Tur på isen.

Det finnes ikke noe bedre å gjøre en solfylt februar dag enn å ta en tur på Steinsfjorden. Vandre ut over den hvite isflaten, og nyte sola. Så når jeg kom hjem fra Høvdingen tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå og dro ut til Vik.

Jeg er vokst opp innerst i Steinsfjorden, og vanket mye på isen i barndommen. Selvsagt på skøyter, men også med spark eller som i dag bare på bena. Det er noe eget med å labbe avsted på dn store isflaten.

Det var ganske bra med folk på isen. Det er jo vinterferie her denne uka. Noen fisket, noen gikk på skøyter, noen ble dratt på akebrett og de fleste gjorde som oss og labbet rundt med eller uten hund.

Vi tok turen over mot Hærøya før vi svingte en runde og gikk så tilbake mot bilen. Det var så og si vindstille, så jeg savnet absolutt ikke softshelljakka. Jeg som bare hadde slengt ei strikkejakke over genseren syntes faktisk ar det var i varmeste laget og hadde lyst til å ta av strikkejakka.

Da vi kom tilbake til stranda hvor det er store steinhard og krakker angret jeg på at vi ikke hadde tatt med en termos med kaffe og kanskje noe å bite i. Vel  det får bli neste gang. Avhengig av temperaturen så er nok isen farbar en stund til.

Det ble noen kilometer der ute på isen. Nå på slutten av dagen har jeg registrert rett over 6 km på skrittelleren. Det må jeg være fornøyd med. Litt skamfull å innrømme, men det er års beste.  Vel. Det skal ikke bli så lenge til neste gang. Nå er jeg I gang igjen. I morgen er det mars og vårmåned. Snø og holke forsvinner og jeg kan atter ferdes trygge ute.

 

Aldersvennlig samfunn.

Siste dagen i februar. Sola skinner fra klar blå himmel.  Folk på vei til fjells ringer og snakker entusiastisk om strålende vær, gleder seg til løyper som slynget seg som trikkeskinner over fjellviddene og hyttekos. Jeg gleder meg med dem, men er glad jeg selv skal være her i lavlandet. Vil heller lete etter vårtegn enn å oppsøke mere snø. Vi folk er forskjellige.

Er ferdig med dagens ærend. Nå venter en tur ut til Høvdingen. Har med wienerbrød og regner med han byr på kaffe. Kaffe og en prat om gamle dager. Sånne ordentlig gamle dager. Lenge før jeg ble født. Kos det, kos med historieoverføring..

Der ble en god og lang prat ute i min barndoms dal, og opp til flere kopper kaffe. Høvdingen er sprek til å være godt over 90 og klarer seg bra selv om ingen har fått han til å flytte inn i en leilighet sentralt i byen med lege, apotek og butikk i gangavstand. Ikke det at noen har prøvd heller. Mulig det samfunnsplanleggerne kaller det aldersvennlige samfunn ikke er det samfunnet alle eldre vil ha.  Jeg tror at Høvdingen ville ha fallert hvis vi tok han vekk fra huset han bygde for over femti år siden og bygda han har bodd i hele sitt liv.

I lokalavisa kunne vi lese om en kar fra bygda som hadde fulgt samfunnsplanleggerne sine anbefalinger. Han og kona hadde flyttet inn i en av kommunens såkalte “omsorgsboliger”. Jeg husker en klok dame jeg kjenner hevdet at den eneste omsorgen i slike leiligheter var i navnet på boligen. Jeg tror hun i mange tilfelle har rett.

Vel, denne mannen lokalavisa skriver om er en kar i 70-åra. Han bruker rullator inne og gjerne rullestol ute. Han har klagd på dårlig brøyting og strøing utenfor omsorgsboliger han disponerer. Kona har sklidd på isen der og brukket håndleddet. En fra hjemmetjenesten falt og  stygt rett utenfor døra hans. Hjemmetjenesten har rådet han til å holde seg inne når det er glatt. Mannen mener at det skal ikke være slik at man risikerer liv og lemmer fir å komme inn eller ut av en omsorgsbolig. Jeg er i grunn enig med han i det.

Lokalavisa har snakket med kommunalsjefen. Spurt hvem som har ansvaret for å måke og strø utenfor disse kommunalt eide omsorgsboligene. Til min overraskelse kan jeg lese at det må beboerne selv ordne.

