Trump på dag 1

Donald Trump startet jobben med en gang han overtok presidentembete. Ingen kan si at han hvilte på sine laurbær eller brukte den første dagen kun til å sole seg i glansen.  Ei samfunnsengasjert kjerring som meg må jo komme med mine kommentarer til det han brukte første arbeidsdag til.

Som de fleste sikkert har fått med seg benådet han rundt 1500 personer knyttet til stormingen av USAs kongress 6. januar 2021. Et lite antall – 14 – ble ikke benådet, men fikk i stedet straffen nedsatt.
Så da vet vi at under Trumps styre er det helt legalt å storme kongressen og øve vold mot politifolk, eller er det noe jeg har misforstått?

Han vil igjen ha USA ut av den internasjonale avtalen om klima, den såkalte Paris-avtalen. Fremtidige avtaler skal ikke skade USAs økonomi.
Så da er altså penger og økonomi viktigere enn miljøet for Trump. Jeg er i grunn ikke så overrasket over den erkjennelsen.

Trump tar nye grep om innvandring og grensen. Krisen ved grensen stemples som en «nasjonal krise» og narkokarteller som terroristorganisasjoner. Bosetting av flyktninger settes på pause i fire måneder.

Han fryser antall ansatte i staten. Stillinger som sto ledige mandag, skal ikke besettes. Det er unntak for militæret og grensekontroll. Selvsagt. Grensekontroll er det viktigste staten USA driver med, ja for uten forsvar og militære aksjoner.

Alle nye regler som er på gang, stoppes. Alt skal godkjennes av Trumps egne folk først.
Som vi alle vet så var jo alle som arbeidet for Biden helt på jordet, så det er best at noen “voksne” ser over disse reglene em gang til. Eller mer byråkrati, som det og kan kalles.

Offentlige etater skal ikke la folk jobbe på hjemmekontor var også noe Trump bestemte.
Og snart blir det forbudt med pc, og man går over til fax og skrivemaskin, slik som det var da Trump var ung. Er ikke så lett å henge med i tiden når man har kommet i pensjonsalderen.

Mange som håndhevet USAs lover i Joe Bidens tid, skal granskes. Denne ordren kalles «Slutt på å bruke den føderale staten som et våpen».
Det er ikke helt klart om de som etterforsket og tiltalte Trump selv eller 6.-januardømte, skal straffeforfølges også, men jeg går ut fra det.

Biden-ordrer, 78 av dem, er trukket tilbake. Mange av dem handlet om covid. Det var også en del om diskriminering på bakgrunn av kjønn eller hudfarge.
Så diskriminer ing er nå tillatt, og covid ar aldri eksistert. Snakk om å leve i fortiden. Er det dette som skal Make USA great again? 

Trump ga også en ordre om at det alltid skal flagges på full stang under innsettelsen av en president. I år ble det flagget på halv stang fordi president Jimmy Carter nylig gikk bort.
Jeg smiler litt for meg selv når jeg leser dette. Ja, det må nok ha vært tøft at det ble flagget på halv stang i går. En trøst må det være at Trump nå har fått ordnet at hvis han skulle gå bort i løpet av de neste fire årene og en ny president skal innsettes, ja da ville det bli flagget på full stang….

Trump vil ha slutt på at du blir statsborger hvis du er født i USA. Dette er en grunnlovsregel med lang praksis. Saken havner dermed etter alt å dømme i Høyesterett til slutt. Dette for å få stopp på at barn av illegale innvandrere automatisk blir amerikanske statsborgere.
Endre grunnloven på dag 1. Han ligger som sagt ikke på latsida.

Trump signerte en ordre til alle etater om å slåss mot inflasjon og høye priser. Det er usikkert hva konkret som kan komme ut av dette.
Regner med at alle etater da skal sette ned sine priser på tjenester de utfører….

Han erklærte en nasjonal energikrise. Strategiske oljereserver skal opp. Regler mot oljeboring for eksempel i Alaska skal oppheves.
Ikke noe grønt skifte der i gården.

Trump utsatte forbudet mot Tiktok i 75 dager, og alle pustet lettet ut.
Jeg mener dette signaliserer at han tar tak i det som virkelig er viktig. Hva ville verden være uten Tiktok?

Trumps administrasjon vil kun anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig.
Mange kan sikkert være enig med Trump i dette punktet, men det er ikke så veldig revolusjonerende og nytenkende. Litt mer sånn gammel-manns-holdning.

Jeg kommer ikke til å komme med daglige oppdateringer på hva Donald driver med de neste årene, men det kan vel hende at jeg kommer til å nevne fyren en gang i blant. Jeg tror det fort kan bli litt brød og sirkus i politikken der borte.

 

Stolt av Norge og Barth Eide

Det er ikke ofte jeg kommer med skryt av regjeringen eller Arbeiderpartiet, og enda mindre etter å ha lest boka Partiet. Men I dag har jeg lyst til å komme ned litt ærlig og oppriktig ros av utenriksminister Espen Barth Eide. Han har nemlig klart det kunststykket å være uønsket under presidentinnsetningen borte i Washington i morgen.

Ved slike tilstelninger er det vanlig at utenriksministerene og ikke statslederne møter. Men fordi Barth Eide tydelig støtter den svakeste parten, Palestinerne, i konflikten mellom Israel og Hamas er han uønsket på presidentinnsetelsen. Det tror jeg han lever godt med.

