Bananer og epler

Det er sjelden jeg blir så trist og oppgitt over en sak vi har til politisk behandling som det jeg ble på møtet i Hovedutvalget for Helse, omsorg og velferd i dag.

Saken var såkalt Grønn omsorg i dette tilfellet Inn på tunet. 8 brukere med utfordringer innen  rus og psykiatri har fått et tilbud fra kommunen hvor de 4 timer i uka er på en gård.  De mater dyr, deltar i arbeidet på gården og spiser rundt kjøkkenbordet sammen med de som bor på gården.  Dette tilbudet vil kommunen nå kutte for å spare inn litt over 600.000 kroner i året. Pengene skal i stedet gå til en koordinatorstilling som på sikt (kanskje) kan få flere over fra trygd til arbeid.

I saksfremlegget opplever jeg at man blander epler og bananer. Man viser til at dette tilbudet har en høyere kostnad pr. time enn det en plass på dagsenteret for demente har.
Jeg synes det er en lite relevant opplysning, da ingen av disse 8 brukerne er demente. Det er vel heller ikke slik at disse 8 med utfordringer innen rus og psykiatri kan få et tilbud på dagsenteret for demente? De er som sagt ikke demente, i tillegg er i følge saksfremlegget alle i arbeidsfør alder.

I saksfremlegget og under saksbehandlingen ble det sagt at de hadde rett på et tilbud fra NAV (et annet forvaltningsområde, altså noen andres pengesekk), innforstått at det ikke burde være kommunens ansvar for å gi de et tilbud. Man kunne kort sagt bare dytte de over til NAV.
Retten på et tilbud fra NAV har de også i dag. Det er ikke noe nytt.  Grunnen til at de ikke benytter seg av NAV sine tilbud er vel fordi de ikke har noe tilbud som denne gruppa vil møte opp på.

I saksfremlegget sto det og at det skjer så mye i frivillig regi her i kommunen, annonsert under “Det skjer” i lokalavisa. Dey var nok av tilbud denne gruppen kunne delta på.
Han fra SV leste høyt fra lokalavisa hva som sto på dette programmet i dag. Det var ikke stort vi trodde denne gruppen ville møte på. Jeg får ikke opp dagens arrangement nå, men på morgendagen står Hverdagsgudstjeneste, åpen kirke, Bønn for Ringeriksregionen, Bridgeklubb, seniordans, gågruppe, Bibel og bønn – og en strikekaffe på et tettsted 20 km fra Hønefoss. Det kan tenkes at disse 8 ikke er i målgruppen for så mange av disse aktivitetene.

I forkant av møtet hadde vi politikerne fått mail fra noen av de pårørende til disse 8. I den mailen skriver de pårørende blant annet:

Det er viktig for oss som pårørende å få frem at et slikt småskala tilbud som «Inn på Tunet», har bidratt til at vi som pårørende fortsatt har våre kjære i live. Vi vil poengtere at tilbyderne av «Inn på tunet» har reddet livet til flere av brukerne, ikke bare en gang, men flere ganger. Tilbudet er mer enn bare et tilbud mellom klokken 10 og 14. Det er et sted man blir møtt av noen som ser de, anerkjenner og respekterer de for den de er, uavhengig av diagnoser og utfordringer. Det er et trygt sted man kan ringe til når sinnet blir for mørkt og alt føles tungt og meningsløst, selv om det er utenfor tilbudets åpningstid. Et fåtall av brukerne har pårørende som kjemper for de, mens for mange av brukerne er tilbyderne det nærmeste de har. «Inn på Tunet»-tilbudet gjør at brukerne føler at de er en del av samfunnet, at de kan bidra med den lille arbeidskapasiteten de har og de føler seg til nytte.

Jeg som ansvarlig politiker kunne ikke være med på å kutte et slikt tilbud, selv om jeg kunne se behovet for den koordinatorstillingen og.  Det var heldigvis flere av politikerne som så på saken på samme måte som meg. Sp, Frp og Krf hadde utformet et forslag om å videreføre tilbudet, og SV, INP og vi fra Rødt støttet det forslaget, dermed ble det flertall for det i Hovedutvalget. Høyre og AP var for å kutte tilbudet.

Det er en foreløpig seier, men saken skal og til behandling i Formannskapet før den avgjøres endelig i Kommunestyre om et par uker. Jeg håper inderlig tilbudet opprettholdes, og vil kjempe for det også i kommunestyret.

