“Det er mange som er uenige i regelverket…” sier Justisministeren som en forklaring på hvorfor han og hans familie brøt regelverket og lot aupairen flytte inn før hun hadde godkjenning fra politiet. Jeg vet ikke helt hvordan det er med dere, men slik jeg ser det er litt av vitsen med en Justisminister at han liksom er den høyeste lederen for lover og regler.
Jeg synes litt synd på Erna. Hun må antakeligvis nok en gang finne en kandidat til justisministerposten, Det blir for 8. gang, og dessverre er ikke gjenbruk, av forskjellige grunner, noen god ide her. Og Erna, hvis du vil ha et godt råd, blås i om Siv blir litt amper.. Leit et annet sted enn i Fremskrittspartiets rekker. Jada, jeg vet at Fremskrittspartiet liksom kaller seg “Lov og orden partiet”, men den troverdigheten begynner å bli like frynsete som at de også hevder at de er et parti som er i mot bompenger.
Nei, Erna. Det finnes flere regjeringspartier. Kanskje du skulle leite etter den neste Justisministeren i Kristelig Folkeparti? De bør ha et etisk og moralsk kompass som gjør at de forholder seg til lover og regler på en måte som er en justisminister verdig.
-Og har de ikke det, ja da blir det enda større overskrifter……
Ny blogger på topp av lista. Jamilla Wais. Jeg synes alltid det er spennende når et nytt navn og en ny blogg når toppen av lista. Hva slags blogg og hva slags menneske er dette? Etter et par setninger sukker jeg oppgitt. Nok en Paradise Hotell deltager. Til tross for at jeg ikke har sett en eneste episode av Paradise hotell må jeg si at jeg er utrolig lei det TV-programmet. Det skjer da så utrolig mange andre spennende ting. Det finnes da så utrolig mange flotte interessante bloggere som skriver om så mye viktig, hyggelig, morsomt, rørende, tankevekkende. Lesbare blogger som ofte fortjener langt flere lesere enn de har. Så hvorfor klikker 90.703 folk seg inn på denne Jamilla for å lese om at venninna håper hun vinner Paradise Hotell, selv om hun røyk ut i går.
En hjerterørende blogg Mamma på hjul som er bloggen til en ALS rammet 4 barns mor får 1.445 klikk. Her kan du få innblikk i hverdagen til ei dame med 4 barn som har blitt lenket til rullestolen, avhengig av hjelp til det meste på grunn av en sykdom som gjør at de motoriske cellene i ryggmargen, hjernestammen og motoriske delen av hjernebarken ødelegges og pasienten mister mer og mer førlighet og blir mer og mer hjelpetrengende. Det finnes ingen behandling, og de fleste dør i løpet av 3 – 5 år etter at de har fått diagnosen. Bloggen skildrer hverdagen til henne og familien. Om en sønn som gleder seg til å overnatte hos besteforeldre, om TV serier og godtespising sammen med datteren, om en pappa som overhører unger som maser og frustrert kone. Om helt vanlig familieliv, med noen ekstra utfordringer. Besøk bloggen. Du vil ikke angre.
Janne Nordvang, ingen skildrer vel hverdagens små gleder bedre enn Janne Nordvang fra Måsahuset på Bjørkelangen. Ei kjerring som virkelig byr på seg selv. Trekk deg en god kopp te, klikk deg inn på Janne Nordvang og kos deg. Hun fortjener langt flere klikk enn de 1297 hun fikk i går.
Eller hva med Elise Amanda ? Ei klok ung jente som lider av spiseforstyrrelser, men som er så fin og reflektert over så mye her i livet at du blir glad av å lese bloggen hennes. 677 klikk og en 55 plass er ikke en plassering denne jenta fortjener. Hun fortjener langt flere lesere. Og hun er opptatt av Paradise Hotell, for de som mener det er viktig.
Modellen Annebe fra Mjøndalen som villig poserer foran kameraet med bildr av klær for oss over den første ungdom. Hun er og en flink fotograf av alt fra stueplanter, kafe-besøk. og naturen rundt seg. Sjelden alt for mye tekst, men desto mer flotte bilder. 581 klikk og en 60 plass.
