De som følger denne bloggen vet at jeg starter dagen med å kommentere det siste innlegget til den bloggen som ligger foran meg på topplista. En oppgave som jeg virkelig hadde sett frem til i dag. Jeg så jo i går at jeg lå under Gry Henriksen sin blogg, kvinnen som er kjent for sine sterke meninger. Jeg hadde virkelig sett frem til å kommentere hennes innlegg Jeg er ferdig som blogger den dagen jeg…, og så smått begynt å forfatte et innlegg i hodet.
Men hva skjer? Rett før jeg tar kvelden sniker hun seg inn og publiserer et skikkelig kose-innlegg om tiggende hunder og katter.

Ikke noe galt i å skrive kose-innlegg om pusekatter og hunder med dertil hørende søte bilder, men jeg hadde forventet noe annet fra kvinnen som skriver at fundamentet for bloggen er behovet for en stemme i samfunnsdebatten.  

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Hver morgen sitter jeg her med tekopp og tastatur og forsøker å finne på noe fornuftig å lire av meg om alt fra gjenglemte strikketøy til kvalmende optimistiske innlegg og ubrukte dager som ligger foran oss klare til å fylles med livets trivialiteter. Når jeg da endelig får en blogg med sterke meninger og samfunnsdebatt på plassen over meg så skriver hun om kattepuser og søte hunder! Hun kunne like godt ha kommet med en ukemeny eller noe annet pjatt. Jeg føler meg virkelig snytt.

Ja hundene mine tigger. Jeg er alt for bløthjertet til ikke å gi de noe. Jeg har meg selv å takke. Jeg hadde en katt en gang, Pinky, som stakk av med servelatskiva som lå på brødskiva som var på vei inn i kjerringkjeften. Men vet dere hva, det er ikke det jeg har lyst til å skrive om i dag. Jeg har lyst til å kommentere det nest siste innlegget til Gry. Ikke sitte her å knotte ned koselige historier om hundene og for lengst døde katter.

Som Kidd er jeg ei kjerring som går mine egne veier. Og selv om vi har fått Kidd fra å hoppe opp på bordet, er det ingen som så langt har klart å dressere meg til ikke å skrive om det jeg har lyst til på denne bloggen. (Gudene skal vite at enkelte har prøvd.) Så i dag kommenterer jeg det innlegget jeg har lyst til å kommentere, og ikke det der ed hunde-vofsene og pusekattene.

Jeg er ferdig som blogger den dagen jeg… skriver Gry og ramser opp en rekke ting som kunne få henne til å slutte å ytre seg på blogg.  Jeg tenker etter om jeg har noen av de samme kjørereglene for min deltakelse i samfunnsdebatten.

Jeg har ikke noe problem med å kalle en spade en spade eller en rasist en rasist. Ikke for å vinne terreng i en debatt, men for å beskrive et menneske uten å pynte på sannheten i angst for at noen skal føle seg krenket.
Når det er sagt må jeg ile til å forklare at akkurat som et menneske ikke blir idiot selv om det gjør en idiotisk blemme eller tre, så vil jeg heller ikke karakterisere et menneske som rasist ut fra en eller flere rasistiske uttalelser.

I motsetning til enkelte såkalte samfunnsdebattanter på blogg og i kommentarfeltet er jeg også med å debattere samfunnsutviklingen utenfor skjermen og tastaturets beskyttende slør.  Når jeg sitter i kommunestyret kan jeg ikke bli krenket av at en representant fra ett av de andre partiene har meninger som går på tvers av mine. Heller ikke om han går på talerstolen og sabler ned alle mine argumenter så fort jeg har forlatt den samme talerstolen.

Jeg sensurerer ikke kommentarfeltet her på blogg. De aller fleste kommentarer blir stående. Jeg vet at jeg i sinne har slettet et par fra Kokken, men de har som regel blitt opprettet igjen. Det var en mann man helst ikke skulle sensurere eller kommentere….

Hvis man skulle komme i skade for å kalle en meningsmotstander for idiot, søppel  eller lignende på kommunestyrets talerstol eller i andre politiske møter ville ordfører eller møteleder “klubbe deg”. Altså dunke med en klubbe i bordet sitt og gjøre deg oppmerksom på at slik uttaler man seg ikke.
Jeg skulle ønske det fantes slike klubber også for debatter i kommentarfelt og på blogg.
I mine øyne har man tapt en debatt hvis man er så tom for argumenter at man begynner med negative merkelapper på meningsmotstandere.

Derimot er jeg ikke så tøff og tykkhudet som Gry. Noen ganger går andres dårlige oppførsel inn på meg. Jeg lar meg påvirke når folk skriver at de skal komme å stoppe kjeften på denne kjerringa, når de utgir seg for å være meg og støtter organisasjoner jeg ikke ønsker å støtte i mitt navn for å skade mitt gode(?) navn og rykte og når de lager svertekampanjer i lokalavisa her fordi jeg har kommentert noe de har skrevet på blogg.

