Da jeg satt og surfet litt nyheter tidligere i dag kom jeg over historien om Fredi Beleri som har permisjon fra fengslet for å tiltre i Europaparlamentet..  I fengslet sonet han en straff for valgfusk. Jeg syntes det var noe ironisk over det.
Når jeg leser meg opp på historien blir jeg mer usikker på hvorvidt han virkelig har drevet med valgfusk, eller om det er noen andre som har drevet med det. For eksempel den albanske statsministeren Edi Rama.

Fredi Beleri er født i 1972 i Himare i Albania, den byen hvor han stilte til valg som ordfører i fjor høst. Et valg han vant, men som han aldri har tiltrådt, da han som kjent er fengslet og dømt for valgfusk.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Da grensene i Albania åpnet i 1990 flyttet han til Hellas hvor han bodde litt forskjellige steder, blant annet i Athen hvor han arbeidet som rørlegger.  I Hellas våknet og hans politiske engasjement.

Den 10. april 1994 angrep en væpnet gruppe den albanske hærens treningssenter for rekrutter i landsbyen Peshkëpi, 4 km fra den gresk-albanske grensen. Angriperne skjøt og drepte vakten før de invaderte avdelingen der rekruttene sov og drepte kommandør-kapteinen og såret flere andre. Deretter låste de 130 soldater inne og tok med seg en god del av leierens våpen som  Kalashnikov-rifler og Tokarev-pistoler før de kjørte i retning Epirus.
Den 18. mars 1995 arresterte greske myndigheter syv mistenkte gjerningsmenn  inkludert Fredi Beleri.. I de to bilene de syv satt i da de ble pågrepet ble det funnet ni Kalashnikov-automatvåpen, to pistoler og bajonetter. Det var ikke tvil om at de stammet fra Peshkepi.
Beleri og de andre arresterte ble siktet for forseelser, og ble dømt til fengsel i 18 – 20 måneder for ulovlig å eie våpen.
De ble altså ikke dømt for angrepet, kun for ulovlig våpenbesittelse. Hvorfor er ikke helt greit å si. Retten gikk for lukkede dører.
Etterforskning åpnet igjen i 2019 av påtalemyndigheten for alvorlige forbrytelser som ba domstolen i Tiranas rettsdistrikt om å videresende dokumentene i saken. Men filen av 1994-hendelsen hadde dessverre forsvunnet….
Etterforskningen ble avsluttet i 2021 på grunn av mangel på bevis.

Fredi Beleri ble frikjent for anklagene og fortsatte sin politiske karriere, som kan knyttet til det vi kaller ytre høyre.

I juli 2006 ble Beleri og noen andre grekere i Himarë  dømt til tre års fengsel av en albansk domstol, for å ha fornærmet symbolene til den albanske republikken og oppfordret til etnisk hat under lokalvalget i 2003.
I følge tiltalen protesterte Beleri og de andre om kvelden valgdagen i 2003 foran den lokale valgkommisjonen. De bar greske flagg og ropte pro-greske slagord og viste derved sin støtte til en av kandidatene.
Beleri og hans medtiltalte anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mot Albania for brudd på deres rett til ytringsfrihet, som garantert av den albanske grunnloven . Retten erklærte søknaden avvist.
Beleri sonet aldri straffen. Han flyktet fra landet. Han kom ikke tilbake før i 2011 da dommen ble kansellert på grunn av foreldelsesfristen.

Da han ønsket å stille til valg på borgermester i Himare ved lokalvalget i 2019 , diskvalifiserte valgkommisjonen ham. I følge albansk lov kan ikke en person som er dømt for en dom inneha noe offentlig verv før 10 år etter at straffen er sonet.

Hvis du da lurer på hvordan han da kan bli valgt som medlem av Europarådet samtidig som han sitter fengslet i et albansk fengsel er det relativt lett å forklare.
Beleri har dobbelt statsborgerskap. Han er både greker og albaner. Det er som albaner han forsøkte å bli ordfører, eler borgermester i Himare. Det er i det valget i 2023 han er dømt for valgfusk.
Det er derimot som greker han er innvalgt i Europaparlamentet. Ikke for å representere Albania der han både bor og soner, men for å representere Hellas.

I 2015 bosatte han seg permanent i Himarë, hvor han driver en restaurant.

Beleri stiller på nytt i lokalvalget i Himare i 2023 , som en kandidat til den sentrum-høyre politiske koalisjonen Together We Win.

Den 12. mai, to dager før valget, ble han imidlertid arrestert av politiet på restauranten sin anklaget for “korrupsjon i valg”. Noen hadde fortalt politiet at Beleri hadde tilbudt dem 100 000 lek for at de skulle stemme på han.. Ifølge politiet hadde Beleri vært under overvåking en stund og ble pågrepet på fersk gjerning under en transaksjon.
Beleri benektet alle anklager. Han erklærte seg ikke skyldig, og hevdet at han var offer for en politisk motivert komplott.

Den albanske statsministeren Edi Rama hadde i et TV-intervju to dager før Beleris arrestasjon, anklaget ham for å forsøke å manipulere stemmer og skremme albanere som bor i Hellas slik at de skulle stemme på ham i valget.
I det samme intervjuet omtalte Edi Rama Beleri som funksjonelt analfabet , sjåvinistisk og farlig for den albanske staten.
Jeg er litt usikker på om jeg synes det er parlamentarisk språk en statsminister verdig.
I følge den greske journalisten Stavros Tzimas ledet den albanske statsministeren personlig forsøket på å diskreditere Beleri politisk og moralsk, med sikte på å ødelegge hans kandidatur i valget. Det viktige for han var at en gresk ordfører ikke skulle ta over ledelsen av Denne kommunen. En kritisk kommune; både fra et geostrategisk og et økonomisk synspunkt. Og ikke minst med tanke på hvilken rolle området har innen den voksende turistnæringen i Albania.

