Dette bildet er fra et møte Motvind hadde her på Ringerike i fjor. Da advarte de om at det kunne komme vindmølleparker også her i distriktet. Enn så lenge har jeg heldigvis ikke hørt om slike planer i vår kommune, men ingen vet hvilke samtaler vindkraftselskapene har med lokale grunneiere.
Det siste året har vi debattert mulighetene for å etablere kjernekraftverk her i kommunen, kommunestyret har bedt om en utredning av muligheter og forhåpentligvis også ulemper ved en slik etablering. Nå venter er kamp om hvor vidt vi skal etabler solkraftanlegg her i kommunen. To har alt søkt om konsesjon og skal behandles politisk i løpet av kort tid. Det har vært holdt informasjonsmøter for befolkningen for et par, tre uker siden. Høringsfristen for å komme med innspill er om en drøy uke, I dag er det et nytt folkemøte. Denne gangen arrangert av en aksjonsgruppe som er blitt dannet av de som er i mot at naturen skal raseres for å erstattes med flere mål med solpanel.
Solkraft på tak og såkalte “gråe” arealer som over parkeringsplasser har vel få noe i mot. Men her snakker vi om å hugge ned flere tusen mål totalt for å erstatte det med solpanel. Alt for å skaffe mest mulig kraft slik at vi kan eksportere mest mulig kraft til kontinentet, og de som eier solkraftverkene kan tjene gode penger.
Kommunen kommer ikke til å tjene gode penger. Litt økte skatteinntekter fra de grunneierne som leier ut grunn til solkraftverkene. Lokalsamfunnet som helhet kommer heller ikke til å tjene stort. Det er snakk om at de vil forsøke å bruke lokale bedrifter til vedlikehold. Det blir vel snakk om noen arbeidstimer, kanskje til nød dager, i løpet av ett år. Ikke et eneste årsverk. Det er ikke rart folk er forbanna. Ofre mye skog og ikke få noe igjen. Eller jo. De som ønsker å bygge solkraftverk på Sokna skal visst koste på bygda ei gangbru over Sogna, elva i bygda. Ofre soppskog og friluftsområde mot ei bru. Pass på å sørge for gode avtaler for vedlikehold og oppgradering av den brua langt inn i fremtiden, sier jeg bare. Jeg har debattene rundt Borglund hengebru friskt i minne. Borglund hengebru ligger i Soknedalen, hvor man nå prøver å blidgjøre folk med å lokke med løfte om ei ny gangbru over elva. Vel, folk virker ikke direkte fornøyd med det tilbudet.
Selvsagt skal jeg på det møtet som skal være i kveld. Dit skal også Motvind. De har erfaring i å kjempe mot at skog og natur skal vike for vindmøller. De er sikkert ikke mer positive til at naturen må vike for solkraftverk.
Donald Trump startet jobben med en gang han overtok presidentembete. Ingen kan si at han hvilte på sine laurbær eller brukte den første dagen kun til å sole seg i glansen. Ei samfunnsengasjert kjerring som meg må jo komme med mine kommentarer til det han brukte første arbeidsdag til.
Som de fleste sikkert har fått med seg benådet han rundt 1500 personer knyttet til stormingen av USAs kongress 6. januar 2021. Et lite antall – 14 – ble ikke benådet, men fikk i stedet straffen nedsatt. Så da vet vi at under Trumps styre er det helt legalt å storme kongressen og øve vold mot politifolk, eller er det noe jeg har misforstått?
Han vil igjen ha USA ut av den internasjonale avtalen om klima, den såkalte Paris-avtalen. Fremtidige avtaler skal ikke skade USAs økonomi. Så da er altså penger og økonomi viktigere enn miljøet for Trump. Jeg er i grunn ikke så overrasket over den erkjennelsen.
Trump tar nye grep om innvandring og grensen. Krisen ved grensen stemples som en «nasjonal krise» og narkokarteller som terroristorganisasjoner. Bosetting av flyktninger settes på pause i fire måneder.
Han fryser antall ansatte i staten. Stillinger som sto ledige mandag, skal ikke besettes. Det er unntak for militæret og grensekontroll. Selvsagt. Grensekontroll er det viktigste staten USA driver med, ja for uten forsvar og militære aksjoner.
Alle nye regler som er på gang, stoppes. Alt skal godkjennes av Trumps egne folk først. Som vi alle vet så var jo alle som arbeidet for Biden helt på jordet, så det er best at noen “voksne” ser over disse reglene em gang til. Eller mer byråkrati, som det og kan kalles.
Offentlige etater skal ikke la folk jobbe på hjemmekontor var også noe Trump bestemte. Og snart blir det forbudt med pc, og man går over til fax og skrivemaskin, slik som det var da Trump var ung. Er ikke så lett å henge med i tiden når man har kommet i pensjonsalderen.
Mange som håndhevet USAs lover i Joe Bidens tid, skal granskes. Denne ordren kalles «Slutt på å bruke den føderale staten som et våpen». Det er ikke helt klart om de som etterforsket og tiltalte Trump selv eller 6.-januardømte, skal straffeforfølges også, men jeg går ut fra det.