Når man er firebarns pappa i et hus fullt av liv og røre blir det ofte at man man tar en tur i boden slik som pappaen bak bloggen Jeggikkbareibodenentur. Morsom blogg hvor småbarnsforeldre sikkert kan kjenne seg godt igjen, og vi med store barn kan tenke tilbake. 74 plass og 450 klikk.men langt mer morsom lesing enn disse Paradise Hotell bloggerne.
Så godgutten min da. selveste Julekongen Sigurd Storm En stor inspirasjonskilde når det gjelder interiør.og pynt. Ikke bare tiljul, men hele året. jeg drømmer meg bort. Sukk. Advarsel. Hvis du liker den minimalistiske stilen, er ikke dette bloggen for deg. 423 klikk og en 77 plass. Hallo! Klikk deg inn å nyt!
At Frodith er helt nede på en 85. plass med 323 klikk er og helt uforståelig. Fargerike Frodithsom sprer glede og humor rundt seg. denne helga er hun på bloggtreff. Følg med, følg med.
Og det er sikkert mange flere bloggere som fortjener klikk. som jeg ikke kjenner til. Kom gjerne med anbefallinger av dine toppblogger. Det finnes da så mye annet flott det skrives om enn Paradise Hotell…
Etter litt mat kvikna jeg litt til live. Og fikk da gjort litt fornuftig før kvelden gikk over til natt.
Jeg fikk sendt inn bilde og presentasjon av meg til valgkampen i Viken. Tenk at jeg kan realistisk sett bli vara til Fylkestinget i Viken. Det er litt sånn klyp meg i armen følelse. Jeg hadde ingen planer eller ønsker om en slik plass før jeg ble forespurt om å stille som kandidat på lista. Jeg takket ja – etter tenkepause, og så på det som en litt morsom greie. En gimmik, men at dette var en listefyll-plassering. Når jeg så plutselig befant meg på en kumulert 8. plass med reell mulighet for å kanskje måtte møte på ett og annet fylkestingsmøte i løpet av den neste fireårsperioden ble det jo ekstra gøy. De som kjenner meg vet at jeg ikke går inn i noe stykkevis og delt, og nå er målet selvsagt å få en størst mulig gruppe fornuftige Røde mennesker inn i Fylkestinget.
Det er kommunestyremøte på Ringerike til torsdag. Sakspapirene er lagt ut, og jeg så gjennom sakene for å danne meg et bilde om hva som skal opp, Finne ut hvilke saker jeg skal forberede innlegg på. Jeg har ikke lest grundig alle papirene, men bare sett gjennom sakene, skummet sakspapirene og sett hvilke saker som må prioriteres. Klagen rundt støygrensene til Kryptoindustrien er en av sakene. Produksjon av kryptovaluta tar nattesøvnen og sommerkosen fra naboene. Der må jeg opp å si noe.
Samme om skolevei til Ullerål skole. Den saken kan jeg ganske godt.
Også et par saker som forvaltningsmessig skurrer.
Og et par saker hvor jeg lurer på om jeg tenker riktig, og hvor jeg føler for diskusjon innad i vår gruppe før jeg lager utkast til hva jeg skal si. Det møte er på mandag. På mandag skal jeg og oppsummere Rødt sitt landsmøte på Lagsmøte…
Det var godt å være tilbake på jobb i går. Være på lab 3 sammen med Åse. Yndlings-lab og utrolig hyggelig kollega. Bedre start på det å være tilbake etter lang sykemelding kunne jeg ikke ha ønsket meg. Litt stress med at vi hadde med en student fra Italia som ikke snakker norsk, så jeg måtte knote på engelsk. Men jenta var utrolig søt og hyggelig, så det var jo i grunn bare gøy.
Kjente jeg var sliten og sulten da det nærma seg lunsj. Men Gamle Gubben Grå hadde laget salat med nydelig vinangrette til meg, og vi hadde litt lang lunsj fordi det var avslutning for en lege som skulle slutte, så jeg fikk hentet meg godt inn. Hyggelig å være tilbake i hvitt. Hyggelig å være tilbake der jeg hører hjemme. En del forflytninger av pasienter, men ryggen holdt og skrek ikke mer enn forventet. Dette blir bra!
Etter jobb tok jeg en god pause før jeg satte meg ned og så gjennom mail og litt sånn kontorarbeid. Men etter to timer var det helt stopp. Skulle regne over en sommerturnus, men hjernen ville ikke henge med, så jeg dro hjem. Godt fornøyd med dagens innsats.
