i går var dagen viet til politikk. Jeg kjente på hele meg at dette måtte bli en dag som går i rolig tempo. At det var en regnfull dag med rå luft forsterket bare den beslutningen.

Jeg sto opp. Mens dagslyset langsomt kom satt jeg inntullet i pledd med en stor tekopp og oppdaterte meg på nettaviser og sosiale medier.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som fenger interessen min mest er kanskje ikke overraskende sykehjem. Hvor skal det bygges? Eller i denne fasen kanskje mest, hvor skal det ikke bygges. Hvilke tomter skal være med videre, og hvilke ikke?

Siden denne bloggen gjenspeiler tankene til denne kjerringa, du har faktisk klikket deg inn på Kjerringtanker, og disse tankene for tiden kverner mye rundt valg av sykehjemstomter har jeg nå tenkt å redegjøre litt om denne saken. Er den ikke av interesse for nettopp deg, klikk deg videre. Det er nok av ting å lese på nett.

Noen lokale lesere er muligens spent på hva denne kjerringa mener, men jeg har helt ærlig ikke bestemt meg for hvilke tomtealternativ som er mitt foretrukne. Heller ikke hvilke jeg ønsker å ha med videre i prosessen.
Vi skal og ha et medlemsmøte i Rødt hvor vi hører hva medlemmene mener. Det er og førende for hva og hvordan vi to i kommunestyret vil votere.
Når det er sagt har jeg jo gjort meg en del tanker. Men først en presentasjon av de 9 alternativene.

Jeg begynner med de tre områdene kommunedirektøren har innstilt på at man skal gå videre med.
Den ene er tomta vil jeg kalle Kefas-tomta-pluss. Det er i området du ser på bildet over. Ikke helt dekkende, men det beste jeg fant i arkivet mitt.
Noen husker sikkert at jeg har skrevet mye om Kefas-tomta tidligere. Det er ei tomt kommunen kjøpte i 2023. for litt over 7 millioner uten helt å ha noen konkret plan for hva vi skulle bruke den til. Så har vi til nå brukt noen millioner på å rive bygget som sto der. Nå er siste vedtak at vi skal bygge en midlertidig park der i påvente av at vi får råd til å bygge noe man kaller Innbyggernes hus.
Kefas-tomta-pluss er denne tomta pluss omliggende tomter som kommunen alt eier.
Tomta ligger midt i sentrum, men og rett ved hovedgjennomfartsåra gjennom byen. Tomta er så liten at det må bygges i høyden.

Jeg har ikke noe optimalt bilde av alternativ to heller. Det er et området som kaller Øya. Det er en gammel sagbrukstomt som ligger ved fossen i byen. Fra der jeg står å tar bildet over og liksom nedover og mot høyre i bildet.
Dette området ligger og midt i sentrum.
Tomteområdet er under utvikling, og eies av en privat aktør.
Hvilken privat aktør er i grunn uvesentlig, men det er han med hjerte for byen…

Det tredje alternativet kommunedirektøren ønsker å gå videre med er dette området her. Det omtales som Hønefoss nord i saksfremlegget.
Ei tomt som i dag vel er ei industritomt rett ved jernbanen og kornsiloen. Den ligger langs “byaksen”, altså gjennomfartsåren gjennom byen, men ikke så tett opp i veien som Kefas-tomta pluss, slik jeg har forstått det.
Også denne tomta er privat eid.

Så kommer vi de som kommunedirektøren har merket med gult. Han vil ikke ha med de i videre utredning, men de oppfyller mange av kriteriene vi har vedtatt.
Det første jeg vil presentere er kort og greit Klækken hotell. Eieren av Klækken vil omgjøre hotellet og området rundt til sykehjem.
Klækken ligger noen kilometer utenfor byen.

Så har vi Tandbergmoen, også en “gul tomt”.
Bildet viser mye landbruksområde, men det er ikke på dyrket mark det er tenkt bygget.
Det ligger nær sentrum, men utenfor det definerte sentrumsorådet. Det ligger og like ved sykehuset. En faktor mange synes er vesentlig. Privat eid.
Og ja det er i tilknytting til et boligområde i utvikling. Ikke så ute i ødemarka som det kanskje kan virke på dette bildet.

Det tredje området som er merket gult har jeg dessverre ikke noe bilde av.
Det ligger på den nedlagte militærleiren Hvalsmoen. Rett utenfor Hønefoss sentrum.
Privat eid.

Så har vi de tre tomteområdene som kommunedirektøren har merket med rødt. Altså dårligst egnet.
Der har vi Gullerudmarka. Bildet over er tatt i Gullerudmarka, men ut fra kartet på et litt annet område enn der man tenker sykehjem:
Det ligger i likhet med Klækken utenfor sentrum, og eies av samme mann som eier Klækken.

Så har vi tomta til Hønefoss sykehjem. Tomta som helt frem til for ett år siden skulle bygges ut til sykehjem.
Denne tomta eier kommunen. Det har vært sykehjem, hvilehjem etc der i over 100 år. Siden 1919 hvis jeg ikke husker feil.
Nå er den tomta plutselig lite egnet som sykehjemstomt. Mest fordi den ikke gir mulighet for å bygge så mange plasser som vi trenger.
I de forrige planene skulle vi bygge to sykehjem.

