Takk for  alle gode opplevelser i 2014.  Flotte opplevelser
Eventyrbryllupet da Niese Maren fikk sin Drømmeprins Morten. Dere er et flott par som passer utrolig godt sammen.  Tante setter også pris på at dere er flinke og trommer sammen familien til hyggelig samvær flere ganger i år.
Jeg fikk sett litt av Berlin, noe jeg lenge har hatt en drøm om; da Radiografforbundet tok meg med på tarifkonferanse. Berlin, jeg må tilbake! Men da håper jeg å ha med Gamle gubben Grå.
Hele familien, Gamle Gubben Grå, og alle de tre barna våre var med på påskeferie til Cannes.Vår første utenlandstur med hele familien siden turen til Mumidalen i 1999. Det var så koselig at alle de tre store ungene våre ble med, og at vi fikk noen flotte dager på den franske riviera. Minnerike dager.
80 års dagen til Svigerfar ble feiret med tur til Kiel sammen med Svigerfamilien, Flott tur og hyggelig samvær.
I 2014 ble vi og endelig hytteeiere!!!  Det har vært gøy å komme i gang med oppussingen, og selv om det fremdeles er mye igjen, er hytta et prosjekt som fyller oss med glede.

Takk for alle som har vært der for meg i 2014.
Familie og venner. Kollegaer og bekjente.  Jeg har i enda større grad funnet ut hvem som er der for meg når jeg trenger dem. Hvem som vil dele både glade dager og mindre glade dager sammen med meg.  Jeg er utrolig glad i dere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Takk for et godt arbeidsmiljø og verdens beste kollegaer.  Vi må verne om det flotte arbeidsmiljøet vårt,  innlemme nye kollegaer på en god måte og arbeide for at ikke flere forlater det “synkende skipet.” Vi skal nok få skuta på rett kjøl igjen.

Takk for de utfordringene 2014 ga. Sliten kropp og vanskelige personalsaker har vært utfordrende og lærerikt.  Styreverv er spennende .  Politisk arbeid er moro, og mere moro skal det bli i 2015  Den lange valgkampen har begynt, og den skal fylles med moro og gode politiske debatter.

Takk for gleder og alle små øyeblikk av lykke som mine turer med Kjøteren med og uten Gamle Gubben Grå, fine turer med kameraet og flotte kvelder på terrassen.  Fine kaffebesøk av gode venner med gode samtaler har og vært med på å gi meg pusterom i hverdagen. Ikke minst var det godt å ha både fire ukers sommerferie og fire ukers høstferie, Noe godt kom det ut av fjorårets knuste kne.

De største sorgene har jeg heldigvis vært spart for i 2014. Men det var et slag for hele miljøet da en kollega døde brått og uventet i begynnelsen av året.  Noen skal liksom bare være der, og etterlater seg et tomrom når de ikke er det.

2014 har vært er flott år.  Flere ganger har jeg sagt at jeg akkurat nå lever helt og fullt det livet jeg ønsker å leve. At jeg er der jeg ønsker å være i livet.  Noen forbedringspotensialer er det selvsagt, og de skal jeg arbeide med i 2015.  Jeg gleder meg. 2015 skal bli litt av et år.

Juleferie er flotte saker dere.  Fjorten dager sammenhengende fri som vi tilbringer på hytta med barn, svigerbarn, bonusbarn, barnebarn, foreldre og svigerforeldre + noen søsken nevøer og nieser. Alle koser seg, alt er harmoni, fellesskap og glede. Til jul fikk vi alle det vi ønsket oss mest. Ny bil til Gamle Gubben Grå, leilighet til Datteren og jeg fikk det litografiet til Thomas Klevjer som jeg har ønsket meg.  Håper din jul har vært like fin……

