Ønskeliste har bloggeren over meg kalt innlegget sitt hvor hun vel reklamerer for et servise uten at jeg ser at det er merket med reklame. (Bare nevner det.)
Når jeg sitter her med tekopp og tastatur og skal sette opp min ønskeliste er det første som faller ned i hodet mitt fred på jord og en kropp som fungerer litt bedre.
Ja, jeg vet det høres litt vel prektig ut. Fred på jord når Katrine ønsker seg ei rosa skål. Nesten så jeg blir kvalm av hva jeg selv skriver. Som om jeg skal gjøre meg bedre enn andre, og ikke minst langt bedre enn jeg er. For denne kjerringa her kan bli drømmende i blikket av fine skåler og asjetter hun. Kjøpte seks av de på bildet øverst på et loppemarked for få uker siden, og de gjør meg glad.
Jeg ser ikke noe galt i å ønske seg vakre ting, eller å omgi seg med ting man liker. Så jeg kommer ikke til å skrive et innlegg om materialisme, eller moralisere om at det må finnes mer fornuftige ting å bruke pengene på en rosa skåler. I en urolig verden tror jeg man trenger nettopp rosa skåler, eller i det minste å omgi seg med ting som gjør en glad.
Ikke har jeg planer om å fremheve loppemarked og bruktbutikker i dag heller, selv om jeg er veldig glad i gjenbruk. I den store skjenken borte i kroken her står en stabel med svindyre juletallerkener fra Villeroy &Boch. De har jeg egenhendig kjøpt og betalt selv for noen år siden. De blir brukt på noen middager rundt juletider og fyller meg med lykke hver gang jeg finner de frem og dekker bordet. Så nei, jeg mener ikke på noen måte å fremstå som bedre enn Katrine på noen som helst måte. Fred på jord og en kropp som fungerer litt bedre var bare det første som datt ned i hodet mitt da jeg satt her med tekoppen og skulle sette opp en ønskeliste.
Jeg ønsker ikke å fremstå som prektig når jeg sier at jeg ønsker meg Fred på jord og en kropp som fungerer litt bedre. Det med den fungerende kroppen er da et relativt egoistisk ønske, så jeg er overhode ikke bedre enn andre.
På radioen melder de om at Israel har gått inn i Libanon med bakkestyrker i natt. I forrige uke var det vel at personsøkere eksploderte. På Gaza har mer enn 40.000 palestinere og 1.400 israelitter blitt drept siden 7.oktober i fjor. Russlands invasjon i Ukraina har snart vart i tre år…..
Det er så mye krig og elendighet i verden. Jeg har ikke vært mer redd for at tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet siden 80-tallet. Er det så rart at fred på jord står langt oppe på ønskelista?
Olav Nils Sunde kjøpte en leilighet nylig til den svimlende sum av 110.000.000 kroner. Nei, jeg har ikke gått surr i nullene. Leiligheten måtte han betale 110 millioner kroner for. Jeg sitter og leser artikkelen om leilighetskjøpet og tenker Hva skal han med den?
Det mest nærliggende å anta er at han har tenkt å bo der. Kavringen 6 ytterst på Tjuvholmen, fin adresse. Det er der alle rikingene bor, eller kanskje aller mest de som ønsker å vise omverdenen hvor rike de er. Det er vel ikke rart om skipsrederen som eier Color Line ønsker å bo der?
Nei, jeg synes ikke det er rart om han ønsker å bosette seg i en fasjonabel, sentral leilighet med sjø-utsikt. Det er bare det at han bor der allerede. Eller eier i det minste en leilighet i det samme bygget. Den dyreste leiligheten som noen gang har blitt solgt i Norge. Han kjøpte den for 236,5 millioner kroner i 2013.
Slik boligprisene, spesielt i Oslo, har utviklet seg de siste årene tror jeg ikke den leiligheten har tapt seg i verdi, med mindre Sunde er særdeles uforsiktig og har ramponert den helt. Til sammenligning kostet den leiligheten han nå har kjøpt 70 millioner i 2015, og har altså hatt en prisvekst på 50% på de 9 årene. Det er nærliggende å tro at verdien på den leiligheten Sunde allerede eier vil ligge på et sted rundt 350 millioner, ja hvis han altså ikke har ramponert den helt.
Vil og anta at hvis leiligheten han allerede besitter fremstår som et renoveringsobjekt, ja så er det en del du kan få utbedret uten å måtte ut med 110 millioner.