Den siste tomta er ei tomt i randsonen til sentrum på Tolpinrud. Det området har jeg ingen bilder av i arkivet mitt. Den er privat eid, og har ikke utvidelses muligheter. Den ligger og tett ved jernbanesporet.

Kommunedirektøren går altså for Kefas-pluss, Øya og Hønefoss Nord.
Eldrerådet går for Hønefoss Nord og Hvalsmoen.
Pensjonitpartiet har vedtatt Ingen omsorgssenter mellom bruene. Noe som utelater Kefas-pluss og Øya har jeg hørt.
Vi i administrasjonsutvalget pekte ikke på noen tomter, men vektla at de ansatte skal være tett med i prosessen.

I går var det møte i Hovedutvalget for Miljø og Areal.
Der sa Høyre at de går for Øya, Hønefoss Nord og Hvalsmoen.
Arbeiderpartiet sa at de vil ha med Hønefoss Nord og Tandbergmoen videre. Ikke øya og Kefas-pluss.
INP og Frp går for Hønefoss Nord, Hvalsmoen og Tandbergmoen.
Sp vil i følge avisen, og også hva jeg ha hørt ha med hele seks alternativer. De ønsker å ha med Klækken videre. Hvilke andre er jeg usikker på. Det sier avisen ikke noe om, og jeg har ikke sett på møtet inne på web ennå.
SV har og en representant i hovedutvalget, men det står ikke i avisen hva de mente.
Hovedutvalget for Miljø og areal vedtok etter avstemning å gå videre med Hønefoss nord, Hvalsmoen og Tandbergmoen.

I dag er saken oppe i Hovedutvalget or Helse, omsorg og velferd . Det blir spennende å se hva partiene mener i det utvalget. Om de mener det samme som de mente i går.

Opp i alt er det jo 6 eiendomsbesittere som ønsker å utvikle tomteområdene sine, lobby-virksomheten er sterk fra mange av aktørene. Det skrives i avisen. Folk tar kontakt med oss politikere. Det skrives leserinnlegg, debatten foregår på sosiale medier og ikke minst i kommentarfelt..

Utrolig gøy å følge med på. Og nei, jeg har ikke konkludert i hva jeg mener. Og de tankene jeg har i saken holder jeg enn så lenge klokelig for meg selv.

(Så langt kom jeg i innlegget mitt i morges. Da ringte telefonen. Det var noen som ville fortelle meg hvor bra ett av alternativene var. Sånn er det å være lokalpolitiker for tiden.)

Etter at denne bloggen har vært full av underholdende (?) krim i helga startet jeg mandagen med et innlegg om krigsfare og bombemål. Noen klikket seg inn på innlegget, forventet lett underholdning, og fikk servert verdenssituasjonen og krigstrussel til morgenkaffen. Overgangen ble litt brå. Innholdet var langt fra det man forventet

Slik har denne bloggen alltid vært, og kommer nok alltid til å være. Man skal ikke vite hva som venter når man klikker seg innom. Her kan man finne alt fra tull og tøys til alvorlige samfunnsspørsmål, fra interiør til historie – og ikke minst kirker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bloggen heter Kjerringtanker og skal gjenspeile nettopp det. Tankene til denne kjerringa. De veksler mellom tull og alvor, gjerne relativt raskt.

I helga har mye av tankevirksomheten dreid seg om denne krimmen som har rullet og gått her på bloggen. I dag har tankene i stor grad dreid seg om politikk.

Jeg dro fra Drømmehuset halv ni i dag morges. Det var så tidlig at jeg for første gang i høst måtte skrape bilvinduene fri for is.
Hadde et møte på Rådhuset klokka 9. Ekstra-møte i administrasjonsutvalget angående siling av sykehjemstomter. 9 tomteinspill skal reduseres i antall før noen utredes videre. Kommunedirektøren har kommet med  innstilling på hvilke tre han mener vi skal gå videre med. Nå er saken på vandring i diverse råd og utvalg. Møtet jeg deltok på i dag var administrasjonsutvalget. Etter at saken har vært gjennom alle råd og utvalg skal det vedtas i kommunestyremøtet 5.11 hvilke forslag vi skal gå videre med. Jeg tipper det blir flere enn tre. Dette er en sak som debatteres heftig på Ringerike nå.

Etter møtet unnet jeg meg en kaffe-latte mens jeg studerte bylivet. Gjorde noen ærend, og tok en liten sveip for å se om jeg fant noen julegaver. Greit å fordele slikt litt ut over året.

I kveld var det medlemsmøte i Rødt med besøk av Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen. For ei kunnskapsrik dame. Temaet vi hadde bedt henne snakke om var Fattigdom blant syke og uføre.  
Det var utrolig interessant å høre Elisabeth snakke om et tema hun har utrolig mye kunnskap om.
Samtidig blir man oppgitt og sint over systemet.
For meg var det i grunn også litt ille å bli dratt tilbake til den tiden jeg selv var på AAP.  Jeg husker hvor frustrerende det var å føle at jeg hele tiden måtte bevise at jeg virkelig var syk. At alt jeg gjorde ble feil Jeg klarte jo å skrive en saklig klage til NAV, da kunne jeg ikke være syk. Jeg skrev på Fb at jeg gikk tur, og ble redd for at det kunne bli brukt mot meg av Nav… Jeg var politisk aktiv, men det at jeg orket gå på ett eller to møter i måneden viste jo at jeg ikke var syk..

