Litt matprat…

I går var det jeg som hadde ansvaret for middagen her i Drømmehuset. Det er ikke bilde av den du ser over her. Dette er et arkivbilde. Ser ut som en form for paella. Vi hadde wienerpølser i brød og/eller lompe. Enkelt og greit. Jeg var ute hos Høvdingen i går, og etter det var det møte i parolekomiteen til 1. mai. Sent hjem betyr lettvin middag.
Eller nå kom jeg ikke så seint hjem, for den eneste som møtte opp på det komite-møte var meg… Møtet ble utrolig kort, kan du si.

Kanskje ikke den sunneste middagen. Er jo til og med usikker på hvor mye kjøtt det var i de pølsene. Forhåpentligvis er det en god del potet i lompene. Får ha en sunnere middag i dag. Hadde en form med sei og masse grønnsaker på søndag, så jeg har ikke dårlig samvittighet for en litt enkel middag i ny og ne.

Jeg teller verken kalorier, mineraler, vitaminer eller annet fjas. Det jeg er opptatt av når det gjelder kosthold er å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå. Unngå at blodsukkeret stiger for raskt, og hvis det gjør det må jeg ut på tur. Øke forbrenningen og få ned igjen blodsukkernivået.
Blodsukker og kolesterolet. Blodpumpa er motoren i kroppen. Jeg vil ikke at den skal stoppe for tidlig. Hjerneslag og hjerteinfarkt er ikke noe jeg trakter etter.
På Diabetesforbundet sin side om kostholdsråd står det noe jeg har bitt meg merke i.

Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå
– et liv du kan trives med.

Det tror jeg er et godt råd. Jeg ville ikke trives med et liv med for mye forsakelse og askese.  Jeg er mer opptatt av ja-mat enn nei-mat. Med det mener jeg at jeg er mer fokus av på hvilke matvarer som gir meg god helse-effekt enn å ha for mye fokus på at det og det bør jeg ikke spise.   Jeg vil jo leve, ikke bare overleve.

 

 

Kjerringa nå og som skjønnhetsblogger

Noe som er smart for alle, og spesielt for oss med diabetes, er å ta skikkelig vare på føttene våre. Fastlegen er nøye med å understreke det. Han vet jeg har planer om å bli hundre, og at jeg har lyst til å fortsette å rusle rundt. Da har du vel lyst til å beholde beina dine og? spør han, og vet at jeg er ei kjerring som tåler direkte tale.
Selvsagt har jeg lyst til å beholde beina, begge to helst. Vel er jeg litt oppgitt over det med all titanen som verker og er vondt og hovner opp når jeg belaster det litt for mye, men likevel har jeg ikke lyst til å kvitte meg med det. Det er ikke perfekt, men det fungerer til mitt bruk.
Eller, det gjør det kanskje ikke. Hadde beinet og resten av kjerring-kroppen fungert optimalt hadde ikke jeg vært utenfor arbeidslivet. Men livet har lært meg at det er bedre å avfinne seg med slik ting er og gjøre det beste ut av det i stedet for å sitte og sutre over alt som ikke er bra og hvor grusomt livet mitt er.

Nok om det. Det var liksom skjønnhet det her skulle handle om. Kanskje mer velvære og helse enn fornuft når jeg tenker meg om. Noen ganger går slike ting litt i hverandre.
I dag etter å ha gått tur med hundene og vasket kjellertrappa pluss litt annet husarbeid var ryggen vond og ankelen på det beinet med titan hovent og vondt. Det var på tide med en strekk med beina høyt og ryggen plan.
Hva passer vel da bedre ennå plassere føttene i to poser med fot-peeling samtidig?

Hvis du ikke har prøvd Baby-Feet før anbefaler jeg deg å prøve det. Føttene plasseres i to poser med fot-peeling en times tid, så tar du og vasker føttene godt, og etter et par tre dager begynner døde hudceller og gammel hæl-træl å flasse av.
Det er jo godt å gi føttene litt omtanke og pleie samt friske de opp litt etter en lang vinter innestengt i alt fra raggsokker til piggsko. Nå skal vi jo snart ut å sprade med lakkerte tær i sandaler.

 

I dag må det bli tur.