Likevel ble Beleri valgt til borgermester i Himarë. Dog med liten margin. Det var bare 68 stemmers forskjell. Han vant  med 50,12 % mot 49,88 % til motkandidaten Jorgo Goro.

De albanske domstolene avviste anmodningene fra advokatene hans om å løslate ham,  ettersom han hadde et kriminelt rulleblad.. Beleri fikk heller ikke avlegge ordførerens ed eller delta på det første møtet i bystyret, så administrasjonen av kommunen fortsatte av Jorge Goro, som fungerte som fungerende ordfører.

Rettssaken fikk mye publisitet.  Hovedsakelig på grunn av reaksjonene fra den greske regjeringen, som fra begynnelsen av prosedyren støttet Beleri fullt ut. Faktisk sa minister Makis Voridis at Hellas ville nedlegge veto mot Albanias EU-tilslutningsvei på grunn av Beleris-saken.

Den 23. mars 2024 arresterte så albanske myndigheter Jorgo Goro, altså den fungerende ordføreren. Han ble arrestert for misbruk av embetet.
Arrestasjonen kom etter påstander fremsatt av den fengslede Beleri  om at Goro la til rette for salg av strandeiendommer slik at enkelte personer kunne dra nytte av status som “strategisk investor”.

Jeg vet ikke om Goro sitter fengslet, eller om han fremdeles fungerer som ordfører i Himare.
Hvis han sitter fengslet aner jeg ikke hvem som fungerer som ordfører.
Jeg vet heller ikke om Beleri er skurk eller helt, eller muligens litt av begge deler.

Det er mye rar i politikken, både internasjonalt og i Norge.  Den gjengen jeg for tiden har minst respekt for er Europa-parlamentet. Der er det mye rart!

Nei, jeg tenker ikke denne gangen på at sammensetningen har fått en noe høyere-ekstrem vridning etter det siste valget. Det tror jeg at jeg allerede har kommentert. Nei i dag vil jeg sette søkelyset på et enkelt parlamentsmedlem, greske Fredi Beleri.

Fredi Beleri er i disse dager på vei til Strasbourg (håper jeg), hvor han skal bli tatt i ed som parlamentsmedlem i Europaparlamentet.  Jeg finner ikke helt ut hva de lover i denne eden, men jeg vil tro det er noe om å love på tro og ære…. Pleier det ikke å være noe slikt det står i slike eder?
Og det er her jeg liksom begynner å tenke på hvor mye den godeste Fredi Beleri kommer til å legge i den eden. Hvor bindende og forpliktende den er for han.

Fredi har nemlig fem dagers permisjon for å delta i denne edsavleggingen. Til vanlig sitter han fengslet i Albania.
Hva han er fengslet for? Jo valgfusk!!!
Beleri ble pågrepet i mai i fjor i forbindelse med valgkampen sin for å bli ordfører i Himare i sørlige Albania. Han fikk flest stemmer, men ble aldri tatt i ed som følge av at han ble fengslet for valgfusk.

I dag kunne han forlate fengselet i en gresk diplomatbil, etter å ha fått permisjon i fem dager for å reise til Strasbourg. Han har lovet på tro og ære å komme tilbake innen 20.juli.

Nå er nok denne saken mer komplisert enn det først kan virke.
For var det valgfusk, og i så fall fra hvem? Beleri, motkandidaten eller statsministeren i Albania?
Følg med på denne bloggen., kanskje kommer det mer om denne saken.

Jeg har funnet frem en liten kanon i dag. Jeg har ikke planer om noe attentat, verken mot Donald, Erna eller andre. Jeg er en ikke-voldelig person. Ordet er mitt “våpen”, og til tross for hva mange tror om denne kjerringa så vil jeg ikke andre mennesker vondt. Jeg er ikke den som sprer hat.

Hvis Donald Trump hadde blitt skutt i går, hadde jo det vært synd. Men det hadde ikke ført til noen sorgprosess hos meg. Jeg ville heller ikke ha vært med på å spleise på krans. Jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Det døde 17 mennesker etter et angrep på en skole på Gazastripen i dag.
9 personer ble drept da en kraftig bilbombe rammet en populær kafé i sentrum av Somalias hovedstad Mogadishu søndag kveld.
Disse 26 dødsfallene er like tragiske som de to som døde under attentatet mot Trump i går.
Likevel er det bildet av et blodig øre og en knyttet neve det som preger nyhetsmediene.
Gaza og Mogadishu er knapt verdt en liten notis.

Jeg kommer ikke til å sende krans til Gaza eller Mogadishu heller. Det betyr ikke at jeg ikke føler med de etterlatte. Et hvert menneske som blir revet bort på grunn av voldelige angrep, om det er i krig eller fredstid er et liv for mye som har gått tapt. Livet til et barn på Gaza eller en ung voksen i Mogadishu er like mye verdt som livet til en aldrende mann i USA.