Elisabeth Thoresen sa at flere opplevde at de ble friskere når de ble uføre, fordi da kom de vekk fra AAP. Jeg tenkte at slik var det jo for meg og. Når jeg ble ufør var det på mange måter et nederlag. Jeg ønsket jo å jobbe. Men siden både arbeidsgiver, lege og jeg selv for lengst hadde innsett at jeg ikke hadde helse til det, føltes det å få innvilget uføretrygd som en lettelse. Jeg var blitt trodd. Jeg hadde lov til å være syk uten å bli mistenkt for å være en latsabb og unnasluntrer,

Dette har vært en lang dag som langsomt har gått over i natt.
I morgen vet jeg at jeg må ha en rolig dag. Samle litt krefter etter to litt slitsomme dager.
Hva jeg blogger om i morgen vil tiden vise. I helgen var det krim, I dag politikk. I morgen kan det fort være noe helt annet.

De som følger denne bloggen har ofte lest om mine turer på Eggemoen. Dette flate turområdet rett utenfor Hønefoss er nok et av de turområdene jeg bruker mest. I luftlinje er det vel en 3-4 km mellom Drømmehuset og Eggemoen, selv om jeg som regel tar bilen når jeg drar dit.

Eggemoen er en nedlagt militærleir. Noe forsvars-aktivitet er det imidlertid igjen på moen. Innerst i veien der bilen min står ligger forsvarets primære militære satellittkommunikasjonsstasjon.

Denne “lyttestasjonen” på Eggemoen, 3-4 km fra Drømmehuset, har nå dukket opp i en ukrainsk analyse der ukrainske eksperter har sett på norske sårbarheter ved en eventuell krig.  Analysen har fått navnet «Slaget om Norge» og den lister opp en rekke norske nøkkelressurser og sårbarheter fra nord til sør.   I en liste over norske bakkestasjoner for rominfrastruktur som ukrainerne mener kan være bombemål står Eggemoen.
Det føler jeg langt fra betryggende.

Den mest sannsynlige formen for russisk aggresjon mot Norge vil ikke være en bakkeoffensiv i Finnmark eller et sjøslag om Svalbard. Det er langt mer sannsynlig at Norge vil bli trukket inn i en konfrontasjon mellom Nato og Russland der slaget vil utkjempes på flere domener; i lufta, til sjøs, på havbunnen – uten at russiske styrker trenger å sette foten på norsk jord er konklusjonen i den ukrainske analysen.

Den ukrainske analysen peker på et mulighetsvindu sett med russiske øyne. Det er perioden fra nå til 2029. Vestlige etterretningstjenester har pekt på dette som et kritisk vindu og uttalt at det kan friste Russland til å teste Nato-samholdet og artikkel 5-klausulen.

Norske eksperter undres på om Kina og Russland har begynt å se et større handlingsrom for militære virkemidler siden NATO knirker litt i sammenføyingene på grunn av Trump.  Når vestlig etterretning snakker om perioden 2026 til 2029, så sammenfaller det med hva som er igjen av Trumps presidentperiode.

Det er ikke først og fremst turområdet mitt jeg er engstelig for at skal bli ødelagt. Jeg kommer ikke til å slutte å gå tur på Eggemoen, og ser ikke på det som en overhengende fare for å oppleve bombing om jeg går tur der.
Det jeg ikke liker er at internasjonale analyser peker på nabolaget mitt som et mulig bombemål for en krig som mange føler at vi står på randen av. Det får meg til å føle på utrygghet. Ikke sånn i det daglige, men sånn langt bak i tankene et sted. Eller kanskje ikke så veldig langt bak i kjerringtankene.
Det skal ikke mer til enn litt høy og uvanlig flydur til før jeg rynker panna og tenker Hva var det?

Konstabel Andersen er blitt kalt tilbake fra havgapet i sør-vest. Politisjefen mente det var feil bruk av ressurser å ha politibeskyttelse av en kvinne som vandret fra en av hans sprekeste politimenn. Hun ville sikkert og klart å stikke av fra en eventuell drapsmann. Dessuten var det ingen håndfaste bevis på at Vibbedille virkelig var i livsfare.
Nå satt konstabel Andersen ved skrivebordet og skulle summere opp alt man hadde funnet ut i saken. Politimesteren hadde satt en frist til soloppgang mandag morgen. Da måtte saken være løst, hvis ikke ville den bli henlagt.
Det var jo ikke de helt store tap for samfunnet at ei uføretrygda kjerring var blitt knerta. Riktig å bruke ressursene på de viktige folka…. eller var det omvendt? Viktig å bruke ressursene på de riktige folka? Samme det.
At Allan også hadde blitt drept var litt mer trist. Han jobbet jo og betalte skatt.
På den andre side slapp politimesteren og samfunnet unna en del reklame og blåmandager ved at det ble stille fra den kanten.

Konstabel Andersen ville løse saken. Han likte ikke å ha saker uløst, og han likte absolutt ikke tanken på at to mord han hadde etterforsket skulle bli henlagt. Han var politimann av den gode, gamle sorten, og mente at kjerringer og bloggkonger var like mye verdt som andre mennesker, og fortjente å få drapene sine oppklart. Heldig for konstabel Andersen slapp han å jobbe hele natta. For klokken 20.52 ble riktig løsning postet i et kommentarfelt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En eller flere utenfor bloggblokka, og som vil kvitte seg med alt, hm? 🤔 Kanskje det er Egmont som eier? De har vel noe opprydding iblant har jeg lest 🧐 Og support har vel vært litt fraværende.

