Det var en koselig dag med storfamilien i går. Jeg virkelig koste meg.  Det håper jeg de andre gjorde og. Drømmehuset var virkelig fylt med liv.  Etter at gjestene dro ville Datteren ha “Familie-Quiz”, altså at vi har en quiz-master som stiller spørsmål til de andre. Jeg elsker det!!!  Vel, vi ble sittende til knapt en hjerne fungerte. Klokka var 2 før Yngste Sønn kjørte søsknene hjem, og vi kunne krype til køys.
Nesten irriterende å våkne igjen allerede klokka 5.30.  Jeg tusla opp klokka 6.  Godt med litt alenetid akkurat nå, og skal jeg holde til midnatt og det nye året må det nok bli en strekk på sofaen.

Det blir en stille nyttårsfeiring her i Drømmehuset. Kanskje kommer Datteren.  Yngste Sønn skal vel og være hjemme, tror jeg.  Vi skal kose oss maks her hjemme. Lage noe god mat, og siden jeg var suppekoker i går, så kan Gamle Gubben Grå få styre på kjøkkenet i dag. Tipper det blir noe med hvitløk. Helt greit det. Tror jeg trenger litt slik mat nå.  Gleder meg til det. Etter to dager med selskaper trenger jeg å ha en litt rolig dag.  Charlie Chihuahua er ikke blant de hendene som reagerer mest på fyrverkeri, heldigvis.
Det er godt. Han ble litt stresset i går da det plutselig dukket opp en  ukjent hund og fire små mennesker her.  Ja, relativt mange store og, men de er ikke like skumle for den tøffeste chihuahuaen i hele kvartalet. (I egne øyne)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hva vi skal spise er jeg usikker på. Får samrå med Gamle Gubben Grå når han våkner. Det blir nok ikke på en god stund ennå. Klokka er bare litt over 7.  Behøver ikke tyde stjernene eller lese horoskop for å anta at det er lenge før han står opp.  Det har vært to sene kvelder og koselige, men litt stressende dager. Det er nok ikke bare jeg som kjenner det.

I dag skal jeg virkelig lade batteriene. Kanskje får jeg tid til å pleie bloggen litt mer oppmerksomhet enn de siste dagene.  Ennå er det mørkt ute, Litt spent på hvor glatt det er ute.  Det er blitt varmegrader her og. Men hvis det ikke er for glatt burde det være en fin dag værmessig for en litt lengre tur med Charlie Chihuahua. Tror egentlig både han og jeg hadde trengt det.

Vanligvis shiner vi huset på lørdager, og når vi er ferdige med det blir det kaffe-latte.  Nå shinet vi huset i går før gjestene kom, så hvis vi bare får ryddet det siste etter gjestene, sånn stoler og bord og slikt, tror jeg ikke vi trenger å ta den helt store innsatsen i går. Vi har kostet opp etter at det ble litt rosiner og kakesmuler på gulvet i går. Tror nok garantert det blir en latte på meg i løpet av dagen.  Men først, frokost. Og så muligens litt sløving på sofaen.

Det var stilt fra meg i går. Vi var på juleselskap i Oslo. Jeg hadde liten tid til blogging. Egentlig har jeg vel ikke så mye tid til blogg nå heller. Det kommer rundt 20 gjester om 7 timer. Men vi var hjemme klokka 01 i natt, klokka er ikke 7 ennå. Jeg tar meg tid til en tekopp og litt tastatur før jeg begynner å ommøblere stua.

Jeg har tenkt å servere suppe. Tror ikke folk trenger de store, tunge måltidene akkurat nå. Og suppe er lett å lage til mange.  Jeg føler ikke for å prøve å imponere på kjøkkenet i dag med å servere noe overdådig komplisert. Våre familieselskaper pleier heldigvis ikke å være konkurranse i hvem som imponerer mest.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ikke bruker jeg mye tid på å tenke ut antrekk heller. Jeg tror jeg går for reprise av antrekket fra i går. I dag er jeg vertinne og tante med stor T. Til og med grandtante til noen av de som kommer. Er ikke da jeg ikler meg det mest sexye antrekket eller svinser rundt med puppa bar. Det behovet hadde jeg heller ikke hos Svigermor i går.

Jeg har ikke behov for noen nyinvesteringer på klesfronten med det første. Klesskapet mitt er overfylt, selv etter at jeg tok en opprydding her om dagen og leverte tre poser til Fretex.

Det var Yngste Sønn som var sjåfør i går. Så deilig. Været og føret var ikke det beste da vi dro innover, og da vi dro hjem rundt midnatt var jeg glad det ikke var jeg som skulle til å kjøre i Oslotrafikken. Jeg gjør egentlig ikke så mye av å kjøre i Oslo når jeg er kjent og vet hvor jeg skal, men det var godt å slippe.  Godt å slippe å høre Gamle gubben grå skjelle ut alle idiotiske medtrafikanter også. han er mye roligere når det ikke er han som kjører.

