Etter møtet gikk jeg en kveldstur med hundene mens Gamle Gubben Grå laget litt varm kveldsmat slash middag. Når middagen var spist sank vi sammen i hver vår stol på trammen. Hundene var for det meste inne. I grunn var det mistenkelig stille. Grunnen til det fant jeg ut da vi kom inn. Noen hadde plyndret søppeldunkene på kjøkkenet. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var utrolig å finne senga igår kveld…..
Som jeg skrev I innlegget Aldri en kjedelig dag med Kidd i hus. ble det en skatter på oss langt unna postmenn, robottgressklippere og spisestuer. Både Kidd og jeg trengte litt mindre stressende omgivelser.
Det var virkelig fint på Vælsvannet, som “skogen” heter. Det er på åsen bak Drømmehuset noen kilometer inn i Ådalens store skoger. Blått skogstjern og grønne skoger. Kan det bli stort bedre?
Markblomster og gamle tømmerbygg. Ren idyll, spør du meg. Bildene taler i grunn for seg.
Er det mange som lurer på hvordan jeg feiret 17. mai? Da kan dere lese dette innlegget her. Nå regner jeg med at jeg fyker helt til topps på bloggtopplista. I det minste at jeg oppnår mer enn 1000 sidevisninger og kommer meg opp blat 10 på topp igjen. Jeg mener nå har Stina mast om den 17. mai feiringa i nærmere 14 dager. Har ikke folk fått nok av den og andre gamle blogginnlegg eller har leserne hennes gullfisk-hukommelse så de ikke husker at de har lest det før? Innlegget oser liksom ikke av høyverdig litteratur.
Det er mer interessant at Kreta Halvorsen har flytteplaner. Sånt liker jeg å følge med på. Regner med det deles noen interiørbilder etter hvert.
Merker meg at når noen har brukt hele pinsen til å sutre over dårlig vær så en ikke får vært ute i sola på fridagene bruker man første skikkelige sommer-ettermiddag til å dra til Sverige for å hamstre alkohol og tobakk.
Eller jeg behøver vel ikke harselere. Jeg brukte sommerkvelden på møte i Rødt.
Vi hadde pasta med røkelaks og asparges til middag i går. i dag skal vi ha e pai med gravet ørret.
Ja, jeg regner med alle er opptatt av at denne kjerringa får i seg nok næring. Selv Vibbedille er opptatt av middag på sitt siste blogginnlegg. Der går det i kokt torsk.
Sverre Asmervik ga ut ei bok i 1982 som het Men tankene mine får du aldri. Jeg leste boka da den kom ut. Den gjorde inntrykk da, og jeg likte nok tittelen for den er en slik setning som surrer i hodet innimellom.
Ja, jeg vet at det har kommet en annen bok med samme tittel senere, men den har jeg ikke lest. Det er den fra 82 som surrer i hodet mitt.
Vel nok om det. Setningen Men tankene mine får du aldri surrer ofte i hodet mitt år jeg leser innleggene til Monica. Det er liksom ikke alltid det er samsvar mellom overskrift og tekst. Og det er sikkert meg, men jeg får liksom ikke alltid tak i hva hun tenker på, hva hun sikter til, hva hun mener å sette ord på i innleggene sine. Det blir ofte antydninger som det blir mest opp til leseren å tolke eller velge hva en legger i.
Noen tolker det kjempedramatisk, noen at overskriften kanskje er litt sånn forsiden på Dagblad. Du vet krigstyper på små nyheter sånn som NÅ KOMMER MORDERSNEGLENE.
Det nærmer seg helga. Skal bare ha unna et par arbeidsdager, en bursdagsfeiring og et kommunestyremøte først. Da blir det bloggtreff i Drammen. Det skal bli gøy. Jeg svipper innom Aud Marit så hun kan sitte på, så får jeg selskap på deler av turen.
Flott at Bunny har tatt initiativ til et bloggtreff her på mine kanter når jeg ikke fikk til å ta turen til Trondheim.
Da er det bare Tom igjen å kommentere. Han skriver om kyllingspyd. Det er klart at det å tre kyllingbiter på trespyd og grille de er noe som gir over 11.000 klikk, forstå det den som kan.
Når dette skrives er klokka 10.24. Dagen har ikke vart i så mange timer, men jeg kjenner at jeg allerede begynner å få treningseffekt av dagen. Dere vet, man blir svett, varm, får opp pulsen og får litt pust. Jeg noterer også klokkeslettet fordi jeg har en misstanke om at klokka fort kan bli både ett og tre før ….
Hvor var jeg? Jo det var det med puls og pust. Den er der fremdeles. Har drevet med litt trappetrening siden jeg startet på dette innlegget. Klokka har nå blitt 10.33.
Kidd og jeg sto opp rundt 6.30. Morgenstunden foregikk relativt rolig. Jeg fikk knotte på pcn i fred, og Kidd slappet av på ei fløyelspute i “tantesofaen”. Derfra har han god utsikt til både stue, kjøkken og inngangsdør, og det har blitt hans faste plass. Ikke alle hunder som får en antikk rokokkosofa som hundeseng. Men bare det beste er godt nok for en gammel godgutt som Kidd.