Poesi og politikk i skjønn forening…

Jeg blir litt engstelig når det siste innlegget til Mestro06 ser ut som en reklameplakat for Norges demokratene.
Er det forreste feil av meg å tenke slik ved synet av det norske flagg?
Jeg toner i det minste flagget litt ned i mitt valg av bilde, samtidig er det vel ikke noe mer norsk enn 17. mai feiring?

Det er mye snakk om valgkampen skriver Mestro06. JA! tenker jeg! Er det ikke bra? Endelig valgkamp!  Det finnes vel knapt noe mer gøy enn det! (Du husker utfordringen min? Hvem nevner ordet valgkamp i flest blogginnlegg i august.)

Det er mye snakk om utenriks politikk. Ja, regjeringen og oljefondet er vel på alles lepper i disse dager. Der har de virkelig stryket med glans. Vi er blant de første landene som anerkjenner Palestina som stat, og bresker oss litt med det. Viser hvor gode og snille vi er. Samtidig investerer vi mer og mer av oljefondet, pensjonsfond utland, dine og mine penger  i den israelske krigsindustrien. Det blir liksom litt dårlige unnskyldninger når Nicolai hevder at han ikke visste at selskapet som vedlikeholder fly også vedlikeholder bombefly, eller at selskapet som produserer droner produserer droner som blir brukt i kamphandlinger.
Sorry men så dum er ikke Nicolai Tangen.

Men dette skulle ikke handle om Israel eller oljefondet. Det er Ukraina Mestro 06 er opptatt av.  En kontrollerende makt hjelper Ukraina med ressurser og forsyninger til over en milliard kr. 
Plutselig skifter tankene mine helt politisk side. Er det ikke Norges demokratene det drives valgkamp for? Er det partiet FOR? (Frihets og rettferdighetspartiet)

Vi kan ikke avvikle monarkiet uten en avstemning. Nå lurer jeg på om det er Rødt han argumenterer mot. Folk kommer ofte trekkende med monarkiet og kongehuset når de skal krangle med oss i Rødt.
For bare å ta det med en gang; Vi mener at hvem som skal lede landet bør velges ved demokratiske valg, og ikke være en funksjon som går i arv. Det er mer som et prinsipp enn en viktig politisk sak.
Jeg synes monarkiet vi har i Norge i dag fungerer bra. Ser på både  Kong Harald og Kronprinsen som gode ambassadører for landet vårt som opptrer samlende for landet.
Så har kongefamilien, som de fleste andre familier noen fargerike innslag som jeg kanskje ikke er like begeistret for. Men arve-rekka til tronen gir meg så langt ingen grunn til bekymring.
Forresten kan det fremdeles være FOR Mestro06 har i tankene. Jeg tipper de heller ikke mener at makt skal gå i arv.

Vi er bare flinke til å forsterke forsvaret, og overleve uten å vinne noe kriger.  Hensikten med et forsvar er vel å forsvare landet. Ikke å drive eller delta i angrepskrig. Norge er da ikke en imperialistisk stat som ønsker å utvide landegrensene ved å okkupere nabolandene.
Ingen vinner forresten kriger. Krig er bare en masse menneskelige og økonomiske tap..

Norge har vært veldig fattig, men vi er i dag et av verdens beste land å bo i. Det skal vi være stolte av! Og når noen kommer bort til meg på valgkampstand til helga og ber meg nevne ett land hvor sosialismen har skapt et bra samfunn skal jeg stolt dra frem Norge som eksempel. Det Norge Einar Gerhardsen og hans samtidige skapte er et utmerket eksempel på et sosialdemokratisk land som har fungert og klart seg bra. Før Gro, kåre og nyliberalismen fikk gjennomslagskraft på 1980-tallet.
Ja og så hjalp det jo betraktelig at vi fant olje ute i Nordsjøen.

Mange kommer med uttalelser som. Vi trenger ikke å slippe inn så mange terrorister, for å opprettholde økende inntekter.  Jeg synes det er en merkelig uttalelse, og en merkelig holdning. Det er vel ingen som mener vi skal importere terrorister?!! Men ser du på en hver som banker på døra di som en innbruddstyv? Møter du alle nye mennesker med mistenksomhet og mistillit?