Biden-ordrer, 78 av dem, er trukket tilbake. Mange av dem handlet om covid. Det var også en del om diskriminering på bakgrunn av kjønn eller hudfarge. Så diskriminer ing er nå tillatt, og covid ar aldri eksistert. Snakk om å leve i fortiden. Er det dette som skal Make USA great again?
Trump ga også en ordre om at det alltid skal flagges på full stang under innsettelsen av en president. I år ble det flagget på halv stang fordi president Jimmy Carter nylig gikk bort. Jeg smiler litt for meg selv når jeg leser dette. Ja, det må nok ha vært tøft at det ble flagget på halv stang i går. En trøst må det være at Trump nå har fått ordnet at hvis han skulle gå bort i løpet av de neste fire årene og en ny president skal innsettes, ja da ville det bli flagget på full stang….
Trump vil ha slutt på at du blir statsborger hvis du er født i USA. Dette er en grunnlovsregel med lang praksis. Saken havner dermed etter alt å dømme i Høyesterett til slutt. Dette for å få stopp på at barn av illegale innvandrere automatisk blir amerikanske statsborgere. Endre grunnloven på dag 1. Han ligger som sagt ikke på latsida.
Trump signerte en ordre til alle etater om å slåss mot inflasjon og høye priser. Det er usikkert hva konkret som kan komme ut av dette. Regner med at alle etater da skal sette ned sine priser på tjenester de utfører….
Han erklærte en nasjonal energikrise. Strategiske oljereserver skal opp. Regler mot oljeboring for eksempel i Alaska skal oppheves. Ikke noe grønt skifte der i gården.
Trump utsatte forbudet mot Tiktok i 75 dager, og alle pustet lettet ut. Jeg mener dette signaliserer at han tar tak i det som virkelig er viktig. Hva ville verden være uten Tiktok?
Trumps administrasjon vil kun anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig. Mange kan sikkert være enig med Trump i dette punktet, men det er ikke så veldig revolusjonerende og nytenkende. Litt mer sånn gammel-manns-holdning.
Jeg kommer ikke til å komme med daglige oppdateringer på hva Donald driver med de neste årene, men det kan vel hende at jeg kommer til å nevne fyren en gang i blant. Jeg tror det fort kan bli litt brød og sirkus i politikken der borte.
Det er ikke ofte jeg kommer med skryt av regjeringen eller Arbeiderpartiet, og enda mindre etter å ha lest boka Partiet. Men I dag har jeg lyst til å komme ned litt ærlig og oppriktig ros av utenriksminister Espen Barth Eide. Han har nemlig klart det kunststykket å være uønsket under presidentinnsetningen borte i Washington i morgen.
Ved slike tilstelninger er det vanlig at utenriksministerene og ikke statslederne møter. Men fordi Barth Eide tydelig støtter den svakeste parten, Palestinerne, i konflikten mellom Israel og Hamas er han uønsket på presidentinnsetelsen. Det tror jeg han lever godt med.
At USA og kritikerne her hjemme ikke klarer å skille mellom den palestinske befolkningen og Hamas er en ting, en helt annen ting er de begredelige mattekunnskapene. For hvor mange Palestinere er det innafor å drepe for hver Israelitt som ble drept 7.oktober 2023?
Forskere fra London School of Hygiene & Tropical Medicine har gjort analyser av hvor mange som er drept i Gaza etter 7. oktober som direkte følgje av krigen. Den uavhengige og fagfellevurderte studien er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Studien viser at det allereie i juni, etter rundt ni månadar, var fleire enn 64.000 drept. Det vil si at det er drept 40 palestinere for hver israelitt som døde i terrorangrepet 7.oktober.
Dette var tallene fra juni I fjor. Krigshandlingene har fortsatt med uforminsket styrke i de månedene som har gått til nå. De fleste drepte er kvinner, barn og eldre.
Jeg kan leve godt med at vi har en utenriksminister som er uønsket ved presidentinnsetningen av Donsld Trump fordi han har valgt den svakeste parten sin side. Jeg kjenner at jeg ikke bare lever godt med det, men er aldri så lite stolt over det.
For de som nå synes det er grusomt at Norge ikke er representert ved denne se og bli sett seremonien, slapp av. Jens Stoltenberg er der, og antakelig ambassadør Anniken Huitfeldt. Så både Norge og Arbeiderpartiet er godt representert…..
De som følger denne bloggen vet at jeg starter dagen med å kommentere det siste innlegget til den bloggen som ligger foran meg på topplista. En oppgave som jeg virkelig hadde sett frem til i dag. Jeg så jo i går at jeg lå under Gry Henriksen sin blogg, kvinnen som er kjent for sine sterke meninger. Jeg hadde virkelig sett frem til å kommentere hennes innlegg Jeg er ferdig som blogger den dagen jeg…, og så smått begynt å forfatte et innlegg i hodet. Men hva skjer? Rett før jeg tar kvelden sniker hun seg inn og publiserer et skikkelig kose-innlegg om tiggende hunder og katter.
