Nei det er ikke denne kjerringa som har fått hedersbetegnelsen 100 % kommunistgærning. Det er det derimot Zohran Mamdani som har fått, og det av selveste Donald Trump.

Nå tror jeg ikke Trump er helt god på politiske terminologier, for Mamdani er vel i likhet med meg mer sosialist enn kommunist. Jeg blir i det minste mer og mer glad, jo mer jeg leser om denne Mamdani. Kanskje er det håp for USA etter hvert og, bare man får kvittet seg med Donald.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det første; Zohran Mamdani er  ikke “kisteferdig”. Han er 33 år, og har forhåpentligvis en lysende politisk karriere foran seg.
Natt til onsdag gikk han fra å være en relativt ukjent 33-åring til å bli den mest sannsynlige neste borgermesteren i New York by. Da vant han nemlig nominasjonsvalget til å bli demokratenes kandidat til denne toppjobben. Og demokratene vinner sannsynligvis valget i byen i november.

Mamdani er født i Uganda i 1991 og har foreldre med indiske aner. Familien flyttet til USA da han var syv. Faren hans er professor. Moren hans, Mira Nair, er en kjent regissør.

De siste fire årene har Mamdani vært representant i New Yorks lovgivende forsamling – uten å gjøre veldig mye av seg. Han var dermed et ubeskrevet blad da han stilte som kandidat til å bli borgermester tidligere i år.
Mamdani, en selverklært demokratisk sosialist, kunngjorde i oktober at han stilte som kandidat. Ideologien og mangelen på erfaring gjorde at så godt som ingen levnet ham en sjanse. Leser jeg i Aftenposten.
Ikke overraskende liker jeg folk som ikke er den selvskrevne vinner men likevel lykkes.

Mamdani ønsker å gjøre noe med de enorme økonomiske forskjellene som preger innbyggerne i New York by. For å få til det, vil han flytte penger fra de rikeste til de fattigste.
Høres ut som god Rødt-politikk i mine ører.
Ved å øke skattene for de rikeste ønsker han å tilby gratis kollektivtransport og å øke minstelønnen til 30 dollar. Omfordeling av beste slag.
Han vil fryse leieprisene på kommunalt regulerte boliger og senke matvareprisene, blant annet ved å opprette kommunale matbutikker.
Det der med å tenke seg kommunale matbutikker i New York er både nytenkende og spennende.
Lurer på om jeg skal foreslå det her på Ringerike…… Det hadde det blitt bråk av.

– Newyorkere trenger en by de har råd til å bo i, sier han i et intervju med The New York Times.

Han er og en av de få amerikanske politikere som kaller Israels krigføring i Gaza med sitt rette navn Folkemord! 
Slik blir det fort bråk av over dammen.

Valgresultatet endte med at Mamdani fikk 43,5 prosent av stemmene. Mange newyorkere, spesielt folk med lav alder og lav inntekt, jubler denne uken. De føler at de er blitt hørt.

Ian Bremmer, som leder tankesmien Eurasia Group, tror at USA snart vil oppleve en venstrepopulistisk bølge – et slags svar på høyrepopulismen Donald Trump representerer.  Dette gir håp, også for USA.

Noen ganger tror jeg nesten ikke det jeg selv leser. Slik var det da jeg leste Aftenposten i dag morges. Stalin er visstnok tilbake som folkehelt i Russland. Da T-banen i Moskva skulle markere at det er 90-år siden den ble åpnet, ble det avduket et monument av en av de verste massemordere i historien den tidligere sovjetiske lederen Josef Stalin.
I enden av Taganskaja-stasjonen er den store veggskulpturen. Den viser den sovjetiske lederen Josef Stalin stående på Den røde plass. Han er omgitt av sovjetiske borgere som ser beundrende på ham. T-banens ledelse sier at det nye monumentet er en gave til passasjerene i forbindelse med 90-årsjubileet.

Verket er en rekonstruksjon av originalen som ble avduket her i 1950. Det het «Folkets takknemlighet til lederen og kommandøren» og var en hyllest til Stalins rolle i å sikre Sovjetunionens seier under andre verdenskrig.
Etter Stalins død i 1953 ble det tatt et oppgjør med diktatoren. I årene som fulgte ble statuer av ham fjernet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det siste tiåret har Stalin gjort comeback. Over 100 statuer og byster av ham er blitt satt opp rundt i Russland.
Det blir omtrent som om Tyskland skulle begynne å sette opp statuer av Adolf Hitler.

