Feriedag 8 forsvant i turbofart

Nå er det høstferie og jeg trenger derfor ikke mase opp Yngste Sønn om morgenene denne uka.  Flott, da slipper jeg å være privatsjåfør før frokost.  Trodde jeg…. Men i dag var det Eldste Sønn som ikke rakk bussen. Selvsagt kjører jeg så han rekker jobben.  Hva er det man har mammaer til?
Hjemme igjen hadde Yngste Sønn utrolig nok stått opp!! Kryss i taket.  Det ble frokost i full fart, fikk tømt og fylt opp oppvaskmaskinen, lufta Kjøteren og tømt noen ampler som en gang har inneholdt blomster, men nå kun inneholder jord og brune stilker før klokka var 9.00 Kan være effektiv når jeg går inn for det.
Klokka 9.00 satte vi oss i bilen, Yngste Sønn og jeg og dro ut til min Barndoms dal. Yngste Sønn skulle være med Bessa i tømmerskogen, og jeg tok med Mamma på luftetur.

Hva er vel en mer naturlig tur for en utflukt en vakker høstdag enn min kjære arbeidsplass?  Så for tredje gang denne ferien dro jeg på jobb, men denne gangen var det Mamma som hadde et ærend på huset.  Kom meg inn og ut uten å møte kjente.  (Så slipper de å ha moro av at jeg er avhengig av jobben min…)

Så ble det kafe besøk, før vi tok en shoppingtur. Koselig mor-datter-dag.

Var hjemme igjen litt før 15.00. Hadde tenkt å vaske stuegulvet og litt annet småfiks før jeg startet med middagen,  men en litt masete Kjøter, og det flotte høstværet lokket meg ut igjen..  Nå bar turen til det flotte turområdet rundt Samsjøen.

Var litt spent på hvordan det skulle gå med kneet, så jeg valgte lett terreng og holdt meg stort sett på grusveiene. Måtte bare en liten tur ned på stranda så Kjøteren fikk et lite bad.  Det gikk greit med kneet, og det ble en times tur i det helt fantastiske høstværet. Tenk at det er oktober om to dager og fremdeles 15 grader om dagen. Helt fantastisk.

Jeg elsker virkelig disse skogsturene mine.  Kjenner skuldrene senkes og stresset preller av.  Men skogsturene varer jo ikke evig, og litt over 17.00 var jeg hjemme igjen.

Lagde middag, satte på en ny oppvaskmaskin og var klar til å sette meg til bords da telefonen ringte.  Det var Datteren.  Hun trengte litt kjøre og være med og handle hjelp sånn ca NÅ: Rakk ¨kaste i meg litt mat før jeg dro avgårde igjen. Tok med Yngste Sønn.

En times effektiv shopping før senteret stengte.  Da vi var på vei hjem møtte vi Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn. Hvor skal de? Ikke vet jeg, men det får være deres problem.

Hjemme igjen. Kanskje jeg nå kan få satt meg ned med det interiørbladet jeg kjøpte sammen med Mamma i formiddag.  Da ringer telefonen. Det er Datteren, og i følge Yngste Sønn er hun deprimert.  Hun hadde funnet ut at folkeregisteret fremdeles så på henne som bosatt i Nord Norge. Ja, jeg kan forstå at en kan bli deprimert av mindre…..

Og når klokka slo 21.00 kunne jeg ENDELIG slenge meg på sofaen med interiørbladet. I morgen er det atter en feriedag, og da skal jeg ut døra litt over 07.30..