Ikke noe galt i å skrive kose-innlegg om pusekatter og hunder med dertil hørende søte bilder, men jeg hadde forventet noe annet fra kvinnen som skriver at fundamentet for bloggen er behovet for en stemme i samfunnsdebatten.
Hver morgen sitter jeg her med tekopp og tastatur og forsøker å finne på noe fornuftig å lire av meg om alt fra gjenglemte strikketøy til kvalmende optimistiske innlegg og ubrukte dager som ligger foran oss klare til å fylles med livets trivialiteter. Når jeg da endelig får en blogg med sterke meninger og samfunnsdebatt på plassen over meg så skriver hun om kattepuser og søte hunder! Hun kunne like godt ha kommet med en ukemeny eller noe annet pjatt. Jeg føler meg virkelig snytt.
Ja hundene mine tigger. Jeg er alt for bløthjertet til ikke å gi de noe. Jeg har meg selv å takke. Jeg hadde en katt en gang, Pinky, som stakk av med servelatskiva som lå på brødskiva som var på vei inn i kjerringkjeften. Men vet dere hva, det er ikke det jeg har lyst til å skrive om i dag. Jeg har lyst til å kommentere det nest siste innlegget til Gry. Ikke sitte her å knotte ned koselige historier om hundene og for lengst døde katter.
Som Kidd er jeg ei kjerring som går mine egne veier. Og selv om vi har fått Kidd fra å hoppe opp på bordet, er det ingen som så langt har klart å dressere meg til ikke å skrive om det jeg har lyst til på denne bloggen. (Gudene skal vite at enkelte har prøvd.) Så i dag kommenterer jeg det innlegget jeg har lyst til å kommentere, og ikke det der ed hunde-vofsene og pusekattene.
Jeg er ferdig som blogger den dagen jeg… skriver Gry og ramser opp en rekke ting som kunne få henne til å slutte å ytre seg på blogg. Jeg tenker etter om jeg har noen av de samme kjørereglene for min deltakelse i samfunnsdebatten.
Jeg har ikke noe problem med å kalle en spade en spade eller en rasist en rasist. Ikke for å vinne terreng i en debatt, men for å beskrive et menneske uten å pynte på sannheten i angst for at noen skal føle seg krenket. Når det er sagt må jeg ile til å forklare at akkurat som et menneske ikke blir idiot selv om det gjør en idiotisk blemme eller tre, så vil jeg heller ikke karakterisere et menneske som rasist ut fra en eller flere rasistiske uttalelser.
I motsetning til enkelte såkalte samfunnsdebattanter på blogg og i kommentarfeltet er jeg også med å debattere samfunnsutviklingen utenfor skjermen og tastaturets beskyttende slør. Når jeg sitter i kommunestyret kan jeg ikke bli krenket av at en representant fra ett av de andre partiene har meninger som går på tvers av mine. Heller ikke om han går på talerstolen og sabler ned alle mine argumenter så fort jeg har forlatt den samme talerstolen.
Jeg sensurerer ikke kommentarfeltet her på blogg. De aller fleste kommentarer blir stående. Jeg vet at jeg i sinne har slettet et par fra Kokken, men de har som regel blitt opprettet igjen. Det var en mann man helst ikke skulle sensurere eller kommentere….
Hvis man skulle komme i skade for å kalle en meningsmotstander for idiot, søppel eller lignende på kommunestyrets talerstol eller i andre politiske møter ville ordfører eller møteleder “klubbe deg”. Altså dunke med en klubbe i bordet sitt og gjøre deg oppmerksom på at slik uttaler man seg ikke. Jeg skulle ønske det fantes slike klubber også for debatter i kommentarfelt og på blogg. I mine øyne har man tapt en debatt hvis man er så tom for argumenter at man begynner med negative merkelapper på meningsmotstandere.
Derimot er jeg ikke så tøff og tykkhudet som Gry. Noen ganger går andres dårlige oppførsel inn på meg. Jeg lar meg påvirke når folk skriver at de skal komme å stoppe kjeften på denne kjerringa, når de utgir seg for å være meg og støtter organisasjoner jeg ikke ønsker å støtte i mitt navn for å skade mitt gode(?) navn og rykte og når de lager svertekampanjer i lokalavisa her fordi jeg har kommentert noe de har skrevet på blogg.
Det er ikke mange jeg har blokkert fra kommentarfeltet, og det er mest på grunn av spam. Men det finnes noen kommentarer jeg muligens ikke leser så nøye eller gidder å svare på.
Jeg kan fint stå for meningene mine. Selv om jeg er alene om dem.
Å debattere er jo å lytte til andres synspunkter. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i hvordan og hvorfor andre tenker og mener annerledes enn meg. En debatt er jo ikke interessant hvis alle tenker likt, og ved å lytte til andres argumentasjon, andres synspunkter, kan man få et større perspektiv. De beste løsningene får man når man lytter til hverandre og tar hensyn til andre synspunkter enn kun sine egne.
