Hvis noen lurte på hvordan jeg feiret dagen min i går, så ser dere svaret her. Jeg var publikum på valgdebatt. Noen vil sikkert mene at det er litt sært, men det var tross alt ikke snakk om noe jubileum. Jeg ble 59 år. Sølvbryllupsdagen min tilbragte jeg på valgvake, det er kanskje litt mer sært.

For meg er politikk hobby. Jeg koser meg virkelig på slike arrangement. Så for meg var det en fin måte å markere dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Debatten skulle dreie seg om næringspolitikk, men handlet 80% om Ringeriksbanen.  Uten den er det kroken på døra for hele Ringerikssamfunnet høres det ut som når du hører på Næringsforeningen, NHO og ikke minst Banevokterne. Snakk om pessimistisk gjeng uten tro på at distriktet vårt står stødig på egne ben. Jeg forstår faktisk ikke denne lengten etter å bli en forstad til Oslo. Jeg har mer fremtidstro for regionen enn den gjengen der.

Anne fra Rødt Ringerike var den eneste i panelet som var i mot Ringeriksbanen i den planlagte, men ikke finansierte, traseen. Hun som er relativt ny i politikken fikk kjørt seg i møte med garvede stortingspolitikere som Trond Helleland, Masud Gharahkhani og Katty Lie. Likevel tror jeg hun hadde vel så mye troverdighet når hun sa at hun ikke trodde banen kom til å bli bygd på mange, mange år enn de som lovet at hvis bare deres parti kom i regjering, ja da kom nok banen til å komme fortere enn svint.

Eller Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet tidfestes ikke noen byggestart. Han er for klok til det.

Hellelands garantier som gikk på at Erna nok en gang hadde vært på Sundvollen og lovet bane virket ikke som betrygget publikum. Hun har jo stått der og gomlet kake og kommet med fagre løfter to ganger før. Var det ikke i 2024 denne banen skulle stå ferdig? Fremdeles er ikke første spadetak tatt.

Trond Helleland sa faktisk noe lurt jeg tror for få bet seg merke i. At de pengene som Solberg-regjeringa hadde satt av til Ringeriksbanen, jeg tror det var en milliard det var snakk om, var blitt brukt til andre ting etter at Russland invaderte Ukraina. Det virket som at han hadde forståelse for det, og ikke klandret regjeringen akkurat på det punktet.

Jeg skulle ønske flere hadde merket seg det utsagnet. Det kan jo tenkes at det er andre ting regjeringen finner viktigere for Norge enn at Hønefoss-folk skal komme seg 30 minutter raskere til Oslo.

Joda. Det ble snakket om mer enn Ringeriksbanen og E16. De to tingene henger tett sammen for de fleste her.
Det var en bolk om Billerud Viken. Et såkalt grønt industri-prosjekt som er blitt stoppet av Direktoratet, noe folk her oppe heller ikke er så veldig fornøyd med. Anne var for å syte sammen med de andre om Billerud Viken. Vi kan jo ikke melde oss helt ut av fellesskapet heller.

Til slutt ble det åpnet for spørsmål fra publikum. Steinar, en av seniorene i Rødt, var ikke uventet rask oppe med labben. Spørsmålet hans var godt, selv om jeg ikke tror stortingskandidatene skjønte hva han snakket om.
Faktisk satt Yngste Sønn og jeg her hjemme og snakket om saken her om dagen. Yngste Sønn hadde kommet over en artikkel ett eller annet sted som engasjerte han. Jeg lærte noe den kvelden Yngste Sønn og jeg satt og leste oss opp. Så jeg klarte å følge tankerekka og resonnementet til Steinar.

Saken er den at Tyrifjorden har Norges aller største forekomst av evighetskjemikaliene Pfas. At man er anbefalt å ikke spise for mye fisk fra Randselva og Tyrifjorden. Dette er et stoff dom blir værende i fjorden. Det brukes ikke ned. .ulig at det blir begravd under ny bunn etter dom årene går, men dry bil sørover forsvinne. Faktisk skremmende. Ikke minst fordi Tyrifjorden er drikkevannskilde til flere kommuner.

Etter debatten på USN dro de fleste andre i Rødt videre på debatt i regi av Den Palestinsk Norske Forening og Palestinakommiteen. Jeg derimot dro hjem gor å spise pølser, is og brus med guttene. Det var jo tross alt bursdag.