De er sultne ulver som vil skape en islamisk regjerende system på norsk jord. skriver Mestro06. Jeg tror de sultne ulvene er en minimal gruppe. For å få makt i et demokratisk land som Norge må man jo først tilegne seg litt makt på lovlig vis. Vis meg ett parti ved årets stortingsvalg som går til valg på at de vil islamisere Norge.
Det partiet finnes meg bekjent ikke.  Derimot vet jeg om flere partier som går til valg for å ødelegge demokratiet med å spre hat og  fremmedfrykt.

Jeg forstår hvorfor det er så mange rasister i Norge, skriver Mestro06. Det skjønner ikke jeg. Hvis ikke vi som ett av verdens rikeste land skulle kunne ta i mot noen av de som trenger å flykte, hvem skal stille opp da?
Dette handler ikke om penger og makt, slik Mestro06 skriver. Dette handler om frykt for det som virker fremmed. Frykt for annerledeshet.

Norge er et land for kjærlighet, rettferdighet og frihet. Jeg håper det fortsetter slik, og det er en av grunnene til at jeg driver med politikk. Være med å forsøke å få Norge og verden for den saks skyld til å utvikle seg i den retningen jeg mener er riktig.

Det siste avsnittet i Mestro06 sitt innlegg er sterk lesing. Jeg tror mange føler det som han.
Jeg har bodd i Norge siden jeg var bare 5 år gammel. Jeg er oppvokst i Norge med norsk kultur og språk. Jeg vil aldri forlate landet, eller forræde landet på noe som helst måte. Mange kan ta meg ut av Norge, men ingen kan ta Norge ut av meg.

Hvorfor er noen så opptatt av hvor bestemoren til folk de møter er født? Hvorfor mener de det er mer avgjørende for hvem du er som menneske enn hvilke verdier du har? Hvilke tanker og følelser du har, kort sagt hvem du er som menneske?

Til Bien som mener at jeg heller burde skive om politikk enn poesi; Det går helt greit å kombinere de to tingene.

 

 

15% tull

Donald har bestemt at alle norske varer skal få 15% toll. Og når Donald drar i trådene lystrer marionettene.
Jeg aner ikke hvordan forhandlingene har forløpt, men  jeg synes det er urovekkende at næringsministeren hevdet at vi fremdeles drev med forhandlinger lenge etter at Donald hadde offentliggjort resultatet.  Jeg fikk følelsen av at noen ikke hadde fulgt med i timen. Sånt uroer meg. Skal man forhandle må man være på ballen – og gjerne være tøff i trynet. Man oppnår sjelden så mye ved å være den snilleste jenta rundt forhandlingsbordet.

OK. Så gir USA oss 15% toll. Da ilegger vi amerikanske varer 20% toll.  Donald kan muligens bestemme i USA, men han kan glemme å få resten av verden til å danse etter hans pipe. Jeg tror nok Norge vil kunne klare seg greit uten å kjøpe råolje, medisiner og kjemikaler fra USA.

Liker i grunnen tanken på å lage vanskeligheter for den amerikanske legemiddelindustrien. De er mektige, og vil kanskje få Donald på andre tanker hvis flere land går sammen om å pålegge de ekstra toll.

Det litt urovekkende når jeg leser meg opp er at både Norge og USA hevder at det er negativ handelsbalanse i handelen mellom våre to land. USA hevder de importerer norske varer for mer enn de eksporterer varer for til oss. Norske myndigheter melder omvendt. Altså at Norge importerer for mer enn vi eksporterer til USA.
Jeg aner ikke hvem som har feil i sine utregninger, men en av landene må nødvendigvis ha feil. Og siden dette er ren matematikk burde det være mulig å finne ut hvor feilen er.

Selv nå hører jeg statsministeren si på radioen at vi fremdeles forhandler.
Det gjør meg enda mer bekymret. Kanskje vi skulle slutte de forhandlingene nå, før Donald blir sur og gi en president-ordre om enda mer toll.

Sukk. Jeg fortsetter nedtellingen til det kommer en ny president i USA: Det er forhåpentligvis bare tre år og fem måneder til.

 

Bli voksen

Da jeg var barn hadde jeg en kosedukke som så nesten slik ut. Stofkroppen var stripete, ikke blomstrete. Jeg hadde og en annen type kosedukke med kropp kledd i sennepsgul teddystoff og ansikt i sånn celluloid tror jeg det het. Hard plast som ikke tålte så mye.
Dessverre hadde min dukke fått litt hard medfart allerede før jeg skulle på sykehus som 2 1/2 åring og ansiktet hadde slått sprekker. Mamma syntes ikke hun kunne sende meg ei ødelagt dukke, så jeg fikk låne storesøsters mørkebrune i stedet. Tror jeg fikk den som ligner på den over like etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Mulig en slags erstatning for den sennepsgule,

Vel nok om det. Dette skulle ikke handle om barndommens dukker. Ja for for meg er dukker noe som hører barndommen til.
Jeg lekte nok med dukker etter at jeg fylte 10 år, men jeg kan med hånden på hjertet love dere at jeg var ferdig med dukke-leken lenge før jeg fylte både 20 og 30.

