Skriver du julekort? Ikke bare sender en “God Jul” sms til hele kontaktlisten eller postlegger en julehilsen på fb, Instagram eller snap? Jeg skal love at jeg har valgt den lettvinte løsningen jeg og. Årets julekort fra oss (meg)… fra2015 beviser vel det. Og nei, det var ikke bare i 2015 det ikke har kommet julekort fra oss. Jeg skriver ikke dette for å gi deg dårlig samvittighet.
Det er utrolig koselig å få julekort. En håndskrevet hilsen, noen personlige ord som vitnet om at avsenderen har sittet og tenkt akkurat på deg.
Så i dag etter at jeg hadde gått tur med Charlie Chihuahua fylte jeg opp gløggkoppen og fant meg noen pepperkaker før jeg satte meg ned med penn og kort. Julekort hadde jeg nok av. For om jeg ikke alltid har fått skrevet julekort, har jeg ofte kjøpt kort. Intensjonen har jo vært der. Julekort går heldigvis ikke ut på dato.
Tirsdag med Charlie ja, det hadde begynt å sludde da jeg gikk av sted. Det hadde ikke jeg fått med meg så jeg hadde gode joggesko og ikke piggsko på. Merket første gleppetaket ved søppelskuret. Heldigvis kom jeg meg velberget gjennom hundelufte-turen. Om 4 måneder er det forhåpentligvis vår.
Morgenstemning i Drømmehuset. I dag har jeg ingen avtaler. Ikke noe jeg må gjøre til et bestemt klokkeslett, og jeg føler det er godt. Trenger det nå.
I går hadde vi ferdig-pizza til middag. Var greit med noe kjapt og enkelt. Jeg skulle en tur ut til Høvdingen i går ettermiddag og det ble litt sent før vi kunne starte med middagen. Og mens jeg ser andre toppbloggere koser seg med mat i sola i Spania ble denne middagen fortært inne. Lett regn, høstmørke og 2 varmegrader fristet ikke til å innta middag på terrassen.
Hvis noen synes jeg maser mye om hva jeg spiser er det jo fordi jeg tror mat er det som opptar blogglesere. Det er jo det “alle” skriver om for tiden.
Jeg har og en annen baktanke. Jeg vil vise at ikke alle spiser de lekreste retter hver dag. At det går i tomatsuppe og ferdigpizza ofte.
Og i det jeg er inne på temaet mat. I går gjorde jeg et kjøp som virkelig gledet meg. Da jeg var på Coop extra kikket jeg som vanlig innom “billigkroken”. Der plukket jeg med meg noen fiske-nuggets til middag i dag. Greit nok. Men jeg plukket og med meg ei 4 kilos Gilde familieribbe. Julematen sikret og det med 40% avslag! Jeg sparte litt over 200,- kr på den ribba.
Det sto ei dame der som sa litt høyt, nok mest til seg selv, en kan da ikke kjøpe juleribbe som snart har best før dato… Jeg så på henne, og sa muntert? Hvorfor ikke? Samme hvilken ribbe du kjøper nå så slenger du den vel i fryseren til nærmere jul? Det har du rett i sa damen, og begynte å lete etter ribbe i passende størrelse hun og.
I går kom det batteri i de lilla adventslysa Gamle Gubben Grå kjøpte i fjor, så nå er vi ajour med julepynten her i huset. Litt på etterskudd, men dog.
I går skulle jeg ut å kjøpe noen julegaver. hadde sett to ting annonsert som jeg tenkte at passet akkurat til to forskjellige. Jeg dro til den ene og så den andre butikken. I begge butikkene var det jeg hadde sett meg ut utsolgt. Bomtur, med andre ord. Nei. nettshopping er tingen!
Fikk kjøpt to andre julegaver da, og det er jeg fornøyd med. Den ene var til og med på 70% avslag. Det liker jeg enda bedre. Det er jo tanken som teller, ikke summen på prislappen.
Til dere som leste om Lyseslukkeren Gamle Gubben Grå i går, jeg fikk viljen min uten å heve stemmen eller bli ildsprutende drage. Nå lyser det ute i juletrærne hele døgnet, og så må jeg leve med at adventsstjernene ikke lyser om natta. Kompromiss, tror jeg slikt kalles.