Gratulerer Hanne Beate!!   Du vil få en liten premie i posten.

Målet mitt med denne krimmen var å skape litt liv her inne. Og ja, jeg har i det minste klart å få mange sidevisninger til egen blogg. Over 900! Det er det lenge siden jeg har hatt.
Jeg hadde skrevet de to første kapitlene og hadde bestemt meg for hvem som var de skyldige. Hvem som ønsket å ta rotta på oss bloggere. Og så håpet jeg at historien kunne utvikle seg litt ut fra hvilke ideer jeg fikk fra kommentarfeltet.

I kapittel 1 slo jeg fast at kokken og kaninen ikke var morderne. Jeg tror alle som har fulgt denne bloggen en stund forstår hvorfor.

I kommentarfeltet til kapittel 1 bedyret Allan og Persillebladet sin uskyld. Og den kommentaren fra Persillebladet om å kverke edderkopper uten anger har jeg hatt på blokka og virkelig lett etter rett sted å putte inn.

Kapittel 2 bygger på et blogginnlegg fra Mette Josteinsdatter. Det passet så utrolig godt inn i den litt mystiske stemningen jeg ønsket å lage. Jeg kontaktet Mette og spurte om lov til å bruke diktet henne i en krim, og fortalte henne at hun ikke kom til å være verken offer eller morder.

Kapittel 3 handlet da om Mette, og om Allan, Siden hans kommentar på kapittel 1 helt klart måtte med. Det var jo et rop om å bli dratt inn i historien.

I kommentarfeltet til kapittel 3 begynner Solliv  og Hanne Beate å si at det må være noen som vet hvor Kjerringa bor. Og at Allan jo har gitt meg en pris en gang.

Kapittel 4. var hjemme hos Allan. Kapittel 3 la jo opp til en tur dit etter Allan sin kommentar til kapittel 1.

Kapittel 5 undersøkte  spekulasjonene om hvordan Allan visste at Kjerringa var drept i Drømmehuset. Viktig å avklare etter Solliv og Hanne Beate sine funderinger i kommentarfeltet til kapittel 3.

I kommentarfeltet her ble teorien om Hanne Beate som morder lansert, av Frodith. samtidig som Solliv mente Vibbedille var uskyldig. Hun hadde heller drept meg med en strikkepinne.  Fiffi.

I kapittel 6 oppsummerte jeg litt, og drepte Allan. Litt mer spenning – og forvirring måtte til. I tillegg ville det forsterke inntrykket at det var et angrep på oss bloggere, håpet jeg.

I kommentarfeltet her lanserer Solliv seg selv som morder. Sprekt.
Samtidig ble visst mistanken mot Vibbedille skjerpet.

I kapittel 7 som ble skrevet litt i hastverk i dag morges. Prøvde jeg å slå fast at det ikke var en blogger som var skyldig.

I kommentarfeltet forsterket det mistanken mot Hanne Beate og  Frilufts-Heidi Tror det hadde noe med at jeg skrev at Andersen kanskje burde reist østover.

Så i kapittel 8 som jeg postet i ettermiddag. Her brukte jeg et avsnitt fra et blogginnlegg inne på bloggen til Allan til å hinte om at noen ønsket å utslette oss alle. Altså hele åndseliten som jo er oss i bloggblokka.

Det var det som skulle til for at Hanne Beate klarte å løse gåten. Gratulerer nok en gang

Som dere ser har vi i bloggblokka skapt denne historien sammen. Dere har kommet med gode innspill i kommentarfeltet som jeg har bygget videre på.
Jeg synes det har vært gøy, selv om jeg i dag ikke har hatt så god tid på å finpusse på de siste kapitlene som jeg hadde håpet.
Takk alle sammen for den moroa dere har gitt meg med å prøve å skru denne historien sammen basert på noen få stikkord jeg hadde i hodet og alle de mange kommentarene dere har bidratt med.

Tipsene hagler inn i kommentarfeltet. Det er bra!

Litt overrasket over at ingen har fått med seg denne kommentaren:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har riktignok knertet noen edderkopper i mitt liv, uten anger… kanskje jeg har noen skjulte sider, hvem vet 😄

Den kom allerede på det første innlegget. I innlegget jeg postet i morges hadde jeg bilde av en edderkopp.  Men nei, ingen lot seg narre til å tro at denne bloggeren var morderen.

Jeg leser at det hotteste tipset nå er min kjære firmenning Hanne Beate. Det riktige med det tipset er at man kanskje bør lete etter morderen utenfor blokkbobla.

Det som derimot er feil er at det er Hanne Beate. Hadde det vært arveoppgjør etter våre felles tippoldeforeldre, kunne det vært noe i det. Men vår felles tippoldemor døde lenge før noen av oss ble født. Det antar jeg at tippoldefar gjorde og, selv om verken Hanne Beate eller jeg helt har funnet ut hvor det ble av hans levninger.

Et bra tips har dukket opp. Ikke i kommentarfeltet på denne bloggen, men derimot på bloggen til Allan.

