Joikakaker i kano…

Jeg høstet en squash i går, før den ble alt for stor. Hadde tenkt å ta å fylle den med kjøttdeig og løk som jeg har gjort noen ganger tidligere i sommer. Men så var det de politisk ukorrekte joikabollene til Mat fra bunnen 

Etter litt tankevirksomhet kom jeg frem til at det måtte bli squash fylt med Joikakaker. Unskyld, jeg mener selvsagt fylt med VILTi. Det er viktig å ikke krenke noen.

Jeg delte squashen i to på langs. Bakte den 20 minutter i ovnen. Hulte ut den mykeste delen av squashen.  Puttet i VILTi rett fra boks strødde over ost og lot det stå et godt kvarter til i ovnen.

Oppskriften, ideen og navnevalget er helt mitt eget. Bare å låne. God apetitt!

 

 

Julegaver

Inspirert av Mamma på hjul har jeg nå kjøpt en julegave. Jeg tror det er årets første. Målet er å være ferdig i god tid før 1. Desember. Jeg kommer sikkert ikke til å nå målet mitt i år heller.

“Mål er noe man skal strekke seg mot” har jeg hørt. Liksom noe en ønsker at skal skje, men som en samtidig vet at er helt urealistisk. Fynd ord kalte representanten fra Høyre det i valgdebatten i forrige uke. Det var når vi snakket om “Leve hele livet” og “Hva er viktig for deg?” Det var ikke så farlig å etterleve det, bare man hadde det som et urealistisk mål.

Så jeg har dom mål å bli ferdig med alle julegavene før vi går inn i advent.  Det gjelder å sette seg hårete mål.

Joikaboller, julegaver og ulv i fåreklær….

Jeg hadde glemt hvor mye det blåser når en nærmer seg toppen!   Selv om det selvsagt er gøy å være på fjerde plass i dag, ønsker jeg at jeg snart kommer inn i litt smulere farvann.

På min vandring mot toppen har jeg i dag passert fire blogger. To av dem har ikke kommet med noe nytt, så de hopper jeg lekende lett over.

Fiskesuppa til Mat fra bunnen av raste nedover på lista.  Det var bare 4,560 stykker som var inne og kokte suppe etter Mat fra bunnen sin oppskrift.
Tviler på at det blir flere lesere i dag.  Jeg mener er ikke Joikaboller veldig politisk ukorrekt?
Joikakakene vi alle husker fra vår barndom har jo skiftet navn til VILTi for ikke å krenke noen.
Vi lever virkelig i de krenkedes tidsalder.

Kanskje jeg skulle servere Joikakaker, jeg mener VILTi, eller Mat fra bunnen av sine hjemmelagde Joikaboller bare i protest mot dette krenke-hysteriet? Det bor jo en rebell i meg.

Ida Wulff skal til arkitekt å få tegnet huset de skal bygge. Spennende.
De har konkludert for lenge siden med at de ikke ønsker å bruke masse unødvendig plass på at ting skal se fett ut. Vi skal være en glad småbarnsfamilie med praktiske løsninger og det lille ekstra. Så det så!
Håper arkitekten de skal til ser det på samme måten.  Arkitekter er ofte mer opptatt av det som de synes ser fett ut enn at det skal være praktisk  og slik brukervennlig. Her i byen, for eksempel er det planer om et 14 etasjes høyhus ingen vil ha midt i fossen,

Spis og Spar og hennes ukesmeny passerte meg på sin vei oppover. Mat gir flere klikk enn kanon.
I dag skal hun og hennes 6.868 følgere ha fylte paprika til middag.
Det blir spennende å se i morgen hvem som vinner, fylte paprika eller Joikaboller.
Jeg har fått en genial ide til hva vi skal ha til middag. Følg med, følg med!

Mamma på hjul har begynt julegaveshoppingen, og plutselig fikk jeg en ide til hva jeg kan gjøre i dag. Jeg kan dra på julegaveshopping!!!! Genial ide!!
Samtidig som jeg er på shopping må jeg få fiksa meg en slik Coleusen plante som Vivian  (Mamma på hjul) har.  Det virker som en plante selv jeg kan få til.

Da har vi bare Kokkejævel igjen. Det innlegget er jeg helt sikker på at jeg skal forbigå i stillhet!
En ulvedebatt i kommentarfeltet mitt  er det siste jeg trenger i dag.