Søndagskos

Alt av husarbeid som føltes lystbetont var gjort før klokka var 12..  Hva skal resten av dagen brukes til?
Ut på tur aldri sur, er utelukket fordi kneet er langt fra godt i dag. Ble vel litt mye trasking i går.
I grunn er jeg skravlesjuk. Kanskje jeg skulle be noen komme på besøk?  Men, nei. Så lenge gjestetoalettet står i gangen har jeg ikke lyst på besøk..  Ikke har jeg noe å servere heller, og bake orker jeg ikke.  Nei, jeg får heller lade batteriene på sofaen ett par timers tid.
Da jeg våkner av dvalen ett par tre timer senere tikker det inn en SMS fra Lille Søster. “Kaffe eller te? Jeg er alene i ettermiddag. Lyst til å komme en tur?” Selvsagt var det ikke Nei i min skravlesjuke munn.. Da jeg noen timer senere er på vei til Lille Søster, tenker jeg på at jeg kanskje skulle ta med noe til kaffen. Hi-hi. Jeg må le litt ved tanken. Jeg ta med noe til kaffen – til søsteren? Bakemesteren som alltid har noe hjemmebakt på lur.  Og ganske riktig. Kakelukta slår i mot meg med en gang jeg kommer inn døra., og ganske riktig;  En langpanne med sjokoladekake står i ovnen, og snart sitter jeg i hennes koselige stue med en Kaffe-latte, deilig varm sjokoladekake og skravler hyggelig med verdens beste lillesøster.
Perfekt avslutning på dagen

 

Stiv og støl….

Det var en flott dag i går med sol og temperaturer rundt 20 grader.  Ja, en kollega av meg delte sågar på FB at hun hadde tatt årets muligens siste bad.  Vi snakker 27. september!!!  Så da jeg hadde gjort så mye husarbeid som jeg syns var nødvendig, og vært privatsjåfør for Eldste Sønn tok jeg med meg Kjøteren og bega meg ut på tur. De som kjenner meg vet at ofte går turene mine på å “gå seg litt bort” . utforske nye stier og veier, for så å finne veien tilbake til bilen.  I går ble det en fin tur, men muligens litt i lengste laget for både en aldrende hund og kneet mitt.  Vi haltet både jeg og Kjøteren da vi kom tilbake til bilen etter bortimot 1,5 times vandring.. 

Etterpå tok jeg med meg soppkurven og bega meg ut på sopptur.  Det var ikke det lureste jeg hadde gjort.  Ikke fant jeg noen sopp. Det begynner nok å bli litt sent i sesongen her nede i lavlandet, for det jeg finner av sopp er gammelt og markspist.  Da jeg hadde gått en stund begynte også kneet å gjøre vondt.  Eller vondt har det vært siden jeg ødela meg i fjor sommer, men virkelig vondt.  Oppmerksomheten ble kanskje litt mer rettet mot kneet enn mot eventuelle sopp men jeg tror ikke jeg gikk glipp av den helt store fangsten..  I
Innen jeg kom til bilen hadde jeg gått i en og en halv time til, benet verket fra kneet, gjennom leggen og helt ned i ankelen.  Det ble ikke bedre av at jeg rett før bilen skled i en leireflekk med det gode benet og fikk en liten vridning der og. (Men kneet holdt! Det var jo slik jeg brakk det andre i fjor…) 

Godt å komme hjem og legge meg på sofaen med avisene mens Gamle Gubben Grå lagde hjemmelagde wienersnitsler på kjøkkenet.  Da hadde han og guttene vørt ute med  Kjløteren på en ny tur. Etter middag tok jeg en to-timers Power-napp på sofaen før jeg krøp til køys.

Første ferieuke forsvant..

En  ferieuke er over, og hva har jeg fått ut av den?  Kurs på jobben på mandag, og 8 timer på rådhuset i gruppemøter og kommunestyre på torsdag har kanskje ikke bidratt tilden helt store ferie-følelsen. 
Ikke har jeg vært på hytta og gjort noe fornuftig der, og ikke har jeg blitt ferdig med å tapetsere gjestetoalettet.  Litt kvalitetstid med Datteren har det blitt tid til, men ellers syns jeg at jeg bare har rota rundt, henta kjørt og fiksa og ikke fått gjort noen verdens ting ordentlig. 
Men når jeg kjenner etter, kjenner jeg at skuldrene har senket seg litt. At det har blitt noen tekopper og noen timer avislesing mer enn vanlig.  Joda, ferie er det.
Jeg er og glad for at jeg valgte å ta de fire ukene jeg hadde til gode sammenhengende og ikke bare en og en.  Feriefølelsen har jeg fremd

eles tre uker på å få.  Det er fremdeles god tid både til hytta og tapetsering av gjestetoalettet.  Kanskje rekker jeg noen andre lystbetonte aktiviteter og?

