Det er borgerkriglignende tilstander i Los Angeles. I California, USA: Og den som ser ut til å skape mest uro og bråk er den amerikanske presidenten, Donald Trump i egen person.
Californias guvernør Cavin Newsom formelig trygler Trump om å trekke tilbake nasjonalgarden som Trump har satt inn mot i utgangspunktet relativt fredelige demonstranter.
Trump svarer med å kalle han Newscum. Ordet «scum» betyr avskum på engelsk.
Er det en president verdig å komme med kallenavn på sine guvernører? Er mannen mentalt frisk?

Donalds Trump sin mentale tilregnelighet er kanskje det minste problemet i denne saken, men at en amerikansk president gjør alt han kan for å bidra til at en konflikt skal eskalere og ende i kaos slik at han selv kan fremstå som en handlingens mann når han tyr til harde midler og gjenskaper orden etter kaoset han selv har stelt i stand

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Putin forherliger Stalin. Hvem er det Trump ønsker å fremstå som?

Guvernør Newsom er både forbannet og fortvilet.

– Å oppildne og provosere fram vold. Å skape massekaos. Å militarisere byer. Å arrestere motstandere. Dette er handlingene til en diktator, ikke en president, skrev guvernøren i California over et klipp av Trumps uttalelser om opptrappingen.

Etter den uttalelsen har Trum satt inn ytterligere 2.000 menn fra nasjonalgarden samt 200 marinesoldater.

Tenk litt over det. La det synke inn. Den amerikanske presidenten setter inn marinesoldater mot sine egne innbyggere. Mot innbyggere som demonstrerte mot lover presidenten har innført for å stoppe innvandring. Eller demonstrasjonene var vel først og fremst mot de som ikke har alle immigrasjonspapirene sine i orden.

Tankene mine går til svigerinnen min. Søsteren til Gamle Gubben Grå. Hun og familien bor i Los Angeles.  Hun er imigrant fra Norge. Hun har bodd i Los Angeles i flere tiår. Er etablert med mann, barn, hus hjem og hunder. Jeg håper inderlig hun har papirene sine i orden.

Det er en merkelig og ustabil verden for tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg lurer på Hva blir det neste? Hvor lsngt er vi fra at verden drikke vi har kjent den kollapser?

De kristne verdier er best Dette slo jo Krfu lederen Bjuland fast slik jeg beskrev i innlegget Bedre enn andre. 

Jeg er klar over at jødedommen er en egen religion.  Den har dog sitt utspring i samme tro som kristendommen. Mange kristne, og kristne partier som KrF er veldig Israel-vennlige, for å si det mildt. Hvordan de stiller seg til folkemordet på Gaza og Vestbredden er jeg mer usikker på.  Det sier ar de ønsker fred, men mener det er opp til Hamas. Israels grusomheter som jeg blant annet skrev om i innlegget om Yaqeen Hammad  i går ser ut til å være fortrengt. I det minste for partileder Dag Inge Ulstein. Han har nylig sagt at en boikott av Israelske varer slik LO går inn for innebærer at Norge legger seg på samme politiske linje som Iran og Nord-Korea. Mulig Ulstein i likhet med Bjuland i KrFU er gode på bibelfortellingene, men samfunnsfag er de dårligere på.  Nord Korea boikotter ikke Israelske varer, men er skeptisk til hvilke Israelske selskaper de handler med.  Det finnes og langt hyggeligere nasjoner enn disse to eksemplene å henvise til når det er snakk om boikott av Israelske varer. Flertallet i det norske folk for eksempel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De kristne verdier er altså bedre enn andre. Å boikotte Israelske varer sidestiller oss med nasjoner de fleste misliker å sammenlignes med. Jeg antar da at for Ulstein og Bjuland er Netanyahu sine verdier langt å foretrekke.

I min Bibel står det noe om å ikke slå I hjel. Det er det femte bud.  De ti bud står to steder i Bibelen, i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5. Gjelder ikke dette budet når det er Palestinske barn?

Det er mulig at de kristne verdiene er bra.

regner meg selv som sagt flere ganger som kristen, og mener at jeg har et relativt bra verdisyn. Det regner jeg med at de fleste mennesker mener de har,  ellers ville de vel ha endret verdisyn? Å begi seg inn på en debatt om hvilket verdisyn som er best blir dumt. Slik kan ikke måles, det kommer jo an på hvilke verdier man har hva man verdsetter som viktigst eller best.

