Velferdsstaten er i fare

UNIO gjennomførte for en tid tilbake en verdiundersøkelse som viste at ni av ti vil verne om dagens velferdstilbud, og at to av tre er villig til å betale mer i skatt for å sikre gode offentlige velferdsordninger..  Denne undersøkelsen viser at befolkningen ønsker en utvikling stikk i strid med den utviklingen regjeringen ønsker å gjennomføre. 

Velferdssamfunnets verdigrunnlag som solidaritet, rettferdighet, verdighet, fellesskap og likhet blir erstattet med markedskreftenes prinsipper som effektivitet, og lønnsomhet. , En slik tankegang fører naturlig nok til store enheter, sentralisering byråkratisering og svekkelse av den faglige kvaliteten.

Velferdssamfunnet er fellesskapets ansvar for utsatte grupper,  Når dette blir erstattet med fokus på individets rett blir svake grupper gjort ansvarlig for sin egen skjebne.

Innføringen av New Public Management i offentlig sektor har ført til at byråkratiet har vokst på bekostning av fagutvikling og kompetanseheving Rapportering og kontrollrutiner, og mål og resultatstyring stjeler tid og ressurser fra pasientrettet arbeid på sykehusene, brukerbehandling i NAV og pedagogikken i skoler og barnehager.

Vi ikler velferdstjenestene økonomenes  drakter. Sykehus blir til produksjonsbedrifter.  ventelister er ordrereserver og folk som dør før behandling bokføres som svinn. ,Det er langt fra styrerommene til sykehuskorridorene. Det er vanskelig å fatte at bak alle produksjonstallene er det medmennesker og medmenneskers skjebner.

Når fremtredende politikere antyder at sosialklienter og uføretrygdede er personer med lav arbeidsmoral, som er late  og som snylter på det offentlige, fører dette til en langsom holdningsendring i befolkningen.Utsatte grupper blir stigmatisert og dette gir god grobunn for fordommer.

Denne utviklingen mot et mer egoistisk samfunn er en utvikling flertallet i UNIOS undersøkelse ikke ønsker.  Vi må ta grep nå for å endre en samfunnsutvikling som på sikt vil fjerne velferdssamfunnet og erstatte det med et todelt klassesamfunn.

Pasientenes helsevesen…

“Pasientenes helsevesen” sier Helseminister Bent Høye  . “Pasientens Helsevesen” .Smak på det. Det høres flott ut ikke sant?  Akkurat som et tidligere motto, antakelig fra en tidligere helseminister “Pasienten i sentrum” Fint det og.  Men hva betyr det – egentlig?   Hva legger helseministeren i begrepet?  Er det en mening bak utsagnet, eller er det bare fine ord på glansa papir?

I Bent Høye sitt tilfelle er det bare fine ord.  Pasientens helsevesen sa han i Sykehustalen sin tidligere denne måneden, og sa i den samme talen at akuttkirurgien og i grunn også akuttmedisinen burde legges ned ved halvparten av landets sykehus.  Alle vi som arbeider ved sykehus vet at når akuttkirurgien blir nedlagt så er det første skrittet på vei til distrikts medisinsk senter,  Ting henger sammen.  Først går akuttkirurgien, akuttortopedien, anestesien, akuttmedisinen, fødeavdelingen  og hva er igjen  til slutt ?  Bare skiltet på veggen som vitner om at det en gang var e fullverdig lokalsykehus…

“Pasientens helsevesen” sier Bent Høye. Denne uka ble det født en liten baby i ei busslomme på Flå.  Det fødes barn på busslommer i hele Norge. Tror Bent Høye at det er det fødende kvinner ønsker?  Ambulansetjenesten gjør en fantastisk jobb.  De er helsearbeidere med mye kunnskap og  det er høy kvalitet på deres arbeid. De tar i mot babyer og de kjører CT: Pasientens helsevesen. Hvor vil du helst undersøke hodet ditt i en CT maskin? I en anbulanse eller på en billeddiagnostisk avdeling?  Ambulansetjenesten er et godt og trygt hjelpemiddel når avstandene er store.  Men ambulansetjenesten kan aldri erstatte et sykehus.  Da må vi ha utrolig mange biler og helikopter 