I dag har jeg i hvertfall fått gjort litt husarbeid.  Jeg har fått plantet litt blomsterløk.  Måtte jo være ute i det fine været. Vi skriver sent i september og det var 18 grader ute.  Jeg pleier sjelden å se på TV, men i går ble det både “Nytt på Nytt” og Skavlan + halve Vera før jeg tuslet opp.  Det var kos å tenne opp i peisen og sitte der i sofakroken med strikketøyet. Gamle Gubben grå og Yngste Sønn kom og ned til meg, selv om hverken Skavlan eller Nytt på Nytt er yndlingsprogrammet deres.

Skavlan er i grunn et interessant program. Han er flink til å få flinke og interessante gjester. Desmond Tutu var bare en opplevelse i går. For en mann! For en humor! For en varme!  Frida fra ABBA var og en interessant personlighet.  Helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. (Men jeg har aldri vært ABBA frelst og har vel ikke tenkt på dama de siste 35 åra…)  Koselig fredagskveld ble det.

 

Gud, finnes hun?

En gang i blant liker jeg å dra i gang en debatt over temaet ovenfor.  Så også sist helg da jeg arbeidet sammen med Verdens Beste Kollega.  Verdens Beste Kollega er en klok dame, hun har nok sin tro, men noe overdreven religiøs er hun ikke.
Svaret kom kjapt og kontant: “Gud er ikke kvinne.”  Da jeg spurte hvorfor ikke, svarte hun like raskt;  “Se deg om i verden. All krig, alll sult, all sykdom og andre forferdelige ting som skjer.  Nei en kvinnelig Gud ville aldri ha latt det skje.  Hun ville ha styrt verden på en langt bedre måte

Som så mange andre ganger før måtte jeg gi Verdens beste Kollega rett.

Ikke visste jeg at disse dagene som kom og gikk var selve ferien…

Fjerde dag i ferien.

Torsdager begynner Yngste Sønn litt senere på skolen, og vi fikk en litt mindre hektisk start på morgenen.  Kjørte han på skolen rundt 10.  Da jeg stoppet ved Kiwi på vei hjem, frokost-rundstykker og ferske aviser er et must til feriefrokosten, oppdaget jeg at trompeten til Sønn lå igjen i bilen.  Han går på musikklinja, så trompeten kan fort være kjekt å ha.  Å ringeunger på skolen er dumt. Enten er telefonen på lydløs, og de gir f.., eller så har de glemt å sette den på lydløs, den ringer høyt midt i timen, det er kjempe flaut og de ringer aldri opp igjen til den idiotiske moren sin. (Jeg er i slike tilfeller heldig hvis de snakker til meg i det hele tatt de neste tre dagene)  Jeg sendte en SMS og håpet på snarlig svar.

Svar fikk jeg raskt ( Undrenes tid er ennå ikke forbi) Han kunne hente trompeten utenfor skolen 11.30. 

Innen jeg var ferdig med å handle og fikk kommet meg hjem hadde klokka passert 10.30. Jeg smurte to deilige rundstykker med yndlingspålegget, brygget meg en deilig kopp te ,og gledet meg til å kose meg med avisen og frokosten en drøy halvtime før jeg måtte ut å kjøre trompet.  Da ringte telefonen. Det var Mamma.  Noen ganger har jeg tenkt at Mamma burde skrive teasere bak på bøker. Hun er flink til å gi et hint av noe spennende før det kommer en lang historie med mange trivialiteter.  Så  også i dag. 

Hun startet historien i dag med å si at hun hadde vært på jobben min i går. (Altså sykehuset.) De fleste spisser ørene når folk som ikke har det med å vandre .rundt på sykehuset hver dag forteller at de har vært der. Når du også har oversikten over vedkommende legetimer etc, og vet at dette ikke var en vanlig konsultasjon på poliklinikken, er interessen vakt. Så kom en lang utredning om tur på setra, tyttebærtur og andre daglige sysler før hun endelig kom til poenget.  Hun hadde blitt angrepet og bitt av hunden til leieboerne slik at hun måtte på legevakta (som befinner seg på sykehuset) for stivkrampesprøyte og litt bandasjering.  ..  Det ble en lang prat t med Mamma.