Det er bare å håpe at morderen blir stoppet fortere enn svint, før vedkommende kvitter seg med hele bloggblokka, hele blogglandia, hele åndseliten vår.  Og hvordan skal det så gå med hele vår sivilisasjon og verden og alt det derre der uten våre beste kvinner og beste mann?  Neppe så veldig bra!

Hvem kan ha interesse av å kvitte seg med hele bloggblokka, hele blogglandia og hele åndseliten vår? Den som finner svaret på det spørsmålet finner kanskje ut hvem morderen eller morderne er.

Noen maser om mangel på ledetråder, men kanskje er vedkommende selv nærere løsningen enn hun tror. Vedkommende er i det minste den som i kommentarfeltet har vært nærmest riktig løsning – selv om hun og er helt på jordet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men nå tilbake til konstabel Andersen, som dessverre ikke kunne ta kvelden men tvert i mot måtte jobbe overtid gjennom natta.

Mordvåpenet oppe i gokk var en hårføner. Noen hadde kvalt Allan med ledningen på føneren. Motivet kunne være så mangt. Noen som var lei blåmandager, reklame eller maset om treningsøkter og nye mål.
Mordvåpenet i Drømmehuset var en stump gjenstand. Det kunne være en vedkubbe fra vedbutten i Drømmehuset, eller for eksempel et kjevle fra det rikholdige kjøkkenet. Hva motivet her var kunne nok og være så mangt. Alt fra et politisk motivert drap, en familiefeide eller noe helt annet. Kjerringa var som kjent en person som titt og ofte hisset på seg folk.
Men siden både Allan og Kjerringa ubetvistelig ble tatt av dage, valgte politiet å se drapene i sammenheng. Så nå ble det konstabel Andersen som skulle etterforske begge drapene. Han skulle få bistand fra lensmannskontoret i gokk på tirsdager og torsdager. Det er de dagene i uka lensmannskontoret der oppe var bemannet.

Mange har tipset konstabel Andersen om Vibbedille. Den ubestridte dronningen på bloggtoppen. Noen mente hun kunne være neste offer, andre mente hun kan være morderen.

Da er Allan utelukket, men han var bekymret for livet til en annen blogger. Kanskje han ikke burde vært det? 

Så konstabel Andersen satte seg nok en gang i Bolla Blålys og kjørte over fjellene. Ikke til kvinnen ved bålet ved havet.  men langt mer lengre syd. Konstabel Andersen ville ta en prat med denne Vibbedille, og så ville han la mavefølelsen avgjøre om hun kunne være morderen, eller om hun tvert i mot kunne trenge politibeskyttelse.

Kanskje dro konstabel Andersen i feil retning. Kanskje burde han ikke reist vestover. Kanskje burde han i stedet reist østover. Østover i retning Fredrikstad eller nærmere bestemt Kråkerøy.
Vi må ikke glemme at de fleste drap krever et motiv. Hvorfor skulle Vibbedille ønske å drepe Kjerringa og Allan? Var de virkelig en trussel for hennes periode som ubestridelig Bloggdronning?

Kan det være bloggeren Solliv som vil til toppen? 

Dette er et av tipsene konstabel Andersen kanskje burde ha fulgt opp. Ikke minst fordi det kom fra nettopp Solliv selv. Hvorfor kaste mistanken på seg selv?

Nå dro konstabel Andersen vestover. Traff Vibbedille, som var både blid og imøtekommende. Hun ble tydelig overrasket da hun hørte om drapene på Kjerringa og Allan. Dette hadde hun ikke fått med seg. Hun hadde holdt på med sitt. Det var innspurt på hobbyrommet før en messe neste helg, hun gikk lange turer hver dag og i tillegg tilbragte hun masse tid sammen med barnebarnet og annen familie. Å reise land og  strand rundt for å drepe folk som hun overhode ikke anså som noen trussel var det siste hun hadde tid til.

Konstabel Andersen trodde på Vibbedille, en beslutning han kom til å angre på.
For hvem tror dere fikk jobben som å være politivakt for Vibbedille? Jo, nemlig konstabel Andersen.
Å være politivakt for Vibbedille var ingen lett oppgave. Vibbedille vandret rundt Store Stokkavann og over nuter og berg med konstabel Andersen tre meter bak. Hun vandret flere kilometer på tunge sandstrender med konstabel Andersen halsende etter. Og når hun endelig satt i ro inne på hobbyrommet, og konstabel Andersen kunne ta seg en velfortjent hvil i bilen sin på utsiden av bygget der Vibbedille bor, ja da sovnet en utslitt konstabel Andersen.
Så får vi bare håpe at Vibbedille holdt seg i ro på hobbyrommet mens konstabel Andersen sov.

Hvem skulle så etterforske drapene på Kjerringa og Allan? Jo politisjefen mente at den måtte lensmannskontoret i Gokk ta seg av. Det som bare var oppe på tirsdager og torsdager. Det var blitt brukt mer enn nok ressurser på denne saken. Man hadde budsjett å tenke på. Budsjett, og ikke minst bærekraft.

Så, kjære lesere. I dette innlegget er det en del ledetråder. I tillegg har det kommet flere tips i kommentarfeltene som burde følges opp. Saken skal løses før solen gryr mandag morgen.
Vil dere være med å løse saken sammen med lensmann i Gokk?
Kom med dine tanker og ideer i kommentarfeltet.

