Redd verden, spis gulrot

 

Noen husker sikkert at jeg for en tid tilbake skrev et innlegg om at Norsk Veganersamfunn ville bli registrert som et trossamfunn. Jeg skrev og at jeg trodde en motiverende faktor for den beslutningen var at da ville de bli berettiget statsstøtte. Sugerør rett ned i statskassen har alltid virket forlokkende på så mangt. Jeg var ikke alene om å dele en slik oppfatning, og nå har Norsk veganersamfunn tatt til motmæle i et debattinnlegg i Aftenposten.

De er absolutt ikke ute etter statsstøtte svarer de litt snurt, men ikke overbevisende. At man føler seg krenket er ikke bevis på at man har rett.

Norsk Veganersamfunn skriver at de ønsker en saklig debatt. Det kan jeg forstå. Men ønsker man en debatt må man og tåle å bli motsagt, så lenge man blir motsagt på en saklig måte.

Norsk Veganersamfunn skriver i sitt debattinnlegg

Veganisme er et livssyn basert på ikkevold og rettferdighet. Det handler om å redusere utnyttelse av og urett mot bevisste skapninger.

Jeg er og i mot vold og for rettferdighet. Jeg har brukt utrolig mye tid  både som tillitsvalgt, politiker og medmenneske på å redusere utnyttelse og urett mot bevisste skapninger. Det gjør meg forhåpentligvis ikke til en veganer.

For selv om jeg helt klart er en ikkevoldelig person, så takker jeg ikke nei til et hvitløkspekket lammelår. Så lenge det lammet har hatt et godt liv og gresset på grønne enger, samt blitt avlivet, slaktet på en human måte.

Jeg spiser og gjerne viltkjøtt. Også her er det avlivningsmåten som er viktig. Det at jeg spiser kjøtt gjør meg ikke til noen barbar. Det er heller ikke et tegn på at jeg liker vold.

Jeg har alltid hørt at jeg har en sterk rettferdighetsfølelse. For meg føles det urettferdig at noen skal kunne påberope seg å ha et eget livssyn basert på at de har de samme moralske preferanser som de fleste andre mennesker. Hva gjør en rettferdihetssøkende, ikke-voldelig veganer til noe annet enn for eksempel samtlige medlemmer i Rødt som kjemper for rettferdighet, mot urett og ønsker å løse konflikter uten vold? Skal Rødt også bli et trossamfunn, eller FOR? De er jo mot krig og vold de og?

Det er bra og ha høye moralske tanker om egen livsførsel, men det gjør ikke nødvendigvis ditt moralske kompass til et livssyn, en religion. Og i så fall vil det være en relativt ekskluderende religion, livssyn. Siden den er forbeholdt de ekstremt få som bekjenner seg til en bestemt streng diett.

Jeg kan heller ikke se at det er noe annet enn dietten som skiller dette livssynet til livssynet i nesten enhver tenkelig religion eller livssyn. Så hvorfor skulle Norsk Veganersamfunn bli definert som et livssynssamfunn, religion kun basert på mat-preferanser? Mener man at Norges Diabetikerforbund, og Cøliakiforeningen også er å regne som religioner?

 

 

Halleluja for den røde dagen

God morgen, kjære lesere. Nyter du fridagen? Er du i full gang med å presse skjorta og få på deg søndagsdressen? Ja, for du har vel tenkt deg til kirken! Det er jo helligdag, og strengt tatt derfor du har fri.

Jeg sjekker sånn for sikkerhets skyld om det er noen gudstjeneste i kirkene i nærheten i dag. Kjekt å vite, selv om jeg er usikker på om jeg skal dit. Det er gudstjeneste i den kirken jeg faktisk sogner til, og hvor to av barna våre er konfirmert.

Men når jeg sjekker den kirkekalenderen ser jeg noe jeg selvsagt må undre meg over. I to kirker er det barnedåp på lørdag?!?  På den ene står det at den er åpen for alle.
For det første. Jeg trodde barnedåper var noe som hørte med i en vanlig gudstjeneste, gjerne en familiegudstjeneste.  De skal da være åpne for alle. Så hvorfor denne spesifiseringen om at kirken er åpen? Det er en stor kirke som har  550 plasser. Så mange er det vel sjelden man ber i en barnedåp?
Og så var det det med valg av dag. Hvorfor på en lørdag? Ser og at konfirmasjoner er lagt til lørdager i flere menigheter. Hvorfor? Her håper jeg noen av leserne mine kan komme med en god forklaring.

Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om da jeg leste Monicas innlegg.
Det jeg tenkte å skrive litt om er at det ikke er alle som har fri i dag. Ikke alle som kan ta langhelg allerede onsdag kveld. Ikke alle som får en mini-ferie hver gang det dukker opp en rød dag på kalenderen.
Jeg har arbeidet 30 år som radiograf. Det var absolutt ikke noen selvfølge at jeg skulle ha fri på en helligdag, og det der med inneklemte fridager var et totalt ukjent begrep.

Kristi-himmelsprett var kanskje en av de røde dagene det var lettest å slenge veska over armen og gå på jobb. Litt tyngre når sola skinner som i dag, men dog. Litt vondere var det å ta å dra på jobb litt før flaggheisinga på 17. mai, og vite at du ikke skulle se på førsteklassingen din som gikk i barnetoget for første gang.  Eller å si Hade, og kos dere! til mann og barn når de dro til Svigermor for å feire julaften, mens jeg feiret den på vaktrommet på jobb.

Joda. Jeg var klar over at det ble jobbing på dage da “alle andre” har fri når jeg valgte yrke. Jeg valgte det med åpne øyne, og har aldri angret på yrkesvalget. Heller ikke på når jeg har sittet på vaktrommet en julaften. (De vaktene vi ikke hadde tid til å sitte på vaktrommet, uavhengig av dato, hadde vi heller ikke tid til å tenke på hvilken dag det var.)
Det var og koselig å være på jobb på slike dager. Litt egen stemning, også på et sykehus.
Det var bare det at du savnet de du helst ville være sammen med, og du visste at de og savnet deg.

For selv om jeg valgte yrkesvei og helligdagsjobbing med åpne øyne, og Gamle Gubben Grå nok var klar over at det var en del av pakka da han valgte meg, så har ikke ungene valgt hvilken jobb og arbeidstid moren deres skulle ha. Og heller ikke hatt mulighet til å velge mamma.  Jeg vet at de har savnet meg på julaftener,17. mai, og på andre helligdager.

Radiografer og andre helsearbeidere er ikke de eneste som arbeider på slike dager. Det er faktisk ganske mange som ikke har langhelg denne helgen, selv om det ikke virker slik når man leser aviser, hører på radio eller ser på TV. Det har alltid irritert meg. At det virker som en del redaktører tar det som en selvfølge at alle har fri fordi de har det.

Så når du gjør deg klar til å gå i kirke i dag, eller hva du nå skal bruke dagen til, send en ørliten vennlig tanke til alle de som nå er på jobb for å holde samfunnet i gang. Enten de serverer deg is på torget, kjører buss, eller arbeider på sykehus og sykehjem.
God vakt til alle som arbeider i dag. Jeg er glad dere stiller opp og holder julene i gang. Dere er de virkelige verdiskaperne.

 

 

 

På stand tidlig en morgen.

 

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.


Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

 

 

Frokost på sosiale medier….

Jeg stanger nesten hodet i spisebordet i lett oppgitthet når jeg klokken 06.28 klikker meg inn på Allan sitt siste innlegg. Skal folk begynne med å gi hverandre prestasjonsangst før frokost nå? Eller rettere sagt prestasjonsangst for å ikke ha en spennende nok frokost til å deles på sosiale medier.

Mener du seriøst, Allan, at jeg skal storme ut av Drømmehuset før jeg er riktig våken, kjøre ned til Rema1000, som er den eneste matbutikken som er åpen før 07.00 her i byen. Ja, kjøre. Det er over 6 km ned dit. Så lete desperat etter bagels, brie og strandaskinke. For du skjønner det, Allan. Jeg har ikke sånt liggende å slenge i kjøleskap og brødboks.