Da samtalen var slutt var tekoppen kald og det var kun ti minutter igjenn til jeg måtte reise med trompet. Jeg bladde litt i avisen mens jeg kastet i meg rundstykkene, så løp jeg på dør igjen.

Fikk kjørt trompet, hjem. Nå var det under to timer til jeg skulle på gruppemøte førkommunestyremøtet, og enda hadde jeg ikke forberedt de to innleggene jeg hadde tenkt å holde. 

Jeg hoppet i dusjen, kledde meg for kommunestyremøtet og satte meg ved PC en.  Skrev innlegg mens jeg små-tittet på klokka. Vanskelig å finne de rette formuleringene under press.  Endelig ferdig, Skulle bare skrive ut innleggene. Selvsagt ville ikke skriveren virke.  Sendte innleggene til jobb-mailen min og kastet meg i bilen.  Så kjørte jeg raskt på jobb. Ja, jeg vet at jeg har ferie.  Fikk skrevet ut ett av innleggene. Da var printeren tom for papir. Ikke noe i hylla heller. Vel ingen tid for å fly på lageret.  Får ts det innlegget etter hukommelsen.

Inn i bilen igjen. Kjørte ned til rådhuset, fant en parkeringsplass, innom sekretariatet for å hente sakspapirer (Hater å kun sitte å myse på “padda”).  Ankom gruppemøtet bare litt forsinket Phuuu.

Gruppemøte og så en liten matbit før kommunestyresalen ventet klokka 16.00

Først var Knut Oddekalv og snakket om det ulovlige ranet av skogen oppe der jeg bor mellom Nymoen og Hensmoen.  Så var det en fyr som snakket varmt og lenge om kommunesammenslåing.  Klokka var blitt over 18.00 før det egentlige kommunestyret kunne begynne.  Mange og lange debatter. 
Jeg var oppe å sa noe om den tenkte omorganiseringen av tekniske tjenester. De skal innføre bestiller-utøver-modellen. Noe jeg tror blir lite effektivt og samtidig fordyrende. I tillegg er det første skritt på privatisering…
Var og på talerstolen og sa noe om valg av ny skoletomt Hønefoss syd.  Jeg er i grunn i mot hele skolesaken, men jeg er i denne saken i mot at kommunen kjøper en tomt hvor man ikke har undersøkt grunnforholdene ennå.  Som vanlig var mine og SOL sine synspunkter stort sett i mindretall.. Håper inderlig at kommunen ikke kjøper katta i sekken når man kjøper skoletomt.   Dette blir nok en investering langt over hva vi har råd til, og som andre områder kommer til å lide for lenge..

Møtet varte og rakk. Først nærmere 22.30 var det slutt. Da hadde jeg for lengst sendt melding til de tillitsvalgte og verneombudet som satt og hadde avskjedsfest for en tillitsvalgtskollega om at jeg ikke kom på den avskjedsfesten…..

Trøtt og sliten var det godt å komme hjem til varm Fårikål og min flotte familie.. 

 

………..og dermed forsvant også dag tre av ferien……….

Det var en urolig natt i heimen.  Kjøteren  falt ikke til ro.  Han pistret og småbjeffet og virret frem og tilbake.  Eldste sønn hadde gått tur med han rundt klokka 22.00,og Gamle Gubben Grå var ute med han før vi la oss rundt midnatt.  Allikevel var  Datteren ute på nattlig vandring med Kjøteren både klokka 02.00 og litt over 05.00. 

Klokka 07.00 var det opp og hopp og av gårde med guttene.  Kjøteren ville ikke bli med meg, så jeg handlet frokost og dro hjem.  Avis og frokost og tekoppen.

Dagen gikk med til litt husarbeid, utenat jeg kan skryte på meg de helt store prosjektene.  Litt kvalitetstid med Datteren ble det også tid til og en liten tur i Hundremeterskogen med Kjøteren.