De kristne verdier slik Kristus praktiserte og befalte de og slik de er gjengitt i Bibelen er sikkert bra. Jeg sier ikke noe annet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle kristne og alle som ønsker å fremstå som kristne har  bedre og mer høyverdige verdier enn andre. Jeg våger å påstå at Netanyahu og hans folkemord på det Palestinske folk, på alt fra spebarn til bestemødre ikker er spesielt gode verdier. Heller ikke ut fra en kristen tro og min tolkning av Bibelen..

Trump påstår og at han holder de kristne verdier høyt. Han er i mot alt fra abort til homofili.

USA brukte vetoretten sin i FNs sikkerhetsråd onsdag kveld da de stoppet en resolusjon med krav om umiddelbar våpenhvile i Gaza.

Onsdag kveld stemte FNs sikkerhetsråd over en resolusjon med krav om «umiddelbar, ubetinget og permanent våpenhvile som holdes av alle parter» på Gazastripen. 14 av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet stemte for – og kun USA var mot. Siden de har vetorett, ble ikke resolusjonen vedtatt.

Er det deg kristne verdier, og USAs lojalitet til Israel som nå er et hinder for våpenhvile?

Når jeg  hører slike nyheter er det ikke eget verdisyn jeg tar opp til vurdering. Jeg tror fremdeles mitt etiske og moralske kompass er relativt bra. Det jeg heller tar opp til vurdering er min kristne tro. For hvis de kristne verdiene er de verdiene Trump, Netanyahu, Ulstein og Bjuland står for ja da et det ikke verdier jeg ønsker å assosieres med.

Nei da, jeg sitter ikke på en fancy fortauskafe i nærheten av Aker brygge og koser meg i solskinnet. Jeg valgte et arkivbilde som liksom skal illustrere at jeg sitter her med en kaffekopp og reflekterer litt.

Har du hørt om Yaqeen Hammad, Gazas yngste influenser? Hun er 11 år og har 115.000 følgere på Instagram. Noe vi bloggere her på portalen bare kan drømme om. Hun deler overlevelsestips i et område der sult er blitt en del av hverdagen, og samler inn penger og er med på å arrangere festligheter for barn i teltleirene.
Ser du på videoene hennes blir du oppriktig glad. Du vet en slik smilende. glad 11-åring som virkelig sprer glede rundt seg bare ved å være der.

For snart to uker siden ble det stille på Instagram-kontoen hennes. Smilet sluknet.
Den 23. mai ble Yaqeen drept i et Israelsk luftangrep.
Hun var ikke alene om å bli drept den dagen. Som følge av Israelske luftangrep døde 85 mennesker bare den fredagen.
Hun var ikke det eneste barnet som ble drept i angrepet. Doktor Alaa al-Najjar, en anerkjent barnelege i Gaza, hadde ti barn. I samme angrep som tok livet av Hammad, ble ni av søskenflokken på 10 også drept. Doktor Alaa al-Najiar døde noen dager senere av skadene han ble påført i angrepet. Av en familie på 12 er bare to, et barn og moren – også hun lege igjen. Hun var på jobb på sykehuset da angrepet skjedde, og ble derfor ikke skadet.

Så langt er minst 16.500 palestinske barn blitt drept i israelske angrep siden 7. oktober 2023, ifølge helsemyndighetene på Gaza.
916 av de var barn under 1 år. Nesten tusen uskyldige spebarn som så vidt hadde startet livet, noen bare dager eller timer gamle. Noen mens de fremdeles lå i kuvøse.
4.365 av de drepte barna var i alderen 1 til 5 år. Godt over 4.000 barn i barnehagealder utslettet fordi…. Fordi de var på feil plass, av feil etnisitet, fordi menn på sine kontorer langt unna krigens redsler mener at det er svinn man må regne med hvis en kanskje kan få drept en eller to Hamas soldater.
6101 var i alderen 6 til 12 år. Over 6.000 barn i barneskolealder fikk ikke oppleve å vokse opp. 200 skoleklasser borte for bestandig. Og verden gjør ingen ting for å få slutt på krigen.
5.124 ungdommer i alderen 13 til 17 år fikk ungdomstiden – og livet – revet bort. Ungdomstiden som skulle være full av forelskelser, skolegang og det å forberede seg på voksenlivet.  Målet er å utslette Hamas. Tror dere ungdom som er helt i starten på å finne ut hvem de er og hva de står for blir fredeligere og vennligere stemt mot Israel av at over 5.000 av deres jevngamle venner blir drept?