Litt før 7.30 sto også Charlie Chihuahua opp. Han gjorde det helt klinkende klart at eneste grunn til at han hadde stått opp så tidlig var at han måtte ut. Så da var det bare for meg å forlate pc, nytraktet tekopp og kaviarbrødskiva og ta med to hunder ut på tur.
Vi gikk en halvtimes tur i skogen. Hundene går fint i lag, sola skinte og himmelen var blå. Det var i grunn godt med en morgentur. Helt til postbilen dukket opp.
Det kom akkurat da vi kom ut på veien ved et postkassestativ, og akkurat da Kidd satt i hockey for å levere dagens første pudding. Vel puddingen ble levert, og mens jeg fikk den i pose som seg hør og bør danset Kidd rundt på to bein og gjødde høylytt mot postmannen, som forøvrigvar en dame. Vi halset raskt videre.
Heldigvis hadde ikke robottklipperen i det neste huset vi kom til startet dagens arbeid ennå. Vi har lært oss at Kidd ikke liker den, så jeg holdt hunden i stramt kort band. Vi kom nesten helt hjem uten flere utfordringer. Nesten. For ved porten til Drømmehuset fikk vi øye på postbilen igjen, den var kommet til vårt postkassestativ. Det ble rask spurt på Kidd, som ble utført i sirkelbevegelse rundt og rundt med meg som senter der jeg holdt godt fast på båndet. I runddansen kom Kidd til å tråkke litt på Charlie, som ga fra seg noen sure klynk. Jeg valgte å ikke gå bortom postkassestativet for å ta med posten. I stedet tok jeg med meg hundene inn for å fortsette frokosten.
Roen senker seg. Hundene spiser litt tørrfôr og snart sov Kidd på fløyelsputa i tantesofaen og jeg nyter resten av frokosten. Eller nyter og nyter da. Teen var blitt lunken og alt for sterk. Teposen hadde ligget og trukket i kruset den drøye halvtimen jeg var ute på tur. Vel, tørt brød med kaviar er mat det og.
Etter frokost hadde jeg tenkt meg ut for å gjøre et par ting i hagen. Jeg setter hundene i bånd og skal til å ta på meg joggeskoene da det er tydelig at Kidd har fått øye på noe interessant. Med glade bjeff tar han full fart fra trammen og løper ut på plenen. Jeg regner med at det er en hund på veien utenfor gjerdet. Hunden vår er i bånd og når ikke frem til gjerdet så dette har jeg kontroll på, men går barføtt ut på trammen for å rope til meg hunden å få den til å bli rolig.
Det var ingen annen hund. Det var ikke noen nabo. Det var “Late Kai”. Altså robottgressklipperen på vår egen plen. Og den nådde selvsagt Kidd bort til, eller skal vi si at den nådde bort til Kidd? Hundebånd, dansende hund og robottgressklipper er ikke en god kombinasjon. På få sekunder var bånd, hund og gressklipper knyttet tett sammen. Jeg hoppet barføtt ned fra trammen, og fikk hunden løs fra båndet og trykket på nødstoppen på klippeten. Det der kunne fort ha endt med forferdelse.
Vel, hundene får være inne, og gressklipperen full av hundebånd får Gamle Gubben Grå ta seg av når han kommer hjem. Jeg lukker inn hundene. Ombestemmer meg og åpner terrassedøra og setter Kidd i langlina på terrassen. Chatrenger ikke line der. Han tør ikke gå trappa ned fra terrassen. Forstår han godt. Jeg liker heller ikke den trappa.
Jeg gjør meg ferdig med det jeg skal ute. Vaske bordet på trammen, klippe litt gras mellom plantekassene i kjøkkenhagen og kverne opp noen kvister med kompostkverna. Jeg klippet litt av noen busker i pinsen, men ville ikke starte kompostkverna da, helligdagsfred og alt det der. Charlie satt på terrassen og fulgte med på hva jeg drev med. Kidd så jeg ikke.
Svaret på hvorfor ikke det fant jeg ut da jeg kom inn igjen. Han satt godt surret fast til spisestuen. Han hadde tatt turen inn den åpne terrassedøra og surret seg godt fast i det meste av spisestuemøbler. Eller rundt en stol, altså både over og under setet pluss 3 runder rundt ett av bordbena.
Vel, jeg løste opp folkene og vi tok en liten pause på terrassen hvor jeg altså begynte på dette blogginnlegget. Ja, etter å ha ommøblert terrassen først da. For mens jeg fant meg et glass drikke brukte Kidd tiden til å surre seg inn i to av stolene på terrassen.
Det var rolig en 10 minutters tid. Jeg satt litt opptatt med telefonen, og Kidd så sitt snitt til å liste seg ned fra terrassen og undersøke blomsterbedet pluss ta et par runder rundt sjasminen som står der og noen hopp frem og tilbake over der lave stakittgjerdet ved bedet. På ny fikk jeg løst opp i folkene. Merkelig nok roet det seg litt nå, og Kidd og Charlie lå og halvsov side om side I sola. Skuldrene kunne senke seg så vell på hunder som på kjerring.