Svigermor imponerte som vanlig med et nydelig måltid i går. Biff Stroganoff med potetstappe, gulrøtter og gratinert brokkoli. Riktig godt var det.
Hun så ikke direkte imponert ut når jeg sa at jeg hadde tenkt å servere suppe i dag. Nei, Svigermor hadde sikkert servert en komplisert tre-retters meny hvis hun skulle hatt et slikt familieselskap. Det er godt vi er forskjellig. Jeg føler ikke for å påføre meg selv så mye stress som det det ville medføre akkurat nå.
For meg er det viktigste at familien møtes. At vi koser oss sammen og at det kan foregå med såpass senka skuldre som en kan ha når en har bedt 20 gjester til middag. Heller skape noen gode øyeblikk og kanskje noen gode minner enn å bruke tiden på å imponere på kjøkkenet.

Det eneste jeg tenker på at jeg skulle ha hatt en litt bedre plan på er å aktivisere de yngste. Mitt forslag om å gå rundt juletreet og leke gammeldags juletrefest ble nedstemt. Stua er for liten til å få til gang rundt juletreet for 20 stykker samtidig som jeg skal ha sitteplasser til alle.
Den store edelgrana ute i hagen hugget vi ned for fem år siden, og å gå rundt den nedsnødde stubben ute på plenen blir bare merkelig underholdning for nabolaget.

Vurderte en stund å prøve å få tak i et tre og sette opp i hagen, men droppa det. Blir fort underholdning for naboene også om jeg begynte å pynte juletre ute i hagen i romjula. Noen kunne jo tru det hadde turna helt for kjerringa.

Rett før jul vurderte jeg å be folk på Nyttårsaften. Tror det er greit at det ble med tanken. Er for gammel til store selskaper tre dager på rad, kjenner jeg. Ikke det at jeg ikke gleder meg til at familien ramler inn her om litt over seks timer, men jeg tror det blir godt med en litt sløv dag i morgen.

Men nå er klokka snart åtte. På tide å starte dagen.

Jeg fatter det ikke. Jeg klarer faktisk ikke å fatte det.  Vi har dyrtid i Europa og i Norge, og på meg virker det som om Statsminister og hele den rødgrønne regjeringen snur seg bort og nekter å se realitetene som utspiller seg rett foran øynene deres. Fattigdommen øker her i landet, køene ved matsentralene øker. Flere og flere sliter med å betale regninger. Namsmann banker på flere dører og det finnes folk som bor i bilen på parkeringsplassen utenfor arbeidsplassen.

Før jul publiserte Arbeids- og inkluderingsdepartementet nye tall fra Nav som viser at antall søknader om sosialhjelp har økt med 18 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.
18 prosent. Det er en ganske stor økning. Og alle spår at 2023 vil bli et enda tøffere år. Hvor mange flere familier i Norge vil havne på sosialhjelp mens Statsministeren snur seg vekk og mumler nok en gang at det er krig i Europa.
Kommunene melder om at «flere personer som tidligere så vidt klarte seg, nå har behov for sosialhjelp» – både blant de som er i jobb og de som mottar trygdeytelser. Likevel ønsker statsministeren å avvente situasjonen samtid som han forsikrer oss om at han følger nøye med på utviklingen.
Hvor lenge skal han følge utviklingen? Hvilket nivå må vi opp på før han innser at det er kritisk? Hva er det han venter på?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi har en sosialdemokratisk regjering som gikk til valg på at nå var det vanlige folks tur. Dessverre var det ingen av oss som spurte hva det var vår tur til. Vi trodde det var noe positivt politikerne siktet til, ikke at det skulle bli vanlige folks tur til å slite økonomisk.  Vi trodde at det endelig skulle bli vår tur til å få en bedret situasjon, ikke at alt skulle bli verre.

For å lappe på den største misnøyen deles det ut noen hundrelapper i almisser. Litt strømstøtte her, en knapt merkbar økning av trygdeytelser der. Forstår han ikke at vanlige folk ikke ønsker å være støttemottakere som må stå med lua i hånda og håpe på almisser for å få hverdagen til å gå rundt?’

Det er krig i Europa, mantraet til Statsministeren når han forsøker å forklare oss hvorfor vannkraft- og oljelandet har de dyreste energiprisene i nettopp det krigsrammede Europa.
Ja det er krig i Europa, og på grunn av den krigen har den norske stat i 2022 tjent nærmere 1.200 milliarder kroner bare på olje og gass – 880 milliarder mer enn i fjor.
The Economist beskriver summene som strømmer vår vei som følge av krigen i Ukraina og energikrisen i Europa som direkte pinlige.  Enda mer pinlig blir det når regjeringen velger å snu ryggen til køene ved matsentralene og økningen i sosialhjelpmottakere men snakker varmt om at de har fått til gratise ferjestrekninger.

Det skulle bli vanlige folks tur, sa Arbeiderpartiet og velgerne ga dem tillitt og Statsministeren. Men når vanlige folk sliter snur de seg vekk, det angår ikke dem. Avstanden fra dem og til vanlige folk er for stor. Hadde de hatt den samme avventende holdningen hvis det var deres egen familie og venner som slet? Hvis det var noen de klarte å identifisere seg med. Dessverre tror jeg ikke det.

