Lyser du opp mørke?

I dag er “Kona til” som troner øverst på lista, og jeg har kommet meg over midtstreken og er nå på en 46. plass.

Kona til forteller om en bygd i sorg.  En pensjonert lærerinne og ildsjel i bygda der hun bor ble påkjørt og drept i et fotgjengerfelt sist helg.  Du vet, en slik ildsjel som “alle” kjenner.  Og nettopp fordi det er et medmenneske alle har et forhold til rammer sorgen alle, ikke bare de nærmeste.
Denne tragiske hendelsen har fått bygdesamfunnet til å våkne opp.  Tragedien har rammet noen nær oss.  En slik tragedie gjø noe med et bygdesamfunn. og når “Kona til” nå kommer kjørende langs mørke bygdeveier ser hun folk som lyser opp mørket rundt seg. Aldri, aldri før har hun sett så mange gå med  refleks-vest ute om kvelden som hun gjør nå. Unger har på seg vest, foreldre har på seg vest, hundeeiere og mosjonister. Det er flotte, lysende vester på alle kanter – og det gjør Kona til så rørt!

Denne historie er en viktig påminnelse til oss alle.  Vi er ikke selvlysende, og høstmørket er mørkt, selv om snøen har kommet.
Refleks og refleksbruk var også et av temaene vi snakket om da noen radiografer var samlet til et julebord på torsdag.  Vi snakket om de mørke skikkelsene som plutselig hadde dukket opp foran biler vi hadde sittet i, om en bekjent av noen som nesten var blitt truffet av en bil i et fotgjengerfelt, om en bilfører som hadde fått et illebefinnende rett etter at han nesten hadde meid ned en mørkkledd person som plutselig var rett foran bilen.
Og de klokeste av oss viste frem de kule refleksene sine.  Det var selvlysende blinkende reflekser, refleksbånd  fra Norsk Radiografforbund og søte bamsereflekser.  Men Camilla fra Finnmark hadde de desidert kuleste refleksene.  Hun hadde reflekssko!

Bruk refleks, folkens vi har ingen å miste,

Årets beste tilbud

Reklame | Har brukt ordet tilbud

Som alle vet er det Blakke-Fredag i dag, og bankterminalene kommer til å gå varme i alle landets varehus.  Og, nei, jeg har ikke tenkt å komme med mye moral-preik, jeg ser ikke bort fra at jeg svinger innom et kjøpesenter og blakker meg jeg og. Men tenk litt. Det er ikke alltid de største plakatene annonserer de beste tilbudene.  Hos Kokkejævel, øverst på Bloggtoppen deler de ut klamme bamseklemmer fra svette ansatte leser jeg i reklameinnlegget hans.  Vet ikke akkurat om det er tilbudet som får meg til å bestille billetter med første fly for å dra til Alta.

Jeg skrev i sted at jeg ikke skulle moralisere over denne Handelsstandens festdag. Men litt moralisering må jeg få lov å komme med. For når Kokkejævel fremstiller det som om han selgerkaffekoppene med tap når han selger de for 15 kroner stykke, så må jeg bare si “Ta deg ei bønne!” .Å produsere en kopp svart kaffe koster ca. en krone  og femti øre. Altså tjener du 13 kroner og femti øre på hver kaffekopp.  Du skjønner, Gamle Gubben Grå og jeg har drevet et lite serveringssted en gang vi og…  Og, ja. det gikk muligens ikke så bra men jeg vet og at man må selge ca 10 kopper kaffe til 15 kroner i timen for å kunne gi en ansatt en anstendig timelønn.  Men man selger vel ikke bare kaffe oppe hos Kokkejævel? (Jada, du tjener mindre enn om kaffen koster 30 kroner koppen, men du tjener fremdeles penger.)

