Det får vi først vite etter valget..

Valgkampen er i gang, og det er ikke måte på hva vi politikere står på gater og torg og lover. Fremskrittspartiet for eksempel lover både lavere formueskatt og billigere mat. Det er jo prisverdig og bra.  Lavere formueskatt gleder denne formuende, og rimeligere mat gleder denne som sliter med å få pengene til å strekke til. Fremskrittspartiet, partiet for både fattig og rik! (Og sikkert det i midten og.)

Politikk handler om prioriteringer. Det er ikke sikkert man får til alt man ønsker. Det å fjerne formueskatten gjør automatisk noe med skatteinntektene til staten. Pengesekken man skal bruke til alle statens oppgaver blir litt mindre.

Fremskrittspartiet vil og halvere matmomsen først og fremst på typiske grensevarer for å sikre arbeidsplasser og sysselsetting i grenseområdene. Å senke matmomsen vil og bety mindre penger i statskassen.

Jeg forstår at Fremskrittspartiet mener at økt sysselsetting gir økte skatteinntekter fra de som jobber og mindre utgifter til arbeidsledighetstrygd til de som går arbeidsledige. Men hvis man så får redusert formueskatt eller den blir fjernet helt så kan vel vinnings fort gå bort i spinninga. Det er i det minste et regnestykke det er verdt å se nærmere på.

Når Sylvi Listhaug får spørsmål om hva Fremskrittspartiet vil prioritere høyest, hva som er viktigst for Fremskrittspartiet av å fjerne formueskatten eller halvere matmomsen nekter hun å svare, og vrir seg unna i kjent politiker stil.

Vi vil at folk skal sitte igjen med mer i lommeboka svarer hun, men unnlater å fortelle hvilke folk det er snakk om denne gangen. I forrige stortingsvalgkamp lovet Jonas og Arbeiderpartiet at  Nå er det vanlige folks tur, og glemte å utdype at vanlige folk i Jonas sin definisjon var han, Jens, Nicolai og han sønnen til Gro. Helt vanlige folk mest sølvkjede i munnen og millioner på bok.

Jeg vil gjerne sitte igjen med mer i lommeboka slik Sylvi lover. Men likevel hadde det vært kjekt å vite om det er år fjerne matkøene eller formueskatten som har høyeste prioritet. Det hadde og vært greit å vite hvor i velferdsstaten sine oppgaver hun vil kutte for å få regnestykket til å gå opp. Vil hun kutte i helsevesenet, veiutbedring eller i skoleverket? Men nei, det vil Listhaug og hennes partifeller ikke si noe om. Det får vi først greie på etter valget.

 

 

 

Slipp fangen fri, han er rik!

Det er fint lite av det den amerikanske presidenten finner på som overrasker meg lenger. Mannen er mer opptatt av makt enn hva som gagner landet hans eller verden for den saks skyld. Overraskende og ikke minst skummelt å se hvordan et relativt velfungerende demokrati på utrolig kort tid er blitt forvandlet til et land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Selv om jeg ikke lar meg overraske, hendelsen føyer seg bare inn i en lang rekke andre hendelser som danner en praksis eller politikk om du vil, så kan jeg ikke la være å påpeke det.

Vel, det var en fyr borte i statene, en pappagutt, eller kanskje snarere mamma-gutt på 55 år ved navn Paul Walczak  som havnet i fengsel. 18 måneder på vann og brød for å ha “glemt” å betale rundt 100 millioner norske kroner i skatt. Pengene han hadde glemt å betale hadde han ærlig og redelig tjent på sykehjemsdrift. Nevner det bare siden noen tror at velferdsprofitører som ønsker å drive private sykehjem her i landet utelukkende gjør det fordi de har et hjerte for rldre mennesker og overhode ikke noe ønske om å tjene penger.

Vel nok om det. Hvordan. Paul Walczak hadde tjent pengene er i grunn uvesentlig. Det vesentlige er at han ikke betalte skatt, og ble dømt til fengsel for skatteunndragelse.  Det er heller ikke noe tvil om skyld. Han erklærte seg selv skyldig da saken var oppe i retten. Regnet med en solid bot, og så var det back in business. Fengselsstraff hadde han nok ikke drømt om.