Det er ikke mange jeg har blokkert fra kommentarfeltet, og det er mest på grunn av spam. Men det finnes noen kommentarer jeg muligens ikke leser så nøye eller gidder å svare på.

Jeg kan fint stå for meningene mine. Selv om jeg er alene om dem.

Å debattere er jo å lytte til andres synspunkter. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i hvordan og hvorfor andre tenker og mener annerledes enn meg. En debatt er jo ikke interessant hvis alle tenker likt, og ved å lytte til andres argumentasjon, andres synspunkter, kan man få et større perspektiv. De beste løsningene får man når man lytter til hverandre og tar hensyn  til andre synspunkter enn kun sine egne.

Jeg har aldri hatt som mål å bli likt av alle. Hallo, da hadde jeg antakelig valgt et annet parti enn Rødt. Jeg liker debatt i kommentarfeltet, og vil heller ha kommentarer som på en saklig måte tar til motmæle mot det jeg skriver enn at kommentarfeltet fylles med hjerter og hyllesterklæringer fra blodfans.
Jeg liker at folk liker bloggen min, men håper ikke jeg har for mange “blodfans” som ser på meg som en gudeskikkelse. Jeg er bare ei tenkende kjerring.

Jeg har ingen problemer med å innrømme feil, og jeg kan og skifte mening i en sak hvis det tilkommer ny informasjon som jeg ikke var klar over.

Jeg tar alles innspill like alvorlig. Enten det er en med så mange mastere at det tyter ut av øra på vedkommende eller det er en som knapt har fullført folkeskolen. Hvilken status du har i samfunnet har ikke noe å si for om du har de kloke meningene.
Autoritetsangst har jeg aldri hatt.

Bloggen min heter Kjerringtanker. Det burde for de fleste da være selvforklarende at bloggen inneholder nettopp det. Tankene til ei kjerring som liker å tenke sine egne tanker.

Dette innlegget ble litt langt, jeg beklager det. Men det er søndag, jeg håper du har tatt deg tid til å lese hele innlegget.  Hvis du skulle føle deg snytt fordi innlegget ikke handler om søte dyr, så har jeg i det minste krydret det med søte bilder av Kidd……

Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget.
Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.

Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere.
Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis.
USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler.  På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina.
I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.

Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.

Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261  til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.

Eller hvorfor må det på død og liv være en øy?
Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med.
Hva med å bytte Grønland mot Yuma?
Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer.
Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere.
Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.

Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.

Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare.
Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.

Tradisjon tro har jeg finlest nyttårstalen Jonas Gahr Støre holdt i går. I fjor var jeg relativt kritisk. I år er jeg mer fornøyd. Men noen små kommentarer har jeg selvsagt. I fortsettelsen av dette innlegget vil utdrag fra talen stå med uthevet tekst, og kommentarene mine med vanlig tekst.

Uansett hva slags bakgrunn du har, uansett hvor du vil i livet – så skal du som vokser opp i Norge i dag, kunne strekke deg mot drømmen og forme livet ditt. sa Støre. Det synes jeg at var en god formulering. Les den gjerne et par ganger til for deg selv. Vi har alle rett til å forme livene våre slik vi ønsker, følge drømmene. Så hva med å avlive janteloven en gang for alle. La oss slutte å diktere hva andre skal drømme om og hvordan andre skal leve, tenke, mene. Akseptere at vi kanskje ikke sitter med fasiten på hvordan andre skal leve sine liv.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Derimot synes jeg kanskje ikke dette avsnittet var like bra:
Derfor vil jeg gjerne si i kveld – klart og tydelig – til deg som er ung i Norge i dag: Du trenger ikke redigere utseendet, eller la apper styre og overta hverdagen din. – Du er god nok!  
Tror dere usikre ungdommer som er opptatt av likes og status på diverse sosiale medier bryr seg nevneverdig om hva en gråhåret gubbe på 64 år måtte mene om utseende deres og behov for redigering? Sorry, Jonas, men det er ikke deg de er opptatt av å få likes av.

Dette avsnittet reagerte jeg på også da jeg hørte talen i går kveld. Og ja, det var så vidt jeg ikke sjekka kalenderen:  De fleste kan ikke lykkes med alt, men alle skal kunne lykkes i noe. Og alle har rett til å lykkes på skolen – også dere med nedsatt funksjonsevne.  Hallo! vi er i 2025. Hvorfor føler landets statsminister det viktig å påpeke at de med nedsatt funksjonsevne har rett til å lykkes på skolen? Er ikke det en selvfølge som ikke trenger å understrekes?
”Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- og lungesykdommer.” er en definisjon på hva som menes med nedsatt funksjonsevne. Er det ikke en selvfølge at unge med nedsatt hørsel, nedsatt syn eller astma skal kunne lykkes i samme grad som alle andre på skolen!
Skjerp deg Jonas!!!

