Forakt for velgerne

I lokalavisen i dag hadde en Høyrepolitiker et leserinnlegg der han hardnakket hevder at Høyres ordførerkandidat bør bli ordfører..
Nå har velgerne talt, og Arbeiderpartiet ble største parti.. Arbeiderpartiets ordførerkandidat han Kjell, fikk flest stemmer av alle.
Man kan like eller misslike det faktum, men det er realiteter – og de bør man klare å forholde seg til..

Jeg skulle ønske iat vi hadde fått 21 stemmer til slik at Solidaritetslista hadde fått inn to representanter, eller at jeg hadde fått flere personstemmer enn Nanna slik at det var jeg og ikke hun som fikk plass i kommunestyret. Men velgerne har talt. velgerne ville det annerledes –  Det kalles demokrati, og jeg setter demokratiet høyt.

Så hvilke gode grunner skulle tilsi at vi setter demokratiske prinsipper til side og velger Høyre sin ordførerkandidat til ordfører?
Høyremannen i avisen mener; at Høyre-ordføreren ville ha en større påvirkningskraft ovenfor sine partifeller i storting enn det han Kjell har. Hvorfor vites ikke. Men begge to er temmelig ubeskrevete blad i rikspolitikken, så  det blir vel hipp som happ. 
Høyremannen i avisen mener at Høyreordføreren ville ha større påvirkningskraft mot sine partifeller i regjering. Det har han sikkert rett i. For han Kjell har jo ingen partifeller i regjering. Men om to år kan jo det forandre seg. Det kan jo godt tenkes det blir regjeringsskifte om to år, så da faller også det argumentet på steingrunn.
Høyremannen i avisen tror at Høyreordføreren vil få fortgang på nye E16 og Bergensbanens forkortelse – men det er da områder også han Kjell har bidratt mye til. – innimellom har jeg tenkt at det er vel det eneste han har vært opptatt av…. Hvorfor Høyreordføreren skulle klare det noe bedre ser jeg i grunn ingen argumentasjon for.

Nei. kjære Høyremann. Valgresultatet ble ikke helt slik hverken du eller jeg håpet. Men velgerne har talt. Det må vi forholde oss til. Bedre lykke om fire år.

Hvem vil leke med hvem?

Når valget er gjort og alle stemmene talt opp begynner neste fase.  

Den vanlige velger tror kanskje at det partiet som får flest stemmer, og den politikeren på det partiets liste som får flest personlige stemmer, flest poeng, blir ordfører.  Det hadde jo vært det enkleste og mest demokratiske ikke sant? 

Hos oss ble Arbeiderpartiet det største partiet, og han Kjell fikk desidert flest stemmer av alle. Ordførervalget burde være klart.  Men de fikk ikke rent flertall. Det vil si, de fikk ikke over halvparten av representantene og i en tenkt sak kunne de tape hvis alle de andre partiene ar uenige med dem. Jeg ser ikke noe problem i det heller. Jeg vil tvert i mot kalle det demokrati.

Men så enkelt er det ikke. 
Etter valget f starter sonderinger. Hvis AP går sammen med sine gamle lekekamerater her i kommunen, Høyre, KrF og Venstre får de stort flertall og kan fortsette å bestemme alt.  Men selvsagt alle partiene må få gjennomslag for sin politikk i liten eller større grad i en slik allianse, og da må det forhandlinger til.
På samme måte kan  de få flertall hvis de samarbeider med SV, SP og Sol. Ikke så stort flertall, men flertall. Så hvem lønner det seg å leke med?

Så to dager etter valget hadde AP sonderinger først med de gamle lekekameratene, og så med oss rødgrønne (Hvorfor MDG ikke var invitert med, vet jeg ikke. Virker som om ingen vil leke med dem.)

Siden har vi venta da på hvem AP vil leke med de neste fire åra.

 

Velgerne har talt…

Velgerne har talt.

Solidaritetslista fikk 3,3 % av stemmene og en representant i kommunestyret.  
Det ble litt dårligere enn vi håpet på.  Det er tøft å være alene. 