Konstabel Andersen var tilbake i Hønefoss. Slutt med å kjøre landet rundt i Bolla Blålys, nå var det å sortere alle opplysninger han hadde i saken. Prøve å danne seg et bilde av hva som hadde skjedd, hvorfor det hadde skjedd – og så finne ut hvem som var den skyldige. Han følte han muligens hadde begynt litt i feil ende med først å ta turen vestover og så nordover uten helt å vite hvorfor disse bloggerne som postet ting han fant merkelig skulle ha glede av å knerte Kjerringa.

Hva som hadde skjedd var ganske klart. En eller flere hadde kommet seg inn i Drømmehuset og knerta Kjerringa i hodet med noe hardt mens hun satt bøyd over tastaturet med en tekopp ved sin side.
Hun ble funnet av Yngste Sønn da han kom hjem fra jobb.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvem visste hvor Drømmehuset lå? Det kan hvem som helst finne ut med noen tastetrykk. De aller fleste ville ved hjelp av en mobiltelefon så bare plotte inn adressen og finne Drømmehuset.
Selvsagt litt mer tidkrevende jo lenger unna Drømmehuset man befant seg.

Hvem var det ikke? Allerede i første kapittel ble det slått fast at:

To tidligere bloggere som mange ganger hadde irritert seg over Kjerringa ble raskt sjekket ut av saken. Den ene nøt livet ved et basseng på et strand-hotell ved Middelhavet når drapet skjedde, den andre var opptatt med å steike reinsdyr-karbonader på et kjøkken i Alta. Ingen av de kunne ha vært i nærheten av Drømmehuset.

Så la oss glemme disse to. Bare tro konstabel Andersen på hans ord når han sier disse to er sjekket ut av saken.La oss heller spørre oss hvorfor Kjerringa ble knerta? Hvorfor ønsket noen å ta livet av henne.
Det var akkurat det konstabel  Andersen satt og tenkte på nede på justisbygget i Hønefoss.

Topplista tenkte konstabel Andersen. Det var den eneste form for motiv som hadde kommet frem så langt i etterforskningen. Men kunne denne lista bety så mye at noen var villig til å drepe for å avansere på lista? Eller, som noen hadde antydet, for å beholde førsteplassen?  Konstabel Andersen syntes det hørtes ut som et lite sannsynlig motiv. En plass på denne lista betød kun ære og berømmelse… eller knapt ære. Det var lenge siden noen av bloggerne på topplista kunne kalles berømte.

Andersen skulle til å slukke lampene, låse kontoret og komme seg hjem da telefonen ringte.
Det var fra et lensmannskontor i nord. En mann med kongekrone var blitt funnet drept, og vitner hadde sett konstabel Andersen og Bolla Blålys på stedet relativt kort tid i forveien. Kunne han forklare lensmannen hva han hadde gjort der?

Et drap på en blogger skaper nødvendigvis en den interesse, selv om det ikke var en blogger som så mange hadde hørt om. Tipsene haglet inn. En kvinne hadde tatt kontakt og støttet magefølelsen Andersen hadde etter møtet med kvinnen ved havet og bålet.

Jeg tror i alle fall ikke den bloggeren var morderen selv om hun kan være litt skummel 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En annen kvinne tenkte i de samme baner. Det virket som om flere hadde den samme mavefølelsen som han.

Konstabel Andersen satt i bilen utenfor bloggervillaen til Han med kongekrona og så gjennom notatene sine og tipsene som hadde kommet inn mens han vurderte hva han skulle gjøre nå.

Han med kongekrona mente at denne Vibbedille kunne være i fare, mens andre pekte henne ut som en mulig gjerningsperson.

Tror at de som ligger på toppen i blogguniverset er livredd for at kjerringa tar førsteplassen. Ikke godt å vite hva de kan finne på.

Han noterte seg at han nok måtte ta en prat med denne Vibbedille. Om ikke for annet så for å advare henne om at hun kunne være i fare.

Så kom en betraktning fra ei som kalte seg Solliv. Det kan være han i Gokk! For det står vel ikke noe om hvor kjerringa ble drept? skrev hun i kommentarfeltet der Andersen hadde bedt om tips. Han i Gokk, altså han med kongekrona som bodde i huset han satt utenfor, hadde jo sagt at

Bor jo laaangt oppi gokk, bloggervillaen ligger liksom ikke i gangavstand til drømmehuset så her har ikke anledningen bydd seg.

Hanne Beate som til og med var slektning av kjerringa fulgte opp den tanken. Hm, det var mistenkelig 🧐 Hvis man går ut ifra at kjerringa ble knerta hjemme, så må de vite hvor hun bor. Gjør ikke Allan det da? Mener han “overrakte” en pris engang.🤔

Konstabel Andersen beveget seg raskt ut av bilen og gikk tilbake til bloggervillaen og ringte på døra. Nok en gang ble døra åpnet av mannen med kongekrone.
Vet du hvor Kjerringa bor? spurte Andersen uten å kaste bort tiden på høflig småsnakk.
Ja, i Drømmehuset. svarte han med kongekrona som heretter blir kalt med sitt rette navn, Allan. Det vet vel alle som følger bloggen hennes. 
Konstabel Andersen skjønte at han måtte omformulere spørsmålet. Vet du hvor Drømmehuset er?
Ja, Allan innrømmet at han visste det. Hadde vært der med en pris en gang. Andersen smilte lurt og kom med neste spørsmål. Hvordan vet du at Kjerringa ble drept i Drømmehuset? 
Nå var det Allan sin tur til å smile. Elementært, min kjære Watson svarte han. Det er du og Hønefoss politiet som etterforsker saken. Da vil jeg anta at drapet har blitt begått på Hønefoss.