Jeg vet ikke hvem dommeren i denne rettsaken var, men han var tydeligvis av den typen som mener at loven er lik enten du er fattig eller rik. Eller, en fattig ville selvsagt ikke hatt mulighet til å snyte 100 millioner på skatten. Da hadde han jo ikke vært fattig. Nok om det. Dommeren uttalte under domfellelsen:

Det finnes ikke noe «du slipper ut av fengsel»-kort for de rike, skal dommeren ha sagt under domfellelsen.

Vel, så feil kan en dommer ta. For hva skjedde da? Jo Paul Walczak sladret til mamma.

Det er utrolig hva vi mødre gjør for våre barn. Paul Walczaks mor Elizabeth Fago er intet unntak. Den 74 år gamle kvinnen dro på middagsselskap. Ikke hvilket som helst middagsselskap. Det var på en middag i Mar-a-Lago, Donald Trumps luksuriøse eiendom i Florida. Der fikk deltagerne møte Donald Trump personlig.

Deltagerne betalte riktignok 1 million dollar (over 10,1 millioner kroner) hver til en politisk gruppe som samler inn penger til fordel for Trump, Maga Inc. Men mat er som kjent ikke gratis i våre dager. Ikke møter med presidenter heller.

Hva Elisabeth Fago sa til presidenten vites ikke, men mindre enn tre uker senere benådet Trump plutselig sønnen hennes, Paul Walczak. Han slapp både å sone ferdig dommen og å betale de 44,5 millionene han var dømt til å betale.

 

 

På stand tidlig en morgen.

 

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.


Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

 

 

Oligarki eller demokrati?

Fremskrittspartiet er støttet av sveitsiske milliardærer via Borgerlig valgseier. Frihet og rettferdighetspartiet er støttet av en oligark med russiske interesser. Millionene sitter løst også hos norske rikfolk når det gjelder å sikre seg makt og politisk ininnflytelse.  I mine øyne er det et demokratisk problem når pengesedler teller mer enn stemmesedler ved politiske valg.

Likevel. En ting er at LO og norske milliardærer støtter opp om politiske partier som fører en politikk som de ser gagner dem eller deres medlemmer, en helt annen ting er det når pengene kommer fra utenlandske interesser.

Når utenlandske interesser med virke langt utenfor landets grenser forsøker å påvirke demokratiske valg i Norge burde det ringe en varselbjelle hos de fleste. Den bjella burde ringe like klart og tydelig enten de interessene befinner seg i Murmansk eller Bern.

Sveitserne bak Borgerlig valgseier har med vitende og vilje valgt å flytte fra landet vårt fordi de ikke ønsker å bidra til fellesskapet slik demokratiet har bestemt at de skal. Når man har valgt å ikke delta i felleskapet har man samtidig mistet sin rett til å ha innflytelse på det fellesskapet man har valgt å ikke være en del av.

Atle Berge, mannen med millionstøtte til FOR bor vel fremdeles i Norge og har norsk statsborgerskap. Han har ikke frasagt seg stemmeretten i Norge slik de som har emigrert til Sveits har. Hans økonomiske bidrag til FOR blir da mer å sammenligne med beløpene norske rikinger gir til andre norske partier.
Eller blir det det?

I et Facebook-innlegg i en gruppe mot amerikanske baser på Norsk jord, skrev Berge i 2024: «Jeg lever og bor mesteparten av min tid i Russland».  Hvis han lever og bor i Russland, hvorfor er han da så  opptatt av å støtte et lite parti uten innflytelse med millionbeløp? De emigrerte sveitserne støtter i det minste et parti som kan få regjeringsmakt.

Jeg er oppriktig interessert i å prøve å forstå hva eller hvem som har fått Berge til å gi bort disse pengene. Er det overtalelsesevnene til mennesker i partiapparatet til FOR? Jeg, som uføretrygdet medlem, får jevnlig sms om å bidra med valgkampstøtte til Rødt.
Eller er det andre interessenter som påvirker? Kall meg gjerne russofob, selv om jeg selv ser på det mer som sunn skepsis. Jeg hadde vært like kritisk og stilt de samme spørsmålene hvis det var en forretningsmann so opererte i USA med tette bånd til Musk og Trump som rundhåndet delte ut fra pengebingen.

På meg virker han ikke som den skarpeste kniven i skuffen. Men det er jo og mulig at det er det inntrykket media prøver å  skape. Men hvis han er sitert riktig i VG så forteller han at hensikten med turen han for tiden har til Kina er: å møte mange høytstående politikere og viktige folk, “og få fortalt meget viktige ting om det som skjer i Europa, som media, i alle fall i Norge, lyver totalt om”. På meg virker det som en fyr som er litt høy på seg selv og at han vet bedre enn andre, samt at han ikke er den beste når det gjelder å kommunisere.