Jeg har aldri hatt som mål å bli likt av alle. Hallo, da hadde jeg antakelig valgt et annet parti enn Rødt. Jeg liker debatt i kommentarfeltet, og vil heller ha kommentarer som på en saklig måte tar til motmæle mot det jeg skriver enn at kommentarfeltet fylles med hjerter og hyllesterklæringer fra blodfans. Jeg liker at folk liker bloggen min, men håper ikke jeg har for mange “blodfans” som ser på meg som en gudeskikkelse. Jeg er bare ei tenkende kjerring.
Jeg har ingen problemer med å innrømme feil, og jeg kan og skifte mening i en sak hvis det tilkommer ny informasjon som jeg ikke var klar over.
Jeg tar alles innspill like alvorlig. Enten det er en med så mange mastere at det tyter ut av øra på vedkommende eller det er en som knapt har fullført folkeskolen. Hvilken status du har i samfunnet har ikke noe å si for om du har de kloke meningene. Autoritetsangst har jeg aldri hatt.
Bloggen min heter Kjerringtanker. Det burde for de fleste da være selvforklarende at bloggen inneholder nettopp det. Tankene til ei kjerring som liker å tenke sine egne tanker.
Dette innlegget ble litt langt, jeg beklager det. Men det er søndag, jeg håper du har tatt deg tid til å lese hele innlegget. Hvis du skulle føle deg snytt fordi innlegget ikke handler om søte dyr, så har jeg i det minste krydret det med søte bilder av Kidd……
Frem og tilbake er omtrent like langt har jeg hørt. Sånn en gang på 90-tallet ble det ikke lenger krav om tilfluktsrom når man bygde bygg som skal romme en del mennesker, som skoler, leilighetsbygg, sykehus osv. Nå vil regjeringen be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg over en viss størresle.
Regjeringa foreslår to typer tilfluktsrom. Det ene tilsvarer dagens tilfluktsrom, som verner oss mot kjemiske og radioaktive stoff og eksplosiv med høyt farepotensiale. Den andre typen tilfluktsrom som regjeringen nå foreslår, vil være enklere: Et vern mot konvensjonelle våpen. Det kan være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg, som også har en viktig og annen funksjon i hverdagen vår.
Jeg synes det er bra at vi tenker beredskap, selv om jeg ikke liker at det føles nødvendig. Det jeg synes er uklokt er at Stortinget i 1998 vedtok å stoppe å bygge tilfluktsrom. Det var ikke så lenge etter den kalde krigen. Situasjonen i verden hadde endret seg, ja, men hvordan kunne man føle seg sikker på at den ikke endret seg igjen?
1998 var året de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida fikk skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4000. Operation Desert Fox – Storbritannia og USA startet i desembr 1998 bombing av Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører. Verden var muligens et fredeligere sted, men fred var det ikke.
Hvem hadde regjeringsmakt i 1998 er min neste tanke. Det var regjeringen Bondevik 1 finner jeg ut. Vi hadde ikke noen beredskapsminister slik vi har i dag, Mehl er jo justis- og beredskapsminister nå. Kanskje ikke så rart. Bondevik & co. avskaffet jo tilfluktsrommene. Da hadde man antakeligvis ikke det største fokuset på beredskap. Aud Inger Aure var justisminister, og slik jeg ser det lå beredskap også den gang under justisministeren. Men samtidig tror jeg finansministeren hadde et avgjørende ord eller to. For av stortingsmeldingen nr. 25 leser jeg;
Et forsiktig anslag går ut på at bygging av tilfluktsrom gir en merkostnad på ca 1,5 prosent for nybygg. For Statsbyggs vedkommende vil dette gi en innsparing på ca 60 millioner kroner årlig med utgangspunkt i årets budsjett på ca 4 milliarder kroner. For private byggherrer antas det at innsparingspotensialet er betydelig høyere, gitt et samlet høyere utbyggingsnivå og samlet høyere kostnader pr tilfluktsromsplass. Direktoratet for sivilt beredskap anslår at det med dagens utbyggingstakt bygges tilfluktsrom for ca 200 millioner kroner årlig. En midlertidig avvikling av nybyggingen av tilfluktsrom vil derfor gi en samfunnsøkonomisk gevinst.
Finansministeren i Bondevik sin regjering var Gudmund Restad. Forsvarsminister var Dag Jostein Fjærvoll. Jeg bare nevner det, for jeg mener at forsvarsministeren kanskje og hadde en tanke om behovet for tilfluktsrom.
Det blir litt feil av meg å henge ut enkelte ministre. For når jeg etter litt leting etter saken i Stortingets digitale arkiv ser jeg at saken ble enstemmig vedtatt uten at noen av representantene tok ordet.