I dag er jeg helt skutt. Har sovet halve dagen på sofaen, og når jeg ikke sover skjeller jeg ut snille Gamle Gubben Grå. Har labbet et parsmåturer med Charlie Chihuahua. Det er alt. Og jeg har ikke kommet meg på jobb for å godkjenne turnusen som planlagt.
Godt det er noen fridager uten planer nå, så jeg får opp overskuddet.
Må nok sette inn litt innsats, for nå om dagen ramler jeg t av bloggtopplista omtrent annenhver dag. Slik blir man jo ikke toppblogger. Sophie Elise derimot holder koken, og er fremdeles på toppen- Hun skriver at hun elsker å lese blogger hvor folk deler snapshots fra hverdagen sin, så her kommer mine fra de siste dagene.
Jeg er nok ikke like flink som Sophie Elise og andre toppbloggere til å planlegge “spiseopplevelsene” , men akkurat dette lunsj-måltidet på tirsdag planla jeg ganske godt. Jeg snudde til og med på jordbærbitene så det ikke skulle synes at jeg hadde et sukkerstrø på dem. (Har jo blogget om at jeg har fått Diabetes.) Vil ikke fremstå som ei kjerring som ikke tar vare på helsa mi liksom. Og, ja. Det sukkerdrysset er også grunnen til at jordbærene står litt i bakgrunn på bildet. Og ja, bildet ble delt på insta og fb allerede på tirsdag før jeg tok en eneste bit av maten. Jeg har da lært litt. Trammen hjemme hos oss er muligens ikke et typisk “influenser-sted”, men jammen har det blitt tatt en del bilder der og mange er delt på some, så kanskje jeg våkner en dag og finner Isabell Raad, Sophie Elise, og Sofiemk sittende på trammen…Da tror jeg Gamle Gubben Grå ville sperre øya opp, og kanskje få av seg silkepysjen før han gikk ut på trammen for å ta dagens første røyk. Kanskje han ville droppe arbeidsbuksa og flanellsskjorta og kle seg stilig i tillegg. I så fall, Sophie Elise og andre influensere, skal dere være hjertelig velkomne.
Jeg har spist mange gode måltid her i huset, på trammen og terrassen. Som regel er det Gamle Gubben Grå som har lagd dem. Jeg nyter gjerne godt drikke til, med og uten alkohol. En god rødvin liker jeg godt, men jeg drikker ikke for å bli full. Et glass rødvin kan godt vare hele kvelden.
Og siden vi er inne på Gamle Gubben Grå. Han har ødelagt mangt et blogginnlegg for meg. Ja, han setter i gang å spise FØR jeg får fotografert maten fra alle vinkler og kanter. Dere aner ikke hvor mange bilder jeg bare har måttet slette fordi han har ødelagt hele måltidet ved å spise av maten før den er fotografert. Halvspiste middagstallerkener er liksom ikke insta-vennlige..
Gamle Gubben Grå, den mest irriterende mannen i verden, enkelte ganger. Men også noe av det snilleste som fins. Og nå som jeg ikke helt er meg selv, er han en god støtte. Det skal noe til å holde ut med denne kjerringa her i ti-år etter ti-år.
Den siste uka har jeg heklet på en kjøkkenklut. Blir sikkert et innlegg om det når jeg blir ferdig med kluten. Eller hvis jeg blir ferdig med kluten….Har ganske mange halvferdige prosjekter liggende. men kjøkken kluter er i grunn et overkommelig prosjekt. Har strikket noen tidligere. Det er ikke så farlig om de ikke blir helt feilfrie. Jeg skal jo bare vaske kjøkkenbenken med dem….
Sophie Elise har gått fra det ene kjente spisestedet i New York denne uka. Jeg har labba rundt med hundene her hjemme i nærområdet. Blant annet nytt fruktblomstringen i frukthagen ved Ringvold Gård på Norderhov. Har jo kjørt Yngste Sønn til Bottilrud før klokka 6 de to siste morgenene.
Sophie Elise opplevde noe så pinlig som at stroppen på kjolen røk da hun var ute og spiste. Der satt hun på et av New Yorks kjente spisesteder med bandasje på nesa og en kjole som nesten ramler ned, og i tillegg merket hun at de på nabobordet så på henne og hvisket om henne. Jeg har gjort mye dumt i mitt liv. Kan merkelig ikke huske noe fra den siste uka. Men det gjelder å ikke ta seg selv så veldig høytidelig og ha evnen til å kunne le av seg selv.