Jeg er ikke så opptatt av kommunikasjonsevnene. Jeg er mer interessert i hvor lett han er å påvirke.
Er det folka i FOR som har fått han til å donere pengene, eller er det russiske interessenter som har påvirket han til å gi denne generøse gaven?
I går ble det regissert et perfekt rom til russisk propaganda på NRK i beste sendetid. Det samt all den media det har vært rundt reklamekampanjen på T-banen i Oslo er garantert verdt den millionen som er betalt.

Nå synes jeg ikke FOR og deres støttespillere klarte å benytte muligheten NRK ga de så godt. Det var vel Ine Marie Søreide Eriksen som vant debatten i går. Hun var utrolig klar og tydelig. (Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor ikke Høyre bytter ut Erna med henne.)

 

 

Hvem betaler?

Jeg regner med mange har fått med seg Frihet og rettferdighetspartiet sin storstilte reklamekampanje på Sporveien i Oslo i helgen. Det alle spør seg er selvsagt hvor et lite og nystartet parti har fått penger fra for å kjøre en slik kampanje. Prislappen er anslått til å ligge et sted mellom 500.000 og en milion kroner.

Vel, samme hvem som betaler så ser det ut som om partiet og den eller de som betaler har fått valuta for pengene. En bedre mediedekning i starten av valgkampen kunne vel ikke et lite, nystartet parti de færreste har hørt om ønsket seg.

En tanke slår ned i meg. Hadde jeg vært Fredrik Solvang ville jeg hatt Fred og forsoningspartiet i Debatten i kveld. Hadde jeg vært Marielle Leraand, lederen i FOR hadde jeg ikke latt en slik mulighet gå fra meg. Når jeg sjekker NRK sine sider ser jeg at Solvang har tenkt slik jeg tenker. Nå opplyser programleder Fredrik Solvang at giveren blir offentliggjort i Debatten på NRK1 klokken 21.15 i kveld.

En ting er sikkert. Jeg skal se Debatten i kveld.

 

Cinema paradiso i kommunestyre……

Ta deg en kopp kaffe, sett deg godt tilbake og les dette innlegget. Jeg har tenkt å forklare hvordan blogg kan bli en politisk sak. Er det ikke det vi driver med, både som såkalte påvirkere og politikere? Å påvirke hva som skjer rundt oss? Om det er å endre verden slik Trump ønsker, lage ting av perler, gå tur eller opprettholde nærskolen eller sykehjemmet.

I går skrev Allan et innlegg om filmen Cinema Paradiso. Noe jeg omtalte i dette innlegget.  Selv om film er best på kino fikk jeg etter å ha lest Allan sin anbefaling lyst til å se filmen. Siden den er laget i 1988 går den ikke på en kino nær meg for tiden. (Jeg sjekket.) Ikke hadde vi den i Gamle Gubben Grå sin rikholdige DVD/VHS-samling heller. Det er ikke helt hans type film. Jeg har ikke rukket å sjekke om jeg kan strømme den, eller hva det nå heter, på noen av strømmetjenestene folk i husstanden abonnerer på. Ikke vet jeg hvilke strømme-tjenester som benyttes her i huset, og det er faktisk slik teknologi jeg ikke har satt meg inn i. Jepp, jeg vet. Jeg er en dinosaur.

I morges fikk jeg kommentar fra Solliv. på det innlegget.

Vet du hva? Jeg fant filmen på nettet i går. På Cineast. Digitale biblioteket.

Jeg hadde ikke peiling på hva Cineast var, men måtte undersøke. Cineast er bibliotekenes digitale filmkanal. Er du bruker av biblioteket og har et nasjonalt lånekort kan du låne kvalitetsfilm helt gratis.
Dette var jo midt i blinken for meg! Jeg har riktignok ikke nasjonalt lånekort. Det er noen tiår siden jeg var fast bruker av biblioteket. Men det kan sikkert fikses lett. Nå som jeg har roligere dager har jeg jo tid å tilbringe på biblioteket igjen. Jeg var rimelig mye der da jeg var ungdom.