Konstabel Andersen snudde og gikk uten et ord mot bilen. Han likte ikke at denne Allan kom opp med en så god og øyensynlig forklaring, – og han likte absolutt ikke å bli kalt Watson.
Watson, ropte Allan etter han. Hadde jeg vært deg, hadde jeg sett på en kokk litt lenger nord. Han påstår at han har reist til Tromsø, men hvem vet. Kanskje han tvert i mot har dratt sørover? 

Konstabel Andersen svarte ikke.
Kokken i Alta som denne Allan siktet til var blitt sjekket ut av saken allerede i første kapittel. Det hadde ikke Allan fått med seg, tydeligvis. Men hvorfor var Allan så opptatt av først å bedyre sin egen uskyld, og nå ¨å kaste mistanken på denne uskyldige kokken?

Kvinnen i havgapet  flyttet blikket fra bålet og havet og så politibilen forsvinne nordover. Hun sukket lettet ut. Kjente de stramme musklene slappe av. Hvor konstabel Andersen hadde tenkt seg visste hun ikke, ikke brød hun seg heller. Hun flyttet blikket tilbake mot havet.

 Det du har begynt på, må du fullføre
Ja, må det
Vanskelig å bryte av
Fullføre – så ferdig med det
Det er sånn det er.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen var for lengst blitt natt, ny dag og ettermiddag før konstabel Andersen ringte på døra til bloggervillaen der den prominente toppbloggeren bor. Innenfra villaen hørte konstabelen summing, og surring. Det var tydelig at det var mange elektriske apparater i sving der inne. Bygningen så ut som et helt vanlig bolighus, eller villa om du vil, men den elektriske støyen fikk Andersen til å lure på om han hadde snublet over noe helt annet. Kunne det være en kryptofabrikk eller et hemmelig datasenter? All denne elektriske støyen kunne da umulig stamme fra en vanlig bolig?

Døra ble åpnet av en blid mann med kongekrone som høflig ba konstabel Andersen inn. Det virket ikke som om han hadde noe å skjule.
Konstabel Andersen tok raskt av seg på bena. Huset så gullende rent ut. Han tittet seg diskret rundt mens han fulgte etter mannen med kongekrone inn i en trivelig stue. Støyen fra elektriske apparater var enda sterkere her inne.
Da han kom inn i stua holdt han på å snuble  en robottstøvsuger, på stuevinduene var en automatisk vinduspusser i full gang og fra noe han antok var et baderom hørte han en hårføner. Da de satte seg i sofaen kom nok en robotstøvsuger ut fra kjøkkenet. Her bodde en utrolig lat mann konkluderte konstabel Andersen og tok frem notisboka.

Du tok kontakt og bedyret din uskyld, startet konstabel Andersen.
Ja, mannen med krona nikket så ivrig at krona ramlet av. Han plasserte den raskt tilbake på hodet. Har hverken hatt anledning, motiv eller tid. Bor jo laaangt oppi gokk, bloggervillaen ligger liksom ikke i gangsvstand til drømmehuset så her har ikke anledningen bydd seg. Ikke noe motiv har jeg vel heller. Ligger over kjerringa på topplista……. 
Der stoppet konstabel Andersen talestrømmen. Takk, takk. Jeg har fått med meg at det er langt herfra til Hønefoss. Jeg har tilbragt snart to døgn i ei gammel boble fra 1969. Men hva er denne topplista? og hvorfor skulle den være et motiv?
Mannen med kongekrona forklarte at topplista var en liste over de mest populære bloggene. Eller, for tiden er den en liste over alle bloggerne på blogg.no. Mannen med kongekrona sukket litt over den erkjennelsen. Før måtte du ha 100, kanskje 200 sidevisninger i døgnet for i det hele tatt å komme med på denne lista over de 100 mest populære bloggene. Nå i dag var lista på 89 navn, og de 7 nederste hadde kun 1 sidevisning, og hadde sikkert ikke postet et nytt innlegg på ukesvis. Mannen med kongekrona sukket nok en gang, litt dypere denne gangen. Hadde jeg ligget på de fem første plassene på bloggtoppen i gamle dager hadde jeg tjent massevis av penger og for lengst sagt opp min kommunale jobb og flyttet til Sveits hvor jeg kunne leve et liv med… 

Her avbrøt konstabel Andersen mannen med kongekrona nok en gang. Men hvorfor tror du topplista kan ha noe med drapet på Kjerringa å gjøre? Mannen med kongekrona måtte tenke seg om. Kjerringa og jeg har duellert om å være den som entrer bloggtoppen først. Vi knivet litt om det. Men vi er liksom de evige toere, begge to. Det kan hende det er flere enn oss to som ønsker seg den gjeve plassen på toppen, og har begynt å eliminere konkurrenter. Så hadde jeg vært deg hadde jeg lett litt lenger ned på topplista etter morderen.