Fremdeles er det november. Jeg har god tid til å trylle frem jul. Til å bake og pynte, og ikke minst til å glede andre.
I går hadde jeg med julenek ut til Høvdingen.
Julenek jeg har kjøpt av firmenningen min, Hanne Beate. Jeg vet mange her kjenner Hanne Beate, for selv om hun ikke har blogg selv er hun en del av bloggblokka.
Høvdingen kjenner og til Hanne Beate. Hun er jo datteren til hans tremenning, og i vår familie har vi relativt god oversikt over slekta. Jeg kunne fortelle han at juleneket kom fra Sokna, og viste han denne videoen for å vise at dette var gjort på riktig vis.
Det vakte minner, og jeg fikk høre historier om da han hadde en slik selvbinder og om den grønne traktoren som jeg husker fra tidlig barndom på 60- og 70-tallet.
Et julenek og en kaffekopp. Slikt skaper gode opplevelser i adventstiden. Og ja, jeg har selvsagt et julenek her utenfor Drømmehuset også.
Her i Hønefoss som i mange andre byer har vi en pepperkakeby. Skoler, barnehager, SFO og lignende pluss noen enkeltpersoner leverer sitt bidrag til byen før første helgen i advent, og så står de tik utstilling i noen tomme utstillingsvinduer hele desember. Kunstferdig satt sammen og med fin belysning. Noe det er vel verdt å ta en rusletur å titte på. Kreativiteten er stor og mange har lagt mye arbeid i sin del.
Noe av det fineste med pepperkakebyen synes jeg er at den er gratis å gå og se på. For meg er det en eventyrlig verden inne i de vinduene. Jeg kjenner på julemagien. Og i stedet for å øke kjøpepresset på foreldre i førjulstida, blir det heller et press på å være kreativ og gjøre noe sammen.
I stedet for “Å! Jeg ønsker meg…. ” som foreldre kanskje hører litt vel ofte i disse dager, så får man utrop som “Å! Kan ikke vi og lage….” Med litt fantasi og kreativitet er det ikke måte på hva man kan få ut av en pepperkakedeig.
Om huset blir litt skjevt eller slottet ligner mer en ruin er kanskje ikke så farlig. Det viktigste er at barn og voksne har gjort noe sammen. Og min erfaring er at jo mer barna har fått være med og gjort selv jo mer fornøyd blir de med resultatet – selv om det ikke blir perfekt. De har laget det selv.
Sitter her med tekoppen. Nattemørket ligger svart utenfor vinduet.
I går var det meksikansk tomatsuppe til middag. Den fra Toro. Vi hadde i biffstrimler og tok i masse revet ost. En oppskrift vi fant på en Toro-pose da ungene var små, og som fort ble en favoritt her i huset. Nå var det lenge siden vi hadde hatt det. Varm suppe er godt i november. Spiste brød ved siden av. Også det fra butikken. Finnes masse godt i disken med halvstekte bakervarer.
Kjenner at jeg er trøtt når jeg begynner å lese meg opp på ishockey. Hva vil skje hvis Manglerud Star gir seg midt i sesongen? Vel, tankespinnet var relativt uforståelig for meg. Kanskje jeg burde hatt kaffe i stedet for te? Eller kanskje det bare er jeg som ikke er nok interessert. Forstår såpass som at det bedrer ikke Ringerikes stilling i nedrykkskampen, hvorfor skjønner jeg ikke.
Mens jeg sitter slik og reflekterer litt, nyter tekoppen og en rolig start på dagen kaster jeg et blikk mot stjernene i karnappvinduet.
Mørkt.
Selvsagt. Lyseslukkeren Gamle Gubben Grå har selvsagt skrudd av lyset i stjernene før han gikk og la seg i går. Den evinnelige diskusjonen. Tenk om de stjernene skinte og vi ikke så det! Slik strømsløsing kan vi jo ikke ha noe av, og det er ikke en ny ide. Den har Gubben hatt i de 30 åra vi har delt bolig.
Når jeg går bort for å tenne lyset i stjernene kaster jeg et mismodig blikk ut på juletrærne i innkjørselen. Det ene lyser fint, det andre er stummende mørkt. Jeg sukker. Jeg kjenner dette fort kan bli årets drage-diskusjon. Gubben fant nemlig en timer på den ene lyslenka vi hengte opp i går, og stilte den raskt på. Timere er noe som gjør Gubben lykkelig. Da slipper han å slukke lys og lamper jeg kunne finne på å tenne.