Olav Nils Sunde er 72 år gammel. Leiligheten han allerede eier på Tjuvholmen er på rundt 1.200 kvm og går over tre etasjer. Sønnen, som arbeider i farens firma og skal overta en gang er 40 år. Datteren er også voksen. Jeg kan ikke skjønne at han trenger å utvide boligarealet. Du klarer å få dekket de fleste behov når du har 1.200 kvm å boltre deg på. Spesielt når du verken trenger barnerom eller praktikantdel.
Olav Nils Sunde kan selvsagt få bruke pengene sine på hva han vil for meg. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Røde Brit ville ikke passe inn i miljøet på Kavringen, denne utposten på Tjuvholmen. Men jeg synes det er et paradoks at noen kan bruke så mye penger på en bolig mens relativt mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet i den samme byen.
Hadde Olav Nils Sunde bidratt til fellesskapet, gjort som resten av oss og betalt skatt som alle andre hadde kanskje ikke dette leilighetskjøpet engasjert meg like mye. I samtlige av de ti siste åra står Sunde oppført uten inntekt og formue. Skatteregninga er også svært beskjeden. I 2022 betalte han bare 45 229,- i skatt – selv om han ikke er en av dem som har flyttet utenlands. Han betalte altså langt mindre i skatt enn jeg gjør.
Det strider mot min rettferdighetsfølelse at en person som sitter med en leilighet til 350 millioner og ei hytte eller to til 70 millioner liksom ikke skal betale formueskatt. Står oppført med 0 i formue. Eier de ikke skam?
Tekoppen er fylt til randen og jeg har tatt et par gode slurker av den før jeg kaster meg over tastaturet for nok en gang sitte å reflektere over det samme blogginnlegget som jeg reflekterte over på mandag og tirsdag.
Etter å ha reflektert over de to første rettene Fårikål og Peking-and-suppe skal jeg i dag komme med noen bevingede ord over temaet tørt brød! Herre gi meg styrke! Jeg sjeler mot den store boksen med alle pillene mine oppe på mikrobølgeovnen, men nei det er bare piller mot diabetes, høyt blodtrykk og noe smertestillende. Ikke noe beroligende. Det får holde med enda en slurk beroligende te.
Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før begrepet daggammelt brød var totalt ukjent. Ikke fordi man alltid hadde ferskt brød, men fordi det var en selvfølge å spise brødet selv om det var bakt i går eller i forrige uke. At et brød var en eller flere dager gammelt var helt normalt. Man understrekte heller når det var ferskt brød som noe ekstra flott,
Nå skrives det altså blogginnlegg for å lære folk at tørt brød kan ristes i ovnen med litt smør og hvitløk og bli godt tilbehør til salater, supper og gryteretter, Det som får det til å ta av litt når jeg leser denne oppskriften er ikke at vi blir minnet om at daggammelt brød faktisk kan brukes til noe, men at en slik påminnelse er nødvendig. At det faktisk finnes mennesker som kaster brød bare fordi det har blitt en eller to dager gammelt.
I januar 2023 publiserte forskning.no en artikkel som fortalte at 300.000 brød kastes hver dag i Norge. Godt over 100.000 av disse brødene kastes daglig i butikkene, mens husholdninger kaster rundt 170.000 brød. Det viser tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus). Det betyr at det kastes over 200 brød hvert minutt i Norge. Jeg burde ikke hisse meg opp over innlegget til Mat fra bunnen jeg burde lovprise det. Alt som kan bidra til å hindre matsvinn er bra.
I et debattinnlegg på siden forskersonen.no fra 2022 har man regnet ut at vi kaster 75 000 tonn brød og bakervarer i Norge hvert år. De har omgjort dette til brød, og skriver at det tilsvarer 104 millioner brød, (2020 tall). For å dyrke mel til et brød kreves det en kvadratmeter matjord, ifølge jordvern.no. Det vil si at det er 17 333 fotballbaner med matjord som ikke blir benyttet til det formålet det hadde, nemlig å mette mennesker.
Norge er ikke selvforsynt med korn. 82 prosent av kornet vi spiser er hvete, og i f2021 ble 37 prosent av den importert, -hovedsakelig fra Tyskland og Polen.
Russlands invasjon i Ukraina har medført at både Ukraina, Serbia, Ungarn, Bulgaria og Romania har innført eksportstopp for en rekke kornslag. I tillegg viser tall fra analysebyrået AgriCensus at Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har halvert sin hveteeksport siden de gikk til krig. Dette er opplysninger fra 2022. Hvordan dette har utviklet seg de to siste årene vet jeg ikke, men som vi alle vet er det fremdeles krig i Ukraina.