Slik er det ikke i dag har jeg forstått. Nå skal selv voksne kjerringer som meg ha med seg kosedukka si. eller Labubuen sin når hun drar på Kiwi, eller skal drikke kaffe-latte med venninnene.
Flere store kjendiser har lagt ut bilder og videoer med disse kosedukkene dinglende fra de dyre veskene sine, blant annet Madonna (66år), Kim Kardashian (44 år) og Paris Hilton (44 år). Hadde det vært jenter i barnehagealder, eller småskolen kunne jeg skjønne at de hadde festet en kosedukke på skole- eller barnehagesekken. Men kjærringer på 40 og 60+! (Ok, 66 åringen kan jo muligens ha begynt å gå i barndommen, selv om det kanskje er litt tidlig).

Folk kan selvsagt få gå med hva de vil dinglende fra veska. Men jeg forstår ikke at voksne mennesker betaler flere tusen kroner for ei kosedukke de kan henge i veska.
På finn.no kan du akkurat nå få kjøpt en Labubu Zimomo til den nette sum av 8.500 kroner.

Labubu er en monsterlignende kosedukke som produseres av Pop Mart. En kinesisk merkevare som er kjent for å produsere «blindbokser». De er blitt samlefigurer og selges blant annet i esker der man ikke vet hvilken man får før esken åpnes.
De vanligste figurene selges for 20–30 dollar for en blind box, mens de mer sjeldne kan koste flere tusen kroner. Siden man ikke vet hvilken figur man får, ender mange med å kjøpe figurer de allerede har fra før. Derfor selges de videre eller man kan sikkert bytte, slik vi bytta glansbilder da jeg var liten.

Folk gjør visst det merkeligste for å sikre seg disse dukkene. I Storbritannia trakk Pop Mart Labubu-dukkene fra alle sine 16 butikker etter at det brøt ut heftige krangler og slåsskamper over dukkene. Jeg antar det ikke var barn som sloss, men voksne mennesker som brukte knyttnevene for å sikre seg en kosedukke.

Jeg avslutter innlegget som jeg startet det, Bli voksen. 

 

 

 

 

Rasismens poesi

Tekoppen er på plass. Kjerringa skal skrive poesi.
Mestro06 ligger på plassen over meg på topplista, og innlegget har overskriften Rasismen.
Jeg finner ikke noe poetisk med rasisme.

Jeg tror ikke dette innlegget blir så poetisk. Det blir mer et innlegg jeg håper skal huskes for sitt budskap enn for sin poesi.
Selv om det med budskap og poesi ikke står i konflikt med hverandre. Mange kan få frem budskapet sitt med god poesi. Jeg tror bare ikke jeg evner det. I det minste ikke når det gjelder temaet rasisme.
Rasisme, bare ordet vekker sterke følelser i meg. De samme følelsene som hat.

Rasismen brer om seg i samfunnet. Det man ikke kunne si høyt uten å bli sett rat på i 80- og 90-tallet uttales i dag rundt lunsj-bordet på arbeidsplasser og skrikes ut på gater og torg av mennesker med politibeskyttelse.
Noen ganger tror jeg samfunnet er mer opptatt av å verne ordet og ytringsfriheten enn å verne menneskene som blir ofre for ordene – og handlingene som følger av de.

På 80-tallet da jeg var ung hadde jeg butten med Ikke mobb kameraten min på jakkeslaget. Jeg var ikke alene om det, selv om innvandrerungdommene i Hønefoss nesten kunne telles på en hånd.  I det minste de innvandrerne som hadde annen hudfarge enn majoriteten av oss.

Joda. Vi hadde rasisme på 80-tallet og.
Vi hadde Arne Myrdal og FMI. Folkebevegelsen mot innvandring.
Men flertallet i samfunnet snudde ryggen til de på Brumunddal så vel som  på Youngstorget i Oslo.