 

 

 

 

Med GamleGubben Grå ut på eventyr

Det er så flott i en julepyntet Oslo. Og jeg fikk plutselig så lyst til å dele den opplevelsen med Gamle Gubben Grå.  Og dere som kjenner denne kjerringa litt nå vet at det som oftest ikke er så langt fra tanke til handling når jeg først får en god ide. Så etter frokost ringte jeg Gubben og lurte på om han ikke ville komme innover til Oslo og møte meg når jeg var ferdig med dagens møte.  Nå kjenner Gubben og kjerringa ganske godt etter noen år, og vet atnår hun har fått en fiks ide’ er hun ikke lett å stoppe.  Så joda, Gamle Gubben Grå kunne ta en tur til Oslo han

Så sto jeg der da, i sluddet på Universitetsplassen og ventet på Gamle Gubben Grå.  Jeg tenkte i skulle starte ettermiddagen på Julemarkedet i Spikersuppa.
Gubben lot vente på seg. Det viste seg at bussen hadde hatt noen tekniske utfordringer. og lå tre karter etter ruta.. Jeg fortsatte ventinga med en kopp kaffe latte inne på Paleet. Litt bedre enn å stå ute i sludd og regn.

Gamle Gubben Grå dukket opp, og vi vandret rundt på Julemarkedet.  Handlet litt julegaver, kjøpte oss en kopp gløgg hver og studerte folkelivet.  Ble ikke så mange bilder som jeg kanskje hadde tenkt, men det var liksom ikke foto-vær.  Ikke ble det tur med Parishjulet heller selv om jeg elsker Parishjul.  Jeg truet Gubben med meg i et Parishjul i Antibes for et par år siden, og fant ut at han ikke overdrev når han påsto at han nesten får panikk i  Pariserhjul. Synd for det hadde vært en romantisk opplevelse å se byen fra toppen av Parishjulet, ja hvis Gubben hadde hatt nerver til å tåle såpass….

Vi fortsatte vandringen vår videre i retning Stortinget.  Grand Hotell er virkelig flott pyntet.

Mange virkelig flotte julepyntede gater. Man kommer i virkeligjulestemning av en slik byvandring, selv om det var mer regn enn snø..
I denne gata lette vi etter en restaurant vi var på da vi ar unge og nyforelska, men den var borte…

Mange flotte vindusutstillinger er det og.   Det er utrolig koselig å vandre rundt i Oslo. Vikjøpte ikke så mye, gikk mest å titta. Kjempekoselig!
Men litt julegaver og lignende fikk vi jo kjøpt.

Middag hører også med, og vi havnet på en grillrestaurant i Folketeaterpassasjen.  Passe koselig og ikke for mye folk og trangt mellom bordene.

Er man på kjæreste-tur skal man unne seg litt ekstra, så vi gikk for “Dagens tre-retter.”
Vi startet med en sakte bakt laks til forrett.  Den var nydelig!   Usikker på hva sausen var laget av Gamle Gubben Grå sier det var “Røkt rømme”  Nåer jeg litt usikker på hvordan man røyker rømme er jeg usikker på. Gubben vet det sikkert. Han er jo kokk men jeg vet i grunn ikke om jeg vil vite det. Godt vardet.

Til hovedrett var det Andebryst med noen mikroskopiske poteter (settepoteter?) og selleripure’.
Utrolig godt og mørt kjøtt, perfekt stekt.  Det var koselig å se  Gamle Gubben Grå virkelig kose seg med maten. Og det morsomste var at det var han som husket på å fotografere maten. Jeg hevde meg bare over den og begynte å spise i kjent stil.  Så mat-bildene er det Gubben som har tatt.  Begynner å bli en ordentlig blogg-ektefelle.

Eller det er ikke helt sant.  Dette bildet av desserten min, ostetallerken, er det jeg som har tatt.   Men som den observante leser vil legge merke til mangler det litt av flatbrødet, litt av den ene ostebiten og litt av en av syltetøyflekkene.

Her ser dere desserten til Gamle Gubben Grå.  Hvitvinskokt pære.  Den falt og i smak – når han fikk byttet ut dessertskjeen med en dessert-gaffel. Er man fra Ullevål Hageby, så er man fra Ullevål Hageby.

Litt kunst må og fotograferes. Det er flott i Folketeaterpassasjen.

“Det der klarte jeg og da jeg var yngre!” ropte jeg da jeg fikk øye på denne statuen.  “Kanskje klarer jeg det fremdeles…”   Gamle Gubben Grå mønstret meg et knapt sekund og sa tørt: “Ikke en gang vurder å prøve!”