Himmelen er klar og sola har akkurat stått opp. Ennå er det litt kjølig ute. Det var is på bilvinduene da jeg sto opp klokka 05.30. Dette kommer til å bli en fin dag bare sola får litt mer tak.

Hvorfor jeg som i enkeltes øyne er en lat unnasluntrer står opp likt med sola? Svaret på det er enkelt. Det var for vondt å ligge. Når kroppen verker og er stiv er det vondt å finne en god stilling. Da er det langt bedre å stå opp og begynne så smått å bevege seg.

I går var en aktiv dag. Den kjennes fremdeles godt i kroppen, selv etter fem timers søvn.
Men det var hodet som var mest i aktivitet, ikke kroppen.
Joda, hundelufting på formiddagen og litt vandring rundt i byen mellom møtene gjorde at det sto fem kilometer på skrittelleren, så helt passiv var jeg ikke,

I dag ser ut til å bli en nydelig dag. jeg har ikke store programmet for dagen. jeg kjenner at restitusjon er det som må til. Da passer det godt med å rusle tur med hundene. Rusle rundt i mitt eget tempo uten å se på klokka, uten å være opptatt av hvor fort eller hvor langt jeg går. Bare rusle rundt og nyte våren og været.

 

 

 

 

La oss snakke om vekt…

Rosabloggerne har i mer eller mindre grad forsvunnet fra blogg.no. Tilbake er stort sett mennesker som har levd en stund, har mer livserfaringer og fokus på litt andre ting enn dagens outfit og det nyeste i sminke. Det betyr ikke at det er slutt på fokus på kropp her på blogg.no. Det er en del bilder av smørpakker og sprøyter. Smørpakker for å illustrere hvor mye den enkelte har gått ned. sprøyter for å illustrere middelet.

Dette innlegget er ikke skrevet for å hovere. Jeg har selv kvittet meg med mine “smørpakker”, og jeg har i en periode brukt Ozempic. Nå fikk jeg Ozempic på grunn av diabetes, men vektnedgang var en ønsket “bivirkning”. Dessverre hadde jeg flere bivirkninger som ikke var ønsket så jeg måtte kutte ut Ozempic.

Vektnedgangen har fortsatt, også etter at jeg sluttet med Ozempic. Sist jeg var hos legen hadde jeg gått ned fem kilo siden sist jeg var på vekta. Det kom noen overraskende gledeshyl fra meg da, Totalt har jeg gått ned over 20 kilo siden jeg var på mitt største. Da snakker vi om i løpet av noen år.  Jeg går for en langsom men forhåpentligvis varig vektnedgang.

Jeg skal heller ikke komme med noen løsning på hvordan folk skal klare å gå ned i vekt. Jeg tror det finnes nesten like mange forskjellige løsninger som det finnes overvektige. Det som hjelper for meg er ikke sikkert det som hjelper for deg. Vekt og vektnedgang er litt mer komplisert enn å bevege seg mer og spise mindre, selv om hva du putter i munnen og hvor mye eller lite du beveger deg selvsagt har en innvirkning.

Det jeg tror har ført til vektnedgangen for min del er livsstilsendring. Jeg lever langt mer sunnere nå enn jeg gjorde da jeg var på mitt største. Mindre stress, færre baconpølser og cola mellom slagene, bedre døgnrytme etter at jeg sluttet med nattevakter, mer ro rundt måltidene. Jeg sluker ikke maten med et halvt blikk på klokka fordi jeg skal rekke et møte eller en vakt, eller stapper inn på med middag når jeg ankommer Drømmehuset etter en lang dag.
Jeg beveger meg nok og mer.  I det minste når vi snakker om å bevege seg andre steder enn i sykehuskorridorer eller hastende mellom møterom.  Frisk luft er vel ikke direkte skadelig det heller.

I likhet med Heidi Rosander som er på plassen over meg på bloggtopplista i dag så har denne vektnedgangen ført til at noen klær har blitt litt store, litt rommelige. Glidelåser som nesten ikke gikk igjen går nå fint an å lukke, og bukser hvor jeg pleide å lure opp knappen når jeg satt i ro er nå så vide at jeg går og drar de litt opp med ujevne mellomrom (og knappen er selvsagt  kneppet.)  Til jul kjøpte jeg kjole utenfor stormoteavdelingen.

