RØDVINSRADIKALERNE ER BLITT GAMLE

..I dag var det forberedende møte i SOL i forkant av kommunestyremøtet på torsdag.  .Det var ikke så alt for mange saker som skulle opp, men engasjementet var uvanlig stort – og diskusjonen gikk høyt.  Det som medførte den største debatten var saken om alkoholpolitiske rettningslinjer og da spessielt skjenketidene ved byens utesteder.

Det var jeg som hadde fått i oppgave å forberede den saken til dagens møte.  En oppgave jeg hadde tatt litt for lett på viste det seg.  Min unnskyldning for det var at jeg trodde det var enighet om denne saken i gruppa og derfor ikke trengtes noen grundig argumentasjon for og i mot rådmannens innstilling.  Rådmannens innstilling gikk på å forlenge skjeketiden fra 02.00 til 03.00  Alle høringsuttalelsene, med unntak fra Kristelig Folkeparti sin  støttet Rådmannens innstilling – og jeg som nok er litt påvirket av ungdommene i huset og en datter som arbeider i utelivsbransjen delte også dette synet.  Siden jeg er den eneste som regner meg som kristen og den eneste som pleier å ha noe særlig forståelse for KrF sine kjerneverdier,  regnet jeg med at alle de andre var enige med meg. Så feil kan en ta.

Når jeg tenker på radikale mennesker De gode gamle 68erne som jo flertallet av styret i SOL er representanter for,  tenker jeg på mennesker med sjal og fotformsko som diskuterer politikk rundt bord opplyst av stearinlys plassert i gamle vinflasker mens de drikker vin eller skummende øl mens natta langsomt går mot dag.
I dag hørte jeg argumenter som ødeleggelse av døgnrytmen,  ro på den tiden folk burde sove,  og at alt var mye bedre i gamle dager, da de var unge og Kroa stengte klokka 24.00…

Jeg hørte at faren for overfallsvoldtekter var størst sånn rundt 04.00, og at faren for det minsket hvis ungdommen kom seg hjem klokka 02.00.  Men  jeg har inntrykket at ungdommene drar på nachspill når utestedet stenger klokka 02, og da vandrer de fremdeles hjem rundt 04.00 – bare enda mer påseila fordi de har drukket uten den grad av skjenkekontroll som sjenkestedene bedriver..  
Jeg hørte at utestedene i Hønefoss drev med utbredt oversjenking. Hvis det er tilfelle, noe jeg ikke tror, så må man ta grep for å forhindre oversjenking. Inndragelse av bevilgning er et effeltivt virkemiddel i så måte.  

Jeg hørte at selv om politiet og kommunelegen ikke støttet dette synspunktet, så visste noen i vår gruppe at  lengre sjenketider ville føre til mere vold.  
Jeg vet ikke. Men jeg setter min lit til at politiet har større kunnskap om det temaet enn det jeg har.

Heldigvis virket det som om vår kommunestyrerepresentant støttet mitt syn.  
Men alkoholdebatt kan jo være underholdende og engasjerende. Får jeg tid tror jeg at jeg skal ta en tur opp på galleriet på torsdag.

 

 

Den halvgale perseren

For snart ett og ett halvt år siden traff jeg Den Halvgale Perseren for første gang.  
Jeg visste selvsagt ikke at hun var hverken halvgal eller perser den gangen.  Hun var bare et medmenneske som hadde møtt noen utfordringer, og en vennligsinnet sjel hadde tipset henne om å kontakte meg. 

Hun trengte et medmenneske, Noen som kjente systemet. Noen som var villige til å sloss for hennes rettigheter. 
Det siste jeg trengte der jeg lå utslitt på sofaen hjemme og hørte stemmen hennes i telefonen for første gang var å bli engasjert i nok en trist skjebne.
Men selvsagt klarte jeg ikke å avvise henne, eller bare avslutte samtalen kort og effektivt .Klagemur ledig for oppdrag, der har du meg.