Vi ruslet videre ned til bussterminalen og tok bussen opp til Solihøgda hvor Lille Bille ventet.

Det hadde kommet litt snø siden jeg parkerte bilen tirsdag morgen.  Godt å ha med et ordentlig mannfolk som kunne hjelpe til med å koste og skrape bil. Vi er et godt team, jeg og Gamle Gubben Grå og kunne raskt fortsette turen hjem

Forfulgt av exen, dagens planer og innkjøp….

Jeg regner med at denne overskriften får  Gamle Gubben Grå  til å sette kaffekoppen i vranga. Kjerringa er på møter i Hovedstaden, bor på hotell og greier, og skriver om at hun blir forfulgt av exen.  Ikke bra!
Samtidig tenker jeg at exen, hvis han leser bloggen min, og det gjør han jo sikkert (?) tenker at har det rabla helt for dama? Jeg har da ikke sett snurten av dama siden vi traff hverandre tilfeldig ved disken for frossen-pizza på Kiwi og det må da ha vært …..høsten 2017?
Slapp av Gubben.  Det er selvsagt Isabell Raad som er forfulgt av exen, og da i form av minner på sånn Snapp-chat. (Gamle Gubben Grå er ikke på Snap)  Men Gubben, det blir akkurat slik som at jeg på facebook blir minnet om at i dag for 3 år siden gikk tur med hudene ved Storetjern og Lilletjern, for 7år siden var på landsmøte, til NRF, at jeg hadde eksamen i HR management for 8 år siden i dag og at de seriekoblede røykvarslerne våre virket dagen i dag for 9 år siden.  (Kanskje vi burde sjekke om de fremdeles virker?)

Isabell blir da påmint opplevelser med en fyr som nå er ex. Kyssebilder, hånd i hånd og alle de teite bildene man tar når man er ung og forelsket. Sånt er selvsagt slitsomt å bli minnet på når forholdet er over.  Da er det bedre å poste kyssebilder av den Gubben man er sammen med i dag – og har vært sammen med de tretti siste åra…

Over til dagens planer.
Jeg har allerede svart ut en sms til Sjefen.
Må få svart folka i Rødt Ringerike på en gruppemail.
Sjekka ut fra Thon Munch og forflyttet meg til Thon Slottsparken
Representantskapsmøte i NRF.
Shopping.
Buss hjem..
Endelig hjemme!
Blogging innimellom hvis jeg får tid….

Jeg har ikke noe shoppingliste klar.  Men julegaveshopping er jo planen. Og skulle jeg dumpe over den optimale julekjolen til en grei pris, kan det nok tenkes at jeg slår til.

Men nå – hotellfrokost!!!

 

 

 

 

 

40 % rabatt på Desenio

Reklame | Har brukt ordet rabatt, derfor merket med reklame

Ja, det er selvsagt ikke jeg som deler ut rabattkoder.  Det er det Isabell Raad som gjør.  Jeg, jeg har dalt helt ned på en 54. plass og begynner å bli små frustrert og desperat.

“It’s all in the details” sier Isabell og innrømmer at hun alltid har vært glad i interiør og det og dekorere en leilighet.  Vi er like der, Isabell og jeg.  Jeg er og utrolig glad i og opptatt av interiør.  Og rimelig pirkete på detaljer.
Men mens Isabell bestemte seg for at hun kun skulle ha helt nye ting inn i leiligheten sin, har jeg en ide om at mest mulig av interiøret i Drømmehuset og på hytta skal være brukt. Det gir mer sjel, og personlighet.  Trenger jeg et nytt bilde er det liksom ikke bare å søke “poster” på PCn, fire klikk og dermed kommer en poster eller ti flyvende på døra etter få dager.  Bildet dere ser over her, for eksempel helger i gangen i Drømmehuset.  Det forestiller Rosa Luxenburg, og passer utrolig godt inn både når man ser på farge og motiv i gangen hjemme hos meg.

Før kunne jeg fort gå litt amok på Loppemarked og bruktbutikker, det er jo så mye fint.  Men med årene har jeg fått en helhetlig plan på hvordan jeg vil ha det “It’s all in the details” , Jeg ønsker jo ikke at Drømmehuset skal fremstå som ei bruktsjappe eller et loppemarked.