Snudde ryggen til rasismen og lukket øynene gjorde samfunnet i 1999 også.
Men da på en annen måte.
De snudde ikke ryggen til rasismen og rasistene for å vise motstand og avsky sånn som i Brumunddal og på Youngstorget i 1991.
De snudde ryggen og lukket øynene til den kjensgjerning at rasister jaget Arve Beheim Karlsen slik at han havnet i Sogndalselvi og druknet.
At de som løp etter den 17 år gamle Beheim Karlsen og skrek Drep negeren! var ikke godt nok grunnlag for retten til å få de dømt etter rasismeparagrafen.
Hvordan advokatene Tor Erling Staff og Knut Storberget klarte å få retten til å se bort fra det klart rasistiske i en slik uttalelse forsto jeg ikke da, og forstår jeg ikke nå.

Eneste grunn må være at samfunnet ikke ønsker å se rasismen, selv når den skjer rett foran dem.
Om det kommer av at samfunnet ikke makter å ta inn over seg grusomheten, gir faen eller med sin unnfallenhet egentlig ønsker å gi en stilltiende aksept vet jeg ikke, men det er verdt å tenke litt over den spørsmålsstillingen.

Da 15 år gamle Benjamin Hermansen ble knivdrept på Holmlia i 2001 våknet folk – litt.
Gjerningspersonene var alle tre fra den nynazistiske grupperingen Boot Boys.
At et rasistisk motivert drap på en ung gutt kunne skje i Norge kom som et sjokk på mange. Dette til tross for at det var under 2 å siden det samme var skjedd med Arve Beheim Karlsen i Sogndal.
Over hele landet ble det arrangert fakkeltog for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor; 40 000 mennesker deltok.

Det er jo slik vi bekjemper rasisme her i landet. Fakkeltog i 2001. Rosetog ti år senere i 2011.
Når vi har gått i rosetog og fakkeltog sammen har vi gjort vårt. Vist omverdenen at vi er i mot rasisme, slik alle andre og viser at de er.
Så kan vi fortsette samtalene rundt lunsjbordet og vennegjengen krydret med antisemittisme, muslimhat eller drøye innvandringskritiske kommentarer.
Vi har gjort vårt. Vi har gått i flokk.

Noen ganger holder det ikke å gå i flokk.

Ta dette blogginnlegget, dette,  og dette. Og jeg kunne kommet med flere eksempler.
Helt lovlige uttalelser. Vi har som sagt ytringsfrihet, og den verner jeg gjerne om.
Men sjekk kommentarfeltene.
Hvorfor er det nesten ingen som tar til motmæle?
Jeg gjør det ikke jeg heller.
Jeg velger å snu ryggen til uttalelsene. Lar være å lese – og å kommentere.
Gir jeg ikke på det viset en stilltiende aksept til uttalelsene disse bloggerne kommer med?

Vi har ytringsfrihet.
Det gir meg friheten til å komme med mot-ytringer. Ta debatten. Påvise fakta feil. Bringe inn ande tanker.
Men jeg bruker ikke min rett til å ta til motmæle.
Det koster for mye.
Jeg gikk jo i rosetog i 2011. Jeg har gjort mitt.

For å være etnisk norsk må, og dette er den faktiske definisjonen, alle fire besteforeldrene være født i Norge. I vår kjernefamilie har jeg alltid vært den eneste etnisk norske. GGG si mor, altså ungenes farmor, er født i Tyskland.
Likevel tror jeg resten av familien føler seg like norske som meg.

Hvorfor tar jeg ikke til motmæle når noen tillegger forskjellige etnisiteter forskjellige holdninger? Er det hvor bestemoren din ble født som definerer deg som menneske?

Det er bloggere her som har barn med en annen hudfarge men som har vokst opp i Norge og med norske foreldre, slik som Benjamin Hermansen og Arve Beheim Karlsen. Hvor sårende må det ikke være for dem og lese slike innlegg hvor biologiske bestefedres fødested liksom skal være utslagsgivende for hvem barna deres er. Likevel orker de ikke ta til motmæle.
Det er bloggere her med en annen etnisitet enn norsk. Som er glad i Norge og landet vårt men også stolte av landet der de har sine røtter. Hvor sårende må det ikke være når de leser innlegg som enkelte av de over. De kommenterer ikke. Selv om de, hvis de leser innleggene ikke nødvendigvis er enige.
Det er bloggere her som bor sammen med mennesker av annen etnisitet. Som ikke kjenner igjen sin livsledsager i de innleggene som beskriver mennesker med den samme etnisiteten, men også de holder kjeft. Mulig de er lei av å ta den kampen.
Det er garantert også blogglesere uten egen blogg som passer inn i definisjonene over.
De overlater også kommentarfeltet til de som er enige. De som heier og nikker.