Fredag 20. mars 2020 var det gått åtte dager siden regjeringen Solberg stengte ned Norge på grunn av en pandemi få ante konsekvensene av.
Klokken 13.03 sender First House en e-post til Næringsdepartementet der de ber om et snarlig telefonmøte for å komme med innspill til en tiltakspakke for reiselivet.
Svaret kommer seks minutter senere, klokka 13.09. «Hei Anne» avsluttes med «Mvh Lucie K». Et telefonmøte med statsråden er booket inn allerede samme ettermiddag.
26. mars det året bestiller regjeringen en støtteordning for hele næringslivet. Den er klar på tre uker og fire timer. Søknadsprosessen er enkel, utbetalingen rask. Nøkkelordet er tillit.  Som Anne, Lucie K. og andre kjente gjerne har til hverandre.

Solberg eller Støre. Det er ikke store forskjellen. Arbeiderpartiets ledelse vet ikke lenger hvordan hverdagen til en arbeider er. Ingen av de som sliter med regningene sitter rundt bordet når Jonas, Jens, Knut og Nicolai møtes til vennemiddag i julen. Vedum koser seg rundt et velfylt julebord. Han var ikke nødt til å klare seg med den julematen han fikk i almisser fra Frelsesarmeen.

De som sliter vil ikke bli hørt hvis de sender sms eller mail til regjeringen, og når de innser at de må bøye nakken og skride over terskelen til NAV, er de som forvalter sikkerhetsnettet vi liker å skryte av instruert til å møte de som går til det tunge steget og blottlegge sin utilstrekkelighet med mistro. Ikke tillit men mistro.

Regjeringen har pengene, de har verktøyene som skal til for å bøte på fattigdommen som brer om seg. De har et system som kunne få til raske endringer slik at hjelpen kom før situasjonen blir enda verre.
Velferdsstaten måles på hvordan trygghet de svakeste av oss har, ikke hvordan vi dytter puter opp i ræva på de som allerede har mest. Ifølge E24 kunne 3,12 av 10,32 milliarder kontantstøttekroner utbetalt til næringslivet i løpet av to koronaår, blitt betalt tilbake igjen uten at bedriftene fikk negativt årsresultat.

Neste gang vi hører politikere snakke om vanlige folk bør vi spørre hvem de ser på som vanlige. Om det er sånne som oss som har en bil vi krysser fingrene at går gjennom EU kontrollen uten for store og dyre utbedringer, som leter i fryseren etter noe til middag de siste dagene før ny lønning og som velger å ha 17 grader som innetemperatur og heller tar på oss ei ekstra golfjakke og pakker oss inn i pledd for å slippe å skru opp varmen nå som strømmen er så dyr. Er det vi som er de vanlige folka?
Eller er det næringslivstoppene. De som sparer på strømmen ved å skru av varmen på svømmebassenget, som mener at det bare er å spise kaker hvis man ikke har brød og som bare kjøper en ny bil hvis utbedringene som må gjøres på den gamle blir for store. Er det de som er det regjeringen kaller vanlige folk?

Hvis min teori er rett, at vi alle ser på oss selv som vanlige folk, så er det nærliggende å tro at regjeringen tenker på seg selv og sine venner som vanlige folk.
Hvordan skal vi få de til å forstå at de må gjøre noe før hele velferdsstaten smuldrer vekk? At de i ly av rollene de har påtatt seg har forpliktet seg til å tenke på de som har minst.  De som har mest vil alltid klare seg. Det er ikke der lojaliteten til en sosialdemokratisk regjering bør ligge.

Jeg kan, litt motvillig, innrømme at vinter kan være vakkert. Slik som i dag. Det var som å vandre rundt i er eventyr-landskap da jeg var ute og gikk tur.

Hvis gamle vær-spådommer slår til, blir det en nydelig mars måned. To snørike måneder i januar og februar, og så en solrik og flott mars.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For meg som ikke er så glad I snø og vinter virker to måneder med masse snø nesten uoverkommelig. Det hjelper liksom ikke at jeg har et håp om lysere tider der fremme. Det er jo bare gamle spådommer. Tenk om de ikke slår til! Tenk om det fortsetter å snø til langt ut i april! En kan miste motet av mindre.

Når mange av oss murrer over høye strømpriser, høye bensinpriser og matprisene som har steget til himmels denne høsten er svaret fra regjeringen at det skal bli bedre ett eller annet sted langt der fremme. Hvor langt frem, og når kan de ikke spå. Men en gang, en gang langt der fremme vil alt bli bra igjen.  Jeg kan forstå hvis noen ikke tror på spådommene deres. Var det ikke i april 2020 vi først møtte på det budskapet ved barnehager, skoler og ute i marka?

Alt skal bli bra igjen skrev førsteklassingene og hang på gjerdet ved SFO den gang I 2020. Det var pandemi, og vi trengte det håpet, både barna på SFO og vi voksne som gikk tur i ensomhet utenfor gjerdet.