 

 

 

 

 

Chilisaus

I dag kom denne flaska i postkassa.  Jeg var så heldig å vinne den i en Give Away Vibbedille hadde på bloggen sin.

Jeg har lukket opp korken og snust, det lukter godt og eksotisk og jeg fikk vann i munnen mens jeg raskt begynte å tenke på hva jeg skulle bruke den til.  Jeg er utrolig glad I chili i maten.

Jeg måtte ta noen dråper på ei teskje og smake. Det var en rund og fyldig smak. Sterk, ja men ikke for sterk. Det første jeg tenkte på var krabbe. Har du prøvd det, Vibbedille? Jeg vet du er glad i krabbe.. lage en chili majones, fersk loff og krabbe. Det tror jeg hadde vært himmelsk.

 

Vi kommer ikke utenom Mette Ask….

Jeg er på 7. plass for tredje dag på rad. Sidevisningene stiger mot himmel, selv om jeg ikke var særlig aktiv her inne i går.  Hadde besøk av Datteren i 10 timer.  Da sitter ikke mor med nesa i mobilen og blogger.

En blogg har passert meg på sin vei nedover og en på sin vei oppover. Og det er bloggeren som klatret oppover på lista i går, Mette Ask, dette innlegget hovedsakelig vil handle om.

Mette Ask kom ikke med noe nytt blogginnlegg i går, så egentlig burde jeg bare oppsummere “intet nytt” og gå videre. Men som dere ser har jeg i stedet funnet frem kanonen.

I går tikket det inn en melding til meg, Mette Ask var “avslørt”.  Hun brukte to brukernavn, to profiler inne på Kvinneguiden.  Den ene profilen, “trude4”  ble brukt til å snakke utrolig pent om Mette Ask og nettbutikken hennes på “tråden” som handler om Mette Ask.  Nå hadde hun visstnok avslørt seg selv fordi hun “glemte” hvilket nick hun var logget inn som….

Jeg forstår at dette er pinlig for Mette, og at det er litt morsomt for oss andre.
Men Mette er ikke den eneste med flere profiler i diverse nettsamfunn.  I innlegget Kan du lese? tidligere denne uka avslørte jeg at “Siri” også var “Tove” og “Anonym”.  Det tok liksom ikke av i kommentarfeltet mitt etter en slik avsløring.  Det var fortsatt puppene mine som ble debattert der.
Så heldig var ikke Mette.

Jeg mottok flere meldinger utover dagen om at trude4 var Mette Ask.  Jeg fikk og beskjed om at denne “trude4” hadde startet en tråd om “Kjerringtanker” inne på kvinneguiden 15. mars, og at det liksom ikke var for å rose meg opp i skyene.
15 mars var dagen etter at jeg publiserte disse to innleggene: Snart overtar jeg tronen……. og Hvorfor fortsetter jeg?  Jeg husker godt den perioden. Mette Ask og Kokkejævel som pepret kommentarfeltet mitt med kommentarer. Mette Ask mer rabiat enn Kokken. Det var litt tøff å være meg, akkurat da. Det ble litt mye liksom, men det roet seg jo, etter hvert.
At Mette Ask alias Trude4 startet en slik tråd på det tidspunktet, ja det passer godt med det inntrykket jeg har dannet meg av Mette.

Fordi om Datteren var her rakk jeg å sjekke statistikken for sidevisninger på bloggen noen ganger i løpet av dagen, og jeg så at tallet holdt seg jevnt høyt. Sluttresultatet ble over 300 flere sidevisninger enn på lørdag. Jeg hadde liksom en følelse av at min suksess på en eller annen måte hang sammen med at Mette Ask hadde avslørt seg selv, selv om jeg ikke helt forsto hvordan.
Jeg tok meg ikke tid til å gå inn på Kvinneguiden. Det er et fora jeg svært sjelden bruker tiden min på.

Ut på kvelden fikk jeg mail fra selveste Mette Ask hvor hun i grunn ber om unnskyldning for at hun har skrevet dritt om meg på bloggen sin og i kommentarfelt.  Hun nevner ikke Kvinneguiden og tråden hun har startet der. Men en unnskyldning er en unnskyldning. Jeg har det ikke med å gå og bære nag til folk i månedsvis.
Jeg har sendt mail til Mette og akseptert beklagelsen.