Vanligvis trodde jeg det var huseier som hadde ansvaret for måking og strøing utenfor et bygg. Og i det minste at det var kommunen son hadde ansvaret for å måke og strø utenfor omsorgsboliger de selv eier. Spesielt fordi disse boligene er forbeholdt eldre og somatisk syke beboere som har søkt om plass og fått vedtak på at de trenger dlik bolig. Er det ikke da litt for mye forlangt at denne mannen skal montere snøskyffel på rullatoren og gå ut å måke og strø? Er det spesielt aldrrsvennlig?

Jeg håper kommunalsjefen er feilsitert  eller at det har vært en misforståelse et eller annet sted. Men vær du sikker pm at jeg skal få klarhet i det i neste møte i Hovedutvalget for Helse og omsorg. Det er neste tirsdag. Jeg glemmer ikke så fort.

 

 

 

Sofaen fanger.

Til min store overraskelse oppdager jeg at jeg er på 12. plass på bloggtopplista i dag. Nok en plass opp. Denne uka leverer! Fortsetter det slik så er jeg på plass nummer 7 på søndag og på toppen neste søndag. Jeg satser på det. 2023 skal jo bli mitt år, ikke sant?

Men da kan jeg nok ikke tilbringe dagene slik som i går. For da var det litt gel mye sofa på meg.  Det er som Monica skriver best å sette i gang med det en skal ga gjort før sofaen tar deg. Ramler du først ned i den så er løpet kjørt. Det var nettopp det som skjedde i går.  Jeg ventet på en telefon som først kom klokka 15.30. Da er veien til sofaen kort. Etter 15.30 er klokka så mye at det ikke er noen vits å komme i gang.

Sånn kan man ikke tenke hvis man driver egen bedrift. Strikkekjerring prøvde seg på en liten ferie. Da dalte den ene bestillinga på overnatting etter den andre inn og det var bare å sette snuten hjemover og begynne med matlaging og brødbaking. Ingen unnskyldning om å være fanget av sofaen der i gården.

Jeg overlot matlagingen til Gamle Gubben Grå og forble på sofaen i går. Det ble spaghetti med kjøttboller. Tror ikke han sjekka noen ukemenyer for å komme opp med det.

De borte i Mexico har nok og hatt en lat dag i går. De har i det minste ikke kommet med noe nytt.

Doc og Dask mener at det er bedre for ryggen å sløve i godstolen enn i sofaen. Mulig jeg skal prøve det i dag, men egentlig har jeg tenkt å være litt mer aktiv I dag. Da er det sikkert lurt å styre unna både sofa og godstol.

Trenger ikke noen lavkarbo ukemeny selv om det er jeg som skal lage middag i dag. Det blir pitabrød med falafel, søtpotet, og tzatziki.

Vibbedille har vært på tur på Solastranda. Det ser flott ut. Vi har ei strand her som jeg liker å gå tur på.  Det hadde vært fint med en tur dit i dag, og været ser perfekt ut for en slik tur, men jeg har andre planer. Først skal jeg noen ærend for Høvdingen og en tur ut til min barndoms dal. I ettermiddag er det årsmøte i Rødt Rigerike. Med andre ord en aktiv dag.

Blomster, bursdag og den samme gamle kløfta. Det går fort mot toppen i dag. Og helt på topp er det  pitabrød. Det lover bra, for vi skal og ha pitabrød til middag I dag. Kanskje når jeg bloggtoppen allerede i morgen?

 

 

 

Kløft, elbiler og opphavsrett.

I dag er jeg oppe på 13. plass og sola farger himmelen rosa. Om noen få dager er det mars og første vårmåned. Den nye uka starter bra!  Jeg nekter å la lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live ødelegge mitt gode humør og klikker meg raskt videre oppover lista.

Strikkesokker og slankekurer. Ja slanking av garnlager har blitt en ny trend på blogg. Jeg har ikke slått meg på den trenden og klikker meg raskt videre.

Bingo… vel…. ikke helt det mest engasjerende innlegget det heller.

Stina har vært på shopping,  Flotte klær, men litt vel mye kløft på flere av antrekkene for meg. Noen ganger er det vel greit å overlate litt til fantasien? Den rosa kjolen var lekker da! ( Ville muligens ikke være like lekker på ei 56 år gammel kjerring i 100 kilos klassen, men det er lov å drømme.)

Kjenner meg godt igjen i det Doc og Dask forteller. Så mange parkeringsplasser er forbeholdt elbiler son skal lades at vanlige folk med vanlige biler ikke finner parkeringsplass. Opplevde det sist på Buskerud storsenter forrige helg. En hel rad på parkeringsplassen var ledig, men kun forbeholdt de priviligerte med elbil. Vi med en sliten Mitsubishi måtte kjøre rundt å lete til en plass ble ledig.