Radikalisering via internett ikke bare øker, den skjer og i et raskere tempo. Dette er ikke min subjektive mening, men i følge opplysninger fra PST. De peker spesielt på hovedideologier som islamisme og høyreekstremisme.

Man behøver ikke reise til Afrika eller USA for å møte ekstremisme. Vi har mer enn nok av den her i landet.  Vi møter det og her på blogg.no.

Det høyreekstreme innholdet blir gjerne fremmet gjennom ironi og humor. Det virker ikke så farlig. Så vi lar det passere. Tar ikke til motmæle. Vil ikke ødelegge stemningen her, eller få noen til å føle seg krenket. Noen blir ekstremt fort krenket hvis noen sier i mot de og ikke bare nikker. Best å nikke.

Slik skyves grensene for hva som er akseptabelt å si lenger og lenger. Og holdningene til enkelte samtidig.
Du må ikke sove sa Arnulf Øverland for snart 100 år siden.  Den advarselen gjelder i høyeste grad også i dag.

Det er grusomt at en 20 år gammel ung mann tar rifla til faren sin og forsøker å skyte en amerikansk presidentkandidat.
Det vi bør spørre oss er hvordan kunne det skje? Ikke hvordan han kom seg opp på taket, men hvordan kunne denne unge mannen få ideen om at dette var det han skulle bruke denne ettermiddagen til.

Anders Behring Breivik sin ankesak om det han kaller umenneskelig behandling, retten til privatliv og brudd på menneskerettighetene skal opp for Borgating Lagmannsrett i desember.  Saken dukket opp i nyhetene i går fordi retten har bestemt at ABB bare skal delta fysisk i retten en dag og ellers følge rettsaken digitalt fra cella.
ABB er selvsagt ikke fornøyd med det og fremhever at det ved saker om menneskerettsbrudd er viktig med fysisk oppmøte og å ha fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer under rettssaken.

Jeg kjenner jeg blir sint bare jeg hører Fjotolf-fyren nevne ordet menneskerettigheter.
Hvor var menneskerettighetene til Bendik, Eivind, Diderik, Henrik og Lejla som han plaffet ned med kaldt blod på Utøya? Hadde ikke de krav på de samme menneskerettighetene han nå påberoper seg?
Blant annet retten til liv.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Slik jeg kjenner samfunnet og rettigheter sånn på generelt grunnlag pleier det ofte å følge plikter med rettigheter.
Så da mener jeg at før man skriker for høyt om menneskerettigheter bør man kanskje sjekke om man har gjort de plikter man har som menneske. Du vet slik de er definert i Kardemommeloven. En skal være grei og snill… 

Joda, vi skal ha en human kriminalomsorg. Jeg mener ikke annet.
Men jeg forstår ikke hvordan akkurat denne fyren synes han er berettiget til å påberope seg menneskerettigheter.
Han valgte selv å utføre umenneskelige handlinger, og så langt har jeg ikke hørt at han har angret på noe annet enn at han ikke drepte flere.

Ingen anger, ingen skam over det han har gjort. Jeg tror han er stolt av sitt verk, sånn bortsett fra at han burde ha drept flere, så hvorfor er han ikke villig til å ta straffen for sine handlinger? Ta konsekvensene av de?

Ungdommene på Utøya ble ikke drept eller skadet fordi han hadde noe personlig i mot de. han kjente de ikke. De ble drept fordi de var medlem av en ungdomsorganisasjon i et parti han mente førte en feil politikk.
De ble ofret for å …. nei jeg klarer ikke å sette meg inn i dens mannens tankegang.
Men han så ett og ett menneske, siktet og skjøt. Skjøt for å drepe. Ikke bare en gang, ikke bare to men over 70 ganger!!!
Nok av tid til å tenke, reflektere – og ikke minst stoppe skytingen.
Men han, og ingen andre, valgte å sikte, trekke av og skyte gang på gang på gang …..

Han skylder ikke på stemmer i hodet eller at han har blitt styrt av andre.
Han tar det hele og fulle ansvar for sine handlinger.
Likevel er han ikke i stand til å forstå at han må ta straffen for sine handlinger.
At han ikke skal få lov til å ha sosial omgang med andre fanger og få lov til å spre sitt forkvaklede budskap.

Jeg håper og tror at retten i desember fastholder det soningsnivået ABB har i dag. At han ikke får muligheter til å spre budskapet sitt. For samme hvor forkvaklet jeg synes de ideene er, så er det flere som heier på ABB og hans teorier.
Muligens de fleste synes handlingene hans var litt vel ekstreme, men man skal ikke lete lenge før man finner mennesker som deler en god del av tankegodset hans.

I går postet jeg et bilde her på blogg av rognebær som begynte å bli oransje. Bud om at det også i år kommer en høst.

Dum som jeg er publiserte jeg det samme bildet på Facebook. En av fb-vennene mine kommenterer det med å legge igjen en link til en artikkel om rekordtidlig multer i Steigen. Noe som vistnok i følge artikkelen skal skyldes klimaendringer. 

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Det stemmer. Da jeg var på tur forrige uke så jeg stor multe-kart, og en moden multe. Jeg syntes det var tidlig, og påpekte det til Gamle Gubben Grå. Men når jeg tenkte meg om var det kanskje ikke så tidlig.

Da jeg var barn var utallige muleturer fast tradisjon. For meg fortonet de seg som endeløse fotturer i blaut multemyr. De startet vi med så fort høyet var i hus, og før det ble tid for å treske korn. Sånn ca fra midten av juli til midten av august. .
Jeg så multekarten i starten av juli. Det er ikke så lenge til vi er midt i juli. Så kanskje det ikke var så tidlig.