Vel, juleidyllen har vel ikke vært  helt slik for oss.
Fjorten dager julefri kan man bare glemme i mange yrker. Jeg gikk av vakt julaften morgen og på jobb igjen 1.juledag klokka 08.00 Det vil si 24 timer julefri. Jeg hadde riktignok fri 2.dag og nå i helga. Men 2.dag arbeidet Gamle Gubben Grå. og da var også juleferien til Datteren slutt.
Ikke noe hytte-jul på oss, altså. Og det er nok like greit. Hytta vår er på 50 kvadrat, har hverken innlagt strøm eller vann og en utedo langt nede i lia.  Kunne blitt litt vel fullt hvis vi hadde tatt med oss barn, foreldre, svigerforeldre, søsken, nevøer og nieser dit for julefeiring. Bonusbarn, svigerbarn og barnebarn har vi ikke – og det er vel like greit med tanke på hytte-jula mener jeg.
Det lå hverken noen bil eller noen leilighet under treet, men Playstation 4 og key-board gjorde lykke hos husets sønner. Jeg holdt pusten et par minutter da Svigermor overrakte en firkantet gave til Gamle Gubben Grå og meg fra henne og Svigerfar. Gaven hadde utforming som et bilde. Kunne Gamle Gubben Grå ha fortalt Svigers at jeg ønsket meg det litografiet? Jeg holdt pusten mens Gamle Gubben Grå flerret av papiret.  Det viste seg å være en sammenleggbar aviskurv i lerret.  …
Men jeg skal ikke klage. Jeg fikk både stekespader, engler, salmebok og mere til.

Jeg er snart 50. Det viktigste med julen er ikke gavene men samværet med familien og det kristne budskapet. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selv om det der med det kristne budskapet kanskje kommer i siste rekke for mange, betyr det.litt for meg.  Du merka deg sikkert at jeg fikk både engler og salmebok i julegave. Nå skal jeg ikke påstå at jeg har det med å tråkke ned dørstokkene i kirken, men jeg har da vært på noen kirkekonserter i høst. Yngste Sønn går både i Ten-sing og på musikklinja, så det har nesten vært obligatorisk oppmøte,. Men på julaften syns jeg det hører med med en tur i kirken. Jeg husker fadesen fra i fjor da jeg møtte opp i kirken med feil mann  som du kan lese om i et blogg innlegg fra i fjor

                                                  http://kjerringtanker.blogg.no/1388454657_jeg_mtte_opp_i_kirken.html

så i år tok jeg med meg både Svigermor, Gamle Gubben Grå og Svoger da jeg dro til kirken. Tenkte jeg skulle unngå å være samtaleemne rundt julemiddagene til bekjente i år. 
Vel tanken var god. Men det tok tid å komme seg ut av huset, Gamle Gubben grå lette forgjeves etter frakken sin og Svigermor måtte stelle seg, og vi var ikke ute i så god tid som i fjor. Da vi kom frem til kirken, Norderhov i år også; var det fullt av biler over alt og vanskelig å finne parkeringsplass. Jeg ba Svoger slippe av meg og Svigermor ved kirkeporten, og så kunne Gamle Gubben Grå og Svoger kjøre oppover mot Kirkeskolen og se om de fant parkering. 
I andektighet gikk jeg fra kirkeporten mot kirkedøra. Kastet noen blikk mot Pjåka grava. Hadde noen av søstrene vært der og tent lys? Et par sekunder vurderte jeg å gå bort å se, men Svigermors spisse stemme bragte meg straks på andre tanker. “Dette var en dårlig ide. Guttene går uten frakk fordi du sa det, og nå kommer de til å bli forkjølet når de må gå så langt i denne kulda..” stemmen var full av bebreidelser. Jeg forsøkte å minne henne på at “guttene” var rundt 50 år, at det var ca 4 minus grader, ingen sprengkulde. Og at det var snakk om å gå en avstand på max 200 meter.  Men hun hadde hørt at Svoger hadde hostet forrige lørdag og vært så syk, og Gamle Gubben Grå hostet jo også. Han var sikkert forkjølet, hadde han lange underbukser på seg slik hun hadde instruert meg?  Jeg tenkte i mitt stille sinn at Gamle Gubben grå sin hoste muligens hadde noe med de noen og 20 sigarettene han inhalerte hver dag, men lot det temaet ligge.
Gjennom våpenhuset kom vi inn i en fullsatt kirke.  Jeg gikk langsomt oppover midtgangen for å se om jeg kunne finne en kirkebenk hvor det var plass til fire.  Det var ikke enkelt.  Svigermor klaget høylytt ved siden av meg. “Dette var en dårlig ide. Jeg forstår ikke hvorfor du på død og liv skal i kirken på julaften. Det er ikke plass. Vi går hjem.”  Det siste ble sagt med høy stemme, og resolutt strenet hun ned midtgangen.  Jeg ønsket ingen scene i kirken. Jeg ønsket ikke noen oppmerksomhet om min person. Den lange valgkampen vinnes ikke med scener i kirken en hellig julekveld,  Jeg gikk sakte videre oppover midtgangen, og der, i ett av sideskipene, fant jeg en helt ledig benk og god plass på flere av de andre.  Jeg snudde meg, fikk øyekontakt med Svigermor, og merkelig nok kom hun oppover til meg. Vi gikk til benkeraden, men da forsvant Svigermor igjen. Hun måtte jo finne Gamle Gubben grå og Svoger så de fant ut hvor vi satt.  Jeg sa at jeg kunne sende dem en SMS, men til liten nytte. Svigermor var allerede fullt trav ned midtgangen igjen.  snart var hun tilbake. Hun hadde ikke funnet dem, men hun hadde gitt damen som delte ut program beskjed om å si fra til to gutter i blådress hvor vi satt. Snart kom Gamle Gubben Grå og Svoger. Jeg vinket lett, og snart satt de på plass ved siden av oss. På Svigermors spørsmål om damen med programmene hadde sagt fra hvor vi satt, svarte de benektende. Stakkars menighetsarbeideren var kanskje ikke å  bebreide. Jeg mener, det er ikke sikkert at hun tenkte på to gutter i blådress når det kom to gråhårede gubber rundt femti i svarte dresser….
Vel, klokkene kimte, orgelet bruste, vakker salmesang og en nydelig preken som ga meg litt å tenke på gjorde at jeg fant julefreden. Mitt mål med turen i kirken var oppnådd.