Jeg bor på Hønefoss. Her har vi Ringerike Sykehus. Et passe stort sykehus som heldigvis har et befolkningsgrunnlag over Bent Høyes magiske tall for hva som skal til for å beholde akuttkirurgien. Fra Hønefoss tar det en times tid med ambulanse inn til Oslo og spesialistene på Rikshospitalet og Ullevål.  De alvorligst syke pasientene blir stabilisert på Ringerike Sykehus og så sendt videre innover til spesialistene i Oslo.  De siste årene har en ambulanse kjørt i fjellveggen, et ambulansehelikopter har styrtet på den strekningen.. Jo flere pasienter vi transporterer over lengre strekninger, jo større er faren for at ulykker skjer.  Pasientens Helsevesen…

Øystein Lappegard, lege i Ål i Hallingdal har gjort en interessant , studie. Pasienter som ble lagt inn på Ål Sjukestugu, en distriktsavdeling av Ringerike Sykehus, fikk selv velge – når tilstanden deres tillot det – hvor vidt de skulle behandles på sjukestugu eller overføres til Sykehuset.  Det store flertallet ville heller være på Sjukestug enn på det  “store” Ringerike Sykehus.  De mente det ble for stort og upersonlig, og at personalet ikke ville ha et like helhetlig syn på hele mennesket, og ikke bare på den antatte diagnosen.  Pasientens helsevesen. Ringerike Sykehus er ikke et stort sykehus.  Det er ett av de minste som så vidt karrer seg over helseministerens magiske tall for hvilke sykehus som bør nedlegges. Hvor kaldt og upersonlig ville dissepasientene følt det hvis de kom til det store sykehuset i Drammen eller de enorme sykehusene  i Oslo?

Hvis “pasientenes Helsevesen” skal bli noe mer enn fine ord på glansa papir, bør du revurdere disse nedleggelsestankene dine, kjære herr Helseminister.  For meg låter det like hult som “Likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor i landet du bor”.

Helseopprør….

Det var en interessant artikkel i Magasinet forrige lørdag.   En lang rekke helsepersonell forteller om  sine skrekkeksempler fra et sykt helse-Norge.  Som helsearbeider, virker mange av historiene kjente, alt for kjente…

!Alt skal måles i penger i stedet for kvalitet.” sier Ola Saugstad, professor og barnelege i artikkelen.  Det er en hverdag jeg kjenner meg godt igjen i .  Sykehus i dag drives som produksjonsbedrifter og styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper.  Systemideologien  New Publig Management ble innført likt med helsereformen i 2002 og er en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder hentet fra privatsektor for ¨effektivisere offentlig sektor.  Det økonomisk motiverte systemet  forbindes med nyliberalistisk tankesett og var bejublet av Margareth Tatcher og Ronald Reagen. og ble innført her av Stoltenberg 1 regjeringen.

Men hvis sykehusene er produksjonsbedrifter, hva er det vi produserer? Helse? …eller bare en hel haug med tall som kan måles?

Billigste anbud vinner når de store regionale helseforetakene inngår avtaler på innkjøp av for eksempel engangsutstyr.  Det har ført til at vi helsearbeidere har slitt med nåler som er vanskelige å stikke med, munnbind som glir ned og kontrastmidler som gir flere bivirkninger.  Alt til frustrasjon for oss som arbeider ved sykehusene og til plage eller mulige komplikasjoner for pasientene.