Da Datter var kjørt hjem og huset var falt til ro tok jeg meg tid til å gå innpå Kvinneguiden og lese tråden som omhandler Mette Ask.
Jeg fikk sjokk!

Er det virkelig voksne mennesker som sitter og skriver alle disse kommentarene?  Side opp og side ned, bare i går må det ha vært over hundre kommentarer.  Jeg ser moderator har vært og moderert , men det som står holder i massevis for meg. Dette er mobben fra skolegården som kaster seg over et offer og tildeler spark på spark til et menneske som allerede ligger nede.

Og dette skal liksom være voksne mennesker, de fleste sikkert godt voksne på min alder, altså 50+. Skaff dere et liv!

Joda, Mette eller Trude4 eller hvem hun nå er deltar og i debatten, prøver å forsvare seg. Kanskje tar hun ikke de rette grepene, skriver det som er mest fornuftig. Men prøv å sett dere inn i hvordan det må ha vært å være Mette akkurat i går.  Det er ikke på slike dager du opptrer mest rasjonelt. Jeg husker hvordan jeg hadde det i mars.

Farsen blir total når en som forsvarer Mette Ask er frekk nok til å si at noen av de som skriver alle disse stygge kommentarene må ha en eller flere diagnoser.
Da roper mobben på moderator. “Hva, noen kommer med hentydninger om at det er noe galt med oss!!!! Hvor er moderator??? Jeg føler meg krenket buhuu!!! Jeg har mine rettigheter. Jeg kan krenke hvem som helst, lire av meg den ene stygge kommentaren etter den andre, men jeg skal ha meg frabedt at folk snakker stygt om meg!”
Fy faan sier jeg, og banner på blogg. Hvor ble det av selvinsikten?

Kan det streife hjernebarken til noen av dere at en slik massiv kritikk som det Mette Ask opplevde i går ikke er sunt for et menneskes psyke?

Ja hun har gjort noe dumt.
Jesus skal ha sagt at den som er uten skyld kan kaste den første steinen. Her haglet det med steiner, men er alle de som kommenterer feilfrie?

Anna Rasmussen og Ida Wulf har ikke kommet med noe nytt.

Mamma på hjul har hatt en fantastisk søndag, levd luksuslivet med bobler i glasset og hjortekjøtt.

Mat fra bunnen har kommet med sin ukesmeny.  I dag skal alle hennes 5.202 følgere ha fiskesuppe til middag. Kanskje skulle vi og ha det? Jeg har rester av den urtebakte torsken jeg hadde til søndagsmiddagen i kjøleskapet. Falt ikke helt i smak hos “ungene” som var her i går. Toro fiskesuppe tilsatt restene fra i går er en mulighet.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Han fyller snart 44 år. Noe mer er det ikke å kommentere om den saken.

På lørdag fikk jeg blomster på døra… fra Mamma på hjul I dag fikk jeg hjemmelaget chilisaus i posten fra Vibbedille  Jeg opplever denne bloggverden som varm, omtenksom og fult av folk som bryr seg om hverandre.
La oss vise at vi bryr oss om, og ikke med Mette Ask i dag. Vi trenger ikke sende blomster eller chilisaus, men vi kan jo legge igjen en hyggelig kommentar.

 

 

 

Blomster på døra…

I går var en travel dag. Dro til byen rett etter frokost. Hadde en flott dag på stand. Traff gamle kjente jeg ikke har sett på en stund, og siden jeg vet at begge følger bloggen min skal jeg ikke brette ut for mye. Var det ikke slik rådet var? Jeg lytter alltid til dine gode råd vet du, selv om jeg ikke alltid følger dem.

Etterpå var jeg en tur ute hos Høvdingen. Slik det alltid er i godt selskap går tiden litt fort og besøket blir litt lenger enn man egentlig hadde tenkt.  Innen jeg kom hjem hadde klokka alt passert 19.

På spisebordet, vakkert innpakket i celofan lå denne buketten. Overlevert av et blomsterbud mens jeg var travelt opptatt med dagens oppgaver.

Nydelige blomster som sklir rett inn i interiøret i stua. Hvite roser,finnes det noe stiligere?

Tusen takk, snille Vivian!! Du gledet meg met enn du kan ane.

