Gamle Gubben Grå har funnet frem kofferten. I dag skrev jeg ut alle mailene angående ferien og leiligheten. Det begynner å krible litt. Snart, snart veldig snart….
Men fremdeles er det ting som må ordnes. Hadde kontordag i dag, og fikk unna IA og møte med tillitsvalgtskollega. Rakk også lunsj med venninne før mer kontorarbeid venta. Så på arbeidsgivers inspill på påsketurnusen uten at jeg ble så veldig mye klokere. Var selvsagt dukket opp noen flere saker jeg måtte bruke tid på, så det ble en lang kontordag. Årsmøteinnkallingen ble helt glemt bort.
Så nå skal resten av kvelden og deler av natta gå med til å svare ut en privat mail, godkjenne et leserinnlegg, som er så dårlig skrevet at jeg bør skrive det på nytt, og så er det påskekrimmen da….
Regnet høljer fortsatt ned, og i dag nekta Kjøteren å bli med på tur….. Fikk da lurt han med meg til slutt, men nøyde oss med en litt kortere tur. Men om tre dager blir det forhåpentligvis sol og varme og spennende spaserturer med kameraet for meg. Gleder meg.
To fridager har blitt brukt godt. Både husarbeid og hvile har det blitt tid til. Jeg har og fått skrevet en del på påskekrimmen til jobben, men tror det må noen sene nattetimer til for at den skal bli ferdig innen arbeidsdagen starter på fredag. Litt er det igjen som må gjøres før vi reiser i tillegg til påskekrimmen, men det skal nok gå greit. Påsketurnusen godkjennes i morgen hvis arbeidsgiver har rettet de tingene jeg påpekte, det samme blir årsmøteinnkallingene. IA møtet og jobb-lunsjen.
Årsmøte begynner om en snau time, så det går greit,
Dagvakta tar jeg på fredag sammen med å vaske over huset å rydde kjøleskapet.. Da pakker vi og koffertene. Klærne er vasket. K
Kaffeavtalen og Naturvernforbundet får vente til etter påske, og kronikken, 1.mai talen og innlegget til kommunestyret kan jeg jo like godt skrive på en terrasse i Frankrike?
Regnet bøtter ned. Da jeg brukte fridagen til å gå en lang tur med Kjøteren var vi våte som to druknede katter begge to. Jeg liker egentlig regneværsturer, men hadde ønsket meg litt sol på fridagen min. Det hadde vært så godt å fått unna litt hagearbeid før vi drar på ferie. Kan jo være full vår når vi kommer hjem, og da har vi mer enn nok å ta tak i.
Gamle Gubben Grå har fyrt opp i peisen, og det er bare grått og trist ute. Du hvor deilig det skal bli med sol, varme og noen dager fri. Spennende fototurer i en spennende by. Kanskje små utflukter til spennende steder i nærområdet. God tid sammen hele familien. God mat, deilig vin og late kvelder.
Så skal jeg komme hjem full av energi. Klar til å ta fatt på styresaker, lønnsforhandlinger 1. Mai taler og alle andre utfordringer.
Dette spørsmålet er fritt etter Pelle Sandstrak, en fantastisk foredragsholder som jeg hørte på Helse og omsorgskonferansen på fredag. Sandstrak har Tourette, og han snakket om det å skille seg ut, om møte med profesjonelle og ikke fullt så profesjonelle, men mere menneskelige hjelpere. Foredraget gjorde utrolig inntrykk, og var ett av de som har gitt meg mest å reflektere over på svært, svært lenge.
Eller skulle jeg heller spørre; Hva er et uvanlig menneske?
I våre perfekte liv skal alle mennesker være perfekte og passe inn i det samme mønsteret, den samme rammen som alle andre. En hver anderledeshet, et hvert avvik må diagnostiseres, få et stempel og helst en behandling som gjør dem normale, vanlige lik oss andre. Man må ikke skille seg ut fra flokken.
Sauer er ålreite dyr, men hvor hadde verden vært i dag hvis alle tenkte likt, ingen vågde å tenke annerledes, handle annerledes, eller være annerledes? Utvikling fordrer at noen går først og peker ut retningen.
Jeg tror verden hadde vært et kjedeligere sted hvis alle var like. Vi trenger de som er litt annerledes for å få perspektiv på livene våre. Kanskje se ting fra en annen vinkel. Ikke alle avvik fra det noen har bestemt at skal være normalt skal behandles: Alle mennesker bør få lov til å være seg selv, så lenge de ikke skader andre. Får man ticks, har mindre behov for sosial samhandling, har mer uro i kroppen eller er annerledes på annen måte, er man like mye verdt som menneske for det, og må behandles med den samme respekt som alle andre mennesker.
“Gni det inn ” sa de andre på jobben da jeg for tiende gang tilfeldig nevnte at jeg snart hadde ferie. Men de understrekte raskt at de unte meg det. Snille kollegaer som jeg har.(Eller kanskje de bare er glade for å bli kvitt meg en ukes tid?) Da jeg så tilfeldig nevnte at jeg hadde 50 feriedager igjen dette året når jeg var ferdig med påskeferien, var det heller ikke misunnelse å spore. De husket vel at jeg tilbragte fjorårets ferie på sykehus og rehabilitering, og hinket rundt på krykker hele høsten.
Men da jeg sa at jeg ikke dukket opp på denne jobben igjen før på fredag, og at jeg hadde to hele dager fri fra i kveld av, var det misunnelse å spore. FRI111 Det skal bli så utrolig godt. – og om 5 dager er det ferie.
…og jeg har fremdeles klart å holde meg på beina….