Vel, nå skal Stortinget etter hvert ta stilling til om vi skal starte å bygge tilfluktsrom igjen. Jeg håper det blir enstemmig vedtatt denne gangen og. Selv om det helt klart fremdeles vil ha en samfunnsøkonomisk konsekvens. Jeg ser at slike tilfluktsrom fordyrer byggekostnadene med 30.000 kr. pr. plass.
Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget. Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.
Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere. Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.
Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis. USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler. På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina. I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.
Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.
Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261 til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.
Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.
Eller hvorfor må det på død og liv være en øy? Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med. Hva med å bytte Grønland mot Yuma? Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer. Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere. Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.
Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.
Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare. Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.
Dagen startet med 17 kuldegrader. Nå har det begynt å snø, og det skal det fortsette med i 50 timer. En moderne versjon av syndefloden. Dere vet da det i følge mer eller mindre pålitelige kilder skal ha regnet i 40 dager og 40 netter.
Nei jeg har ikke vært ute og fotografert. Det er Gamle Gubben Grå som har vært ute med hundene i dag. Jeg har bare så vidt hatt nesa utenfor døra. Prøvde å ta inn julerosa fra bordet på trammen for å kaste den. potta hadde frosset fast til bordet, så jeg lar den stå til mildværet kommer. Det er spådd om få dager, bare vi er ferdige med snøen. Bildet er fra arkivet.
Jeg har hatt en lang siesta under pelspleddet på sofaen, og så har jeg lest bok. Driver med boka Partiet. Dere vet den noe omstridte boka om Arbeiderpartiet. Fikk den til jul av Eldste Sønn. Utrolig interessant lesing, selv om det er 2. opplaget jeg har. Som kjent er noen omstridte avsnitt fjernet før det gikk i trykken. Likevel er det nok av interessante opplysninger i boka.
Jeg har jo lenge hevdet at jeg ikke er sikker på at Jonas Gahr Støre har den samme definisjonen som meg på hva som menes med vanlige folk. Dere husker slagordet til Arbeiderpartiet fra stortingsvalget i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Denne boka gjør meg sikrere i at jeg er inne på noe. Slagordet ble lansert for å henvende seg til den tradisjonelle Ap-velgeren. De som bodde i distriktene, de som går på arbeid hver dag, men som ikke har de best betalt jobbene. Man kan kanskje si sliterne i samfunnet. Industriarbeidere, håndverkere, helsefagarbeidere, butikkansatte osv. Jeg tror ideen var god, bare at de kanskje ikke helt lykkes. Noe som skyldes mange forhold som regjeringen ikke rår over.
Jonas var ikke helt med på den der vanlige folk tankegangen. Jeg tror han hadde vanskelig for å identifisere hvem gruppen var, og enda større problemer med å identifisere seg med dem. Jeg kan ta et par eksempler fra boka som jeg mener understreker poenget mitt. Det første er fra rett etter at Jonas har blitt valgt til partileder. Han er ute i Nordsjøen sammen med Jørn Eggum fra Fellesforbundet. De skal opp i kantina på plattformen og snakke uformelt med oljearbeiderne som spiser lunsj. Jonas følte seg usikker. Dette var noe annet enn forhandlinger om EØS-avtalen eller et liv som utenriks eller helseminister. Han befant seg ettertrykkelig på bortebane. Støre spør Eggum “Vi er ute i Nordsjøen. Hva er folk interessert i her ute?” Han ante ikke hva denne småpraten burde dreie seg om. “Folk her ute er vanlige folk” svarte Eggum uten at det virket som om det beroliget den ny partilederen. Det andre eksempelet er foran valget i 2021. Støre protesterte stadig mot vanlige folk strategien. Særlig var han skeptisk til hvem som skulle defineres som vanlige. Jeg er vanlig insisterte Arbeiderparti-lederen overfor rådgiverne sine. Han forsto ikke at som en rik arving og med millionlønn som stortingsrepresentant så var han ikke helt i den kategorien partiet ønsket å henvende seg til. Det var helt klart ikke Støre og hans likesinnedes tur denne gangen. De hadde fått store skattelettelser under Erna Solberg sin regjeringstid.
Jeg hevder ikke at Jonas Gahr Støre er dum, fordi det tror jeg ikke han er. Boka forsterker inntrykket av at Støre er en veldig klok mann, og det er vel ikke tvil om at han var en utrolig dyktig utenriksminister. Jeg tror bare at han rett og slett mangler den politiske ideologien som Arbeiderpartiet bygger på. At han det ikke er hans ideologi. At det kanskje ikke helt er det sosialdemokratiske samfunn som er hans foretrukne samfunn.
Det finnes to typer mennesker som lokkes til politikken. De som blir mer eller mindre kastet inn i politikken fordi det er noe de brenner for, og de som bevisst tar et valg om å gjøre politikken til levevei. Når vi kommer til stortingspolitikere, uavhengig av parti, ser vi flere og flere av den siste typen. Mennesker som staker ut politiker-karrieren allerede i ung alder. Studerer statsvitenskap eller andre lignende fag og søker på stillinger som politiske rådgivere og lignende i det politiske systemet.
