Drømmemannen

Jeg må være heldig som er gift med selveste “Drømmemannen”.

Hver eneste dag finner han rom til minst ett par timer på sofaen under pelspleddet. Der lever han drømme-livet. 
Men hva er det han drømmer om? 
Hva er det han ikke kan utrette i det virkelige livet som han gjør i drømme-verden? 

Livet har ikke alltid vært like lett for Gamle Gubben Grå.  Han har fått sin del av motgang. Kanskje mer enn mange andre.
Jeg kan forstå at han i oppveksten hadde behov for å trekke seg tilbake, drømme seg vekk i bøkenes verden.  Det behovet har vi vel begge hatt.
Jeg kan og forstå at livet noen ganger er slik at man føler behov for å trekke teppet over hodet, lukke øynene og stenge alle problemer og utfordringer ute..  Time-out kan være sunnt det. 

Men livet er jo ikke bare trist. Livet er jo ikke bare problemer og utfordringer.
Se på den vakre morgenhimmelen!  Kjenn vårsola sine første sttråler som varmer ansiktet!  Kos deg med familien i munter samtale rundt matbordet.
Dvel ikke ved alt som har vært trist, men gled deg over alt som har vært bra.
Fokuser ikke på alt du ikke fikk til, men vær stolt over alt du faktisk har fått til.

Vi er heldige, Gamle Gubben Grå. Vi fant hverndre. Vi har klart å holde sammen i over 26 år, enda det til tider har føltes som om utfordringene og problemene sto i kø.  Det sier noe om en kjærlighet som tåler alt, utholder alt osv..
Tre flotte barn har vi fått, og de har vokst opp til flotte unge mennesker vi virkelig har grunn til å være stolte av. Arbeidssomme og flinke ungdommer.
Vi har arbeidet oss gjennom status- rekka  fra leid leilighet, via rekkehus, enebolig til vi nå sitter her i Drømmehuset. 
Hytte på fjellet har vi og..

Ok, da. Så har vi kanskje ikke gjort karriere. Karrrierestigene våre har kanskje ikke gått rett til himmels. Min er ganske flat og din har gått litt opp og ned. Men har status og stilling noen gang vært viktig for oss?  
Skal man måle om man har lykkes, må man bruke sin egen målestav. Måle seg opp mot sine egne mål og idealer, ikke måles opp mot andres forventninger. 

Så våkn opp, Drømmemannen. Møt dagen med stolthet og glede.  Livet er et bra sted å være.

 

I dag var jeg litt slem…

I lengre tid har jeg irritert meg over at noen av mine Fb venner sprer hat og fremmedfrykt ved å dele og like innvandringsfiendtlige artikler og innlegg .  Og jeg har lurt mye på hva jeg skal gjøre med det.
De som kun var perifere bekjente som jeg hadde som venner bare fordi vi arbeidet sammen en gang i forrige århundre, delte klasserom fire timer i uka på gymnaset eller trådte våre barnesko på de samme bygdeveiene var lette. De slettet jeg bare. De vil knapt merke det. 

Men det var fire personer jeg ikke fikk meg til å slette. De er fine mennesker som jo også poster mye fornftig og som jeg er glad i og bryr meg om.  Jeg har lyst til fremdeles å se bildene deres, lese hva de har til middag og ha kontakt med dem.  Dette er og fire personer som jeg ville snakket med hvis jeg møtte på gata. So jeg av og til tar en kaffekopp med og som nok og ville merke det hvis jeg slettet dem.

Jeg har vurdert å kommentere delingene deres, men vet at i noen tilfeller vil det vekke til live troll jeg ikke ønsker å debatere med. Det pleier å bli så tidkrevende. Og innerst inne har jeg følelsen av at disse fire av og til trykker liker og del uten å tenke helt igjennom hva de liker og deler. Jeg har ikke lyst til at de skal bli stigmatisert av andre venner for holdninger de kanskje ikke har.

For noen dager siden kom jeg over denne glade gjengen på Fb.  Det er en gruppe mot rassisme og fremmedfrykt og for individer, humor og bamseklemmer.   Siden jeg ble medlem har feeden min vært overfyllt av positivitet, humor og hylling av indiidet. Gruppa har i skrivende stund over 30.000 medlemmer.  Det er helt fantastisk – og har gitt meg troen på at verden ikke er blitt helt gal, tross alt.