Det var bare et problem. Biblioteket mitt. Ringerike Bibliotek er ennå ikke koblet til Cineast.
Det står på hjemmesiden til Cineast hvordan jeg som bibliotekbruker kan laste ned brosjyre og informasjon og levere på biblioteket mitt slik at det kan bli koblet til dette film-biblioteket.

Jeg kunne selvsagt nøyd meg med det. Men Ringerike bibliotek driftes og eies av Ringerike kommune.
Løfter jeg saken politisk tror jeg den vil få større tyngde enn om jeg labber inn på biblioteket og leverer en brosjyre. Så nå vurderer jeg om jeg skal ha et såkalt Grunngitt spørsmål til neste kommunestyremøte om dette er noe for Ringerike kommune og Ringerike bibliotek. Jeg skal bare sjekke litt nærmere rundt eier-interessene og kostnadene for biblioteket ved å knytte seg til denne ordningen før jeg eventuelt sender spørsmålet.

Slik går det altså til at et blogginnlegg fra Allan og en kommentar fra Solliv kanskje fører til en sak i kommunestyret på Ringerike.

Parkering

I kommunestyret i desember vedtok vi å ha gratis parkering på Nordre Torg og på en parkeringsplass til i samme område. Ideen om gratis parkering på dette torget var muligens ikke så gjennomtenkt. Den lille parkeringsplassen ble raskt fylt opp enten av pendlere som sto der hele dagen, eller beboere i området som sto der hele døgnet. Det var ikke de næringsdrivende i området så fornøyd med. I kommunestyret her om dagen skulle vi ta stilling til om denne gratis parkeringen bare skulle gjelde for to timer, slik at vi fikk en rullering på bruk av plassene.

I formannskapet fremmet SV på vegne av dem, Venstre og MDG et forslag om om at gratis parkering kun skulle være for nullutslipp biler. De fremmet ikke uventet det samme forslaget i kommunestyret i dag.

Vi i Rødt mener det er ren symbolpolitikk om disse parkeringsplassene skulle være gratis kun for nullutslippsbiler.
Vi tviler på at en slikt tiltak kun for et relativt lite parkeringsområde ville få mange til å gå til investering av nullutslippsbiler. For det er området for lite.
Vi ser ingen grunn til at gratis parkering på disse parkeringsplassene skal være et gode forbeholdt de med god nok råd til å kjøpe en Tesla eller andre nullutslipps biler.
Vi ønsker at Hønefoss og parkeringsplassene skal være for folk i alle samfunnslag – også for de som ikke har råd til å skifte ut den gamle dieselbilen.

Den uthevede teksten var innlegget mitt fra talerstolen. De som har kjent meg en stund  et at jeg fort blir litt vel engasjert  når temaet er parkering.

Venstre din representant ba om replikk. Han bedyret at det ikke var symbolpolitikk, og selv om det kanskje ikke var nok til å lokke noen til å investere i  nullutslippsbil bar det ment som en premie til de dom tok slike kloke valg. Vise at I Hønefoss verdsetter vi at de ønsker å ta vare på miljøet.

Jeg svarte ikke på kommentaren. Vi var uenige. Kanskje mest på hva vi vektlegger. SV, MDG og Venstre fikk med seg AP på forslaget sitt, men det fikk ikke flertall.

 

 

Litt overrasket

Så trakk han seg som kandidat til å bli LO-sjef, Jørn Eggum. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er overrasket. En klok avgjørelse, uten tvil, men mennesker som er vant til å ha makt og posisjoner pleier sjelden å ta de klokeste avgjørelsene når de står midt oppe i slike saker. Enten er Jørn Eggum klokere enn jeg trodde, ellers så har han kloke rådgivere. Det ene utelukker ikke det andre.

Han er 52 år. Neste gang det skal velges LO leder er han 56. Absolutt ikke for gammel for å ta på seg et slikt verv. Så en klok avgjørelse og trekke seg nå, og på den måten legge debatten om ledervervet død.

Ja, han har gjort noe dumt. Man innleder ikke et utenom-ekteskapelig-forhold samme år som man gifter seg, ikke i de etterfølgende årene heller. Men det blir liksom mer en sak mellom han og kona og ikke noe vi trenger å diskutere på Debatten.

Man deltar helt klart ikke i prosessen med å sparke og fremforhandle avtale om etterlønn for elskerinna. Og enda mindre deltar man i den prosessen når det er snakk om x-elskerinna. Forsmådde kjerringer bør en holde seg langt unna. Det er aldri godt å vite hva de pønsker på.