Jeg hører om unge foreldre i dag som har prestasjonsangst for ikke å levere “riktig” og fancy nok matpakke til sine håpefulle når de sender de på skole og barnehage.
På sosiale medier legges det stadig ut bilder hvor foreldrene har lagt frukt og grønnsaker kuttet opp i hjerter og stjerner, bær, grønnsaks-vafler, yoghurt og middagsrester i matboksen til barna sine. Selvsagt lekkert dandert.
En kvinne som hadde lagt hjemmelaget focaccia, grovbrød med sjokoladepålegg, cashewnøtter og en Kinder Milk-Slice i matboksen ble truet med å bli anmeldt for omsorgssvikt.
Du skal være tøff forelder og tøff unge hvis du skal sitte i et slikt miljø å ha kneippbrød med brunost i matpakka. Noe som var helt vanlig matpakke da jeg gikk på skolen for lenge, lenge siden.

Nå vil altså Allan at dette hysteriet om å ha den mest fancye maten også skal gjelde frokosten du spiser hjemme i din egen trygge hule før du starter dagen med alle de krav den stiller.

Vel, Allan. Her klarer du dessverre ikke å påvirke meg. Du fikk meg til å spise burger til frokost for et par uker siden, men i dag spiser jeg brødskiva mi med kaviar nesten på trass.  Noe frokost-hysteri nekter jeg å bli med på.
Brødskive med kaviar har fødd opp flere enn den har slått i hjel.

 

Oligarki eller demokrati?

Fremskrittspartiet er støttet av sveitsiske milliardærer via Borgerlig valgseier. Frihet og rettferdighetspartiet er støttet av en oligark med russiske interesser. Millionene sitter løst også hos norske rikfolk når det gjelder å sikre seg makt og politisk ininnflytelse.  I mine øyne er det et demokratisk problem når pengesedler teller mer enn stemmesedler ved politiske valg.

Likevel. En ting er at LO og norske milliardærer støtter opp om politiske partier som fører en politikk som de ser gagner dem eller deres medlemmer, en helt annen ting er det når pengene kommer fra utenlandske interesser.

Når utenlandske interesser med virke langt utenfor landets grenser forsøker å påvirke demokratiske valg i Norge burde det ringe en varselbjelle hos de fleste. Den bjella burde ringe like klart og tydelig enten de interessene befinner seg i Murmansk eller Bern.

Sveitserne bak Borgerlig valgseier har med vitende og vilje valgt å flytte fra landet vårt fordi de ikke ønsker å bidra til fellesskapet slik demokratiet har bestemt at de skal. Når man har valgt å ikke delta i felleskapet har man samtidig mistet sin rett til å ha innflytelse på det fellesskapet man har valgt å ikke være en del av.

Atle Berge, mannen med millionstøtte til FOR bor vel fremdeles i Norge og har norsk statsborgerskap. Han har ikke frasagt seg stemmeretten i Norge slik de som har emigrert til Sveits har. Hans økonomiske bidrag til FOR blir da mer å sammenligne med beløpene norske rikinger gir til andre norske partier.
Eller blir det det?

I et Facebook-innlegg i en gruppe mot amerikanske baser på Norsk jord, skrev Berge i 2024: «Jeg lever og bor mesteparten av min tid i Russland».  Hvis han lever og bor i Russland, hvorfor er han da så  opptatt av å støtte et lite parti uten innflytelse med millionbeløp? De emigrerte sveitserne støtter i det minste et parti som kan få regjeringsmakt.

Jeg er oppriktig interessert i å prøve å forstå hva eller hvem som har fått Berge til å gi bort disse pengene. Er det overtalelsesevnene til mennesker i partiapparatet til FOR? Jeg, som uføretrygdet medlem, får jevnlig sms om å bidra med valgkampstøtte til Rødt.
Eller er det andre interessenter som påvirker? Kall meg gjerne russofob, selv om jeg selv ser på det mer som sunn skepsis. Jeg hadde vært like kritisk og stilt de samme spørsmålene hvis det var en forretningsmann so opererte i USA med tette bånd til Musk og Trump som rundhåndet delte ut fra pengebingen.