I dag meldte jeg inn de fire jeg snakket om i sted inn i denne gruppa. 
Nå vil feeden deres overstrømmes av godhet. De vil av gammel vane trykke liker og dele ukritisk. Nå vil de spre det gode budskap, og  kanskje komme til fornuft.

Så deg igjen …

Jeg satt i bilen påparkeringsplassen utenfor Kiwi og sjekket sosiale medier på mobilen.  Mitt eget lille friminutt etter en lang arbeidsdag og før helgehandel og hjem til middagslaging og helgerydding..  Noen gikk frobi bilen min på vei til bilen som var parkert ved siden av min og kastet et blikk inn i bilen min. Jeg merket blikket som stoppet opp ett par tre sekunder, og tittet opp og møtte blikket ditt. 

Du gikk bak varebilen for å sette inn varene  Jeg så ned i mobilen et par tre sekunder, kastet et blikk på varebilen ved siden av,Logoen på siden viste at det var firmabilen din. Jeg gikk ut og vi hilste raskt og ble stående og prate.  Først sånne vanlige fraser, “Så, nå er det helga” osv.  
Men tomt small-talk  er liksom ikke oss. 
SMS utvekslingen vi hadde for en tid siden hadde beroliget meg. Det jeg fryktet mest hadde ikke skjedd.  Så selv om du fremdeles var alvorlig syk, kjente jeg ikke panikken. Det var godt å se deg. Godt å se deg i aktivitet – selv om du selv synes at det ikke var stort du orket

Du unskyldte at du var litt på jobb, jeg smilte og sa at jeg trodde det var sunt at du var i aktivitet, så lenge du tok hensyn og ikke overanstrengte deg.
Du nevnte opperasjonen du venter på og som du håper du får snart. Jeg forhørte meg om sykehus, og sa de var flinke.  
Du trengte bekreftelse på at dette kom til å gå bra. At en hjerteopperasjon i grunn var peace  of cace,  Jeg er jo helsearbeider. Jeg kan selvsagt alt og gi den tryggheten. 
Jeg så deg inn i øynene og sa. “Det går nok bra.  Du vet, jeg ble hjerteopperert allerede da jeg var 18.”   Det var gått å se skuldrene som senket seg, Plutselig kom du på at, jeg hadde jo vært gjennom en hjerteopperasjon, og du hadde aldri sett på meg som syk. Jeg var jo som alle andre. Dette kom til å gå bra og du kom til å bli den du alltid har vært.

Det går bra, kjære venn. Du må aldri tro noe annet. Selv om det er mange slags hjerteopperasjoner. Du og jeg har ikke samme hjertelidelse, skal ikke ha samme opperasjon, og det selvsagt er forskell på en ungdom på 18 og en mann i 50 åra.
Men du som aldri har hatt tid til å være syk, trenger ikke bli fortalt alt som kan gå galt, alle komplikasjonene som kan komme, Du trenger bare bekreftelsen på at dette går så bra.
Så skal jeg passe på å stå på sidelinja og heie også de dagene ikke alt går rett vei, de dagene fremgangen går alt for sakte, og når du frustrert finner ut at du ikke orker noen ting.  For til syvende og sist kommer dette til å gå bra. Det må gå bra.

Troll kan sprekke….

Et av net-trollene har krabbet opp fra kjellertrappa og forsøker  å bli stueren.

Aftenposten benytter halve forsiden og to dobble sider inne i avisen på Hege Storhaug og hennes tanker, Det skremmer meg.
Nårjeg sjekker Fb siden hennes finner jeg ut at to av mine fb venner liker siden og budskapet hennes.  To mennesker som jeg ser på som både samfunnsbevisste og fornuftige . To mennesker som jeg vet at deler en del av mine holdninger til ganske mye.  Det skremmer.

Hege Storhaug har som mål å redde årt demokrati og vår frihet, forteller artikkelen i Aftenposten.
Demokrati og frihet er verdier som vel de fleste setter høyt og vil verne om. Vi er ikke så ulike der, Storhaug og jeg.  
Videre snakker hun om de fire sentrale friheter: Ytringsfrihet, Religionsfriet, Likestilling og Alle mennesker er like mye verdt.  Ja, det er fire flotte verdier. Verdier jeg og er villig til å kjempe for å bevare. Verdier jeg og setter høyt.

Men der stopper likheten mellom meg og Hege Storhaug.