Da må læreren få være sjefen i klasserommet. sa statsministeren også i sin nyttårstale. Ja, da må læreren få den muligheten med loven i hånd. Nå blir jo elevene krenket og lærere fjernet fra klasserommet hvis de for eksempel skulle være så frekke og spørre en elev som ikke rekker opp hånda om hen vil svare på spørsmålet læreren nettopp stille fra dagens lekse.
Foreldre stiller med advokat på konferansetime for å forsikre seg om at lille Preben eller Trulte får de karakterene hen trenger for å komme inn på det studiet hen ønsker, (eller foreldrene ønsker.)
Hvordan kan en lærer være “sjefen” i klasserommet under slike forhold?

Jeg lover å gjøre alt jeg kan for at Norge skal være et trygt land å vokse opp i, selv når verden blir mer utrygg.  sa Støre i sin nyttårstale. Det er bra. Men er ikke det i grunn en selvfølge? Er ikke det en del av jobben hans? Å gjøre alt han kan for at Norge skal være et trygt land å vokse opp i, selv når verden føles mer og mer utrygg? Han sier ikke at han skal klare det, for et slikt løfte kan vel ingen komme med. Ingen styrer verden og kan vite hva andre statsledere kan finne på. Han lover bare at han skal gjøre alt han kan for å opprettholde den tryggheten. Det tror jeg i grunn ligger i stillingsbeskrivelsen for å være statsminister.

Nå har jeg vært litt kritisk, så nå kommer litt ros.
Vi ser at harde fronter ute i verden lett fyrer opp under voksende motsetninger her hjemme, i våre gater og på sosiale medier.
Ulike meninger, det hører demokratiet til. Vi må alle tåle å være uenige, men uten å gjøre hverandre til fiender. 
Her håper jeg riktig mange tar til seg statsministerens ord. Man behøver ikke føle seg krenket og lage seg et fiendebilde av alle som ikke er enig med en selv i ett og alt. Det er ikke farlig med forskjellige synspunkter og uenighet,  Konklusjonen hans er og verdt å merke seg;
Det er de stridende partene som har ansvaret for sine handlinger.
Det vi her hjemme har ansvaret for, det er våre holdninger – og hvordan vi møter hverandre.
Alle skal kunne si hva de mener, og alle skal kunne bære et kors, en davidstjerne, en hijab, en samisk kofte, eller et pridesymbol.

«Et vi er så mye mer enn et jeg» sitat av Frode Grytten som Støre viser til i sin tale.

Så til et løfte jeg har hørt Støre komme med flere ganger i det siste; Folk vil få bedre råd. og ja, han snakker om i 2025, slik jeg forstår det. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke helt tør å stole på det løftet, eller at jeg i det minste undrer meg på hvilke folk han snakker om. Er det de som lever under fattigdomsgrensa som skal få bedre råd? Skal minstesatsene for AAP og Sosialhjelp økes til over fattigdomsgrensa?
Eller er det sine venner i Sveits, de som tok med seg formuene sine og stakk fra landet han snakker om? Er det de folka som skal få bedre råd?

Vel, dette var bare noen kjerringtanker etter å ha finlest statsministerens tale. Litt ros og litt ris. Men litt mer fornøyd i år enn i fjor, selv om jeg fremdeles er usikker på om han har lest stillingsbeskrivelsen til jobben han innehar.

Det er Allan som har en Nissekåring inne på bloggen sin.
Hvis jeg skulle hatt en slik nissekåring her på bloggen min er det mange jeg har i tankene. Muligens ikke som julenisser, gavmilde og snille, men mer som en betegnelse på noen som har dratt nisselua litt vel langt ned i panna slik at de ikke evner å se selv de mest åpenbare ting. Jonas Gahr Støre er en god kandidat. Tonje Brenna også. Det samme er Trygve Slagsvold Vedum for ikke å snakke om Sylvi Listhaug. Ja Erna Solberg og. Hun har nisselua så langt ned i ansiktet også når hun er hjemme hos seg selv.  Helt blind for hva gubben driver med rett foran øynene hennes.

Jonas ja, Jeg blir irritert når jeg hører han på radioen i dag. Vi har en plan, og vi følger den. Planen vår er at folk skal få bedre råd. Ja, Jonas. Vi har hørt det. Dere gikk til valg på det i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Var det ikke det dere lovet?  Det er tre år siden. Hva har skjedd? Har folk fått bedre råd eller er det enda flere som sliter nå enn det var i 2021?
Det skal han ha Jonas. Da jeg hørte han på radioen i dag var ordet vanlige ikke lenger med. Det var folk skal få bedre råd. Hvem disse folka er var han ikke så spesifikk på. Jeg tipper det omtrent er den samme gjengen som vil få det bedre hvis Erna får makten.  Folk som han og hans omgangskrets, og ikke de som kjenner dyrtiden best på kroppen.
Det gjør meg litt mer trist og forbanna når det kommer fra det partiet som en gang i tiden påberopte seg å være arbeidernes parti.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Nei, dette er ikke et forsøk på å kaste meg inn i lederstriden i Arbeiderpartiet. Å gå fra Støre til Brenna som statsminister er som å gå fra ille til verre hvis dere spør meg. Mye verre.
Når jeg hører Brenna snakke om syke folk som står utenfor arbeidslivet som late mennesker som ikke gidder å stå opp om morgenen, blir jeg provosert og trist. Hvordan kan et menneske med så liten forstand, så lite kunnskap om mennesker få plass ved kongens bord? Hun har jo en retorikk som knapt er blitt ført i norsk politikk siden Carl I. Hagen snakket om alenemødre under valgkampen i 1989.

Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene. 

Det sitatet kvalifiserte til en oppføring i boken Verdens dummeste sitater.  Jeg tror raskt noen av Brennas sitater også kan få plass i neste opplag av den boken.
Jeg tipper Sylvi Listhaug kommer med fornøyde hurrarop og klapper fornøyd i hendene når hun hører Brenna. Som jeg selv skulle ha sagt det tenker nok hun. Jeg synes ikke det er et kvalitetsstempel på et menneske som ønsker å bli statsminister for Arbeiderpartiet.
(Hvorfor føler jeg hele tiden trang til å minne toppledelsen i dette AP på hvilket parti de tilhører?)

Jeg likte Vedum som opposisjonspolitiker. Han var folkelig, og det virket på meg som om han hadde god kontakt med grasrota i partiet og blant folk flest.
I regjering derimot virker han om en lettvekter av en politiker som er mest opptatt av å få gjennomslag for symbolpolitikk. Gratis ferjer og flest mulige lensmannskontor er liksom det som kommer å stå igjen i historiebøkene etter han. I tillegg er han dårlig i matte. Det innbyr ikke til tillit at det har blitt en årlig tradisjon at det avdekkes regnefeil i statsbudsjettet.

Nå er det vel siste statsbudsjettet Vedum legger frem på en god stund. Senterpartiet skal være heldige hvis de er over sperregrensa etter valget neste høst. Ikke tror jeg det er så nøye hvem Arbeiderpartiet velger til statsministerkandidat. Statsministerstriden kommer mest sannsynlig å stå mellom Sylvi Listhaug og Erna Solberg. Pest eller kolera.

Jeg mener  Sylvi Listhaug som statsminister! Det er så det går kaldt nedover ryggen min bare ved tanken. Dama som snakker om godhetstyranni, og tar Jesus som sannhetsvitne på at det er Frp sin flyktningpolitikk som er den riktige.
Skal vi la oss styre av et parti som ikke klarte å finne en eneste representant som kunne ikle justisministerposten over tid. De røyk ut av den ene grunnen verre enn den andre og beviste vel en gang for alle at det knapt finnes et ærlig menneske i det partiet.  Får Frp og Sylvi Listhaug så mye makt som det kan se ut tl nå er det så vidt ikke jeg velger å emigrere. (Dog ikke til Sveits. Ikke tror jeg regjeringen vi gjøre seg store tilstrebelser for å lokke meg hjem heller.)

Erna Solberg vil hvis hun kommer tilbake til roret gjøre alt hun kan for å få alle finansakrobatene som har emigrert til Sveits til å komme tilbake. Sindre Finnes kjeder seg sikkert når alle de han liker å leke med ikke er her lenger.
For Erna er det helt klart et motto at Rike barn leker best. Og hvis de rike barna skal få fortsette å leke best, ja da må de og ha mest. Det sier seg selv. Er ikke så gøy hvis man ikke har så mye å rutte med som man pleier. Det hemmer kreativiteten og investeringslysten, har jeg hørt.
Hva det gjør med de i den andre enden av inntekts-stigen å ikke vite hvordan man skal få hverdagen til å gå rundt når all priser fra strøm via bensin til mat stiger er svaret Jeg og vennene mine har råd så hva er problemet? Det var kanskje ikke helt det hun sa, men hun sa noe lignende da det var snakk om tannhelse.

Hvem som er den største nissen av disse fem er jeg usikker på. Ingen av de kommer til å få min stemme.
Den største nissen i Drømmehuset derimot er han du ser på det øverste bildet. Jeg synes an er kjempefin, selv om han muligens også har dratt nisselua litt vel langt ned over øynene.

Hvor mange lurte jeg? Hvor mange trodde et lite øyeblikk at denne kjerringa sitter her pigg og rask struttende av energi en beksvart desembermorgen?  Nei det er Monica det, som er så morgenfrisk.
Jeg kan jo ikke helt la den bloggen som ligger over meg på bloggtopplist få helt fred selv om det er desember.  Ok, jeg droppa å kommentere et ukemeny-innlegg i går, men dere gikk ikke glipp av noe. Det er ikke så lett å komme med dype refleksjoner over temaet gryterett. 

