Jeg regner med at dere formelig hopper i stolen av spenning. Hva har denne kjerringa mesket seg med i dag?
Jo, Chili sin Carne. Altså Chili con Carne uten “Carne”, altså uten kjøtt. Pose fra Toro, tilsatt tomater, bønner, paprika og litt hjemmedyrket chili. Godt og spicy.
Ved siden av drakk jeg en boks Clausthaler. Ble ikke noe vin i dag, hadde merkelig nok mer lyst på øl. Synes det er best til skikkelig krydret mat.
Nå tror jeg jeg skal finne senga. Kjenner jeg er sliten. Det har vært en begivenhetsrik uke med mye tankevirksomhet.
Vi snakket litt om å dra på hytta denne helga. Det skal være kveldsgudstjeneste i Renli stavkirke som ligger like ved hytta på søndag. Men jeg kom til at jeg ikke orker. Godt å være hjemme og lade batteriene.
Først må jeg vel fortelle at vi spiste burgere til middag i går. Henta på Circle K. Yngste Sønn spanderte. Vi hadde hatt en lang dag alle sammen, og det var først rundt klokka 20 noen av oss hadde tid til å begynne å tenke på hva vi skulle ha til middag.
Nei, jeg tok ikke bilde til bloggen. Det er vel ikke en burger fra bensinstasjon man skryter av på blogg.
Jeg burde nok heller ha tatt bilde av lunsjen min. Kommunestyresalen pusses opp for tiden så vi har kommunestyremøtene på Klækken Hotell. Det betyr at i går var det hotellunsj på kjerringa. Den kyllingfileten med rotgrønnsaksrøsti og noen andre grønnsaksgreier var bare helt nydelig. Lenge siden jeg har smakt noe så godt. Men jeg sitter liksom ikke å fotograferer maten min ved et langbord fult av kommunepolitikere.
Som forventet tapte vi saken om høyhuset. Men det er ikke skuffelsen over det som gjør at det har vært så stille fra denne kjerringa i går og i dag. Det var som sagt som forventet. Nei grunnen til at det har vært så stille fra meg er at jeg har jobbet.
Som dere som blogger selv vet så kan det å være blogger være hardt arbeid. Ja kanskje hardere arbeid enn mange blogglesere tenker over. Det er jo ikke bare å skrive noen ord, sette inn noen bilder og trykke “publiser”. Nå er det jo akkurat det jeg gjør i dette innlegget da. Har ikke vært i Halden i dag selv om jeg poster et arkivbilde tatt der i våres en gang.
Nei i dag har jeg vært opptatt med å ta bilder til et fremtidig innlegg. Et innlegg hvor det gjelder å få de rette bildene, og tenke ut hvordan jeg skal få til det. Ja, i dag har jeg virkelig brukt kreativiteten min.
Husker dere da jeg drev med Strikking på stranda ? Det innlegget tok det litt tid å lage. Jeg måtte jo dra på stranda, få Gamle Gubben Grå til å ta bilder.
En slik fotoshoot inneholder som regel mange bilder leserne aldri får se. Mange gode og mindre gode bilder før man får til et man føler er perfekt. I dag har jeg drevet og prøvd å få noen bra bilder til et innlegg jeg jobber med. Jeg har ikke helt fått til det perfekte bildet ennå, er ikke helt fornøyd. Så tar en liten pause og en aldri så liten strekk.
Som sagt noen ganger må det litt jobb til for å få til et blogginnlegg. Skal man for eksempel skrive om strikking på stranda bør man jo komme seg til ei strand og ta med strikketøyet.
Nå har jeg ikke strikket, og heller ikke vært på stranda i dag. Det var bare et eksempel. Men jeg har så vist ikke bare brukt kreativiteten min i dag. Det har til tider vært hardt fysisk arbeid. Jeg har blant annet ommøblert spisestua.
Mulig det ikke var helt nødvendig, men det ene drar fort det andre med seg. Har jeg fortalt dere at det er relativt tungt å flytte på bokhyller fulle av bøker og spisestuemøblement fulle av glass og porselen? At det kan lønne seg å tømme hyller og skap for ting før man begynner å flytte på møblene? Og at det da kan være lurt å ha en plan på i hvilken rekkefølge ting gjøres i slik at man ikke må flytte på ting for mange ganger? For eksempel at hvis man tar alle bøkene fra en bokhylle (en sånn som går fra gulv til tak) og legger bøkne på spisebordet, ja da er det veldig dumt å komme på at man burde ha flyttet på bordet før man tømte bokhylla, for ellers står bordet i veien når jeg skal flytte på bokhylla.