Rasismen brer om seg i samfunnet vårt fordi alle vi som er uenig og ikke ønsker den utviklingen lar det skje.
Det koster for mye å stikke hodet frem og ta igjen. Det har jeg selv fått erfare. Det kan du blant annet lese om her.
Selv jeg, ei knall-tøff kjerring, lar være å nevne navn på organisasjonen som gauler på gater og torg med politibeskyttelse. Gjengen har autosøk på egen organisasjon og får varsler når jeg nevner dem. Det er alltid en dårlig start på dagen når jeg har fått hilsener fra den gjengen i kommentarfelt eller innboks i løpet av natta.

Hvis ingen tar til motmæle fortsetter den utviklingen vi har i dag. Rasismen brer mer og mer om seg fordi vi snur ryggen til, lukker øynene og ser en annen vei.
Mulig det ikke holder at jeg gikk i rosetog i 2011 og skrev et leserinnlegg i 2019.
Kanskje det ikke holder at vi lukker øynene og snur oss vekk, selv om vi gjør det i flokk.

 

 

Hønefoss er reddet! Vi får Mc Donalds

De fleste Ringerikinger med et snev av realisme i seg har forstått at Ringeriksbanen lar vente på seg. De verste dommedagsprofetene maler Fanden på veggen over den kjensgjerningen, og spår om ikke verdens undergang så i det minste kroken på døra for den lille byen vår og alle som bor her.

Men nå har noe av pessimismen stilnet også hos de med de mest negative fremtids-scenarioene. De øyner et lite lys i tunnelen. Det kan hende det er håp for byen vår likevel. Selv om Bane-nor, Jernbaneverket, nye veier eller regjeringen Støre ikke stiller med ny togbane, er det andre viktige samfunnsaktører som har kastet sitt blikk på byen vår og ønsker å etablere seg her, og på den måten være med på å sette Hønefoss på kartet. Alt håp er kanskje ikke ute likevel.

Hvilken samfunnsaktør det er snakk om? Jo, tro det eller ei men selveste Mc. Donald har planer om å etablere seg omtrent der jeg spiste burgeren min siste lørdag. 

Halleluja folkens. Vi er snart reddet fra fortapelsen. Vi får vår egen Mc Donald! Folk kommer til å valfarte, ja sågar flytte til distriktet. Tenk en by med sin helt egne Mc Donald restaurant. Hvilke andre byer på vår størrelse eller mindre kan varte opp med moe slikt?

Ja hvis ikke noen surmaga politikere som ikke ønsker vekst og utvikling får stoppet prosjektet da.

Jeg liker burgere og har spådd etablisementet som er der nå en kort fremtid. Likevel er jeg usikker på om Ronald Mc. Donald er den som skal frelse

 

Den enes død, den andres brød…..

I dag kom det en stor konvolutt i posten med mitt navn på. Den var merket med firmanavnet Steinhuggeriet AS, og kom fra et firma på Finnsnes. Et sted som ligger omtrent 1.500 km fra Hønefoss.

OK. Vi trenger en gravstein, eller et gravminne for å være korrekt, med tid og stunder. Yngste Sønn og jeg har vært på nett og søkt litt, men jeg kunne overhode ikke huske at jeg har bestilt noen brosjyre eller på annen måte lagt igjen noen kontaktadresse. Joda, jeg vet sånt kan spores, men jeg er usikker på om jeg har vært inne på dette firmaets sider i det hele tatt. Det finnes steinhuggere nærmere. Blant annet har vi en i Hønefoss.

Når jeg åpnet konvolutten var det en ny konvolutt med teksten dere ser på bildet over.
Det forklarte jo en del. Jeg hadde ikke bestilt noen brosjyre. Dette var deres markedsføringstiltak for å nå kundegruppen.
Jeg er litt usikker på om jeg er imponert over ideen, eller føler meg provosert over markedsføring så direkte mot en sårbar gruppe.

Som de fleste av dere sikkert har skjønt er jeg ikke ei lett-krenka kjerring så jeg åpnet konvolutten. Det skader jo ikke å studere utvalget. Kanskje blir det lettere for ungene og meg hvis vi kan se i en brosjyre i fred og ro enn å sende lenker til hverandre for å vise hva vi har funnet på nett.
Ja, jeg beklager. Pragmatikeren slår til igjen.
Jeg vil så gjerne ha et gravminne som liksom passer til GGG. Til den fine personen han var.  Noe personlig som gjenspeiler han.