Så var det personstemmene.
Nanna vant, og jeg ble nummer to. Dvs at det ikke ble fast plass i kommunestyret i denne perioden heller.  Skal innrømme at jeg sa f.. ordet høyt for meg selv i bilen når resultatet ble klart før jeg sendte sms til Nanna, som ble år representant, og Søsteren og gratulerte dem med plassene i kommunestyret.
Jeg ar litt småsur hele ettermiddagen, følte meg tom.  Men da jeg kom hjem fra kveldsvakt og fikk studert tallene følte jeg meg bedre til mote.  Jeg fikk 56 ekstra stemmer fra våre velgere – og 24 slengere. Altså folk som hadde stemt på andre partier, men ført opp mitt navn.

Bare 6 andre politikere fikk flere slengere enn meg, og da snakker vi om erfarne, profilerte politikere.  

Litt bittert var det og at vi var kun 21 stemmer fra å få inn  2 stk.  Det føles nok mer bittert enn at Nanna fikk flere personstemmer enn meg. Nanna er en flink politiker, som står for det samme politisk som meg, og jeg vet vi vil klare å samarbeide  godt.  Og jeg har jo avansert fra 2.vara nå til 1.vara i neste periode.

Litt surt, men klar for nye fire år som vara. 

 

Valgkampen er over…

Så er valgkampen over.  Nå er det bare å vente på mandagskvelden og resultatet.

I denne valgkampen har jeg vært langt mer aktiv enn ved forrige valgkamp. Jeg har skrevet mange leserinnlegg. om alt fra “Månelandskap” (Flere kvinner og færre gråhårede menn med måne i politikken) Kommuneøkonomi,skolepolitikk, og selvsagt helse.

Jeg har stått tre dager på stand, og fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger.

Jeg har deltatt på folkemøter om eldreomsorg, skolepolitikk, EØS, og  integrering og flyktningepolitikk.  Det har medført at jeg har måttet sitte i panelet under to paneldebatter. En om eldreomsorgen – som nok er mitt politiske fagfelt, og ett panel om “EØS avtalens innvirkning på kommunepolitikken” Noe som helt klart IKKE er mitt sterkeste område – og relativt tørt stoff å sette seg inn i …  Jeg var og med på møte om integrering og flyktningepolitikk i regi av den Norsk-palestinske forening. Gøy å være med på en politisk debatt hvor flere av debattantene valgte å debattere på arabisk…  

Jeg har sittet i nettmøte i lokalavisen og svart på spørsmål fra velgerne.

Jeg har fylt ut skjemaer til valgomater, Laget presentasjoner til lokalavisen, og til Dagens Næringsliv. Blitt oppringt og spurt ut om alt fra abbort til ekteskap for homofile på ei busslomme på Tyristrand….

…og ikke minst følt et godt samhold innad i Sol.

Det har vært heltisk og mange lange dager de siste to ukene – og i kveld er jeg virkelig utlada og sliten. Men det har vært utrolig moro. 

Massiv støtte.

Jeg tenkte jeg skulle øke sjansene for å få noen personstemmer ved valget. Så derfor publiserte jeg på Facebook i dag en “bruksanvisning” på hvordan man krysser kandidater slik at de får en dobbel stemme, og hvordan man fører opp personer fra en liste på en annen valgliste. F.eks hvis du på død og liv skal stemme FrP, men syns det hadde vært OK å stemme på meg og.  Bruksanvisningen har jeg “lånt” av en bekjent som forsøker å komme seg inn i bystyret i Ålesund – for Høyre. (vel han om det.’

Som en av kommentarene på min Fb skrev en av FrPs kommunestyrerepresentanter at han gjerne ser at jeg kommer inn. Koselig det. 

Litt senere poster en kollega denne Facebook statusen på sin Fb side:

Håper innbyggere i Ringerike kommune løper til valgurnene den 14 september og stemmer på Brit Helen Walbækken Bøhler på Solidaritetslisten! Hun er fornuftens røst midt i all galskapen som er på Rådhuset og i kommunestyret! Bort med gutteklubben (u)Grei og inn med noen som faktisk bryr seg om sine medborgere!

 Selvsagt utrolig hyggelig. Denne kollegaen er i tillegg til å arbeide på sykehuset musiker av det ganske så rocka slaget.  

Jeg har og bryllupsdag i dag. Hele 21 år har jeg og Gamle Gubben Grå vært gift. Jeg delte et bilde av litt musserende og kos på terassen, og fikk selvsagt mange gratulasjoner. En av dem var fra en KrF politiker.den lød:

Gratuler med 21 bryllupsdag. Stem på Solidaritet sin liste, og du er garantert et lykkelig ekteskap !