11.20 hørte jeg det banne infrrnalskt nede på plenen. Gamle Gubben Grå var kommet hjem og funnet sin kjære gressklipper inntullet i hundebånd. Han fikk løsnet båndet- og satte i gang gressklipperen igjen. Siden jeg hadde opplevd at i første omgang av kampen hund vs gressklipper hadde helt klart hund vært den tapende part tok jeg Kidd på fanget mens vi satt ute på terrassen. Han takket for min kjærlige gest med å knurrer lavt og bjeffe hver gang han så den minste flik av gressklipperen.
Det avgjorde saken. Vi pakket litt kaffe og noen boller fra fryseren og dro til skogs. Ordentlig til skogs. Langt fra postmenn, gressklippere og spisestuer.
Vi gikk en passe lang tur i skogen og satte oss ved vanner og koste oss med boller og kaffe. Hundene lekte fint og koste seg I sola. Ikke kranglet de om bollebiter og ikke gad de bry seg med hverken måker som kom for å få sin del av bollene eller en tømmerbil som tordnet forbi på grusveien like ved. Her var det kun harmoni og ro. Men jammen har kjerringa fått trent seg litt i dag.
Nå er vi kommet hjem fra skogen, og ligger rett ut alle mann. Tror det er flere enn meg som trenger det.
Det er ikke jeg som er sur. Det er det Doc & Dask som tar seg av. Hun klager over været og at det er kaldt i slutten av mai. Etter denne vinteren som aldri tok slutt hadde vi fortjent fint vær og gode temperaturer i pinsen er hennes budskap.
Bare for å minne Dask på at det finnes adskillelig dårligere og kaldere vær enn det vi opplevde i pinsen poster jeg arkivbilde av utedo i soloppgang.
Her er og en grunn til at vi tilbragte pinsehelga hjemme i noe jeg forbinder med forsommer-vær og ikke dro på hytta. Der ville vi garantert fremdeles hatt snø. Onde mennesker delte bilder av skigåing på de trakter senest forrige helg. Nei takke meg til litt vind i lavlandet. Nå kommer tropesommeren og, har jeg hørt.
Det er ikke godt å gjøre alle blogglesere til lags. Mens enkelte tryglet meg i kommentarfeltet om ikke å lage ukemeny-innlegg føler andre seg lurt av overskriften Ukemeny fra kjerringa….. og oppfordrer til å ha slike innlegg.
For å ivareta denne leseren kommer jeg med en matoppskrift i dette innlegget. Så får eventuelt leseren lage dette til middag hver dag denne uka. På den måten blir det jo en slags ukemeny.
I går hadde vi Hvit pizza med fenalår. Oppskriften var enkel. Det tok ikke lengre tid å lage denne pizzaen enn å steike en Grandiose. Det meste lot seg gjøre mens jeg ventet på at steikeovnen skulle bli varm.
Sett ovnen på max varme, varmluft.
Rull ut en ferdig piza-deig eller lag din egen. (Da tar det jo litt lengre tid.)
Rør sammen crème fraiche og Snøfrisk. Smak til med salt og pepper og spre ut over bunnen.
Strø over reven mozzarellaost og litt oppkuttet løk. Stek pizzaen i 5-6 minutter.
Ha på små biter av Fenalår,
Strø over noen tyttebær og litt frisk timian.
Oppskriften er fra Dagbladet 19. mai i år. Og du, det smakte utrolig godt.
I dag skal vi ha pasta med røkelaks og asparges. Det er Gamle Gubben Grå som skal stå for middagslagingen.
Deler et arkivbilde av et tidligere måltid. Ser ut som noe scampi og lompe. Regner med at det er like interessant som å lese gamle innlegg på bloggen til Stina. Innlegget er ikke nytt fordi om det legges ut en ny lenke på snap-chat.
Reprise er reprise, samme hvordan det markedsføres. For det kan da ikke være slik at to og et halvt tusen mennesker satt en forblåst pinsedag og hentet inspirasjon fra Stinas !7. mai feiring for så å planlegge antrekk (bunad) aktivitet (barnetog) og meny (is og bobler) til sin egen 17. mai feiring i 2024. Det nekter jeg å tro.
Kjenner at jeg blir litt sur kjerring nå….
Monica har nok ikke like intelligente lesere som det jeg har. Hun forteller at det er nå alvoret starter, og viser til at det nå er hverdag igjen etter noen litt late dager. Såpass regner jeg med at mine lesere har forstått uten at jeg trenger å opplyse om det.
Andre venter ikke til det blir hverdag når de skal ha noe gjort. Vivian praktiserer barnearbeid midt i pinsehøytiden og får junior til å grave opp og planere hagen. Mulig han har gravd opp hele nabolaget innen jeg rekker å publisere dette innlegget, for gutten er litt av en arbeidskar.
Er det mulig å gå seg bort rundt et vann? spør Vibbedille. Svaret på det er et rungende JA. Du har jo nettopp klart det.
Eller gå seg bort og bort. Av kartet hun deler ser det ut som hun har virra rundt litt på ei halvøy eller før hun fortsatte turen. Jeg har selv opplevd mer enn en gang at en tur har blitt litt lengre enn planlagt. Sist kan du lese om her.