Mindre korn på verdensmarkedet gjorde at europeisk mathvete ble 62 prosent dyrere fra 2021 til 2022. Amerikansk mathvete ble hele 94 prosent dyrere i samme periode.
Det norske klimaet gjør det utfordrende å produsere matkorn med høy kvalitet. Derfor går mye av det som dyrkes til dyrefôr. Regjeringen har innført økte tilskudd til de bøndene som sår matkorn fremfor fôrkorn. Et annet tiltak for å øke selvforsyningsgraden av korn bør være at vi i større grad spiser det kornet vi allerede dyrker, som bygg og havre. Dette er kornsorter som er mer hardføre og bedre tilpasset vårt klima enn hva hvete er.
Det er kostbart, lite bærekraftig og uetisk å kaste så mye brød som vi gjør. Det er matkorn av beste kvalitet som går til spille, og det er svært viktig at vi utnytter kornet bedre. Slik praksis er i dag risikerer vi at staten substituerer matkorn som aldri vil bli spist.
Innlegget til Mat fra bunnen er altså både relevant og i tiden. Vi må få ned matsvinnet, ikke minst av brød. Da er det å minne folk på at man kan bruke tørt brød til langt mer enn å fylle opp søppeldunken viktig.
51.000,- kroner for en middag for to! Eller for å være mer presis; 51.000 kroner for råvarene til en middag for to. Jeg ville jo hatt litt aioli, sitron og loff ved siden av. Og en god hvitvin, eller kanskje noe musserende.
Hummerauksjonen i Göteborg er en årlig begivenhet som markerer starten på hummerfisket. I Sverige er det lov til å fiske hummer første mandagen etter 20. september., og da med auksjon første tirsdagen i september. Altså i dag.
Prisen har skutt i været siden i fjor, da årets første hummer gikk for 44.000,- kr. For ikke å snakke om siden 2022, hvor kiloprisen var 7.000,- kroner på denne auksjonen.
Ut fra hva jeg leser tror jeg ikke prisøkningen har sin bakgrunn i at det har blitt mindre hummer. De melder om bra fangst, og en bestand som sakte er på vei oppover. Så prisstigningen skyldes kjøpernes betalingsvilje. Det er en auksjon, prisen blir satt til det kundene er villig til å betale. Den som blar opp mest går av med seieren.
Så noen er tydeligvis villige til å bla opp 51.000 kroner for en middag for to, samtidig som det sitter andre i Sverige så vel som i Norge og ikke har råd til middag. Ikke en gang til en skarve boks fiskeboller. Forskjellene i samfunnet blir nesten kvalmende ved en slik sammenligning.
Hvis du ikke har tenkt å prate med maten, eller behersker flere språk enn svensk (og norsk) og har veldig lyst på hummer har jeg en alternativ løsning. Ja hvis du ikke har planer om å svi av en månedslønn eller to på dagens middag. Man kan få kjøpt Canadisk hummer til 379,- kr. stk. på Meny.
I Norge begynner hummerfiske først 1. oktober. Hva prisen på norsk hummer blir kan jo bli spennende å se neste uke.
PS, hvis du lurte, bildene er arkivbilder fra 2021 da vi hadde litt hummer til aftens her i Drømmehuset. Jeg har absolutt ikke vært på Harrytur og shoppa hummer.
Noen ganger tror jeg nesten ikke mine egne ører når jeg hører nyhetene. Slik var det for noen dager siden da jeg hørte at Israel har opprettet en falsk fabrikk i Ungarn for å produsere personsøkere til Hezbollah. Personsøkere som inneholdt en liten sprengladning slik at Israel kunne trykke på en knapp på tirsdag, og bang så eksploderte flere tusen personsøkere rundt i lommene til Hezbollahmedlemmer rundt omkring i Libanon. Over 3.000 personer ble skadet, og 12 stykker ble drept. Blant de drepte er ei 8 år gammel jente som var i nærheten av faren sin da personsøkeren hans eksploderte.
Dagen etter eksploderte walkie-talkiene og 20 til ble drept.
Hvor utspekulert, jævlig og rett og slett grusom går det an å bli? Jeg har hørt at i krig og kjærlighet er alt lov, men finnes det virkelig ingen moralske barrierer i hjernene til folk?