Isabell har klikket hjem ikke mindre enn 7 store posters og 2 mindre. Alle rammet inn i samme type ramme.  Bildene gir et rent og pent inntrykk.  Hun har ikke hengt de opp ennå, hun venter på møblene.  Det er lettere å se akkurat hvor bildene skal når møblene er på plass.  I og med at postersene er såpass store, håper jeg hun ikke får seg noen overraskelser.

 

 

 

Lang dag….

Sitter på et lite hotellrom på hotell Thon Munch et eller annet sted i Oslo.  Er egentlig ikke helt sikker på hvor i Hovedstaden jeg er.  Det har vært en lang dag og jeg kjenner at jeg er sliten selv om klokka ikke er 21 ennå.

De andre er ute på byen, har spist middag og greier.  Jeg droppa den.  Akkurat nå føles det riktig.  Det har vært en lang dag.
Jeg er på Forbundsstyremøte i Radiografforbundet.  Det er en tre dagers samling, så jeg blir her i Oslo til torsdag.
Siden jeg allerede var i Oslo, brukte jeg ettermiddagen på møte i Fylkestingsgruppa til Rødt Viken. Det var derfor jeg droppa middagen med radiografene.  Det er ikke lett å få med seg alt.

Etter møtet med Rødt hadde jeg planer om å få meg et kjapt måltid før jeg dro til hotellet.  Men jeg var bare sliten.  Det hadde vært en dag med mye engasjement.   Så jeg tok en drosje og ba den kjøre meg til hotellet.  Tenkte at jeg kunne få sjekket inn, satt fra meg bagen og så gå ut igjen og få tak i litt mat.
Men da jeg kom på hotellrommet var det så deilig og bare bli på rommet.  Jeg har spist varm lunsj på forbundskontoret, det venter frokostbuffet om noen timer.  Det venter en lang dag i morgen og, og da skal jeg være med ut og spise middag med radiografene.

Og for de som er litt engstelig for at jeg skal rote meg helt bort i hovedstaden, jeg har sjekka kartet og funnet ut hvor jeg er.  I gatene rundt her hotellet ligger vandra jeg til alle døgnets tiderfor30 år siden da jeg studerte her inne.  Jeg er sikker på at jeg klarer å finne veien til forbundskontoret i morgen.

Mammas favoritt

Kokkejævel er tilbake på toppen av lista.  Jeg har falt helt ned på en 50. plass.  Så her må det tas grep.  Skal jeg vandre på den røde løperen på Vixen, kan man ikke levere middelmådige innlegg som gir middelmådige plasseringer på lista. Og du, du har vel husket å nominerer meg til Vixen?  Det kan du gjøre her Flere har nominert meg til “Årets Gullpenn” og det synes jeg er utrolig hyggelig.

Men tilbake  til Kokkejævel. Han har et innlegg i dag hvor han deler oppskriften på sin sagnomsuste kyllingsalat.  Til og med jeg som aldri har vært i Alta og aldri smakt kyllingsalaten fra da Kokkejævel var ferskvaresjef på Mega har jo hørt om den.  (Ja, han er flink til å skryte av seg selv og sine oppskrifter, Kokkesnobben)  Han kaller innlegget “Mammas favoritt.”

Mammas favoritt…
Overskriften får tankene mine til å gå til min Mamma.
Jeg tror reker var noe av det Mamma var mest glad i. Reke-cocktail eller flotte, høye rekesmørrebrød..

Også meierismør.  Godt smør fra Tine. Det var noe hun var redd for å gå tom for.  Ikke noe Bremykt, eller Softsoya.  Mamma måtte ha smør, godt smør.

Tyttebærsyltetøy… Hun spiste tyttebærsyltetøy til nesten alt av middagsmat, og det var ikke få kilo tyttebær hun plukket og lagde syltetøy av hvert år.

Slik vandrer tankene.  Minner om en Mamma som var hjemmeværende husmor i nesten hele oppveksten min. Som lagde middag, smurte nistepakke og løftet skolesekken opp på ryggene våre før vi trasket ut døra på vei til skolen.