Den Halvgale Perseren er en kvinne på min alder. Hun ble født i Esfahan i Persia i Iran i 1964, I følge henne er Esfahan byen for kultur i Iran. og den viktigste byen i Persia, 
I følge internett er Esfahan den vakreste byen i verden. 
Byen ligger på nordsiden av Zagrosfjellene, ca. 1050 moh., og er omgitt av frodige hager og åkrer..(Dumme meg trodde Iran var et goldt ørkenland) Esfahan har en rekke storslagne bygninger, og en byplan fra slutten av 1500-tallet. Byens midtpunkt er den store plassen Imam-plassen, omgitt av basarer, palasser og moskeer.  .En bred aveny (Chahar Bagh) fører til den vakre Si-o-Seh Pol-broen med 33 bueganger.  Bildene jeg ser på nettet viser en fantastisk by.
Jeg kaller henne Perser fordi jeg vet at det er det hun definerer seg selv som. Perser og ikke Iraner.
 

Så var det dette med halvgal da.  La meg frst åg fremst få slått fast at det har OVERHODE INGENTING med psykisk sykdom å gjøre.  Det er bare det at hun ikke helt passer inn i det bildet vi her i landet har av folk fra andre kulturer.Hun oppfører seg ikke slik mine forvemtmimger eller min forutintatthet tilsier. Gang på gang blir det galt i hodet mitt. Gang på gang blir mitt tankesett utfordret. Det utfordrer meg, og jeg lærer utrolig mye,

Første forutantakelse.
Mennesker fra midt-østen er muslimer.
Den Halvgale Perseren er ikke religiøs. Og hun er mer kritisk til Islam enn det mest islamofobe net-troll jeg møter på net.
Hun var 15 år i 1979 da Iran gikk fra å være et vesttlig orientert monarki styrt av sjahen  til å bli en islamsk republikk under Ayahtollah Komeini.  Tenk for en overgang for en ung jente.   Hun opplevde jo det de mest islamofobe i vårt land frykter, at det vestlig orienterte landet hun bor i blir omgjort til en islamsk stat..
Hun forteller over en sen middag at hun deltok i den iranske revolusjonen. Hun støttet avdettelsen av sjahen. Han hadde fått for mye makt. Men det hun og hennes likesinnede ønsket var en vestlig orientert repiblikk uten en eneveldig sjahen.  I følge internett var det flere grupperinger som sammen styrtet sjahen. Det var liberale republikanere, det var marxister og det var de som ønsket en islamsk stat.Jeg tror Den Halvgale Perseren støttet de liberale republikanerne    Desverre for Iran og desverre for Den Halvgale Perseren  var det de som ønsket en Islamsk stat med Ayahtollah Khomeini i spissen som vant.  Så fra å være et monarki med en litt for mektig sjahen, ble Iran en islamsk stat  med en litt for mektig ayahtollah.
Det er sikkert flere enn meg som antar at hun er muslim når de treffr henne her i Norge.  Tenk hordan det føles. Muslim hun. Som flyktet hit fordi hun ikke kunne eller ønsket å bo i et muslimsk styrt land.Hun som sier til meg at hun har lyst til å rive hijaben av unge kvinner som kun bruker hodeplagget for å vise vi er mange, vi er sterke, vi er her..  Når jeg stiller meg uforstående til at dette hodeplagget kan irritere så mye. Det er jo bare et religiøst symbol på samme måte som at mange kristne bærer et lite kors i et kjede rundt halsen., flammer de mørke brune øynene og hun lener seg frem over bordet.og sier; “Islam sier at kvinnen skal dekke seg til for ikke å vekke lystfølelse og friste menn, ikke sant?”  Jeg nikker. “De skal ikke vise noe hud fra handleddeneog opp,, ikke føtter, ankler osv  Og selvsagt ikke et eneste hårstrå på hodet.”  jeg nikker og er enig. Stemmer sikkert det, selv om jeg ikke har lest Koranen.
“Ok” sier hun og rister på det lange håret som flommer nedover ryggen hennes. “Horfor ser jeg da unge kvinner med hijab, dype utrigninger, høye hæler og så korte skjørt at jeg ser trusene deres uten å bøye meg?” Jeg ler. Jeg har sett de unge jentene i de klærne jeg og. 