Søndag og sol fra skyfri himmel….

Jeg hisset meg litt opp sånn tidligere i dag. Jeg trodde ikke bloggtopplista var oppdatert. Det var for fantastisk at jeg skulle ligge på 7. plass to dager på rad. I tillegg var det ikke store endringer.  Men ved nærmere ettersyn var det jo det. For hvor var det blitt av Doc og Dask? Og hva gjorde Mat fra Bunnen på en 5. plass? Den bloggen lå under bloggen min i går.

Doc og Dask er på familiebesøk på vestlandet med konfirmasjon og greier. De har noe annet å drive med enn å oppdatere blogg.

Mat fra bunnen steg antakelig på lista fordi 3.003 lesere var inne og sjekket oppskrifta før de laget fondue-aften en lørdagskveld.
Fondue har ikke jeg hatt siden en gang tidlig på 90-tallet.  Men hadde det mye under hybeltilværelsen på 80-tallet. Jeg fikk et fondue-sett av noen i julegave et år. Husker ikke hvem.
Vi snakket faktisk om det her for noen dager siden. Fortalte Yngste Sønn noen røverhistorier fra min ungdom om venninna mi som ville drikke den gode hvitvinen Smirnoff til fonduen.  Det ble en kveld jeg sent glemmer….

Ida Wulff og Anna Rasmussen har heller ikke fornyet seg.
Da har jeg vært innom 3 av de 6 som er over meg på lista.  For en gangs skyld kan dette innlegget om topplista bli relativt kort.

Tenk hvor kort det blir når jeg blir liggende øverst på lista dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år.

Monika Vederhus skriver at livet hennes kunne være et tragikomisk reality show.  Sånn har jeg tenkt mange ganger om livet mitt og.
Eller kanskje ikke reality-show. Kanskje mer en spennende bok. Jeg er mer glad i bøker enn reality-show.
Historien om mitt liv, min biografi, blir ikke kjedelig når jeg en gang setter meg ned for å skrive den. Har ingen planer om å gjøre det ennå. Jeg håper jeg har mange spennende kapitler igjen å leve.

Mamma på hjul var litt misunnelig på gubben sin som var ute og fløy småfly i går.  Det skjønner jeg godt! Å fly småfly er bare helt fantastisk!!! I mange år drømte jeg om å ta småfly-sertifikat.

Der tror jeg at mange av leserne mine sperret øynene litt opp og satte kaffen litt i vranga. Denne kjerringa bak spakene på et fly oppe på himmelen!!! Hun som ikke en gang kan steike fiskepinner og koke ris uten å mislykkes. Vel, godt det ble med drømmen.

Jeg har sittet i et småfly to ganger, og selv om vi må tilbake til rundt 1980 glemmer jeg aldri opplevelsen.  Heller ikke historien som lå bak.

Det hadde seg slik at da jeg gikk på ungdomsskolen var det relativt vanlig at lærerne virkelig fikk kjørt seg i timene, og da mener jeg ikke med faglige utfordringer.  Pekestokker og linjaler ble til stadighet knust mot kateteret av fly forbanna lærere. Søplebøtter med vann falt i hodet på de samme lærerne hvis de var dumme nok til å åpne skapdøra i klasserommet for å ta ut undervisningsmateriale.  Det hendte at hele, eller store deler av klassen bare reiste seg opp og gikk ut og forsvant midt i timen. Noen ganger uten at læreren merket det. En gang kom en elev fra en klasse inn i en annens klasses klasserom midt under undervisningen, gikk bort til læreren, tok av han brillene la de på gulvet og tråkket på de så de ble knust før han rolig gikk ut igjen.
Som dere skjønner, det var et tøft miljø å undervise i. Eksemplene over er hentet fra undervisningstimer med de fast ansatte lærerne som vel burde ha litt pedagogisk utdannelse. I timene til de fleste unge ufaglærte vikarene var det totalt kaos.

Så kom en dag en ung ufaglært lærer inn i vårt klasserom. Vi var ikke av de verste klassene, læreren var ganske kjekk og mulig han var heldig med klassesammensetningen den dagen. Jeg vet ikke.  Han fikk for første gang i sin lærerkarriere oppleve å ha en undervisningstime hvor undervisning sto i fokus og som ble som en helt vanlig skoletime slik de skal være.