I motsetning til Sophie Elise har jeg ikke kjøpt noen nye bøker denne uka. Og i motsetning til Sophie Elise vet jeg at det heter bokhandler og ikke bokbkutikker…. Jeg er glad i å lese, men gjør det alt for lite for tiden. Har det med å sovne med en gang jeg legger meg godt til rette med ei bok. På bildet ser du alle de uleste bøkene jeg har som venter på meg. Boka om 101-åringen har jeg drevet med siden januar…. I dag er det regnevær. Kanskje jeg skulle krølle meg sammen med ei bok. Må bare en tur på jobb å få godkjent en sommer-turnus.
Gamle Gubben Grå gleder seg til denne kjerringa forsvinner på jobb, for i dag er hun amper og grinete. Første dag på jobb i hvitt på 4 måneder kostet mye energi. Jeg er utrolig sliten i dag, og egentlig behov for bare å få være i fred. Blogge, lese, sove… bare slappe av. Samtidig er jeg slik skrudd sammen at jeg får dårlig samvittighet hvis jeg bare later meg. Skal alltid gjøre noe, jobbe, være i aktivitet. Ikke være lat. Har noe med oppdragelse og bakgrunn å gjøre, som er vanskelig for andre å forstå.
I går dumpet det inn en mail i innboksen min. Høyre innbød til åpent politisk møte med fokus på Helse og Omsorg, og lederen av Hovedutvalget for Helse og omsorg – og Høyre representant håpet flest mulig av oss Hovedutvalget kunne dukke opp. Temaene var interessante nok.
Presten, som jeg tviler på at er Høyre-medlem skulle snakke om Trygghet i livet. Hun er en flink prest med mange kloke tanker som jeg gjerne lytter til.
Så skulle lederen i Hovedutvalget, Høyremannen, snakke om Kvalitet og valgfrihet i omsorgen. Det er helt garantert lovprising av privat omsorg. Hvis du får tildelt tre tilsyn i døgnet av kommunen og synes det er litt snaut er det jo selvsagt ditt, og dine pårørende valg om de ønsker å kjøpe mer tilsyn fra private tilbydere ikke sant? Kvalitet og pris. Ønsker du en god kvalitet på eldreomsorgen er det ditt valg. Du kan jo bare betale litt mer ! Har du ikke råd sier du? Synd for deg… Min oppsummering av Høyre og deres lovprising av private tilbydere.
Så skulle en jeg gjerne tar en diskusjon med med prate om Hvordan bruke moderne teknologi til pasientens beste. Moderne teknologi kan helt klart gjøre hverdagen bedre for mange pasienter og brukere. Men ll verdens teknologi, apper og datamaskiner kan aldri erstatte varme hender, medmenneskelighet og det å bli sett. Og mange brukere med kognitiv svikt, (demens eller annen svekkelse) behersker kanskje ikke moderne teknologi like lett som yngre med hukommelsen i orden..
Tilslutt skulle Kommunalsjefen for Helse og Omsorg snakke om Morgendagens helse og omsorg. Tankene har jeg hørt før. De eldre skal bo hjemme så lenge som mulig – og en god stund etter at det egentlig ikke er mulig lenger. Ektefelle, pårørende og naboer får trå til så lenge de klarer, og helst litt til. Det er juristene på tildelingskontoret og ikke fastlegen som skal avgjøre hvilke hjelpetiltak du trenger. Får du tilslutt plass på et sykehjem er det viktig å huske på at det er rift om plassene, så det gjelder å passe på en viss produksjon.- at liggetiden ikke blir for lang. Fremdeles min tolkning.
Selvsagt klør det i tunga etter å møte opp på et slikt møte. Forklare med reine ord, og litt ironi (mitt varemerke) hvordan dette vil fungere i den virkelige verden. At ikke alle har råd til å kjøpe ekstra tjenester velferdsstaten helt klart burde yte. Fortelle om den gamle mannen med hammeren som knuste ett av sine dyre teknologiske hjelpemidler fordi det ikke virket slik han forutså. Fortelle om at det finnes en annen versjon av Morgendagens Helse og Omsorg. At andre partier har andre ideer og andre løsninger.