Det føles kanskje litt vemodig når klær jeg har hatt en stund og likt godt vandrer videre til Fretex fordi de har blitt litt vel store, men det er ikke så mange det har skjedd med ennå. Det er mest de som er store og slitte som har blitt luket ut av klesskapet. De som er like fine henger der fremdeles. Har for eksempel ikke ryddet kjoleskapet på en stund.
Vemodet viker stort sett plassen for den kriblende gleden jeg føler når et plagg virker mer rommelig enn vanlig, eller når jeg kan gå ned en størrelse eller to når jeg kjøper nye klær.

Himmelen er blå og sola skinner. Det har vært kuldegrader i natt, var is på bilruta da Yngste Sønn dro på jobb. Dette blir en fin dag. Temperaturen skal stige opp mot 10 grader. Sikkert mer i sola. Jeg så at Solliv startet badesesongen i helgen. Kanskje jeg skal starte sommerkjolesesongen i dag? Jeg skal i det minste finne frem småskoa.

 

Nyte dagene.

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.  
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.

Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.

“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt.  Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.

Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.

 

 

Litt flatt batteri.

Morgen. I dag dropper jeg “God” foran morgen.  De to ordene “god” og “morgen” hører sjelden sammen for min del. Hadde jeg hatt en slik klokke som viser energinivået mitt er jeg redd det hadde vært på minus i dag.
Så i dag skal jeg ikke gjøre stort. I dag skal jeg ha fokus på restitusjon, surre rundt i min egen boble og gjøre det jeg føler for der og da.

Været innbyr ikke til mye aktivitet. Det skal regne i hele dag. Regn og 2 grader. Frister ikke akkurat å slå seg ned i kurvstolene på trammen, selv om det er det jeg har mest lyst til. Å være ute og nyte våren. Våren som lar vente på seg.
Eller, egentlig er vel mars-regn vår det og. Regn som vasker snø, is og vinter vekk.

Jeg skal slutte å klage. Dagen har så vidt begynt. Når jeg bare får våknet litt sakte blir det bedre. Jeg har hatt et par fine dager med litt mye aktivitet. Det merker jeg på kroppen i dag. Når jeg bare får våknet sakte i mitt eget tempo går det seg nok til. Sitte her med tekopp og tastatur i min egen lille boble. Ikke noe jeg skal heller må. Ingen klokkeslett jeg må forholde meg til i dag. Bare la dagen gli sakte av sted og gjøre ting i mitt eget tempo når jeg føler for det.
Lage meg en god dag.

Forbanna sunnhet

Noen ganger snubler du over noe på nett hvor du bare blir sittende å nikke. Noen har satt ord på akkurat det du føler. Slik hadde jeg det tidligere i dag da jeg leste denne artikkelen i Aftenposten.  I artikkelen tar den danske filosofiprofessoren Morten Ebbe Juul Nielsen et oppgjør med det overdrevne fokuset på kropp, helse og kosthold i dagens samfunn.

Aldri før har det vært et større fokus på å få den biologiske klokken til å tikke så sakte som overhodet mulig. Det er viktige grep for helsen her og reversere aldring der. Målet for folk er å ramle ned i grava som en supersprek 95 åring.

sier filosofiprofessoren. Han ser og på det som en naiv og egoistisk drøm.  Han synes denne trenden ikke bare har gått for langt, men alt for langt. 
Han mener vi i stedet bør flytte fokus over på velvære.
Ikke det at han er motstander av å leve sunt, men det å leve sunt må er mer middelet enn selve målet.
Du skal holde deg i høvelig god form, fordi du vil ha velvære. Velvære er målet! Sunnhet er kun et instrument for å nå målet.
For meg høres det fornuftig ut.

Han mener og a mange føler seg “presset” til dette sunnhetstyraniet. Man må jo følge strømmen, være som “alle andre”:

Nielsen mener og at all det overdrevne fokuset på sunnhet er egoistisk og går ut over relasjoner til familie og venner. Det synet får han delvis støtte for hos Jon Storm-Mathisen, Lege og hjerneforsker ved UiO.

– Bruker du all tid og ressurser på helsen, tror jeg ikke det er bra. Hverken for helse eller sosiale relasjoner. Da kan du nok si at det er egoistisk.