Jeg får ikke åndenød og hører ikke dommedagsklokkene slå fordi om jeg ser rognebær- og  multekart i jjuli. Det var en varm mai. Og ja, det skjer år om annet. Det var en varm mai i 2018, i 2002, 1984 og 1954. Det var vistnok og varmt i 1889, selv om det var før de offentlige temperaturnoteringene startet.

Jeg er ikke klimafornekkter. Jeg tror at det vi mennesker foretar oss påvirker verden rundt oss. Det er smart å ta kloke valg, men ikke få klima-angst og forbanne alt fra kyr til plastskjeer for det. Har du forresten forsøkt å spise suppe med en bambus-skje? Den retter seg ut og blir flat som ei fjøl hvis suppa er våt eller varm….

Ta de kloke valgene. Det er flott at de fleste fabrikkpipene som spydde ut svart seig røyk er borte. Det er flott at vi renser kloakken og ikke sender den urensa ut i våre vassdrag. Det er bra med utslippsfrie biler og at folk går, sykler og kjører kollektiv. Alt dette og mer til heier jeg på.

Men få ikke angst og skrike opp om ny istid eller at jorda koker bare du hører ei ku prompe eller ser et bilde av en tidlig moden klase rognebær.

I stedet for å spre skremselspropaganda kan du ta egne grep. Begrens forbruket, spis kortreist mat og tenk på at du ikke trenger tre sydenturer i året eller eksotiske frø fra andre siden av jordkloden.

Det er et ramaskrik uten like borte i USA. Velgerne har funnet ut at presidentkandidaten deres er gammel. Hvem skulle trodd det? At en mann på 82 år kan fremstå som gammel og sliten i en hektisk valgkamp. Er det ingen som har sjekka fødselsdatoen til presidenten før de nominerte han til fire nye år som president? Og ja, hvis man kan regne er det raskt å regne seg ut til at han vil være 86 å før presidentperioden er over. Ikke for å prøve å virke overinteligent, men det regnestykket har denne kjerringa tatt for mange måneder siden.
På nyhetene virker det som om denne kjensgjerningen først har blitt allment kjent etter TV-debatten forrige uke.

Sånn i tilfelle folk ikke har sjekka alderen på han andre kandidaten heller, så kan jeg røpe at han er 78 år og blir 82 i løpet av neste presidentperiode. Ikke akkurat noen ungsau det heller. (Sau, muligens. I det minste litt av en stabukk,  men definitivt ikke ung.)

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Biden selv hevder at han er i toppform. Litt sliten den ene kvelden, men ellers helt ok. Han vil overhode ikke høre snakk om noen kognitiv svikt.
Vel, de færreste jeg har møtt omfavner diagnosen dement når folk ymter frempå om det. Det er en sykdom det tar tid å akseptere at man muligens lider av, forståelig nok. Så at en person selv nekter hardnakket for å ha kognitiv svikt er i grunn ikke noe bevis for at så ikke er tilfelle.
Spesielt ikke når han legger til at Gud ikke har kommet ned fra himmelen for å be han trekke seg, og at han derfor ikke kommer til å trekke seg.

Trump beviste vel for hele verden at han ikke er det vi i min ungdom kalte helt god i hue da han fikk bermen til å storme Kongressen i januar 2021.  Han har ikke gjort eller sagt noe de siste tre årene som har fått meg til å endre på det synet. Heller tvert i mot.

Egentlig er jeg ikke så interessert i den mentale tilstanden til to gamle gubber borte i USA hadde det ikke vært for at de to sloss om å få en av verdens mektigste stillinger. Og jeg spør som jeg har gjort flere ganger før. Finnes det ingen yngre politikere over there?

Jeg driver absolutt ikke med alderisme her. Jeg har overhode ikke noe i mot gamle gubber jeg. Men kanskje burde det være en øvre aldersgrense for å besitte vedens mektigste stilling. Jeg vet at Brenna og co ønsker å heve pensjonsalderen, men ikke en gang Brenna har vel snakket om at folk bør stå i krevende stillinger til de er nærmere 90. Og det å være verdens mektigste mann må sies å være en relativt krevende stilling.

Joe Biden er, så vidt jeg klarer å regne ut den eldste som har innehatt presidentembete. Og ja, han har gjort det helt greit. I det minste langt bedre enn forgjengeren. Hadde det ikke vært greit å slutte mens leken er god? Gi seg mens man (nesten) er på topp?

Den yngste som har vært president i USA var Theodor Roosevelt. Han var 43 år da han ble president. Nå var han riktignok ikke tiltenkt presidentrollen, men som visepresident måtte han tiltre da president William McKinley ble skutt i 1901.  Men han ble en av de mest markante presidentene i USAs historie og har fått både teddybjørn og sigaretter oppkalt etter seg. Ja, og så fikk han Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig.  Så ingen grunn til å tro at ikke en ung mann kan gjøre det bra som amerikansk president.

Biden er født samme året som Muhammad Ali, “Porno-Hangen”, Pål Tyldum, Drillo, Gaddafi, Geir Børresen, Arne Treholt og Odd Martinsen. Ikke noe galt sagt om noen av disse, men vi kan vel være enig med at de er over sin storhetstid.