Andre forutantakelse – eller fordom, om du vil.(Og dette er en fordom jeg ikke hadde)
Alle de som kommer hit er lykkejegere fordi de ønsker å leve i et rikt land og nyte godt av de goder velferdsstaten gir oss.
Da jeg første gang traff Den Halvgale Perseren var hun syk.I en telefonsamtale jeg hadde med henne mens jeg gikk rundt på en rasteplass langs E16 var dette temaet. Hun var oppgitt over ikke å klare å arbeide, og jeg tolket det som engstelse for økonomiske konsekvenser ved sykdom. Jeg forklarte da om trygdeordninger og sykepenger.  Det var første gangen jeg merket temperementet!  Hun ønsket overhode ikke p ligge samfunnet til byrde.  Hun skulle klare seg selv og ikke motta almisser. Jeg har ikke hørt noen så sint siden en velmenende sjel foreslo for meg at jeg sulle søke delvis uføretrygd bare fordi jeg hadde en albue so  det ikke går å rette helt ut. Da var det jeg som flyforbanna skrek inn i en mobiltelefon mens jeg vandret rundt på en rasteplass på vei til Dyrskuen i Seljord. Nå var det jeg som ble skreket til.  Vi er i grunn ganske like, Den Halvgale Perseren og jeg.

Tredje forutantakelse. 
Flyktningene kommer fra primitive stater med et dårlig skolesystem og er nærmest analfabeter.  
Den Halvgale Perseren var godt utdannet da hun kom hit, og tok en Bachelor utdanning her i et helt annet fagfelt.  Hun er lynende skarp, fotografisk hukomelse og en sjelden evne til å systematisere og lage prosedyrer.  Litt nerdete , kanskje, men pinlig nøyaktig og full av engasjement dykker hun inn i problemstillingene. I grunn en typisk akademiker.

Så alle mine fordommer har vært gale i møte med Den Gale Perseren.  Ikke noe av det jeg antok viste seg å stemme.  
En siste ting jeg ikke forutså da Den Gale Perseren ringte for å få hjelp den dagen  var at jeg i denne personen skulle finne ei ny venninne.  Ei venninne jeg kan ha lange og interesante samtaler med.  En person som jeg gjerne går ut å spiser middag, eler deler ei flaske vin med.  

Tenk så mange vennskap som kunne oppstå hvis vi bare lot forutantakelser, forutintatthet og fordommer fare.

 

PANG-sjonist

For et paruker siden traff jeg på “Verdens beste pensjonist”.  Tidligere var hun  “Verdens beste kollega” men gikk over til å bli pensjonist for ett års tid sideni en alder av 67 år.  Vi to var radarparet på røntgen, og vi hadde utrolig mange fine og travle vakter sammen. Det er alltid koselig å treffe henne – og jeg savner henne i arbeidshverdagen.

Vel nok om det. Hun har det bra som pensjonist og har nok å ta seg til. Barn, barnebarn og oldebarn nyter godt av at hun ikke arbeider støtt. Og hun har og funnet mer tid til søsken og begynt å gå turer i næromrpdet.   Samtidig som hun savner det sosiale med jobben, og vil gjerne høre nytt om alt og alle på jobben.  Hun avsluttet med å si, “Jeg sluttet i rett tid. Du burde pensjonere deg du og. Å nei, det er jo sant. Du er alt for ung. . Stakkars deg.” Og så kommer den trillende latteren og et stort smil.

Forrige helg på min vandring med Kjøteren traff jeg på en annen tidligere kollega som ble pensjonist for fem år siden. Han arbeidet ved en annen avdeling, men vi hadde en del med hverandre å gjøre. Vi ble stående å prate litt. Han sa “Du bør vente lengst mulig med å pensjonere deg – og begynn med å trappe ned.   Jeg angrer på at jeg gikk av. Jeg burde bare ha redusert stillingen og tatt ut delvis AFP.”  Han ser litt ut i luften og fortsetter.”Jeg kunne ha fortsatt  tore dager i uka frem til i år.”  Så møter han blikket mitt og sier fast “Nei, tenk deg godt om. Det er kjedelig å være pensjonist. Dagene blir så lange og like. Jeg savner det sosiale, menneskene. ”   j