Hvordan kan slikt skje? Hvordan kan folk glemme sin egen historie så raskt?
Snaut syv av ti russere mente at Stalin spilte en positiv rolle i historien. Kun 8 prosent mente det motsatte. Det viste en undersøkelse fra det uavhengige Levada-instituttet i 2023.
En viktig årsak er at myndighetene de siste årene kun har holdt frem den stolte historien, mens statens forbrytelser mot sine egne innbyggere i Sovjet-tiden blir fortiet.
Kremls budskap er at Stalin har æren for seieren over Hitler i andre verdenskrig. Den sovjetiske lederen gjorde landet til en supermakt. Han var en sterk og dyktig leder.
Putin bruker historien for å legitimere sitt eget regime. Budskapet er at Russland er omringet av fiender. Derfor trenger landet en sterk leder, som Putin.

Jeg kan ikke helt forstå at folket kjøper den tankegangen, men så er ikke jeg russer. Jeg lever ikke i det russiske samfunnet og blir ikke påtvunget Putins propaganda.

Samtidig fjerner staten alle motstemmer.

Like før Putin sendte inn store styrker i Ukraina i februar 2022, ble den anerkjente organisasjonen Memorial forbudt. Memorial fikk Nobels fredspris i 2022 og har i årevis dokumentert den sovjetiske statens forbrytelser.

I Russland har man satt opp plaketter med navn på dem som ble drept under Stalins terror på husene der de bodde. Akkurat som snublesteinene vi har over norske jøder som ble deportert til tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig. De siste årene har det imidlertid vært en kampanje for å fjerne disse plakettene over Stalins ofre i Russland.

Stalins forbrytelser blir grundig dokumentert i Gulag-museet i Moskva.
Gulag var nettverket av konsentrasjonsleirer som kommunistene begynte å bygge da de kom til makten. Stalin utvidet dem kraftig. Minst 18 millioner mennesker ble sendt dit. Dødstallene var enorme.
Tidligere i år ble museet stengt etter en branninspeksjon. Den reelle grunnen var at myndighetene ønsker å tone ned denne siden av historien, hevder kommentatorer.

Putin endrer historien slik det passer han for å legitimere sin egne planer og sin egen politikk.
Verden fremstår som mer og mer gal. Jeg blir mer og mer engstelig for hva fremtiden kan bringe.

De kristne verdier er best Dette slo jo Krfu lederen Bjuland fast slik jeg beskrev i innlegget Bedre enn andre. 

Jeg er klar over at jødedommen er en egen religion.  Den har dog sitt utspring i samme tro som kristendommen. Mange kristne, og kristne partier som KrF er veldig Israel-vennlige, for å si det mildt. Hvordan de stiller seg til folkemordet på Gaza og Vestbredden er jeg mer usikker på.  Det sier ar de ønsker fred, men mener det er opp til Hamas. Israels grusomheter som jeg blant annet skrev om i innlegget om Yaqeen Hammad  i går ser ut til å være fortrengt. I det minste for partileder Dag Inge Ulstein. Han har nylig sagt at en boikott av Israelske varer slik LO går inn for innebærer at Norge legger seg på samme politiske linje som Iran og Nord-Korea. Mulig Ulstein i likhet med Bjuland i KrFU er gode på bibelfortellingene, men samfunnsfag er de dårligere på.  Nord Korea boikotter ikke Israelske varer, men er skeptisk til hvilke Israelske selskaper de handler med.  Det finnes og langt hyggeligere nasjoner enn disse to eksemplene å henvise til når det er snakk om boikott av Israelske varer. Flertallet i det norske folk for eksempel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De kristne verdier er altså bedre enn andre. Å boikotte Israelske varer sidestiller oss med nasjoner de fleste misliker å sammenlignes med. Jeg antar da at for Ulstein og Bjuland er Netanyahu sine verdier langt å foretrekke.

I min Bibel står det noe om å ikke slå I hjel. Det er det femte bud.  De ti bud står to steder i Bibelen, i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5. Gjelder ikke dette budet når det er Palestinske barn?

Det er mulig at de kristne verdiene er bra.

regner meg selv som sagt flere ganger som kristen, og mener at jeg har et relativt bra verdisyn. Det regner jeg med at de fleste mennesker mener de har,  ellers ville de vel ha endret verdisyn? Å begi seg inn på en debatt om hvilket verdisyn som er best blir dumt. Slik kan ikke måles, det kommer jo an på hvilke verdier man har hva man verdsetter som viktigst eller best.