Ja jeg går Stina i næringa og linker til gamle innlegg.
Da gjenstår det bare å gratulere Tom med nok en dag på toppen. Det finnes vel ikke noe mer interessant å skrive om enn stekt ris.
I fjor, året før der og sikkert året før det igjen og drev Vibbedille og viste bilder av en merkelig plante. Jeg er jo dom alle vet både nysgjerrig og vitebegjærlig, så jeg spurte til slutt Vibbedille hva det var slags plante. Vibbedille er, som de fleste her vet, både snill og hjelpsom så resultatet av der var at hun sendte meg noen stiklinger.
De brukte god tid i posten fra Stavangerkanten, og de sålitt sånn halvdøde ut da vi plantet de i fjor sommer.
Sommeren gikk og de levde for så vidt, men de vokste ikke. Tre ørsmå planter i en diger potte. Etter vinterdvale i kjellerstua var to av tre planter døde.
Vel, den siste fikk så kjærlig omsorg som ei potteplante kan forvente å få i Drømmehuset. Den ble tatt opp i mars en gang, og plassert i det solrike karnsppvindu. Fikk litt vann med ujevne mellomrom og en klunk plantenæring. Planten kviknet litt til live, strakk seg mot sola og begynte sakte å vokse.
Nå har den blitt flyttet ut på terrassen. Det er tydelig å se at den vokser, selv om jeg tror den ønsker seg mer varme. Jeg er litt spent på fortsettelsen. Om den kommer til å trives hos ei kjerring som overhode ikke har grønne fingre. Nå har den i det minste begynt å vokse.
I innlegget Feire pinse skrev jeg, eller muligens mer truet, jeg med at jeg skulle begynne å skrive ukemenyer og publisere på blogg. I kommentarfeltet mitt ba folk på sine knær for at jeg skulle la den ideen fare. Denne kjerringa er lydhør for tilbakemeldinger fra leserne, så herved er det bestemt. Det kommer ingen ukemenyer på denne bloggen. Jeg får heller fortsette med mine skråblikk på dette og hint – og mest på de bloggene som har kommet over min blogg på bloggtopplista.
Jeg håper leserne mine tilgir en overskrift som bare er ment for å lure alle ukemeny-fantastene inn på bloggen og et arkivbilde av vinterens rakafiskmiddag for liksom å illustrere overskriften.
Men hvis jeg ikke skal skrive om mat, hva skal jeg skrive om da? Hva er det blogglesere trykker som gale på? Hvilke innlegg er det som de trykker til sitt bryst? Jeg trenger virkelig å vite det, for i dag er jeg helt nede på en 13. plass. Og selv om jeg har stigende antall sidevisninger er jeg langt fra fornøyd med mine 951. Hva skal til for å i det minste bikke 1.000? Jeg må lære av de som har fått det til. Så jeg klikker meg inn hos Allan.
Allan har 1174 sidevisninger. Han har altså slått meg med over 200 sidevisninger. Han kan jeg lære noen triks og knep av. Han vet sikkert hva leserne vil ha, han som en gang har planer om å bli bloggkonge.
Allan skriver om at det ikke er blåmandag i dag. Altså et langt, ordrikt innlegg for å opplyse allmuen om at det er fridag i dag.
Vet dere, jeg tror de leserne som pleier å lese denne bloggen er såpass opplyste at de har fått med seg at denne helga har en ekstra søndag. Og hvis de ikke har det; hvis de står og rister febrilsk i døra på jobben, Kiwi, polet eller hvor de nå vil inn en tidlig mandag morgen, ja da får de stå der og riste for meg. “Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det mandag?” sang ungene da de gikk i barnehagen. Det er ikke først og fremst lesere som befinner seg på stadiet til barnehagebarn denne bloggen henvender seg til.
Doc & Dask har over 400 flere sidevisninger enn meg. Det siste innlegget der handler om været. At det blåser sur vind ute selv om vi er i slutten av mai. Ok, mulig litt mer av interesse enn hvilken dag det er. Jeg mener, været er ikke likt over hele landet. Så dette innlegget har i det minste en viss opplysningsverdi for de som ikke bor på Doc og Dask sine kanter av landet.
Mulig Dask og klarer å terge på seg noen med setningen.
Jada, det er kaldere nordover, men der skal det være kaldt der, det skal det ikke her
Jeg har litt sansen for bloggere som tør å provosere ørlite grann. Likevel sitter jeg litt forundret og tenker på at ville det virkelig bli det optimale blogginnlegg om jeg lagde et innlegg som opplyste hvilken dag det var og så kom med værmeldinga for området rundt Drømmehuset? Er det slike selvfølgeligheter som skal til? Jeg klikker meg betenkt videre oppover bloggtoppen.
Nina Sprell levende har et innlegg hvor hun hyller datteren sin, og viser kostymene datteren har brukt på et arrangement. Det er hyggelig å lese om folk som er stolte av barna sine. Forståelig at denne bloggen har 500 flere sidevisninger enn min.