Jeg liker i grunn ideen om demokratiske valg. Du vet hver enkelt av oss får utdelt en stemme, og så er det det partiet som får flest stemmer som får i oppdrag å danne regjering. Koalisjoner og hestehandelen i ettertid er jeg ikke fult så begeistret for.  Noen selger i blant både sjela og politikken sin for en statsrådspost eller en varaordførerstilling. Men vi lar det temaet ligge i dag. Kommer sikkert tilbake til det etter valget. Ser ikke for meg at det blir en en-parti-regjeting etter valget, samme hva Jonas drømmer om. Det er greit at han har hentet hjem guden Jens, men jeg tror ikke han klarer å utrette mirakler.

Men det var ikke Jonas og Jens jeg hadde i tankene, selv om det ikke er ubetydelige summer LO spytter i valgkampen på rød-grønn side.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Uavhengig av hvem som legger pengene på bordet, om det er LO eller Borgerlig valgseier, så burde det ikke være slik at det er det partiet som har de største sponsorinntektene som vinner valget.

Hvem LO er og hva de står for vet de fleste. Deres oppgave er å ivareta arbeidstakeres interesser. Når de sponser partier hvor deres medlemmer har mulighet til å få en stortingsplass er det litt mer stuerent for meg enn når utenlandske interesser sponser de borgerlige partiene.

Da det ble kjent at en med store økonomiske interesser i Russland støttet partiet FOR (Frihet og rettferdighetspartiet) ble det av forståelige grunner rabalder. Når rikinger som har utvandra til Sveits gir anonyme pengegaver for å påvirke valget i et land de har forlatt fordi de ikke ønsker å være med å bidra til fellesskapet er det ikke greit for meg, selv om mange finner det helt naturligog kommer trekkende med at LO støtter AP, SV og Rødt.

Gjør din plikt, krev din rett. het det en gang. Nå dropper man det der med plikt og går rett på rettighetene de mener de har – i et land de frivillig forlot fordi de ikke ønsket å bidra.

Der bør være der partiet med den beste politikken som vinner valget, ikke det partiet med det største profileringsbudsjettet. Det er ikke demokrati hvis det er pengesedlene og ikke valgsedlene som avgjør hvem som skal styre landet.

Det er lørdag og knappe to uker til stortingsvalget, selvsagt blir deler av dagen brukt til valgkampstand på torget. Og for en flott dag det var!  Med en oppslutning på landsbasis på 7,3% på meningsmålingen som kom i går var det lett å smile når jeg entret torget. SV sine representanter var raskt ute med å gratulere med fin måling. Sånn er det i politikken. Vi gleder oss på hverandres vegne. I det minste når det er på “riktig” side. Kan ikke huske at jeg hørte noen gratulasjoner fra Frp eller Høyre.

På Rødt sin stand krydde det av glade Rødt folk i hele dag. Totalt tretten medlemmer var innom standen i løpet av dagen. Ikke alle står like lenge, noen liker ikke å stå på stand men tar heller med seg brosjyrer for å legge i postkasser. Noen liker å være det jeg kaller “klistremerke-gerilja” og tar med seg klistremerker de kan klistre på passende steder.
Nok en lørdag var vi det politiske partiet med flest på stand. Gøy! Ikke minst når Høyre hadde besøk av en stortingsrepresentant og Arbeiderpartiet hadde besøk av selveste justisministeren. Likevel var det vi som dro flest medlemmer til torgs enda vi bare var den lokale gjengen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mange jeg snakket med hadde alt forhåndsstemt. I Ringerike er det godt over 20% som har det. Flere sa at de hadde stemt Rødt. Gøy! Jeg er virkelig spent på valgresultatet både nasjonalt, på fylkesnivå og her i kommunen.
Ønsker selvsagt en stor gruppe inn på Stortinget. Hadde gårsdagens måling vært valgresultatet hadde Rødt fått 12 representanter på stortinget. En økning på 50% fra dages 8.  Da hadde vi og fått inn en representant her fra Buskerud. Linn Elise hadde gjort seg på Buskerudbenken – og Anne her fra Hønefoss hadde blitt første vara på stortinget. Det hadde vært utrolig gøy! Slike tall motiverer for den siste innspurten. Det er over 70% som ikke har stemt ennå.

Politikk ble det også tid til på torget i dag. Jeg diskuterte litt formueskatt med et par fra Høyre. De får jo frysninger bare av tanken, selv om det er svært få som må betale så mye mer til fellesskapet av den grunn.
Jeg snakket og ed flere om Ringeriksbanen. Det har blitt lagt merke til at vi i Rødt Ringerike ikke er så opptatt av denne togstrekningen som de fleste andre partier. (Det er bare MDG som deler vårt syn, men de har jeg ikk sett på torget under valgkampen.) Vi mener at vi skal ta en for i bakken nå som banestrekningen ikke er på NTP (eller i det minste ikke har noen oppstartsdato) og tenke en gang til om vi har valgt riktig trase.
Jeg har faktisk ikke blitt skjelt ut av en eneste en under denne valgkampen for standpunktet vårt. Vi ble jo hudfletta av noen “banevoktere” på Ringeriksbanen i fjor, men i år har kritikerne ikke latt høre fra seg. Derimot har det kommet mange og mer eller hviskende gitt oss sin støtte på standpunktet vårt. Hviskende fordi det ikke er politisk korrekt her oppe å stille spørsmål ved noe som kan forsinke prosessen med å få togelinja på plass. Det e liksom gjengs oppfatning at vi kan glemme både vekst og utvikling hvis ikke toget kommer. Ja vi kan nærmest legge ned hele Ringerike, slukke lyset og lukke dørene for godt virker det som. Jeg er langt fra så pessimistisk.