Det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noen ganger føler jeg at valg av parti gjøres mer ut fra i hvilket parti de kan gjøre karriere enn av ideologiske grunner. Karriere og ønske om makt blir viktigere enn å forme samfunnsutviklingen i den retningen du mener er riktig. kanskje har du ikke så sterke tanker om det.
Nei jeg mener ikke at Støre planla å bli statsminister i ung alder. Jeg antar han mer så for seg en jobb i diplomatiet, eller i en internasjonal organisasjon som Røde Kors, hvor han jo og arbeidet i noen år. Litt tilfeldig havnet han i Arbeiderpartiet, og overtok som partileder etter vennen Jens, som mente han var den rette arvtageren.
Et eksempel på at den sosialdemokratiske tankegangen ikke slår inn som en ryggmargsrefleks kan jeg og komme med fra boka. Dette er fra slutten av valgkampen ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Støre har ringt Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen for å varsle om at mediene kom til å skrive om pengene til Støre nok en gang. Støre hadde valgt å sette formuen sin i brede fond i DNB og Dansk Bank etter em del bråk om pengene hans i forrige valgkamp. Det var bare det at DNB-fondet hadde investert i et annet fond som igjen investerte i Norges største private omsrorgskonsern, Stendi. Det var snakk om noen hundrelapper, men Støre hadde derved indirekte investert i privat velferd. For Arbeiderpartiet i lokalvalgkampen var det en hovedsak å kaste Stendi og andre private velferdsprofitører ut av driften av tjenestene og ta de tilbake til kommunal drift. Når Støre etter telefonsamtalen må stå skolerett for LO-ledelsen. Sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet at nå må Støre ta å få en slutt på dette, og sette pengene sine i banken.
Jeg kan ikke det. Da jobber ikke pengene for meg.
svarte Støre. Sånn snakker selvsagt ikke en god sosialdemokrat. Det der er mer en setning en god kapitalist verdig. På mange måter det stikk motsatte av det sosialismen og sosialdemokratiske ideer bygger på. Støre svarer ikke slik fordi han er dum. Han svarer slik ryggmargsrefleksen og barnelærdommen hans tilsier. Det er ikke noe galt i det, hvis han ikke hadde vært leder for Arbeiderpartiet.
Som sagt, jeg finner boka Partiet utrolig interessant. Jeg er ikke ferdig med den, og dere skal ikke se bort i fra at jeg kommer tilbake til den i nok et blogginnlegg. Jeg har akkurat kommet til regjeringssonderingene etter siste stortingsvalg. Dere vet de SV brøt ut av slik at vi fikk en mindretallsregjering bestående av kun SP og AP.
Jeg har brukt de to siste dagene denne uka på kommunestyremøte. Mulig det ikke er av interesse for alle mine lesere, men jeg vet det finnes noen som liker at jeg reflekterer litt over enkelte saker fra lokalpolitikken. Jeg har ingen intensjoner om å referere alle. Det var godt over 40 stykker disse dagene, men litt om de som engasjerte meg mest. Torsdag refererte jeg til en sak om tilskudd til Kirkens SOS, i dag tekte jeg å snakke om en sak som har blitt en gjenganger her på bloggen. Hva skal vi gjøre med Kefastomta? Her kommer innlegget jeg holdt på talerstolen;
Ordfører, kommunestyre. Må nok en gang minne om at Rødt var imot å kjøpe denne eiendommen. Men til saken som er til behandling i dag. Bygget skal rives, og så skal vi en eller annen gang når kommunen får råd bygge et nytt rådhus unnskyld jeg mener administrasjonsygg der. Det var vel det vi vedtok i august 2021. Vi skal bygge to sykehjem, brannstasjon og krematorium før den tid. Og også ha råd til å vedlikeholde og oppgradere mange av de byggene vi allerede eier. Det er urealistisk å tro at vi vil komme i gang med denne rådhusbyggingen før om ti eller kanskje 15 år. Vi i Rødt har ikke noe imot grønne lunger i sentrum. Ikke er vi så veldig begeistret for parkeringsplasser heller. Så Høyres forslag er et godt forslag. Hvis det er grønne lunger og opparbeidelse av sitteplasser, basketbane og aktivitetspark som var grunnen til at vi i 2023 vedtok å kjøpe denne overprisede tomta. Det var det ikke. Det var for å bygge råd… administrasjonsbygg på tomta. La oss tenke oss frem til 2034, eller snarere kanskje 2040, når kommunen kanskje har økonomi til å realisere en slik plan. Hvilke politikere kommer da til å kunne gå inn for å bygge på en opparbeidet aktivitetspark for barn og unge? Uavhengig av hva det står i noen nedstøva vedtak fra 2023 og 2024? Jeg støtter Høyre i tanken om en utvidelse av Fosseparken å få på plass flere aktivitetsområde for barn, unge og andre. Men jeg tror muligens andre tomteområder er bedre egnet til det formålet enn denne tomta. Det er imidlertid ikke det denne saken handler om. Dette handler om hva vi skal bruke denne tomta til. Hvis vi anlegger aktivitetsområde slik flertallet i formannskapet gikk inn for må vi være klar over at da vil vi automatisk skrinlegge mulighetene fremtidige politikere har for å bygge det Rådhuset Ordfører og mange med han drømmer om.