Ok, jeg vet det er ei hane og ikke den berømte anda til Disney som er på bildet. Men så var det heller ikke Herr Duck jeg siktet til i overskriften til dette innlegget. Meg bekjent er det vel ikke så ofte folk, eller ender, skyter på han. Nei det er en annen hønsehjerne med navn Donald som til stadighet er i skuddlinjen for dårlige jegere.
Konspirasjonsteorier er jo inn for mange borte i Amerika. Ja ikke bare der når jeg tenker meg om. Men når folka rundt Donald tenker omtrent sånn; Nå har jeg blitt skutt etter to ganger, men han gamlingen og hu dama har ikke blitt skutt etter en eneste gang. Det er da et soleklart bevis på at det er laget rundt gamlingen og hu fama som bedriver skytingen. Jeg vet ikke om jeg helt kjøper den teorien.
Jeg mener: Det at ingen skyter på meg kan da umulig være et bevis for at jeg står bak skyting på andre.
Jeg har en annen teori. Det er at Donald arrangerer skytingen på seg selv. Det kan forklare at ingen av de to skytterne har truffet målet. Når valgkampstrategien inneholder attentatforsøk på seg seg selv for enten å få sympati-stemmer, vise seg som en sterk og tøff kandidat eller demonisere den andre kandidaten ja da er ikke en del av planen at en skal segne om død som ei sild.
Med den teknologiske utviklingen mot slutten av attenhundretallet fikk vannkraften i Norge en helt annen verdi. Industrien som vokste fram trengte mye strøm, og det var etter hvert mulig å frakte kraften over store avstander. Investorer reiste landet rundt og kjøpte opp rettigheter fra grunneierne som ikke hadde forutsetninger for å forstå hvilke framtidige verdier som lå i elva de solgte. Det var ofte utenlandsk kapital som stod bak finansieringen. Et godt eksempel er Tyssovassdraget i Tyssedal, Hardanger. Den lokale grunneieren som solgte fikk 7000 kroner for kjøpet. Ni år senere ble rettighetene solgt videre for 200 000 kroner. Verdien hadde økt med 2600 prosent. Man trenger ikke store fantasien for å se likheten med de som reiser rundt til grunneiere nå i våre dager for å kjøpe opp grunn til vindkraftanlegg.
I 1906 var 3/4 av de utbygde vassdragene i Norge eid av utenlandske interessenter. For å forhindre at utenlandske kapitalkrefter kjøpte opp fallrettigheter i Norge på bekostning av allmennheten, staten og de berørte lokalsamfunnene, bestemte de første permanente konsesjonslovene fra 1909 at det krevdes offentlig tillatelse for erverv av vannfall som produserte mer enn 1000 naturhestekrefter.
Det var i 1906, at regjeringen Michelsen fremsatte de første forslagene til konsesjonslovene, de som i borgerlige aviser ble kalt “panikkloven”. Panikkloven var en midlertidig konsesjonslov som siktet mot å etablere et system med kontroll av hvert enkelt oppkjøp av vannfall. Utlendinger og aksjeselskap måtte bli innvilget «konsesjon», dvs. samtykke av den norske stat, til å kjøpe utbyggingsrettigheter. I 1907 ble det lagt fram forslag til permanente lover og her ble prinsippet om «hjemfallsrett» introdusert. Utbygging av naturressursene i privat regi skulle tilfalle staten vederlagsfritt etter en periode på 60 til 80 år.
Tenk om vi hadde hatt en regjering som tenkte slik de gjorde da Christian Mikkelsen og senere Gunnar Knudsen var statsminister. Da hadde man ikke funnet seg i, og til og med velsignet, at utenlandske kapitalkrefter kjøper opp norske naturområder for å bygge vindkraftanlegg.
Når det gjelder vindkraftverkene tror jeg hjemfallsretten derimot bør ha en annen innretning. For bår vindturbinene har gjort nytten sin en 25-30 år tipper jeg de utenlandske investorene ikke har noe i mot å reise videre og la ødelagte vindturbiner og utslitte vingeblad være igjen vederlagsfritt.
I helgen ble det kjent at Berit Ås har gått bort 96 år gammel. Hun var en norsk sosialpsykolog, professor og politiker som representerte både Arbeiderpartiet, Demokratiske Sosialister (AIK) og Sosialistisk Venstreparti (SV).
Berit Ås vokste opp i Fredrikstad, hvor begge foreldrene var lærere. Fem år gammel arrangerte hun basar til inntekt for dyrebeskyttelsen, og da hun var 12, fikk hun 600–700 unger med seg i en ikkevoldelig demonstrasjon mot en skoleinspektør som forbød dem å leke hauk og due i friminuttene.