De kristne verdier slik Kristus praktiserte og befalte de og slik de er gjengitt i Bibelen er sikkert bra. Jeg sier ikke noe annet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle kristne og alle som ønsker å fremstå som kristne har  bedre og mer høyverdige verdier enn andre. Jeg våger å påstå at Netanyahu og hans folkemord på det Palestinske folk, på alt fra spebarn til bestemødre ikker er spesielt gode verdier. Heller ikke ut fra en kristen tro og min tolkning av Bibelen..

Trump påstår og at han holder de kristne verdier høyt. Han er i mot alt fra abort til homofili.

USA brukte vetoretten sin i FNs sikkerhetsråd onsdag kveld da de stoppet en resolusjon med krav om umiddelbar våpenhvile i Gaza.

Onsdag kveld stemte FNs sikkerhetsråd over en resolusjon med krav om «umiddelbar, ubetinget og permanent våpenhvile som holdes av alle parter» på Gazastripen. 14 av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet stemte for – og kun USA var mot. Siden de har vetorett, ble ikke resolusjonen vedtatt.

Er det deg kristne verdier, og USAs lojalitet til Israel som nå er et hinder for våpenhvile?

Når jeg  hører slike nyheter er det ikke eget verdisyn jeg tar opp til vurdering. Jeg tror fremdeles mitt etiske og moralske kompass er relativt bra. Det jeg heller tar opp til vurdering er min kristne tro. For hvis de kristne verdiene er de verdiene Trump, Netanyahu, Ulstein og Bjuland står for ja da et det ikke verdier jeg ønsker å assosieres med.

Valgkampen er i gang, og det er ikke måte på hva vi politikere står på gater og torg og lover. Fremskrittspartiet for eksempel lover både lavere formueskatt og billigere mat. Det er jo prisverdig og bra.  Lavere formueskatt gleder denne formuende, og rimeligere mat gleder denne som sliter med å få pengene til å strekke til. Fremskrittspartiet, partiet for både fattig og rik! (Og sikkert det i midten og.)

Politikk handler om prioriteringer. Det er ikke sikkert man får til alt man ønsker. Det å fjerne formueskatten gjør automatisk noe med skatteinntektene til staten. Pengesekken man skal bruke til alle statens oppgaver blir litt mindre.

Fremskrittspartiet vil og halvere matmomsen først og fremst på typiske grensevarer for å sikre arbeidsplasser og sysselsetting i grenseområdene. Å senke matmomsen vil og bety mindre penger i statskassen.

Jeg forstår at Fremskrittspartiet mener at økt sysselsetting gir økte skatteinntekter fra de som jobber og mindre utgifter til arbeidsledighetstrygd til de som går arbeidsledige. Men hvis man så får redusert formueskatt eller den blir fjernet helt så kan vel vinnings fort gå bort i spinninga. Det er i det minste et regnestykke det er verdt å se nærmere på.

Når Sylvi Listhaug får spørsmål om hva Fremskrittspartiet vil prioritere høyest, hva som er viktigst for Fremskrittspartiet av å fjerne formueskatten eller halvere matmomsen nekter hun å svare, og vrir seg unna i kjent politiker stil.

Vi vil at folk skal sitte igjen med mer i lommeboka svarer hun, men unnlater å fortelle hvilke folk det er snakk om denne gangen. I forrige stortingsvalgkamp lovet Jonas og Arbeiderpartiet at  Nå er det vanlige folks tur, og glemte å utdype at vanlige folk i Jonas sin definisjon var han, Jens, Nicolai og han sønnen til Gro. Helt vanlige folk mest sølvkjede i munnen og millioner på bok.

Jeg vil gjerne sitte igjen med mer i lommeboka slik Sylvi lover. Men likevel hadde det vært kjekt å vite om det er år fjerne matkøene eller formueskatten som har høyeste prioritet. Det hadde og vært greit å vite hvor i velferdsstaten sine oppgaver hun vil kutte for å få regnestykket til å gå opp. Vil hun kutte i helsevesenet, veiutbedring eller i skoleverket? Men nei, det vil Listhaug og hennes partifeller ikke si noe om. Det får vi først greie på etter valget.