De barna som skrev bokstavene med klosset barneskrift i 2020 har for lengst begynt i fjerdeklasse, og er ferdig med halve tiden på barneskolen. Fremdeles venter vi på at verden skal bli som før.
Er det rart at en og annen begynner å innse at verden aldr blir som før?
At regjeringens løfter er like lite verdt som det inderlige ønsket til barna i 2020?

Da pandemien kom tok regjeringen Solberg grep.
Først og fremst for at ikke helsevesenet skulle knele.
Om Erna hadde valgt å ikke stenge ned landet 12. mars 2020, og flere ganger senere. Om vi ikke hadde holdt meteren, brukt munnbind og nekta bestemor adgang på julaften hadde vi og kommet gjennom pandemien på et vis.
Det hadde sikkert kostet mange flere liv, muligens helsevesenet hadde knelt og helsearbeidere stått i beintøffe prioriteringer om hvem som skulle få behandling med de alt for få respiratorisk og hvem som bare skulle få sovne stille inn mest mulig smertefritt. I den grad det går an å dø smertefritt av covid.

Vi kom oss gjennom pandemien. Om regjeringen Solberg tok de riktige grepene vet man ikke.
Men jeg er rimelig sikker på  at Erna tok de grepene hun trodde var riktige.

Nå er det ikke pandemi men dyrtid som gjør at mange sliter med hverdagen.
Det er krig i Europa er Statsministeren sitt svar enten spørsmålet er strømprisene, bensinprisene eller den stadig økende fattigdommen vi ser rundt oss – eller merker på kroppen.

Ja, det er krig i Europa, har jeg lyst til å svare. Og hva har du tenkt å gjøre med det?  

Vi vet svaret på det spørsmålet. Og det er vel det som er grunnen til at misnøyen med denne regjeringen stiger raskere enn strømprisene og matkøene utenfor fattighuset.
Regjeringen følger situasjonen nøye. Regjeringen avventer situasjonen…
Kort sagt, regjeringen gjør ingen verdens ting!

Hva er det ordtaket sier?
Noe om at det er bedre å prøve og feile enn aldri ha prøvd.
Det tror jeg er det beste rådet jeg kan gi statsministeren vår. Gjør noe! Ikke bare sitt på gjerdet å se hva som skjer.

Støre tok utdannelse som statsviter med spesialisering i økonomisk historie ved Sciences Po Paris. Han jobbet som forsker ved Bedriftsøkonomisk Institutt 1986–1989, hvor han ble involvert i foresightprosjektet Scenarier 2000.
Foresight er et overordnet begrep for ulike teknikker, metoder og verktøy brukt for å systematisere og utvikle robuste antakelser om framtiden.
Med solid kunnskap om økonomisk historie og ulike teknikker for å utvikle robuste antakelser om framtiden burde vi kunne forvente av Statsministeren at han evnet å ta noen grep. Han sitter jo in posisjon hvor han kan gjøre nettopp de grepene han ved hjelp av sin kunnskap mener er riktige. Så hvorfor gjør han ingenting – annet enn å vente å se?

Jeg synes det er tøft å gå en lang vinter i møte. I mine tyngste stunder tenker jeg at det sikkert ikke blir vår før langt over påske. Da er vi langt ute i april.
Hvis du sliter økonomisk under en dyrtid hvor gapet mellom hva alt koster og det lille du får inn på kontoen blir større og større for hver måned er det vanskelig å holde motet oppe og tro at alt kommer til å bli bra en eller annen gang langt der fremme.
Da er det provoserende og vondt å se at statsministeren toer sine hender, kommer med noen tomme fraser om at vi står i dette sammen mens ellers sitter på gjerdet og håper at alt går over.

Så kjære statsminister. Vi vil heller at du prøver, og muligens velger feil, enn at du bare sitter der på gjerdet og snur deg bort. Det er krig i Europa sier du, men det er dyrtid i Norge. Bryr du deg ikke om det? Bryr du deg ikke om oss?

Nå er det jo halvveis hverdag, eller i det minste romjul. Da er det tid for fest og moro, lott og leven.
Her i Drømmehuset har de barna som har flyttet ut dratt hjem til seg selv igjen. Datteren skulle jobbe på kvelden første dag, og dro da, Eldste Sønn dro i går kveld.
Ribberestene og medisterpølsene er spist opp. Det ligger fremdeles igjen et par kjøttkaker, de går på brødskiver de neste dagene. Nå er jeg klar for noe helt annet enn julemat og rester til middag.

Vi har ingen planer for denne dagen heller, men kanskje våkne litt fra dvalen på sofaen og i de myke stolene hvor gårsdagen ble tilbragt. Kanskje gå en litt lengre tur med Charlie Chihuahua,  feste trådene på lua jeg ble ferdig med rett før jul,

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Yngste Sønn snakker om å ta en skitur. Det blir uten meg. Jeg jar hatt en skitur etter at jeg ødela kneet. Det gikk bra, så ødela jeg ankelen. Det går sikkert og bra med skigåing på den ankelen, men jeg føler ikke for å prøve ut det i dag.  En tur ut med piggsko skal jeg få til. Det er jo så vakkert ute med snøtunge graner. I følge Yr skal det og bli sol fra nesten klar himmel og bare noen få kuldegrader. Tror det kan bli en fantastisk dag for å gå ut og fotografere vinterbilder. Det føles som en god ide.