Men det åpne møtet til Høyre krasjer i et medlemsmøte i Rødt. Og på det møtet forventes det at jeg forteller om landsmøtet jeg var på. At vi diskuterer sakene som skal opp på kommunestyremøtet hvor det er jeg som skal representere oss….
Så, samme hvor lyst jeg har til å møte opp på det åpne møtet til Høyre for å bevise at Rødt har bedre løsninger innen helse og omsorg, så må jeg nok prioritere Rødt den kvelden.
Sophie Elise har fått av plasterlappen på nesetippen og med den forsvant alt av anger og selvinnsikt. Mens hun i går angret på de gjentatte neseoperasjonene, angrer hun i dag ingenting. Ungdommen er hærlig!
Jeg som er ei kjerring med uoperert snyteskaft angrer på så mangt.
Men dette skal ikke være et syteinnlegg om anger. Dette skulle handle om livet mitt akkurat nå. Og akkurat nå er livet mitt ganske OK.
I dag skal jeg ha min første dag i hvitt på fire måneder. Litt spent. Bekkenet og ryggen er virkelig vond i dag. Som om den vil si at Husk at det var ryggen som fikk deg til å bli sykeneldt. Den har ikke blitt bedre av litt Glucophag. Men blodsukkeret er bra. Salat og frukt i veska og jeg er topp motivert så går det nok greit. Det er snakk om en dag, og en uke til neste gang.
Til helga er det Åge-konseet sammen med bestevenninna fra de glade ungdomsårene. Vi har vært på mang en Åge-konsert sammen. Dette blir gøy! Kommer til å føle at vi kun er 18 somre.
På mandag er det møte i Rødt. Snart er det valgkamp, og det får meg jo alltid i godt humør.
Sophie Elise er på bloggtoppen i dag og. Selvsagt er hun det. Hun skrev jo om neseopperasjon i går, og slik blir det jo klokk av, Jeg skrev og om nesa mi, men kom bare på 82. plass. Snyteskaftet mitt er tydeligvis ikke like interessant som nesetippen til Sophie Elise. Ikke fikk jeg like mange kommentarer heller. Faktisk bare en, mens Sophie Elise fikk 169 kommentarer.
Kommentaren jeg fikk var utelukkende positiv. Av de 169 kommentarene Sophie Elise fikk var også flesteparten positive. De viste medfølelse, heiet på henne for hennes åpenhet og ønsket henne god bedring.
Men 52 innlegg er negative med sure kommentarer- Kommentarer om at hun har innbilte smerter, det er ikke sant at hun hadde pusteproblemer. Kommentarer om at hun bruker pengene sine feil. Burde gi de til folk som trenger de. Kommentarer om t hun er oppmerksomhetssyk. Kommentarer om at hun er syk, virkelig syk og burde få behandling. Kommentarer om at hun har ødelagt seg selv, og i grunn kan ha det så godt. Kommentarer om at hun mangler selvinnsikt. Kommentarer om at hun kommer til å ende opp som Michael Jackson og miste hele nesa, eller ønske om at hun gjør det. Kommentarer om at hun er en hykler som er veganer, men som opererer nesa (ser ikke helt sammenhengen..) Kommentarer om at hun ikke burde dele Kommentarer om at hun ikke burde fly. Kommentarer om at hun er en egoistisk plastikkdukke. En kommentar om at hun burde ha fysisk juling, såpass at hun aldri ble seg selv. Kommentarer om at hun mangler troverdighet, Kommentarer om I-lands problem. Kommentarer om at hun er hjernevasket.
Og da har jeg bare tatt med de sure, negative kommentarene. Ikke de som er kritiske til operasjon, men klarer å formidle det på en høflig og respektfull måte. Saklig uenighet er greit.
Tenk hva alle disse stygge kommentarene gjør med et ungt og usikkert sinn! Jeg håper og tror at Sophie Elise ikke leser alle kommentarene, ikke fordi hun ikke bryr seg om leserne sine, men fordi hun må skåne seg selv. Det var 117 positive kommentarer. Kommentarer med ønske om god bedring, om at hun var ærlig og et flott forbilde. Kommentarer om at hun hjalp folk som hadde dårlig selvbilde. Det var overveldende flest positive tilbakemeldinger. Men det er de negative som fester seg. Spesielt den med juling. Den var usaklig, og så fylt av hat at selv jeg ble skremt.