Jeg ser at Merete Solberg kaller seg selv jente når hun snakker med pressen, men hvis du ikke ha blitt voksen i en alder av 42, ja da tror jeg aldri du blir det. Denne saken er som en lærebok i kvinnelig hersketeknikk, og det sier jeg som er kvinne.

Det denne saken ikke handler om er mee too. Å komme med slike antydninger er et hån mot alle som opplever å bli misbrukt av menn med makt på den måten. At en voksen kvinne velger å innlede et seksuelt forhold til en jevngammel mann fordi hun finner han attraktiv / ønsker å stige i gradene / være nær maktens sentrum – stryk det som ikke passer – er et bevisst valg hun tok.

Og det hjalp. Hun steg jo i gradene innen organisasjonen. Fra å vær plass-tillitsvalgt på IKEA ble hun avdelingsleder med heltidsjobb i Fellesorganisasjonen.

Når hun så mister jobben etter flere advarsler, ja da burde jo Eggum holdt seg langt, langt unna den saken. Ikke være den som fremforhandlet sluttavtalen. Han var inhabil så det holdt.
Så når disse forhandlingene ikke fører frem. Han vil gi sluttavtale, hun vil ha jobben sin tilbake. Ja, da tar hun og går til TV2 og forteller om forholdet, men nå ikke som likeverdig partner, ikke som et springbrett på karrierestigen men som et offer. Timinga er upåklagelig. En uke før x-elskeren skal bli valgt til en av de mektigste stillingene i norsk arbeidsliv.

Yssen gikk til VG. Merete Solberg gikk til TV2. Effekten er nøyaktig den samme, Hadde jeg hatt noe jeg følte for å hevne på et menneske med makt ville jeg og ha valgt ett av de mediene. Men jeg ville aldri ha sunket så lavt som å fremstille meg selv som et offer.

I går sto Merete Solberg og løy hos Fredrik Solvang i beste sendetid. Hun hadde aldri hørt om noen varsler mot seg. Dette sa hun til tross for at nettavisen, og sikkert også Fredrik Solvang, har dokumentasjon på at hun var godt informert om de varslene.

 

Vi får håpe Lo finner en god lederkandidat i løpet av uka som kommer. Så får vi håpe at den sluttavtalen som lå på bordet i begynnelsen av uka fremdeles ligger der for Merete Solberg, for å få til bake jobben kan hun nok bare drømme om etter dette stuntet.
Selv sitter jeg og er litt spent på hva som skjer nå, for av en eller annen grunn føler jeg at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Drepte Vance paven?

Pave Frans er død. Det er jo trist, for jeg tror han var en fin mann og en god pave. Men selv paver lever ikke evig, og han har vært syk i vinter og har dårlig lungekapasitet etter å ha fjernet en del av den ene lungen tilbake på 50-tallet. Han har levd et langt liv. Han ble 88 år gammel. Mest sannsynlig var det en naturlig død, men man kan jo aldri vite.

Det er fremdeles påske, og i Norge står tradisjonen med påskekrim sterkt. Muligens sterkere enn de kristne påske-tradisjonene. Og vi som har lest eller sett en del krim vet at den som er morderen ofte er den siste som så den døde i live. Elementært. min kjære Watson, som Sherlock Holmes ville ha uttrykt det.
En av de siste som så Pave Frans i live var den amerikanske visepresidenten JD Vance.

Paven var døpt Jorge Mario Bergoglio, og var fra Argentina. Han var den første ikke-europeiske paven på 1.300 år.
Da han ble valgt til pave tok han navnet Pave Frans. Det ble oppfattet som at han tok inspirasjon fra Frans av Assisi, som var kjent for sterk kritikk av rikdom og materialisme.
Pave Frans valgte å bo i et enkelt hus i stedet for i den overdådige paveboligen, og kjørte en liten Fiat i stedet for Limousine.

Jeg er overbevist om at Trump – og Vance – liker folk som kjører Limousine og bor i overdådige boliger langt bedre enn de liker folk med enkle hus som kjører rundt i en gammel Fiat.  Selv om jeg på ingen måte vil påstå at de r planer om å rydde alle Fiat-eiere av veien. Overklassen trenger underklassen. Hvis ikke ville de ikke vært overklasse.