Mulig jeg er rar, panser-ansikt, knall-tøff og alt for hard, jeg har hørt de karakteristikkene av meg selv de siste ukene, men jeg sitter altså her en fredagskveld og studerer en katalog med minnesteiner. Og vet dere hva? Det gjør meg godt.

Det gjør meg godt å sitte her og finne den steinen jeg mener passer perfekt til mannen jeg elsker. Ja, for jeg elsker han fremdeles, selv om han ikke er her.

Kanskje er det en forklaring på panser-ansiktet. På det at jeg ikke ligger forgrått og knust tiltaksløs, men fortsetter livet – om enn i litt langsommere tempo. GGG og jeg hadde vært sammen så lenge, kjente hverandre ut og inn. Jeg vet hva han ville tenkt og ment om ting som skjer i hverdagen vår. Jeg kan “høre” kommentarene hans selv om han ikke er her. Og jeg vet at han ville at jeg skulle fortsette livet mitt omtrent som før. En dag av gangen.

Jeg tror jeg har funnet gravsteinen. Jeg viser ikke bilde eller kommer med noen beskrivelse. Jeg må først høre om ungene er enige. Er de det skal jeg nok og innhente et pris-forslag på noe lignende fra den lokale steinhuggeren.

 

Vil sette Hønefoss på kartet

Leser i lokalavisa at datasentrene som er etablert og er planlagt etablert her vil sette Hønefoss på kartet.
Ok, jeg forstår at slike datasentre vil dukke opp på kart. På kartet over datasentre for eksempel. At det liksom skulle være så positivt for byen og området rundt klarer jeg ikke helt å se. Jeg ser flere ulemper enn fordeler. Ikke minst det enorme forbruket av strøm.

Det snakkes varmt om arbeidsplasser som bli opprettet her i distriktet. – Nå har vi åtte personer her, men om ett til to år vil jeg anta at vi er opp mot 20, Jeg er ikke imponert. 8 ansatte. Det står ikke noe om stillingsbrøk. Er det snakk om 8 hele stillinger? 4? 2?  Det er ikke flere ansatte enn det er i en frisørsalong, eller et gatekjøkken. Jeg kan ikke huske at avisen har hentet frem de store overskriftene hver gang det etableres nye arbeidsplasser i slike bedrifter. Ikke at det er snakk om å synes på kartet heller. Selv om vi vel snart er den byen med flest frisører pr. hode,

 

 

Hva er det egentlig som skjer?

Det er borgerkriglignende tilstander i Los Angeles. I California, USA: Og den som ser ut til å skape mest uro og bråk er den amerikanske presidenten, Donald Trump i egen person.
Californias guvernør Cavin Newsom formelig trygler Trump om å trekke tilbake nasjonalgarden som Trump har satt inn mot i utgangspunktet relativt fredelige demonstranter.
Trump svarer med å kalle han Newscum. Ordet «scum» betyr avskum på engelsk.
Er det en president verdig å komme med kallenavn på sine guvernører? Er mannen mentalt frisk?

Donalds Trump sin mentale tilregnelighet er kanskje det minste problemet i denne saken, men at en amerikansk president gjør alt han kan for å bidra til at en konflikt skal eskalere og ende i kaos slik at han selv kan fremstå som en handlingens mann når han tyr til harde midler og gjenskaper orden etter kaoset han selv har stelt i stand

Putin forherliger Stalin. Hvem er det Trump ønsker å fremstå som?

Guvernør Newsom er både forbannet og fortvilet.

– Å oppildne og provosere fram vold. Å skape massekaos. Å militarisere byer. Å arrestere motstandere. Dette er handlingene til en diktator, ikke en president, skrev guvernøren i California over et klipp av Trumps uttalelser om opptrappingen.

Etter den uttalelsen har Trum satt inn ytterligere 2.000 menn fra nasjonalgarden samt 200 marinesoldater.

Tenk litt over det. La det synke inn. Den amerikanske presidenten setter inn marinesoldater mot sine egne innbyggere. Mot innbyggere som demonstrerte mot lover presidenten har innført for å stoppe innvandring. Eller demonstrasjonene var vel først og fremst mot de som ikke har alle immigrasjonspapirene sine i orden.