Det er fint lite av det den amerikanske presidenten finner på som overrasker meg lenger. Mannen er mer opptatt av makt enn hva som gagner landet hans eller verden for den saks skyld. Overraskende og ikke minst skummelt å se hvordan et relativt velfungerende demokrati på utrolig kort tid er blitt forvandlet til et land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Selv om jeg ikke lar meg overraske, hendelsen føyer seg bare inn i en lang rekke andre hendelser som danner en praksis eller politikk om du vil, så kan jeg ikke la være å påpeke det.

Vel, det var en fyr borte i statene, en pappagutt, eller kanskje snarere mamma-gutt på 55 år ved navn Paul Walczak  som havnet i fengsel. 18 måneder på vann og brød for å ha “glemt” å betale rundt 100 millioner norske kroner i skatt. Pengene han hadde glemt å betale hadde han ærlig og redelig tjent på sykehjemsdrift. Nevner det bare siden noen tror at velferdsprofitører som ønsker å drive private sykehjem her i landet utelukkende gjør det fordi de har et hjerte for rldre mennesker og overhode ikke noe ønske om å tjene penger.

Vel nok om det. Hvordan. Paul Walczak hadde tjent pengene er i grunn uvesentlig. Det vesentlige er at han ikke betalte skatt, og ble dømt til fengsel for skatteunndragelse.  Det er heller ikke noe tvil om skyld. Han erklærte seg selv skyldig da saken var oppe i retten. Regnet med en solid bot, og så var det back in business. Fengselsstraff hadde han nok ikke drømt om.

Jeg vet ikke hvem dommeren i denne rettsaken var, men han var tydeligvis av den typen som mener at loven er lik enten du er fattig eller rik. Eller, en fattig ville selvsagt ikke hatt mulighet til å snyte 100 millioner på skatten. Da hadde han jo ikke vært fattig. Nok om det. Dommeren uttalte under domfellelsen:

Det finnes ikke noe «du slipper ut av fengsel»-kort for de rike, skal dommeren ha sagt under domfellelsen.

Vel, så feil kan en dommer ta. For hva skjedde da? Jo Paul Walczak sladret til mamma.

Det er utrolig hva vi mødre gjør for våre barn. Paul Walczaks mor Elizabeth Fago er intet unntak. Den 74 år gamle kvinnen dro på middagsselskap. Ikke hvilket som helst middagsselskap. Det var på en middag i Mar-a-Lago, Donald Trumps luksuriøse eiendom i Florida. Der fikk deltagerne møte Donald Trump personlig.

Deltagerne betalte riktignok 1 million dollar (over 10,1 millioner kroner) hver til en politisk gruppe som samler inn penger til fordel for Trump, Maga Inc. Men mat er som kjent ikke gratis i våre dager. Ikke møter med presidenter heller.

Hva Elisabeth Fago sa til presidenten vites ikke, men mindre enn tre uker senere benådet Trump plutselig sønnen hennes, Paul Walczak. Han slapp både å sone ferdig dommen og å betale de 44,5 millionene han var dømt til å betale.

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.

Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

Fremskrittspartiet er støttet av sveitsiske milliardærer via Borgerlig valgseier. Frihet og rettferdighetspartiet er støttet av en oligark med russiske interesser. Millionene sitter løst også hos norske rikfolk når det gjelder å sikre seg makt og politisk ininnflytelse.  I mine øyne er det et demokratisk problem når pengesedler teller mer enn stemmesedler ved politiske valg.

Likevel. En ting er at LO og norske milliardærer støtter opp om politiske partier som fører en politikk som de ser gagner dem eller deres medlemmer, en helt annen ting er det når pengene kommer fra utenlandske interesser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når utenlandske interesser med virke langt utenfor landets grenser forsøker å påvirke demokratiske valg i Norge burde det ringe en varselbjelle hos de fleste. Den bjella burde ringe like klart og tydelig enten de interessene befinner seg i Murmansk eller Bern.

Sveitserne bak Borgerlig valgseier har med vitende og vilje valgt å flytte fra landet vårt fordi de ikke ønsker å bidra til fellesskapet slik demokratiet har bestemt at de skal. Når man har valgt å ikke delta i felleskapet har man samtidig mistet sin rett til å ha innflytelse på det fellesskapet man har valgt å ikke være en del av.

Atle Berge, mannen med millionstøtte til FOR bor vel fremdeles i Norge og har norsk statsborgerskap. Han har ikke frasagt seg stemmeretten i Norge slik de som har emigrert til Sveits har. Hans økonomiske bidrag til FOR blir da mer å sammenligne med beløpene norske rikinger gir til andre norske partier.
Eller blir det det?