Slike engasjerte mennesker som meg får gjerne noen spesielle saker som de liksom dukker litt mer i enn andre saker, bruker mer engasjement på og kanskje ofte blir forbundet med i etterkant.
Jeg tror mange av de som var foretakstillitsvalgte sammen med meg i Vestre Viken, samt en del av de som satt i ledelsen tenker litt på meg når det blir snakk om parkering på sykehus. Spesielt parkering for ansatte. Så ubeskjeden mener jeg at jeg har lov til å være.

Så det er kanskje ikke rart at det kommer noen oppgitte grynt fra meg når jeg hører at styret i Vestre Viken nå skal ta stilling til hvor de ansatte skal parkere bilene sine når det nye sykehuset i Dammen åpner om ett års tid.
Det mener jeg bestemt at det styret tok stilling til allerede mens jeg satt i styret, og jeg var styremedlem i perioden 2013-2015, altså for ti år siden.

Av styrepapirene til styremøte som var 10. juni i år ser jeg at de vurderer å bygge eget parkeringshus. De venter på de endelige beregningene både på kostnader, kapasitet og fremtidige behov for så vel parkering som tomteområder for en mulig utviding av sykehuset.
Mulig det blir å gni det litt inn, men i de opprinnelige planene for det sykehuset var det parkeringshuset med.
Det ble fjernet…. nå må jeg søke i hukommelse så vel som gamle sakspapirer …..  antakelig etter at Helse Sør-Øst 6. juli 2015 vedtok at den økonomiske rammen for sykehuset skulle kuttes fra 10 milliarder til 8 milliarder.

Da man i 2015, og merk dere at dette ble besluttet etter at jeg gikk ut av styre, vedtok å ikke bygge det parkeringshuset likevel så hadde man vel noen tanker om hvor de ansatte som trengte bil for å få hverdagslogistikken til å gå opp skulle hensette bilen? Man hadde vel en plan?  Og ja, jeg husker planen og jeg. Man skulle leie parkeringsplasser i et privat parkeringshus.

I styrepaprene fra juni i år står det at man har funnet ut at det å leie parkeringsplasser i et parkeringshus noen andre eier ble langt dyrere enn å bygge eget parkeringshus. Hvorfor undersøkte man ikke det i 2015? Eller har prisene på parkeringsplassene i det parkeringshuset steget når eieren fant ut at sykehuset belaget seg på deres tjenester for å løse parkeringsbehovet til ansatte som skal på jobb?

De kuttet altså en del av investeringskostnadene i 2015 ved blant annet å kutte ut et parkeringshus. Det var ikke det eneste kuttet. Totalt ble det kuttet to milliarder. Sykehuset som var planlagt å koste 10 milliarder måtte bygges for 8 milliarder. Nå i 2024 viser det seg at sluttsummen ligger opp til å bli 14 milliarder + eventuelt prisen av et parkeringshus.

Altså 4 milliarder mer enn det man hadde budsjettert med før man måtte kutte. Og da var parkeringshus medregnet. Jada, jeg forstår forskjellen på 2015-kroner og 2023-kroner som den summen på 14 milliarder er i. Det er 6 milliarder over rammen man ble pålagt å forholde seg til i 2015. Det er en langt større budsjettsprekk enn det man kan bortforklare med prisstigning. Den har vært på 33, 4 % i perioden og tilsier at sykehuset burde ha kostet rundt 10,7 milliarder.

At det blir budsjettsprekk på sånne prosjekter forundrer meg ikke. Det er som forventet. Det som forundrer meg, og som er grunnen til at jeg tar til tastaturet, er at de fra 2015 til i dag ikke har klart å løse parkeringsutfordringen. Vi var flere som tok opp den problemstillingen allerede da. Og ha, jeg husker at ett av svarene da som nå var grønn omstilling.  Mange av de ansatte ved Drammen sykehus bor ikke i gangavstand fra Brakerøya der sykehuset bygges. De bor i Asker, Svelvik, Modum, Kongsberg, Hønefoss….. Da er det kanskje ikke så realistisk med sykkel hjem fra nattevakt en iskald januarmorgen eller at man rekker siste buss til Kløftefoss etter kveldsvakt. Det er veldig mange ansatte på sykehus som ikke har en 9-16 jobb.

Nesten 10 år har gått siden man satte en sterk over det planlagte parkeringshuset. Fremdeles sitter man og klør seg i hodet og lurer på hvor man skal gjøre av bilene til de ansatte. Sånt får liksom blodtrykket til å stige litt i denne kjerringa fremdeles.

Det å skulle møte som vararepresentant på stortinget kanskje dagen etter at hun har vandret rundt i vandrehallen som lobbyist for å påvirke nettopp stortingsrepresentantene ser ikke May Britt Lagesen fra Arbeiderpartiet som noe problem.

Hun hadde fast plass på stortinget frem til Kjerkol måtte gå av som helseminister, og ville ha tilbake stortingsplassen sin. Som første vararepresentant forsvant jo lønna hun hadde fått den tiden hun hadde sittet på tinget. Hvilken stilling hun hadde før hun fikk plass på Stortinget og da muliges har permisjon fra er jeg usikker på. Den siste “ordentlige jobben” jeg fant på henne er at hun var enhetsleder for en bolig for funksjonshemmede da hun ble varaordfører i Steinkjer i 2011. Mest sannsynlig har hun for det meste arbeidet med politikk siden da.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Fra 1. august har hun derimot fått seg ny jobb. Hun er ansatt som seniorrådgiver for samfunn, politikk og kommunikasjon i PR-byrået Geelmuyden Kiese. Det vil si at jobben hennes går ut på å påvirke sine stortingskollegaer. For så kanskje å måtte møte på stortinget og være med å avgjøre sakene dagen, uka, eller måneden etter.