Kjørte Datteren hjem utpå ettermiddagen, og tenkte å lure meg til en aldri så liten tur med kameraet.  Men før jeg fikk stillt inn det første bildet, ringte Yngste Sønn og trengte skyss hjem. Mamma-Taxi stiller alltid opp.

Lillesøster ringte og vi fikk oss en prat. .Hun var likeforkjøla som Datteren. Heldige meg som har så snille og flotte søstre. Jeg er utrolig glad i dere.

Etter middag har jeg sett litt på TV:  Må jo få med meg luksusfellen.

Har og forberedt innlegg til kommunestyret i morgen.  Litt mere forberedelser må nok til i morgen. En sak til jeg vil dykke litt grundigere ned i, men først må underbevisstheten få jobbe i natt.

Ble og et aldri så lite drama i heimen i kveld.  Eldste Sønn var ute med Kjøteren og luftet han i skogen, da Kjøteren plutselig stakk.  Bekmørkt var det og… En litt betutta ungdom kom hjem etter en times leting.  Han fikk med seg Gamle Gubben Grå på hundeleting.  Etter en halv time kom Kjøteren hjem, og da var det bare å ringe inn letemannskapene.  Nå håper jeg den Kjøteren sover godt i natt.

Dag 2 i ferien forsvant den også….

Også dag to av ferien forsvant.

Kjørte Yngste Sønn på skolen.
Gikk en tur med Kjøteren,  Fikk testet blodpumpa i noen skikkelige stigninger.  Vandret og litt på gamle tomter.  Det ble vel en femti minutters luftetur.
Innom Kiwi på vei hjem. Unnet meg Ostebriks til frokost og litt godt pålegg.
Hjem til dagens høydepunkt; Frokost og avisene.  Ingen ting er som en god og lang frokost med ferske aviser.
Så tok jeg en deilig lang dusj.
Datteren ringte.  Hun har fått “manneinfluensa” og når den rammer oss kvinner er vi ikke helt på topp.  Hentet henne hit så hun kunne krasje på sofaen her og virkelig føle hvor godt det er å bo for seg selv….
Lot Datteren krasje på den ene sofaen mens jeg selv okkuperte den andre.  Et par timers kvalitetstid med lukkete øyne.
Så en rask ny tur med Kjøteren.
Rakk så vidt gruppemøte i SOL:  Det er to i vår gruppe som har meldt forfall til kommunestyremøtet. Så da blir det kommunestyre på meg på torsdag!!!!  Litt overrasket over hvor raskt jeg la avskjedsfesten for en tillitsvalgt kollega på hylla.. Men hvis jeg er heldig rekker jeg begge deler. 
Hjem. Deilig Lammestek. Alle ungene hjemme.  Datteren ville bli til i morgen.  et ble rødvin i glasset og kortspill med ungene etter sen middag. 
Livet er godt..

4 ukers ferie Dag 1

Det er litt uvirkelig å starte 4 ukers ferie nå i slutten av september… 

4 uker uten jobben, tillitsvalgtsoppdrag, møter og ikke minst alle mine gode kollegaer.  Om sommeren er det greit. Da har jo alle ferie, organisasjonen går på sparebluss og du går ikke glipp av så mye.  Men 4 uker ferie nå. Midt i budsjettprosess, nytt sykehus og masse aktivitet….

4 uker hvor jeg har ferie, og ikke resten av verden. Ikke guttene og ikke Gamle Gubben Grå. 

Ikke har jeg noen konkrete planer heller.  Ingen lang og spennende reise, eller andre spennende aktiviteter.  Bare fire uker fri som jeg kan fylle med hva jeg vil.

Det føles i grunn ganske skjønt. 4 deilige uker hvor jeg kan ta meg tid til lang frokost med avisen hver dag.  4 lange uker hvor jeg kan ta med kameraet ut å fotografere morgendisen, tåka som ligger over åkrene eller solnedgangen.  4 lange uker med flotte skogsturer med Kjøteren.  4 uker med masse tid sammen med de som betyr aller mest for meg i hele verden. 4 lange uker som forhåpentligvis også kan fylles med oppussingsprosjekter og annet som gir glede.  4 lange uker hvor jeg kan ha kvalitetstid med venner.  Jo jeg kjenner skuldrene senke seg.  Det skal bli godt.