Sophie Elise er ei flott jente. Hun har oppnådd mye, og er ofte tøff ærlig. Men som ungdom flest ikke alltid like gjennomtenkt. Det gjør det hele bare mer ærlig, mer sårbart. Jeg skulle ønske hun ble tøff nok i seg selv til ikke å ha alle disse kompleksene hun må rette på hele tiden. Hun har all mulig grunn til å være stolt av hva hun har oppnådd, og hvem hun har blitt. Jeg tror ikke de negative kommentarene bidrar til det.
Her på lørdag var guttene ute hos Høvdingen. den aldrende bestefaren setter pris på litt hjelp fra to unge spreke gutter, og ikke minst litt samvær. Gamle Gubben grå hentet de, og tok med Eldste Sønn hit slik at han kunne få litt middag i barndomsheimen og kvalitetstid med familien..
Eldste Sønn hadde med en stor bukett Liljekonvall til meg. Han sa litt surt at det var Høvdingen som hadde sagt at han skulle plukke de til meg, som for å forklare hvorfor han kom hjem med blomster til a mor.
Jeg ordnet buketten fint. Fjernet blomstene fra bladene, og danderte buketten pent mens minnene strømmet på. Liljekonvall har alltid betydd noe spesielt for meg. Den lille spede blomsten som dufter så utrolig godt. Jeg stikker nesen ned i buketten og trekker inn den gode lukta og er nesten tilbake i barndommen. Da vi var barn pleide søstrene mine, jeg og noen nabobarn og plukke Liljekonvall. Bestemor som hadde vært torgkone lærte oss å binde søte små blomsterbuketter. Så sto vi ved hovedveien og solgte blomsterbukettene til biler som kjørte forbi. Det ga litt lommepenger . og var utrolig trivelig. Ett år, en pinse, kjørte Høvdingen oss til Sundvollen og Europaveien. Da økte vi prisen på bukettene, og solgte ut hele beholdningen i løpet av en snau halv time. Det ble nesten trafikkaos og salget var over før vi nesten fikk begynt,
Da Høvdingen ringte søndag kveld takket jeg han for blomstene. Han sa at han nesten hadde måtte true en motvillig Eldste Sønn til å plukke blomstene. Men han hadde forsikret Sønn om at jeg kom til å bli glad. Det ble jeg, utrolig glad. Jeg blir selvsagt alltid glad for blomster, men det er noe eget med Liljekonvall.
Nazistene, nye som gamle, marsjerer i Tysklands gater. 1, mai marsjerte mellom 700 og 800 nazister i den tyske byen Plaun.De marsjerende kom fra hele landet. mange av dem tilhører det høyreekstreme partiet Der Dritte Weg (DDW). De marsjerende roper “Kriminelle utlendinger? UT!, Kriminelle utlendinger? UT! Kriminelle utlendinger UT; UT;UT!!” Langs fortauskantene står publikum, barn og voksne og roper med mens de vifter med flagg.
Nazistene og andre høyreekstreme partier som har skiftet ut de brune skjortene med lyseblå skjorter og mørkeblå blazere fosser frem på meningsmålinger i store deler av Europa. De tar plass i nasjonalforsamlingene i flere og flere land. Ved helgens EU valg fikk de hyreekstreme partiene rundt 25% oppslutning i mange land, og over 50% oppslutning i Ungarn.
I Norge har vi høyreekstreme grupperinger som Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), Soldiers of Odin, Stoppislamiseringen av Norge (SIAN), Pegida, Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og Demokratene. Ingen av disse grupperingene kan avfeies som tennåringsopprør. I alle disse organisasjonene er medlemmene godt voksne . Aldersgruppe 20 – 50 Grumset har kommet opp fra kjellerstuene sine, og marsjerer nå i gatene. Klistrer klistremerkene sine rundt på søppeldunker og lyktestolper.
Sist høyreekstremismen blomstret i Europa gikk det galt, virkelig galt.
Du må ikke sove
Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der fins da vel skikkelig folk iblandt? Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hvad der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og opglødd av mødrenes fromme svig, vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære – du vet, at en helt, det vil barnet være, du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i en flokk får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket – å, kunde du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg dig, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær. Ute var glitrende stjernevær. Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brand, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. – Vår tid er forbi – Europa brenner!