Mellom stress og krangler har jeg nytt stunder med julelykke og julefred i sammen med kjernefamilien. Det finnes ikke noen mennesker på jord jeg er mer glad i enn Yngste Sønn, Eldste Sønn, Datteren og Gamle Gubben Grå.  Vi hadde en deilig biffmiddag på Lille Julaften før jeg dro på nattevakt og resten av familien fortsatte stresset med å få hele huset julepyntet. Jeg følte lykke da jeg utslitt halvsov på sofaen sent på Julaften mens Yngste Sønn spilte key-board og Datteren småmobbet han i all vennskapelighet.  Jeg hadde en deilig, lang frokost med Datteren og Eldste Sønn på  2,juledag, og ja – jeg har ladet batteriene.
Storfamilien skal man jo og være sammen med i jula. På godt og ondt.  Datteren og jeg var innom Mamma og Pappa, Store Søster, og Lille Søster på lille Julaften med pakker. Så var Svigermor og Svoger her på Julaften.  1.dag var hele familien min samlet hos Mamma og Pappa. 15 stykker med smått og stort. ( Jeg var på jobb, dessverre.)  I dag var Mamma og Pappa her, og i morgen drar Yngste Sønn, Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå til Svigers.  4 familieselskaper på 6 dager kan være reneste minefeltet. Men jeg tror det har gått bra i år. Noen små eksplosjoner på Julaften, men ellers har det gått greit. Krysser fingrene og håper at morgendagen også går fredfullt for seg.

I julen skal man også drive aktivt friluftsliv. Slalom, langrenn, skøyter og ikke minst lange gåturer hører julen til. Der har vi nok strøket i år. Guttene fikk seg en tur på isen og i en bekk sammen med søskenbarna på 1.dag, og jeg og Gamle Gubben Grå hadde en lengre tur med Kjøteren i går. Men ellers har det vært dårlig.  Ikke lett å finne tid til alt mellom jobbing, juleselskap og julekos. 

Det var på slutten av kontordagen. Plutselig kom NK inn på kontoret med foldede hender og et bedende blikk.  I og med at NK så vidt jeg vet alltid har vært ateist,  skjønte jeg at noe var i gjerde. “Hva er grunnen for dette bedende oppsynet? Hva er det du har tenkt å forsøke å overtale meg til nå?” spurte jeg for å liksom hjelpe a litt i gang.

Hun svarte raskt og direkte. “Jeg skal ikke be deg om noe, jeg skal beordre deg..” hun krympet seg litt og så litt engstelig ut.  Jeg så ikke opp fra PCn. “Hva skal du beordre meg til?” Jeg kjente hjertet banke litt fortere, og en stemme inne i meg sa; “Ikke julaften, ikke julaften….” NK svarte raskt “Dagvakt 1.juledag” og etter en liten pause “Er det greit?”  1.juledag var langt fra greit.  Jeg kjente tårene svi bak øyelokka.  Jeg snur meg sakte og ser på NK “Siden du nettopp beordret meg, er det uvesentlig om det er greit eller ikke.” Jeg svelget, så hun ikke skulle høre gråten i stemmen “Alt jeg kan si når du har beordret meg er JA VEL.” 