Forskjellene i Norge som bare blir større og større var og et tema som gikk igjen når jeg snakket med folk.
Det er mange som sliter for å få det til å gå rundt. Også mennesker i full jobb.  Det er vondt å høre enkeltes historier. Det er ikke mangel på verken mat eller penger i Norge, bare på fordeling! Ja, og så fikk vi delt ut en del tannbørster. De går virkelig unna! Har du ennå ikke sikret deg en tannbørste fra Rødt i valgkampen gi meg et hint i kommentarfeltet så skal jeg egenhendig sende deg en i posten.

På Ringerike er det en god del  fra Palestina. Den Palestinsk-Norske forening og Palestina-komiteen er begge veldig aktive i kommunen. De skal blant annet ha paneldebatt med alle politiske partier på tirsdag. Det som skjer på Gaza og Vestbredden berører mange her. Mange av de fra Palestina har mistet familiemedlemmer og bekjente. Eller jeg tror nesten alle her i det miljøet har mistet noen av sine.
Det ble sendt noen blikk mot standen til Krf. Mange med litt medfølelse med de fra det lokale Krf. Det er ikke alle som er like hjerteløse som lederen deres, Ulstein. De må jo miste velgere på den rosenrøde holdningen han har til Israel samt hans følelser mot Pride. Mulig han appellerer til de mest konservative kristne, men jeg tror han støter minst like mange velgere fra seg med holdningene sine.
Vel, det er ikke min hodepine.

Politikk er alvor. Jeg liker ikke når det blir for mange valgkamp-stunt. Som når Erna hoppet fra det marineskipet.
Samtidig må det jo være rom for litt spøk og moro.
Jeg nevnte klistremerke-gerilja i sted. Jeg hadde også i dag stor moro av å få festet et Rødt-klistremerke bak på ryggen til den blåe jakka til “min gode venn Runar” eller ordføreren fra Høyre, som han og er kjent  som.
Like moro for meg og mine hver gang han vandrer rundt som en vandrende reklameplakat for Rødt.  Kall meg gjerne barnslig.

Jeg stortrives med valgkamp. Stortrives på stand. Til uka er det både debatt om Palestina og en debatt på USN med tittelen Pølser og politikk. Dit kommer alle listetoppene i Buskerud og skal debattere først og fremst nærigspolitikk og litt Ringeriksbanen. Jeg gleder meg!
Og neste helg er det en ny lørdag på torget. Mye moro å se frem til.

Det siste innlegget til Vivian  føyer seg rett inn i en tankerekke jeg har kvernet mye på opp gjennom årene. Hva er et liv? Hva er livsverdi? For den enkelte, og for samfunnet.
Jeg har mange tanker og mage teorier jeg gjerne vil ha luftet om temaet. Alt for mange til at de kan få plass i et blogginnlegg.

Når vi er friske og raske er det så lett å tenke at Hvis jeg skulle havne i rullestol, bli avhengig av andre, ja da ville jeg heller dø. Da er livet over.  Men kan man egentlig ta den vurderingen før man er der?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I 2007 hadde jeg et stort prolaps i korsryggen. Det kan overhode ikke sammenlignes med Vivian sin situasjon, men følg resonnementet mitt. Jeg var avhengig av noe å støtte meg til for å gå, og måtte bruke mye tid på sofaen hvor jeg knasket smertestillende etter å ha vært hos fysioterapeut eller prøvd å ta en tur på butikken.
I en telefonsamtale med Mamma sa jeg at hvis jeg ble sengeliggende slik en gang  til kom jeg ikke til å klare det, det kom jeg ikke til å orke. Og jeg mente det. Det å være så hjelpeløs i flere måneder gjorde noe drastisk med psyken min.
Så ødela jeg kneet i 2013. På ny ventet en inaktiv tid med prekestol og opptrening før jeg kunne ta opp igjen livet jeg elsket. Mamma kom raskt på sykebesøk. Boret øynene i meg og sa Dette klarer du! 
Og selvsagt gjorde jeg det. Det var irriterende å få hele sommeren ødelagt. Jeg tilbragte store deler av juli på sykehus og rehabilitering, og kunne ikke belaste beinet fult før et godt stykke ut i september. Men livet var ikke over for det, og psyken var langt bedre enn i 2007.  Da jeg på ny måtte innse at det ventet en inaktiv periode etter ankelbruddet i 2021 klarte jeg å ta det med noenlunde fatning.
Hadde noen sagt til meg i 2007 at jeg hadde (minst) to perioder foran meg hvor jeg var inaktiv på sofaen hadde jeg helt klart tenkt at Det klarer jeg ikke. Men når situasjonene kom, så klarte jeg jo det. Det var ikke så uoverkommelig som jeg så for meg.