Mamma. Som serverte brødskiver med spekemat og eggerøre. Kakao og te fra store krus etter slitsomme kvelder ute på gården eller i skogen. Mamma som serverte solbærtoddy når vi kom hjem fra skiturer.

Mamma som lagde sylte, rull og plukkefinke til jul. Mamma som bakte til jul, strull, tyske skiver og drømmer som vi barna døpte om til mareritt. Kolakaker, brune pinner og delvis sjokoladekake.

Mamma som saftet, syltet og lagde nypesuppe med krem. Mamma som lagde sjokoladepudding, prinsessepudding og tilslørte bondepiker.

Mamma… som døde i fjor høst og som det fremdeles er vanskelig å fatte at er borte for bestandig. Savner henne så….

Tilbake hos Fastlegen…..

Klokka er 12.39. Det er 39 minutter siden jeg hadde time. Jeg trodde jeg skulle være på vei tilbake til jobben jeg nå. Optimist som jeg er.

Mannen som satt her da jeg kom begynner å bli utålmodig. Han går urolig frem og tilbake. Har tydeligvis vondt for å bevege seg, og vondt for å sitte. Ryggen? Han har kreket seg inn og ut døra inn til legen og helsesekretæren, men det virker ikke som om han har fått kontakt. Han ringer noen i telefonen. Sier han er oppgitt, og fremdeles sitter på venterommet. Har sittet der siden før klokka 11. Han hadde time 11 og var ute i god tid. Høres ut som om han sier at han har ringt legekontoret men bare fått en svarer.

Det kommer et par. De går rett inn og blir borte, lenge. Da de går ut igjen er de blitt tre. Nei, det har nok ikke skjedd en fødsel. De er godt voksne alke tre.

Et bud kommer. Går rett inn og forblir også borte. Kommer ut igjen rett etter de tre. Tatoveringene buler, men buksa har buksesig.

Det kommer en ung fyr. Tydelig rastløs. Vandrer urolig rundt. Bøyer seg og kikker lenge inn i akvariet. Det er vann der, men lyset er skrudd av. Lenge siden jeg har sett fisk i det akvariet. Er det et dårlig tegn? Et akvarie fult av døde fisk på et legekontor. Jeg mener, Fastlegen, Han skal jo liksom holde liv i pasientene. I meg! Og så klarer han ikke å holde liv i en gjeng gullfisk…

Han med den vonde ryggen går inn nok en gang. Det kommer to til inn på venterommet.  Først en fyr i arbeidsklær, så ei eldre dame.  Vi sitter der alle. Tause. Klokka tikker mot 13.

Han med den vonde ryggen kommer ut igjen, etterfulgt av legen. Han med ryggen tar på seg jakke og lue og går mot utgangsdøra med målbevisste skritt. Fremdeles ser jeg at han er smertepåvirket, men han ser redningen er nær. Snart er han hjemme og kan gi ryggen den hvilen den sårt trenger.

“Hvem har ventet lengst?” spør Fastlegen blidt. Jeg hører at stemmen min er en anelse skarp når jeg forkynner at det er meg. Den eldre dama, hun som kom sist og kun har ventet noen få minutter kommer med en innvending. Hun skulke bare ha snakket litt med legen.  Ville ikke ta lang tid.. Blikket jeg sender Fastlegen er nok ikke til å ta feil av. Når jeg setter det blikket i folk, er det få som protesterer. Fastlegen ber meg gå inn på kontoret hans, og jeg er ikke vond å be. Han tar med seg den eldre dama inn i gangen foran kontoret. Jeg hører fyren i arbeidsklær prøver å protestere.  Hun får den resepten hun bare må ha…

En time etter at jeg hadde time har Fastlegen tid til å høre på meg….

Pynting til jul med familien…

Anna Rasmussen pyntet til jul sammen med barna i går, og gikk dermed helt til topps på bloggtopplista.  Jeg, jeg steg jeg og, men må nøye meg med en 42. plass. Jeg ser meg rundt i Drømmehuset.  Det er neimen meg ikke rart, for her er det dårlig med julepynt.  Jeg regner med at den rosahagegnomen ute på leveggen ikke teller som julepynt selv om han har nisselue og skjegg?