Morgenfriske mennesker som Monica derimot det er det lettere å reflektere over. For jeg var og der en gang. Når var det det endret seg? Når var det jeg begynte å grynte til svar når folk ønsket meg God morgen når jeg kom på jobb, og jeg følte at jeg ikke var våken før sånn etter en times tid. Jeg har alltid vært A-menneske.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Endelig en mandag der man føler at batteriene er ladet opp og man faktisk er klar for å starte ❤️

skriver Monica. Nå føler jeg kanskje ikke at batteriene er ladet opp, sånn tidlig på morgenen. Men når jeg har fått i meg tekoppen og det lysner av dag er jeg helt klar for å starte både dagen og uka. Og jeg har faktisk ønsket Gamle Gubben Grå God morgen med klar og hyggelig stemme.

Og ja, jeg gleder meg til denne uka. Slik jeg i grunn gleder meg til alle uker. Det er ingen ting på kalenderen. Ingen avtaler. Det føles godt. God tid til å lage jul i Drømmehuset.

Savner du Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul del 2? Vil heller lese om juleforberedelser i Drømmehuset? Selvsagt kommer det et slikt innlegg i løpet av dagen. Skal vi si rundt lunsj-tider? Da skal jeg fortelle nok en historie om en jul lenge før Gamle Gubben Grå og Kjerringa ble født.
Ikke så lang, og ikke fult så gammel som den jeg fortalte om i Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul del 1. Så følg med.

I dag er det et interessant blogginnlegg jeg skal få lov å sitte å reflektere over, og ikke en av disse evinnelige ukemenyene. Allan har skrevet om  renovasjonasarbeideren med utvidete oppgaver fra gamle dager. Altså rakkeren. Det er et godt og lettlest innlegg som tar for seg rakkeren, også kalt nattmannen sine oppgaver og lave status på en god måte.  Er du ikke helt på det rene med temaet rakker, anbefaler jeg at du følger linken over og leser deg opp på Allans gode innlegg. Det er ingen grunn til at jeg skal sitte her og gjenta det han har skrevet.  Jeg tenkte heller at mitt innlegg liksom skulle utfylle Allans innlegg, og komme med litt mer utfyllende historier rundt temaet rakker.

En feil i Allan sitt innlegg må jeg derimot påpeke og rette opp. Allan skriver:

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

alt som ikke fikk ligge i vigslet jord, som selvmordere og ufødte barn, det skulle graves ned av rakkeren.

Jeg tror ikke rakkeren gravde ned fostre i mors liv (altså ufødte barn), derimot udøpte måtte graves ned utenfor kirkegården.

Jeg gjør meg og noen reflekterer over hvor smart det er av Allan å skrive at han tømmer kattedoen, og på den måte gjør noe av rakkerens oppgaver.
Da en nederlender flyttet til Helsingør i Danmark, og rakkeren ikke forhastet seg med å fjerne kloakken som samlet seg rundt avtredet hans, fjernet nederlenderen til sist griseriet på egen hånd.
Han fikk sin eiendom i orden – og ødela dermed sitt omdømme for godt.
Ryktet gikk byen rundt, og han fikk beskjed fra Helsingørs borgermester og råd om å flytte fra byen, ettersom de

«for ingen del ville samtykke ham til medborger efter sådan vandel, hvorved han var fallen i rakkerens embete og hadde gjort seg selv til rakker.»

Så når sånn rundt 1000 blogglesere nå leser at Allan tømmer kattedoen og derved har falt i rakkerens embete og gjort seg selv til rakker, tipper jeg det ikke er lenge før det kommer et brev med kommunevåpen og en anbefaling fra ordføreren om å flytte fra kommunen.

Litt mer fun-fact som jeg og reflekterer litt over.
Frem til 1871 ble avfallet fra deler av Oslo tømt på Natmandshaugen,. Det er der Stensparken og Fagerborg kirke ligger i dag leser jeg på Wikipedia. Jeg rynker brynene. Dette er et område jeg kjenner fra min tid i Oslo. Fagerborg kirke er ikke en ny og moderne kirke. 1871 er ikke så lenge siden.
Jeg må undersøke litt mer, og finner ut at Fagerborg kirke ble påbegynt i 1901 og sto ferdig i 1903.
Er det ikke litt rart at de valgte å bygge kirken på det som bare 30 år tidligere var en av byens avfallsdeponier?
Ikke nok med at de velger å bygge kirken på det gamle avfallsdeponiet, fra 1823 til 1871 hadde nattmannen huset sitt der Fagerborg kirke ligger i dag.
Rakkeren kunne ikke være formynder, vitne i retten, få borgerskap eller være fadder i kirken. Alle ble de skydd som pesten, og når rakkeren døde, var det ingen lett oppgave å finne likbærere til å hente liket hans. Og så, bare noen få ti-år senere, bygger de kirke der boligen til nattmannen tidligere sto.