Vivian skriver i sitt innlegg;

Enda er ikke kroppen min fullstendig svekket, jeg klarer fortsatt å snu på hodet mitt, bevege beina til en viss grad, og puste for egen maskin. Men en ting er jeg klar på, jeg vil heller leve lenge med en svekket kropp enn kort med en frisk kropp. Jeg har hatt så mange uforglemmelige øyeblikk gjennom disse ti årene, og de ville jeg ikke byttet bort mot noe. 

Vi som har fulgt bloggen til Vivian vet at hun gjerne skulle vært frisk og rask. At hun lengter etter å knyte på seg joggeskoa og løpe av gårde opp i fjellet.  At det er en mengde ting hun gjerne skulle ha gjort som hun ikke får til lenger. Men likevel er hun i dette og mange andre innlegg tydelig på at livet er ikke over selv om hun har mistet mange av de funksjonene vi andre nesten tar for gitt.

Jeg tror og vi alle har forstått at for mannen til Vivian og familien hennes har det at de fremdeles har Vivian også stor verdi. Det er viktig for de at de fremdeles har henne i livet sitt.

Så har vi samfunnet da. Eldrebølgen som vi alle skremmes med at skal komme skyllende over landet. Nå snakker man forresten ikke lenger om en eldrebølge, men en eldretsunami. Knapphet på ressurser innen helse- og omsorgssektoren.  Hver tredje ungdom må utdanne seg innen helse og omsorg skal vi klare morgendagens eldreomsorg. Skremmer enkelte med. Vi vil bli flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Kostnadene til å opprettholde det velferdsnivået vi har i dag kommer til å stige enormt.
Noen ganger er jeg litt usikker på om det er det som virkelig skremmer samfunnsplanleggerne, at kostnadene kommer til å øke slik at vi må prioritere annerledes. For å si det litt flåsete, kanskje bruke mindre penger på prosjektstillinger og byråkrater og mer penger på sykepleiere og helsefag-arbeidere. Jeg vet ikke.
Fakta er at vi hele tiden må jobbe smartere, løpe fortere, eldre må bo hjemme lenger…. Finne flest mulig tiltak som i det minste på papiret skal holde kostnadene nede.

Det forebyggende blir selvsagt viktig. Den enkelte må ta mer ansvar for egen helse og egen alderdom Flytte fra huset på bygda til en lettstelt leilighet sentralt, like ved hjemmetjenestens base slik at hjemmetjenesten slipper å bruke kostbar tid i bil. Holde seg sprek og aktiv så lenge som mulig. Trene og spille bridge.
Jeg er ikke uenig i det med at man har ansvar for egen helse, mer i mot “tvangsflytting” av eldre som egentlig ønsker å bli boende i huset sitt. Jeg vet at en del eldre i distrikts-Norge føler på et flytte-press. Ikke nødvendigvis fra pårørende men fra kommunen.

Jeg er jo lokalpolitiker med et engasjement for helse- og omsorgssektoren. Jeg har og en fortid som tillitsvalgt på overordet nivå i et helseforetak. Jeg har lang erfaring med å lese dokumenter og høre teoriene til de som tenker og planlegger på overordnet nivå.
Så har jeg sett det som min oppgave å forsøke å følge tankerekkene og teoriene helt ut til hva dette vil si helt ute i tjenesten, for den enkelte bruker, pasient, arbeidstakere og pårørende og si i fra når jeg mener teoretikerne er på ville veier.

Vet dere forresten at det har dukket opp et nytt begrep det siste året i slike dokumenter og  teorier? En ny gruppe mennesker. Eldre med skrøpelighet. Hver gang jeg hører det begrepet tenker jeg at i den gruppa må jeg prøve å gjøre alt jeg kan for ikke å havne. Da blir det kroken på døra, eller kroken på kistelokket for å være mer nøyaktig. Da er du blitt en kostnad for kommunen. Og kostnader må jo kuttes ikke sant.