Vikaren ble fra seg av glede!  Han roste oss opp i skyene til vår unge klasseforstander. For vår fantastiske bragd, det at vi hadde sittet rolig og latt han undervise i 45 minutter, ville vikaren gi klassen vår en belønning.  Og fordi han hadde flysertifikat ville han ta med klassen på tur med småfly!

Merkelig nok klarte de unge lærerne å få med rektor på den ville ideen, og siden det var skogdag på skolen dagen etter og ingen ordinær undervisning ble det bestemt at det var en bra dag for flytur.

Slik ble det. Vår klasse møtte på Eggemoen flyplass dagen etter, og så fikk vi i tur og orden en flytur.  En ekstra spiss på dagen var det jo å fly over skogsområdene i området og se de andre klassene som hadde vanlig skogdag, altså vandretur i skogen med sekk på ryggen og gnagsår på hæla.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Og i dag skal jeg driste meg til å komme med en liten kommentar. Ja, Kokkejævel. Hold deg til grytene og det du kan, så skal jeg ta meg av politikken.

 

Jeg prøvde å lage middag..

Nei, det var ikke gulrotsuppe. Det er et arkivbilde. Dagens middag, eller forsøk på middag egner seg ikke til bildebruk.

Jeg kom hjem etter en lang dag. Først stand på torget og så en tur ut til Høvdingen. Det siste som fristet når jeg kom hjem rundt 19var de store utskeielsene på kjøkkenet.

Jeg hadde gjort det enkelt.  Kjøpt laksenuggets som bare kunne settes i stekeovnen. Koke litt ris, du vet sånn boil- in-bag. Burde være overkommelig oppgave, selv for meg.

Den gang ei.

For mens maten passet seg selv på kjøkkenet flata jeg yt på sofaen i stua mens jeg snakket politikk på utpust og innpust til en ikke alt for interessert Gamle Gubben Grå.

Da han tok en tur ut i gangen ba jeg han sjekke maten. Han spurte om de laksenuggetsene virkelig skulle grilles – det var det jeg hadde satt stekeovnen på. Det skulle de selvsagt ikke.

Fortsatt et arkivbilde hvis noen lurte

Neste spørsmål kom fra Yngste Sønn da han studerte den siste boil-in-bag posen med ris. “Har du svidd risen?” Jeg slapp å svare. Det gjorde Gamle Gubben Grå for meg. Det kom et høyt “Ja!” Yngste Sønn spurte med forundring i stemmen  “Hvordan klarte du det?” Jeg slapp å svare denne gangen og. “Bare å la tiden stå å fosskoke lenge nok, så går kjele  tom for vann” Så så han på meg  og fortsatte “Greit at jeg fyllte på med vann, ikke sant?” Jeg følte at svare var unødvendig.

Så her ble lørdagsmiddagen relativt harde fiskenuggets .ed svidd ris. Kanskje ikke den største kulinariske nytelsen og nok et bevis på at jeg egentlig burde holde meg langt unna kokkelering og heller holde meg til noe jeg behersker – som politikk.

 

Puppa mine selger som varmt hvetebrød….

I dag er jeg på en syvende plass på bloggtoppen!! 546 flere sidevisninger enn dagen før!!!   Denne fantastiske plasseringen kan jeg takke puppene mine for. Jeg tror jeg skal slutte med BH for bestandig!

Feministene på 60- og 70- tallet brant bh-er på bål, i 2021 kan ikke ei 55 år gammel kjerring vise et bilde av seg selv med hettegenser men uten bh uten at det blir reaksjoner.  Hvor ble det av kvinnefrigjøringen? Har verden gått fremover?

Bildet var tatt på en debatt om eldrepolitikk arrangert av pensjonistforbundet.  De som satt i salen, de jeg var der for å snakk til, var mennesker som er født på 40- og 50-tallet.  De vokste opp på en tid da det ikke var like selvfølgelig at kvinner skulle ta høyere utdanning og gjøre karriere.  De er generasjonen som måtte kjempe kampen for å få lov til å realisere seg selv. De brant bh-ene, eller drømte om å gjøre det, men innordnet seg det livet som var forventet av dem.  Det er de som har stått på barrikadene for de rettighetene dagens generasjon kvinner tar som en selvfølge.
Det var den gjengen jeg skulle snakke til da jeg som representant for et feministisk parti valgte å ta på meg en strikket hettegenser i Kashmirull og lot bh-en være hjemme.
Så når “bjare” mener det var respektløst var det egentlig det? Eller var det kanskje å vise de respekt, de som kastet bh-en og tok kampen for de rettighetene vi i dag tar som en selvfølge.  Det var mulige Rødt velgere jeg talte til, ikke pripne besteborgere som garantert stemmer Høyre.