Da jeg og Kjøteren vandrer videre tenker jeg at de to pensjonistene ga meg to helt forkjellige råd. Og selv om det er lenge til det blir aktuelt for meg, jeg er fremdeles i førtiårene noen måneder til…  så kan man jo reflektere over problemstillingen.
Jeg vet ikke hva som blir riktig for meg. Med min rygg, mitt kne og mine albuer er det vl mest sansynlig at jeg ikke holder ut til jeg blir 67. 
Men jeg er overbevist om at samme vår man går av, mådet være et bevisst valg. Man må gå av når man føler det er riktig – ikke bare fordi “noen” forventer at du skal takke for deg når du blir 62.  Og det aller viktigste. Man må ha en ide om hva man skal bruke dagene til når man ikke skal arbeide lenger. 
Om man da ønsker å vie seg til barnebarn, strikke sokker i gyngestolen, flytte til Spania eller kjøre jorden rundt på motorsykkel

Yndlingsdiktet

Jeg har et dikt som betyr mye for meg  Det er Arnulf Øverlands “Du må ikke sove”.  Diktet kom ut i 1936, og jeg leste det første gang i en norsktime på ungdommsskolen ien eller annen gang i forrige århundre.  Men jeg mener diktet er like aktuelt i dag.  Det er en stor og ufattelig krise som rammer deler av verden  tusener på tusener er på flukt.  Hver dag hører i rystende beretninger fra land i europa. Fra land vi gjerne drar på ferie til. Tyrkia, Hellas,..  
Samtidig opplever vi en  fremmedfrykt og et fremmedhat som irkelig skremmer meg 

Men tilbake til diktet.  

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
Det ar som en stemme talte til meg
svak som en underjordisk strøm
og jeg spurte “Hva er det du vil meg?”

Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I dag har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full
og alle kasserner har kjeller ved kjeller.
i ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull

vi vet ikke hva vi ligger og venter
og hem som kan bli den neste de henter
vi stønner, vi skriker, men kan dere høre?
Kan dere absilutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss
Ingen får vite hva som skal skje oss
Ennu mer
Ingen vil tro hva her dagelig skjer

Du mener det kan ikke være sant
Så onde kan ikke mennesker være
Det finnes vel skikkelig folk i blant?
Bror, du har ennå meget å lære

Man sa du skal gi ditt liv om det kreves
og nå har vi gitt det, forgjeves, forgjeves

Verden har glemt oss vi er forlatt
Du må ikke sove mer i natt.

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
Og regne på hva der gir vinning og tap
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har inderlig nok med det

Du må ikke sitte så tryggt i ditt hjem
og tenke det er trist, stakkars dem
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urettt der ikke rammer deg sel
Jeg roper med siste pust av min stemme;
Du har ikke lov til å gå der å glemme

Tilgi dem ikke De vet hva de gjør
De puster på hatet og ondskapens glør
De liker å drepe, de frydes ved jammer
De ønsker å se vår verden i flammer
De ønsker å drukne oss alle i blod.
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Jeg skjønte det ikke, Nu er det forsent
Min dom er rettferdig min straff er fortjent
Jeg trodde på framgang, jeg trodde på fred

på arbeid, på samhold, på kjærlighet
Men den som ikke vil dø i en flokk
Får prøve alene på bøddelens blokk

Jeg roper i mørke og kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre
Verg deg mens du har frie hender
Frels dine barn, Europa brenner

Jeg skaket av frost, jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende strernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst

Dagen bakom jordens rand
sreg med et skjær av blod og brand
steg med en angst så åndeløs
at dt var som om selve stjernene frøs

Jeg tenkte nå er det noget som hender
vår tid er forbi, europa prenner

Jeg håper vi kan ta lærdom a tidligere generasjoners erfaringer og forsøke det fremmedhatet og den fremmedfrykten man ser brer om seg i Europa og i vårt eget land før det går så galt som det gikk på Øverlands tid.  Men da må vi vålne og stå opp mot de holdninger og dr krefter som brer om seg.

 

 

 

 

 

 

Mer plast enn fisk i havet

Her om dagen fikk jeg nesten morgenteen i halsen der jeg satt og koste meg med frokost, avisen og radioen på i bakgrunnen.  Jeg er et radio-menneske og har radioen på kjøkkenet på hele dagen. De sa på nyhetene at i 2050 ille det være mer plast enn fisk i havet.