Ny uke og nye ukemenyer. Sukk. Noen nyter fremdeles late dager i Mexico.

Vibbedille har et innlegg om det å dele håndarbeidsoppskrifter. Det temaet har Vibbedille skrevet om mange ganger, og er en av hennes fanesaker eller kjepphester om du vil.  Designere som har brukt tid på å designe og lage strikkeoppskrifter skal selvsagt ha betalt for arbeidet sitt. Vi forstår det når Vibbedille skriver om det  men et vi like bevisst at det er mye annet vi heller ikke bør dele fritt?

I går ble jeg kontaktet av en person som nok følte han hadde gjort noe galt og var redd for konsekvensene. Han hadde kommet over dette innlegget som jeg skrev på blogg I 2018. Han likte det han leste  eller synes teksten beskrev problemet han er opptatt av. Så kopierte han deler av teksten og delte den på fb. Ikke med å dele mitt blogginnlegg, men ved å kun lime inn mine formuleringer i statusen sin slik at det fremstår som om det er han som har skrevet det. Innlegget tok av. Jeg skriver godt, vet dere. Da han tok kontakt hadde innlegget hans fått 890 likes, 212 kommentarer og 570 delinger i løpet av et par dlgn. ! Mannen som er i 70. åra synes nesten det ble litt mye.

Han tok kontakt for å høre hva vi skulle gjøre med at han hadde “glemt” å nevne at det var min tekst. Med et slikt engasjement kunne jeg jo fort oppdage teksten å kjenne den igjen. Jeg tror det var det han var redd for. Samt redd for hvordan jeg ville reagere. Mulig han var redd for å bli utsatt for denne kjerringas vrede.

Jeg kjenner ikke mannen. Han holder til på en helt annen kant av landet. Jeg synes det var realt av han å ta kontakt. Ikke bare krysse fingrene å håpe det gikk greit. Jeg sa det var greit. At jeg synes det viktigste var å få belyst problemet jeg tok opp i blogginnlegget. At han hadde lånt “noen setninger” fra et av mine innlegg uten å nevne hvor teksten var hentet fra var greit.  Han takket meg lettet for min “romslige storhet”. Tippet han ble relativt lettet av mitt svar. Men jeg ser at han senere på kvelden har slettet hele fb-oppdateringen. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje ble engasjementet for stort.

Noen blogginnlegg er verdt å dele. Noen blogginnlegg er verdt å reflektere over. Andre blogginnlegg er det like greit å forbigå I stillhet. Innlegg som kun har som hensikt å gi bloggen klikk uten at innlegget overhode har noe innhold.

Da er det bedre å ta en tur ut og leke litt. Kjenne at våren er i ferd med å vende tilbake.

Og aller øverst troner en entrecôte

 

 

Løkpai m pæresalat

Dagens middag i Drømmehuset var løkpai med pæresalat. Oppskrift fant jeg i Magasinet for 4. februar. Det ble både godt og lekkert, og så enkelt at selv jeg klarte det nesten helt uten å gjøre feil. Jeg skriver nesten, for jeg glemte å ha flytende honning i salatdressingen. Man kan ikke huske på alt.

Paideigen var sånn ferdig fra butikken. Enkelt og greit.  Så når forma var kledd med paideig var det bare å starte med fyllet. Paiskallet ble fyllt med løk og rødløk surret i smør med timian, rosmarin litt sukker og eplesideredik, itt smuldret mozzarella ost og en eggestand bestående av egg og fløte.  Paien fikk en halvtime i stekeovnen mens jeg laget salaten.

Grønn salat, jeg tok en pose med litt blanet småbladet salat som ruccola og spinat. To pærer ble skåret i biter  Dressing av olivenolje, sennep og eplesidereddik. (Det var der jeg skulle hatt med litt honning.) Vendte dressingen inn i salaten og strødde litt hakkede valnøtter over. Virkelig godt ble det.

Siden det er søndag unnet vi oss et glass rødvin til middagen. En flaske ble tatt opp fra kjelleren i går og trengte å bli drukket opp.

Søndag i Drømmehuset

Søndag og hviledag.  Eller restitusjonsdag. Her i Drømmehuset er det dagen vi bruker til akkurat det hver enkelt av oss vil. Dagen for tente stearinlys, lang frokost med papiraviser, varme rundstykker og opp til flere kopper te.