Pave Frans var langt mer liberal enn forgjengerne i verdispørsmål om skilsmisse, homofili og prevensjon.
For meg fremstår ikke Trump og folka i hans regjering direkte liberale når det kommer til slike spørsmål.
Jeg hevder ingen ting, jeg bare kommer med noen betraktninger.

Pave Frans markerte seg også innen miljøspørsmål, og ga sin støtte til arbeidet for å komme fram til bindende klima-avtaler. Så sent som i 2023 kom han med et skriv der  han advarte om at det allerede var gjort uopprettelige skader på jorda.
Vi vet alle hvordan Trump møter slike skriv. Fake news! Ingen kan komme å hevde at Trump er en klima- og miljøforkjemper.

Paven engasjerte seg og i aktuelle politiske saker.
Han kom med mange oppfordringer om å få til fredelige løsninger på krigene i Ukraina og i Midt-Østen. Han fordømte Israels bombing av Gaza, og kritiserte stormaktene for ikke å gjøre mer for å få til varig fred i området.

Som om ikke indisierekka mi er lang nok allerede; Pave Frans kritiserte president Donald Trump i sterke ordelag for massedeportasjonene av migranter uten lovlig opphold i USA.
Er det noe jeg har merket meg så er det at Trump er relativt dårlig på å ta i mot kritikk på en konstruktiv måte.

Jeg lurer jo på hvorfor Vance tok turen til Paven i påsken. Er han katolikk? Var han velkommen? Var han invitert? Han var jo en tur på Grønland for kort tid siden hvor besøket ikke ble tatt så godt i mot.

Det jeg finner ut om det er at Vance en gang var en evangelisk hillbilly, så ble han en venstreorientert ateist, deretter tilhenger av Nietzsche, før han konvertert til en antiliberal og postmoderne katolisisme.
Nå er han i følge flere kilder en slags over-katolikk som tror han kan forklare sin egen kirke hva troen egentlig handler om.

Så jeg antar at Vance tok turen til Roma for å belære Paven om hva troen egentlig handler om.
Et slikt møte kan jo være relativt belastende på en eldre, klok mann. Jeg vet jo hvordan jeg kjenner blodtrykket stige når jeg hører uttalelser som jeg finner provoserende.

Nei, jeg kommer ikke med konspirasjonsteorier eller mord-anklager. Jeg bare tenker litt høyt. Reflekterer litt over ting som skjer, slik kjerringer ofte har det med.
Jeg mener heller ikke å krenke noen som i dag føler sorg for at Pave Frans har gått bort. Han var en stor mann, og en fin pave. Han var og en 88 år gammel syk mann. Det kan alle som så bildene av paven som ble tatt da han viste seg under påskemessen i går se.
Det eneste jeg kunne ønske var at Vance hadde latt den gamle, kloke mannen få være i fred.

 

 

 

Tallenes tale

Geriatriks forventer at jeg skal sitte her og tenke kloke tanker om økonomien til Lillehammer ishockeyklubb.  Jeg er litt usikker på hvor interessant det temaet er for de som leser bloggen min, men noen kjappe refleksjoner kan jeg jo komme med.

De har tenkt å øke inntektene og kutte kostnadene ser jeg av budsjett og regnskap. Det er alltid smart når man sliter økonomisk.
Sånn er det med kommuneøkonomi og sykehusøkonomi og. Budsjett jeg har mer erfaring med enn ishockeyklubber sitt.
Når det gjelder kommuneøkonomi er inntektene som regel overføringer fra staten pluss skatt og gebyrer fra innbyggerne. Staten, AS Norge, går så det griner for tiden. Vi tjener godt på at det er krig i Europa. For å få en trygg og god kommuneøkonomi i langt flere kommuner enn Ringerike bør regjeringen øke tilskuddene til kommunene. Det er langt mer fornuftig for kommunene å øke inntektene på den måten enn å øke gebyrene innbyggerne må betale for tjenester.  Skattebyrden til innbyggerne har ikke kommunen så mye innvirkning på, bortsett fra eventuell eiendomsskatt. Det har vi for lengst innført i Ringerike. Så det største potensiale på økte inntekter i kommune økonomien er å håpe på større overføringer fra en rik stat.
Men dette skulle ikke handle om kommuneøkonomi. Det skulle handle om økonomien i en ishoxkey-klubb.