Et tiår senere gikk hun i bresjen for Oslos første studentbarnehage, og hun var den første studenten ved universitetet som fikk innvilget ammepause under eksamen. I studietiden giftet hun seg med sosiolog Dagfinn Ås. De hadde et livslangt samliv og fikk fire barn. To måneder etter at det andre barnet var født, avla Berit embetseksamen i psykologi.
Som dere skjønner, ei dame med bein i nesa, pågangsmot og mye engasjement. Selv pekte Berit Ås på at det alltid har ligget en moralsk forargelse i bunnen av hennes engasjement,
Som forskningsassistent hos sosialøkonom Harriet Holter ved Universitetet i Oslo, deltok Berit i en studie av hvorfor småbarnsmødre med akademikerutdannelse valgte å bli hjemmeværende. På denne tiden fantes det så og si ikke barnehager eller annen form for offentlig barnetilsyn. De to kvinneforsker-pionerene fant at morsrollen var et hinder for en yrkesaktiv karriere for kvinner. Tilsvarende fantes ikke noe hinder for at menn som ble fedre fikk bruke sin utdanningskompetanse og opptre på arbeidsmarkedet. For å gå i dybden på disse samfunnsmessige skjevhetene, sendte Harriet Holter og Berit Ås i 1959 en prosjektsøknad til Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Søknaden ble avslått med begrunnelse om at søknaden ikke var basert på samfunnsvitenskap, men tok utgangspunkt i kvinnesak, og dermed ikke var å regne som forskning.
Som politiker er Berit Ås kjent for å være en av de sto bak det såkalte kvinnekuppet under kommunevalget i Asker i 1971.
Det startet i 1970. Karla Skaare hadde lenge kjempet for å sette førskoler og barnehager på den politiske dagsordenen. Men hun opplevde at hun ikke ble hørt av et kommunestyre styrt av middelaldrende menn. Derfor tok Skaare, som var leder av Husmorlaget i Asker, initiativ til en aksjon for å få kvinner inn på rådhuset.
På mer eller mindre hemmelige møter i husmorlagene lærte kvinnene at de kunne kumulere på listene, stryke representanter på en valgliste og føre opp nye på tvers av parti-skillene. Slik begynte de å lage alternative kvinnelister. Menn ble strøket fra valglistene og kvinner ble ført opp.
Fire kvinner som allerede satt i kommunestyret, var aktive i aksjonen. Marie Borge Refsum representerte Høyre, Berit Ås Arbeiderpartiet, Tove Bye Senterpartiet og Kari Bjerke Anderssen Venstre. Med et enormt pågangsmot holdt de foredrag for kvinnegrupper og foreninger og manet til kamp for å få valgt inn kvinner i kommunestyret.
Kumuleringsaksjonen ga resultater. Da stemmene var talt opp, viste det seg at kvinnene hadde fått flertall i Asker. Av 47 representanter i kommunestyret var 27 kvinner.
Berit Ås tilhørte Arbeiderpartiets venstrefløy. Hun var motstander av norsk medlemskap i EEC, forløper til dagens EU, og hun var med på å danne den tverrpolitiske Kvinneaksjonen mot EEC.
Motstanden mot EEC ble ikke oppfattet positivt i Arbeiderpartiet. Etter folkeavstemmingen i 1972 ble det et flertall mot norsk medlemskap. Berit Ås ble suspendert av Arbeiderpartiet under nominasjonsprosessen foran det kommende Stortingsvalget i 1973, men ble tatt inn igjen etter at nominasjonen var over. De var vel engstelige at hun skulle klare å mobilisere slik at hun kom inn på stortinget. De hadde jo sett hva hun hadde klart å få til i Asker ved kommunevalget året før. (Nominasjonen er gjerne året før valget.)
Den radikale fløyen i Arbeiderpartiet forlot partiet året etter. De dannet i 1973 Demokratiske Sosialister (AIK). Som leder av det nye partiet ble Berit Ås Norges første kvinne som partileder. Demokratiske Sosialister (AIK) gikk inn i Sosialistisk valgforbund, som fikk 16 representanter på Stortinget i 1973, Blant de Berit Ås som satt på Stortinget i perioden 1973-77. Da Sosialistisk Venstreparti (SV) ble etablert i 1975, ble Berit Ås igjen valgt som leder.