Krig, uansett hvor den skjer, er så totalt meningsløst. Ofrene er ikke de høye herrer som bestemmer at det skal kriges, men alt fra nyfødte barn i kuvøse til gamle bestemødre.
Alle disse 16.500 barna som har blitt drept hadde foreldre, søsken, familie og vener som og ble rammet av deres død. Om de ikke selv er blitt drept så er man jo og rammet når noen av sine kjære er blitt revet bort.

Du leser artikkelen som vekte refleksjonene mine i dag her. Der kan du og se videoer og bilder av en smilende Yaqeen Hammad

Mimi Bing Øverli er n kvinne etter min smak. Den tidligere sykepleieren som arbeidet 47 år på Ullevål sykehus har blant annet vært klinikksjef for Kirurgen ved sykehuset. De som kjenner litt til sykehus-hierarki vet at det ikke alltid har vært enkelt for en kvinne å inneha en slik posisjon, og enda vanskeligere for en sykepleier. Mimi Bing Øverli var, så vidt jeg vet, den første kvinnen som fikk en slik stilling i Norge..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er Mimi Bing Øverli blitt 93 år, og i disse dagene møter hun i Oslo tingrett. Sammen med fire andre er hun tiltalt for å ha prøvd å hindre felling av trær på Lindekollen ved Gaustad sykehus sist sommer.

Målet var i utgangspunktet å sikre at Helse Sør-Øst ikke hugget store trær i hekke- og yngletiden. I Oslo er det forbudt å felle store trær mellom 15. april og 31. juli, den mest sårbare tiden for fugler og dyr.
Fellingen ble utsatt til august. Men aksjonistene ville stadig beskytte trærne. Mimi Bing Øverli satt seg på en stol foran anleggsmaskinene og sa Ikke tale om! Det går ikke an å bygge ned en flott lindeskog. 

Da politiet ville få henne bort så fellingen kunne fortsette, ropte hun: – Jeg er benskjør, dere kan ikke slepe meg. 
Og politiet tok hensyn. De bar henne vekk sittende på stolen. Ikke bare en gang men flere. Hun er pålagte en bot på 18.000 kroner som hun så langt har nektet å betale.
De gjorde bare jobben sin, er hennes kommentar til at hun ble båret vekk av politiet.

I Tingretten er det satt av fem dager for å avgjøre om aksjonistene skal straffes. I likhet med de andre demonstrantene påberoper hun seg nødrett.

Man skal kanskje ikke heie på sivil ulydighet og aksjonister. Men når en 93 år gammel kvinne setter seg på en stol foran anleggsmaskiner gang på gang, ja da vitner det om at det er viktig for henne å stoppe det arbeidet. Da er det en sak man brenner for. Jeg beundrer folk som brenner for en sak. Kanskje ikke for “yrkesdemonstranter” som mer tiltrekkes av demonstrasjonen enn av saken. Mimi er ikke en av de. Det er denne saken hun brenner for, ikke enhver demonstrasjon..

https://www.aftenposten.no/oslo/i/jQ2oLq/mimi-bing-oeverli-93-jeg-hadde-vaert-villig-til-aa-gaa-i-fengsel.

Noen husker sikkert at jeg for en tid tilbake skrev et innlegg om at Norsk Veganersamfunn ville bli registrert som et trossamfunn. Jeg skrev og at jeg trodde en motiverende faktor for den beslutningen var at da ville de bli berettiget statsstøtte. Sugerør rett ned i statskassen har alltid virket forlokkende på så mangt. Jeg var ikke alene om å dele en slik oppfatning, og nå har Norsk veganersamfunn tatt til motmæle i et debattinnlegg i Aftenposten.

De er absolutt ikke ute etter statsstøtte svarer de litt snurt, men ikke overbevisende. At man føler seg krenket er ikke bevis på at man har rett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Norsk Veganersamfunn skriver at de ønsker en saklig debatt. Det kan jeg forstå. Men ønsker man en debatt må man og tåle å bli motsagt, så lenge man blir motsagt på en saklig måte.

Norsk Veganersamfunn skriver i sitt debattinnlegg

Veganisme er et livssyn basert på ikkevold og rettferdighet. Det handler om å redusere utnyttelse av og urett mot bevisste skapninger.

Jeg er og i mot vold og for rettferdighet. Jeg har brukt utrolig mye tid  både som tillitsvalgt, politiker og medmenneske på å redusere utnyttelse og urett mot bevisste skapninger. Det gjør meg forhåpentligvis ikke til en veganer.