Dagen startet tidlig. Alr for tidlig! Vekkerklokka på telefon til Yngste Sønn begynte å ringe litt over klokka 4. Den lå på skrivebordet i gangen like utenfor soverommet vårt. Forstyrret overhode ikke søvnen til Yngste Sønn oppe på loftet. Meg derimot….  Jeg var oppe og skrudde av telefonen, men la meg igjen. Orket ikke starte dagen 4.30.

Sto opp litt over 6 og fikk med meg en nydelig soloppgang. Etterpå skyet det over og ble en grå dag. Frister ikke med uteaktiviteter.

Så da ble det lang frokost med helgeavisene. Irriterte meg over lederen i Dagbladet som mente at Acer var bra… Leste et par flotte reportasjer i helgemagasinene blant annet om ei ung dame som overlevde brutal familievold. Sterk historie.

Har og stelt litt med potteplanter her inne. Snøen ligger fremdeles dyp ute, så lenge før jeg kan starte “våronna” ute. Orkideen i vinduskarmen som snart står i full blomst får glede meg så lenge.

Nå har jeg tenkt å ta en strekk på sofaen. Ta igjen søvnen jeg mistet etter klokka 4 i morges. Kanskje lese litt bok.  Senere I dag er det min tur til å lage middag. Det skal bli løkpai med pæresalat. En litt lett middag i dag. Hva kvelden vil bringe etter det går vi se. Jeg tror ikke det blir de store sprellene.

Kreativiteten inspirerer på blogg i dag.

Veien mot bloggtoppen har nok helt sporet av for min del. Jeg er liksom fast på sidespor 14 og kommer ikke videre. Slått ned I støvlene av flere dager gamle lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live. Det siste irriterer mer enn den bagelen.

På plass nummer 11 har det endelig kommet noe nytt. Og ikke noe hva som helst, men er fantastisk morsom påskelue. Det er så jeg vurderer om hønelua skal få konkurranse.

Ikke har det skjedd noe nytt på Kreta det siste døgnet heller, og på 9. plass ligger den samme gamle ukemenyen. Sukk!

Monica på 8. plass tror hun har litt dårlig hukommelse, eller mulig litt lite å skrive om. Hun skriver:

Dette har vært den første dagen på det jeg kan huske at jeg har fått følelsen av å ha helg! 😁

Men jeg mener å huske at hun lovpriser helgefølelsen flere ganger hver helg. Det er i grunn noe av det sjarmerende med Monica. Hun lever livet så fult og helt. Det er liksom bare store overskrifter, sterke følelser og full fart. Det virker litt masete, litt hektisk på meg. Men så er jo jeg mye eldre enn Monica og mer opptatt av å stresse ned. Ferdig med at livet går i 100. Jeg liker bloggen til Monica.

Så er det nok en blogg uten noe nytt. Rosa strikkegenser. Er ikke stort å si om den.

Inne hos Doc og Dask stusser jeg over denne setningen:

Doc hadde også ærend, så vi dro som et gammelt ektepar ut på en handlerunde.

Gamle Gubben Grå og jeg pleier å dra sammen på handlerunde på lørdager. Handlerunde og kaffe-latte. Fremstår vi da som et gammelt ektepar? Nå er jo Gamle Gubben Grå ikke helt ung, men jeg er da slett ikke gammel! I tillegg hadde vi den samme rutinen de første årene vi var sammen, før vi måtte ha med et tog av unger. Mulig vi er født gamle…

Inne hos Vibbedille blir jeg sittende og sukke henført.  Ser var de påskepottene fra i fjor igjen.  De er så fine! Det ser ikke så vanskelig ut… Kanskje jeg skulle prøve å lage de i år?

Nye feriebilder fra Mexico.  Finnes det virkelig langermet badedrakt?

Kanskje ikke like mye sol og sommer i Bergen, men sola er i det minste tilbake.

Idyll kan være så mangt. Ofte formet litt av hvem vi opplever stedet sammen med. En nydelig plass blir enda nydeligste hvis man opplever den sammen med den en elsker.

Størst av alt er kjærligheten, men øverst av alle ligger for andre dag på rad et tørt polarbrød med rester av fredagstacoen. Forstå det den som kan…..

 

 

 

 

 

Ny oransje suppe.

Lenge siden sist jeg delte bilde og oppskrift på en oransje suppe, men her har dere dagens middag I Drømmehuset. Fiskesuppe med fennikel, dill og stekt torsk.  Oppskriften fant jeg i Magasinet for 4. februar.