Berit Ås sin politiske interesse spenner fra barnehager, trafikksikkerhet, kampen mot tobakk, forurensingsproblematikk, PVC-utslipp, strålingsfare og fredsarbeidet. Som stortingsrepresentant i årene 1973-77, sto det internasjonale fredsarbeidet sentralt.
Inspirert av Women´s International Strike for Peace (WISP) i USA, etablerte Berit Ås en norsk internasjonal fredsaksjon som opprettet Det norske nedrustningsutvalget. Berit Ås var med og stiftet organisasjonen Kvinner for fred med grupper i Sverige og Danmark.
En hersketeknikk er en manipulerende metode for å kontrollere eller dominere en annen person. Begrepet skal ha blitt lansert av den norske filosofen og psykologen Ingjald Nissen, som benyttet begrepet på trykk første gang i 1931. Begrepet hersketeknikk ble senere popularisert av Berit Ås, som fokuserte på «de fem hersketeknikker», Hennes hersketeknikker er definert som
Usynliggjøring
Latterliggjøring
Tilbakeholdelse av informasjon
Fordømmelse uansett hva du gjør
Påføring av skyld og skam.
På slutten av 1970-tallet begynte Berit Ås å drømme om å lage et Kvinneuniversitet. Et “universitet” som som skulle formidle kvinneteorier og kvinneforskningens resultater til kvinnene selv. Målgruppen var kvinner uten noen formell utdannelse som gjennom kursvirksomhet og kunnskapsutvikling kunne styrke egen posisjon og selvbilde.
Arbeidet for å finne et egnet sted for etableringen av et kvinneuniversitet ble iverksatt. Etter å ha vist interesse for flere aktuelle steder, gikk aksjonsgruppen inn for å kjøpe Dalen Hotell i Telemark, som var annonsert for salg. Stedet ble imidlertid kjøpt av legpredikanten Åge Samuelsen. Ifølge Berit Ås sin fortelling sa predikanten at da han hadde fått nyss om at radikale kvinner ønsket å kjøpe stedet, hadde han fått beskjed av Vår Herre om å kjøpe hotellet.
1983 ble Kvinneuniversitetet på Løten etablert som en privat stiftelse, for to år senere å bli innviet av forbruker- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen. Da hadde kvinneflertallet i Stortingets kirke- og undervisningskomité fått gjennom beslutningen om at det skulle opprettes en egen post i statsbudsjettet for Kvinneuniversitetet. Dette for å sikre statsstøtte til driften.
Kvinneuniversitetet flyttet til Hamar, og i 2008 endret stiftelsen navn til Likestillingssenteret.
Berit Ås er internasjonalt prisbelønt for sin innsats i kampen for kvinners rettigheter, fredsarbeidet og miljøbevegelsen. Hun var æresmedlem i flere foreninger og organisasjoner som Norsk Kvinnesaksforening, Bestemødre for fred og i Yrkeskvinners Klubb (YKK). Berit Ås var æresdoktor ved flere universitet i Canada og i Norden. I Norge ble hun æret gjennom tildelingen av St. Olavs Orden som ridder av 1. klasse. I 2020 fikk Berit Ås den svenske Folkets fredspris.
Og i helgen sovnet denne engasjerte og inspirerende kvinnen inn 96 år gammel. Jeg tror mange av oss dom lever i dag og tar likestilling som en selvfølge har mye å takke Berit Ås og hennes utrettelige kamp for kvinners selvfølgelige plass for
I dag har alt som kan krype og gå av lag, foreninger, politiske partier, interesseorganisasjoner og noen bedrifter vært med på Ringeriksdagen. Torget og gågatene var fulle av stands, det er hornmusikk og underholdning fra scenen og et herlig folkeliv. Ja til og med været var på vår side. Nydelig høstvær, selv om en del av oss måttet skrape is av bilvinduene i morges.
Jeg har kost meg på stand i mange timer. Fått litt kritikk for utspillet vårt om Ringeriksbanen, blitt skjelt ut som Putin-sympatisør og blitt gratulert med fine tall på den lokale meningsmålingen som ble publisert i går kveld. Jeg har snakket med folk som har gitt meg gode innspill når det gjelder eldreomsorgen i kommunen, snakket politikk på innpust og utpust, delt ut flyveblader og samlet underskrifter mot EØS-avtalen. En dag på stand inneholder så mangt, og jeg har virkelig kost meg og hatt det gøy. Noen ganger kanskje litt utrolig teit og barnslig moro. Som å pynte den fine, blåe jakka til ordføreren med litt rødt. En får ikke mer moro enn en lager selv.