I pressemeldingen Geelmuyden Kiese har sendt ut står det at Lagesen er ansatt nettopp på grunn av sin politiske erfaring. De vil bygge et sterkt lag innenfor poltikk og samfunn som det heter i pressemeldingen.

Jonas Gahr Støre som er leder i Arbeiderpartiet har tidligere hevdet at det byr han i mot når tidligere kollegaer fra Stortinget markedsfører sin politiske erfaring og selger den til PR-byråer.
Når May Britt Lagesen får spørsmål om hvem hun har bedt om lov før hun takket ja til stillingen, svarer hun Heldigvis er det slik i Norge at vi velger våre yrkesveier og karrierevalg selv. En smule arrogant svar, spør du meg. (Men hun spør nok ikke meg om hva jeg måtte mene verken om svar på spørsmål fra VG journalister eller yrkesvalg.)
På oppfølgingsspørsmålet fra journalisten om hun har informert partiledelsen i Arbeiderpartiet om at hun har takket ja til stillingen svarer hun minst like arrogant Nei. Det er ikke vanlig å informere partilederen om hvilke jobber man takker ja til. Jeg er jo ikke ansatt i AP. Og engasjementet som støttespiller, partimedlem og kommunestyremedlem i Steinkjer vil jo selvsagt fortsette. 

Jeg mener ikke ar hvert eneste medlem skal informere partiledelse hver gang de skifter stilling. Men synes likevel at det er litt rart at hun ikke ser at når en så sentral politiker får som arbeidsoppgave å påvirke politikere, så er det naturlig å informere partiledelsen om det.

Lagesen sier at hun hvis hun møter på Stortinget vil hun selvsagt stemme i tråd med Arbeiderpartiets gruppe. Det skjønner jeg og. Alt annet ville være direkte merkelig. Men hvor aktiv er un i debatten på gruppemøtene der gruppene beslutter hva de skal stemme? Det sier hun ikke noe om, og det er der jobben gjøres. Når politikerne møter i salen har de stort sett bestemt seg. Så hvem møter på gruppemøte? Stortingsrepresentanten valgt av folket, eller PR-rådgiveren betalt av kunden?

Jeg har forstått at hvis Lagesen skal møte på stortinget skal hun levere liste over de kunder hun jobber med til Arbeiderpartiets gruppestyre og medlemmer av den komiteen hun møter i. Det har hun en avtale med PR-byrået på. Bare at hun skal levere liste, ikke at hun skal erklære seg inhabil hvis hun ser at det kan være kryssende interessefelt.

Så lobbyist den ene dagen, stortingsrepresentant den neste – og kommunestyrerepresentant om kvelden i mellom er ikke noe problem for May Britt Lagesen. Meg er gitt all makt i himmel og på jord var det en som sa en gang. Det virker som Lagesen tenker  de samme baner, og finner ingen grunn til verken å reflektere over samrøre eller informere andre. Skremmende spør du meg.

kommunestyrerepresentant om kvelden

Høsten 2020 var jeg veldig opptatt av bygget på bildet over. Eller mest av innholdet i bygget, et lavterskeltilbud innen psykisk helse. Bygget på bildet over, Hønefoss sin gamle prestegård, var i så elendig tilstand at lavterskeltilbudet måtte ut av bygget og miljøet splittes. Det var i drt minste begrunnelsen fra rådmann for å legge ned tilbudet.

Nå har det gått 4 år. Huset har stått tomt siden 2020.  Vedlikeholdsetterslepet har ikke blitt noe mindre på bygget, ikke forfallet heller.  Nå er bygget på nytt oppe på det politiske sakskartet. Hva skal vi gjøre med eiendommen?
Det er en stor eiendom sentralt i byen. Rett ved starten på sentrum. På andre siden av gata for der “Byporten”, et stort bygg med leiligheter, forretninger og kontorer er planlagt. Tomta er lett skrånende mot elva og har god utsikt til Rådhuset på andre siden av Kvernbergsund bro.

At kommunen selv skulle ta vare på og ta i bruk eiendommen kan vi glemme. Det  har det ikke vært vist vilje til på mange tiår. Prakteiendommen har stått til forfall lenge. Lenge før kulturskolen flyttet ut, når nå det var.

I Kommunedirektørens innstilling står det at eiendommen skal selges på det åpne markedet. Man har en takst på hele eiendommen, og det er estimert at det kunne gi 10 millioner i kommunekassa. Millioner vi selvsagt har bruk for, Kommuneøkonomien i Ringerike er som i de fleste andre kommuner ikke alt for god.

Rødt fremmet det alternative forslaget i saksfremlegget da saken var oppe til behandling i formannskapet. Vi ønsker å selge bygget til Fortidsminneforeningen for en symbolsk sum. 

Det er selvsagt ikke fordi vi i Rødt ikke ser at kommunekassa kan ha behov for litt tilskudd vi mener at huset bør selges til Fotidsminneforeningen og ikke til den eiendomsutvikleren som er interessert i å bla opp mest penger. Det er fordi vi mener at Fortidsminneforeningen best er i stand til å ivareta dette bygget, som vi mener er en del av byens historie. Det er ikke så mange gamle bygg igjen. De fleste har blitt ofret på mammons og “utviklingens” alter.