Slik er det nemlig for oss som er helsepersonell. Vi kan til enhver tid beordres på jobb for å ivareta liv og helse , som det heter.   Den beordringsretten gjelder selvsagt også i julehelgen. om det passer eller ikke, vi har ikke lov å nekte..

NK har innerst inne et hjerte av gull. Vi har arbeidet sammen i snart 25 år og kjenner hverandre godt. Hun så at det ikke var greit.   Men hun måtte ha noen til å dekke en plutselig ledig vakt. Sjefen hadde bedt henne beordre meg. Og, ja. Det er greit. Jeg skal ikke arbeide mye i jula, jeg sier sjelden eller aldri nei og det er sikkert ingen andre som har spesielt lyst ti å dra på jobb før klokka 08.00 1,juledag.  

Men, nei.  det er ikke greit i det hele tatt.  Mamma og Pappa sitter alene på julaften, men ber alle barn, svigerbarn og barnebarn på frokost 1. juledag.  Det betyr så masse for Mamma at alle kommer. Hun har snakket om 1. dagsfrokosten i hele desember.  Dette er julehøytidens topp opplevelse for henne.

Det er ikke greit i det hele tatt. 1,juledag samles hele familien min i Åsa hos Mamma og Pappa. Vi er ikke så ofte samlet hele gjengen Det er så koselig når hele gjengen er samlet. Jeg, mine tre barn, Gamle Gubben Grå, mine to søstre med familier, foreldrene mine 16 stykker med smått og stort  hvis alle kommer.  Jeg vil og være der.

Jeg slår knyttneven i bordet og ser skrått opp på NK; “Er det lov å si Æsj?”  
Det er ikke ment som en unnskyldning for ikke å bli beordret. Beordring er greit å forholde seg til.  Men denne gangen følte jeg behov for å tydeliggjøre at idet ikke alltid er greit for meg heller og bli beordret på jobb.  Jeg følte behov for å  tydeliggjøre at jeg må gi avkall på noe jeg har gledet meg til.  Jeg følte behov for å få henne til å forstå at vi alle har mennesker rundt oss som også blir berørt når noen blir beordret.  I dette tilfellet 16 stykker, selv om kanskje ikke alle savner meg like mye..

“Oldemor” er en kollega. Hun arbeider som assistent, er i slutten av 60-årene, oldemor til to og arbeider full stilling. Selvsagt merker hun alderen, og spesielt finner hun dagvaktene slitsomme. Høy aktivitet, mange baller i lufta og til dels stressende arbeidsforhold. Derfor har hun inngått en avtale med arbeidsgiver, tilrettelegging, om du vil.  Hun arbeider annenhver helg, og to til tre kvelder i uka og derfor færre dagvakter.  Det er en turnus som fungerer for henne, som hun finner mindre belastende enn å gå den “vanlige turnusen med arbeid fjerde hver helg og en kveld i uka i snitt.   Hadde noen forandret turnusen hennes slik at hun fikk færre helger og færre kveldsvakter, det mange kaller mindre vaktbelastning, hadde hun sagt opp på dagen. Det hadde vært for stor arbeidsbelastning for henne.  Heldigvis har vi en sjef som forstår hennes ønsker, og ikke definerer hva “Oldemor” skal  føle belastende.

En annen senior jeg kjenner arbeider en annen helgeturnus enn de andre ved sin avdeling.  Hvor de andre deler helga i to, arbeider han hele helga på en gang. Da slipper han med halvparten så få helger i løpet av året.  En ordning han har hatt i mange år.  Nå mener noen at denne arbeidsformen er så belastende for han, at de ønsker å fjerne denne ordningen.  Men senioren føler ikke ordningen belastende, han tror det vil bli mer belastende å arbeide dobbelt så mange helger som nå. 

Nå må ledere og andre snart forstå at vi mennesker er forskjellige. Det som du føler belastende er ikke sikkert er det samme som jeg føler belastende. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Man snakker mye om et inkluderende arbeidsliv.  Man vil ha inn flere av de som står utenfor arbeidslivet, og man vil legge til rette for at sluttalderen øker.  Men hvis man virkelig ønsker å legge til rette for den enkelte arbeidstaker bør man være lydhør for den enkelte arbeidstagers ønsker og behov.  Skal man utøve IA arbeid i praksis, må man våge å tenke utenfor boksen, og ikke møte arbeidstakeren med forutinntatte holdninger og firkantede løsninger. 