 

Så i dag var altså første feriedag. Og hva brukte jeg den til?
Opp klokka 07.00
Kjørte Yngste Sønn på skolen
Og så…
Dro jeg på jobb.
Hadde lovet sjefen å være med på kurs i arbeidsmiljø. “Fra stress til trivsel”: 
Noen mener at jeg er arbeidsnarkoman.  Det er jeg ikke men jeg er veldig glad i og stolt av arbeidsplassen min.
Etter kurset tok jeg en times økt på kontoret.  Svarte på de siste mailene   meldte avbud til alle møter de neste fire ukene. Satte på fraværsassistenten og så kunne ferien endelig begynne.

Ute på parkeringa ringte jeg Datteren.
Så handlet jeg mat
Hjem – og lot være å skjelle ut Gamle Gubben Grå selv om han ikke hadde startet med middagen.
Tok med meg kameraet og strøk på dør
Hjem til deilig Fårikål middag og hyggelig samtale med Sønnene og Gubben

I morgen er en ny blank feriedag som jeg kan bruke til hva jeg vil::: 
(:::Jeg må bare få lest kommunestyrepapirene og vårt på ett aldri så lite politisk møte…)

Konsert med Murder Mystery…..

En lørdagskveld ute på byen er ikke hverdagskost for meg.  Det er sjelden jeg er ute i helgene. Gullrekka og sofaen hjemme er mer fristende i min alder.  Men denne lørdagskvelden er et  unntak.  Jeg skal på konsert  Vi var flere fra jobben og noen tidligere kollegaer som hadde bestemt oss for å gå på denne konserten en kollega og duoen han synger i skulle ha konsert, og vi ville gjerne høre han.

 Vi skulle møtes på Eger & co, etablissementet konserten skulle være på, et par timer før konserten startet for å ta noen øl og skravle litt.  Da jeg ankom utestedet ca 20 minutter etter avtalt tidspunkt, var jeg selvsagt første mann.  Å gå alene på bar en lørdagskveld i Hønefoss, er noe en voksen dame ikke gjør synes nå jeg – og i hvert fall ikke på Eger, som jo var arena for blå kafe og andre uhumskheter under forrige kommunevalgkamp.  Ikke godt å vite hva slags folk som vanker der…  Men å henge på et hjørne i Storgata i Hønefoss en mørk høstkveld – vel… de var heller ikke fristende   Så det ble en øl ved et bord under varmelampa, og det varte ikke lenge før de andre var på plass.   Skravla gikk lett, og snart var det på tide å trekke inn, konserten startet

Murder Mystery var for meg en ny musikalsk opplevelse.   Etter bare noen takter gikk tankene mine tilbake til studietida, og en gutt som bodde på samme hybelhus som meg. Kjetil som spilte Pink Floyd for meg,  lærte meg å høre etter nyansene og forklarte meg at “Pink Floyd var intelligent musikk.”  For meg hadde Murder Mysteri noe av det samme, og jeg vet Ketil ville være enig med meg i at dette er intelligent musikk.  Musikk som kryper under huden på deg, og gjør seg bare bedre jo flere ganger man hører den.  Etter som konserten skred frem, og kanskje på grunn av den forstyrrende snakkingen fra et bord bak meg, følte jeg at duoen var på feil plass.  Dette er ikke musikk man spiller på et besteborgelig sted som Eger.  Dette er musikk som hører hjemme i mørke kjellerlokaler.  Steder som The Cavern i Liverpool. Steder hvor man møter et krevende musikkpublikum som har kommet dit for å oppleve,  og nyte god musikk.  Hvor musikkopplevelsen er det viktige, og hvor musikkopplevelsen står i sentrum.  Intelligent musikk….  Dessverre har vi ikke The Cavern i Hønefoss,  men det burde finnes kjellerlokaler hvor man kunne arrangere intimkonsert for et dedikert publikum. 

Det var stor enighet rundt bordet etter konserten, dette vil vi høre mer av.