En tur ut, en god dusj og så på med ren kosedress, før en  synker ned i godstolen igjen. Det er fortsatt jul i Drømmehuset. Romjul er også jul. Det er fremdeles marsipan og småkaker, brettspill og boklesing midt på formiddagen hvis en føler for det. Et glass rødvin til kvelds selv om det er tirsdag.

Jeg skal leve i bobla mi et par dager til. Gjøre akkurat det jeg har lyst til, spise det jeg har lyst på. Siden det er Gamle Gubben Grå som skal stå for middagslaginga i går så er det kanskje greit å nevne at jeg har lyst på litt godt krydret mat etter all julematen, og gjerne noen friske grønnsaker.

Samtidig har jeg i bakhodet at jeg har invitert til juleselskap på fredag. 25 mennesker entrer Drømmehuset hvis alle dukker opp. På torsdag skal vi til Oslo i juleselskap, så det er greit om jeg de neste to dagene får tørka over gulvet og ryddet vekk skoesken med to flasker bobler som står under salongbordet. Gave fra X-kollegaen ble plassert der under gaveutdelingen på julaften. og har blitt stående i fred.

Romjul og romjulsfred. Jeg skal nyte dagen. Det håper jeg du og gjør.

Sitter her med tekopp og tastatur.  Den varme, gode smaken av skikkelig god te. Jeg nyter hver eneste slurk, og ikke minst duften som stiger fra koppen. Black tea & ginger with peach. En julegave fra Yngste Sønn.  Teen varmer på så mange vis.   Jeg er utrolig glad i te. Morgenen blir ikke det samme uten tekoppen.

I høst en gang fikk jeg nesten sjokk da jeg oppdaget hvor dyrt te var blitt. De teslagene som jeg pleier å variere mellom på matvarebutikken hadde plutselig prislapper på godt over 50 kroner pakka, Ja, en av de sågar over 70 kroner, for rundt 20 teposer!
Etter den oppdagelsen har jeg konsekvent gått for de billige alternativene. Helt greit, men som med mye annet henger pris og smak gjerne litt sammen. Og jeg har savnet en god kopp te, sånn når jeg virkelig skal kose meg.
Yngste Sønn har nok fått med seg dette, For på julaften fikk jeg 7 forskjellige pakker med te. Hver tepakke var selvsagt pakket for seg, så det var totalt 7 pakker til meg fra Yngste Sønn, alle inneholdt te. Det ble mye latter av det gjennom kvelden. For siden det også var Yngste Sønn som delte ut pakkene i år kom de jo ikke samtidig, men fint fordelt ut over i pakkefordelingen.  Snart ble det tippet på te i alle pakker,
Flott gave, mye varme og humor i den – og jeg kan kose meg med masse god te gjennom hele vinteren. Vi regnet ut at hvis jeg tok en tepose hver dag, så har jeg te frem til 11. juli.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag er det annen juledag, og jeg har tenkt å ha en skikkelig rolig dag. Ikke noe Ribbemarsj på meg i år, kjenner jeg. En liten trasketur ut med Charlie Chihuahua får holde.

Hvis du ikke vet hva Ribbemarsj er, så er det en tradisjon her på Hønefoss. Man går en slags turmarsj med poster, får servert varmt gløgg og pepperkaker på suppestasjon midtveis. Lokalavisa står som arrangør, og i år er det 28, gang det arrangeres.
Det er en sosial ting. Ikke noe første mann til mål og tidspress. Hele familier vandrer sammen, de yngste blir kanskje dratt på kjelke eller trillet i barnevogn. Man hilser på kjente og slår av en prat.
Det deles ut nål for 5, 10 og 20 utførte Ribbemarsjer. Sosialt, og en får gått tur. Gamle Gubben Grå og jeg har ofte deltatt. I år frister det ikke. Det er spådd sludd og regn og rundt 0 grader.
Jeg tror jeg trenger hvile mer enn å traske av gårde rundt Hønefoss et par timer i regnvær.

I gamle dager, da jeg var ung, var andre juledag den store festdagen. Andre juledag på Fossen restaurant var årets høydepunkt. Mange gode minner fra den tiden.
I år frister det heller ikke å dra på byen. Nei, sitte foran peisen og kose meg med ei bok frister mye mer. Kanskje spille brettspill med ungene.
Jeg tror det blir en fin dag!

Det ble stilt fra meg i dag.  Har ikke satt meg ned  med tekopp og tastatur. Første juledag er som dagen etter eksamen,  lønnsforhandlinger eller annet som er gøy. En er litt tom, på en positiv måte.

Eller å si at en er tom første juledag blir litt feil. Som regel er man fylt av mat, kjærlighet og takknemlighet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Første juledag, for meg er det nå jula starter. Jula ble ringt inn av kirkeklokkene i går ettermiddag, og i dag er julens første dag. Første juledag.