Så i dag har jeg, og Solidaritetslista fått støtte fra alt fra en Rockeartist, via KrF til FrP.  Det blir spennende å se valgresultatet

En uke igjen….

En uke igjen til valget og spenningen stiger.  Hvor mange representanter vil vi få?  

Vi føler oss ganske sikkre på at vi skal klare å få inn en representant, men det hadde vært greit å være to – og mitt mål har hele tiden vært at vi skal få inn tre. Være like store som vi har vært i denne perioden – selv OM SV stiller egen liste ved dette valget.

Det var en lokal meningsmåling i lokalavisen på fredag eller lørdag. På den ligger vi inne med 2.4 %av stemmene og den klart største tilbakegangen. En større tilbakegang enn det SV sin løsrivelse kan forklare .  Vi er i så fall inne med 1 representant, men er ganske mange stemmer fra å få inn  nummer 2.

Samtidig opplever vi mange positive tilbakemeldinger,og vi tror ikke på at Flertallskameratene gjør det fullt så bra som meningsmålingen viser.  Når vi snakker med folk virker det som om mange er ganske lei den måten flertalls kameratene drifter kommunen- men kanskje er det en snever gjeng av våre egne vi snakker med?
Vel, meningsmåling er meningsmåling og valg er valg. 
Det største partiet ved kommunevalget for 4 år siden var hjemmesitterne. De som velger å ikke stemme. På Ringerike fikk de nesten 41 % av stemmene, og hadde om de hadde stillt liste fått 17 representanter  i kommunestyret.  

>Tenk om vi kunne få noen av hjemmesitterne til å stemme, og til å stemme på oss.

Utenfor komfortsonen

Jeg leser teksten en gang til :

Vi ønsker å få høre lokalpolitikernes vurdering av EØS-avtalens påvirkning på deres daglige arbeid innen lokalpolitikken og hvilke konsekvenser de mener dette har for det lokale folkestyre

EØS avtalens påvirkning på lokalpolitikken og konsekvenser for det lokale folkestyre.  Hva søren mener jeg om det?   

Det virket som en litt spennende utfordring da jeg sa ja til å stille til paneldebatt på Nei til EU sitt åpne møte.  Da hadde jeg 4 døgn på å forberede meg.  Joda, det går sikkert greit.

Ffredagskvelden søkte jeg litt på nett, leste noen artikler og forsøkte å notere ned punkter samtidig som jeg svarte på spørsmål fra Yngste Sønn som pakket for skoletur til Praha, bestille russe-utstyr og små-krangling mellom brødrene. Til slutt ga jeg opp. Umulig å konsentrere seg om slike trøtte, litt tunge saker.

Lørdag var det opp klokka 04.30 for å få Yngste Sønn avgårde på skoletur, litt frokost og en strekk på sofaen før Datteren skulle kjøres på jobb. Så var det valgkampstand på torget hele formiddagen. Handle til helga. Kjøre Datteren fra en jobb til en annen. Og så var det lørdagskvelden og jeg inntok raskt horisontalen på sofaen.

Søndag formiddag. Våken og uthvilt Tid for å skrive en fem minutters innledning til dette debattmøte. Men det var ikke så lett å finne de rette formuleringene nå heller. Telefoner fra Mamma og Datteren hjalp ikke .  Loppemarked lokket, og snart var det tid for å dra på jobb.   Men etter kveldsvakta, etter kveldsvakta da skal jeg skrive innlegget.  Da har jeg ro og fred. Da får jeg sikkert inspirasjonen.
Men så skjer det som ikke skal skje. Det blir DEN kveldsvakta. Kveldsvakta som går over i natt uten at jeg kan dra hjem på grunn av arbeidsmengden. Først 01.30 er jeg hjemme. Rask oppvarming av middags rester før jeg stuper til sengs.