Vel, jeg er rimelig fornøyd med spisestua nå. Har bare igjen å bestemme på hvor de forskjellige bildene skal henge nå.
Mange synes sikkert jeg er litt vel kryptisk nå. Litt for hemmelighetsfull. Jeg skulle gjerne ha delt mer med dere. Men det kommer, det kommer.
Nå skal jeg som sagt ha en lite strekk. Etterpå skal jeg forsøke å finne ut hvor jeg skal ha alt som liksom ble “til overs” i spisestua. Det ene drar det andre med seg som sagt. Det ender vel ratt med at jeg må ommøblere spisestua og. Ja og så må jeg henge opp de bildene i spisestua…..
Jeg sitter og spiser ei kneippbrødskive med gulost mens jeg skriver dette her. Osten er fra Synøve Finden hvis du lurte. Jeg drikker te fra den store koppen med blomster ved siden av. Klokka har passert 7 med noen minutter. Jeg har vært oppe i to timer alt, og har vært en tur tur-retur Tyristrand.
Turen til Tyristrand ja, får jo nesten hjerteinfarkt av mindre.
Av forskjellige grunner har vi fått låne bilen til Yngste Sønn i dag for å få logistikken her i Drømmehuset til å gå i hop på en god måte. Da måtte jo vi kjøre han på jobb. Siden han skulle være på Tyristrand før klokka 6 var det en selvfølge at det var jeg som måtte ta den turen. Gamle Gubben Grå er ikke så veldig våken på den tiden.
Jeg er som mange kanskje vet ikke så glad i å kjøre fremmede biler. Og jeg har aldri kjørt bilen til Yngste Sønn før.
Bilen er og nyere og mer fancy enn bilen jeg kjører til vanlig. Den har blant annet sånn at du kan kjøre bilen selv om nøkkelen ligger i bukselomma eller et helt annet sted. Det har jeg bare kjørt med en gang før, og det var litt av en utfordring.
Vi kom trygt frem til Tyristrand. Yngste Sønn satt bak rattet den veien. Så forlot han bilen og gikk på jobb, og jeg skulle kjøre hjem.
Jeg så at ei rød lampe blinka, tenkte at det nok var håndbrekket, fikk av det og kjørte mot hovedveien. Bilen blir jeg nok vant med, og jeg vil i det minste ikke virke som ei fomlete kjerring utenfor jobben til Yngste Sønn, en håndverksbedrift med mange mannlige kollegaer av sønn.
Ute på hovedveien la jeg merke til at det ikonet fremdeles lyste og blinket rødt. Det så heller ikke ut som ikonet for håndbrekk, heldigvis heller ikke ojekanne, det så mer ut som en …. nøkkel?
Nøkkelen til bilen ligger sikkert av gammel vane i bukselomma til Yngste Sønn. Jeg vet at reservenøkkelen ligger på bordet i gangen hjemme. Gamle Gubben Grå kan bruke den når han skal kjøre bilen seinere i dag. Men hvor langt kommer jeg uten nøkkel? Kommer jeg hjem hvis jeg ikke stopper bilen, skrur av tenninga?
Jeg stopper på ei busslomme, skrur selvsagt ikke av tenninga og ringer Yngste Sønn. Han tar selvsagt ikke telefonen. Den er nok på lydløs. Han er jo på jobb. Det er bare å kjøre videre og håpe på det beste,
Har jeg fortalt at det er rundt 20 km mellom Drømmehuset og Tyristrand?
Ukjent bil, en blinkende rød pære og rekkeviddeangst for første gang i mitt liv. Ikke en god start på dagen.
Vel hjemme lot jeg bilen til Yngste Sønn stå og gå på tomgang mens jeg løp inn og forsikret meg om at reservenøkkelen lå der jeg trodde. Det hadde liksom ikke løst logistikken hvis en nøkkelløs bil hadde stått og stengt utkjørselen senere i dag.
Reservenøkkelen lå lett synlig på bordet i gangen, og jeg kunne senke skuldrene og puste lettet ut.
Nå er det tekopp, frokost og den siste oversikten over innleggene til kommunestyremøtet før det er på tide å hoppe i dusjen og begi seg avgårde. Møtet begynner allerede klokka 10, og vi skal ha gruppemøte først.
Som den oppadstormende blogger jeg er, eller i det minste ønsker å være, så føler jeg det maktpåliggende å opplyse om at jeg har spist blomkålsuppe til middag.