Nå er tekoppen tom. Om et par timer skal jeg være på rådhuset, og jeg har ingen planer om å fortelle ordføreren eller andre der at jeg plukker opp hundedritten etter Kidd og Charlie Chihuahua når vi er ute på tur og på den måten gjør nattmannens ærend.
Litt rart forresten, nå til dags tror jeg du raskere blir kjeppjagd fra byen hvis du ikke plukker opp hundedritten enn hvis du gjør det.

Tekopp og tastatur. Utenfor Drømmehuset skinner sola. De Tosifra blå. fra i går har blitt redusert til noen få kuldegrader, og det skal bli varmegrader i løpet av dagen. Jeg øyner håp om så vel kaffe-latte som julegrantenning nede i byen i løpet av dagen. Så hvorfor er Kjerringa så molefonken?

Jo. Den siste uka har jeg skrevet om Pølse, om Tomatsuppe, og om fisk som ikke smaker fisk.  jeg klarer ikke helt å motivere meg til å sitte å filosofere over koteletter. Hvorfor er det alltid en eller annen ukemeny som er det siste bloggeren over meg på bloggtopplista har publisert? Om jeg er nesten på toppen av lista som i dag på en hederlig 4. plass, eller om jeg ligger langt nede på en 11. plass, så ligger det en eller annen blogger på plassen over meg som har publisert en ukemeny som sitt siste innlegg. Tenker ikke folk på noe annet enn mat?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Den øverste overskriften når jeg klikker meg inn på Aftenposten.no er Hvordan vaske stekepanne, kaffetrakter og vaffeljern: Tipsene alle burde vite. Hos lokalavisa kan jeg lese at Lions Club Hønefoss er i rute med julebaksten. 
Joda, Aftenposten opplyser meg om at minst 19 skal være drept i israelske angrep i Gaza og at politiet rykket ut til øksemann i Oslo, men det er vasking av steikepanne som får den største overskriften.
Det er nok jeg som er i ubalanse med tidsånden når jeg mener det kan være mer interessante tema å skrive om enn koteletter og vasking av steikepanner.

Dagsavisens hovedoppslag er en komentarartikkel om Marius Borg Høiby. Det er vel knapt mulig å komme med noe revolusjonerende nye tanker i den saken. Det er vel skrevet 10.000 kommentarartikkel om den unge mannen allerede, og da bare i løpet av de siste fire månedene.
Plutselig virket det mer interessant å skrive om koteletter. Jeg tviler på at det er skrevet 10.000 artikler om koteletter de siste månedene.

Nei, skal det bli kaffe-latte i løpet av dagen er det best å ta den siste slurken av tekoppen, legge vekk tastaturet å komme seg i gang med dagen. Kanskje blir det koteletter til middag.

Du sitter der borte i sofaen i pysj og hoster. Jeg ser på deg i smug. I juni ble livet ditt snudd på hodet. En kreftdiagnose er tøff å få, spesielt for en mann som kun har et forstuet håndledd fra et uhell med en sykkel på barneskolen i sykejournalen.

Du har tatt det som en mann. Bøyd nakken og kommet deg gjennom en mengde undersøkelser for å stille en så presis diagnose som mulig og etter det en knall-tøff kreftbehandling.
Jeg har aldri sett deg gi deg over til fortvilelsen, aldri hørt deg klage. Ikke sett en tåre.
Ett og annet Huff har det blitt, flere og flere i det siste. Det er lov. Du har stått i en helt ny og tøff hverdag i flere måneder nå. Det er lov med et par huff.

Nå er den tøffeste delen av behandlingen over. Dagene er roligere. Vi rundt deg puster ut. Det gikk bra. Men man behandler ikke kreft med et trylleslag. Det tar tid for kroppen og heles.
Det er mer enn håret som langsomt kommer tilbake. Energien og overskuddet må og langsomt bygges opp igjen.

Jeg virker sikkert utålmodig. Jeg vil ha deg tilbake slik du var. Med det tykke håret, den fyldige barten og energien din. Det er jo du som skal bære tunge vedbører opp kjellertrappa, måke snøen, klippe plenen, ta alle de tunge takene og ikke minst, være med meg og hundene på søndagstur.
Jeg håper du forstår at det er fordi jeg ønsker meg tilbake til livet slik det var.

Jeg unner deg litt rolige dager. Jeg ser at du trenger det. Ser deg når du sovner i sofaen med boka i hånda. Hører huffene. Skjønner at energien ikke er på topp, og kanskje er det først nå du og får tid til tankene. Det er ofte slik. Først etter at den mest aktive delen av utredning og behandling er over at en får tid til tankene. Det er og en prosess man må gjennom.

Samtidig ville ikke jeg være meg hvis jeg ikke maste litt, pushet litt.
Det er sånn vi har kommet oss gjennom alle utfordringene vi har møtt på vår vei. Støttet hverandre, vært der for hverandre men samtidig dyttet hverandre litt mildt i gang når det har trengtes.
Ok, jeg skal ikke hale deg med på bakketrening sånn som jeg gjorde fra Bislett til Ullevål i sommer, men en liten rolig tur elvelangs er nok snart på sin plass. Så skal jeg måke snøen hvis den dukker opp og hale vedsekken opp kjellertrappa den kvelden.