Jeg spurte hva vitsen med det var, og han fortalte meg at lysene behøvde ikke stå å lyse om dagen. 8 timer om kvelden fikk holde.
Jeg regnet raskt i hodet. Klokka var halv to på ettermiddagen, og for seg lyst nok. Men ville det bety at jeg bare fikk lys på treet fra klokka halv to til halv ti? (13.30 -21-30) Jeg vil og ha lys i treet også etter det.
Og ikke minst om morgenen når folk drar på jobb og skolebarna går forbi huset vårt.
Hvordan skal jeg få Gamle Gubben Grå til å se det behovet? Føler at det blir dagens utfordring. Å få til det uten å bli ildsprutende drage.
Ryggen er ikke helt i godlage i dag. Håper det går seg til ut over dagen.
Skjærer en grimase når jeg beveger meg bort for å få stjernene til å lyse. Nei det er ikke for å skape meg til for å få medfølelse. For det første er jeg alene i stua. For det andre reagerer ikke Gubben stort på at jeg uffer meg over ryggen. Han er vant til at jeg har vondt, og vet at det ikke er medlidenhet jeg søker når jeg uffer meg. Det er kun et utrykk som kommer av at jeg har vondt. Jeg er fornøyd med at det ikke blir påpekt.
Slukte julelys og en rygg som er litt vondere enn vanlig er egentlig bagateller.
Det er mange som gruer seg til jul. La oss se oss rundt. Det er alltids noen vi kan gi en litt bedre jul. Det handler oftest om å se hverandre. Se hverandre å strekke ut en hånd.
Og husk, det er ikke alltid den som roper høyest er den som trenger mest hjelp.
Det er så mye hat i verden. Det er så mye grått og trist som kan tynge oss ned. La oss bruke førjulstida på glede. På å lage de gode øyeblikkene. For andre, og for oss selv.
Hva med å dele litt av julebaksten med noen som ikke baker. Be noen med ut i skogen for å plukke kongler, mose og bar. En kopp kaffe med noen som sitter mye alene. Har du penklær barna dine har vokst fra? Kanskje noen ville bli gald for å arve de? Å kunne pynte barna til høytiden betyr masse. Vi kan alle bidra til at førjulstida blir mindre grå og trist for de som sliter. Det er mye man kan bidra med uten at det føles som direkte almisser. Det er flere måter å gi på uten at mottakeren føler at det er nedverdigende å måtte ta i mot.
Bruk førjulstida til å se hverandre. Det skal ikke så mye til.
Da stjernene var på plass var det på tide og også få fiksa utejuletrebelysning. Gamle Gubben Grå fant frem det han mente var utejulebelysningen. Jeg var ikke helt fornøyd. Er jo greit om sypressene som står side ved side i innkjørselen har noenlunde lik belysning. Nå har vi bare to sypress, før var det tre, men en måtte vike da vi måtte utvide søppelskuret. Jeg har opplevd at et tre hadde sånne lys som man brukte før, som ser ut som lys. (Håper dere skjønner hva jeg mener) Et tre hadde sånne små, (er det led-lys det heter?) og det tredje hadde – hold deg fast – lyslenke med store kuler. Sånne jeg ville ha brukt i et terrassetak hvis jeg hadde hatt et. Lys er lys er liksom mottoet til Gubben. Ut fra hva han hadde funnet frem så det ut som om han ønsket seg en reprise av det. Vel, det gjorde ikke jeg.
Men i balja der adventsstjernene lå lå det og noen lyslenker. Jeg sjekket om de kunne brukes ute, og det kunne de. Så nå ordnet jeg lyslenkene mens han fiksa skjøteledninger. Gikk så bra så, og ingen hevede stemmer eller ildsprutende drager. Ikke den minste tegn til røyk fra ørene en gang.
Så kom stjernene opp i karnappvinduet i Drømmehuset også i år. En dag for sent vil noen si, men jeg tror ikke de tre vise menn har reist forbi gor det. Er det ikke derfor stjerna lyser? For at de tre visr mennene skal finne frem?