På meg virker han ikke som den skarpeste kniven i skuffen. Men det er jo og mulig at det er det inntrykket media prøver å  skape. Men hvis han er sitert riktig i VG så forteller han at hensikten med turen han for tiden har til Kina er: å møte mange høytstående politikere og viktige folk, “og få fortalt meget viktige ting om det som skjer i Europa, som media, i alle fall i Norge, lyver totalt om”. På meg virker det som en fyr som er litt høy på seg selv og at han vet bedre enn andre, samt at han ikke er den beste når det gjelder å kommunisere.

Jeg er ikke så opptatt av kommunikasjonsevnene. Jeg er mer interessert i hvor lett han er å påvirke.
Er det folka i FOR som har fått han til å donere pengene, eller er det russiske interessenter som har påvirket han til å gi denne generøse gaven?
I går ble det regissert et perfekt rom til russisk propaganda på NRK i beste sendetid. Det samt all den media det har vært rundt reklamekampanjen på T-banen i Oslo er garantert verdt den millionen som er betalt.

Nå synes jeg ikke FOR og deres støttespillere klarte å benytte muligheten NRK ga de så godt. Det var vel Ine Marie Søreide Eriksen som vant debatten i går. Hun var utrolig klar og tydelig. (Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor ikke Høyre bytter ut Erna med henne.)

 

 

De ble ikke spurt….

I et års tid nå har en del ungdommer arbeidet noen timer annenhver lørdag ved noen av våre sykehjem. De er ikke ansatt i kommunen, men ansatt gjennom et firma fra Østfold som heter Generasjon M.

Jobben disse ungdommene gjør er å finne på sosiale ting sammen med beboerne, enten en og en eller som gruppe. Alt fra å ta de med ut, stelle negler, spille kort, sang, steke vafler….

I går var evaluering av prosjektet oppe som sak i kommunestyret. Eller evaluering og evaluering. De hadde lagetven rapport hvor alt det positive kom frem. Det negative fikk vi ingen opplysninger om. Det sto for eksempel at av den faste bemanningen hadde 90 % sett at ungdommene samhandler godt med beboerne, men ikke hva de 10% som ikke så slik samhandling hadde observert.

Ungdommene fortalte at de fikk mer tro på seg selv, følte at hverdagen ble mer meningsfull og at de var blitt flinkere til å holde avtaler.

Vel og bra både med selvrealisering og at de ansatte synes at de har fått avlastning. Men det var noe jeg savnet i den såkalte evalueringen.Hva mente beboerne? For meg er de den viktigste gruppen i dette prosjektet. De var mest sannsynlig ikke spurt, hvis ikke hadde det vel vært mef I rapporten. Det synes jeg er trist.

Mulig ikke alle beboere er i stand til å komme med dyptpløyende evalueringer, men de kunne likevel fått lov å uttale seg, og at deres uttalelser i likhet med ungdommene og de ansatte kunne komme med i rapporten.

 

Litt overrasket

Så trakk han seg som kandidat til å bli LO-sjef, Jørn Eggum. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er overrasket. En klok avgjørelse, uten tvil, men mennesker som er vant til å ha makt og posisjoner pleier sjelden å ta de klokeste avgjørelsene når de står midt oppe i slike saker. Enten er Jørn Eggum klokere enn jeg trodde, ellers så har han kloke rådgivere. Det ene utelukker ikke det andre.

Han er 52 år. Neste gang det skal velges LO leder er han 56. Absolutt ikke for gammel for å ta på seg et slikt verv. Så en klok avgjørelse og trekke seg nå, og på den måten legge debatten om ledervervet død.

Ja, han har gjort noe dumt. Man innleder ikke et utenom-ekteskapelig-forhold samme år som man gifter seg, ikke i de etterfølgende årene heller. Men det blir liksom mer en sak mellom han og kona og ikke noe vi trenger å diskutere på Debatten.

Man deltar helt klart ikke i prosessen med å sparke og fremforhandle avtale om etterlønn for elskerinna. Og enda mindre deltar man i den prosessen når det er snakk om x-elskerinna. Forsmådde kjerringer bør en holde seg langt unna. Det er aldri godt å vite hva de pønsker på.

Jeg ser at Merete Solberg kaller seg selv jente når hun snakker med pressen, men hvis du ikke ha blitt voksen i en alder av 42, ja da tror jeg aldri du blir det. Denne saken er som en lærebok i kvinnelig hersketeknikk, og det sier jeg som er kvinne.