For selv om jeg helt klart er en ikkevoldelig person, så takker jeg ikke nei til et hvitløkspekket lammelår. Så lenge det lammet har hatt et godt liv og gresset på grønne enger, samt blitt avlivet, slaktet på en human måte.

Jeg spiser og gjerne viltkjøtt. Også her er det avlivningsmåten som er viktig. Det at jeg spiser kjøtt gjør meg ikke til noen barbar. Det er heller ikke et tegn på at jeg liker vold.

Jeg har alltid hørt at jeg har en sterk rettferdighetsfølelse. For meg føles det urettferdig at noen skal kunne påberope seg å ha et eget livssyn basert på at de har de samme moralske preferanser som de fleste andre mennesker. Hva gjør en rettferdihetssøkende, ikke-voldelig veganer til noe annet enn for eksempel samtlige medlemmer i Rødt som kjemper for rettferdighet, mot urett og ønsker å løse konflikter uten vold? Skal Rødt også bli et trossamfunn, eller FOR? De er jo mot krig og vold de og?

Det er bra og ha høye moralske tanker om egen livsførsel, men det gjør ikke nødvendigvis ditt moralske kompass til et livssyn, en religion. Og i så fall vil det være en relativt ekskluderende religion, livssyn. Siden den er forbeholdt de ekstremt få som bekjenner seg til en bestemt streng diett.

Jeg kan heller ikke se at det er noe annet enn dietten som skiller dette livssynet til livssynet i nesten enhver tenkelig religion eller livssyn. Så hvorfor skulle Norsk Veganersamfunn bli definert som et livssynssamfunn, religion kun basert på mat-preferanser? Mener man at Norges Diabetikerforbund, og Cøliakiforeningen også er å regne som religioner?

God morgen, kjære lesere. Nyter du fridagen? Er du i full gang med å presse skjorta og få på deg søndagsdressen? Ja, for du har vel tenkt deg til kirken! Det er jo helligdag, og strengt tatt derfor du har fri.

Jeg sjekker sånn for sikkerhets skyld om det er noen gudstjeneste i kirkene i nærheten i dag. Kjekt å vite, selv om jeg er usikker på om jeg skal dit. Det er gudstjeneste i den kirken jeg faktisk sogner til, og hvor to av barna våre er konfirmert.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men når jeg sjekker den kirkekalenderen ser jeg noe jeg selvsagt må undre meg over. I to kirker er det barnedåp på lørdag?!?  På den ene står det at den er åpen for alle.
For det første. Jeg trodde barnedåper var noe som hørte med i en vanlig gudstjeneste, gjerne en familiegudstjeneste.  De skal da være åpne for alle. Så hvorfor denne spesifiseringen om at kirken er åpen? Det er en stor kirke som har  550 plasser. Så mange er det vel sjelden man ber i en barnedåp?
Og så var det det med valg av dag. Hvorfor på en lørdag? Ser og at konfirmasjoner er lagt til lørdager i flere menigheter. Hvorfor? Her håper jeg noen av leserne mine kan komme med en god forklaring.

Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om da jeg leste Monicas innlegg.
Det jeg tenkte å skrive litt om er at det ikke er alle som har fri i dag. Ikke alle som kan ta langhelg allerede onsdag kveld. Ikke alle som får en mini-ferie hver gang det dukker opp en rød dag på kalenderen.
Jeg har arbeidet 30 år som radiograf. Det var absolutt ikke noen selvfølge at jeg skulle ha fri på en helligdag, og det der med inneklemte fridager var et totalt ukjent begrep.

Kristi-himmelsprett var kanskje en av de røde dagene det var lettest å slenge veska over armen og gå på jobb. Litt tyngre når sola skinner som i dag, men dog. Litt vondere var det å ta å dra på jobb litt før flaggheisinga på 17. mai, og vite at du ikke skulle se på førsteklassingen din som gikk i barnetoget for første gang.  Eller å si Hade, og kos dere! til mann og barn når de dro til Svigermor for å feire julaften, mens jeg feiret den på vaktrommet på jobb.

Joda. Jeg var klar over at det ble jobbing på dage da “alle andre” har fri når jeg valgte yrke. Jeg valgte det med åpne øyne, og har aldri angret på yrkesvalget. Heller ikke på når jeg har sittet på vaktrommet en julaften. (De vaktene vi ikke hadde tid til å sitte på vaktrommet, uavhengig av dato, hadde vi heller ikke tid til å tenke på hvilken dag det var.)
Det var og koselig å være på jobb på slike dager. Litt egen stemning, også på et sykehus.
Det var bare det at du savnet de du helst ville være sammen med, og du visste at de og savnet deg.