Når jeg sier at stjernene har kommet opp er jo det en sannhet med litt modifikasjoner. To av fire stjerner er på plass. De i karnappvinduet. I verandadøra har det pleid å henge ei stjerne som vi kjøpte da vi bodde I rekkehuset i følge Gamle Gubben Grå. Jeg tror vi kjøpte den allerede mens vi bodde i sykehusleiligheten. Det er ikke så nøye. Jeg mener om det var i 1990, 91 eller 93. Det blir rundt 30 år. I år ville drn ikke lyse. Eller da jeg så litt nærmere på den begynte den å blinke, sånn av og på. Den er en slik stråstjerne med lyslenke inni. Billig sak. 30 år gammel og med tydelige svakheter i det elektriske anlegget. Ikke spesielt pen lenger heller. Den gikk i el-søpla. Vil jo ikke risikere å brenne ned Drømmehuset heller.
Den andre stjerna som ikke har kommet opp ennå er den som skal opp i spisestuevinduet. Den lå ikke i boksen med de andre stjernene og adventspynten. Den får komme opp etterhvert. Jeg tror det ikke er lurt å sende Gamle Gubben Grå på loftet en tur til for å finne stjerna akkurat nå. Det er noen baljer med julepynt der for å si det slik. Alle de 200 nissene og en del annet småtteri.
Gamle Gubben Grå er sjelden ildsprutende drage slik som meg. Men det hender han kommer med lange tirader med mindre pene ord mens det ryker ut av ørene på han. Jeg så litt tilløp til røyk fra de ørene i sted da han kom ned mef balja med den ødelagte adventsstjerna. For foruten stjerna som var ødelagt inneholdt den balja all påskepynten vår.
De to adventsstjernene det er viktigst for meg å gå opp er på plass. Jeg er fornøyd så langt. Gamle Gubben Grå har og lovet å finne utejulelysene som vistnok er i garasjeboden til meg etter at han har tatt rn passe med en røyk og litt kaffe. Det et bra. Får jeg opp utejulelysene og i dag skal jeg være godt fornøyd. Jeg har tenkt å plassere de selv. Det er ikke hvert år jeg har vært like fornøyd med resultatet ute. Det er ikke bare å slenge opp ei lyslenke eller tre. Det skal se bra ut og.
Her i huset ble det ikke pyntet til advent i helgen. Ikke til jul heller. Når jeg kom hjem fra møtet i Rødt var jeg litt utladet, så av husarbeid og hjemlige sysler holdt det med å starte Late Brit. Vi skriver ikke første desember før på torsdag.
Ja, jeg vet at jeg er litt på etterskudd nå. Det lyser i trær og busker rundt omkring i boligfeltet og adventsstjernene lyser koselig fra mange vinduer. Likevel stresser det meg merkelig nok ikke. Hvis noen av naboene tenker at det er utrolig sløvt av meg og ikke ha adventsstjerner i karnappvinduet og lyslenker på sypressene i innkjørselen, ja så sier det mer om naboen enn om meg. Det kan jeg i grunn ikke tenke meg at plager noen av naboene nevneverdig. Det bor bare fornuftige folk her.
Ikke har jeg adventslysene på plass heller. Enda fire lys på vakkert dandert fat strengt tatt burde stått klar til å tennes i går hvis det liksom skal være noen vits. Husker høytidsstunden fra jeg var barn. Nå tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede….
Får se om jeg får fikset det, kanskje i dag. Bestemmer raskt at hvis det ikke blir fikset i løpet av uka utgår adventslys i år. Hensikten er jo litt borte hvis adventsstaken ikke kommer på plass før fjerde søndag i advent.
De røde julegardinene er heller ikke kommet opp i stua ennå. Men det gjør de nok før jul. Som sagt, det er fremdeles november.
I går droppa jeg middagen. Vi fikk varm julemat til lunsj på hotellet. Så når jeg kom hjem og middagen kom på bordet følte jeg meg mett og lot de hjemme kose seg med pasta i fred.
Jeg leser at andre bloggere skriver at de ikke vet helt hvor høsten ble av. At det liksom var sommerferie i går og nå plutselig advent. Jeg tenker på at der var jeg og i mange år. Livet snurret raskt av sted og man fikk liksom ikke registrert at det var høst før det var vinter, eller jul før den var over.