At USA og kritikerne her hjemme ikke klarer å skille mellom den palestinske befolkningen og Hamas er en ting, en helt annen ting er de begredelige mattekunnskapene. For hvor mange Palestinere er det innafor å drepe for hver Israelitt som ble drept 7.oktober 2023?

Forskere fra London School of Hygiene & Tropical Medicine har gjort analyser av hvor mange som er drept i Gaza etter 7. oktober som direkte følgje av krigen. Den uavhengige og fagfellevurderte studien er  publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.  Studien viser at det allereie i juni, etter rundt ni månadar, var fleire enn 64.000 drept. Det vil si at det er drept 40 palestinere for hver israelitt som døde i terrorangrepet 7.oktober.

Dette var tallene fra juni I fjor. Krigshandlingene har fortsatt med uforminsket styrke i de månedene som har gått til nå. De fleste drepte er kvinner, barn og eldre.

Jeg kan leve godt med at vi har en utenriksminister som er uønsket ved presidentinnsetningen av Donsld Trump fordi han har valgt den svakeste parten sin side. Jeg kjenner at jeg ikke bare lever godt med det, men er aldri så lite stolt over det.

For de som nå synes det er grusomt at Norge ikke er representert ved denne se og bli sett seremonien, slapp av. Jens Stoltenberg er der, og antakelig ambassadør Anniken Huitfeldt. Så både Norge og Arbeiderpartiet er godt representert…..

 

Tilfluktsrom

 

Frem og tilbake er omtrent like langt har jeg hørt.
Sånn en gang på 90-tallet ble det ikke lenger krav om tilfluktsrom når man bygde bygg som  skal romme en del mennesker, som skoler, leilighetsbygg, sykehus osv.  Nå vil regjeringen be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg over en viss størresle.

Regjeringa foreslår to typer tilfluktsrom. Det ene tilsvarer dagens tilfluktsrom, som verner oss mot kjemiske og radioaktive stoff og eksplosiv med høyt farepotensiale.
Den andre typen tilfluktsrom som regjeringen nå foreslår, vil være enklere: Et vern mot konvensjonelle våpen. Det kan være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg, som også har en viktig og annen funksjon i hverdagen vår.

Jeg synes det er bra at vi tenker beredskap, selv om jeg ikke liker at det føles nødvendig.
Det jeg synes er uklokt er at Stortinget i 1998 vedtok å stoppe å bygge tilfluktsrom. Det var ikke så lenge etter den kalde krigen. Situasjonen i verden hadde endret seg, ja, men hvordan kunne man føle seg sikker på at den ikke endret seg igjen?

1998 var året de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida fikk skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4000.
Operation Desert Fox – Storbritannia og USA startet i desembr 1998 bombing av Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører.
Verden var muligens et fredeligere sted, men fred var det ikke.

Hvem hadde regjeringsmakt i 1998 er min neste tanke. Det var regjeringen Bondevik 1 finner jeg ut. Vi hadde ikke noen beredskapsminister slik vi har i dag, Mehl er jo justis- og beredskapsminister nå.  Kanskje ikke så rart. Bondevik & co. avskaffet jo tilfluktsrommene. Da hadde man antakeligvis ikke det største fokuset på beredskap.
Aud Inger Aure var justisminister, og slik jeg ser det lå beredskap også den gang under justisministeren. Men samtidig tror jeg finansministeren hadde et avgjørende ord eller to. For av stortingsmeldingen nr. 25 leser jeg;

Et forsiktig anslag går ut på at bygging av tilfluktsrom gir en merkostnad på ca 1,5 prosent for nybygg. For Statsbyggs vedkommende vil dette gi en innsparing på ca 60 millioner kroner årlig med utgangspunkt i årets budsjett på ca 4 milliarder kroner. For private byggherrer antas det at innsparingspotensialet er betydelig høyere, gitt et samlet høyere utbyggingsnivå og samlet høyere kostnader pr tilfluktsromsplass. Direktoratet for sivilt beredskap anslår at det med dagens utbyggingstakt bygges tilfluktsrom for ca 200 millioner kroner årlig. En midlertidig avvikling av nybyggingen av tilfluktsrom vil derfor gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

Finansministeren i Bondevik sin regjering var Gudmund Restad.
Forsvarsminister var Dag Jostein Fjærvoll. Jeg bare nevner det, for jeg mener at forsvarsministeren kanskje og hadde en tanke om behovet for tilfluktsrom.

Det blir litt feil av meg å henge ut enkelte ministre. For når jeg etter litt leting etter saken i Stortingets digitale arkiv ser jeg at saken ble enstemmig vedtatt uten at noen av representantene tok ordet.

Vel, nå skal Stortinget etter hvert ta stilling til om vi skal starte å bygge tilfluktsrom igjen.
Jeg håper det blir enstemmig vedtatt denne gangen og. Selv om det helt klart fremdeles vil ha en samfunnsøkonomisk konsekvens. Jeg ser at slike tilfluktsrom fordyrer byggekostnadene med 30.000 kr. pr. plass.

 

 

Hvis jeg skulle kjøpe en øy….

Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget.
Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.

Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere.
Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.

Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis.
USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler.  På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina.
I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.

Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.

Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261  til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.

Eller hvorfor må det på død og liv være en øy?
Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med.
Hva med å bytte Grønland mot Yuma?
Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer.
Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere.
Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.

Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.

Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare.
Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.

 

Jeg er vanlig.