Mislykka igjen!   Tenk å ikke ha huset ferdig pynta til den 24…
Vent en bit!  Det var 24. NOVEMBER i går. Ikke 24. desember.  Første søndag i advent er først om en uke.  Det er Anna Rasmussen som er på bærtur, ikke jeg.  Unger i julepysj, julemusikk og pynting av juletre er en måned for tidlig.

Da jeg var barn pyntet  vi juletreet på julaften.  Julepynting av barndomshjemmet startet muligens så smått lille julaften. 23, desember.
Etter at jeg fikk barn og familie, ble nok vanen at vi pyntet huset og treet lille julaften.  Og lille julaften var en stressende dag  full av aktivitet.  Som regel var ikke huset ferdig pyntet før det begynte å lysne av dag tidlig julaften morgen, og jeg fornøyd kunne snike til meg noen timers søvn før julaften var der med all sin kos og hygge.
Jeg husker det året jeg sto på toppen av gardintrappa og plasserte nisser på bjelkene opp under taket. Vi bodde i huset i skogen på den tiden.  Jeg samlet på nisser og hadde som mål og fylle opp alle bjelkene og gardinbrettene som gikk rundt stua med nisser.  Jeg kom langt på vei.  Nissesamlingen min rommer i dag med smått og stort over 200 nisser. Vel, denne Lille Julaften var klokka blitt 23, og vi var langt fra ferdig med julepyntinga. Det tar tid å plassere 200 nisser…. Telefonen ringer.  Dette er i hustelefonens tidsalder, og Yngste Sønn tar telefonen.  “Mamma, det er ei som heter. “Lille Hammer” som ringer.  (Hun sa selvsagt navnet sitt, men jeg har det ikke med å utlevere folk helt) “Lille Hammer” er en kollega, et medlem.   Det var litt hektisk på jobb den jula.  Mye sykdom, og vi som var friske måtte arbeide mye overtid og ekstra vakter for å få kabalen til å gå rundt.  “Lille Hammer” var akkurat ferdig med kveldsvakta og hadde sikkert behov for å få ut litt frustrasjon over at julefeiringa ikke ble som planlagt.
Jeg var opptatt med nissene, sliten, lyst til å bli ferdig.  Skulle på dagvakt om noen få timer, og da måtte huset være ferdig pynta.  “Si at Mamma sover” sa jeg til den lille gutten som sto der med telefonrøret løftet opp mot gardintrappa og en litt sliten mamma.  “Men Mamma, du kan ikke sove i toppen av gardintrappa” sa Yngste Sønn inn i telefonrøret.  Det var bare å krabbe ned og ta telefonsamtalen.
Jeg husker og det året jeg satt og laget ferdig juletreteppe natt til julaften.  Decopage, engleservietter og en flott damaskduk.  Resultatet ble kjempefint, og jeg var ferdig klokka 04.53. julaften morgen. Rakk dagvakta det året og..

De sisteårene har vi og fått med oss at trenden er å starte å pynte huset  tidlig i desember. Nå er det ikke bare utebelysning og adventsstjerner som skal på plass til første søndag i advent, men hele huset med tre og det hele skal være på plass til første desember.  Og folk er så lei jula at all julepynt, glitter, nisser og juletrær er kastet ut lenge før nyttårsaften.  Tradisjonen med å høste juletreet først 13. dag jul – eller som skikken har vært i vårthjem, 20. dag jul. 13, januar. er helt antikvarisk,
Julen skal feires på forskudd, og allerede nå er det halv pris på julepynt og julemat.