Likevel tror jeg ikke det er et eksempel til etterfølgelse for meg. Datteren min vil helst ikke være spesielt synlig på min blogg. Et helt innlegg om henne ville hun aldri ha godtatt.
Dødsbrannen som Rana Blad dysset ned. Er det for å hjelpe kommuen? spør Elin Weronika, og jeg skal innrømme glatt at denne overskriften fenger meg langt mer enn innlegg om ukemenyer, været og at det er blåmandag. Ja også mer enn lovprising av egne unger.
Det er litt vanskelig å få helt med seg detaljene i innlegget til Elin Weronika. Det er helt tydelig skrevet av et engasjert menneske som nesten er i affekt. For setningene er lange, ordene kommer litt hulter til bulter og det mangler vel både punktum og kommaer. Det er helt klart et innlegg skrevet av en person som er opprørt.
Jeg googler litt for å sette meg inn i saken. For ja, dette fenger.
3. mai var det en brann mest sannsynlig i en omsorgsleilighet. Den konklusjonen trekker jeg fordi brannen var begrenset, og slukket på forskriftsmessig måte av de ansatte på omsorgsboligen før brannvesenet kom til stede. En beboer ble skadet i brannen, ble fraktet til sykehus, videre til brannskadeavdelingen på Haukeland i Bergen. Men døde et par uker senere av skadene hen pådro seg. Politiet har bedt om obduksjon, og undersøker nå hva som skjedde. Hvorfor det brøt ut brann.
Siden det var bemanning på stedet antar jeg at det er snakk om en omsorgsbolig med bemanning. Man har to typer (minst) omsorgsboliger. Det er omsorgsboliger uten fast bemanning, og omsorgsboliger med heldøgns bemanning.
I de omsorgsboligene som ikke har bemanning er det hjemmetjenesten som hjelper de beboerne som har behov for det akkurat slik det er hvis de fremdeles bor i eget hjem.
Alle opplysningene jeg til nå har om saken har jeg fra Rana blad, så jeg er litt usikker på hvorfor Elin Weronika mener avisen dysser ned saken.
Den blir nå politietterforsket, så da regner jeg med at alle fakta blir kjent.
Elin Weronika skriver om at det ikke er plass til store brannbiler til å slukke branner ved omsorgsboligen og enda verre ved sykehjemmet rett ved.
Omsorgsboligene det er snakk om er bygd i 2002. De var egentlig et borettslag for eldre og pleietrengende som klarer seg selv. Beboerne eide selv boligene sine og boligene var organisert som et borettslag hvor kommunen eide en del av leilighetene. Siden bygget er såpass “nytt” regner jeg med at det er bygd i tråd med gjeldende regelverk for brann og redning.
Så var det til det siste punktet Elin Weronika tar opp. Bemanning.
Jeg finner at det har vært heldøgnsbemanning der allerede i 2014. Da var det også en brann i omsorgsboligene. Den gang gikk det bra med alle beboerne.
I reportasjen om brannen i 2014 står det at det til alt hell var to ansatte til stede. Kveldsvakta hadde ikke gått hjem ennå, men satt og snakket med nattevakta da brannen brøt ut.
Jeg klarer ikke å finne noe vedtak om at bemanningen skal reduseres. Det betyr ikke at Elin Weronika ikke har rett når hun hevder det. Mer min manglende evne til å gi Rana Kommunes søkemotor et stikkord som gjør at den lett gir meg det jeg søker etter.
Jeg tipper Elin Weronika har rett i sin påstand. Det å gå fra aktiv nattevakt til at de ansatte kan tilkalle hjemmetjenesten ved behov vil jeg tro utgjør en besparelse for kommunen på i størrelsesorden en million. (Jeg tok timelønn pluss kvelds/natttillegg og ganget med antall nattarbeidstimer i året).
Om tilbudet blir like bra for beboerne? Selvsagt ikke. Om tryggheten blir like god. Selvsagt ikke. Og da tenker jeg ikke kun på brann.
Så Elin Weronika har rett i sin bekymring for at beboerne i omsorgsboligen skal miste nattevakta si.
Og hvis det er tilfelle synes jeg det er litt rart at Rana Blad ikke har hatt et oppslag om det….
Nei la oss snakke om noe mer interessant enn kommunale sparekniver og omsorgsboliger med redusert omsorg. Jeg mener selvsagt bemanning. La oss snakke om mat.
Dette er jo en blogg, og da er mat utrolig viktig.
Vi skal ha pizza med fenalår til middag i dag – og nei. Jeg har ikke tenkt å fortelle hva vi skal ha til middag i morgen. Dette er ikke et ukemeny-innlegg. Dere må nok smøre dere med tålmodighet til i morgen før dere får greie på hva denne kjerringa spiser da.
Avstand gjør at en noen ganger ser klarere. Det tror jeg Monica har forstått. Hun skriver om at kanskje når man ikke har det bra i den boligen man bor så må man flytte. Innlysende for en som ser ting utenfra, men ikke så innlysende for den som står midt oppe i det. Det er jo mye som binder en til et hjem.