Dagen startet med 17 kuldegrader. Nå har det begynt å snø, og det skal det fortsette med i 50 timer.  En moderne versjon av syndefloden. Dere vet da det i følge mer eller mindre pålitelige kilder skal ha regnet i 40 dager og 40 netter.

Nei jeg har ikke vært ute og fotografert. Det er Gamle Gubben Grå som har vært ute med hundene i dag. Jeg har bare så vidt hatt nesa utenfor døra. Prøvde å ta inn julerosa fra bordet på trammen for å kaste den. potta hadde frosset fast til bordet, så jeg lar den stå til mildværet kommer. Det er spådd om få dager, bare vi er ferdige med snøen. Bildet er fra arkivet.

Jeg har hatt en lang siesta under pelspleddet på sofaen, og så har jeg lest bok. Driver med boka Partiet. Dere vet den noe omstridte boka om Arbeiderpartiet. Fikk den til jul av Eldste Sønn. Utrolig interessant lesing, selv om det er 2. opplaget jeg har. Som kjent er noen omstridte avsnitt  fjernet før det gikk i trykken. Likevel er det nok av interessante opplysninger i boka.

Jeg har jo lenge hevdet at jeg ikke er sikker på at Jonas Gahr Støre har den samme definisjonen som meg på hva som menes med vanlige folk. Dere husker slagordet til Arbeiderpartiet fra stortingsvalget i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Denne boka gjør meg sikrere i at jeg er inne på noe.
Slagordet ble lansert for å henvende seg til den tradisjonelle Ap-velgeren. De som bodde i distriktene, de som går på arbeid hver dag, men som ikke har de best betalt jobbene. Man kan kanskje si sliterne i samfunnet. Industriarbeidere, håndverkere, helsefagarbeidere, butikkansatte osv.
Jeg tror ideen var god, bare at de kanskje ikke helt lykkes. Noe som skyldes mange forhold som regjeringen ikke rår over.

Jonas var ikke helt med på den der vanlige folk tankegangen. Jeg tror han hadde vanskelig for å identifisere hvem gruppen var, og enda større problemer med å identifisere seg med dem. Jeg kan ta et par eksempler fra boka som jeg mener understreker poenget mitt.
Det første er fra rett etter at Jonas har blitt valgt til partileder. Han er ute i Nordsjøen sammen med Jørn Eggum fra Fellesforbundet. De skal opp i kantina på plattformen og snakke uformelt med oljearbeiderne som spiser lunsj. Jonas følte seg usikker. Dette var noe annet enn forhandlinger om EØS-avtalen eller et liv som utenriks eller helseminister. Han befant seg ettertrykkelig på bortebane. Støre spør Eggum “Vi er ute i Nordsjøen. Hva er folk interessert i her ute?” Han ante ikke hva denne småpraten burde dreie seg om. “Folk her ute er vanlige folk” svarte Eggum uten at det virket som om det beroliget den ny partilederen.
Det andre eksempelet er foran valget i 2021. Støre protesterte stadig mot vanlige folk strategien. Særlig var han skeptisk til hvem som skulle defineres som  vanlige.
Jeg er vanlig 
insisterte Arbeiderparti-lederen overfor rådgiverne sine. Han forsto ikke at som en rik arving og med millionlønn som stortingsrepresentant så var han ikke helt i den kategorien partiet ønsket å henvende seg til. Det var helt klart ikke Støre og hans likesinnedes tur denne gangen. De hadde fått store skattelettelser under Erna Solberg sin regjeringstid.

Jeg hevder ikke at Jonas Gahr Støre er dum, fordi det tror jeg ikke han er. Boka forsterker inntrykket av at Støre er en veldig klok mann, og det er vel ikke tvil om at han var en utrolig dyktig utenriksminister.  Jeg tror bare at han rett og slett mangler den politiske ideologien som Arbeiderpartiet bygger på. At han det ikke er hans ideologi. At det kanskje ikke helt er det sosialdemokratiske samfunn som er hans foretrukne samfunn.

Det finnes to typer mennesker som lokkes til politikken. De som blir mer eller mindre kastet inn i politikken fordi det er noe de brenner for, og de som bevisst tar et valg om å gjøre politikken til levevei. Når vi kommer til stortingspolitikere, uavhengig av parti, ser vi flere og flere av den siste typen. Mennesker som staker ut politiker-karrieren allerede i ung alder. Studerer statsvitenskap eller andre lignende fag og søker på stillinger som politiske rådgivere og lignende i det politiske systemet.

Det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noen ganger føler jeg at valg av parti gjøres mer ut fra i hvilket parti de kan gjøre karriere enn av ideologiske grunner.
Karriere og ønske om makt blir viktigere enn å forme samfunnsutviklingen i den retningen du mener er riktig. kanskje har du ikke så sterke tanker om det.

Nei jeg mener ikke at Støre planla å bli statsminister i ung alder. Jeg antar han mer så for seg en jobb i diplomatiet, eller i en internasjonal organisasjon som Røde Kors, hvor han jo og arbeidet i noen år.
Litt tilfeldig havnet han i Arbeiderpartiet, og overtok som partileder etter vennen Jens, som mente han var den rette arvtageren.