I Boka Hus og Historie i Hønefoss er eiendommen beskrevet slik; I Hønefoss som andre steder er mange av de særpregede trehus forsvunnet. Godt er det derfor å se den gamle presteboligen omkranset av grønne trær nede ved Kvernbergsund bro. Der den ligger med sine nyklassiske detaljer vitner den om god smak og sans for det enkle og verdige. Denne boka er utgitt i 2001 mens kulturskolen fremdeles hadde tilhold i bygget.

Bygget er reist rundt 1905 av prost Otto Christian Christoffersen.  Han var da 3. prest i Norderhov prestegjeld. Da Hønefoss ble skilt ut som eget soknekall i 1913 tok Christophersen over som sogneprest i Hønefoss. Et embete han hadde til sin død i 1928. Ved sin død skjenket han villaen sin til Hønefoss kommune som bruk til prestebolig.

Huset ble brukt som prestebolig frem til 1989. Før det var kulturskole noen år og så Regnbuen, et lavterskeltilbud for folk med psykiske problemer.

Otto Christian Christophersen var i tillegg til å være byens første sogneprest en engasjert mann som bidro til mangt i byen. Han var religionslærer ved Hønefoss middelskole i 1896-1913 og senere religionslærer ved gymnaset i Ringerike høyere skole både i perioden 1920-1922 og i perioden 1925-1928.  Han var medlem av bystyret i Hønefoss i flere perioder. Han var også medlem av formannskapet, samt skolestyret i Hønefoss. Han var medlem i styrene i fattigpleien, Hønefoss barnehjem, Norderhov/Hønefoss barnehjem og Hønefoss gamlehjem.

Foruten Christophersen har det bodd flere prester i bygget som har gjort seg bemerket i byens historie.
Asle Enger, for eksempel som var sogneprest i Hønefoss fra 1946 -1955.
Presten som var født og oppvokst i Ådalen her på Ringerike og som var sogneprest i Hønefoss i perioden etter krigen er kanskje mer kjent for sitt arbeid under krigen. Da var han frivillig fange i tyske og polske konsentrasjonsleirer.
Enger fikk 1943 et kall fra Den norske kirke, formidlet ved prost Laurentius Koren, om frivillig å reise med de norske offiserene i tysk fangenskap. Fra august 1943 til frigjøringen i mai 1945 fikk han være prest, venn og sjelesørger for de drøyt 1100 norske offiserene som ble arrestert av tyskerne sommeren 1943 og sendt i fangenskap.

Hvis noen vil se hvordan presteboligen så ut inne i sin storhetstid, sjekk denne lenken.  Familien til sogneprest Christophersen sitter på tre stappfulle album med bilder tatt av prestefamilien.
Tenk å kunne ha en fototutstilling i det gamle huset med bilder fra husets storhetstid! Det kunne vært en utrolig spennende tanke sikkert mange ville ha interesse av å se.

Det har opp gjennom årene vært mye engasjement for å bevare bygget. For det er jo ikke første gangen planer om salg, regulering av tomt og eventuell rivning er oppe til debatt.
Da rivning var et tema på 1980 tallet skrev gullsmed Johan Jørgensen, (bestefar til nåværende Johan Jørgensen), en svært sentral skikkelse i byen på den tiden, et innlegg i lokalavisa

– Bare å nevne at prestegården vurderes revet i forbindelse med en påtenkt regulering av kvartalet, er en fornærmelse mot befolkningen i Hønefoss, både den gamle generasjonen og den nåværende,

Jeg har ikke lyst til å sitte i det kommunestyret som vedtar å fornærme både de gamle og nåværende generasjoner i byen. Og det å åpne for salg på det åpne markedet vil si det samme som å åpne for rivning.

Det er nok mange som tenker som meg, for på lokalavisas avstemning om folk vil at eiendommen skal selges til Fortidsminneforeningen eller på det åpne markedet er det et flertall for Fortidsminneforeningen.
At de folkevalgte ikke er i takt med folket som har valgt dem er i grunn ikke noe nytt på Ringerike, men det slutter ikke å forundre meg.

Sogneprest Otto Christian Christophersen var en forutseende mann. Han hadde jo erfaring fra bystyre og formannskap.
Testamentet inneholder en bestemmelse om at hvis kommunen selger eiendommen skal fortjenesten av salget fordeles mellom Hønefoss Barnehjem og Hønefoss Gamlehjem.

Hønefoss Barnehjem eksisterer ikke lenger. Det opphørte for omtrent ti år siden.
Hønefoss Gamlehjem er i det minste et bygg, selv om det ikke lenger et et hjem for gamle eller hjem for andre men bare står og forfaller til det skal rives. (Ikke putt på meg ei krone å la meg begynne å messe om det bygget. Det er noe med meg og forkjærligheten for gamle hus.)
Så derfor foreslår kommunedirektøren at deler av salgssummen skal brukes til kunst på det nye sykehjemmet som planlegges bygget på tomta der det gamle står og forfaller.

Jeg har ikke lest testamentet. Kopi av det er ikke med i sakspapirene. I saksfremlegget står det:

Eiendommen ble i sin tid gitt i gave til Hønefoss by, og testamentet fra 1920 gir føringer på
hva et overskudd av salg kan brukes til. Salgsinntektene skal fordeles på to legater, et til
Hønefoss barnehjem og et til Hønefoss sykehjem.