Jeg ønsker lykke til samme hva Monica velger å gjøre. Jeg ser boligprisene ikke er så avskrekkende i Måløy. Du kan få en ok enebolig til under 2 mill, selv om den da kanskje trenger litt pleie og oppussing.
Så hopper vi raskt til blogger med over 3.000 sidevisninger.
Den første er Vivian hun skriver om hagen som endrer form, Sånn skjønner jeg at trekker lesere, og jeg gleder meg til vi får opp drivhuset. Da får nok jeg og flere tusen lesere, tror dere ikke?
Over 3.000 sidevisninger får Vibbedille og de styggeste sokkene jeg har sett på lenge.
Er det virkelig slike sokker som fenger og begeistrer folket? Rister oppgitt på hodet.
Hoderistningen fortsetter bare med økt styrke. For på andre plass ligger Stina og hennes eldgamle innlegg om hvordan hun feiret 17. mai! Jeg forstår ikke at en ganske normal feiring av nasjonaldagen skal sanke 10.000 sidevisninger snart 14 dager etter at siste Hurra!, men nå følger jeg ikke Stina på Insta, face, eller andre some.
Ikke noe slår mat. Tom er som vanlig på topp, Milevis over alle oss andre. Med 13.000 sidevisninger er han også i dag i en klasse for seg. Hva han serverer? Jordbæris. Kan det finnes noe mer interessant enn det?
Før jeg så mye får startet med søndagsfrokosten kommer Allan og skriver om hamburgere. Store, saftige hamburgere. Han legger med bilder og. Så tennene virkelig løper i vann. Jeg er utrolig glad i hamburgere, så gjett hva jeg fikk lyst på nå? Godt butikkene er stengt i dag. Ikke gidder jeg sette meg i bilen og dure ned til Mi eller Cirkle K, de nærmeste burgersjappene heller. Gamle Gubben Grå varmer rundstykker. Jeg har ei tube med kaviar. Det får holde.
Ikke blir det burgere til middag heller. Vi skal ha fiskepinner. Hjemmelagde fiskepinner med hjemmelaget potetstappe. Det er Gamle Gubben Grå som har den jobben og.
Hva jeg skal bruke dagen til siden Gamle Gubben Grå skal stå for både frokost og middag? Minst mulig, selvsagt. Det er rød dag på kalenderen. Litt står det dog på lista mi. Jeg har noen potter med praktspragler som ikke tålte overgangen fra inneplante til uteplante. De pottene må tømmes og ordnes med. Jeg har noen blomsterbed som skal lukes. Kjøkkenhagen trenger litt vann. Kanskje tømme kompostbøttene hvis jeg får ånden over meg. Ja, og så er det jeg som har ansvaret for oppvasken og en del andre sånne rutineprega ting. Så jeg kommer nok ikke bare til å sitte på stas.
Det er 1. Pinsedag. Det er lov å sitte på stas.
Mens Stina fremdeles er opptatt av feiring av nasjonaldagen for snart to uker siden sitter jeg og tenker på hvordan feirer man egentlig pinse?
Før jul dynger handelsstanden oss ned med sine fristende brosjyrer med julepynt og påskepynt. Men hvordan pynter man egentlig til pinse?
Jeg tenkte på det i går. Jeg tok vek lysene i rødt, hvitt og blått fra brettet på salongbordet, men hva skulle jeg erstatte de med? Hva er liksom pinsens symbol? Jeg tenkte på en bukett pinseliljer, men det har jeg ikke i hagen.
Jeg vet jo at man feirer pinse 50 dager etter påske for å minnes at Den Hellige Ånd kom til disiplene og lot dem snakke på andre språk og oppfatte fremmede språk som sitt eget. Slik kunne alle folkeslag forstå budskapet om Jesus.
Den Hellige Ånd symboliseres ofte med en hvit due mener jeg å ha hørt, så jeg hentet ned de hvite porselensfuglene mine og satte på brettet sammen med et hvitt kubbelys. Litt usikker på om alle fuglene egentlig er duer. De minner mer om spurver. Men det var det beste jeg fant på.
Jeg forsøker å lese meg litt opp. Jeg ser at det er riktig å servere fisk i pinsen og tenker at da er det jo helt i tråd med regelen å spise fiskepinner i dag. Pizzaen i går og fenalåret jeg har tenkt å spise i morgen snakker vi ikke så høyt om.
Jeg ser og at noen steder var det vanlig med pinse-bål, men jeg tror ikke jeg skal tenne bål akkurat i dag. Får vente en måneds tid til det blir St. Hans.
Det finnes og noen værmerker i forbindelse med pinsen. Men de varierer litt fra forskjellige steder i landet. Jeg finner ingen fra mitt område, så jeg vet ikke om den kalde snoen jeg kjenner fra den åpne terrassedøra varsler en varm eller en kald sommer.
Kanskje burde jeg gå i kirken for å få den rette feiringen av pinse. Jeg sjekker lokalavisa. Det er Høytidsgudstjeneste både i Hønefoss kirke og Ullerål. Jeg ser og at det er Friluftsgudstjeneste i morgen for hele prostiet på Hovinsetra, en idyllisk plass ved et skogstjern inne i Holleia.
Skogstjernet frister mer enn kirkebygget. Vi får se hva morgendagen bringer.