For hun vil kjempe for ytringsfriheten med å sensurere Koranen og be “Staten” kontrolere innholdet i de muslimske menighetene og hva som blir forkynt der. slik at innholdet ikke er i strid med statens politiske interesser. Jeg kan  ikke forstå at man kan kjempe for ytringsfrihet med sensur.

Hun er for religioksfrihet, men vil foby religiøse hodeplagg – eller hun vil forby hijab. For de som ikke vet det er hijab “skaut” Altså ikke noe som dekker ansiktet – kun håret.Hun vil stenge moskeer – og stanse nybygg av moskeer. Hun vil som sagt sensurere Koranen, muslimenes hellige bok, og føre streng kontroll med de islamske menighetene,  Jeg klarer ikke å fatte at dette har npoe med religionsfrihet å gjøre.

Hun er for alle menneskers likeverd, men vil nekte de hun kaller fundamentalister å haarrangementer på offentlige steder.  

Videre ønsker hun gjerder rundt landegrensene og soldater som kontrolerer og stopper de som er uønsket ved grensene.  Hva har dette med frihet å gjøre?

Er det bare jeg som synes det er litt mange selvmotsigelser i hennes resonement?

En lukket stat med streng grensekontroll, sensur, religiøs kontroll, politisk kontroll og hvor det er strenge lover for hvordan man skal og ikke skal gå kledd.. Dette minner meg om stater jeg ikke ønsker å leve i. Dette minner om stater jeg ikke forbinner med demokrati, med menneskerettigheter eller med frihet.   Dette minner mer om en fundamentalistisk stat. Jeg trodde det var fundamelatisme Hege Storhaug virkelig frykter.

 

Du kaller meg en løgner, Sylvi…

Jeg liker det ikke når folk kaller meg en løgner.  Jeg setter min ære i å fremstå som ærlig og sannferdig. Jeg vet at noen ganger er jeg alt for ærlig. Jeg vet at noen ganger kan min ærlighet og min rett-frem-måte å si ting på såre folk.  Det beklager jeg. Jeg liker ikke å såre mennesker.

Det føles og litt spesielt å bli kalt en løgner av et menneske jeg aldri har møtt.  For jeg har aldri møtt statsråd Listhaug.  Hvordan kan hun da beskylde meg for å være en løgner?

Hersketeknikk kalles det når folk i maktposisjoner utøver sin makt ved å latterliggjøre eller karakterisere mennesker som er i lavere posisjoner enn dem.  Hersketeknikker utføres stort sett av makt mennesker som søker makt kun for å ha makt,  En statsrådspost er en stilling som gir både makt og status, men det viktigste er vel at en statsrådpost gir en posisjon til å lede, ta ansvar og handle slik at utviklingen går den veien man ønsker?

Nå ønsker nok ikke statsråd Listhaug og jeg kanskje den samme utvikling av  innvandring og integreringspolitikken.  Det er greit. Og selv om det er med bekymring jeg følger hennes politiske krumspring for å hindre at folk som flykter fra krig og elendighet skal få mulighet til å skape en trygg fremtid, eller en liten pustepause før oppryddingsarbeidet tar til her i landet,.  så er det politiske beslutninger som hun i tråd av sin statsrådspost  er satt til å fronte.  
Jeg liker det ikke, og jeg vil sloss politisk for å få til en endring, få til en utvikling som gjør at Norge fremdeles kan fremstå som en human stat.

Men det som gjør meg sint. Og som gjør meg sikker på at Sylvi ikke er den rette til å inneha en statsrådspost er at hun går ut og kaller en hel del av landets befolkning for løgnere. 
For Sylvi, jeg er ikke redd for mine barns fremtid.  eller det er vel alle foreldre,  Men det at det kommer flere flyktninger og innvandrere til landet i en periode hvor verden er i brann, gjør meg ikke mer bekymret enn den stadige bekymring alle mødre og fedre til enhver tid har for sine barn.  Ikke er jeg redd for mine fremtidige barnebarns fremtid heller, bare så det er nevnt.

eller…

Nå snakket jeg ikke helt sant. Jeg er litt bekymret for hvor samfunnet utvikler seg. Jeg er bekymret for den fremmedfrykten, det fremmedhatet Sylvi med sine utsagn sprer  eller i det minste gir grobunn for -og både gjødsler og vanner.

Det fremmedhatet og den fremmedfrykten som jeg ser sprer om seg i samfunnet, den skremmer meg. Den gjør meg bekymret for det samfunnet mine barn skal oppdra sine barn i  Men flyktningene og innvandrere skremmer meg ikke.