Beinet og ryggen verker hele natta. Jeg har knapt lukket et øye når natta glir over i dag og det er på tide å komme seg på jobb.  Ny trael arbeidsdag. Skrittelleren iser oer 10.000 skritt før arbeidsdagen er over.Ryggen skriker og jeg har de siste par timene vurdert amputasjon av det forb… beinet.  
Det blir ett par timer med litt kaffe-latte og forberedelser av det innlegget. Leser artikler og tar stikkord, men får ikke helt dreisen på innlegget. 
Så er det styremøte i Sol. Mange gode råd fra kunnskapsrike parti-kolleger som kan mer, mye mer om EØS og EU enn meg.   De var unge og engasjerte politisk ungdom under EF striden i 1972, jeg hadde ikke begynt på barneskolen en gang. Og i 1994 hadde de sikkert nok av tid til å følge med i debatten mens jeg var småbarnsmor som planla bryllup og var veldig selvsentrert om min egen lille verden.
Vel hjemme burde jeg selvsagt ha satt meg ned med innlegget, men bein og rygg skrek etter hvile på sofaen, hjernen var utslitt og senga ble raskt løsnongen. Jeg har jo kontordag i morgen… Jeg MÅ skrive innlegget da…

Tirsdag og kontordag. Skal skrive innlegget og forberede meg. Skal bare se gjennom mailen først. Der er det to saker som jeg bare må ta meg av. Telefoner og mail må sendes og klokka tikker og går. SMS fra ei god venninne som ber tynt om en liten prat og en kaffekopp. Jeg har avslått så mange ganger før, og jeg har ikke tid, men hun er en god venninne. Hun er hyggelig å prate med, og kanskje det er noe viktig hun vil meg. Jeg må stille opp. OK, klokka 13.30.  Klokka tikker raskt, og to avsnitt på innlegget blir ferdig – langt fra fornøyd. Men jeg har fremdeles litt tid etter kaffekoppen med venninna. …. kanskje.
Så er kaffepraten over. Jeg har ikke mer enn tida av veien til å rekke Hovedutvalgsmøte i Helse og Omsorg og omvisningen på Sykehjemmet.  Så under Hovedutvalgsmøtet deltar jeg aktivt i debatten samtidig som jeg skriver stikkord til innlegget om EØS og sms et til leder om at jeg nok ikke rakk å komme på Nei Til EU møte i tide, men kom til å komme i tide til å delta i panelet. 
Jeg rakk det,  og ble plassert i panelet ved siden av den tomme plassen til AP: (De hadde skjønt det, og ikke møtt opp – sikkert ikke rukket å forberede seg de heller…)  Skulte bort  på de andre paneldeltagerne. Dag fra Høyre. Erfaren politiker og flink til å prate – selv om dette sikkert ikke var kjernevelgerne hans. Rød T-skjorte i anledning dagen. Smart.fyr. Tettskrevne notater foran seg.  En ukjent fyr. Viste seg å være en fra Kr F. , Han der fra Miljøpartiet De Grønne Tettkrevne sider. Artikler med røde tusjmarkeringer og masse røde notater i margen. Senterpartiets leder har to tettskrevne maskinskrevne sider foran seg. Godt forberedt som alltid. Innlederen ar god og kunnskapsrik. Gjør meg ikke mindre nervøs. Titter ut på publikum. Godt voksne mennesker. Og de er der. Halve lista. Han kunnskapsrike lederen som mener jeg trenger utfordringer og trening. (Ikke uenig men…)  Nei Til EU medlemmet som ikke vil sitte i panelet fordi han er Nei Til EU. (Inkonsekvent). Hun tredjekandidaten vår, som kan så mye, alltid er skråsikker og snakker på inn-pust og ut-pust bestandig. Hun som stakk til seg en bunke ark i går som jeg ikke har rukket å lese. Burde jeg tatt de opp og lagt de foran meg sammen med notatene mine. Hadde jeg sett litt bedre forberedt ut da? Fente kandidaten. Taus og konsentrert som vanlig. Men jan kan mye. Kommer de til å være fornøyd med min innsats? Hver enkelt av dem hadde helt klart klart utfordringen bedre enn meg.

Så er det over. Ikke fornøyd med egen innsats. Men jeg fikk da sagt litt, fikk litt latter og fikk frem hovedbudskapet vårt. Vi er helt klart mot EU. 
Sliten, men ikke fornøyd. Men det er vel utenfor komfortsonen læring oppstår har jeg hørt.  Om en snau uke er det ny paneldebatt. Helse og eldreomsorg er temaet. Det temaet behersker jeg  Der skal jeg briljere. Der skal jeg blomstre.  Og jeg skal begynne forberedelsene i kveld,
…. når jeg kommer hjem fra kveldsvakt