Egentlig er pinsens budskap forståelse. Apostlene snakket på alle verdens språk, slik at alle mennesker fikk budskapet forkynt på sitt eget språk.
Kanskje er det et budskap vi kan ta med oss videre. Bruke denne dagen på å bedre forståelsen for andre mennesker.
Ikke bare en økt forståelse fra mennesker fra andre land og med andre språk og kulturer, men og mennesker fra andre “kulturer” i vårt eget samfunn.
Forstå at den slitne rusmisbrukeren som kommer subbende nedover fortauet også er et menneske som deg og meg.
Glede deg med de to unge mennene som går hånd i hånd og så åpent viser sin kjærlighet Se forelskelsen som lyser lang vei av paret som knapt klarer å ta øynene fra hverandre.
Smile til kvinnen med trillebagen som leter etter tomflasker i søppeldunken.
Jeg ble muligens litt dyp nå, men det må være lov på en 1. Pinsedag.
Siden vi er inne på det med forståelse vil jeg og nevne forståelse for andres økonomiske tenkemåte. Barnehagebarnet med parkdress fra Cubus koser seg like mye i sandkassa som barnet i dress fra Ver de Terre. (Kjenner at jeg må kjempe litt med min forståelse for at noen bruker 3.800 kroner på parkdress til en 2 åring. Jeg må skjerpe meg)
Man blir like mett om du velger First Price produkter og plukker matvarer i billigkroken på matbutikken, og ja maten smaker og like bra. Selvsagt har råvarene noe å si for smaken av maten, men kokken og krydderet har enda mer å si. Det hjelper ikke med dyr kjøttdeig hvis den blir kremert lenge før den kommer i nærheten av tacoen.
Det samme med garn, slik Vibbedille skriver om. Genseren blir like fin og varm om garnet er kjøpt på Spar Kjøp eller Nille. Det er viktigere hva garnet er laget av enn hvor det er kjøpt. I går hadde Solliv et innlegg med bilder fra en garnbutikk i Gamlebyen Der så jeg et fantastisk garn til den nette sum av 375,- kr for ei hespe. Skulle jeg ha strikket en god, lang genser slik jeg får lyst på med det garnet ville jeg måtte punge ut med over 2.000 kroner.
Før jeg bruker så mye penger på et prosjekt som fort kan havne opp som nok et ufullendt prosjekt ville jeg nok sjekke om det kunne finnes rimeligere alternativ.
For meg handler ikke det å velge billigere alternativer når det er mulig verken om å være gjerrig eller det å være fattig. Det handler i mine øyne om prioriteringer. Nå har jeg prioritert å få hjelp til å få gjort i stand plassen der drivhuset skal stå. Bruke penger på det i stedet for at Gamle Gubben Grå og jeg skal stå der med spaden. Det er helt klart en dyrere løsning, men for meg nå den riktige for å forhåpentligvis få opp drivhuset. Da må jeg kanskje velge billige alternativer når det kommer til andre ting. Som innredning i det drivhuset.
Helt på toppen av bloggtoppen ligger, og nå sliter jeg med forståelsen igjen, en ukemeny!
Det er så jeg nesten, men kanskje bare nesten, får lyst til å komme med Kjerringas ukemeny. Ja bare for å prioritere å få noen flere sidevisninger på denne bloggen. Er det ukemenyer folk vil ha, er det ukemenyer folk bør få.
God morgen og god pinse! Topplista er i orden igjen og jeg kan på ny starte dagen med å skrive om mat. Det er lørdag, så kanskje lokker en kaffe-latte i det fjerne.
Jeg starter dagen med et arkivbilde av nettopp kaffe-latte og litt mat. Middagen i går var grei nok spagetti med tomatsaus og bacon. Ikke det mest spennende.
I likhet med Allan kunne jeg godt tenke meg flere sponsorer. Men i motsetning til Allan gjør jeg ikke hva som helst for penger. Jeg må ha tro på produktet jeg skal reklamere for. Derfor har jeg og sagt nei til samarbeid. Jeg mener hvis denne kjerringa plutselig skulle begynne å reklamere for Høyre eller kostprodukter som gjør deg brun, slank og vakker ville jeg slite litt med troverdigheten.
Å reklamere for kaffe-latte, derimot skulle jeg klare helt utmerket og med høy troverdighet. Et firma som klargjør plassen der det forhåpentligvis i løpet av sommeren kan bli satt opp et drivhus og. Det hadde vært noe.
Eksempelet tas fordi å få klar den plassen er øverste punktet på arbeidslisten min i dag.
Altså ligger det en jordhaug og en del grastorv og sikkert noe mer jobb jeg ikke skjønner meg på mellom meg og lørdagens kopp med kaffe-latte på torget.
I tillegg er det pinseaften, kaffe-sjappa stenger tidlig så jeg har ikke all verdens tid på å løse utfordringen med jordhaug og drivhus-plass skal det bli kaffe på meg. Det står jo mer på den lista og. Likevel tar jeg meg tid til å klikke meg gjennom resten av topplista mens jeg koser meg med dagens første tekopp og frokost. Det er pinse, det er fri. Det betyr mer for meg med en rolig morgenstund med bloggen enn å få den kaffekoppen.