Det var utrolig mange stand på torget. Jeg var litt rundt og tittet, men har ikke fått med meg mer enn en brøkdel. Bilder av folkelivet har jeg heller ikke tatt stort av. Det var liksom ikke derfor jeg var på torget i dag. Med en bunke flyveblader i hånda blir det dårlig med fotografering.
Men denne blide dama måtte jeg ta et bilde av. Hun har piggtråd rundt hodet, en sag i skuldra, en dolk i låret, en del småskader til rundt omkring på kroppen – og et viktig budskap:
Jeg synes hun fikk frem budskapet sitt på en god måte.
Som dere skjønner er det et stort spenn på standsene på Ringeriksdagen. Jeg tror alle vil finne noe av interesse. Vaffel-lukta sprer seg sikkert flere kvartaler, ja hvis du da ikke heller vil spise pølser fra Leiv Vidar som hadde stand og bød på smaksprøver, eller besøke voksenopplæringa for flyktninger som serverte ukrainske retter.
Ja, jeg bør kanskje og nevne at dette ikke er en dag med salgsboder, men mer for at organisasjoner og andre skal få vise frem hva de driver med – og at de eksisterer. Tror mange barn og ungdom tar en runde på diverse stand og supplerer lørdagsgodtet med alt fra gratis karameller hos SV, kjærligheter hos LO og epler fra Montessori-skolen, som var noen av godsakene jeg fikk med meg at ble delt ut. Vi hadde lite med godteri, men hadde gratis tannbørster til utdeling. Det var for å få fokus på at vi mener tennene er en del av kroppen og at tannbehandling burde være gratis, akkurat som behandling av resten av kroppen. At man kun betaler en egenandel opp til man eventuelt får frikort.
Klokka 15 er Ringeriksdagen slutt. Stands rives og vi stappet våre saker i en halvgammel Kia en av medlemmene eier. INP (Industri og næringspartiet) stappet sine saker inn i en kabriolet i partiets farger og med logo på førerdøra. Forskjells-Norge. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig, men fordi jeg bare tenker det er greit å påpeke at det er forskjell på hva forskjellige partier velger å bruke partikassa på.
Det har vært en fin dag, men 5 timer på stand på torget tar på en sliten kropp. I kveld har jeg ikke gjort stort annet enn restitusjon. Jeg kjenner at den siste uka har vært litt vel aktiv – men du hvor gøy jeg har hatt det.
Så sitter jeg her med tekopp og tastatur og skal nok en gang la meg inspirere av Gry sitt innlegg om ytringsfriheten som hun mener er truet etter at vi fikk loven om hatefulle ytringer. Det innlegget har jeg allerede kommet med mine refleksjoner rundt i dette innlegget. Det var det jeg lot meg inspirere av i går og.
I innlegget Ytringsfriheten i fare? skrev jeg; Dette er slike innlegg jeg liker å skrive, og slike debatter blogg.no i mine øyne har for få av. Jeg står selvsagt for det jeg skrev i går, og ja jeg tror blogg.no godt kunne ha flere innlegg hvor man debatterte temaer, kommer med meningsytringer. Men at jeg skal sitte her å debattere med meg selv føles lite hensiktsmessig. (Forresten er jeg som regel enig med meg selv.) Derfor tar jeg heller tak i hva som ble skrevet i kommentarfeltet til mitt forrige innlegg. Det er jo gjerne i kommentarfeltet debatten rundt innlegg kommer, ja hvis bloggeren slipper til kritiske kommentarer da. Det er ikke alle som gjør det. Som kun ønsker hyllest og nesegrus beundring i kommentarfeltet og ser på en hver kritisk innvending som en krenkelse.
Vel, nok om det. Bien, dere vet dette summende vesenet som kommer med sine små stikk i diverse kommentarfelt og som ikke alle bloggere er så glade i, har kommentert innlegget jeg skrev i går. Så for å fortsette debatten tar jeg i dag og kommenterer kommentarene. På den måten holder jeg liv i debatten rundt temaet, for at Bien kommer til å kommentere også dette innlegget, det er jeg sikker på.
Bien skriver:
Men at § 185 i straffeloven burde innskjerpes en annen sak,
Jeg reflekterer litt over hvor vidt jeg føler at §185 i straffeloven, altså loven om hatefulle utringer bør innskjerpes. Det er jo akkurat det Gry i sitt innlegg advarer mot. At §185 til slutt skal omfavne så mye at den kommer i konflikt med grunnlovens §100, ytringsfriheten.