Et eksempel på at den sosialdemokratiske tankegangen ikke slår inn som en ryggmargsrefleks kan jeg og komme med fra boka. Dette er fra slutten av valgkampen ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Støre har ringt Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen for å varsle om at mediene kom til å skrive om pengene til Støre nok en gang.  Støre hadde valgt å sette formuen sin i brede fond i DNB og Dansk Bank etter em del bråk om pengene hans i forrige valgkamp. Det var bare det at DNB-fondet hadde investert i et annet fond som igjen investerte i Norges største private omsrorgskonsern, Stendi. Det var snakk om noen hundrelapper, men Støre hadde derved indirekte investert i privat velferd. For Arbeiderpartiet i lokalvalgkampen var det en hovedsak å kaste Stendi og andre private velferdsprofitører ut av driften av tjenestene og ta de tilbake til kommunal drift.
Når Støre etter telefonsamtalen må stå skolerett for LO-ledelsen. Sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet at nå må Støre ta å få en slutt på dette, og sette pengene sine i banken.

Jeg kan ikke det. Da jobber ikke pengene for meg.

svarte Støre. Sånn snakker selvsagt ikke en god sosialdemokrat. Det der er mer en setning en god kapitalist verdig. På mange måter det stikk motsatte av det sosialismen og sosialdemokratiske ideer bygger på. Støre svarer ikke slik fordi han er dum. Han svarer slik ryggmargsrefleksen og barnelærdommen hans tilsier. Det er ikke noe galt i det, hvis han ikke hadde vært leder for Arbeiderpartiet.

Som sagt, jeg finner boka Partiet utrolig interessant. Jeg er ikke ferdig med den, og dere skal ikke se bort i fra at jeg kommer tilbake til den i nok et blogginnlegg. Jeg har akkurat kommet til regjeringssonderingene etter siste stortingsvalg. Dere vet de SV brøt ut av slik at vi fikk en mindretallsregjering bestående av kun SP og AP.

 

Tenna er en del av kroppen

Sitter her og leser om Aud Marit som må prioritere tannlegebesøk foran mat så sukker jeg litt oppgitt. Hvor lenge skal vi ha det slik? At tenner ikke regnes som en del av kroppen og at tannlegebesøk koster det samme som et annet legebesøk? Altså at man bare betaler egenandelen til man eventuelt når beløpet for frikort.

Tennene er i dag den eneste kroppsregionen som holdes utenfor det offentlige helsetilbudet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har alle programfestet at de ønsker å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Til sammen har de seks partiene 121 av 169 representanter på Stortinget, altså burde det bli et flertall for et slikt forslag hvis det kom til votering.

I begynnelsen av november inviterte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i et brev til forhandlinger om en plan for innfasing av universell tannhelse. I brevet viste hun til Tannhelseutvalget, som i september foreslo å gradvis fase inn tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

Da tannhelseutvalget la fram rapporten Marie Sneve Martinussen viser til tidligere i høst, ble det slått fast at det offentliges ansvar for folks tannhelse burde utvides. «Alle har rett til nødvendig tannhelse» slo utvalget fast. Men hva som mentes med «nødvendig» ble ikke definert.
Utvalget kom heller ikke med noe anslag over hvor mye en slik endring ville koste, men leverte et rundelig anslag på mellom 4 og 14 milliarder kroner. Utredningen er nå på åpen høring med frist til 15. mars i år.

Siden det er en åpen høring kan hvem som helst komme med sitt høringssvar. Når jeg ser på listen over publiserte høringssvar er den foreløpig ganske kort. Det er jo over to måneder igjen av høringsperioden. På listen er det allerede to enkeltpersoner som har uttalt seg. Den ene er en fyr som i følge fb siden hans stilte til valg for Høyre ved kommunevalget i 2023. Den andre har valgt å være anonym.
Den anonyme sitt høringssvar er kort og greit;

Egenandel må innføres for tannbehandling på lik linje som legehjelp.
Tennene er en del av kroppen og det er uhørt at man må risikere å bli syk av tannkjøtt sykdom, råtne tenner, betennelser og ved bruk av medisiner som kan føre til tannproblemer fordi man strengt tatt ikke har råd til å oppsøke tannlege for hjelp.

Mer komplisert og vanskelig behøver ikke et høringssvar å være.
Hvis noen av leserne mine føler for å levere et høringssvar kan det gjøres her.

Hvor fort saken kommer opp til politisk behandling etter at denne utredningen har vært ute på høring er jeg usikker på. Jeg håper inderlig den kommer opp i vårsemesteret på stortinget, altså før sommeren og i det minste før valget. Mens det i det minste på papiret er flertall for at tannhelse skal sidestilles med helse for andre kroppsdeler.

Jo mer folkelig engasjement. Jo flere som høyt og tydelig eller i det stille gir uttrykk for at de mener at Tenna er en del av kroppen, jo verre blir det å overse folkeviljen. I det minste i et valgår.
Så kanskje vi alle skulle levere våre høringssvar, gjøre vårt til at politikerne må lytte og at man kan begynne med gratis tannhelse, eller i det minste innfasing av tilbudet allerede i statsbudsjettet for 2026.

Mer bokomtale

Andre juledag moret jeg meg med litt lett lektyre.   Tredje juledag begynte jeg på en av bøkene jeg fikk i julegave. Dessverre ikke førsteopplaget, men likevel interessant. Jeg er absolutt ikke ferdig med boka. Den må leses nøye, og innimellom stopper jeg opp for å reflektere over det jeg leser. Kanskje lese et avsnitt eller to høyt for Gamle Gubben Grå. Dra noen politiske refleksjoner for de familiemedlemmene som er uheldige nok til å være i min umiddelbare nærhet.