“Pasientens helsevesen” er mantraet fra Helseminister Bent Høye.  Det høres flott ut Høye.  Men tror du pasienten ønsker å bli ført viljeløst bortover samlebåndet i en produksjonsbedrift som har som hovedmål å gjøre han friskere på billigst mulig måte, eller tror du han ønsker helsetjenester av høy kvalitet gitt av helsepersonell med tid for hver enkelt pasient.  Tid for å se hvert individuelle menneske som det individet det er og gi det den pleie, omsorg og behandling som akkurat dette individet trenger?

Samhandlingsreformen har ført til at liggetiden på sykehuset har gått merkbart ned. Pasientene blir overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten før ergoterapeutene har hatt tid til å lage funksjonsplaner.  Kommunehelsetjenesten har heller ikke flust med penger. Kommunebudsjettene er stramme, og helse- og omsorgssektoren som ofte er den største utgiftsposten blir salderingspost gang på gang.

Når man har brukt ostehøvelen mange nok ganger er det ikke mer ost igjen. 

LEON prinsippet er en kjent betegnelse i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lavest Effektive Omsorgsnivå. og det er vel dette prinsippet som er hovedtanken bak samhandlingsreformen.  I min hjemkommune hører jeg nå om BEON prinsippet.  Helse og omsorgssjefen og alle de andre bedyrer at det betyr Beste Effektive Omsorgsnivå, men jeg er overbevist om at den egentlige betydningen er Billigste Effektive Omsorgsnivå.
Slt for ofte har jeg som politiker fått forsikringer om at nivået på de tjenester vi yter til kommunens innbyggere er “Bra nok” når jeg ønsker å få forsikringer om at vi yter tjenester av høy kvalitet og som brukerne føler at er trygge og gode.

Det er et forventningsgap mellom nivået på tjenestene vi tilbyr våre brukere og de forventninger til nivået brukere og ikke minst deres pårørende har.  Dette forventningsgapet bekymrer helseadministrasjon  så vel som oss politikere.  Hva skal gjøres for å minske dette gapet?  Jeg vet hva jeg ønsker – at gapet blir minsket ved at tilbudet på tjenestene øker slik at de tjenester som tilbys ikke bare er “Bra nok” .

Frodiths fotoblogg dag 8

I dag er ordet TO

Har tenkt lenge over denne oppgaven.  Lett mentalt gjennom arkivet kitt, og var og en tur ute med fotoapparatet uten at jeg fant det rette motivet. …  Dette var ikke lett.. Tilslutt bestemte jeg meg for dette bildet. Riktignok ikke tatt av meg, men muligens av min far eller en ungdomsvenn av mine foreldre.

Disse to sportye damene er Mamma og hennes venninne.  Bildet er tattunder en hyttetur på hytta til Pappa en gang på slutten av femti- eller begynnelsen av sekstitallet.
Hytta ble siden bygd om og var barndomshjemmet mitt. 

Frodiths fotoutfordring dag 7…

I dag er ordet KJÆRLIGHET…

Etter litt tankearbeid og vurdering av hvordan jeg skulle løse den utfordringen kom jeg til at det måtte bli et bilde av min store kjærlighet, Gamle Gubben Grå.  Da jeg så lette i arkivet i mappa til Gubben (har systematisert fotoarkivet mitt litt…) fant jeg ut at dette måtte være det perfekte bildet

Dette bildet ble tatt en dag Datteren kom uventet hjem og kastet seg over Gamle Gubben Grå som lå og sov på sofaen.  Da ble det litt lekeslossing før Datteren slapp løs.
Dette er far-datter kjærlighet som gleder meg som Mamma.  Fra å være pappa-jente i barneårene ble ungdomsårene mer preget av opprør og manglende forståelse for  ungdommelig utprøving av grenser.  Nå som den verste ungdomstiden er over og Datteren begynner å bli voksen er det godt å se at det fine forholdet er på vei tilbake-

 

Hønefoss kirke…..