Det denne saken ikke handler om er mee too. Å komme med slike antydninger er et hån mot alle som opplever å bli misbrukt av menn med makt på den måten. At en voksen kvinne velger å innlede et seksuelt forhold til en jevngammel mann fordi hun finner han attraktiv / ønsker å stige i gradene / være nær maktens sentrum – stryk det som ikke passer – er et bevisst valg hun tok.

Og det hjalp. Hun steg jo i gradene innen organisasjonen. Fra å vær plass-tillitsvalgt på IKEA ble hun avdelingsleder med heltidsjobb i Fellesorganisasjonen.

Når hun så mister jobben etter flere advarsler, ja da burde jo Eggum holdt seg langt, langt unna den saken. Ikke være den som fremforhandlet sluttavtalen. Han var inhabil så det holdt.
Så når disse forhandlingene ikke fører frem. Han vil gi sluttavtale, hun vil ha jobben sin tilbake. Ja, da tar hun og går til TV2 og forteller om forholdet, men nå ikke som likeverdig partner, ikke som et springbrett på karrierestigen men som et offer. Timinga er upåklagelig. En uke før x-elskeren skal bli valgt til en av de mektigste stillingene i norsk arbeidsliv.

Yssen gikk til VG. Merete Solberg gikk til TV2. Effekten er nøyaktig den samme, Hadde jeg hatt noe jeg følte for å hevne på et menneske med makt ville jeg og ha valgt ett av de mediene. Men jeg ville aldri ha sunket så lavt som å fremstille meg selv som et offer.

I går sto Merete Solberg og løy hos Fredrik Solvang i beste sendetid. Hun hadde aldri hørt om noen varsler mot seg. Dette sa hun til tross for at nettavisen, og sikkert også Fredrik Solvang, har dokumentasjon på at hun var godt informert om de varslene.

 

Vi får håpe Lo finner en god lederkandidat i løpet av uka som kommer. Så får vi håpe at den sluttavtalen som lå på bordet i begynnelsen av uka fremdeles ligger der for Merete Solberg, for å få til bake jobben kan hun nok bare drømme om etter dette stuntet.
Selv sitter jeg og er litt spent på hva som skjer nå, for av en eller annen grunn føler jeg at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Slipp fangene fri det er vår….

Slipp fangene fri – det er vår! er en svensk musikal og filmkomedie fra 1975. Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. På det viset passer filmtittelen utmerket som overskrift på dette blogginnlegget. For det er noen forhold i fengselsvesenet, kriminalomsorgen eller rettsvesenet som jeg gjerne vil reflektere litt over.

For en tid siden så jeg Trailermannen på NRK. En Brennpunkt-serie som omhandler den syngende trailersjåføren som reiser Norge rundt og banker, truer og terroriserer kvinner.
I 2006 mishandlet han sin 20 år yngre samboer over flere måneder. Dommen beskrev volden som tilnærmet daglig. Blåmerker i ansiktet. Kvelertak. Dratt etter håret.
Samme år tok han med seg en annen dame i traileren sin. Hun måtte være med han i to måneder og ble jevnlig banket og voldtatt. Hun beskriver traileren som et torturkammer.
For dette ble han dømt til forvaring. Straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg.

Dersom domstolen skal løslate noen fra forvaring, må dommerne være overbevist om at det ikke er nærliggende fare for at den innsatte igjen skal begå samme type straffbare handlinger. At personen har endret seg.
Trailermannen blir løslatt fra forvaring i 2019, og det går bare noen måneder før han må møte i retten på ny for å ha banka og voldtatt sin daværende kjæreste. I 2024 er det en ny rettssak hvor 6 nye kvinner forteller om vold, terrorisering, trusler og voldtekter fra Trailermannen.
Det kan virke som om han ikke har forandret seg nevneverdig.

Da Brennpunkt arbeidet med denne dokumentar-serien fikk de oppdaterte tall om forvaringsdømte fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Tallene viser at 21 menn er dømt til forvaring to ganger.
Etter at de har blitt sluppet ut, har de begått ny kriminalitet som har vært alvorlig nok til å gi en ny dom på forvaring.
Da teller de ikke med de som har begått nye lovbrudd mens de har vært ute på prøve, for så å få forvaringsdommen sin forlenget.
De teller heller ikke med de som har fått en ordinær fengselsstraff.
Dem er det flere av.