I Lillehammer ishockyklubb skal lønnskostnadene ned med 800.000. Jeg lurer straks på hvem er hen som må gå? 800.000. Det er et årsverk med sosiale kostnader.
I kommuneøkonomien er det også noen som må gå når det skal kuttes. Det blir som regel ikke noen som får sparken, men mer at man ikke erstatter de som av forskjellige grunner slutter. For eksempel hvis en helsefagarbeider, barnehageassistent eller renholdsoperatør slutter, ja da kan det fort føre til at de som er igjen bare må løpe litt fortere, eller jobbe litt smartere so det heter nå.
Er det dermed en direktør, toppleder eller administrativ konsulent som slutter må den straks erstattes. Gjerne med en litt høyere lønn enn det den forrige hadde for å kunne rekruttere den beste.
I Ringerike har vi nå to ordførere og to rådmenn, jeg mener kommunedirektører. Når vi nå må drifte rimeligere er jeg relativt sikker på at det ikke er disse stillingene det blir kutt i.

Men tilbake til ishockeyen.
Lillehammer skal kutte det de kaller fremmede tjenester med 190.000 kroner.
Jeg aner ikke hva slags tjenester som ligger i det. Mine første assosiasjoner går mot Russland, Kina og hemmelige tjenester. Jeg håper assosiasjonene mine er feil.

Hvis man for eksempel går til Russland, eller forgjengeren Sovjetunionen så var det sovjetiske landslaget det mest dominerende landslaget i ishockeyens historie, og vant nesten alle VM- og OL-turneringer i perioden mellom 1954 og 1991. I alt vant Sovjetunionen sju OL-gull og 22 VM-gull.
Grunnen til Sovjetunionens dominans var at de sovjetiske ishockeyspillerne var «statsamatører», altså idrettsutøvere som formelt sett var amatør, men som ble forsørget av staten og dermed for alle praktiske formål var profesjonelle.
Spillerne hadde andre titulære yrker; for eksempel  var spillerne i HK Dinamo Moskva offiserer i etterretningstjenesten KGB, mens HK CSKA Moskva-spillere ble offiserer i den sovjetiske hæren. Dermed bevarte spillerne deres amatørstatus så de var spilleberettigede for OL og VM, og spillerne ville ha en karriere etter at deres spillekarrierer var avsluttet.

Det var helt klart en digresjon. På kommunebudsjettet har vi ingen post som heter fremmede tjenester, heldigvis. Selv om jeg for tiden er mer opptatt av hva som ikke står i sakspapirene
så tror jeg ikke det skjuler seg noen fremmede tjenester der. Konsulentkostnader derimot er det nok av. Akkurat hvor mye som brukes til konsulenter er det litt vanskelig å få svar på, men det er nok langt, langt mer enn de 190.000 Lillehammer Ishockeyklubb bruker. Skal kostnadene ned på Ringerike er det et lurt sted for kommunen å begynne kutte.

Jeg aner ikke om det budsjettet Geriatriks referer til er blitt revidert de siste dagene. Geriatriks publiserte innlegget en liten halvtime etter at sentralbanksjefen kunngjorde at det ikke ble noen rentenedgang i mars som forventet. Lillehammer har nemlig budsjettert med reduserte rentekostnader på 170.000 kroner. Det virker litt optimistisk i mine øyne, selv om jeg ikke aner noe om gjeldsbyrden til ishockeyklubben.

Ringerike kommune har alt for mye gjeld. Vi bruker rundt 10% av driftsinntektene ti å betale renter og avdrag på gjeld. Jeg skulle gjerne ha den andelen lavere. Brukt de pengene til bedre tjenester til innbyggerne som flere lærere og helsefagarbeidere, eller døgnbemanning i Krokenveien 17.
Vi bør i høyeste grad tenke oss godt om før vi tar opp mer lån.

De er i det minste optimistiske på Lillehammer. Det skal de ha. Fra å drifte med 3.5 millioner i underskudd i 2024 regner de med å drifte med omtrent samme sum i overskudd i 2025 uten at jeg ser av tallene som er referert at de tar de helt store, strukturelle grepene.
Optimisme er alltid bra, men akkurat når det kommer til budsjett er det ofte smart med mer realisme enn optimisme. Sånn sett synes jeg kommunalsjef og kommunedirektør var gode i denne ukens kommunestyremøte. Om alle kommunestyrets representanter har like mye realisme og ikke overdreven optimisme i det videre arbeidet er jeg faktisk spent på.