På min arbeidsplass har vi i over ti år praktisert individuelle, tilpassede turnuser. Det er ingen grunnturnus som er lik for alle i bunn. Vi lager en rullerende turnusplan ut fra den enkelte arbeidstakers behov og ønsker, og fordi den enkeltes behov og ønsker endres over tid, evaluerer vi turnusen årlig.   
Jeg skal gi noen eksempler.  Da barna mine var mindre bodde vi i en bygd hvor de bare gikk på skolen annenhver dag de første årene.  da hadde jeg en turnus slik at jeg hadde kveldsvakter, nattevakter eller fri de dagene ungene hadde fri.  På den måten klarte vi å få hverdagen til å gå rundt uten at vi behøvde å ha SFO. 
Jeg hadde mange nattevakter på den tiden. 14 stk. i løpet av en ti ukers turnus.  Nå er jeg eldre. Har problemer med å sove etter nattevakter, og har  kun tre nattevakter i løpet av ti ukers turnusen. 
Vi har kollegaer med barn i kjøre, hente bringe alder når barna har en haug med fritidssysler som skal følges opp som har flere nattevakter og færre kveldsvakter.
Vi har fraskilte småbarnsforeldre som kun har vakt på de ukedagene som barna er hos den andre forelderen, og helgejobbing med partalls mellomrom slik at det og går opp i opp med de helgene barna ikke er hos denne arbeidstakeren.
Vi har kollegaer som alltid har fri den kvelden i uka de er på korøvelse eller spanskkurs.
Noen har lange friperioder, kanskje en uke i løpet av turnusperioden.   Andre har fridagene spredt mer jevnt ut over slik at de nesten har en fridag hver enkelt uke Noen har alltid fri eller aftenvakt etter aftenvakt.  Noen har aldri flere enn to netter på rad, andre har fem netter på rad. 

En slik turnus er litt av en kabal å få til å gå opp første gangen vi lager den, og alle får ikke alle ønskene oppfylt med en gang, men kanskje på sikt. Jeg er for eksempel først i køa for å slippe nattevakter, og kanskje slipper jeg nattevakter allerede til sommeren. Men ved de årlige evalueringene er det kun små endringer, og de pleier vi å klare å få til uten at for mange må forandre for mye på turnusen.
Vi har alltid hatt lavt sykefravær ved avdelingen, men jeg tror bestemt at denne turnusordningen har bidratt til å holde sykefraværet på et lavt nivå.  Når den enkelte får arbeidstiden ordnet etter hva den enkelte finner belastende blir belastningen mindre. 

Kanskje dette er en ide også for din arbeidsplass. Ta gjerne kontakt.

Som mange andre steder i helsevesenet er det også på min arbeidsplass litt for lav grunnbemanning i forhold til arbeidsmengden. I dag var det litt sykdom og litt ferie i tillegg, og selv om det ble ringt inn noen var det i minste laget med folk på jobb. 
Vel, som tillitsvalgt vet jeg hva foretaksledelsen mener om det. Vi må bare løpe litt fortere eller arbeide litt lurere.

Ja, jeg skal gjerne innrømme at man kunne ha løpt fortere renn jeg løp i dag.  Det vonde, ødelagte benet hadde en dårlig dag og jeg mer haltet enn løp gjennom korridoren. Men hadde det blitt bedre om jeg hadde vært hjemme? Da hadde det vært enda en mindre radiograf på jobb, og tro meg, vi var få nok. 
Muligens kunne jeg ha arbeidet lurere. I hvert fall på slutten av arbeidsdagen, da var hodet mitt så slitent at alt gikk rundt.  En radiograf på to labers arbeid. I tillegg hadde jeg med meg en første-års student som skal ha rettledning  veiledning og undervisning. 
Etter lunsj, en 20 minutters pause vi aller nødigst bevilget oss tre kvarter etter normal lunsjtid, var det konstant mellom 5 og 10 pasienter som ventet på tur.  Noen med akutte skader, noen som skulle videre til spesialister ved andre avdelinger på sykehuset og noen med poliklinisk time. 
Midt oppe i dette sluttet den mobile røntgen maskinen å sende over bilder av en eller annen grunn. 
Så når man skal forsøke å leke teknikker å finne ut hva som er galt på en maskin,  samtidig som man undersøker pasienter i en jevn strøm på den andre maskinen, rettleder og har et overoppsyn med hva studenten gjør, passer på at alle bilder blir av høy kvalitet og er like blid og positiv samme hvor mange sure kommentarer du får fra ventende pasienter og spesialister. Ja, da må dere bare unnskylde.  Da er det ikke sikkert jeg klarer å arbeide lurt nok. Det enkleste blir liksom bare å begynne øverst på lista og arbeide seg nedover.