Jeg tenker at det har gjort meg godt å få en roligere hverdag. For jeg har fått med meg høsten i år. Det har vært en fin høst og jeg har til og med reflektert over tidlig og sein høst.
Noe jeg heller aldri har fått med meg er å få et forhold til julefilmene. Det er bare Alene hjemme jeg har sett flere ganger, og det er ingen jeg må se. I fjor, eller var det i forfjor? Så jeg hele Tre nøtter til Askepott for første gang, enda det er filmen Datteren bare må ha med seg. Jeg har bare sett en sene her og en sene der tidligere. men da satt jeg på julaften i sofaen med Datteren på julaften formiddag og så den fra start til slutt. Det var kjempekoselig.
I år har jeg som mål å få sett Love Actually. Den har jeg overhode ikke sett.
Det jeg lover meg selv å fikse i løpet av dagen er å kjøpe en boks billige pepperkaker. Du vet de fra Berthas med rødt lokk som du får til 9.90 på Kiwi. Det går med noen slike i løpet av førjulstida her i huset. Vi har alt spist opp halvannen boks. Og så skal jeg begynne å spille julemusikk, i det minste i bilen. Musikken ellers i hjemmet tar radioen seg av. Blir nok en del julemusikk der og. De har alt begynt har jeg registrert.
Dagens Outfit er diger teddypels poncho og behagelig strikkebukse med knyting i livet. Med tekruset i umiddelbar nærhet er det godt å sitte her å se dagslyset langsomt komme utenfor vinduet. Det er fortsatt skumt enda klokka er over 8. Det er flere varmegrader ute, og regn. Snøen som var her i forrige uke har forduftet igjen. Litt synd kjenner jeg. Men jeg vet at jeg skal ikke dra langt før snøen lager fin julestemning. Snø og skiføre i høyden og grønn plen her nede. Kan leve greit med det. Minker jo og sjansen for knall, fall og mer titan.
Hvis dere synes det virker litt trist i Drømmehuset med billige pepperkaker, og lite med julepynt skal jeg love dere at det kommer til å bli mer og mer julestemning også på denne bloggen ut over uka. Torsdag startet Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender her på blogg. Da skal dere få et innblikk i juleforberedelsene og julekosen her i Drømmehuset, og finne ut om den kommer til å forbli så stressfri som jeg nå prediker.
Jeg har som mål å ikke bli en ildsprutende, overstressa furie en eneste gang i løpet av adventstiden. Det som stresser meg mest nå er at vi mangler brystpanel på veggen i gangen. Det skulle etter planen vært på plass lenge før advent. Jeg kjenner stresset kommer litt krypende med tanke på det. Det er liksom et litt større prosjekt enn å få hengt opp adventsstjerna i vinduet. Jeg skal være ærlig på det. Slike prosjekt har det og med å få frem den ildsprutende dragen i meg.
Burde vi ha adventskalender? Tanken slår meg. Burde jeg fikse 72 små pakker og gi ungene adventskalener selv om de er voksne alle tre? Jeg vet mange gjør det, og det er jo skikkelig trivelig. Kjenner at jeg ikke føler for å panik-finne 72 små gaver, og mange av de ferdige kalenderne er relativt dyre. Jeg må jo kjøpe tre, minst. Føler at ungene ikke ville se vitsen med en sjokoladekalender fra Kiwi.
Kjenner en ide begynner å ta form i hodet mitt. Mulig det er på tide å starte en ny form for adventskalender i familien.
Dagslyset er kommet. Det er en grå regnfull dag. Kjenner at jeg trenger en litt rolig start på dagen etter ei litt hektisk men engasjerende helg. Nei, jeg er ikke lat. Noen ganger er rekreasjon helt nødvendig. Jeg snakker ikke om å ligge utlada under pelspleddet på sofaen. Jeg snakker bare om ta en litt roligere start på morgenen. En litt roligere dag… Klokka har passert 9. Jeg pleide å være ute av døra for flere timer siden., gjerne i Drammen og på denne tiden av dagen. Kanskje er jeg blitt litt bedagelig?