I et Facebook-innlegg i en gruppe mot amerikanske baser på Norsk jord, skrev Berge i 2024: «Jeg lever og bor mesteparten av min tid i Russland».  Hvis han lever og bor i Russland, hvorfor er han da så  opptatt av å støtte et lite parti uten innflytelse med millionbeløp? De emigrerte sveitserne støtter i det minste et parti som kan få regjeringsmakt.

Jeg er oppriktig interessert i å prøve å forstå hva eller hvem som har fått Berge til å gi bort disse pengene. Er det overtalelsesevnene til mennesker i partiapparatet til FOR? Jeg, som uføretrygdet medlem, får jevnlig sms om å bidra med valgkampstøtte til Rødt.
Eller er det andre interessenter som påvirker? Kall meg gjerne russofob, selv om jeg selv ser på det mer som sunn skepsis. Jeg hadde vært like kritisk og stilt de samme spørsmålene hvis det var en forretningsmann so opererte i USA med tette bånd til Musk og Trump som rundhåndet delte ut fra pengebingen.

På meg virker han ikke som den skarpeste kniven i skuffen. Men det er jo og mulig at det er det inntrykket media prøver å  skape. Men hvis han er sitert riktig i VG så forteller han at hensikten med turen han for tiden har til Kina er: å møte mange høytstående politikere og viktige folk, “og få fortalt meget viktige ting om det som skjer i Europa, som media, i alle fall i Norge, lyver totalt om”. På meg virker det som en fyr som er litt høy på seg selv og at han vet bedre enn andre, samt at han ikke er den beste når det gjelder å kommunisere.

Jeg er ikke så opptatt av kommunikasjonsevnene. Jeg er mer interessert i hvor lett han er å påvirke.
Er det folka i FOR som har fått han til å donere pengene, eller er det russiske interessenter som har påvirket han til å gi denne generøse gaven?
I går ble det regissert et perfekt rom til russisk propaganda på NRK i beste sendetid. Det samt all den media det har vært rundt reklamekampanjen på T-banen i Oslo er garantert verdt den millionen som er betalt.

Nå synes jeg ikke FOR og deres støttespillere klarte å benytte muligheten NRK ga de så godt. Det var vel Ine Marie Søreide Eriksen som vant debatten i går. Hun var utrolig klar og tydelig. (Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor ikke Høyre bytter ut Erna med henne.)

Jeg regner med mange har fått med seg Frihet og rettferdighetspartiet sin storstilte reklamekampanje på Sporveien i Oslo i helgen. Det alle spør seg er selvsagt hvor et lite og nystartet parti har fått penger fra for å kjøre en slik kampanje. Prislappen er anslått til å ligge et sted mellom 500.000 og en milion kroner.

Vel, samme hvem som betaler så ser det ut som om partiet og den eller de som betaler har fått valuta for pengene. En bedre mediedekning i starten av valgkampen kunne vel ikke et lite, nystartet parti de færreste har hørt om ønsket seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En tanke slår ned i meg. Hadde jeg vært Fredrik Solvang ville jeg hatt Fred og forsoningspartiet i Debatten i kveld. Hadde jeg vært Marielle Leraand, lederen i FOR hadde jeg ikke latt en slik mulighet gå fra meg. Når jeg sjekker NRK sine sider ser jeg at Solvang har tenkt slik jeg tenker. Nå opplyser programleder Fredrik Solvang at giveren blir offentliggjort i Debatten på NRK1 klokken 21.15 i kveld.

En ting er sikkert. Jeg skal se Debatten i kveld.

Ta deg en kopp kaffe, sett deg godt tilbake og les dette innlegget. Jeg har tenkt å forklare hvordan blogg kan bli en politisk sak. Er det ikke det vi driver med, både som såkalte påvirkere og politikere? Å påvirke hva som skjer rundt oss? Om det er å endre verden slik Trump ønsker, lage ting av perler, gå tur eller opprettholde nærskolen eller sykehjemmet.

I går skrev Allan et innlegg om filmen Cinema Paradiso. Noe jeg omtalte i dette innlegget.  Selv om film er best på kino fikk jeg etter å ha lest Allan sin anbefaling lyst til å se filmen. Siden den er laget i 1988 går den ikke på en kino nær meg for tiden. (Jeg sjekket.) Ikke hadde vi den i Gamle Gubben Grå sin rikholdige DVD/VHS-samling heller. Det er ikke helt hans type film. Jeg har ikke rukket å sjekke om jeg kan strømme den, eller hva det nå heter, på noen av strømmetjenestene folk i husstanden abonnerer på. Ikke vet jeg hvilke strømme-tjenester som benyttes her i huset, og det er faktisk slik teknologi jeg ikke har satt meg inn i. Jepp, jeg vet. Jeg er en dinosaur.