Hvem er Vibbedille? var konstabel Andersens neste spørsmål. Og hvorfor mener du hun kan ha grunn til å ha dårlig søvn? 
Mannen med kongekrona sukket for tredje gang. Vibbedille er den store og uslåelige bloggdronninga for tiden. Høyt, høyt hevet over meg, selv om jeg er bloggkonge. Hun har som regel dobbelt så mange sidevisninger som neste mann på lista, enten det er meg, Kjerringa eller noen andre. Så hvis det er noen som vil entre bloggtoppen ved å knerte de over seg på lista, ja da lever Vibbedille farlig. 

Dette var del 4 i denne lille krimmen. De tre foregående finner du ved å skrolle deg nedover i denne bloggen. Her ligger de på rekke og rad.
Neste avsnitt kommer når du minst venter det.
Har du tips du vil dele med konstabel Andersen så legg de igjen i kommentarfeltet..

Etter flere timers kjøring kom Konstabel Andersen frem til en strand i havgapet mot vest. Ved et bål satt en kvinne med krøllet hår. Håret var fremdeles vått etter kvinnens siste bad. Konstabel Andersen grøsset. I hans øyne var badesesongen over for lengst. Han hadde sett snø da han kjørte over fjellet.

Kvinnen var blid og imøtekommende på alle måter, og svarte villig på alle spørsmålene konstabel Andersen stilte. Hun hadde aldri møtt Kjerringa, og følgelig heller ikke klabbet til henne i bakhodet. 

Konstabel Andersen sin mavefølelse sa at kvinnen ved bålet snakket sant. Hvorfor kunne han ikke helt sette ord på, men et langt liv i politiet hadde lært han å stole på mavefølelsen.

Han kom til å tenke på et broderi han hadde sett på kontorveggen til politisjefen:  Ord lyver.
Konstabel Andersen pleide å lytte til mavefølelsen han fikk når han møtte mennesker vel så mye som til ordene de sa. Vi mennesker kan lire av oss løgner, men kroppsspråket vil ofte avsløre oss hvis vi lyver.
Det var en av grunnene til at Andersen likte å dra å snakke med folk i stedet for å ta en telefon eller sende en mail.Ord kan være løgn, men kroppsspråket snakker oftest sant.

Politisjefen murret litt over at han fartet rundt i stedet for å bruke arbeidsdagen ved skrivebordet. Det var ikke kostnadseffektivt og eller bærekraftig sa han. Det å holde budsjetter var langt viktigere enn å oppklare saker eller forhindre kriminalitet.
Det med bærekraft la han bare til fordi det lå i tiden. De hadde lært på et kurs for politimestre å begrunne kutt i alt fra stillinger til pågripelser i bærekraft.

Politisjefen pleide også å gjenta til det kjedsommelige at

Alle mennesker er idioter, bortsett fra de som vet at de er idioter, fordi denne kunnskapen gir dem et forsprang på de andre. 

Konstabel Andersen så ikke på seg selv som en idiot. Følgelig var han da ut fra politisjefens tankegang en idiot. Noe politisjefen vel ikke bare hadde antydet men formulert med relativt klare ord mer enn en gang.

Andersen nøt en kopp kaffe før han bega seg på hjemvei. Det var langt å kjøre over fjellet og hjem til Hønefoss. Overnatting kom ikke på tale. Det hadde politisjefen gjort ettertrykkelig klart før han dro. Slikt hadde de ikke budsjetter til. Andersen tenkte at det ikke ville være bærekraftig hvis han måtte ta turen vestover nok en gang. Var han helt sikker på at det ikke var noe mer han ville spørre kvinnen ved bålet om før han dro?

Her ble Andersen avbrutt av telefonen. Før han fikk sagt så mye som Ja, det er konstabel Andersen kom det en talestrøm fra den som ringte:

Det er ikke meg!!! Jeg er uskyldig!! Har hverken hatt anledning, motiv eller tid. Bor jo laaangt oppi gokk, bloggervillaen ligger liksom ikke i gangsvstand til drømmehuset så her har ikke anledningen bydd seg. Ikke noe motiv har jeg vel heller. Ligger over kjerringa på topplista til blogg.no i dag og da skulle det jo være meningsløst å knerte en blogger under meg på lista. Skal tro om Vibbedille sover godt om nettene fremover. Så har jeg jo heller ikke tid å knerte medbloggere, er altfor opptatt med å legge ut reklame på bloggen og slik tar tid når det er så mye reklame. Det skjønner vel alle som har vært innom Allans verden! Så da er vel jeg sjekket ut av saken. Greit å være utenfor mistanke.

At noen bedyrer sin uskyld når de får direkte spørsmål, slik kvinnen ved bålet hadde gjort, finner ikke konstabel Andersen urovekkende. Men at personer som så langt ikke har vært i politiets søkelys tar kontakt for å bedyre sin uskyld fant han langt mer mistenkelig.
Konstabel Andersen reiste seg resolutt fra bordet mens han raskt drakk opp siste rest av kaffekoppen. Bærekraft og budsjett får politisjefen ta seg av. Andersen satte Bolla Blålys i gir og svingte nordover. Han ville besøke bloggervillaen laaaangt oppe i gokk.

Dette var del tre. De to første delene er de to forgående blogginnleggene
Neste del kommer når du minst venter det.
Har du tips i saken kan du legge igjen det i kommentarfeltet, så vil de bli overlevert konstabel Andersen.