I går ble det kjent at Stig Millehaugen er arrestert siktet for å ha drept Metkel Betew, tidligere Nokas-raner.
Jeg skal ikke sitte her å reflektere over hvor vidt Millehaugen er skyldig eller ikke. Det får domstolene ta seg av.
Det jeg ønsker å sette fokus på er at Stig Millehaugen for tiden soner en forvaringsdom på 21 år for bestillingsdrapet på Young Guns-leder Mohammad «Jeddi» Javed i 2012.
Jeg forstår ikke hvordan du kan få en forvaringsdom på 21 år i 2012, og så ha mulighet til å drepe noen ute i skogholt på Oppsal i 2025. Du ha jo en dom å sone som burde holde deg unna samfunnet til 2033 minst.
Ingen skogstur uten følge av diverse fengselsbetjenter.

Det er ikke første gang Millehaugen er alene på skogstur under soning av denne dommen. Senest i juni 2022 ble det slått riksalarm, etter at Millehaugen rømte fra fengsel under permisjon. Etter en ukes storstilt klappjakt ble han tatt av politiet – i Østmarka utenfor Oslo. Der hadde han oppholdt seg i en gapahuk i skogen.

Millehaugen er betegnet som Norges farligste. Likevel vandrer han fritt rundt i norske skoger uten tilsyn når han har permisjon fra fengselet.
Jeg klarer ikke å fatte og begripe at man kan vandre fritt rundt i samfunnet når man har permisjon fra soning av en forvaringsdom. En dom man har fått fordi domstolen har ansett deg så farlig at samfunnet må vernes mot deg.
Samfunnet blir jo ikke vernet hvis du får vandre fritt rundt og i verste fall agere som leiemorder, slik politiet tror Millehaugen har opptrådt under drapet på Betew.

Forvaring er straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg. Likevel viser det seg at forvaringsfanger slipper ut før de har forandret seg, enten for godt eller på permisjoner hvor de står fritt til å begå nye straffbare handlinger. Straffbare handlinger samfunnet i teorien burde vært skånet for, i og med at man er idømt forvaring.

Det er noe som skurrer her, og det er hvordan en såkalt forvaringsdom blir håndhevet.

Kjører vi fortsatt bil om 100 år?

Det er utrolig mye rart det forventes at denne kjerringa skal ha en formening om. Og nå altså samferdsel i 2125. Skulle tro det var en tung politisk sak. Dere vet Samferdselsbehovet inn mot 2150 eller noe slikt. Men så er det bare bloggkongen over alle bloggkonger som har sittet å sett inn i glasskula, funnet frem kortene og lagt kabal, og rørt med en pinne eller hva det nå var bort i noe kaffegrut og deretter begynt å hallusinere og spå om fremtiden.

Hvordan blir fremtidas transport og kommunikasjon? Skal vi kjøre med bil? Og blir det elbil, bensin-eller dieselbileller eller kanskje tråbil? Kanskje vi heller blir å gå til fots. Hvordan reiser vi? Altså hvordan skal vi komme oss fra A til B i fremtida? Kjører vi fortsatt bil om 100 år? 

Slike spørsmål stiller Allan, og siden han er på plassen over meg på topplista forventer han sikkert at denne kjerringa har svarene.

Den første tanken som slår meg er nok at her på mine kanter venter vi sikkert fremdeles  på Ringeriksbanen slik vi har gjort i over hundre år. For ikke å få halve kommunen med de såkalte Banevokterne i spissen etter meg tror jeg jeg forlater det temaet og konsentrerer meg om spørsmålene til Allan.

Om vi komme til å kjøre med bil i 2125? Jeg tror vi kommer til å transporters individuelt som i dag. Altså noe med hver familie sitt transportmiddel slik bilen er i dag. Jeg tror ikke alle kommer til å kjøre kollektivt. Kanskje mest fordi jeg håper og tror mennesker fremdeles bor på landsbygda og ikke bare klumper seg sammen i byer. Med den utryggheten som finnes i verden i dag tror jeg mennesker i større grad vil søke vekk fra byene og at sentraliseringen vil stoppe. I et forsvarspolitisk synspunkt er det dumt å samle alt og alle på ett sted.