Jeg tror jeg arbeidet en halv time overtid i dag. Jeg hadde ikke tid til å sjekke når jeg sluttet, og det var ingen til å avløse meg. Det var nærmest kaos da kveldsvakta kom, og den måttebare åpne en ekstra lab og sette i gang. Takk til han for all hjelp.  Takk og til fantastisk student. Håper du ikke fikk skrekken.  Røntgenmaskinen som ikke virket fikset gode kollegaer på slutten av dagen De tyvlånte en dataledning fra en annen maskin, og problemet var løst. Takk til dere og.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg kom hjem, jeg droppet å fylle bensin, handle julegaver, ringe datteren som trengte skyss og gå på møte i Samarbeidsutvalget, var jeg så sliten at jeg ble liggende rett ut på sofaen under et pledd – lenge. .  Først etter et par timer orket jeg å stå opp og lage middag.

Det skal vel ikke være sånn?

I går var Gamle Gubben Grå og jeg en tur på Galleri Klevjer.  Det gamle konditoriet til Baker Narum har gjenoppstått i lokalene  til Galleri Klevjer. Og for å være litt nostalgiske ønsket vi å besøke konditoriet.  På dette konditoriet gikk jeg og mine venninner og byttet julegaver mens vi drakk sjokolade med krem på ungdomsskolen og gymnaset.  På dette konditoriet pleide jeg og ungene å møte Mamma i lunsjen hennes mens hun arbeidet i banken hvis vi var på bytur. Ungene mine kalte kafeen bare for “Mormors kafe”
Nå er det mange år siden kafeen forsvant fra andre etasjen på Narum, men har nå gjenoppstått på Galleri Klevjer som Kafe 1920

Men før vi kunne kose oss med kaffe og Napoleonskake måtte vi jo innom utstillingen.. 

Jeg så et maleri som Thomas Klevjer hadde malt en gang på 90 tallet. Jeg var på en utstilling med Ringerike malerklubb, og blant alle amatørbildene av litt forskjellig karakter ble jeg fascinert av et bilde Klevjer hadde malt av en mann som svevde rundt i verdensrommet..  Det var et flott maleri som gjorde inntrykk. Jeg er usikker på om jeg har sett noen av maleriene hans senere, men jeg har fulgt kunstneren fra ung og lovende til nå som etablert kunstner og galleridriver. Jeg kjente brødrene hans da jeg var yngre, og har vel fulgt litt ekstra med på kunstneren av den grunn, og selvsagt også fordi han er en lokal kunstner som gjør det bra.
Er også imponert av det han har fått til rundt galleriet på Helgelandsmoen, så en tur til galleriet har stått på planen lenge.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var stille på galleriet og vi var så heldige å få omvisning av kunstneren selv.  Han forklarte oss alt arbeidet bak litografiene sine, og litt om bakgrunnen for noen av motivene.  En flott omvisning som både Gamle Gubben Grå og jeg satte stor pris på.  Vi kommer gjerne tilbake, og gjerne med Svigermor som  er litt kultur interesert og nok ville satt pris på en del av bildene.

Det var og noen bilder med mennesker som svevde rundt i verdensrommet, og jeg sa at det maleriet hadde jeg sett for lenge siden. Klevjer sa at han hadde malt det i 1995.  Men han henledet også oppmerksomheten min mot ett av de andre bildene. .

En svevende mann som dytter på et tannhjul, eller er det tannhjulet som driver mennesket?  En interessant problemstilling.  Er det mannen som driver maskineriet, eller maskineriet som driver mannen? For meg som er et engasjert menneske som mener at jeg gjennom mitt samfunnsengasjement driver samfunnsutviklingen, eller er det samfunnet og tannhjulet som dytter meg rundt?  Hva vil skje hvis mannen slipper taket i sveiva? Vil han da bli slynget ut i det store intet – eller er han da fri?