Han tror at vi akkurat nå er inne i en periode hvor det er litt for mye fokus på hva som er “sunt”, og særlig for mye bruk av kosttilskudd med dårlig dokumentert nytte.

Nielsen mener folk burde gå en runde med seg selv. Bruker du mye tid på egen helse fordi du selv vil? Eller er det fordi du ønsker å leve opp til noen forventninger satt av samfunnet?

Til slutt i artikkelen kom han med et godt råd til vi som leste artikkelen, et råd jeg gjerne stiller meg bak.

– Gjør det som gjør deg glad. Hvis ikke, gi litt mer f!

Mer metall enn beinvev

 

Jeg vet at jeg har hevdet mange ganger her på bloggen at jeg har mer metall enn beinvev i det høyre kneet.  I dag da jeg drev og ryddet litt i noen gamle papirer dukket en utskrift av noen røntgenbilder opp. Så her er beviset. Til mine røntgenvenner som reagerer på bildekvaliteten, detteer en utskrift på vanlig kopipapir som jeg fikk av ortopeden dagen etteropperasjon. Jeg regner med det er bilder ortopeden har tatt på operasjonsstua..  

 Godt gjort i grunn å klare å ødelegge beinet så til degrader på en liten gå-tur i parken.  Max uflaks eller typisk Brit.  

På lista til Rødt….

 

Vi Rødt driver å snekrer lista.  Hvordan den eksakt blir blir ikke endelig klart før etter nominasjonsmøtet en gang i midten av november, men det er stort sett enighet som preger nominasjonsprosessen og ikke den helt store kampen om plassene.  Ja, bortsett fra den nederste plassen, sisteplassen, den er det en del kamp om.
Misforstå meg rett.  vi er mange nok som ønsker å stå langt oppe på lista og.  Flere som ønsker en plass inn i kommunestyret, som ønsker å bidra og drive aktivt med politikk, ikke bare være listefyll.  Men vi har ingen intern kamp om hvem som skal stå på de første plassene, det viktigste er å få til en god liste med gode kandidater.  Og så har jo ikke plasseringen så mye å si for resultatet når det gjelder lokalvalg.
Første gang jeg stilte som kandidat for Solidaritetslista var jeg nummer 2 på lista,  når stemmene var telt opp var jeg nummer 5.  Det var litt surt, jeg skal innrømme det. Sist valg var jeg listetopp, og ble nummer to.  Det er velgerne som bestemmer. For meg er det OK:   Men husk på det ved lokalvalg, sett et kryss ved de du gjerne vil ha inn, og husk det er lov å skrive opp folk fra en liste på en annens partis liste.  Hvis du f.eks vil stemme Rødt som jeg mener er det eneste fornuftige – og ønsker å ha med hun som står på 3. plassen på Krf sin liste f. eks, så skriv opp hennes navn nederst på Rødt lista.  Det kan hjelpe henne inn i kommunestyret, selv om Krf kun får inn en representant.  Det er sånt som gjør lokalvalg utrolig spennende. Fasiten er ikke satt når partiene har gjort sine nominasjoner. 

Det er jo politikken og ikke personen som til syvende og sist er viktig, og da er det viktigere med hvor mange representanter man får inn, ikke bare hvem.  Solidaritetslista har en representant inne i denne perioden.  Får vi inn to dobler vi antallet, men vi har da større ambisjoner enn som så? Eller….  Sist hadde vi ambisjoner om tre og fikk altså inn en….  Perioden før det, første gangen Sol stilte liste gikk vi ut i lokalavisa og sa vi regnet med å få inn 7 representanter.  Vi fikk inn tre….Nå har vi ikke satt oss så hårete mål – ennå..  

Politiskføler jeg at Sol er i god driv, og Sol sin representant er med på Rødt lista neste år.  Så det lover bra.  
Vi fikk markert oss bra på hennes interpellasjon om leksefri skole.  
Vi har markert oss sammen med andre opposisjonspartier på kampen mot de nye økningene av politikerhonorarene, som vi til slutt klarte noe overraskende å få stoppet. Vi i Rødt arrangerte folkemøte om lyttestasjonen på Eggemoen med godt oppmøte, og selv om noen mener vi lider av paranoia når det gjelder den saken, har vårt engasjement fått sjefen av etterretningstjenesten her til å skrive leserinnlegg.  
Vi har lenge vært gode på helse, men nå begynner vi å synliggjøre oss og våre standpunkt også på andre saksfelt.  Det er gøy!