Du finhakket rødløk, fennikel, gulrøtter og potet og steker det i en kjele i et par, tre minutter. Tilsett tomatpuré, litt hvitvin, fuskebuljong og dill og la suppa småkoke i 20 minutter til grønnsakene er godt møre.

Sett stekeovnen på 200 grader og la porsjonsstykker med torskefilet kose seg der inne ti minutter etter at du har penslet de med litt olje ig saltet og pepret fisken.

Ta gryten av varmen, kast dillen og kjør suppa glatt med en stavmikser. Hell i fløte og varm opp suppa. Legg biter av torsken i suppa ved servering.

Det var både godt og lekkert – og så enkelt at selv jeg klarte å lage middagen uten at noe ble feil.

Regjeringsstyrt røykeslutt

Det er krig I Europa. Det er økende fattigdom i⁰ Norge. Regjeringspartiene sitter nå og diskuterer om de skal innføre et livsvarig tobakksforbud for kommende generasjoner. Selv om jeg har vært ikke-røyker hele mitt liv og en relativt aktiv nikotin- motstander i min tidligere ungdom spør jeg meg selv om de ikke har noe mer fornuftig å ta seg til. Forbudstiden er noe som ligger hundre år tilbake i tid. Er det tilbake dit regjeringen vil?

Med forbudstiden mener man brennevinsforbudet som ble innført i Norge ved et stortingsvedtak i desember 1916, og var først et midlertidig forbud i forbindelse med jule- og nyttårshøytiden. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet i begynnelsen av 1917, kom en felles henvendelse fra politimestrene i de tre største byene (Oslo, Trondheim og Bergen), som ba om at forbudet skulle fortsette. Stortinget forlenget forbudet mot brennevinsomsetning, og fulgte opp med forbud mot øl i klasse 3 (25. mai 1917 – okt. 1920) og 2 (28. juni 1917 – juni 1919), samt forbud mot hetvin (fra 28. juni 1917). Hetvinsforbudet ble opphevet i 1923. Brennevinsforbudet ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning i 1926.

Nå 100 år etter at hetvinsforbudet ble opphevet sitter altså regjeringen å diskuterer i fullt alvor om de skal innføre et livsvarig nikotinforbud for mennesker født etter 2010. Ellet forbud mot salg av alle tobakksprodukt til alle født etter 2010 som helt konkret er det som diskuteres.

Jeg er som kjent ikke-røyker. Jeg er utrolig glad for at det er røykeforbud innendørs i alle offentlige rom. Det er deilig å ikke kjenne stanken av sigarettrøyk slå i mot deg når du kommer inn på en kafé, eller få restaurantmåltidet ødelagt fordi noen ved nabobirdet tenner seg en sigarett etter maten. Ja, jeg støtter røykeloven 100%. Likevel er jeg usikker på om forbud mot salg av et produkt til deler av den voksne befolkningen er rett vei å gå. De som er født i 2010 blir jo voksne en gang de og. I 2030 vil det med et slikt forbud være 20 års aldersgrense for kjøp av snus og sigaretter. Høres kanskje ikke så dramatisk ut, men i 2060 vil det være 50 års grense for en vare 51 åringer kan kjøpe helt lovlig. Høres det ikke litt firmyndersk ut?

Regjeringens mål eller kanskje mer en visjon om et tobakksfritt Norge i fremtiden støtter jeg selvsagt. Akkurat som jeg støtter en nullvisjon mot mobbing eller trafikkdrepte. Det er virkemidlet jeg er usikker på. Altså forby en vare for enkelte deler av drn voksne befolkning. Det lyder litt formyndersk for meg, og husk jeg skal liksom være kommunist og like at staten bestemmer det meste.

Man kan lære mye av historien. Så hvordan gikk det under forbudstiden? Fikk den noen utilsiktede følger man kanskje ikke hadde tenkt seg?

Brennevinsforbudet viste seg snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk klippfiskeksport med skyhøye tollsatser.  Jeg vil anta at EU og ikke minst USA ville ha er ord eller to med i laget hvis vi gikk til slike skritt. Kanskje ville det ikke først og fremst være klippfiskhandelen det gikk ut over, men hva med olje- og gass?

Tollerne ville i det minste få nok å gjøre. Under forbudstiden ble pritsmuglingverdien anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt. Tenk bare på hvor mye mer mobile vi er i 2023 enn det vi var i 1923. Vi reiser jo mye mer samt at de fleste varer bare er noen tastetrykk unna på Internett.