Store deler av samfunnet ønsker fortsatt sosialdemokratisk politikk. Problemet for partiet er at de samme velgerne ikke opplever at Arbeiderpartiets folk er de rette til å fremme slik politikk. 

Avsnittet er hentet fra boka, og jeg tror det stemmer. Jeg tror at veldig mange av velgerne ikke innerst inne tror at Høyre og Erna er svaret på alle de alvorlige samfunnsutfordringene vi står ovenfor i dag, men likevel har de heller ikke tro på at de som er i Arbeiderpartiet kan klare å få gjennomført den politikken som folk ønsker. En politikk som verner om velferdsstaten og arbeider for et samfunn med mindre forskjeller.
Jeg forstår hvorfor velgerne forlater Arbeiderpartiet, bare så gruelig synd at de går til Fremskrittspartiet. For blå-blå politikk som dyrker individet og spiller på en splitt og hersk poltikk med en de og oss tankegang hvor de sterkeste overlever ikke er det som kan få oss ut av de utfordringene vi står til knes i.

Men dette skulle ikke handle om Frp. Dette skulle handle om Arbeiderpartiet. Det er tydelig nok av utfordringer å ta tak i innad i partiet skal jeg tro forfatterne av denne boka.

Jonas ble mer utpekt som ny leder enn valgt, leser jeg i boka. Og på nytt blir jeg sittende å reflektere over det jeg leser. Hvorfor var det så viktig for Jens Stoltenberg og få vennen Jonas til å overta ledervervet etter han?  Kolberg var egentlig kritisk. Ap velger sine ledere, man utnevner de ikke. 
Jens var en mann som i motsetning til Støre kjente partiet og partikulturen. Han kunne alle de skrevne og uskrevne reglene om hvordan ting gjøres i partiet. Hvorfor var det så viktig for han å plassere vennen, som egentlig ikke hadde den bakgrunnen som skulle til i den rollen? Hva er det egentlig de driver med disse karene som møtes med jevne mellomrom i ly av å være ungdomskamerater. Nicolai Tangen, Han sønn til Gro, Jonas og Jens. Hvorfor tror de at de kan sitte der på sine små middager å fordele alt fra partilederverv til stillingene som sentralbanksjef og leder for oljefondet?

Det er lett å gi Støre skylda for Arbeiderpartiets fall. Og ja, oppslutningen har sunket fra over 40% til under 15% på hans ledelse. Men det blir i mine øyne feil å gi Støre alene skylda for det. Det er jo på mange områder politikken trofaste Ap velgere ikke kjenner igjen. Politikken og evnen til å klare å gjennomføre den. Men kanskje står det mer på viljen til å gjennomføre mer enn evnen. For er vi sikker på at de som leder partiet i dag virkelig ønsker seg en sosialdemokratisk politikk?

Stoltenberg 1 regjeringen var tidenes mest populære Arbeiderpartiregjering – i Høyre. De delprivatiserte Telenor og Statoil  og innfører Helseforetaksmodellen.

Dette sitatet er også hentet fra boka. Det stemmer jo. Det er ikke typisk sosialdemokratisk politikk verken å privatisere statlige selskaper eller å styre sykehusene våre ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper i stedet for ut ifra helsefaglige prinsipper.
Støre viderefører jo bare den politikken Stoltenberg (og til dels Gro) var initiativtagerne til.
Pekte Stoltenberg ut sin etterfølger for å forsikre seg om at Arbeiderpartiet ville fortette å føre Høyre-politikk? Det sies at en av de som kunne ha vært aktuell som kandidat til ledervervet den gang var Trond Giske, som vel må sies å stå for en litt annen politisk retning med mer gjenklang i grasrota enn den politikken som føres av partiet i dag.

Det blir en liten pause i boklesingen mens Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn og jeg tar en liten samtale om hvem v tror vil overta ledervervet etter Jonas. Vi er relativt sikre på at det ikke er så langt frem i tid. Mest sannsynlig allerede på landsmøtet i april. Spørsmålet er bare om noen er dumme nok til å overta som partileder og statsministerkandidat på det tidspunktet.
Jeg mener skuta går for fulle seil rett mot klippene. Grunnstøtinga er ikke til å unngå. Er det reelt å tenke seg at noen vil overta roret de siste meterne inn mot steinene og være den som har ansvaret når Arbeiderparti-skuta havarerer i fjæresteinene med tidenes dårligste valg i september?
Er det ikke mer realistisk å tro at noen først ønsker å overta roret etter valget. Være den som (kanskje) klarer å samle restene å bygge partiet sterkt igjen?

Som dere skjønner så finner jeg boka utrolig interessant, til tross for de delene som mangler. Den starter mange refleksjoner, og jeg kommer nok til å bruke litt tid på denne boka, men du hvor engasjerende jeg finner den.