Et flott bilde. Mange flotte tanker. Og jeg vet hva som står øverst på ønskelista mi til jul……

På kommunestyremøte på torsdag kom jeg til å tenke på denne gamle protestvisa fra tidlig 70 tall. En mer distriktsfiendtlig politikk enn den politikken deler av Samarbeidskammeratene fører i denne kommunen skal du lete lenge etter.  At tankene ledes mot gamle protestsanger fra 70 tallet er kanskje ikke så rart.  Det virker på meg som at en god del av de hvithårede representantene henger igjen i den tidsepoken.  Velgere, det trengs seriøst litt fornying og litt større aldersspredning på representantene.  Det blir deres oppgave å få til etter valget.

Stranden skole var skolen i et lite bygdesamfunn som var vedtatt nedlagt når ny stor skole i Hønefoss Syd en eller annen gang står klar. Men en vakker vårdag fremmet plutselig Rådmannen forslag om å legge ned skolen allerede fra samme høst.   Bakgrunnen var at rektoren hadde sagt opp. Og snipp snapp snute, før bygdefolket helt forsto hva som skjedde det sto de uten skole i nærmiljøet og barna måtte sendes med buss til naboskolen.

Nå skulle etterbruken av skolen opp til politisk behandling.  Folk i bygda har engasjert seg. De ønsker å kjøpe skolen og starte barnehage.  Kanskje på sikt et oppvekstsenter med alternativ pedagogikk. Montessori , har blitt nevnt.  Representanter fra samtlige partier var på talerstolen og roste bygda og initiativet deres. Det var ikke måte på hvor positive de var.  Men det er og to andre interessenter som har tatt kontakt om et eventuelt kjøp av skolen.  Hvem de er har ikke Rådmann mulighet til å utdype, men han gikk langt i å antyde at de andre interessentene også kan være interessert i å drive  barnehage i bygningen.

Krf ønsket å utsette saken til høsten (etter valget?)  Kan jo være smart. Aldri lurt å ta omstridte avgjørelser rett før et valg, Men strutsepolitikk. Problemer slutter ikke å eksistere selv om man stikker hodet i sanden og later som om de ikke er der. 

Venstre ville leie ut skolen til bygdefolket som ønsket å starte barnehage. En alternativ løsning mange av oss kunne ha støttet hvis vi hadde trodd at det kunne ha oppnådd flertall.  Det var mange av oss som syns det viktigste er å sikre bygdefolket den etterbruken de ønsker, og legge til rette for at de kan nå sitt mål om et oppvekstsenter.

Ingen av disse forslagene fikk flertall. To av  Samarbeidskammeratene Arbeiderpartiet og Høyere har flertall i Kommunestyret og de ønsket skolen solgt på det åpne markedet i håp om å få mest mulig penger til en slunken kommunekasse. De har jo en hel haug med investeringer de ønsker Fylkesmannens godkjenning for å ta opp lån for å gjennomføre.  Å sikre utvikling i bygdene var ikke kommunens oppgave i følge en av Arbeiderpartiets representanter.

Ikke en gang vårt punkt om å sikre lag og foreninger  rett til å benytte skolen fikk vi flertall for, vi synes jo idrettslag og andre lag og foreninger kunne få bruke skolen på kveldstid som tidligere. Men da dette punktet ville være prishemmende kunne ikke Arbeiderpartiet og Høyere gå med på et slikt forslag. 
Ikke så overraskende at Høyre er opptatt av mest mulig fortjeneste. Det er kjent Høyre politikk, og er i tråd med deres ideologi. Men er dette god Arbeiderpartipolitikk?

Samarbeidskammeratene ville ha utredning.  De har flertallet – så slik blir det.  Jeg vet utmerket godt hva konklusjonen på den utredningen blir.

Dagen etter kunne vi lese i Ring Blad at rektoren ved Vegård var ansatt i en rektorstilling på en av de store skolene i Hønefoss.  

Men slaget er ennå ikke tapt.
Jeg er født og oppvokst i Åsa, bygda hvor Vegård skole ligger. Jeg kjenner Åsafolk og deres ståpå-vilje. Deres sammhold. Deres vilje til å kjempe.  Det blir en Davids kamp mot Goliat. Men det er ingen umulig kamp. Fornuft og vett har vunnet før. Det kan skje igjen.  Det er tre måneder til saken skal opp til endelig behandling. Den tiden må brukes godt.