Salgsinntektene skal, slik jeg tolker det, i sin helhet (eller overskuddet da) gå til Hønefoss gamlehjem, siden barnehjemmet ikke lenger eksisterer.

I Kommunedirektørens innstilling i saken leser jeg:

Siden det ikke lenger finnes legater etter Hønefoss barnehjem eller sykehjem, så vil kommunedirektøren foreslå at en salgssum settes av på et bundet investeringsfond til fordel for Hønefoss sykehjem, og det som blir fremtidige Vesterntangen omsorgssenter, og
deler av beløpet kan f.eks. øremerkes til utsmykning.

Man vil altså bruke de 4 millionene til å dekke 4% av det det nye sykehjemmet er planlagt å koste. Deler av salgssummen kan øremerkes utsmykning. Hvor stor del står det ingenting om.

Ved bygging av statlige bygg skal der benyttes er sted mellom 0,5 og 1% av byggekostnadene på kunst. Prosentsatsen varierer etter type bygg. Mange kommuner har lignende retningslinjer. Om vi har det i Ringerike er jeg usikker på. Men hvis vi har det så ville 1% av en investering på 1 milliard, som er prisestimatet på det nye sykehjemmet, bety at det skal ha kunst for 1 million. Så hvis kommunedirektøren skal få meg til å føle at salg av denne eiendommen skal tilføre det planlagte sykehjemmet mer utsmykning enn det ellers ville fått så må nok hele beløpet øremerkes kunst.

Jeg liker kunst jeg, og synes den kunstneriske utsmykningen av Heradsbygda omsorgssenter med noen lamper fra Hadeland Glassverk er løst på en vakker og forbilledlig måte. Men hvis jeg må velge mellom bevaring av gamle erværdige hus som er en del av vår kulturarv og kunstnerisk utsmykning, ja da velger jeg gamle bygninger. Det å ta vare på røttene våre, føre historien videre og videreutvikle den er med på å gi en by sjel og karakter. Det å bygge videre på, og være stolt av det vi har er for meg viktig og riktig når det gjelder byutvikling.

La Hønefoss bevare noe av det gamle særpreget en liten småby har, og ikke kun bli en moderne drabantby i Stor-Oslo.

Nå er vi inne i siste skoleuke for sommerferien.  Nedtellingen mot ferie har startet for de fleste. Enten man starter ferien rett rundt hjørnet eller først i august så har man begynt å telle ned.

Jeg har ikke ferie jeg, eller så har jeg ferie hele året. Det er ikke så stor forskjell på dagene mine nå i juni, i juli eller i november. Om jeg er heldig som aldri mer har en blåmandag. kommer kanskje an på øyet som ser. Jeg føler meg ikke privilegert.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Jeg har ikke tenkt å sitte her og surkle over at mandagen eller alle mandager for den saks skyld er blåe – eller gråe, for det synes jeg nødvendigvis ikke at de er. Men jeg hoppet ikke ut av senga i dag, klar for å komme i gang. Kroppen var like stiv som den pleier. Ikke noen hopp og sprett på denne kjerringa før kroppen har myknet litt opp. Eller det er vel best at jeg dropper hopping og spretting da og.

Etter ar jeg hadde kreket meg ut av senga og hatt en tur innom badet er neste punkt på morgenritualene er dagens første ladning med tabletter. Jeg som knapt tok en Paracet før knasker nå innpå med 6 tabletter i løpet av hver eneste dag.
Ingen ferie verken fra medisiner, stiv kropp eller andre helseutfordringer. Hverdagen er den samme dag etter dag, uke etter uke.

Dette ble litt nitrist. Livet er ikke så ille som det kanskje kan virke av dette innlegget. Kanskje føles det litt ekstra tungt akkurat nå. Utenfor Drømmehuset er det grått og vått. Tredje uka med regnvær begynner å slite litt.

Det kunne selvsagt vært verre. De tre ukene med regnvær kunne vært de tre ferieukene jeg hadde denne sommeren. Det hender man har opplevd det og. Jeg har jo fremdeles fri når sola måtte finne det for godt å vende tilbake.
Stiv kropp med mange skavanker og et arsenal av piller som må tas, men dog fri til å fylle dagene mine med det jeg selv ønsker og orker. Om jeg ikke føler meg privilegert, så er det godt at jeg kan ta hensyn til kroppen min.

Å leve på AAP er ikke en evig ferie. Det er mer en evig hverdag. Ikke minst gjør økonomien at de store ferieplanene legges på hylla. Ferie i Cannes, Vance, Italia eller Egypt slik vi har hatt tidligere år kan vi bare drømme om nå.
En reduksjon i inntekt på 33% merkes. Da er det slutt på slike utskeielser.

Nå er ikke det å bytte ut ferie på den franske riviera med en dagstur til Strømstad det største offeret. Jeg kan lage meg gode stunder i kurvstolen på trammen jeg eller på hytta med utedoen nede i lia. (Bare det evinnelige regnet tar en pause.)

Poenget mitt er at jeg er litt lei av kommentarer som “evig ferie”, og at jeg er “heldig som kan styre dagen som jeg vil.” Jeg ville gledelig byttet bort den “friheten” mot en kropp som fungerte så bra at jeg kunne gå på jobb, kunne delta i det hektiske engasjerende livet. Ikke sitte her med pillebrett, vondter og en kropp som ikke orker.