En pose Toro blomkålsuppe tilsatt litt stekt bacon og et par skjeer rømme for å få ekstra fylde. Helt grei hverdagsmiddag på en onsdag. Hvis du lurer på hva det grønne er, så er det den grønne osten jeg kjøpte på torget på fredag. Den nederlandske osten med pesto. Den er farlig god til mat, og jeg må nok skaffe mer ved neste mulighet. Stilig er den og, og det er jo viktig for en blogger.
Nå sitter jeg i kurvstolen på trammen. Godt med litt luft. Det har vært mye sitting ved PC i dag.
PC og telefon. Mange som ønsker å komme med sine innspill om saken om Lloyds marked før kommunestyremøte i morgen. Den vanlige mannen i gata. Jeg er takknemlig for alle innspill. Denne saken om høyhuset engasjerer mange.
Vi har jo telt opp hva vi tror folk vil stemme i kommunestyret. Vi tror det er 24 for høyhuset og Lloyds Marked slik det er planlagt, og 19 for en helhetlig plan. Det betyr at man må få 3 representanter til å skifte syn i morgen. Om vi klarer det? Vel, det er jo det som er oppgaven vår.
At flertallet i befolkningen mener det samme som mindretallet i kommunestyret er det ingen tvil om.
Det er mye jeg skal finpusse på utover kvelden.
Ellers har jeg jo begynt så vidt å planlegge et Bloggtreff i Bergen i november. Det blir gøy!!! Bli med du og da vel!
Jeg beklager. Det har blitt litt mye politikk fra meg de siste dagene, Det er noe med at det hjernen er opptatt av fort blir de tankene som kommer ut gjennom tastaturet.
Litt dumt siden det gjør at jeg raser nedover på bloggtopplista likt med at jeg driver og gjør avtale om samarbeid. Jeg mener, i 2019 hadde jeg et mål om å bli nummer en på bloggtoppen og tjene en hel haug med gryn. Nå som jeg da er i ferd med å tjene noen gryn så devaluerer jeg min egen verdi ved politiker-preik. Kjerringa er ikke alltid den skarpeste kniven i skuffen.
Ja tenk så amatør var jeg i går at jeg ikke skrev et eneste ord om hva jeg spiste! Jeg mener, går det an å kalle seg toppblogger og så ikke dele med dere, kjære følgere, hva jeg spiser?
Vel, jeg spiste pytt i panne med speilegg. Middagen ble inntatt ved 22 tiden etter at jeg kom hjem fra noen møter på rådhuset. (ups, der skrev jeg nesten om politikk igjen).
Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå holdt meg med selskap mens jeg spiste. Vi hadde en hyggelig prat om tja, litt politikk men også gode fortellinger fra ungdomstiden til oss to gamle. Når vi gamle og avslørte at vi på et tidspunkt hadde vurdert tatoveringer, men at vi ikke hadde orket å ta det bråket det ville medført i våre respektive barndomshjem mente Yngste Sønn at vi jo kunne ta en felles tur til tatoveringssjappa alle tre. Og så sende snap til Datteren som ville bli syk av misunnelse over at hun ikke var med. (Hun er den eneste av oss som har tatovering, så vidt jeg vet) Om Eldste Sønn også ønsker seg tatovering var vi usikre på.
Litt reklame hører også med når en er toppblogger. Det er jo det jeg arbeider med det samarbeidet om. Nå tror jeg det meste er på plass. Selv om det tar litt tid før jeg kan dele noe med dere lover jeg at det etter hvert skal bli både reklame og “Giveaway” her på bloggen.
Det kribler litt i meg når jeg tenker på akkurat det. Dette skal bli gøy!!!
Ekte toppbloggere skriver ikke bare om mat og reklame. Reiser hører også med.
Det er vel en stund siden jeg har vært på noe som kan kalles en “reise”. Jeg gikk riktignok en tur med Charlie Chihuahua i går, men å labbe et par kilometer i skauen regnes vel ikke som noen reise. Antakeligvis ikke turen tur-retur rådhuset heller. Politiske møter har jeg forstått at ikke drar klikk heller, men det tror jeg at kommer mer av min måte å skildre de på enn at politikk ikke er spennende.
Selv om jeg ikke har begynt å pakke riktig ennå så planlegger jeg to reiser om ikke så lenge.
Eller litt lenge da, det er over en måned til begge reisene.
Den ene går til en samling i …. ja du gjetter det sikkert, Rødt.
Den andre, den har mer med blogg enn politikk å gjøre. Eller egentlig litt begge deler.