Jeg føler meg ikke skrøpelig, selv om denne kjerringkroppen har fått noen skavanker og medisinske utfordringer etter hvert. Jeg føler at jeg fremdeles bidrar og at livet mitt fremdeles har verdi.
Samtidig. Jeg er uføretrygdet. Jeg er en kostnad om ikke for kommunen, så for staten. En stat som sikkert er like interessert i å spare penger som det kommunene er.
Hvor mange helseutfordringer og utslitte kroppsdeler må man ha før man blir definert som skrøpelig?
Jeg sjekker Store medisinske leksikon og føler meg ikke betrygget. Noen vil nok se tegn på i det minste begynnende skrøpelighet hos denne kjerringa.

Jeg mener å se et bevisst eller ubevisst ønske om en holdningsendring hos befolkningen. At vi skal være glade og tilfredse med det livet vi har så lenge vi klarer oss selv med hjelp fra familie og annet nettverk. Men at vi når vi kommer til en viss grad av skrøpelighet, når vi trenger en viss mengde hjelp fra kommunen, når vi kommer på et visst nivå i omsorgstrappa, når vi i en kost-nytte-analyse kanskje er en større kostnad for samfunnet enn vi har nytteverdi ja da bør vi selv innse at det er game over og se på døden som en befrielse.

Om den befrielsen egentlig er mest befriende for kommunen og spesialisthelsetjenesten som slipper å bruke ressurser på deg snakkes det mindre om.

Dette forsøket på å få til en holdningsendring i befolkningen skremmer meg. For hvem skal definere hva et liv er? Når et liv bør ta slutt? Vi diskuterer retten til aktiv dødshjelp mens vi kanskje burde ha mer fokus på retten til å fortsette livet?

Jeg vil heller leve lenge med en svekket kropp enn kort med en frisk kropp.
Enda er ikke kroppen min fullstendig svekket, jeg klarer fortsatt å snu på hodet mitt, bevege beina til en viss grad, og puste for egen maskin. 

Jeg tar opp ordene til Vivian nok en gang – og avslutter med hennes avslutningsord. Jeg er overbevist om at vi alle, tross skrøpelighet, ønsker å være i live og er glad for å leve.

. For på tross av smertene og alle andre plager denne sykdommen kaster på meg så er jeg fremdeles glad for å være i live, og det kommer jeg til å være helt til kistelokket lukkes igjen over hodet på meg…

I dag har jeg lyst til å komme med ros, en verbal blomst, til utenriksminister Espen Barth Eide.  Det må jo være lov, selv om han er fra et annet parti enn mitt. Flinke folk fortjener ros. Jeg har alltid hatt sansen for folk med en god formuleringsevne. Det er ikke alltid “Brit uten filter” som jeg tidvis bruker er den beste måten å få frem budskapet på.

Jeg er ikke alene om rosen til Barth Eide. Jeg bare støtter meg til det Christian Jensen, redaktør i den danske avisen Politiken har på trykk i Aftenposten.
Bakgrunnen for innlegget er at Mette Frederiksen, statsminister i Danmark og hennes regjering litt lunkne holdning til å mene stort om Gaza og de bruddene på folkeretten som foregår der.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hør bare hvordan Barth Eide på en diplomatisk korrekt måte irettesetter den danske regjering:

«Vi har en nordisk tradisjon for å støtte folkeretten konsekvent. Danmark og Norge har jo 100 prosent rett i vår kritikk av Russlands fremferd i Ukraina. Men troverdigheten av den kritikken øker hvis vi også støtter andre folk når de utsettes for alvorlige brudd på folkeretten», sier Espen Barth Eide.

En helt nydelig formulering som både er spiss og høflig.
Mulig jeg har noe å lære av Barth Eide…..

Det er sjelden jeg blir så trist og oppgitt over en sak vi har til politisk behandling som det jeg ble på møtet i Hovedutvalget for Helse, omsorg og velferd i dag.

Saken var såkalt Grønn omsorg i dette tilfellet Inn på tunet. 8 brukere med utfordringer innen  rus og psykiatri har fått et tilbud fra kommunen hvor de 4 timer i uka er på en gård.  De mater dyr, deltar i arbeidet på gården og spiser rundt kjøkkenbordet sammen med de som bor på gården.  Dette tilbudet vil kommunen nå kutte for å spare inn litt over 600.000 kroner i året. Pengene skal i stedet gå til en koordinatorstilling som på sikt (kanskje) kan få flere over fra trygd til arbeid.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I saksfremlegget opplever jeg at man blander epler og bananer. Man viser til at dette tilbudet har en høyere kostnad pr. time enn det en plass på dagsenteret for demente har.
Jeg synes det er en lite relevant opplysning, da ingen av disse 8 brukerne er demente. Det er vel heller ikke slik at disse 8 med utfordringer innen rus og psykiatri kan få et tilbud på dagsenteret for demente? De er som sagt ikke demente, i tillegg er i følge saksfremlegget alle i arbeidsfør alder.