For fem år siden brant  Hønefoss kirke ned til grunnen.  Jeg husker det godt. Hadde hatt en lang dag på jobben, sittet på kontoret ut over ettermiddagen /kvelden. Da jeg satt meg i bilen på sykehuset og skrudde på radioen, var det midt i nyhetssendingen. De snakket om en kirkebrann i Nordre Buskerud Politidistrikt. “Det er jo her, dette politidistriktet”  tenkte jeg. “Hvilken kirke?” jeg lyttet møye for å høre om de sa stedet eller noe jeg kunne relatere til en bestemt kommune. Politidistriktet er stort. Da rundet jeg rundkjøringa og kjørte nedover mot byen og fikk øye på lyset fra flammene og røyken som veltet opp. “Herregud, det er Hønefoss kirke!!!  Det er “vår” kirke”.

Strengt tatt er ikke Hønefoss kirke “min” kirke.  Jeg er døpt og konfirmert i Norderhov kirke. Og der vi bor nå, sokner vi til Ullerål kirke, en moderne men fin arbeidskirke.   Men Hønefoss kirke er likevel min kirke.
Her jar vi hatt alle speidergudstjenestene i de 12 årene jeg var speider i Hønefoss. St. Georgsdagen,  Tenkedagen og lysmessa første søndag i advent var gode tradisjoner i de åra.  Her har jeg som ung småspeider sittet ærbødig på kne og tegnet kirken innvendig i småspeiderboka.  Her har jeg stått i stram speideruniform og med hvite hansker og holdt flagg,  tent lys og stått foran alteret og lest bibelord.
Her var det julegudstjeneste siste skoledagen før jul da jeg gikk på videregående.  En tradisjon jeg og venninnene mine alltid deltok på før vi gikk på Narum og drakk varm sjokolade med krem og byttet julegaver.
Vi hørte til denne menigheten da ungene var mindre.  Her er begge guttene døpt. Her fikk Datteren sin 4-årsbok, og her er begge mine to døde barn bisatt.
Gravstedet til barna mine ligger bare noen meter fra den brennende kirken.

På julaften og 17.mai har det vært gudstjenester på branntomta,  mens resten av menighetens gudstjenester har vært holdt i Kirkestua.  Konfirmasjonene har vært flyttet til Norderhov….
:::og debatten om gjenoppbyggingen av kirken har gått høy. Engasjementet har vært stort, langt større enn de som jevnlig går til  gudstjenester. En kirke er noe vi føler noe for svært mange av oss.
Først var det om kirken skulle bygges opp igjen på den samme tomta eller flyttes litt lengre bort.  Jeg mente først at selvsagt skulle kirken bygges akkurat der den alltid hadde vært, men så tenkte jeg at da blir jo kirkegården og graven til barna mine et anleggsområde… Vel beslutningen ble tatt. Kirken skal ligge der den alltid har ligget, i enden av Kirkegata.
Neste debatt, var jo hvorvidt den nye kirken skulle være en tro kopi av den gamle kirken som sto ferdig i 1862.  Den debatten gikk virkelig høyt. Der så jeg det mest naturlig at det ble en kirke av i dag. Preget av 2000-tallets arkitektur. Men at det måtte bli en kirke og et kirkerom som ga andaktsfølelse.

 