Og vet du, den reisen har jeg lyst til å invitere deg. kjære leser. til å være med på.
Ja via bloggen kan du jo bli med på begge reisene, men den siste tenkte jeg du jo kanskje kunne slenge deg med på sånn fysisk,
Ikke det at jeg betaler altså. Det har jeg dessverre ikke råd til. Jeg har jo ikke tjent alle de gryna ennå, og for tiden er det ikke mange hundrelappene jeg tjener på bloggen i måneden. Ikke nok til å dekke min egen reise en gang.
Hør litt på planen min da.
Hva om vi tar en tur til Bergen 12. november?
Den dagen arrangerer Vivian, Mamma på hjul, fakkeltog for å få søkelys på ALS.
Toget skal gå rundt Lille Lungegårdsvann eller hva det lille vannet midt i Bergen heter. Det ligger rett ved togstasjon. Jeg gikk tur rundt der sist jeg var i Bergen og ventet på tog hjem. (ja, jeg hadde vært der i et Rødt arrangement).
Ikke er det lange gåturen heller. Dette klarer vi alle sammen.
Jeg vet at Vivian har leid området fra klokka 16 til 18. Det blir kulturelle innslag og appeller, så vidt jeg har forstått. I tillegg til fakkeltoget.
Jeg har tenkt å ta med meg Gamle Gubben Grå og ta turen til Bergen den helga. Finne et hotell, oppleve Bergen, og samtidig delta på fakkeltoget. Det hadde vært så kult om vi ble flere som møtte opp på markeringen til Vivian.
Så kunne de som vil ta en kopp kaffe eller en øl etterpå. Vi trengte jo ikke nødvendigvis henge sammen hele helga.
Hørtes det ikke ut som en god ide’?
Det er et folkelig engasjement rundt saken om Lloyds Marked, høyhuset ved fossen, som jeg aldri har merket rundt tidligere saker.
Jeg får meldinger og mailer fra mennesker som vil hjelpe meg med argumentasjonen, komme med innspill, vise meg artikler fra andre byer med lignende problemstillinger osv.
Jeg er rimelig sikker på at en god del av de som nå henvender seg til meg ikke stemmer Rødt. Likevel er det meg – og sikkert noen flere opposisjonspolitikere de tar kontakt med. Sine “egne politikere” har de gitt opp.
Det store engasjementet er motiverende. Selv om jeg vet vi kjemper mot “overmakten” vet jeg at vi har en stor del av befolkningen i ryggen. Det er klart det motiverer til innsats.
Samtidig skjønner jeg meg ikke på de partiene i posisjon, og spesielt ikke på Arbeiderpartiet.
De skulle jo, eller var i det minste en gang, partiet for den vanlige mann og kvinne. Mannen i gata om du vil,
Hvorfor er det viktigere for Arbeiderpartiets politikere å bukke og skrape for eiendomsutvikleren? For “kapitalkreftene” som representanten fra Senterpartiet hevdet i Formannskapet. Jeg elsker det når Senterpartiet begynner å snakke som gode sosialister om kapitalkreftene.
Ikke en gang det provoserte Arbeiderpartiets representanter nok til å gripe til ordet og forsvare seg.
Antakelig følte de ikke noe behov for å forsvare seg mot kritikken. De føler ikke at det er noe galt å stå med lua i nevene og bukke og nikke og la kapitalistene få det som de ville.
For meg handler politikk om ideologi. Om et samfunnssyn som ligger i ryggraden. Jeg trenger sjelden sjekke partiprogrammet for å vite hva slags holdning partiet har i de viktige sakene.
Arbeiderpartiet har alltid hatt mye makt her i kommunen. De har hatt samtlige ordførere siden vi ble Ringerike (en sammenslåing av andre mindre kommuner i 1962, mener jeg. Det var i alle fall på 60 tallet. ) Kanskje har de tiltrukket seg flere av de som søker makt for makten eller egen vinnings skyld enn for de som har arbeiderbevegelsens politikk i ryggmargen?
Det har ikke alltid vært slik. På 1800-tallet førte Thrane-bevegelsen til en sterk arbeiderbevegelse her på Ringerike. Både i Hønefoss og i Ådalen ble det dannet solide arbeiderlag med mange medlemmer. Et av de fremste kampsakene for denne bevegelsen var almenn stemmerett.