 

Park eller parkering

Jeg har brukt de to siste dagene denne uka på kommunestyremøte. Mulig det ikke er av interesse for alle mine lesere, men jeg vet det finnes noen som liker at jeg reflekterer litt over enkelte saker fra lokalpolitikken. Jeg har ingen intensjoner om å referere alle. Det var godt over 40 stykker disse dagene, men litt om de som engasjerte meg mest.
Torsdag refererte jeg til en sak om tilskudd til Kirkens SOS, i dag tekte jeg å snakke om en sak som har blitt en gjenganger her på bloggen. Hva skal vi gjøre med Kefastomta?  
Her kommer innlegget jeg holdt på talerstolen;

Ordfører, kommunestyre.
Må nok en gang minne om at Rødt var imot å kjøpe denne eiendommen.
Men til saken som er til behandling i dag. Bygget skal rives, og så skal vi en eller annen gang når kommunen får råd bygge et nytt rådhus unnskyld jeg mener administrasjonsygg der. Det var vel det vi vedtok i august 2021.
Vi skal bygge to sykehjem, brannstasjon og krematorium før den tid. Og også ha råd til å vedlikeholde og oppgradere mange av de byggene vi allerede eier. Det er urealistisk å tro at vi vil komme i gang med denne rådhusbyggingen før om ti eller kanskje 15 år.
Vi i Rødt har ikke noe imot grønne lunger i sentrum. Ikke er vi så veldig begeistret for parkeringsplasser heller. Så Høyres forslag er et godt forslag.
Hvis det er grønne lunger og opparbeidelse av sitteplasser, basketbane og aktivitetspark som var grunnen til at vi i 2023 vedtok å kjøpe denne overprisede tomta.

Det var det ikke. Det var for å bygge råd… administrasjonsbygg på tomta.
La oss tenke oss frem til 2034, eller snarere kanskje 2040, når kommunen kanskje har økonomi til å realisere en slik plan.
Hvilke politikere kommer da til å kunne gå inn for å bygge på en opparbeidet aktivitetspark for barn og unge? Uavhengig av hva det står i noen nedstøva vedtak fra 2023 og 2024?
Jeg støtter Høyre i tanken om en utvidelse av Fosseparken å få på plass flere aktivitetsområde for barn, unge og andre. Men jeg tror muligens andre tomteområder er bedre egnet til det formålet enn denne tomta.
Det er imidlertid ikke det denne saken handler om. Dette handler om hva vi skal bruke denne tomta til. Hvis vi anlegger aktivitetsområde slik flertallet i formannskapet gikk inn for må vi være klar over at da vil vi automatisk skrinlegge mulighetene fremtidige politikere har for å bygge det Rådhuset Ordfører og mange med han drømmer om.

Og så avsluttet jeg med å si at vi i Rødt fremmet kommunedirektørens alternative forslag, noe som betyr at vi vil at det skal opparbeides parkeringsplass på hele tomta. Det er det billigste alternativet, og så får vi litt inntekter på tomta mens vi venter på å få råd til å bygge noe.

Gruppeleder for Høyre tok replikk og var raskt på talerstolen. Hun er så ung at hun fint kan sitte i kommunestyret både i 2034 og 2040, hvis hun ikke lenge før det har fått plass på Stortinget. Hun er en flink politiker og kan fort komme dit.
Hun forsikret meg om at hun ville ikke ha noen problemer i 2040 om å forklare ungene som lekte i aktivitetsparken at hun måtte ta å bygge et digert kontorbygg på lekeplassen deres.
Jeg svarte på replikken med å si at jeg forsto at hun ville klare å forklare det for barna, men ville hun klare å forklare det for foreldrene deres også? Det ville hun helt greit. Vel, jeg tviler. Jeg ville i det minste ha problemer med å klare å argumentere for å bygge kontorbygg på en opparbeidet aktivitetspark sentralt i byen.

Ordføreren bemerket at han aldri hadde brukt ordet rådhus om bygget. At det var det lokalavisa som hadde tillagt han. Jeg sendte et blikk i retning av journalisten fra lokalavisa og svarte at jeg i likhet med resten av folka på Ringerike hadde lest det i blad, så da var det nok slik – ja med et lurt smil da. Jeg vet at ordføreren absolutt ikke liker at folk kaller det planlagte administrasjonbygget rådhus.

I kaffepausa litt senere kom nok en indignert Høyre-representant bort til meg. Svært så mange av de jeg hisset på meg denne gangen. Du kan ikke mene at du heller vil ha parkeringsplass enn grønn lunge med lekeapparater. Jeg så lenge på henne. Var det ikke det jeg nettopp hadde stått inne i kommunsetyresalen og forklart?  Jeg svarte rolig at jeg godt kunne støtte dem i ønsket om å utvide Fosseparken, som er en aktivitetspark like ved denne tomta. Men at det da var andre områder nedover i parken eller på parkeringsplassen rett ved Fosseparken som var bedre egnet.
Men, som jeg sa i mitt innlegg; jeg trodde det ville bli vanskelig for fremtidige politikere å bygge på en tomt som hadde vært opparbeidet lekeplass og grønt areal i 10-15 år,
Hun så lenge på meg, og så spurte hun; Tror du det vil bli lettere å bygge på en parkeringsplass? Ta parkeringa fra menn i 50 åra kontra å ta lekeplassen fra barna?   

Jeg sperret opp øynene og sa Ja!! Det ville ikke koste meg en kalori!  Nå var det hun som så tvilende ut og så innstendig på meg. Mener du det? At det er lettere å ta parkeringsplassen fra voksne, ressurssterke menn enn lekeplassen til noen barn? 

Ja, jeg tror virkelig det. Ikke fordi barna som mister lekeområdet sitt nødvendigvis ville være de som laget mest bråk, men fordi det føles ekstremt mye mer feil å bygge et kontorbygg i stål og glass på en leikeplass eller opparbeidet grøntområde enn på en grå og kjedelig parkeringsplass.
Og om ikke barna ville være de som protesterte høyest, vil jeg anta at de har familie og andre som ville protestere for dem.
Jeg er rimelig sikker på at hvis jeg eller en yngre versjon av meg var politiker i 2040 kunne jeg fort vært en av de som kunne sloss for å beholde denne parken, uavhengig om jeg kjente til saken tilbake i 2023/2024.