Litt engstelse i heimen på at jeg skal falle å knekke ett eller annet og ødelegge ferien slik jeg gjorde i fjor. Men vi krysser fingrene og håper det går bra noen dager til.
Denne søndagen gikk jeg i hvit “pysjamas” på jobben. Neste søndag skal jeg rusle rundt her i sid kjole og små-sko og nyte livet. De rike og berømte, også meg, Gamle Gubben Grå og ungene. Det er sprøtt, det er uvirkelig. Det er fantastisk spennende og jeg gleder meg så.
Å glede seg til en reise, er en del av reisen.
Bildet er lånt fra Google, men snart skal jeg ha mine egne bilder fra denne litt myteomspunne byen
Det går litt i ett for tida. Mandag var det styremøte på dagen, og så rett på kveldsvakt. Tirsdag var det kveldsvakt. Onsdag hadde jeg merkelig nokk fri. Torsdag var kontor- og møtedag, og da ble det 13 timer på jobb. (Men nå er jeg noenlunde ajour med kontorarbeid) I går var det Helse og omsorgskonferanse på formiddagen og kveldsvakt etterpå, så det var hardt å krabbe ut av senga klokka 08.00 i dag….
Men skal man få noe ut av dagen gjelder det å komme seg opp om morgenen. Fikk opp guttene og litt før halv ti satt vi i bilen. Dro ut til Mamma og Pappa hvor guttene skulle hjelpe Pappa med noe trefelling, og jeg og Mamma skulle vaske kåken deres. Koselig å hjelpe Mamma, og småprate litt mens vi jobber. Tid til formiddagsmat ble det og. Så etter 6 timers innsats var huset rent og pent og jeg og guttene bega oss hjemover.
Hentet Datteren. Handlet litt med henne og Yngste Sønn før vi kjørte Datteren på jobb. Hjem. Der var Store Sønn i gang med middagen. Hjemmebakte hamburgerbrød sto til heving, den gode gamle kjøttkverna var fastmontert på kjøkkenbenken. Snart skulle det bli hjemmelagde hamburgere. Flinke Store Sønn. Hann ble så begeistret for kjøttkverna at han spurte Gamle Gubben Grå om å få den med seg når han en gang flyttet for seg selv. og kverning av kjøttdeig på gamle måten (hånddreven kjøttkvern) var en oppgave han likte. Det blir nok ikke lenge før vi får smake flere hjemmelagde hamburgere.
Siden alt i heimen var under kontroll, det ikke fristet med mere vaskebøtte og både ben og rygg verket, kastet jeg klærne til vask, tok en laaang dusj, på med pysjamas, en kopp kaffe latte machiato med karamell,, lørdagsutgaven av Aftenposten, pelspledd og rett ut på sofaen. DEILIG: Etter en deilig hjemmelaget hamburger ble det mere strekk på sofaen og en ørliten to-timers lur.
Nå er det litt kvalitetstid med PC n før jeg snart kryper til køys . Var dum nok til å si ja til en ekstra dagvakt i morgen. Gamle Gubben Grå ser på fransk film nede i kjellerstua. Det er hans forberedelser til ferien. Greit for meg. Jeg kan ikke et ord fransk, og må nok gjøre meg forstått med tegnspråk…
Før den tid må, jeg få godkjent påsketurnusen, skrevet påskekrim, planlagt tarifkonferanse, vasket huset til Mamma, sendt ut innkalling til årsmøte, deltatt i et annet årsmøte – og en helse og omsorgskonferanse, Arbeidet to dagvakter, en aftenvakt og en midtvakt, deltatt på ett møte innen IA og et lunchmøte med en tilllitsvalgtskollega, vasket klærne jeg skal ha med meg, pakket kofferter og vasket huset.
Jeg bør å ha skrevet en kronikk, en 1.mai tale og et interpellasjon + et innlegg til kommunestyret. gått noen lange turer med Kjøteren, ryddet kjøleskapet og tatt med meg naturvernforbundet på en liten befaring
Jeg skulle ønske jeg også fikk tid til en kaffe-avtale med ei god venninne, kvalitetstid med Gubben og guttene….. og kanskje litt søvn?
10 dager til jeg Gamle Gubben Grå, to tennåringssønner og Datteren pakker koffertene og begir oss avgårde til Cannes.11 dager til jeg skal kjenne litt mer sol og varme, kose meg med familien og lade batteriene.
10 dager til jeg kan skru av mobilen, la jobb være jobb og bare slappe av.Dra langt bort til et sted hvor ingen kan forvente at jeg skal ta de ledige vaktene som måtte dukke opp,Hvor ingen forventer at jeg skal arbeide kveldsvakt selv om jeg har tilbragt hele formiddagen og langt ut på ettermiddagen på styremøte for den samme arbeidsgiveren, eller dra rett fra Gardemoen etter 4 døgns tariffkonferanse og på nattevakt.
10 dager til jeg kan tømme hodet for planlegging av årsmøte, lønnsoppgjør og praktisering av ammefri for turnusarbeidere.11 dager til akuttilbudet på Kongsberg, nytt sykehus på Brakerøya og bærekraftrapport skalslutte å virre rundt i hodet mitt.
10 dager til det er en helt blank uke i kallenderen uten en eneste avtale. En hel uke jeg kan fylle med det jeg måtte ønske.
10 dager til jeg kan sette meg ned med en bok uten å tenke at jeg heller burde lest sakspapirer, gått en lang tur med hunden eller vasket gulvene hos min gamle mor.
10 dager til jeg kan skjenke meg et glass vin uten å først tenke nøye gjennom om det er noen barn som skal kjøres, hentes, bringes eller noen ærend jeg muligens trenger bilen til resten av dagen.