I saksfremlegget og under saksbehandlingen ble det sagt at de hadde rett på et tilbud fra NAV (et annet forvaltningsområde, altså noen andres pengesekk), innforstått at det ikke burde være kommunens ansvar for å gi de et tilbud. Man kunne kort sagt bare dytte de over til NAV.
Retten på et tilbud fra NAV har de også i dag. Det er ikke noe nytt.  Grunnen til at de ikke benytter seg av NAV sine tilbud er vel fordi de ikke har noe tilbud som denne gruppa vil møte opp på.

I saksfremlegget sto det og at det skjer så mye i frivillig regi her i kommunen, annonsert under “Det skjer” i lokalavisa. Dey var nok av tilbud denne gruppen kunne delta på.
Han fra SV leste høyt fra lokalavisa hva som sto på dette programmet i dag. Det var ikke stort vi trodde denne gruppen ville møte på. Jeg får ikke opp dagens arrangement nå, men på morgendagen står Hverdagsgudstjeneste, åpen kirke, Bønn for Ringeriksregionen, Bridgeklubb, seniordans, gågruppe, Bibel og bønn – og en strikekaffe på et tettsted 20 km fra Hønefoss. Det kan tenkes at disse 8 ikke er i målgruppen for så mange av disse aktivitetene.

I forkant av møtet hadde vi politikerne fått mail fra noen av de pårørende til disse 8. I den mailen skriver de pårørende blant annet:

Det er viktig for oss som pårørende å få frem at et slikt småskala tilbud som «Inn på Tunet», har bidratt til at vi som pårørende fortsatt har våre kjære i live. Vi vil poengtere at tilbyderne av «Inn på tunet» har reddet livet til flere av brukerne, ikke bare en gang, men flere ganger. Tilbudet er mer enn bare et tilbud mellom klokken 10 og 14. Det er et sted man blir møtt av noen som ser de, anerkjenner og respekterer de for den de er, uavhengig av diagnoser og utfordringer. Det er et trygt sted man kan ringe til når sinnet blir for mørkt og alt føles tungt og meningsløst, selv om det er utenfor tilbudets åpningstid. Et fåtall av brukerne har pårørende som kjemper for de, mens for mange av brukerne er tilbyderne det nærmeste de har. «Inn på Tunet»-tilbudet gjør at brukerne føler at de er en del av samfunnet, at de kan bidra med den lille arbeidskapasiteten de har og de føler seg til nytte.

Jeg som ansvarlig politiker kunne ikke være med på å kutte et slikt tilbud, selv om jeg kunne se behovet for den koordinatorstillingen og.  Det var heldigvis flere av politikerne som så på saken på samme måte som meg. Sp, Frp og Krf hadde utformet et forslag om å videreføre tilbudet, og SV, INP og vi fra Rødt støttet det forslaget, dermed ble det flertall for det i Hovedutvalget. Høyre og AP var for å kutte tilbudet.

Det er en foreløpig seier, men saken skal og til behandling i Formannskapet før den avgjøres endelig i Kommunestyre om et par uker. Jeg håper inderlig tilbudet opprettholdes, og vil kjempe for det også i kommunestyret.

Hvor er besteforeldrene dine født? Alle fire teller. Ikke bare hun som var nummer 4 i en søskenflokk på 6 på en odelsgård på Toten eller i Hallingdal, men alle 4.  Har det sneket seg inn ei bestemor fra Danmark eller en bestefar som ble født i England men flyttet til Norge som 5 åring i 1906? I så fall, hvis ikke samtlige av dine besteforeldre er født i Norge, ja da er ikke du etnisk norsk.  Svigermor er født i Tyskland, ergo er ikke mine barn etnisk norske selv om både de, faren deres og jeg har bodd i Norge hele livet.

Hvis AfD i Tyskland får det slik de ønsker så skal man deportere alle de som ikke er etnisk tyske fra Tyskland. Det kalles remigrasjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det finnes flere personer i Norge som liker slike ideer. Flere enn jeg i grunn liker å tenke på. Nå er det muligens ikke først og fremst mennesker med tysk etnisitet de ønsker å deportere fra Norge, men et prinsipp er et prinsipp, ikke sant? Norgesdemokratene, for eksempel er for remigrasjon. I første omgang av økonomiske velferdsinnvandrere og kriminelle innvandrere, men det kan sikkert utvides ved “behov”.