Så nå spør jeg mine kloke lesere; Hvis dere skulle være de som bestemte ville det være lettere for dere å bygge på en lekeplass enn en parkeringsplass?
Jeg snakker om et parkmessig opparbeidet område med trær, benker, basketbane, bocciabane og lignende aktiviteter.

Kirkens SOS har vi ikke råd til

I dag har det vært møte i kommunestyret. Debatten har stort sett dreiet seg om budsjett men noen saker har vi og hatt til behandling. Det kommer flere i morgen.

En av de sakene vi debatterte i dag, og som jeg virkelig ble trist for at vi ikke fikk flertall for er å gi Kirkens SOS den støtten de hadde søkt om.

Jeg tror nesten alle kjenner til minst en person som har valgt å ta sitt eget liv. Jeg kjenner til flere, og jeg kjenner enda flere som har forsøkt å ta livet sitt. Ikke alle forsøk har kanskje vært like reella selvmordsforsøk, men alle har vært et høyt rop om hjelp.

Kirkens SOS er en lavterskeltjeneste som kan kontaktes anonymt av alle som trenger en samtale her og nå.
Tjenesten besvares av frivillige medarbeidere som er på vakt hele døgnet, hele året.
Tjenesten blir kontaktet hvert annet minutt, og minst tre samtaler i timen handler om selvmordstanker.
Kirkens SOS kontakter AMK en til to ganger daglig for en person som har kontaktet tjenesten.
De ba om 64.000 kroner i støtte til sitt arbeid. 2,- kr for hver innbygger.

Kommunedirektørens anbefaling var at vi skulle avslå søknaden.
I saksfremlegget står det at Kommunestyret i Ringerike vedtok 01.09.2022 at partnerskapsavtaler tas i bruk som kommunens primære redskap for å regulere og målstyre faste driftstilskudd.
Det vil si at vi har bestemt at vi først og fremst skal ha samarbeidsavtaler med de frivillige organisasjonene vi ønsker å samarbeide med. Ikke behandle årlige søknader. Slike avtaler har vi blant annet med Kirkens Bymisjon, Fontenehuset, Blå Kors og Frelsesarmeen, og bare for å nevne det, De er som regel på langt mer enn 64.000,- kr i året.

Det står i vedtaket fra 2022 at partnerskapsavtaler skal være vår primære samarbeidsform. Det står ikke noe i vedtaket om at vi ikke kan ha andre samarbeidsformer med frivillige aktører.
Det er altså ikke noe i vedtaket vi fattet 01.09.2022 som er til hinder for at vi kan bevilge de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om.

Slike lavterskeltilbud som det Kirkens SOS har, hvor man kan få noen å snakke med her og nå når tankene blir for dystre er et viktig hjelpetilbud. Et livsviktig hjelpetilbud
Det er ikke alltid hjelp i å vite at man kan kontakte det kommunale hjelpeapparatet på mandag i kontortida. Det er heller ikke man føler at legevakta er rett sted å ringe. Man er jo ikke syk…..

Jeg vet noe om hvor viktig tilbudet til Kirkens SOS er. Jeg vet at det i noen tilfeller kan bety forskjellen mellom liv og død. Jeg synes det er trist hvis vi på Ringerike skal være gratispassasjerer på dette tilbudet, som det og henvises til på kommunens hjemmesider.
Hvis alle de andre kommunene tenker som kommunedirektørens forslag vil ikke tilbudet kunne opprettholdes.
Jeg skulle virkelig ønske vi tok oss råd til å betale de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om. Da detter et behov jeg mener at ingen av de andre lavterskeltilbudene vi har i kommunen dekker.

Jeg var ikke alene om å tenke slik. Både representanter fra AP, SV, V og KrF tok ordet i saken.
AP fremmet forslag om å bevilge de pengene. De hadde ordet før meg.
Ve ville at vi skulle inngå partnerskapsavtale med  Kirkens SOS, slik at vi fikk samarbeidet i den formen vi primært ønsker. KrF sitt forslag gikk ut på å utrede om vi skulle få til en partnerskapsavtale med Kirkens SOS.

Når det kom til avstemning var det KrF sitt forslag som fikk frihet.
I stedet for at Kirkens SOS fikk de 64.000 som de søkte om, 2,-kr for hver innbygger, så blir det nå en utredning om vi skal inngå en partnerskapsavtale. Når denne utredningen kommer til behandling vites ikke, men det er urealistisk å tro at det blir noen penger på Kirkens SOS før tidligst i 2026.
Det gjør meg utrolig trist.

 

 

Hvem er den største nissen?

Det er Allan som har en Nissekåring inne på bloggen sin.
Hvis jeg skulle hatt en slik nissekåring her på bloggen min er det mange jeg har i tankene. Muligens ikke som julenisser, gavmilde og snille, men mer som en betegnelse på noen som har dratt nisselua litt vel langt ned i panna slik at de ikke evner å se selv de mest åpenbare ting. Jonas Gahr Støre er en god kandidat. Tonje Brenna også. Det samme er Trygve Slagsvold Vedum for ikke å snakke om Sylvi Listhaug. Ja Erna Solberg og. Hun har nisselua så langt ned i ansiktet også når hun er hjemme hos seg selv.  Helt blind for hva gubben driver med rett foran øynene hennes.