På Thranittenes sentralmøte – Lilletinget, i Kristiania ble det i 1851 diskutert muligheten for å gjøre revolusjon. Da dette ble kjent for myndighetene valgte de å arrestere Marcus Thrane. Ja, han ble arrestert for å debattere muligheten for revolusjon. Ikke for revolusjonsforsøk, eller revolusjonsplaner men for å diskutere om revolusjon var mulig.
En av de fremste agitatorene i Thranebevegelsen var Hattemaker Halstein Knudsen fra Hønefoss. Og etter at Thrane ble arrestert varte det ikke lenge før øvrigheta også arresterte Knudsen. Da møtte det store folkemengder opp og befridde Knudsen.
Når omgangsskolelærer Johan Semmen, formann i en av arbeiderforeningene i Ådalen, skulle forhøres i Hønefoss, møtte 80 ådølinger opp, og man våget ikke å arrestere ham. Først etter at en militærstyrke var ankommet til Hønefoss, ble Knudsen, Semmen og flere andre «opprørere» arrestert, og senere idømt til dels harde straffer.
Bildet over er av det såkalte “Hattemakerrelieffet” av kunstneren Asle Raaen som ironisk nok står på området der man planlegger Lloyds Marked i dag. Relieffet viser en kraftkar fra Ådalen, Helge Gunbjørnsen Tytodden som holder lensmannen etter det ene beinet ut over rekkverket på bybrua og truer med å slenge han i fossen. De to damen ved siden av er arbeiderkvinner som bretter opp skjørtene og viser sine blanke rumper til øvrigheta for å vise sin forakt.
Jeg forstår at det har rent masse vann i fossen siden 1851. Men jeg synes det er trist at Arbeiderbevegelsens kampsak nummer en fra vår stolte arbeiderhistorie blir skuslet bort på denne måten.
Thrane og hans bevegelse ønsket allmenn stemmerett Arbeiderforeningenes pionerer argumenterte med at dersom arbeiderne fikk stemmerett, ville de få talsmenn på Stortinget og i kommunestyrer. Da kunne dr være med og endre lover og forme samfunnet til et bedre sted for alle.
Det må være vondt for de som har vært en del av en sterk og modig arbeiderbevegelse her på Ringerike og se at de representantene de har valgt inn i kommunestyret fra “sitt parti” mer er opptatt av å spise kirsebær med de store enn å lytte til de som har valgt de inn. Det dummeste en politiker gjør er å ikke være lydhør for hva de som har valgt han mener.
I dag avsluttes folkeavstemningen i Donetsk og Luhansk. Jeg tror ikke noen av oss er i tvil om hva resultatet blir. Det er noe med å stemme etter sin overbevisning når man har en pistol mot hodet.
Russiske soldater rømmer Russland etter mobiliseringsordren fra Kreml. I likhet med de som stemmer for å bli en del av Russland når de får en pistol mot hodet er også russiske menn glad i livet, og redde for å dø. De ønsker ikke å bli kanonføde ved fronten. De ønsker ikke å dø for at en syk leder skal få oppfylt sine drømmer om egen storhet. De har sine drømmer de ønsker å realisere i livet.
Så hva skjer i morgen, eller til helgen, eller til neste uke?
Jeg tror ikke ukrainske styrker legger ned våpnene, trekker seg tilbake og lar Donetsk og Luhansk seile sin egen sjø inn i Russlands favntak. Og hvis de hadde gjort det? Hva hadde skjedd da? Hadde det stoppet Putins framferd, eller hadde han funnet nye områder å annektere? Drømmen hans er å gjenreise Sovjetunionen. Da holder det ikke med et par provinser.
Hvis Ukraina med eller uten støtte fra NATO fortsetter kampene rundt Donetsk og Luhansk så vil Russland se på det som et angrep på Russland. De områdene er jo i Putins hode russiske.
Putin har vært relativt klar på at han ved et angrep på Russland kan komme til å bruke atomvåpen. Han understreker at det ikke er tull og tomme trusler.
Jeg har ikke så høye tanker om Putin, men akkurat på dette punktet tror jeg han.
Han et troende til å detonere en atombombe bare for å bevise at han kan. Han har ikke noe å tape. Det er vel ingen som tror at denne krigen kommer til å slutte før Putin er fjernet fra makten? Jeg ser ingen måte han kan gi seg med øren i behold. Perestrojka og glasnost er liksom ikke hans stil.
Jeg tror ikke Putin kommer til å velge en av de største atombombene. Han kommer til å ta en liten bombe. Nok til at verden skjønner at han mener alvor, men samtidig har et begrenset skadeomfang. I den grad man kan snakke om atombomber og begrenset skadeomfang.