For selv om jeg valgte yrkesvei og helligdagsjobbing med åpne øyne, og Gamle Gubben Grå nok var klar over at det var en del av pakka da han valgte meg, så har ikke ungene valgt hvilken jobb og arbeidstid moren deres skulle ha. Og heller ikke hatt mulighet til å velge mamma.  Jeg vet at de har savnet meg på julaftener,17. mai, og på andre helligdager.

Radiografer og andre helsearbeidere er ikke de eneste som arbeider på slike dager. Det er faktisk ganske mange som ikke har langhelg denne helgen, selv om det ikke virker slik når man leser aviser, hører på radio eller ser på TV. Det har alltid irritert meg. At det virker som en del redaktører tar det som en selvfølge at alle har fri fordi de har det.

Så når du gjør deg klar til å gå i kirke i dag, eller hva du nå skal bruke dagen til, send en ørliten vennlig tanke til alle de som nå er på jobb for å holde samfunnet i gang. Enten de serverer deg is på torget, kjører buss, eller arbeider på sykehus og sykehjem.
God vakt til alle som arbeider i dag. Jeg er glad dere stiller opp og holder julene i gang. Dere er de virkelige verdiskaperne.

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.

Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

Jeg stanger nesten hodet i spisebordet i lett oppgitthet når jeg klokken 06.28 klikker meg inn på Allan sitt siste innlegg. Skal folk begynne med å gi hverandre prestasjonsangst før frokost nå? Eller rettere sagt prestasjonsangst for å ikke ha en spennende nok frokost til å deles på sosiale medier.

Mener du seriøst, Allan, at jeg skal storme ut av Drømmehuset før jeg er riktig våken, kjøre ned til Rema1000, som er den eneste matbutikken som er åpen før 07.00 her i byen. Ja, kjøre. Det er over 6 km ned dit. Så lete desperat etter bagels, brie og strandaskinke. For du skjønner det, Allan. Jeg har ikke sånt liggende å slenge i kjøleskap og brødboks.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hører om unge foreldre i dag som har prestasjonsangst for ikke å levere “riktig” og fancy nok matpakke til sine håpefulle når de sender de på skole og barnehage.
På sosiale medier legges det stadig ut bilder hvor foreldrene har lagt frukt og grønnsaker kuttet opp i hjerter og stjerner, bær, grønnsaks-vafler, yoghurt og middagsrester i matboksen til barna sine. Selvsagt lekkert dandert.
En kvinne som hadde lagt hjemmelaget focaccia, grovbrød med sjokoladepålegg, cashewnøtter og en Kinder Milk-Slice i matboksen ble truet med å bli anmeldt for omsorgssvikt.
Du skal være tøff forelder og tøff unge hvis du skal sitte i et slikt miljø å ha kneippbrød med brunost i matpakka. Noe som var helt vanlig matpakke da jeg gikk på skolen for lenge, lenge siden.

Nå vil altså Allan at dette hysteriet om å ha den mest fancye maten også skal gjelde frokosten du spiser hjemme i din egen trygge hule før du starter dagen med alle de krav den stiller.

Vel, Allan. Her klarer du dessverre ikke å påvirke meg. Du fikk meg til å spise burger til frokost for et par uker siden, men i dag spiser jeg brødskiva mi med kaviar nesten på trass.  Noe frokost-hysteri nekter jeg å bli med på.
Brødskive med kaviar har fødd opp flere enn den har slått i hjel.

Fremskrittspartiet er støttet av sveitsiske milliardærer via Borgerlig valgseier. Frihet og rettferdighetspartiet er støttet av en oligark med russiske interesser. Millionene sitter løst også hos norske rikfolk når det gjelder å sikre seg makt og politisk ininnflytelse.  I mine øyne er det et demokratisk problem når pengesedler teller mer enn stemmesedler ved politiske valg.

Likevel. En ting er at LO og norske milliardærer støtter opp om politiske partier som fører en politikk som de ser gagner dem eller deres medlemmer, en helt annen ting er det når pengene kommer fra utenlandske interesser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når utenlandske interesser med virke langt utenfor landets grenser forsøker å påvirke demokratiske valg i Norge burde det ringe en varselbjelle hos de fleste. Den bjella burde ringe like klart og tydelig enten de interessene befinner seg i Murmansk eller Bern.