Og så avsluttet jeg med å si at vi i Rødt fremmet kommunedirektørens alternative forslag, noe som betyr at vi vil at det skal opparbeides parkeringsplass på hele tomta. Det er det billigste alternativet, og så får vi litt inntekter på tomta mens vi venter på å få råd til å bygge noe.
Gruppeleder for Høyre tok replikk og var raskt på talerstolen. Hun er så ung at hun fint kan sitte i kommunestyret både i 2034 og 2040, hvis hun ikke lenge før det har fått plass på Stortinget. Hun er en flink politiker og kan fort komme dit. Hun forsikret meg om at hun ville ikke ha noen problemer i 2040 om å forklare ungene som lekte i aktivitetsparken at hun måtte ta å bygge et digert kontorbygg på lekeplassen deres. Jeg svarte på replikken med å si at jeg forsto at hun ville klare å forklare det for barna, men ville hun klare å forklare det for foreldrene deres også? Det ville hun helt greit. Vel, jeg tviler. Jeg ville i det minste ha problemer med å klare å argumentere for å bygge kontorbygg på en opparbeidet aktivitetspark sentralt i byen.
Ordføreren bemerket at han aldri hadde brukt ordet rådhus om bygget. At det var det lokalavisa som hadde tillagt han. Jeg sendte et blikk i retning av journalisten fra lokalavisa og svarte at jeg i likhet med resten av folka på Ringerike hadde lest det i blad, så da var det nok slik – ja med et lurt smil da. Jeg vet at ordføreren absolutt ikke liker at folk kaller det planlagte administrasjonbygget rådhus.
I kaffepausa litt senere kom nok en indignert Høyre-representant bort til meg. Svært så mange av de jeg hisset på meg denne gangen. Du kan ikke mene at du heller vil ha parkeringsplass enn grønn lunge med lekeapparater. Jeg så lenge på henne. Var det ikke det jeg nettopp hadde stått inne i kommunsetyresalen og forklart? Jeg svarte rolig at jeg godt kunne støtte dem i ønsket om å utvide Fosseparken, som er en aktivitetspark like ved denne tomta. Men at det da var andre områder nedover i parken eller på parkeringsplassen rett ved Fosseparken som var bedre egnet. Men, som jeg sa i mitt innlegg; jeg trodde det ville bli vanskelig for fremtidige politikere å bygge på en tomt som hadde vært opparbeidet lekeplass og grønt areal i 10-15 år, Hun så lenge på meg, og så spurte hun; Tror du det vil bli lettere å bygge på en parkeringsplass? Ta parkeringa fra menn i 50 åra kontra å ta lekeplassen fra barna?
Jeg sperret opp øynene og sa Ja!! Det ville ikke koste meg en kalori! Nå var det hun som så tvilende ut og så innstendig på meg. Mener du det? At det er lettere å ta parkeringsplassen fra voksne, ressurssterke menn enn lekeplassen til noen barn?
Ja, jeg tror virkelig det. Ikke fordi barna som mister lekeområdet sitt nødvendigvis ville være de som laget mest bråk, men fordi det føles ekstremt mye mer feil å bygge et kontorbygg i stål og glass på en leikeplass eller opparbeidet grøntområde enn på en grå og kjedelig parkeringsplass. Og om ikke barna ville være de som protesterte høyest, vil jeg anta at de har familie og andre som ville protestere for dem. Jeg er rimelig sikker på at hvis jeg eller en yngre versjon av meg var politiker i 2040 kunne jeg fort vært en av de som kunne sloss for å beholde denne parken, uavhengig om jeg kjente til saken tilbake i 2023/2024.
Så nå spør jeg mine kloke lesere; Hvis dere skulle være de som bestemte ville det være lettere for dere å bygge på en lekeplass enn en parkeringsplass? Jeg snakker om et parkmessig opparbeidet område med trær, benker, basketbane, bocciabane og lignende aktiviteter.
I dag har det vært møte i kommunestyret. Debatten har stort sett dreiet seg om budsjett men noen saker har vi og hatt til behandling. Det kommer flere i morgen.
En av de sakene vi debatterte i dag, og som jeg virkelig ble trist for at vi ikke fikk flertall for er å gi Kirkens SOS den støtten de hadde søkt om.
Jeg tror nesten alle kjenner til minst en person som har valgt å ta sitt eget liv. Jeg kjenner til flere, og jeg kjenner enda flere som har forsøkt å ta livet sitt. Ikke alle forsøk har kanskje vært like reella selvmordsforsøk, men alle har vært et høyt rop om hjelp.