Neste spørsmål er hvor han vil detonere bomben. Jeg har lest hva såkalte eksperter sier på nett, og så reflektert litt over temaet.
Det er vanskelig å si, for Putin har liksom ikke den mest rasjonelle tankegang. De fleste ekspertene tror at den bomba ikke vil bli detonert over et NATO land. Det ville bli en for stor provokasjon, og legitimt sett på som et angrep på NATO.
Mest sannsynlig er det at atombomben detoneres over Ukraina et sted. Da selvsagt så langt unna de nye russiske provinsene at de ikke blir skadet. Ville jo vøre dumt å ødelegge sitt eget land og folk.
Hva vil verdenssamfunnet så gjøre hvis Putin tar i bruk en atombombe?
Til det har USA s nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sulivan svart:
– Vi har kommunisert direkte, privat og på et svært høyt nivå at enhver bruk av atomvåpen vil bli møtt med katastrofale konsekvenser for Russland, og at USA og våre allierte vil svare bestemt, og vi har vært tydelige og spesifikke på hva det innebærer,
I mitt hode betyr det at USA vil svare med samme mynt, men med en langt større bombe over Russlands territorium. Tredje verdenskrig vil da være en realitet.
Hvorfor skriver jeg dette?
Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg skriver de tankene som raser i hodet mitt.
Jeg går ikke rundt og frykter atomkrig i morgen, ikke sånn at jeg hamstrer tørrvarer og joddtabletter. Ikke sånn at jeg legger om planene mine. Jeg planlegger fremdeles tur til Bergen i november og pakker inn julegaver. Livet her i Drømmehuset endres ikke.
Jeg mener heller ikke å skremme leserne min. Mer bevisstgjøring. Jeg tror det er lite vi kan bidra med for å nå inn til Putins fornuft. Jeg tror ikke et blogginnlegg redder verdensfreden.
Men hvis tredje verdenskrig er nær. Er ikke det en god grunn til å gjøre mest mulig ut av den dagen du har her i dag, og i morgen og til neste uke, neste måned?
Det kjekke med å ha hund er at man kommer seg ut samme hvordan været var. Det kjekke med Charlie Chihuahua er at det nødvendigvis ikke må være en lang tur. Han begynte å sutre etter 200 meter, og var kjempefornøyd da vi kom tilbake til bilen etter en kilometers tur.
Jeg har arbeidet effektivt på PCn i dag. Fått unna mye av det jeg har på blokka. Resten rekker jeg nok i løpet av kvelden.
Radioen står på i bakgrunn så jeg blir jevnlig oppdatert på nyheter.
Hører at Masoud er i hardt vær. Man skal visst ikke tvitre eller uttale seg om at man ikke liker at unge kvinner blir drept fordi de har på seg skautet feil når man er stortingspresident.
Antakeligvis fordi den Iranske staten eller Ayatollah kan føle seg krenket. Ayatollaher er sikkert like lett-krenka som alle andre.
Masoud uttalte seg som privatperson.
Vår ambassadør i Iran måtte inn på teppet til myndighetene å redegjøre for Norges syn i saken. Om det offisielle Norge virkelig ville ha noen formeninger i det hele tatt om anliggende internt i Iran.
Jeg vet ikke hva ambassadøren svarte. Antakelig uttrykte han seg på en svært diplomatisk måte. Det er jo diplomatiets oppgave.
Det jeg lurer på er: Fraviker den offisielle Norske meningen vesentlig fra det Masoud har uttalt? Er ikke også Jonas og resten av det offisielle Norge i mot at unge kvinner blir drept av politiet for å ha på seg sjalet litt skjevt så noen hårstrå stikker ut? Skal vi her og bare sitte helt stille og “følge nøye med?”
Jonas har vært på twitter han og.
«Min dypeste medfølelse med Mahsa Aminis familie i Iran og hennes slektninger i Norge,»
Og så fortsetter han;
«Jeg er svært bekymret for kvinners rettigheter i Iran og fordømmer iranske myndigheters brutale håndhevelse av hijab-påbudet. Vold og undertrykkelse må opphøre og ytringsfriheten respekteres.»
Jeg er enig i at Jonas sine meldinger på twitter kanskje var litt mer diplomatisk, men betydningen er heldigvis noe av det samme. Så hvorfor så mye oppstuss rundt Masoud sine ytringer?