Norgesdemokratene arrangerer i disse dager en konferanse i Oslo for ytre høyre. Blant de som deltar på denne konferansen er Lena Kotré fra AfD og franske Renaud Camus.

Renault Camus står bak konspirasjonsteorien om «den store utskiftningen», altså at det finnes en hemmelig plan om å bytte ut befolkningen i Europa med ikke-europeiske innvandrere. Og ja, det finnes faktisk folk i Norge som tror på slike konspirasjonsteorier. Noen av de er sikkert på denne konferansen.

Lena Kotré er ikke en av de mest kjente AfD-politikerne i Tyskland, men hun regnes som en av de mest ekstreme.
I Norge deler vi politikere ut vafler, kulepenner og i Rødt sitt tilfelle tannbørster når vi driver valgkamp.
Når Lena Kotré driver valgkamp for AfP i Tyskland deler hun ut stikkvåpen. Selvforsvarsvåpenet kalt kobutan er omtrent 15 cm langt og spisst i den ene enden.
I disse dager er hun altså i Oslo og besøker Norgesdemokratene. Kanskje står hun på stand på Karl Johan og deler ut stikkvåpen side om side med Rødt som deler ut tannbørster.

Jeg aner ikke om Lena har tenkt seg på valgkampstand eller om hun har med stikkvåpen til utdeling til velgerne. Det jeg vet er at hun i dag var på en befaring på Grønland. På sin egen Facebook-side skriver hun at hun skal se på «parallellsamfunnet som brer seg i Oslo.

Norgesdemokratene er et miniparti med oppslutning milevis under sperregrensen. De har ingen reell mulighet til å få inn noen på Stortinget ved dette valget.  Likevel tror jeg ikke det er tilfeldig at konferansen finner sted akkurat under den norske valgkampen.  Man bereder grunnen, sår inn argumentene, får litt blest om politikken – og om noen år er det et nytt valg hvor politikken deres har blitt litt mer spiselig. Holdningsendringer skjer sakte og over tid.
Du må ikke sove!

For fire år siden var jeg nummer to på lista til Rødt i Buskerud. Vi fikk ikke inn noen representanter fra Rødt i fylket vårt, men hvis jeg hadde kommet inn på Stortinget høsten 2021 så hadde jeg hatt milionlønn og ikke uføretrygd i dag.
Sagt litt på en annen måte; Hadde jeg stilt til valg for Ap eller Høyre (som har to representanter fra fylket vårt), så hadde jeg ikke vært uføretrygdet i dag. Ja, eller hvis Rødt hadde fått inn to representanter.

Jeg sier ikke at helsa mi hadde vært markant bedre hvis jeg hadde vært stortingsrepresentant. Jeg tror det kan være slitsomt nok. Og grunnlaget for min uførhet var nok lagt lenge før stortinget trådde sammen i oktober 2021.
Men hvis jeg hadde vært stortingsrepresentant og ikke vanlig arbeidstaker hadde jeg fått full lønn eller sykepenger da, hvis jeg var syk, i hele stortingsperioden, altså i beste fall fire år. Mens en vanlig arbeidstaker som kjent bare får sykepenger i ett år før man må over på AAP, arbeidsavklaringspenger og derved får redusert inntekten med 34%. Altså en inntektsreduksjon på over en tredjedel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Under partilederdebatten tidligere i uka spurte Marie om borgerlig side om de ville være med på å fjerne denne forskjellen. Altså gjøre så stortingsrepresentanter i likhet med andre arbeidstakere får sykepenger i bare ett år.
Da ble Erna streng i stemmen og sa; Når man er valgt inn på Stortinget må man være stortingsrepresentant i den perioden, da kan man ikke bestemme seg for å gå på AAP. Det hun egentlig sa med den uttalelsen var at som Stortingsrepresentant kan man ikke bestemme seg for å bli syk, eller velge å bli syk.
Er Erna så dum? Det tror jeg ikke.

Man kan selvsagt ikke velge hvor vidt en vil bli rammet av sykdom eller ulykker. Det kan skje den beste. Også stortingspolitikere. Det er urovekkende men ikke overraskende at flere av våre fremste folkevalgte argumenterer som om sykdom er noe man selv velger. Som om man kan skylde seg selv.

I dag er det Janne Nordvang! som er på plassen over meg på topplista. Dere vet hun som er så flink til å oppsummere ukas små øyeblikk hver søndag. Et blogginnlegg jeg alltid får med meg. Jeg liker folk som er flinke til å ha fokus på hverdagsøyeblikkene.
Så da gjør jeg som Janne. Kikker litt tilbake på den siste uka, de siste 7 dagene, og ser på hvilke gode øyeblikk jeg har hatt.