Neste års valg er 9.september.  Det er bryllupsdagen vår, og til neste år, 2019, har vi 25 årsbryllupsdag.  Sølvbryllup.  Det er godt at jeg har over 10 måneder på å forberede Gamle Gubben Grå på at hvis han vil feire sølvbryllupsdagen med meg, må han delta på Rødt sin valgvake…..

 

For din sikkerhets skyld….

Hver høst starter ledelsen det årlige gnålet om influensavaksinering.  Vi som arbeider i helsesektoren blir sett på som risikogruppe og får gratis vaksine på jobben.  Og like sikkert som de i ledelsen starter maset, like sikkert tar jeg mitt standpunkt om at jeg skal i vertfall IKKE  ta vaksine.  

Jeg har bestandig (i vertfall helt til de siste par årene)  hatt lavt sykefravær.  Harr godt utviklet immunsystem og trenger ikke påfyll av medikamenter for å holde meg på jobb.  (Derimot kjenner jeg et par kollegaer og ledere som kanskje hadde trengt en injeksjon med arbeidsvilje og arbeidsmoral….)  Sykefravær er en stor økonomisk kostnad for arbeidsgiver, ikke rart de vil  kutte litt i utgiftene med å tvangs-vaksinere arbeidsstokken…
Skulle jeg være så heldig å bli ordentlig syk, skulle jeg nyte mine 5 dager hjemme i senga med varm te og god bok med glede.  Kanskje hadde kroppen min hatt godt av en slik hvil, for jeg har alltid jobbet mye, godt over full stilling for denne arbeidsgiveren. 
Med min vanlige flaks blir jeg sikkert syk av vaksinen.  Det er jo influensavirus man sprøyter inn i kroppen ikke sant?  Jeg var med på utprøvingen av meningokokk-vaksinen da den var på utprøvingsstadiet på 80-tallet, og ble ordentlig syk med feber opp mot 40 grader.  Nei, takk!
Jeg reagerer på hjelpestoffer i vaksinen.  (Helt grei unnskyldning jeg overhode ikke har belegg for.
Jeg tilfører ikke kroppen kunstige ting.. (Ja bortsett fra Coca Cola da…) 
Jeg tror man bygger et godt og sterkt immunforsvar ved å la seg bli litt småsjuk innimellom. 
Strømmen av gode argumenter har vært lang….

I dag tok jeg influensavaksine for første gang.

For selv om jeg har et godt og sterkt immunforsvar kan jeg være bærer av influensaviruset og på den måten smitte alle disse døgeniktene med lav arbeidsmoral som tar ut en tredagers bare de slipper en liten nys….
Jeg kan også smitte pasienter som har dårlig immunforsvar.  En influensa kan være den lille komplikasjonen som gjør at pasienten får et lengre sykehusopphold, en lengre periode som syk eller rett og slett dø av komplikasjoner på grunn av influensaen jeg smittet pasienten med. Hvert år dør rundt 700 av influensa i Norge, i fjor døde 1.700.  
Jeg er hjertepasient, og derfor i 2 risikogrupper, med min flaks dobler det sjansen for noen heftige bivirkninger.
Jeg har ikke kommet meg helt etter mitt møte med veggen i januar.  Det skal ikke store påkjenningene til før jeg er helt slått ut.  Det er noen interessante ting som skal skje utover høsten.  Det siste jeg trenger akkurat nå er å bli sjuk.  

Det var gjort på en-to-tre. 
Stikket kjentes så vidt, men jeg merket ikke noe til medikamentet som ble injisert.  
Det mest smertefulle var å røske vekk plasteret som holdt fast vattdotten over innstikkstedet.  (overkommelig smerte.)
Nå har jeg god samvittighet. 

-og skulle jeg få en ordentlig forkjølelse eller influensa kan jeg være hjemme med verdens beste samvittighet; Jeg tok vaksinen, så kom ikke her!