Huff sier Gamle Gubben Grå og setter seg ved bordet her jeg sitter. Det er tid for dagens første dose med medisiner. Den daglige påminnelsen om sykdommen. Det pleier å komme et huff eller to når det er medisintid. Huff, huff, huff sier jeg og ser på han med et smil.

Det er lov med ett huff eller tre, men vi må ikke forbli der. Vi må ikke la fokuset på det triste få dominere. Det gjelder å finne små lyspunkt i hverdagen, lage oss gode øyeblikk.
Du og jeg Gamle Gubben Grå vi har mange gode opplevelser foran oss.

Kom over en artikkel i dag. Den sto på trykk i Gnist nr. 03/2024, og er skrevet av Jokke Fjelstad.  Artikkelen het Antirasistisk hvitløkssuppe, og jeg fant den ganske tankevekkende.

Jokke skriver at han vokste opp på Holmlia på 90-tallet. Jeg bodde på hybel på Holmlia fra 1987 til 1988. Jeg kjenner området, og trivdes bra der. Grunnen til at jeg flyttet fra Holmlia til Majorstua, og betalte dobbelt så mye i månedlig leie, hadde ikke noe med Holmlia som sted å gjøre. Men jeg søkte “friheten”. Medregnet i hybel-leia på Holmlia var en kveld i uka hvor jeg måtte være barnevakt for sønnen til hun jeg leide av. Det å være bundet en hel kveld i uka, hver mandag, fant jeg som en innskrenking av min frihet. Jeg hadde jo nettopp fått meg kjærest og ønsket å tilbringe mest mulig tid med han.
Ovenfor foreldrene mine som betalte husleia var argumentet at jeg kom betraktelig nærmere radiografhøgskolen på Ullevål sykehus ved å flytte fra Holmlia til Majorstua.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Så jeg byttet ut friheten jeg hadde i en fin hybel hos en ung, enslig mor på Holmlia med et trangt og mørkt rom hos en eldre dame på Majorstua som ville ha beskjed hvis jeg kom sent hjem, dvs. etter klokka 20.00, og ikke nølte med å ringe min mor hvis hun syntes jeg var for mange netter på rad hos kjæresten.
Jeg holdt ut i underkant av to måneder før jeg flyttet videre.

Men dette skulle ikke handle om min noe nomadelignende hybeltilværelse i Oslo, men om hvitløk, antirasisme, suppe – og Holmlia. Ja, og om artikkelen til Jokke.

Han skriver at han ikke var særlig gammel før han forsto at Holmlia liksom ikke passet inn i Norge. At det var noe galt med bydelen han kom fra. Holmlia lukta visst rart. skriver Jokke.
Jeg tenker tilbake til min tid på Holmlia. På hvordan det luktet på matebussen fra Åsbråten og ned til togstasjon ved Holmlia senter. På matluktene som smøg seg ut av leilighetene i rekkehusområdet når jeg kom hjem etter endt studiedag. Jeg er enig med Jokke. Det lukta annerledes på Holmlia enn det gjorde i bygda innerst i Steinsfjorden hvor jeg er født og oppvokst. For meg var det lukta av den store verden.  

Jokke forteller at toget mellom Holmlia og Oslo, altså lokaltogene til Ski på den tiden jeg bodde der,  av enkelte ble kalt Hvitløkstoget. 

Den 3. oktober 1993 kolliderte “hvitløkstoget”: Et skiftetog hadde feil med bremsene og braste inn i lokaltoget fra Ski (og Holmlia) på Nordstrand stasjon. Fem mennesker ble drept, og 14 ble skadet. Jokke som da var 11 år husker at folk var lei seg, syntes det var en grusom ulykke og at de som kjente noen som gikk bort var triste.

Jeg leser om ulykken. Ser at det var et foreldrepar fra Holmlia som hadde fire barn som var blant de drepte. Den yngste sønnen var bare 9 år da foreldrene ble revet fra dem. Det er jo lett å tenke seg at Jokke kan ha kjent noen i søskenflokken. Kanskje gått på skole og til og med i klasse med dem. Jeg forstår at sånt gjør inntrykk på en gutt på 11.

Videre skriver Jokke at han og husker at midt oppe i all sorgen fikk han følelsen av at det var noen som syntes det var bra at “hvitløkstoget” krasjet. At det var bra at mennesker ble drept.

Etter som Jokke vokste til skjønte han at det var ikke fordi folk lukta hvitløk eller bodde på Holmlia at enkelte så på enkelte andre mennesker som mindre verdt. Mennesker det var bra at ble skadet eller døde. Han forsto at det enkelte mente var feil med menneskene fra Holmlia som luktet annerledes, var hudfargen deres. At noen mener at enkelte hudfarger er feil.