Første juledag var den stilleste dagen i hele julen, sånn fra gammelt av.  Og den var viet hjemmet. Det var ikke pliktarbeid i julen, bare de som stelte dyrene kunne arbeide. Tidligere var det bare kirkegang som var tillatt. Å gå på besøk til folk var uoppdragent.

Vi har gjort et unntak for det i år, og vært ute og besøkt Høvdingen. Ellers har vi bare tuslet rundt her hjemme. Spist kald ribbe, medister og kaker. Lest litt, studert julegavene og kanskje sovet litt. Det var en lang og koselig dag i går. Klokka var over 2 før vi krøp til køys.

I følge gammel tro skulle man følge med på været fra og med første juledag og tolv dager framover, for det varslet for de tolv kommende månedene. Været første juledag skulle bli januarværet, andre juledags vær ville bli februarværet og så videre.

Slår det til blir det en snørike og kald januar. For det er skikkelig vintervær med kulde, og snøen har lavet ned største delen av dagen.

Første juledag er en dag for å lade batteriene, og det har jeg gjort. Ladet batterier ig kost meg sammen med de jeg er aller mest glad i.  Det gjelder å nyte og ha alle rundt meg. Datteren dro allerede I ettermiddag. Hun skulle på jobb.

Første juledag. Drn første dagen i julen. Jeg har kost meg skikkelig i dag.  Følt på takknemlighet. Takknemlighet for at jeg har så mange mennesker som bryr seg om meg, takknemlighet for at vi også i år kunne feire sammen med de vi er glade i.

Hvordan gikk det med kjerringa? Kom a seg i mål før Grevinnen og hovmesteren entret skjermen? Stresset hun rundt denne dagen før dagen og pisket Gamle Gubben Grå og ungene rundt mens hun spydde ut ild, røyk og damp?  Er bildet øverst i blogginnlegget hentet fra arkivet, et minne fra en tidligere jul?
La oss ta det hele fra begynnelsen.

Begynnelsen var bra. Litt damp på morgenen, men ikke mer enn forventet. Gamle Gubben Grå har litt kort lunte på slike dager. Han venter liksom bare på at Kjerringa skal eksplodere. Det roet seg, og de fikk virkelig gjort unna mye på morgenen.

Gamle Gubben Grå måtte en tur på verkstedet med bilen. Kjerringa ble med til byen for å ta de siste ærendene mens Gubben var på verksted, så kunne de ta å handle mat etter på. Lettere å huske alt hvis man er to.

Kjerringa var effektiv. Hun fikk raskt kjøpt den ene gaven som var igjen. Handlet seg nye vintersko. På veien ut til bilen hadde hun kommet til å tenke på at de utslitte joggeskoene kanskje ikke ville gjøre seg i kirken på julaften. Ikke piggsko heller. Og de nette penskoene en kan gå ute med har så glatte såler at Kjerringa ikke kan bevege seg ute med de vinterstid. Vil jo ikke ligge og sprelle utenfor kirken med knekt lårhals heller.
Hun fikk og kjøpt en aldeles nydelig blomsterbukett til seg selv for gavekortet hun fikk tilsendt fra en bloggleser. Den pryder nå anretningsbordet, og er det som møter øynene når man trer inn i stua i Drømmehuset.

Ja. Kjerringa unnet seg og en kopp kaffe-latte mens hun funderte på hva hun skulle gi i den siste gaven.  Det hun hadde tenkt var utsolgt, og hun fant ikke noe som kunne erstatte det.
Gamle Gubben Grå kom, hun stakk og kjøpte den siste gaven mens han tok med posene hennes til bilen.
OK, den siste gaven ble kanskje litt dyrere enn tenkt, men sånn er det vel ofte. Det ble en gave Kjerringa var fornøyd med, så får vi håpe mottakeren også blir det. (Det er med byttelapp.)

Man er ikke alene når maner på matbutikk Lille Julaften. Det er sikkert. Og siden vi ikke har tenkt oss på butikken før tredje juledag så ble det en rimelig full handlevogn. Man sparer liksom ikke på noe når det er jul.
Da vi satt oss i bilen og var klare til å kjøre ser Kjerringa på Gamle Gubben Grå og spør Vi kjøpte ikke noe til middag i dag? Nei, det hadde vi helt glemt. Vi hadde ikke så lyst til å ta en runde til.  Men på veien hjem kjører vi forbi en annen matbutikk, vi stopper der og kjøper med wienerpølser og brød.
Som sagt så gjort. Og det var jammen flaks, for der fant vi noe vi har lett etter som skal i mat-kurven vi skal gi til Høvdingen.