Etter en arkitektkonkurranse, mer diskusjon og maaange leserinnlegg. Falt man ned på noe arkitektene tenker seg omtrent som på bildet over.  På folkemunne har den fått navnet “Skihoppet” og debatten og kommentarene har vært kraftig og lang.  Jeg tror det blir en flott kirke, og en spennende arkitektur. (Selv om det ikke var min favoritt blant de innkomne forslagene)
Så var det dette med finansieringen da…
Forsikringssummen og kirkens egne penger er ikke nok. Og i juni gikk et enstemmig kommunestyre innfor å være med på en bevilgning slik at hele kirken kunne ferdigstilles med en gang, og ikke i to etapper som Rådmann hadde innstilt på.  Med første etasje i første byggetrinn, og innredning av andre etasje når eller hvis kommunen fikk råd til det.  Jeg deltok ivrig i debatten, og var glad for vedtaket. Kirke vil jeg ha!!! Selv om resten av Solidaritetslista ikke har dette som noen kampsak. Det er ikke deres klubbhus, som de pleier å si…
Nå viser det seg at anbudene fra de som skal bygge er langt høyere enn de pengene fellesrådet har  tilgjengelig.  I dagens nettavis kan jeg lese at de ønsker å gå til kommunen å be om mere penger,  Samtidig som de går i forhandlinger med entreprenørene om å få prisen ned.  For det første er det dårlig forhandlingsteknikk og allerede i begynnelsen av forhandlingene signalisere at potten kan økes.  For det andre synes jeg kommunestyrevedtaket fra juni var ganske klart på at kommunen har  stilt de midlene de har mulighet for til rådighet. Her er det ikke mere penger å hente. Vi er tross alt en kommune med svært dårlig råd og det er mange områder som kunne ha trengt flere penger. 

Kirke er viktig,  og kirken kommer nok. Men da må menigheten og fellesrådet bygge en kirke innenfor det økonomiske handlerommet de har. 58 millioner er en stor sum. Det burde være mulig å få til et praktbygg for den summen. 

 

Frodiths fotoutfordring dag 6

I dag er ordet BLÅTT

Nå liker jeg nok mye bedre RØDT enn BLÅTT sånn rent politisk… 🙂

Men det finnes da mye pent og blått, som himmel og hav…..

Mitt bidrag blir et bilde av BLÅTIMEN, timen mellom dagslyset og kveldsmørket. 
Bildet er tatt på en av mine yndlingsplasser Røsholmstranda tidlig i desember

Fikk du med deg engasjementet, Arbeidsminister?

Steinede på torget i HJønefoss - Det var flere hundre streikende på torget i Hønefoss.
- Foto: Anette Skafjeld / NRK

I dag har gater og torg i hele Norge vært fylt av mennesker som ville vise sin misnøye mot regjeringens forslag til endring av Arbeidsmiljøloven. 

Statsrådens konklusjon var at 1.500.000 mennesker har misforstått hva endringene i arbeidsmiljøloven kan føre til.  Har det aldri falt statsråden inn at det er HAN som har feil forståelse og oss 1.500.000 andre som har rett?

Hvis “alle de andre” har feil og bare jeg rett – ja da har jeg lært at jeg må ta opp mine egne meninger til revurdering.

Jeg forstår at å endre arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver får mer makt over arbeidstakerne gir dere mer partistøtte fra rike bedriftseiere og NHO; men gir det dere støtte fra velgerne?

Mulig det ikke var så mange Høyre folk ute på gater og torg i dag, men en del av Frp velgerne var det sikkert.  De som stemte på partiet for folk flest – og som i dag føler seg mer og mer sviktet.

Kjære Arbeidsminister. Det står respekt av folk som innrømmer at de tok feil og så snur.  Det er fremdeles ikke for sent.

 

Frodiths fotoutfordring dag 5

I dag er ordet VINTER:

I bunn og grunn et ord jeg ikke er så veldig glad i…  Men dog et flott fotomotiv.  Jeg har mange bilder av fin vinternatur, snødekte trær, skispor og blek vintersol. Men siden jeg i dag har stått ute og frosset på et torg i isende regn, blitt våt på beina når jeg vasset gjennom sørpa og i grunn er lei hele vinteren akkurat i dag, så ble det et bilde av vinter – men som minner meg på at det kommer en tid da snøen smelter og man kan sitte ved elvebredden og kose seg.

Dagens bilde i Frodits bildeutfordring

I dag er temaet HIMMEL og det er et motiv jeg har maaaange bilder av.

Dette er og toppbildet på bloggen min. Tatt en vakker vinterdag på Røssholmstranda.