Om disse “bilene” vil være “el-biler”,  “bensin- eller dieselbiler” eller tråbiler så tror jeg ærlig talt at tråbiler muligens kan få sin renessanse. Kanskje med en liten elektrisk hjelpemotor slik som sykler har i dag. Hjelpemotor drevet av solkraft.

Mulig folk kommer til å gå mer. I det minste de som bor sentralt. Men mennesker kommer til å ha behov for å bevege seg over lengre avstander også i fremtiden. Da er det å gå lite effektivt. Det tar tid hvis du for eksempel skal gå fra Hønefoss til Bardu. Jeg tror ikke folk kommer til å ha så mye bedre tid i fremtiden, så jeg tror ikke man kommer til å gå over lange avstander i større utstrekning da enn nå.

Tiden for hest og kjerre som hovedtransportmiddel er for lengst forbi. Jeg tror bare de mest fanatiske av MDG-folka vil tilbake dit. Og det er bare frem til de tråkker i den første hestedritten. Da kommer pipa til å få en annen lyd. Dere vet hva de mener om kyr som slipper en liten fis. Tenk da på store heste-ruker over hel hovedgata!

I byene ønsker vi i Rødt å styrke kollektivtrafikken og gjøre det enklere å gå og sykle. Da kan det ikke ligge hestedritt å flyte i gatene. Nei da er det bedre å satse på et godt kollektivtrafikknett med god kapasitet og hyppige avganger. Det gjør behovet for privatbiler mindre. Det gir også bedre folkehelse gjennom bedret trafikksikkerhet, redusert lokal luftforurensing og tilrettelegging for økt mosjon som del av transportsystemet. I tillegg får vi bedre byutvikling siden færre biler gir mer plass til andre ting, slik som for eksempel parker.
Må jo være lov å sitere deler av partiprogrammet når en politiker skal spå om fremtiden. Så vet folk hva de har å forvente hvis de skulle stemme på oss. VI har mye bra politikk, og har droppa den revolusjon Allan maser om hele tiden.

For langdistansetrafikken arbeider Rødt for at man bygger ut høyhastighets jernbane framfor utvidelser av veier og flyplass. Vi arbeider for å få mer av godstrafikken vekk fra veiene og over til bane og båt, som begge er mer miljøvennlige transportformer. Det gjør også veiene tryggere for de som er avhengige av bil.

Rødt arbeider for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud. Det krever at folk og varer kommer trygt fram i distriktene. I stedet for å bygge ut mer veikapasitet der veiene allerede er størst, ønsker Rødt at man bruker mer penger på å vedlikeholde veiene vi allerede har.
I store deler av landet trengs det rassikring og sentrale fylkes- og kommuneveier må utvides slik at de blir brede nok til å ha gul midtstripe. Trafikksikkerhet er også viktig, og fremfor utbygging av flere firefelts motorveier ønsker Rødt at man bygger to/tre-feltsveier med midtdeler.

Sånn, da er jeg ferdig med partipolitikken. Må jo øve meg litt. Skal til Kongsberg og blant annet stå på stand senere i dag.  Men nå tilbake til samferdsel i 2125. Det er tross alt litt lenger frem enn det partiprogrammet vårt går. Vi lager jo et arbeidsprogram for fire år om gangen.

Allan tror vi kommer til å forflytte oss med droner i fremtiden. Gjerne KI styrte så vi slipper å tenke på å styre og stelle der oppe over tretoppene. Jeg vet ikke om det å fly helt har erstattet biler og transport som holder seg på bakken. Ser for meg noen utfordringer hvis dagens biltransport skulle forflytte seg opp i lufta over hodene våre og. Ulykker med fallende fremkomstmidler fra himmelen for eksempel. Men skal vi først fly sånn en og en der oppe, håper jeg flyvende tepper får sin renessanse.