Så for Jokke er skepsis mot hvitløk et kodeord for at man egentlig er rasist. Hans oppfordring blir derfor:

Knus rasismen. – spis hvitløk!

– og deler en oppskrift på Hvitløksuppe.

Å spise hvitløk er et enkelt virkemiddel. Om det virkelig knuser rasismen som brer om seg i samfunnet er jeg usikker på, men det er helt klart verdt et forsøk. I tillegg er jo hvitløk godt.

Vampyrer skal jo misslike hvitløk har jeg hørt. Så hvem vet, kanskje holder det og rasister på avstand.

Gjesp! Dagen har så vidt begynt. Det er fremdeles mørkt utenfor vinduene i Drømmehuset. Noen (mest meg selv, muligens). forventer at jeg skal sitte her å analysere en vanskelig poetisk tekst. Jeg trenger te, et stort krus sterk Earl Grey.

Jeg kan godt omfavne dagen, jeg. Jeg må bare vente litt, til jeg er mer våken.
Det samme gjelder å uttale seg om meningen med livet. Slike temaer er jeg bedre på når kvelden går mot natt enn tidlig på morgenen. Egentlig er det ikke et tema jeg bruker så mye tid til å lure på, Jeg mener jeg har funnet min plass og min vei i livet, og så gjør jeg det beste ut av det.
Varme føtter, i ullsokker, varm te i det store kruset og livsmotet på plass sitter jeg her og forsøker å få noe meningsfullt ut av en tekst som ikke gir meg mening. Det hjelper ikke at Gamle Gubben Grå har stått opp og sitter borte i sofaen og forstyrrer med sin evinnelige hosting.
Det er kanskje ikke ryddig her i Drømmehuset, men det er absolutt ikke provoserende kaos.
Hverdagen innfrir mine forventninger, men nå er ikke de så høye. Så lenge jeg er sikker på meg selv og føler at jeg har en viss snev av innflytelse på samfunnsutviklingen rundt meg er jeg fornøyd.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Så langt har denne høsten innfridd mine forventninger. Den har holdt seg mild og snøfri. Mulig det endrer seg de neste ukene. Tåka som har ligget tung de siste dagene fryser til is når det glir mot natt. Men noe annet er ikke å forvente. Vi er jo i november.
Målet mitt er å ikke la vinter og kulde som snart kommer ødelegge min glede over livet. Jeg misliker vinter og kulde, det er sant. Men å bruke ordet hat blir for sterkt.  Jeg vet jo at dette ikke er slutten. Det er ikke et skritt mot døden. Det kommer en ny vår.
Eller egentlig er vi vel alle et sekund nærmere døden for hvert sekund om går, men det er ikke noe jeg sitter og tenker så mye på. Mer en kjensgjerning det ikke er stort å gjøre med.

Jeg tror ikke det bor noe i meg som er en trussel mot livet. Muligens min trang til søtsaker, og det at jeg av og til får en sterk trang til å strekke ut foten når “viktige” mennesker strener forbi meg på fortauet eller på kjøpesenteret og forventer at jeg viker for deres viktighet. (Jeg har så langt klart å holde den trangen i sjakk.)
Jeg sitter ikke og venter på forstyrrelser. Kan man egentlig la seg forstyrre av noe som er som forventet? (Der var jeg i det minste på nippet til å være dyp og filosofisk.)
Mørket er borte, hjertet baner og livet ser ut akkurat som det gjorde i går kveld. Jeg skriver for å gjøre hjerter varme. (I det minste i dette innlegget) Det er så mye kulde i verden. Alt for mye. Så mye ubehag, så mye makt og så mye ondskap.

Jeg har venner som elsker meg.

La oss slutte å lete etter sammensvergelser og fiendskap.

Så en utrolig viktig setning i dette litt uforståelige innlegget:

Det er noen, som kanskje ikke forstår hvor seriøst det egentlig er å ta vare på seg selv i livet.

Kanskje er det langt viktigere å ta vare på seg selv enn å ha et plettfritt hjem i de fargetonene som er in i høst.

Det er kaldt ute. Jeg skal snart ute med hundene.
Mulig noen ser på meg som unormal, og denne teksten er unormal til å være meg.
Men jeg blir ikke krenket av å bli sett på som unormal, annerledes, unik.
Er det ikke egentlig en positiv ting å være unik?
La meg være meg, så skal jeg la deg være deg.

Jeg skal ut å omfavne verden. Trøttheten har forsvunnet mens jeg har sittet her og forfattet dette innlegget.

Mennesker kommer og går i mitt liv som i alle andres. De som er verdt å ta vare på tar jeg vare på. Noen vokser man fra og føler på savn. etter, eller i det minste etter det som en gang var.  Andre er det godt å få ut av livet og blir aldri savnet. Man føler bare på lettelse.

Det er noe som ikke stemmer. Det er ikke slike tekster denne kjerringa pleier å poste. Jeg gir meg nå. Tekoppen er tom. Jeg har andre ting å bruke dagen på.