I går hadde vi kalde pizza-rester fra lørdag til middag. Ja hvis noen lurte på hva denne kjerringa spiste altså. Den var med biffkjøtt, kjøttdeig, løk, litt selvdyrket chili (og den er sterk!) og så den chili-osten vi kjøpte på lørdag. Pizzasausen var Peppes original.
Litt rart det der. hvor interessant det er å lese om hva folk lager og spiser til middag. Sier muligens litt om hvilken aldersgruppe som er på blogg. Det er lenge mellom hver gang du leser om ville fester og jet-sett-liv nå for tiden.
Det er fremdeles mørkt utenfor vinduene. Mørkt og vått. Kjente det regnet i sted da jeg var ute og kjørte bil.
Klokka har så vidt passert 6.30, og jeg har alt vært ute og kjørt. Rett fra seng til ratt rundt klokka 05.45. Usikker på om jeg var helt våken, men var våken nok til å merke at det regnet. Skulle heldigvis ikke kjøre langt. Bare flytte litt på bilen så Yngste Sønn kom seg ut med bilen sin og på jobb. Håper han var mer våken enn meg.
Den store, grønne koppen er fylt opp med varm te. Notatene ligger strødd rundt meg på bordet. Selv om jeg ikke er så aktiv på blogg for tiden er det nok av skrivearbeid. Jeg skal ha ferdig et forslag på hva som skal stå i valgprogrammet til Rødt Ringerike på et par områder denne uka. Eller før i morgen ettermiddag for å være nøyaktig. Noen jobber best under press….
Det nærmer seg kommunestyremøte og jeg forbereder innleggene mine til det.
Det er og litt arbeid.
Før, da jeg var ny i politikken, gikk de fleste på talerstolen uten manus. Mange var virkelig gode, men det hendte og relativt ofte at de snakket seg litt bort. Langt ute på viddene, innimellom. Og det var og relativt ofte at de gjentok seg selv litt for ofte.
Det kom og langt flere uheldige uttalelser. Det er greit noen ganger at ordene har hett en runde eller to innom hjernen før de blir slengt ut fra talerstolen. Nå har de fleste manus, eller i det minste stikkord. Jeg tror det er bra for debatten.
Jeg har fått et par, tre tilbakemeldinger i det siste på at innleggene mine når de er godt forberedt er virkelig gode.
Det gjør jo at jeg får lyst til å arbeide ekstra godt med dem. Spesielt i de viktige sakene. De sakene hvor mange følger sendinga fra kommunestyremøtet. En slik sak skal opp på torsdagens møte.
Saken går i korthet på om vi skal erstatte det litt slitne bygget du ser ved fossen på bildet med et 14 etasjes bygg i stål og glass.
Til tross for at bygget som er tenkt erstattet en gang i tiden inneholdt “Fossen” et utested vi som var unge på 80-tallet har mange gode minner fra tror jeg ingen har sentimentale følelser for selve bygget. Så lenge de karakteristiske buene på forsiden blir bevart tror jeg de fleste er fornøyd.
Men 14 etasjer. Det er høyt, midt i et relativt flatt bylandskap. De to høyeste byggene i byen i dag er rådhuset med sine 8 etasjer og kornsiloen.
Hadde bygget blitt lagt opp mot høydedraget ved stasjonen tror jeg ikke motstanden hadde vært så stor. Men som et stort monument rett ved fossen og elva. Det kommer til å dominere bybildet veldig. Kaste skygge og stjele lys.
Jeg er og litt skeptisk til bruken av huset. Det er planlagt som et kontorbygg. Passer godt inn i Bane Nor sin “knutepunkt-strategi” Den går ut på å legge mest mulig arbeidsplasser til området rundt trafikk-knutepunktet i byen eller tettstedet slik at flest mulig kan kjøre offentlig til jobb.
Boligene skal og ligge nærmest mulig dette knutepunktet slik at de som skal pendle har kort vei til offentlig transport.
Altså. ønsker Bane Nor å bygge mest mulig tett og kompakt. Helst skal du bo på jobb, og handle i samme bygg. Har du behov for lys og luft kan du finne det på en mer eller mindre grønn takterrasse.
Høres jo kjekt ut, men jeg er litt i tvil om det er slik flertallet av folk ønsker å bo og leve.
Dette huset skal altså ikke bli boliger, men kontorer, med forretninger i første etasje etter hva jeg har forstått. Gjerne et spisested eller to,
Hvem som skal ha alle disse 13 etasjene med kontorer som sin arbeidsplass virker det ikke som om utbyggeren har en klar formening om.