Jonas ja, Jeg blir irritert når jeg hører han på radioen i dag. Vi har en plan, og vi følger den. Planen vår er at folk skal få bedre råd. Ja, Jonas. Vi har hørt det. Dere gikk til valg på det i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Var det ikke det dere lovet?  Det er tre år siden. Hva har skjedd? Har folk fått bedre råd eller er det enda flere som sliter nå enn det var i 2021?
Det skal han ha Jonas. Da jeg hørte han på radioen i dag var ordet vanlige ikke lenger med. Det var folk skal få bedre råd. Hvem disse folka er var han ikke så spesifikk på. Jeg tipper det omtrent er den samme gjengen som vil få det bedre hvis Erna får makten.  Folk som han og hans omgangskrets, og ikke de som kjenner dyrtiden best på kroppen.
Det gjør meg litt mer trist og forbanna når det kommer fra det partiet som en gang i tiden påberopte seg å være arbeidernes parti.

Nei, dette er ikke et forsøk på å kaste meg inn i lederstriden i Arbeiderpartiet. Å gå fra Støre til Brenna som statsminister er som å gå fra ille til verre hvis dere spør meg. Mye verre.
Når jeg hører Brenna snakke om syke folk som står utenfor arbeidslivet som late mennesker som ikke gidder å stå opp om morgenen, blir jeg provosert og trist. Hvordan kan et menneske med så liten forstand, så lite kunnskap om mennesker få plass ved kongens bord? Hun har jo en retorikk som knapt er blitt ført i norsk politikk siden Carl I. Hagen snakket om alenemødre under valgkampen i 1989.

Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene. 

Det sitatet kvalifiserte til en oppføring i boken Verdens dummeste sitater.  Jeg tror raskt noen av Brennas sitater også kan få plass i neste opplag av den boken.
Jeg tipper Sylvi Listhaug kommer med fornøyde hurrarop og klapper fornøyd i hendene når hun hører Brenna. Som jeg selv skulle ha sagt det tenker nok hun. Jeg synes ikke det er et kvalitetsstempel på et menneske som ønsker å bli statsminister for Arbeiderpartiet.
(Hvorfor føler jeg hele tiden trang til å minne toppledelsen i dette AP på hvilket parti de tilhører?)

Jeg likte Vedum som opposisjonspolitiker. Han var folkelig, og det virket på meg som om han hadde god kontakt med grasrota i partiet og blant folk flest.
I regjering derimot virker han om en lettvekter av en politiker som er mest opptatt av å få gjennomslag for symbolpolitikk. Gratis ferjer og flest mulige lensmannskontor er liksom det som kommer å stå igjen i historiebøkene etter han. I tillegg er han dårlig i matte. Det innbyr ikke til tillit at det har blitt en årlig tradisjon at det avdekkes regnefeil i statsbudsjettet.

Nå er det vel siste statsbudsjettet Vedum legger frem på en god stund. Senterpartiet skal være heldige hvis de er over sperregrensa etter valget neste høst. Ikke tror jeg det er så nøye hvem Arbeiderpartiet velger til statsministerkandidat. Statsministerstriden kommer mest sannsynlig å stå mellom Sylvi Listhaug og Erna Solberg. Pest eller kolera.

Jeg mener  Sylvi Listhaug som statsminister! Det er så det går kaldt nedover ryggen min bare ved tanken. Dama som snakker om godhetstyranni, og tar Jesus som sannhetsvitne på at det er Frp sin flyktningpolitikk som er den riktige.
Skal vi la oss styre av et parti som ikke klarte å finne en eneste representant som kunne ikle justisministerposten over tid. De røyk ut av den ene grunnen verre enn den andre og beviste vel en gang for alle at det knapt finnes et ærlig menneske i det partiet.  Får Frp og Sylvi Listhaug så mye makt som det kan se ut tl nå er det så vidt ikke jeg velger å emigrere. (Dog ikke til Sveits. Ikke tror jeg regjeringen vi gjøre seg store tilstrebelser for å lokke meg hjem heller.)

Erna Solberg vil hvis hun kommer tilbake til roret gjøre alt hun kan for å få alle finansakrobatene som har emigrert til Sveits til å komme tilbake. Sindre Finnes kjeder seg sikkert når alle de han liker å leke med ikke er her lenger.
For Erna er det helt klart et motto at Rike barn leker best. Og hvis de rike barna skal få fortsette å leke best, ja da må de og ha mest. Det sier seg selv. Er ikke så gøy hvis man ikke har så mye å rutte med som man pleier. Det hemmer kreativiteten og investeringslysten, har jeg hørt.
Hva det gjør med de i den andre enden av inntekts-stigen å ikke vite hvordan man skal få hverdagen til å gå rundt når all priser fra strøm via bensin til mat stiger er svaret Jeg og vennene mine har råd så hva er problemet? Det var kanskje ikke helt det hun sa, men hun sa noe lignende da det var snakk om tannhelse.

Hvem som er den største nissen av disse fem er jeg usikker på. Ingen av de kommer til å få min stemme.
Den største nissen i Drømmehuset derimot er han du ser på det øverste bildet. Jeg synes an er kjempefin, selv om han muligens også har dratt nisselua litt vel langt ned over øynene.