I et samfunn hvor mange ønsker kun hyllest og nesegrus beundring til alt de skriver og sier. Hvor uenighet blir sett på som fornærmelser og folk har som hobby å bli krenka på vegne av seg selv, men aller helst andre, ja så er jeg veldig usikker på om §185 i straffeloven, loven om hatefulle ytringer bør innskjerpes. Hvor bør i så fall grensen settes? Ved ytringer vi finner politisk ukorrekte? Ved ytringer vi er uenige i? Hvor går grensen mellom innskjerping av §185 og sensur av meninger? I et samfunn hvor alle tenker likt, er det i realiteten ingen som tenker.
Det er ikke alle ytringer som er like smarte. Espen Barth Eide angrer sikkert på at han lot seg fotografere sammen med denne plakaten. Noen følte seg både krenket, hånet og trampet på. Men det er ikke noe ved dette bildet som er i strid med §185. Mener Bien at plakaten til den smilende kvinnen burde være omfattet av lovverket. Er det en hatefull ytring?
Jeg tipper Bien deler synet som blir tilkjennegitt på plakaten, og at hun derved ikke ser på den som hatefull. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå at en israelsk kapitalist som arbeider for NATO kanskje ville ha et annet syn på saken.
I sin andre kommentar på mitt innlegg, hen er litt intens når det er saker som engasjerer, skriver hen;
Ellers så vrimler det av hatefulle kommentarer på ytrehøyre nettsteder som klart strider mot §185 som at vi bør slippe Breivik fri så han får ryddet opp, at Norge er tryggere med Breivik enn med muslimer og at det var AUF som selv var skyld i massakren på Utøya. Selv her på Blogg,no kommer det kommentarer som at Støre bør stilles opp mot muren på Akershus Festning, bloggeren ga tumps up på den.
Jeg er usikker på om de eksemplene Bien kommer med i sin kommentar strider mot §185, selv om jeg i likhet med Bien finner kommentarene usmakelige og uforståelige, og helt klart tar avstand fra uttalelsene.
De om Breivik er jeg usikker på om bryter loven. Da må jeg se konteksten, resten av setningen og sammenhengen. Det kan godt hende de gjør det, men det må bedømmes ut fra hele setninger og sammenheng. Ikke på grunnlag av løsrevne setningsdeler.
At AUF selv var skyld i massakren på Utøya er en grusom ytring å komme med, og har ingen rot i virkeligheten i mitt hode. Mulig den bryter en eller annen lov og forskrift, men jeg kan ikke se at den strider mot §185. Jeg kan ikke se at AUF går under de gruppene denne loven verner som i lovteksten del 2 er ramset opp a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b. religion eller livssyn, c. seksuelle orientering, d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e. nedsatte funksjonsevne. Slik jeg har forstått det går ikke politisk oppfatning eller medlemskap i politisk parti under begrepet livssyn, selv om politikk for noen nærmest er en religion.
Uttalelsen Bien refererer til som gjelder Støre er på samme måte ikke i strid med §185. Den er ikke fremsatt mot Støre med bakgrunn i noen av de underpunktene over, selv om uttalelsen helt klart er hatefull. Derimot vil jeg mene at den er i strid med straffelovens §183 oppfordring til straffbar handling.
Så til spørsmålet Bien reiser. Bør §185 i straffeloven innskjerpes? Jeg er fremdeles usikker på det. Hvilke innskjerpinger ønsker Bien? Mener hun at de uttalelsene om AUF og Støre bør være i strid med loven? Hva med de på plakaten til Barth Eide? Hva med ytringen på bildet over? Solsikker i et hjerte av brennende telys, lagt der i solidaritet med Ukraina. Det kan være noen føler seg krenket også av en slik ytring.
Jeg ønsker meg ikke et samfunn hvor det er store begrensninger på hva mennesker kan ytre. Hvor styresmaktene bestemmer hvilke ytringer som har livets rett, hvilke meninger og hvilke holdninger man har lov til å ha. Jeg tror og håper Bien heller ikke vil dit.
Jeg tror det er bedre å ta til motmæle klart og tydelig hver gang vi møter en ytring vi er uenig i enn å forby alle ytringer som er i strid med vår egen oppfatning.
Kjør gjerne debatt i kommentarfeltet. Men husk at en kommentar på en blogg er en offentlig ytring, og at jeg fort kan finne på å ta utgangspunkt i den for et blogginnlegg.