Først gikk det rykter om at bygget kunne bli vårt nye rådhus. Noen mener at rådhuset vårt ligger alt for usentralt. Jeg tror at jeg med mine begrensninger ville bruke rundt 10 minutter på å labbe fra søndre torg til rådhuset. For meg er ikke det usentralt.
Da MDG og Ordføreren lanserte at vi skulle bli regionhovedstad i Buskerud fylke når Buskerud gjenoppstår som eget fylke i 2014. Da var det bare rett og rimelig at Fylkeshuset ble lagt til Hønefoss. Glemt var både det faktum at Drammen er en langt større by enn Hønefoss, og at vi allerede har et fylkeshus i Drammen, som er pusset opp for en god del millioner siste året.
Eiendomsutvikleren var da kjapt på banen og sa at det planlagte høyhuset ville bli et helt perfekt fylkeshus.
Vi har altså en eiendomsutvikler som forståelig nok ønsker å utvikle eiendommen sin. Det som gir mest fortjeneste er et høyt bygg. Jo høyere jo bedre, jo flere kvadratmeter med mulig fortjeneste i form av utleie eller salg blir det jo.
Hvem som skal flytte inn i bygget har han ingen klare ideer om, men en langsiktig leieavtale på hele bygget med en kommunal eller fylkeskommunal leietaker sier han selvsagt ikke nei til.
Mange politikere her i kommunen har en ide om at når ringeriksbanen kommer, kommer Ringerike og Hønefoss til å bli et svært attraktivt sted å arbeide og bo. Jeg tror man regner med 30.000 nye innbyggere skal ankomme perrongen med første tog, i tillegg til at halve Oslo kommer til å velge å pendle til Hønefoss for å arbeide på kontor.
Eiendomsutvikleren deler nok den drømmen. Og ja, jeg forstår at i en slik drøm må et kontorlandskap med utsikt til en brusende foss virke ganske forlokkende. Jeg forstår at et slikt bygg kan få mange av de som leter etter kontorbygg i Hønefoss til å velge et slikt bygg.
Men nå virker det som om Ringeriksbanen ligger lengre og lengre frem i tid.
Den økonomiske situasjonen i Norge og Europa gjør ikke at jeg tror at dette prosjektet kommer til å bli fremskyndet.
Så hvis toget aldri kommer, eller vi må vente veldig, veldig lenge. Hva da?
Vil innbyggerne se på oss politikere som veldig smarte som lot en utbygger bygge et omstridt 14 etasjes tomt kontorbygg midt i byen vår?
Vi har en del tomme lokaler allerede. Det er ikke det byen trenger mer av.
Det er langt mer i denne saken enn bar at huset er høyt.
Det ødelegger ideen om “Elvelangs”, gangstien langs elva fra stasjon til Eikeli. Det blir liksom litt feil hvis vi deler av veien må gå innomhus forbi restauranter og forretninger i et kontorbygg.
Mange av oss ønsker og å se området i sammenheng med to områder som ligger i tilknytting til dette området. Tippen og Øya. Få en helhetlig plan over hele området, som er eid av den samme eiendomsutvikleren.
Hvor god har egentlig involveringen vært? er et annet spørsmål mange stiller seg. Til tross for møter og høringsrunder bærer prosessen mer preg av informering enn involvering. For eksempel har alle de 118 høringssvarene nærmest blitt neglisjert. Er det en god involvering når ingen lytter eller tar innspillene som kommer opp til seriøs vurdering?
Jeg skal ikke kjede mine blogglesere med mer lokalpolitikk akkurat nå.
Men når jeg snakker om slike saker blir jeg fort engasjert, som dere skjønner. Det er og godt å drodle litt på bloggen om temaet mens det langsomt lysner av dag ute og hodet blir mer og mer våkent.
Det ble ettermiddag før det kom noe blogginnlegg fra meg i dag. Hadde dere sett det været vi har på Ringerike i dag hadde dere forstått hvorfor. Lettskyet, pent vær og temperaturer som minner om sommer. Jeg har selvsagt ikke sittet inne og knotter på en PC. Jeg hat vært ute på tur.
Hele 5 km sier skrittelleren. Jeg har både blitt varm, svett og andpusten, så dette teller helt klart som trening. Direkte flott var det ute i skogen i dag. Akkurat det jeg trengte.
Nå sitter jeg godt nedsunket i kurvstolen på trammen med et glass kald cola på bordet forran meg. Synes jeg fortjener det, og siden sola fremdeles varmer er det for tidlig å gå inn. Vi skriver 25. september. Man vet ikke hvor mange flere slike dager vi får i år.