Både brennevinsforbudet og opphevelsen av forbudstiden hadde bakgrunn i folkeavstemninger. Jeg synes derfor det er rett og rimelig at man har en folkeavstemning før man pålegger deler av befolkningen et forbud. Men innerst inne skulle jeg ønske regjeringen var mer opptatt av å løse de virkelig viktige oppgavene de er satt til å ta seg av. Som den voksende fattigdommen, eldrebølgen eller å få i gang Follobanen.

 

 

Afterski på Kreta.

Her kommer nok et innlegg fra meg, ja sånn for å holde liv i denne bloggen. Til tross for hele fire innlegg i går er jeg fremdeles på en 14. plass med under 1.000 sidevisninger. Antall sidevisninger suste døgn er stigende i det minste. Her må en gripe et hvert halmstrå som kan tolkes positivt, for vingen av bloggene på de tre plassene over meg har kommet med et eneste nytt innlegg på flere dager. Ja ikke på flere uker når det kommer til hun som bare holder bloggen kunstig I live.

Jeg må faktisk helt opp til Allan på plass nummer 10 før jeg kommer til en toppblogger som har klart å fornye seg. Der er det høy partyfaktor. Jeg mistenker at han har startet vinterferie og at det ikke lurer en blåmandag om mindre enn 48 timer. Han har nemlig startet afterski allerede klokka 05.30 om morgenen. (Eller muligens det er et after-afterski. Såkalt nachspiel).

Av musikken han linker til som den ultimatum after-afterski-musikk har jeg kun hørt to av låtene fra før. Det kan komme av at jeg har stått på alpinski en gang…….. Eller det var muligens en overdrivelse. Jeg sto ikke akkurat på de skiene. Men én lørdag i januar 2000 kom jeg meg ned barnebakken på Geilo med alpinski på beina en gang. Der har dere min alpinski-karriere.

Bortoverski har jeg derimot mer erfaring med. Nesten hver helg samt jul, påske og vinterferie da jeg vokste opp. Har riktignok ikke hatt ski på bena siden påskeskirennet 2019, men det skylder vi på pandemien og svært få påskeskirenn de siste årene. (I fjor var det så lite snø at det lot seg gjøre å komme til arrangementet uten ski.)

Men nå snakker jeg meg helt bort. Dette skulle jo handle om musikk, og partylåtene til Allan. De faller ikke helt i smak hos denne kjerringa. Det kan komme av at hei er 56 år, for lengst ferdig med russetida og ikke helt har sansen for flatfyll. Foresten savnet jeg En pinne for landet. Det må da være den ultimate afterski-låt.

Det går mot vår. I mange steder av landet har snøen forsvunnet. Selv om det stadig kommer påfyll her ser jeg stadig tegn på at vinteren og snøen snart er på hell. Jeg har aldri forstått den trangen enkelte har tilbå dra etter snøen når den endelig er borte. Så jeg hopper raskt til plass nummer 9 og bilder av en kjøretur på Kreta.  Det virker mye mer forlokkende enn slik og dårlig party-musikk.

Party og reiser. Det er ikke helt det livet mitt består av for tiden. Det har det vel stort sett aldri gjort. Riktignok hadde jeg en periode på 80-tallet hvor jeg var på Frankenstein eller Fossen, de to kuleste utestedene i Hønefoss på den tiden, hver eneste lørdag. Men det begynner å bli noen år siden. Reise har jeg aldri gjort mye av. For meg er det ikke det som er det viktige i livet  Jeg kan skape meg gode øyeblikk hjemme på trammen. Trenger ikke mer party enn en bolle ostepopp. Litt nedtur at vi glemte å kjøpe det i går.

På 6. plass har vi nok en blogger som ikke har klart å fornye seg. Den 4. i dag. Vi må avverge at det blir den nye bloggtrenden.

Da er drt bedre å skrive om planter. Merker meg at flere bloggere skriver om plantekjøp. Det går mot vår.!

På 4. plass kom blogger nummer 5 uten evne til fornying *sukk*.

Jeg kan ikke la bloggere som ikke blogger ødelegge dagen. Fokuserer heller på at sola er tilbake og våren rett rundt hjørnet. Vi kom oss gjennom vinteren i år og. Hold ut litt til så blir det vår.

Vår og eksotiske planter er mye mer interessant å lese om enn å lese gamle blogginnlegg.

I mine øyne slår det også polarbrød med rester etter tmfredagstacoen, men det er min mening. 17.263 mennesker er uenig med meg i det. Forstå drt den som kan.