Sveitserne bak Borgerlig valgseier har med vitende og vilje valgt å flytte fra landet vårt fordi de ikke ønsker å bidra til fellesskapet slik demokratiet har bestemt at de skal. Når man har valgt å ikke delta i felleskapet har man samtidig mistet sin rett til å ha innflytelse på det fellesskapet man har valgt å ikke være en del av.

Atle Berge, mannen med millionstøtte til FOR bor vel fremdeles i Norge og har norsk statsborgerskap. Han har ikke frasagt seg stemmeretten i Norge slik de som har emigrert til Sveits har. Hans økonomiske bidrag til FOR blir da mer å sammenligne med beløpene norske rikinger gir til andre norske partier.
Eller blir det det?

I et Facebook-innlegg i en gruppe mot amerikanske baser på Norsk jord, skrev Berge i 2024: «Jeg lever og bor mesteparten av min tid i Russland».  Hvis han lever og bor i Russland, hvorfor er han da så  opptatt av å støtte et lite parti uten innflytelse med millionbeløp? De emigrerte sveitserne støtter i det minste et parti som kan få regjeringsmakt.

Jeg er oppriktig interessert i å prøve å forstå hva eller hvem som har fått Berge til å gi bort disse pengene. Er det overtalelsesevnene til mennesker i partiapparatet til FOR? Jeg, som uføretrygdet medlem, får jevnlig sms om å bidra med valgkampstøtte til Rødt.
Eller er det andre interessenter som påvirker? Kall meg gjerne russofob, selv om jeg selv ser på det mer som sunn skepsis. Jeg hadde vært like kritisk og stilt de samme spørsmålene hvis det var en forretningsmann so opererte i USA med tette bånd til Musk og Trump som rundhåndet delte ut fra pengebingen.

På meg virker han ikke som den skarpeste kniven i skuffen. Men det er jo og mulig at det er det inntrykket media prøver å  skape. Men hvis han er sitert riktig i VG så forteller han at hensikten med turen han for tiden har til Kina er: å møte mange høytstående politikere og viktige folk, “og få fortalt meget viktige ting om det som skjer i Europa, som media, i alle fall i Norge, lyver totalt om”. På meg virker det som en fyr som er litt høy på seg selv og at han vet bedre enn andre, samt at han ikke er den beste når det gjelder å kommunisere.

Jeg er ikke så opptatt av kommunikasjonsevnene. Jeg er mer interessert i hvor lett han er å påvirke.
Er det folka i FOR som har fått han til å donere pengene, eller er det russiske interessenter som har påvirket han til å gi denne generøse gaven?
I går ble det regissert et perfekt rom til russisk propaganda på NRK i beste sendetid. Det samt all den media det har vært rundt reklamekampanjen på T-banen i Oslo er garantert verdt den millionen som er betalt.

Nå synes jeg ikke FOR og deres støttespillere klarte å benytte muligheten NRK ga de så godt. Det var vel Ine Marie Søreide Eriksen som vant debatten i går. Hun var utrolig klar og tydelig. (Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor ikke Høyre bytter ut Erna med henne.)

I et års tid nå har en del ungdommer arbeidet noen timer annenhver lørdag ved noen av våre sykehjem. De er ikke ansatt i kommunen, men ansatt gjennom et firma fra Østfold som heter Generasjon M.

Jobben disse ungdommene gjør er å finne på sosiale ting sammen med beboerne, enten en og en eller som gruppe. Alt fra å ta de med ut, stelle negler, spille kort, sang, steke vafler….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går var evaluering av prosjektet oppe som sak i kommunestyret. Eller evaluering og evaluering. De hadde lagetven rapport hvor alt det positive kom frem. Det negative fikk vi ingen opplysninger om. Det sto for eksempel at av den faste bemanningen hadde 90 % sett at ungdommene samhandler godt med beboerne, men ikke hva de 10% som ikke så slik samhandling hadde observert.

Ungdommene fortalte at de fikk mer tro på seg selv, følte at hverdagen ble mer meningsfull og at de var blitt flinkere til å holde avtaler.

Vel og bra både med selvrealisering og at de ansatte synes at de har fått avlastning. Men det var noe jeg savnet i den såkalte evalueringen.Hva mente beboerne? For meg er de den viktigste gruppen i dette prosjektet. De var mest sannsynlig ikke spurt, hvis ikke hadde det vel vært mef I rapporten. Det synes jeg er trist.

Mulig ikke alle beboere er i stand til å komme med dyptpløyende evalueringer, men de kunne likevel fått lov å uttale seg, og at deres uttalelser i likhet med ungdommene og de ansatte kunne komme med i rapporten.