Hjem og pakke ut og vekk all maten.
Det ble en liten pause til pølsene var ferdig, og vi tok en liten oppsummering sammen med Yngste Sønn. Vi snakket om juletre. Yngste Sønn hadde ikke så lyst på å dra til skogs, forståelig nok. Det var ikke lenge til det mørknet. Jeg spurte om det juletreet til Datteren som de snakket om lå lett tilgjengelig på loftet.
Det bredde seg litt usikkerhet i stua. En mente det var i garasjen, en ett eller annet sted på loftet. En mente det var noe Datteren hadde hatt med på flyttelasset fra nord. En at det hadde dukket opp her for et par år siden.
Jeg vet at jeg har vært med Datteren og kjøpt juletre etter at hun flyttet hjem. Om det er her heller hos Datteen er jeg usikker på, jeg trodde det var hjemme hos henne.
Og skulle vi virkelig gå for kunstig tre?
Nei, beslutningen ble tatt. Gamle Gubben Grå måtte dra av sted og kjøpe et juletre. De er sikkert på salg på kvelden Lille Julaften….

Mens Gubben var ute etter tre, og Yngste Sønn forsvant for å kjøpe julegaver (Tidlig ute i år. Han pleier å vente til Julaften) fikk Kjerringa Nissene opp på peisen. For Kjerringa er den nisse-peisen nesten like viktig å ha på plass som juletreet. Ja, det ble noen nisser ute på trammen og noen på et bord i entreen, noen i Kjellerstua – og noen som får hvile i år. De har pleid å sitte i Tante-sofaen, men der har jeg tenkt at det skal sitte mennesker under julemiddagen i år.

Baljer og esker hvor julenissene og annen julepynt hadde ligget ble båret opp på loftet igjen, og vi kunne ta inn juletreet, få det i foten, på det rette juletre-teppe og med messing-kransen på plass. En flott og slank edelgran.
Mens snøen langsomt smeltet på treet og lagde dammer på stuegulvet pyntet Kjerringa treet.
Yngste Sønn satte på spilleliste med julesanger så det ljomet i stua og Gamle Gubben Grå senket skuldrene og tente seg en sigar. Så ble det jul i år og.

Rakk jeg det før Grevinnen og Hovmesteren?
Ikke helt. Klokka var over 21, men jeg var i mål før 22. Sier meg fornøyd med det.

Det er bekmørkt ute. Klokka er halv seks. Jeg har alt vært oppe i over en halv time. Fikk ikke sove. Skal en få noe ut av dagen er det jo lurt å stå opp tidlig, ikke sant?
Starter dagen med tekopp og tastatur. Fremdeles er jeg rolig og har tro på at jeg skal være ferdig med det meste Grevinna og Hovmesteren kommer på skjermen.  Om det blir helt uten å sprute ild er jeg mer usikker på, men jeg skal gjøre mitt beste til at det kun kommer litt damp og røyk, og ikke for mye svovel.

Det som stresser meg mest akkurat nå er juletre.
Yngste Sønn og noen nevøer pleier å finne juletre til hele slekta sammen, men nå var de andre ute og fant juletre i går mens han var på jobb. Han har fri i dag, og hadde regnet med at det var i dag man fant juletre. Om han da drar og finner juletre alene, eller vi går for plast eller kjøpetre i år er jeg usikker på.
Vi har et plasttre på loftet som egentlig er Datteren sitt.  Spørsmålet er vel om jeg er klar for å gå for plast.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi fikk gjort mye i går.
Jeg startet dagen med å pakke inn de siste julegavene som skal ut av huset. Ha de klare i en pose pr. husstand de skal til slik at de var klare hvis noen skulle komme for å levere gaver. Er liksom litt kleint hvis de må stå og vente mens jeg roter i klesskapet etter gavene, pakke den inn og skrive på pakkelapp. Sånn blir det fort stress av.
Den eneste jeg ikke har gave til nå som kan finne på å komme med gave er X-kollegaen, sa jeg til Gamle Gubben Grå.
Det tok ikke en time en gang før hun sto på døra med gave.
Vel, hun er ei sånn som forstår at en kan ligge litt bak skjemaet.  Koselig å se henne var det samme hva.

Juletrepynten kom ned fra loftet. Det ble vasket og ryddet. Man må jo rydde vekk litt skal en få plass til julepynten. Det ble måkt snø og det snødde mer, men ikke så veldig mye. Tror det holder å koste over trammen.

OK det var litt svart røyk rundt Kjerringa da Gamle Gubben Grå valgte å dra av sted for å kjøpe pepper til ribba akkurat da Kjerringa hadde spurt pent om ikke han kunne ta snømåkingen. Dere vet at når det er snø som faller på snø som har falt, og alt skal måkes vekk så er det fin trening for ryggen. Men ryggtrening i form av snømåking er liksom ikke det helt rette for Kjerringa.
Vel, etter å ha surmult litt inne, tok Kjerringa på seg og begynte snømåkinga. Når Gamle Gubben Grå stikker av er det ikke godt å vite når han dukker opp igjen.
Bedre å måke vekk snøen selv, så det slipper å bli et irritasjonsmoment.

Gamle Gubben Grå kom raskt tilbake til å være han, og var ikke sen om å overta resten av snømåkinga. Tilløpet til ildspruting ble slukket før det utartet.

Nå har klokka passert 6.
Jeg skal fylle opp tekoppen, lage meg litt frokost og lese litt nettaviser og blogger, Og så, så skal jeg starte med dagens liste. Jeg har troa på at jeg skal komme i mål som planlagt.