 

 

Gutteklubben grei

De to siste dagene har jeg nærmest blitt målløs over den ene nyheten etter den andre fra gutteklubben grei. Hvor langt ned er det mulig å dra nisselua? Forstår de ikke hvordan de selv fremstår? Er samfunnet vårt blitt så klassedelt at de ikke aner hvordan vanlige folk har det? Eller tenker de at vanlige folk det er sånne som dem. Alle som ikke er dom dem er uvanlige, late, udugelige og har i grunn seg selv å takke? Jeg vet ikke, men jeg undres.

Det begynte med Jesus. Unnskyld, jeg mener selvsagt Jens. Dere vet frelseren som har kommet tilbake til Norge for å redde så vel landet som Arbeiderpartiet fra fortapelse og undergang. I går skulle han møte i Stortingets spørretime for første gang etter at han ble finansminister. Og ja, Jens møtte han, slik Statsråder gjør og skal når Stortinget innkaller de. I det minste til første del av dagen. Andre del, den etter lunsj, hadde han dessverre ikke tid til. Dere skjønner han skulle på kino.

Ja du leste riktig. Finansministeren kunne ikke svare på Stortinget sine spørsmål fordi han skulle på kino. Hvilken film han skulle se? Jo han skulle på premieren på den nye filmen om han selv og tiden hans som geberalsekretær i Nato.

Nå vet jeg ikke hvor lenge denne spørretimen varer. Jeg vet de har lange dager på Stortinget. Men jeg tror ikke problemstillingen var at han ikke rakk siste forestilling. Den vi kalte 9’ern da jeg var ung. Dere skjønnet han skulle til København å se filmen sammen med den danske finansminiteren og den danske statsministeren.

Når Høyre sin representant kritiserte Jens sin prioritering sa han bare at han skulle i møte med de to danske ministrene. Det er forskjell på å møtes og å ha møte. Jeg håper for de andre kinogjengerne at de ikke hadde et ministermøte inne på kinoen midt under filmen. Ministre eller ei, folk som skravler på kino er utrolig irriterende.

Mens vi er inne på Jens. Noe av det første han gjorde i sin ministergjerning var å heve taket på lederlønninger i staten.
Det muliggjorde at Nav-sjefen Hans Christian Holte nå har en årslønn på 2,1 million.
Jeg skal passe meg vel for å kalle det for kameraderi, bare påpeke fakta. Hans Christian Holte var avdelingsdirektør i Sosial og Helsedepartementet fra 2000 til 2005. Jens Stoltenbergs første regjering regjerte fra 2000 til 2001. Men det er rimelig å anta at Stoltenberg var statsminister da Holte tiltrådte stillingen.
Videre var Hans Christian Holte ekspedisjonssjef og senere assisterende departementsråd i Utdannings- og forsvarsdepartementet i perioden 2005-2008.  Jens Stoltenbergs andre regjering regjerte fra 2005 til 2013.
Det er nærliggende å tro at Statsministeren kjenner avdelingsdirektører og departementsråd i de forskjellige departementene. Ikke nødvendigvis at de er personlige venner, men at de kjenner til hverandre.

En tredje gutt i gutteklubben grei jeg gjerne vil nevne er  Equinor-sjef Anders Opedal. Her finner jeg ingen link eller forbindelse til Stoltenberg, så jeg antar Opedal tilhører en annen gutteklubb enn den til Jens. Det finnes jo flere gutteklubber.

Da jeg kjørte ut til Høvdingen i dag hørte jeg på nyhetene at den godeste Opedal har i overkant av 22 millioner i lønn. Jeg holdt nesten på å kjøre av veien ved summen. 22 millioner i årslønn!  Jeg er flink i hoderegning. Det betyr 1.8 millioner i månedslønn. Etter skatt vil jeg anta det fort blir en million utbetalt – hver måned.

Opedal hadde fått en lønnsvekst på 1,3 millioner siste år. Høes mye ut, men tilsvarer sikkert ikke mer enn “normal lønnsvekst i fjor på rundt 5%. Det er bare at prosentene utgjør litt mer kroner når det kommer til de med flere titalls millioner i lønn enn hos lønnstakere med lønn på rundt en halv million.

Hvis man tjener en million og alle man har i omgangskretsen tjener en million eller to eller tjue da er det lett å få det inntrykket av at alle har inntekter på det nivået. At det er inntekten til vanlige folk.   
Vi liker alle å se på oss selv som vanlige folk.