Tirsdagen var jeg på tur i skogen. Det gjør alltid godt. Det skal ikke så mye mer til enn en rusletur i skogen så senkes skuldrene og jeg finner ro.
Jeg har i grunn vært flink til å gå turer den siste uka. Ikke bare i Hundremeterskogen her hjemme, men kommet meg litt vekk. Latt hundene snuse på nye steder ognye lukter. Det gir alltid gode øyeblikk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tirsdag unnet jeg meg og en liten kaffe-latte pause og studerte livet på kjøpesenteret. Også et fint øyeblikk.

Onsdag var jeg flink og fikk ryddet bøtteskapet. Det var kanskje ikke et øyeblikk verdt å huske, men ryddig bøtteskap det er noe å glede seg over.
Haugen med kvist ble og borte på onsdag. Kvernet opp til flis. Effektiv kjerring som på slutten av dagen var godt fornøyd med egen innsats.

Litt roligere dag på torsdag etter innsatsen på fredag. Sånn må det bli. Men jeg var ute på tur med hundene også da. Gikk langs gule kornåkre.

På fredag står nok iskrem på torget frem som ett av dagens høydepunkt. Må nyte soldagene nå på sensommeren og utover høsten.
Ble og sittende ute på terrassen ut over fredagskvelden med bok og et glass rødvin.
Jeg har sittet alt for lite ute nå disse sensommerkveldene. Ikke fordi de ikke har vært varme nok til det, men fordi det liksom ikke er det samme uten GGG: Jeg kjeder meg når jeg sitter der alene. Må finne en måte å ta sensommerkveldene tilbake.

På lørdag var det valgkampstand, og jeg var i mitt ess. Tilbake i manesjen. Godt å se folk, prate med folk og være en del av noe igjen. Det flotte er at det blir stand også de neste 4 lørdagene.

Etter standen tokk jeg en kaffekopp med Yngste Søster og Niese. Koselig å skravle om annet enn politikk også
Ja en liten prat med Eldste Sønn rakk jeg og den dagen.
Fin dag.

Søndag var det tid for litt lading igjen. Sånn er det. En aktiv dag etterfølges ofte av en roligere dag. Hente meg litt inn igjen.
Men jeg satt mye på terrassen, leste litt og hadde en lengre telefonsamtale med Datteren. Fint øyeblikk og sitte der og prate sammen og sende hverandre bilder av potteplanter.

Så var det gårsdagen da. Det ble en tur i furuskogen med hundene. Eller egentlig to. En litt lengre en på formiddagen og så en rusletur i Hundremeterskogen på kvelden før jeg koste meg med partilederdebatten på TV.

Ei helt ok uke fylt med turer i skogen, politikk og litt kaffe. Mer skal det kanskje ikke til for å skape seg en god hverdag?

I et innlegg i forrige uke skrev Pensjonistgunna om TV programmet Mørck & Makta hvor komikeren Erlend Mørck intervjuer eller samtaler med en og en av partilederne i hver episode. Pensjonistgunna anbefalte programserien, og jeg tenkte at den må jeg kanskje sveipe innom. Jeg er ikke noe TV seer egentlig, så jeg kjente ikke til Erlend Mørck fra før, og er litt kritisk til at komikere som harselerer for mye med politikerne. Ikke fordi de ikke bør tåle det, men for at politikk bør mer ha fokus på politiske saker enn show og persondyrking.

Vel, nå har jeg straks sett alle episodene. Har vel igjen Bergstø fra SV. Og ja, dette er et veldig ok serie å se, både for å bli kjent med politikken til partiene og partilederne som mennesketyper.
Guri Melby som sitter rett i ryggen og er flink pike, og Vedum som nesten ligger i stolen for eksempel. Kroppspråk sier jo og litt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg synes alle programmene har gitt meg noe, selv om jeg ikke deler den politiske oppfatningen til den som blir intervjuet. Jeg synes og at Mørck har fungert godt i rollen som programleder. At han stiller kritiske spørsmål og kommer med oppfølgende spørsmål når partilederne blir litt unnvikende eller uklare.
Ja han spissformulerer, og snakker om Statssalat, og mye han mener staten bør fikse. Men jeg opplever ikke at han fronter egne politiske holdninger, mer spissformulerer uavhengig av om det er til venstre eller høyre politisk.
Litt overrasket da over at en av spørsmålene til Mørck på slutten av samtalen med henne er noa alla Hvor på kommunistskalaen er du? Mørck overhører klokelig spørsmålet – og jeg blir nysgjerrig på hvordan tonen og samtalen var etter at kameraet og mikrofoner ble slått av.

En programserie vel verdt å få med seg, så takk for tipset Pensjonistgunna.