I går var jeg mett!! Skikkelig stappmett! Vi hadde middag på det Rødt arrangementet jeg er med på denne helga. Han som ordner mat og overnatting for de som har kommet langveis fra hadde bestilt en tre retters middag til oss. Hotellet hadde flere julebord og valgte å servere julemiddag. Dere vet ribbe, surkål og medister. Riskrem til dessert. Vi lurte litt på hva som da var forretten. Jeg er ikke vant med forrett til julemat, aner ikke hvordan det er i Drammen der han bor. Vel, det var en stor tallerken fyldig og god grønnsakssuppe. Så etter en stor porsjon suppe, en gedigen juletallerken (ikke den på bilde, større porsjon) og mer riskrem enn jeg klarte å spise var det så vidt jeg ikke trillet til bilen da jeg skulle hjem.
Utrolig godt, men jeg er i grunn mett ennå. Godt det ikke var et måltid som ble etterfulgt av kaker og kaffe et par timer senere.
Mette og tilfredse politikere som ruller av gårde i sitt eget velbehag, slik blir det ikke mye radikal politikk av. Så før noen påpeker at vi er champagne-radikaler så må jeg dele ut et aldri så lite stikk, dagens kaktus om du vil.
Den går til NAV systemet som gjør at folk som trenger hjelp føler det mindre belastende å stå i matkø hos frivillige aktører enn å benytte seg av velferdsstatens sikkerhetsnett.
Som dere skjønner dro jeg hjem fra hotellet i går kveld. Ingen ville fester i baren her slik det var da LO og Spekter møttes på hotell tidligere i uka.
Jeg har forresten stor forståelse for at folk finner Spekter provoserende. Det har jeg gjort ved flere anledninger. Du kan for eksempel lese om det i disse to innleggene Åpent brev til Anne- Kari Bratten og Lønn som fortjent…. Men jeg har aldri tydd til håndgemeng for å understreke argumentene mine. Jeg tror debatt gjør seg bedre med ord enn med knyttnever.
Nei, jeg har aldri vært den som tyr til knyttneven. Helt fra ungdomstiden har ordet vært mitt våpen.
Snart er jeg klar for en ny dag i politikken. Jeg gleder meg. For det skjedde noe med meg i går i det jeg trådde inn i det møterommet. Jeg pleier egentlig sånn på fylkesnivå å være litt stille. Kanskje være litt ukonsentrert. Helt klart ikke være den som er mest aktiv.
Men i går entret jeg rommet slik jeg gjør når jeg føler meg virkelig på hjemmebane. Jeg var en av de som deltok mest i debattene og snakket på utpust og innpust halve dagen. Nesten sånn at det ble litt mye av meg. Altså, slik jeg er når jeg virkelig trives og føler at jeg er på rett plass.
Hvis jeg skal være ærlig med dere, var det utrolig godt. Jeg tar det som et tegn på at det siste året har gjort meg godt. Jeg kjenner gang på gang at jeg har mer energi enn jeg har hatt på svært lenge.
Hvis noen nå leser desperat etter hvor orgasmen kommer inn i bildet i dette innlegget så er det ingen steder. Jeg har bare oppfattet at det er en trend på blogg for tiden å ha ordet med i overskriften uten at det har noe som helst samsvar med innholdet. Og som dere vet, denne kjerringa må jo prøve ut alt som er in på blogg.
Nei. la oss glemme orgasmen og heller snakke om julepynt. Eller adventspynt. Kall det hva du vil og pynt når du vil og med hva du vil.
Her i huset kom verken adventsstjerner eller julelys opp i går. Sånn er det når husfruen er mer opptatt av politikk enn å svinge pisken her hjemme. Vi får se hva vi klarer i løpet av dagen. Både stjerne og utelys kommer nok opp før julaften. Vi har tross alt nesten fire uker igjen å rekke det på. I år skal det ikke stresses, og i går lovet jeg Gamle Gubben Grå at jeg ikke skal frese rundt som en ildsprutende drage å skjelle ut alle her hjemme en eneste gang i løpet av førjulsstria. Skal bli litt spennende å se om jeg virkelig klarer å holde det forsettet. Jeg håper det.
Nei, nå er det snart tid for mer politikk. Jeg får komme meg av gårde.