Gårsdagen begynte trått. Jeg oppdaget at jeg hadde hull på begge hælene på yndlings-raggsokkene mine. De jeg fikk til jul i fjor fra Barndomsvenninna. Ikke bare noen små hull som enkelt lot seg stoppe, men hull store nok til å dekke hele calcaneus, altså hælbenet. Hvordan kan slikt ha oppstått helt plutselig?
Jeg sukket, studerte hullene og lurte på om det ville bli ok å stoppe, men jeg kom til at de var for store til at det ville bli bra. I tillegg er det noen år siden siste jeg stoppet sokker. Jeg kan det, og er det noen sokker som er verdt å ta arbeidet med sirlig stopping på så er det disse.
Jeg lurte på om det var frekt å ta bilde av sokkene med hull og sende de til Barndomsvenninna. Vi skulle møtes senere på dagen og drikke kaffe og antakelig bytte julegaver. Jeg vet at hun har et lager med raggsokker. Hun selger på julemarked og slikt, kanskje jeg kunne få et nytt par i julegave?
Jeg kom til at det kanskje var litt frekt, og lot det være. Jeg kunne jo heller bestille meg et par når vi møttes senere på dagen.

Et lite øyeblikk vurderte jeg og om jeg kanskje skulle prøve å strikke mine egne raggsokker. Ja, jeg har jo klart å strikke en lue på bare tre måneder. Da burde det vel gå å strikke et par sokker i løpet av et halvt års tid?
Hvis jeg begynte i romjula kunne jeg ha sokkene ferdig til St. Hans. (Ikke det at det er da jeg trenger raggsokker mest men da er de klare til kulda kommer neste høst.)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vel, jeg har andre sokker, så jeg kom meg til byen ut på dagen. Fikk ikke gjort halvparten av det jeg hadde håpet på, men fikk drukket kaffe med Barndomsvenninna og en lang prat. En stund siden sist.  Jeg trenger slike dager. Selvsagt kom jeg inn på sokkene. Det var hun som bragte strikkede sokker og julegaver. Det var visst mange som ikke synes hjemmestrikkede raggsokker er bra nok julegave. Jeg nevnte mine hullete sokker og sa at jeg ville ha blitt kjempeglad! Hun så bort på gaven hun akkurat hadde gitt meg. Den som antakeligvis inneholder ei flaske vin, og sa med trist stemme Så dumt at du ikke gjorde det. Hadde du sendt bilde hadde du jo selvsagt fått hjemmestrikkede sokker i julegave. Jeg har mange par ferdig strikket. Jeg sa at da bestiller jeg et par til neste gang vi treffes.  Jeg virkelig liker sokkene du strikker.

Noe ærend fikk jeg gjort. Noen kjente fikk jeg nikket til og ønsket God Jul. Dagen var langt fra bortkastet, selv om jeg hadde håpet å fått kjøpt de siste gavene.

Så bar det hjem. Eldste Sønn hadde meldt sin ankomst. Han ville låne kjøkkenet for steiking av smultringer.
Han bor selv i en leilighet med en litt for ivrig røykvarsler med automatisk varsling til brannvesenet, og det blir fort litt mye styr ved smultringsteking, samt at naboene klager på smultringlukt.
Han har med røre og fett og smultringlageren sin, og baker til hele familien. Stabelen var som vanlig kjempestor før han tok med seg restene av gårsdagens middag, en kyllingpai, mesteparten av smultringene og sakene sine og ble kjørt hjem. Jeg tipper vi snakker om et par hundre smultringer. Jeg tok ikke bilde, jeg hadde for lengst gått til sengs. Var litt sliten i går. Shopping tar på.

Egentlig skulle vi ha fiskepinner til middag i dag, men jeg hadde liksom ikke lyst til at det skulle stekes fisk og smultringer samtidig på kjøkkenet, og vi måtte ha middag før Eldste Sønn var ferdig med baksten.
Så jeg ringte Yngste Sønn og ba han svippe innom Pizzabakeren på vei hjem. Og vipps så var middagen fiksa.
Noen ganger er det enkleste det beste.

Jeg gikk som sagt litt tidlig til sengs i går, rundt klokka 22. Da hadde jeg i følge sikre kilder (dvs de andre her i huset) snorket høyt på sofaen den siste halvtimen. Når jeg våknet i morges våknet jeg til melding fra Barndomsvenninna mi: Hun sendte et bilde av et fargerikt garnnøste og fortalte at hun akkurat hadde begynt på et nytt sokke-par i det garnet, og at de kunne bli mine hvis jeg ønsket det.
Jeg var ikke sen om å svare ja da jeg fikk lest meldingen, så nå er det nok ikke lenge før jeg får meg et nytt par med sokker. Finnes det noen større lykke enn å vite at et flunkende nytt raggsokkpar snart dukker opp?
Og ja, selvsagt betaler jeg henne det hun vanligvis tar for sokkene. Jeg vet å sette pris på godt håndverk.