Tankene mine går til svigerinnen min. Søsteren til Gamle Gubben Grå. Hun og familien bor i Los Angeles.  Hun er imigrant fra Norge. Hun har bodd i Los Angeles i flere tiår. Er etablert med mann, barn, hus hjem og hunder. Jeg håper inderlig hun har papirene sine i orden.

Det er en merkelig og ustabil verden for tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg lurer på Hva blir det neste? Hvor lsngt er vi fra at verden drikke vi har kjent den kollapser?

 

 

De kristne verdier er best

De kristne verdier er best Dette slo jo Krfu lederen Bjuland fast slik jeg beskrev i innlegget Bedre enn andre. 

Jeg er klar over at jødedommen er en egen religion.  Den har dog sitt utspring i samme tro som kristendommen. Mange kristne, og kristne partier som KrF er veldig Israel-vennlige, for å si det mildt. Hvordan de stiller seg til folkemordet på Gaza og Vestbredden er jeg mer usikker på.  Det sier ar de ønsker fred, men mener det er opp til Hamas. Israels grusomheter som jeg blant annet skrev om i innlegget om Yaqeen Hammad  i går ser ut til å være fortrengt. I det minste for partileder Dag Inge Ulstein. Han har nylig sagt at en boikott av Israelske varer slik LO går inn for innebærer at Norge legger seg på samme politiske linje som Iran og Nord-Korea. Mulig Ulstein i likhet med Bjuland i KrFU er gode på bibelfortellingene, men samfunnsfag er de dårligere på.  Nord Korea boikotter ikke Israelske varer, men er skeptisk til hvilke Israelske selskaper de handler med.  Det finnes og langt hyggeligere nasjoner enn disse to eksemplene å henvise til når det er snakk om boikott av Israelske varer. Flertallet i det norske folk for eksempel.

De kristne verdier er altså bedre enn andre. Å boikotte Israelske varer sidestiller oss med nasjoner de fleste misliker å sammenlignes med. Jeg antar da at for Ulstein og Bjuland er Netanyahu sine verdier langt å foretrekke.

I min Bibel står det noe om å ikke slå I hjel. Det er det femte bud.  De ti bud står to steder i Bibelen, i 2. Mosebok kapittel 20 og 5. Mosebok kapittel 5. Gjelder ikke dette budet når det er Palestinske barn?

Det er mulig at de kristne verdiene er bra.

regner meg selv som sagt flere ganger som kristen, og mener at jeg har et relativt bra verdisyn. Det regner jeg med at de fleste mennesker mener de har,  ellers ville de vel ha endret verdisyn? Å begi seg inn på en debatt om hvilket verdisyn som er best blir dumt. Slik kan ikke måles, det kommer jo an på hvilke verdier man har hva man verdsetter som viktigst eller best.

De kristne verdier slik Kristus praktiserte og befalte de og slik de er gjengitt i Bibelen er sikkert bra. Jeg sier ikke noe annet. Det betyr ikke nødvendigvis at alle kristne og alle som ønsker å fremstå som kristne har  bedre og mer høyverdige verdier enn andre. Jeg våger å påstå at Netanyahu og hans folkemord på det Palestinske folk, på alt fra spebarn til bestemødre ikker er spesielt gode verdier. Heller ikke ut fra en kristen tro og min tolkning av Bibelen..

Trump påstår og at han holder de kristne verdier høyt. Han er i mot alt fra abort til homofili.

USA brukte vetoretten sin i FNs sikkerhetsråd onsdag kveld da de stoppet en resolusjon med krav om umiddelbar våpenhvile i Gaza.

Onsdag kveld stemte FNs sikkerhetsråd over en resolusjon med krav om «umiddelbar, ubetinget og permanent våpenhvile som holdes av alle parter» på Gazastripen. 14 av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet stemte for – og kun USA var mot. Siden de har vetorett, ble ikke resolusjonen vedtatt.

Er det deg kristne verdier, og USAs lojalitet til Israel som nå er et hinder for våpenhvile?

Når jeg  hører slike nyheter er det ikke eget verdisyn jeg tar opp til vurdering. Jeg tror fremdeles mitt etiske og moralske kompass er relativt bra. Det jeg heller tar opp til vurdering er min kristne tro. For hvis de kristne verdiene er de verdiene Trump, Netanyahu, Ulstein og Bjuland står for ja da et det ikke verdier jeg ønsker å assosieres med.