I dag skjer det mye i Hønefoss. Det er bondens marked og julegrantenning på torget. Etterpå skal det gå tog med hornmusikk og greier fra torget og opp til jernbanebrua. Der skal man for første gang skru på den nye belysningen av den flotte jernbanebrua vår. Litt etter det er det et arrangement ved “Snublesteinene” på torget. Minnesmerker etter jødene fra Ringerike som ble deportert med Donau til Auswitch for 80 år siden.
Jeg kommer ikke til å få med meg noe av dette. Jeg kommer til å befinne meg under 100 meter fra torget på program- og nominasjonsmøte i Rødt Buskerud. Det er litt kjipt. Tenk på alle de fine bildene jeg kunne ha tatt i dag.
Mulig jeg stikker av til den jødemarkeringa. Tror den er i pausa før middag, og brua skal jeg nok få tatt bilde av i løpet av desember. De har jo ikke tenkt å skru av lyset igjen.
Hvis vi liksom skal fordype oss i merkedagen 26.november og jernbane kan jeg fortelle at Skreiabanen åpnet i dag for 120 år siden. Nå ble den banen offisielt nedlagt i 1988 og har ikke hatt persontrafikk siden 1963 så kanskje det ikke blir så masse feiring der.
I dag er det og 100 år siden Howard Carter og lord Carnarvon gikk inn i Tutankhamons grav, som de første på over 3000 år.
I 1940 ble det satt norsk nedbørsrekord: 229,6 mm på et døgn i Indre Matre. Jeg fulgte Wikipedialenka for å finne ut hvor Indre Matre var, og fant ut at det lå ved Matrefjorden. Men hvor den lå måtte jeg søke litt mer for å finne ut. Jeg tror den ligger i Sunnhordaland.
Det er og 23 år siden Sleipner ulykken.
Kjente folk som har fødselsdag er Dronning Maud. Hun ville ha vært 153 år hvis hun fremdeles hadde levd og Tina Turner er 83.
Det positive med å tilbringe helgen på hotellet er selvsagt at jeg kan kose meg med hotellmat i helga.
Blir litt lysere til sinns ved den tanken. Det er ikke bare kjipt å måtte bruke helga på politikk. Det er forresten og mange interessante diskusjoner som skal foregå. Program for Rødt Buskerud står på programmet.
Jeg skal selvsagt kose meg sammen med mange flotte røde mennesker. Jeg vet at det blir bra bare jeg kommer meg inn døra der og er i gang. Det er bare at det hadde vært så gøy å oppleve alt som skjer på torget akkurat i dag.
I det jeg reiser meg for å fylle tekoppen stikker det til i ryggen, det verker i ankelen og i kneet. Kroppen føles stiv og vond. Det er vel og en grunn til at jeg føler dagen er litt kjip. Blir litt bedre når jeg bare kommer i gang med dagen.
Gårsdagen var litt vond. Måtte putte på med Ibux og Paracet. Hater det når jeg må stappe i meg smertestillende. Håper jeg slipper det i dag. Eller det gjør jeg sikkert. Har ingen planer om å ta med meg hele apoteket.
Til uka, eller kanskje i morgen kveld skal jeg virkelig sette meg ned og få bestilt flest mulig av de gavene jeg har igjen. I år er jeg overbevist om at netthandel er tingen. Mye lettere å finne den perfekte julegave da enn på overfylte kjøpesenter.
Ett år for eksempel hadde Datteren ytret ønske om dusjforheng med det periodiske system. Jeg var i samtlige tenkelige og utenkelige butikker i Sandvika, Hønefoss, Drammen og Asker i håp om å finne et sånt dusjforheng uten hell.
I januar satt jeg meg ned og søkte på nett. Det tok meg 10 minutter å finne dusjforhenget, et par tastetrykk så var det på vei fra Danmark og en uke etterpå lå det i postkassa mi, og Datteren ble fra seg av lykke da hun åpnet bursdagsgaven sin i mars.
I går fikk jeg en julegaveide som i likhet med det dusjforhenget ikke er så helt enkelt å finne. Jeg søkte litt på nett i går. Fant det jeg lette etter og nå er det på vei til Drømmehuset. Gleder meg stort til noen får gaven sin.
Det er ikke alltid det er den dyreste gaven som gir mest lykke. Jula 2020 fikk jeg to små kulepenner av Datteren. Den ene var formet som en legg, den andre som en rygg. Akkurat de to kroppsdelene jeg trenger å få skiftet ut. Det var en gave som både varmet og moret.