Selv om jeg ikke pynta juletreet, og ikke har begynt å rote frem de 200 nissene riktig enda betyr ikke det at jeg ikke har startet juleforberedelsene.  Jeg har kjøpt mange av gavene. Er godt i ute med det. Bedre enn på mange år.
Jeg har laget noen julekort.  Jeg lagde pepperkakedeig på lørdag, inviterte de voksne ungene mine hjem på pepperkakebaking i går. Datteren ville nok ha kommet, men da hun hadde tid var jeg på vei til byen for å fotografere kebabsjapper.  Det kan du lese om her. Og når jeg ringte henne littsenere, mente hun at det var litt for liten tid til pepperkakebaking før hun måtte være på jobb.
Pepperkakedeigen ble stående i kjøleskapet.  Eldste Sønn svarte aldri på min invitasjon.  Så pepperkakebakinga ble utsatt på ubestemt tid.  Men det å ha en kakedeig stående i kjøleskapet her i huset er risikofylt. For denne kjerringa er så utrolig glad i kakedeig. Hvert år er det minst en kakedeig som forsvinner bit for bit til det til slutt er alt for lite deig igjen til at det er vits i å bake den ut.  Ja, da Datteren var liten, fikk jeg henne til å tro at det ikke ble jul hvis ikke en kakedeig ble spist opp bit for bit….
Så i går kveld, når jeg for nte gang skulle snike til meg en liten bit med pepperkakedeig uten at Gamle gubben Grå fikk det med seg, klarte jeg å få hele skåla med pepperkakedeig til å hoppe ut av kjøleskapet.  Resultat, brak, Gamle Gubben Grå kommer selvsagt labbende fra stua, og pepperkakedeigen ligger på gulvet i en haug med knuste glasskår.
Juletradisjonene er i gang i Drømmehuset.

Vel, jeg har bakt myke pepperkaker, slik langpannekake som skal skjæres opp i firkanter og pyntes med ostekrem og mandarinbåt.  Halvparten skal i fryseren, og halvparten skal spises i kveld. Det ble litt seint før jeg var ferdig med kakebakinga i går.
Julepynten skal komme langsomt på plass gjennom adventstida.  Begynner denne uka. Tar litt om gangen og koser meg med forberedelsene. Gjør det jeg rekker, og det som er lystbetont.   Og jeg er sikker på at alt er klart når klokkene kimer jula inn om en måneds tid.

 

 

Kan Kokkejævel kan Kjerringtanker

Det nærmer seg Vixen Awards 2019 og nominasjonen er nå åpen.  For de av mine følgere som ikke er så bevandret i denne blogg- eller influenser-verden er Vixen influensernes Oscar utdeling her i landet.  Da kårer man de som har best påvirkning gjennom innholdet de skaper eller deler.
Det er opp til publikum å nominere sine favoritter i en rekke kategorier.  Topp 50 nominasjonene i hver kategori går videre til en jury som så kutter lista ned til 15 kandidater som så legges ut til avstemning.
Det hele avsluttes med en stor galla i Gamle Logen i Oslo 31. januar hvor vinnerne blir kåret.

Så når jeg nå ser at Kokkejævel har startet maset om av følgerne hans må gå inn og nominere han til denne hedersprisen. tenker jeg at “Kan Kokken kan Kjerringa” så derfor kjære følgere. Gå inn på linken her og nominer Kjerringtanker.

Hvilken kategori du mener jeg passer inn under, er opp til deg. Årets influenser mote, og Årets influenser beaty er kanskje ikke der jeg vil stille sterkest. Heller ikke trening og helse,.  Mulig innlegget mitt om soverommet vårt som du kan lese her er bra nok til å nominere meg til Årets influenser interiør, men jeg har mine tvil. Livsstil og mat er jeg nok bedre på. Det er flust av innlegg om oransje supper bare i høst. Underholdning er jeg og god på. I det minste er det en del som finner bloggen min underholdende. Norges morsomste blogg kalte jo selveste Kokkejævel bloggen min en søndag i oktober.
Årets forbilde, er kanskje å ta litt hardt i. Kanskje og Årets Gullpenn, selv om språklig sett er ikke bloggen min den verste i blogguniverset.. Årets buisness er utelukket, jeg har fremdeles ikke tjent ei krone på denne blogginga.  Årets sterke mening, stiller jeg kanskje sterkere til, for jeg har mange sterke meninger. Årets stjerneskudd, blir og helt feil, og også årets influenser.Er jo vaksinert både i fjor og i år… Folkets favoritt derimot… for alle elsker vel Kjerringtanker?
Vel, det er opp til deg om du vil nominere. Jeg har ingen tro på å vinne en pris.  Men bare det å bli nominert hadde jo vært så forbaska gøy.

Så kan Kokkesnobben tigge om nominasjon, så kan jeg!