Jeg har aldri vært noen stor miljøæktivist.  Miljøvern er, merkelig nok, en ting som ikke klarer helt å tenne engasjementet mitt. Men denne meldingen fikk meg til å spisse ører og virkelig tenke etter.  

Mer plast enn fisk i verdenshavene i 2050 hvis vi ikke endrer praksis.  

2050 er ikke så langt frem. Jeg er 84 år da og forhåpentligvis her på jorden et sted. Ungene mine et så vidt passert 50 og de barnebarna jeg forhåpentligvis får på alder med umgene mine i dag.  Det er ikke en fjern fremtid. Det er en fremtid jeg håper å være endel av.

Mer plast enn fisk, målt i vekt.

Jeg vet ikke hvor mye fisk det er i verdenshavene, men jeg regner med at det er rimelig mange tonn for  å si det sånn. Selv om jeg ikke er så opptatt av miljøvern har jeg fått med meg at det for enkelte fiskeslag har vært en merkant nedgang, uten at jeg har opplevd det som alarmerende. Men her snakker man om samlet vekt fisk uansett type. Det er da ingen som mener at fisk i verdenshavene på generelt grunnlag er utrydningstruet.  Plast burde det jo i utgangspunktet ikke være i havet i det hele tatt. Mer plast enn fisk høres jo helt absurd ut – og engasjementet var vekket.

Litt søking på google viste meg at det var  en ny rapport fra World Economic Forum WEF som slo fast dette allarmerende faktum.Konsekvensene er i følge rapporten allerede tydelige. 

Marin forsøpling dreper i dag mer enn en milion sjøfugler per år. 

I Nordsjøen antar man at 95 prosent av havhestene har plast i magen.

Det finnes i dag fem digre søppeldynger i verdenshavene
Det sjette bygger seg opp i Barentshavet.

Ifølge den nye WEF-rapporten flyter det minst 150 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene i dag. Og mengden øker minutt for minutt. Hvis ingenting gjøres, vil mengden plast vi hver eneste dag dumper i havet firedobles på 30 år.

Mesteparten av plasten er engangsembalasje

Her kan vi alle bidra til å stoppe utviklingen.  Jeg har det ikke med å kaste plast eller annet avfall i havet eller ellers i naturen, men jeg har en lei uvane som bare er helt idiotisk. Jeg har det med å kaste brukte vattpinner i do – og jeg har hørt at de går gjennom renseanleggene og kommer ut i havet etterhvert (Den lyseblåe plastpinnen9  Dette er jo helt unødvendig – så heretter blir disse små pinnene kastet i søppledunken på badet.  Det hjelper kanskje ikke så mye. Men det hjelper litt…..

 

Jobba du også gratis i går?

I går var det 29. februar, skuddårsdagen og altså en ekstra dag. En dag som kommer bare hvert fjerde år.  
Og alle vi med  årslønn – ikke timeslønn arbeidet helt gratis.

Jeg vetat jeg kanskje er litt vell kverulant nå. 
Jeg vet at jeg kanskje er litt inspirert av at det nærmer seg det jeg kaller “Årets vakreste eventyr”, nemlig lønnsforhandlingene.  Men tenk litt over det.

Vi har en fast årslønn for å arbeide et fast antall dager.  Når året får en dag ekstra, må vi altså arbeide en dag mer for samme lønn.. Med meg og min utviklede rettferdighetssans irker det ikke rettferdig.

Det er akkurat som når vi stiller klokka fra sommertid til vintertid. Den natta blir nattevakta en time lenger. Når du har arbeidet til klokka 03.00 – i vpr turnus 4 og en halv time ut i vakta., stiller man bare klokka en time tilbake og har fremdeles 6 timer igjen av vakta. Det blir ei nattevakt på 10,5 timer hvor du kun får betalt for 9,5 av de.

Det med klokkestillinga, sommertid og vintertid, jevner seg muligens ut i det lange løp. Vi stiller jo klokka andre veien og, og da blir nattevakta en time kortere. Men det er jo ikke sikkert det er den samme som er på vakt da.  
Jeg føler prinsippielt at det er mest riktig at man får betalt for den tiden man faktisk arbeider.