Og når jeg klikker meg oppover bloggtopplista finner jeg ut at noen ikke har noe mer fornuftig å ta seg til enn å sitte å dryppe malingsprikker på gråstein. Jeg ser at vedkommende ønsker seg flere steiner til prosjektet. Det ligger en jordhaug her med mange steiner i. Du kan godt komme å forsyne deg, hvis du tar med deg resten av jordhaugen og.
Når jeg tenker meg om “reklamerer” jeg både titt og ofte for andre blogger. Kanskje jeg skulle begynne å fakturere alle bloggene jeg omtaler? Det ville gi meg litt økt inntekt, og jeg er ikke tvil om at omtalen min fører til flere klikk for enkelte.
Ser at mange er opptatt av at de nærmest må rømme heimen sin for å finne ro og fred i sjela. Mulig de da bor på feil sted? Jeg klarer utmerket godt å finne ro i sjela i kurvstolen på trammen. Der har jeg tenkt å tilbringe kveldene i pinsen. Forhåpentligvis ikke droneovervåket etter dette og dette innlegget.
Den lykke du søker bak blånede fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du må ikke ile i hvileløs ring,
men lær deg og elske de nære ting.
Hvis jeg ikke klarte å finne ro i sjela hjemme, ja da ville jeg funnet meg et nytt hjem.
Sukk, noen er ikke ferdig med 17-Mai feiringa ennå. Vi andre har kommet til pinse.
Litt utilsiktet humor inne på bloggen til Mamma på hjul. For hva dukker opp etter at Vivian har fortalt at hun har klaget til viltnemda på hjorten i hagen uten å få svar? Jo en reklameannonse for Knivsmed Strømeng med relieffet av en hjort! (Eller antakelig rien) Der har du løsningen, Vivian!
Så kan du jo bare følge Toms eksempel etterpå og lage kjøttboller etterpå. Hjort? Nei de har vi ikke sett kan du svare viltnemda når de kommer for å se etter dyra….
Heis flaggene og finn frem hornmusikken. Det er tid for virkelig å slå på stortromma!
Nei, det er ikke at Blogg.no har fiksa bloggtopplista. Det er langt viktigere saker enn som så jeg tenker på. Her snakker vi virkelig store saker. Her snakker vi storpolitikk.
De fleste har sikkert fått med seg at det kom et amerikansk krigsskip inn Oslofjorden her om dagen.
Til uka skal det arrangeres et NATO-toppmøte i Oslo. utenriksministre fra hele verden, eller fra NATO landene da, skal samles. Sikkerheten er på topp. Vi i Norge svir av rundt 100 millioner for å trygge disse personene de to dagene dette møtet varer.
Etterpå drar USAs største krigsskip videre oppover norskekysten i retning Russland. Hvor langt nordover er hemmelig, men ‘ sjefen om bord har sagt til TV2 at de har planer om å krysse polarsirkelen. Den går et sted i Nordland hvis noen lurer på det.
Tidligere har Norges forsvarspolitikk ovenfor Russland gått ut på å berolige. Nå ser det ut som om Norge, USA og NATO er blitt mer opptatt av å avskrekke. Hvem sin idé det er vites ikke. Antakelig har Norske myndigheter svært lite de skal ha sagt når USA ønsker å vise muskler.
Når NATO-Jens, sier at det hadde vært kult med et besøk på hjemlige trakter ja så sier ikke Selfie-Annikken og Jonas nei. Sånt blir man med på for gammelt vennskap skyld.
Jeg forstår at forsvaret trenger å øve, også sammen med sine allierte. Det gjøres hele tiden. For tiden pågår missil- og luftforsvarsøvelsen Formidable Shield 23 mellom Hebridene og Andøya. I april var Norge vertskap for antiubåtøvelsen Dynamic Mongoose.
Det som er annerledes nå er at man lager litt show med å dra krigsskipet inn til Oslo havn og sørge for at alle får det med seg.
For noen år siden hadde vi “Hurtigruta minutt for minutt”, det er vel ingen som er i tvil om at vi nå kommer til å få “Gerald R. Fords sekund for sekund” på alle tenkelige medier.
Jeg hadde kanskje ikke hatt så mye i mot dette showet for å vise muskler hvis det ikke var for at det sitter en spik spenna gal mann med makta på andre siden av den Norsk-Russiske grensa.
En fyr som det til tider virker som bare venter på en unnskyldning til å angripe NATO, og aller helst USA.
Hvordan vet vi at det ikke kommer til å klø litt i fingrene hans etter å trykke på noen knapper når et fullastet enormt amerikansk krigsskip styrer i god fart nordover mot landets hans og hans militære baser på Kolahalvøya?
Han angrep Ukraina fordi han mener at NATO og vesten jobber seg nærmere og nærmere det han anser som sitt territorium.
Er det en fyr jeg overhode ikke stoler på så er det Putin.
Derfor finner jeg det urovekkende at spenningen øker i nordområdene.
Jeg føler meg overhode ikke beroliget av amerikanernes nærvær .