Klokka er bare halv ni. Må ikke hoppe i dusjen før om en time. kanskje jeg skulle kjøpe litt flere julegaver på nett før jeg drar på møte.
Vi snakkes.
Da jeg leste Vibbedille sitt innlegg hvor hun spør hvorfor vi bryr oss så veldig med når og hvordan andre folk pynter til jul og når de måtte finne på å rydde julepynten vekk igjen følte jeg meg litt truffet. Samtidig er det et betimelig spørsmål, for debatten går fra den første julemarsipanen dukker opp i butikkene siste uka i september og til de siste etternølerne får rydda ut juletreet i slutten av januar.
Mens det å være tidlig ute med julehandelen og helst være ferdig med å kjøpe juelgavene i januar blir sett på som forutseende og fornuftig blir det å pynte juletreet i november sett på som helt feil. Og ikke bare feil men helt totalt idiotisk. Forstå det den som kan.
I mitt barndomshjem ble juletreet verken hugget eller pyntet før julaften. Slik var det og i de første årene Gamle Gubben Grå og jeg bodde sammen. Eller treet var hugget da, men ikke pyntet. Det var det som føltes riktig for meg. Det var det jeg var vant til.
Etter hvert fant jeg ut at å pynte juletre, ordne julemiddag, fikse penklær på unger, pakke inn de siste gavene og kanskje presse inn ei vakt på sykehuset og de aller siste innkjøpene på julaften før klokkene ringte jula inn og/ eller julegjestene sto på døra ble litt vel hektisk, og jeg begynte motstrebende å pynte juletreet Lille Julaften. Målet var å ha det ferdig pyntet før Grevinnen og Hovmesteren dukket opp på skjermen.
Det har stort sett aldri skjedd.
Jeg kan forstå de som har lyst på en roligere og fredeligere innspurt på juleforberedelsene enn det jeg har.
Og vet dere hva, det ønsker ungene mine seg og. Det har de fortalt meg i klar tekst.
Så over til julepynten.
Jeg har rundt 200 nisser med smått og stort. Eller nå lyver jeg. Det er garantert flere. Jeg samlet lenge på nisser. Hadde en stue da vi bodde i huset i skogen med mange bjelker rundt hele stua. Målet mitt var å fylle alle de bjelkene med nisser. Jeg klarte det nesten, og så flyttet vi. Nå er peisen full av nisser liksom noe som kjennetegner Drømmehuset i jula. Svoger må alltid stoppe opp foran peisen når han kommer på julaften å studere alle nissene. Regner med at han sjekker at sine favoritter er på plass også dette året. Andre sukker oppgitt over meg og alle disse nissene, og påpeker at nå har jeg vel mange nok.
Vel, jeg liker de nissene og veldig mange av dem har jeg fått i gave. Da minner de meg om giveren hver gang jeg pakker de opp eller ned av eskene. Men ja, det er litt mange av dem. (Og nå som “tante-sofaen” har fått plass ved spisebordet igjen og skal brukes til å sitte i under julemiddagen er det vel rundt 10 store nisser jeg må finne ny plass til i år. Der fikk jeg virkelig noe å tenke på.)
Hva som er riktig pynting, om man ønsker litt minimalistisk eller fyller stua med nisser slik som jeg gjør må være den enkeltes eget valg. Også hvilke farger man velger.
En jeg kjente samlet på juletrebelysning, jo mer glorete jo bedre. Både treet ute og inne var som reineste discoteket, og han elsket det.
Det finnes da ikke noe som er “feil” eller “riktig” måte å pynte på til jul.
Se på bildet øverst i innlegget igjen.
I den snøkula er alt helt feil.
Jeg mener, rosa flamingoer.
Det har vel ikke noe med jul å gjøre?
I tillegg svømmer de rundt i er islagt vann, mens snøen laver ned.
(Godt de har på lue i det minste).
Den kula er i mine øyne så feil som det kan bli – og samtidig helt riktig – på det rosa gjestetoalettet mitt.
Den er så feil at den ikke blir rydda vekk når jeg rydder vekk jula en eller annen gang rundt 23. juledag. Den står i vinduet på gjestetoalettet hele året.
Den er jo helt feil uansett.