Siden jeg har rast oppover fra plass nummer 13 til plass nummer 7 har jeg passert 6 bloggere på min vei mot toppen.  Det er Spis og spar, Martine Halvs, Annais, Mat fra bunnen, Stine Skoli og Vibbedille.
De fem første av disse har ikke kommet med noe nytt, så å overgå dem burde jo være enkelt.  Men jeg ligger og over Vibbedille!! Vibbedille er ei dame som leverer blogginnlegg hver dag, og det av god kvalitet.  Det er ikke ofte jeg har hatt en bedre plassering på bloggtopplista enn henne.

Vel, Vibbedille, kanskje du må komme med noe annet enn “glassperler til de innfødte” skal du ta kampen opp med denne kjerringa. Jeg skal ikke oppfordre deg til å kaste bh-en eller vise oss den, men kanskje vi kan få se hvordan det går med fisken din?

Selv om jeg er høyt, høyt oppe på bloggtoppen er det jo blogger som ligger over meg, og i dag har alle de som ligger over meg levert nye innlegg.

Monika Vederhus skriver om det å klamre seg til de små ting i livet. Ja, Monika, det er viktig å husk på.

Doc og Dask har kastet seg i bobilen og satt kursen vestover. De skal i konfirmasjon i helgen.
Jeg skulle gjerne hatt en bobil og dratt ut på tur, men for meg går nok turen ned på torget i Hønefoss for å stå på valgkampstand.

Mamma På Hjul skal ikke noe sted.  Hun og familien hadde planlagt å reise i bursdag til et familiemedlem, men det kan Mamma på hjul bare glemme. De som skal tilpasse rullestolen hennes tok med seg en del for å ta noen mål. Det var på onsdag. Lovnaden var at hun selvsagt skulle få dette fiksa før helga. Uten den delen orker hun ikke tilbringe en hel dag i stolen, da holder hun ut maks en times tid.
Nå var det tydeligvis ikke ør denne helga men muligens neste helg firmaet lovte å komme tilbake med delen de lånte for å ta mål, så Mamma på hjul får bare holde seg hjemme så lenge.  Sånn et det å være avhengig av systemet rundt seg. Hun skal bare smile og være takknemlig for at hun tross alt får hjelp.
Jeg blir så sint på hennes vegne.

Ida Wulff har et reklameinnlegg for hårprodukter.  Det er både rabattkoder og giveaway.
Løp og kjøp!
Jeg har shampo og balsam som frisøren min anbefalte. Det holder for meg.

Anna Rasmussen viser oss gjestebadet sitt.
Hvor mange bad har du i boligen din? Hos Anna er det hovedbadet, masterbadet, og gjestebadet.
Her i Drømmehuset har vi ett bad, og gjestetoalettet. Drømmen om en ekstra dusj på vaskerommet i kjelleren har blitt mindre i takt med at ungene har flyttet ut.
Apropos unger. Når jeg ser på bilder fra huset til Anna Rasmussen ser jeg ikke det minste tegn på at det bor fire barn der.  Når barna var små så man tegn til at det bodde barn over hele huset, selv når det var ryddet og stylet. Er det bare vi som har hatt det slik?

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Jeg pleier å forbigå han i stillhet. Det er som regel best slik. Men i dag skal jeg gjøre et unntak. For i dag har du mulighet for å ta en helg på hotell på Kokkejævels regning.

Hotelloppholdet gjelder to personer fra fredag 10. september til mandag 13. september på Scandic Hotel Haugesund.

Gå inn hos Kokkejævel og les hvordan.
Jeg skulle gjerne ha deltatt i konkurransen, men den helgen er det valgkampinnspurt så jeg har andre ting å gjøre enn å dra til Haugesund.

Lag deg en fin lørdag. Jeg skal stå på stand for Rødt, denne gangen med bh……