I morges fikk jeg kommentar fra Solliv. på det innlegget.

Vet du hva? Jeg fant filmen på nettet i går. På Cineast. Digitale biblioteket.

Jeg hadde ikke peiling på hva Cineast var, men måtte undersøke. Cineast er bibliotekenes digitale filmkanal. Er du bruker av biblioteket og har et nasjonalt lånekort kan du låne kvalitetsfilm helt gratis.
Dette var jo midt i blinken for meg! Jeg har riktignok ikke nasjonalt lånekort. Det er noen tiår siden jeg var fast bruker av biblioteket. Men det kan sikkert fikses lett. Nå som jeg har roligere dager har jeg jo tid å tilbringe på biblioteket igjen. Jeg var rimelig mye der da jeg var ungdom.

Det var bare et problem. Biblioteket mitt. Ringerike Bibliotek er ennå ikke koblet til Cineast.
Det står på hjemmesiden til Cineast hvordan jeg som bibliotekbruker kan laste ned brosjyre og informasjon og levere på biblioteket mitt slik at det kan bli koblet til dette film-biblioteket.

Jeg kunne selvsagt nøyd meg med det. Men Ringerike bibliotek driftes og eies av Ringerike kommune.
Løfter jeg saken politisk tror jeg den vil få større tyngde enn om jeg labber inn på biblioteket og leverer en brosjyre. Så nå vurderer jeg om jeg skal ha et såkalt Grunngitt spørsmål til neste kommunestyremøte om dette er noe for Ringerike kommune og Ringerike bibliotek. Jeg skal bare sjekke litt nærmere rundt eier-interessene og kostnadene for biblioteket ved å knytte seg til denne ordningen før jeg eventuelt sender spørsmålet.

Slik går det altså til at et blogginnlegg fra Allan og en kommentar fra Solliv kanskje fører til en sak i kommunestyret på Ringerike.

I kommunestyret i desember vedtok vi å ha gratis parkering på Nordre Torg og på en parkeringsplass til i samme område. Ideen om gratis parkering på dette torget var muligens ikke så gjennomtenkt. Den lille parkeringsplassen ble raskt fylt opp enten av pendlere som sto der hele dagen, eller beboere i området som sto der hele døgnet. Det var ikke de næringsdrivende i området så fornøyd med. I kommunestyret her om dagen skulle vi ta stilling til om denne gratis parkeringen bare skulle gjelde for to timer, slik at vi fikk en rullering på bruk av plassene.

I formannskapet fremmet SV på vegne av dem, Venstre og MDG et forslag om om at gratis parkering kun skulle være for nullutslipp biler. De fremmet ikke uventet det samme forslaget i kommunestyret i dag.

Vi i Rødt mener det er ren symbolpolitikk om disse parkeringsplassene skulle være gratis kun for nullutslippsbiler.
Vi tviler på at en slikt tiltak kun for et relativt lite parkeringsområde ville få mange til å gå til investering av nullutslippsbiler. For det er området for lite.
Vi ser ingen grunn til at gratis parkering på disse parkeringsplassene skal være et gode forbeholdt de med god nok råd til å kjøpe en Tesla eller andre nullutslipps biler.
Vi ønsker at Hønefoss og parkeringsplassene skal være for folk i alle samfunnslag – også for de som ikke har råd til å skifte ut den gamle dieselbilen.

Den uthevede teksten var innlegget mitt fra talerstolen. De som har kjent meg en stund  et at jeg fort blir litt vel engasjert  når temaet er parkering.

Venstre din representant ba om replikk. Han bedyret at det ikke var symbolpolitikk, og selv om det kanskje ikke var nok til å lokke noen til å investere i  nullutslippsbil bar det ment som en premie til de dom tok slike kloke valg. Vise at I Hønefoss verdsetter vi at de ønsker å ta vare på miljøet.

Jeg svarte ikke på kommentaren. Vi var uenige. Kanskje mest på hva vi vektlegger. SV, MDG og Venstre fikk med seg AP på forslaget sitt, men det fikk ikke flertall.