Kirkens SOS er en lavterskeltjeneste som kan kontaktes anonymt av alle som trenger en samtale her og nå. Tjenesten besvares av frivillige medarbeidere som er på vakt hele døgnet, hele året. Tjenesten blir kontaktet hvert annet minutt, og minst tre samtaler i timen handler om selvmordstanker. Kirkens SOS kontakter AMK en til to ganger daglig for en person som har kontaktet tjenesten. De ba om 64.000 kroner i støtte til sitt arbeid. 2,- kr for hver innbygger.
Kommunedirektørens anbefaling var at vi skulle avslå søknaden. I saksfremlegget står det at Kommunestyret i Ringerike vedtok 01.09.2022 at partnerskapsavtaler tas i bruk som kommunens primære redskap for å regulere og målstyre faste driftstilskudd. Det vil si at vi har bestemt at vi først og fremst skal ha samarbeidsavtaler med de frivillige organisasjonene vi ønsker å samarbeide med. Ikke behandle årlige søknader. Slike avtaler har vi blant annet med Kirkens Bymisjon, Fontenehuset, Blå Kors og Frelsesarmeen, og bare for å nevne det, De er som regel på langt mer enn 64.000,- kr i året.
Det står i vedtaket fra 2022 at partnerskapsavtaler skal være vår primære samarbeidsform. Det står ikke noe i vedtaket om at vi ikke kan ha andre samarbeidsformer med frivillige aktører. Det er altså ikke noe i vedtaket vi fattet 01.09.2022 som er til hinder for at vi kan bevilge de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om.
Slike lavterskeltilbud som det Kirkens SOS har, hvor man kan få noen å snakke med her og nå når tankene blir for dystre er et viktig hjelpetilbud. Et livsviktig hjelpetilbud Det er ikke alltid hjelp i å vite at man kan kontakte det kommunale hjelpeapparatet på mandag i kontortida. Det er heller ikke man føler at legevakta er rett sted å ringe. Man er jo ikke syk…..
Jeg vet noe om hvor viktig tilbudet til Kirkens SOS er. Jeg vet at det i noen tilfeller kan bety forskjellen mellom liv og død. Jeg synes det er trist hvis vi på Ringerike skal være gratispassasjerer på dette tilbudet, som det og henvises til på kommunens hjemmesider. Hvis alle de andre kommunene tenker som kommunedirektørens forslag vil ikke tilbudet kunne opprettholdes. Jeg skulle virkelig ønske vi tok oss råd til å betale de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om. Da detter et behov jeg mener at ingen av de andre lavterskeltilbudene vi har i kommunen dekker.
Jeg var ikke alene om å tenke slik. Både representanter fra AP, SV, V og KrF tok ordet i saken. AP fremmet forslag om å bevilge de pengene. De hadde ordet før meg. Ve ville at vi skulle inngå partnerskapsavtale med Kirkens SOS, slik at vi fikk samarbeidet i den formen vi primært ønsker. KrF sitt forslag gikk ut på å utrede om vi skulle få til en partnerskapsavtale med Kirkens SOS.
Når det kom til avstemning var det KrF sitt forslag som fikk frihet. I stedet for at Kirkens SOS fikk de 64.000 som de søkte om, 2,-kr for hver innbygger, så blir det nå en utredning om vi skal inngå en partnerskapsavtale. Når denne utredningen kommer til behandling vites ikke, men det er urealistisk å tro at det blir noen penger på Kirkens SOS før tidligst i 2026. Det gjør meg utrolig trist.
I dag leste jeg denne artikkelen i Aftenposten som fikk i gang kjerringtankene.
Nylig ble en tenåring frifunnet for vold mot en medelev på en videregående skole i Romerike. Retten mener at voldsofferets bruk av «n-ordet» dagen før hendelsen må anses som en provokasjon. Ordet ble ikke rettet mot personen som utførte volden, men hans venn.
Ok, jeg kan forstå at ord kan være så provoserende at man får lyst til å slå. Jeg har også en viss forståelse for at mennesker i kampens hete kan bli så provosert at de slenger ut en knyttneve sånn nærmest på refleks. Jeg kan forstå det, men jeg har aldri ment at det er greit. Man svarer ikke en verbal provokasjon eller krenkelse med knyttneve eller andre former for vold.
Men i dette tilfelle er det ikke snakk om kampens hete. Den muntlige provokasjonen falt på en dag, volden ble utført dagen etter. Man har altså hatt god tid til å kjøle seg ned og ta til fornuft.
Provokasjonen var ikke rettet mot den som utløste volden, men mot kammeraten. Fremdeles provoserende, jeg går helt klart med på det. Men i og med at det var gått et døgn bærer volden for meg mer preg av hevn enn av refleks-reaksjon på en provokasjon.
Og det er det som skurrer i min rettsoppfatning. Er vold som hevn legalt som svar på en muntlig provokasjon? Retten sier med denne dommen at det å bruke n-ordet er en verre handling enn å ty til planlagt vold. Det er jeg rimelig uenig i.
