Så ble det litt liv i kommentarfeltene igjen.  Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å få fart på tastaturene her mellom bakkar og berg.  

Varaordføreren i Oslo, Kamzy Gunaratnam, poster stolt på Fb at hun har fått den æren å lede17.mai komiteen i Oslo i 2019.   Så langt, så bra.  Det er flott at den som tar på seg oppgaven som leder av 17. mai komiteen i hovedstaden ser på det som en oppgave hun er stolt av å påta seg.  

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

Men borte i Bergen sitter det ei sur gammal kjerring som aldri har fått lede en eneste 17. mai komite selv om hun både har vært stortingsrepresentant og medlem av Nobel komiteen.  I tillegg hadde hun kanskje en dårlig dag? Hun kommenterer syrlig; 

Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?

Inger-Marie Ytterhorn er medlem av Frp, og ser altså på Guntaratnam som en lite passende kandidat til å lede en 17. mai komite. 
Ankepunktene er at Guntaratnam er innvandrer, og ikke etnisk norsk.  I følge Ytterhorn har Guntaratnam heller ikke kronisk norsk bakgrunn.  

Det er der i den siste delen av setningen at det hele blir litt komisk for meg.   Kronisk norsk…    Fremskrittspartiet som alltid er så kritiske til innvandrere, som mener de skal integreres fortest mulig og beherske språket vårt nesten fra dag 1, kunne vi ikke da forvente at de og behersket det norske språket?  Idet minste i innvandringsdebatter, og i kommentarer hvor de kritiserer folk for ikke å være norske nok?

For kronisk altså langvarig, brukes stort sett i medisinen. Da om sykdommer med et langtrukkent forløp, det motsatte er akutt.  
I praksis trekker man ofte skillelinjen mellom en akutt og kronisk sykdom ved et halvt år. 
Kronisk er ikke ensbetydende med uhelbredelig. Riktignok er mange kroniske sykdommer livsvarige, men andre er fullt helbredelige på lang sikt.

Kamzy Guntaratnam er født i 1988 og kom til Norge som 3 åring.  Det vil si i 1991.  Hun har da vært norsk i over et halvt år, og har så pr. definisjon blitt kronisk norsk.   Hvor vidt det er uhelbredelig eller ikke, skal jeg ikke stille noen diagnose på.  

 I et flerkulturelt Norge kommer denne debatten om etnisk norsk opp med jevne mellomrom. Like underholdende hver gang.  
I Ringerike kommune skulle vi velge representanter fra kommunestyret til et innvandrerråd for en del år siden.  Og minst en av representantene fra kommunestyret måtte være etnisk norsk i følge forsaget til vedtak.   Jeg fulgte debatten en stund, gøy å se de mest rasistiske eller innvandrerkritiske, stå på talerstolen og forsøke å ikle fremmedfrykten formuleringer som ikke skapte overskrifter i lokalavisen.  
Men for at jeg kunne velge inn en etnisk norsk, måtte jeg vite hva som lå i begrepet. Hvordan definerte salen etnisk norsk? Jeg tok en tur på talerstolen og stilte spørsmålet.  Venstres representant ga meg svaret. For å være etnisk norsk, må alle fire besteforeldre være født i Norge.   (Det er visst den offisielle definisjonen) Den opplysningen var som å helle bensin på bålet.  Mang en god borger med ei dansk eller frans bestemor måtte opp på talerstolen for å diskutere den definisjonen.  Det var tydelig mange som ikke følte seg vell ved å ikke være etnisk norske… 

Vel i følge den definisjonen, er ikke en gang vår kjære Kong Harald etnisk norsk, så de er i det minste i godt selskap.  

Jeg dro hjem og henvendte fornøyd ved middagsbordet at jeg var den eneste etnisk norske i vår familie.  Svigermor er tysk, og derfor er verken Kai eller ungene per definisjon etnisk norske.  Så ikke ut som om de tok det så tungt.

I går måtte jeg til Drammen for en times møte ,og siden bilen min fremdeles står – og formen ikke er helt på topp, tilbød Gamle Gubben Grå å kjøre meg.  Så kunne vi finne på noe i Drammen etter møtet.  Jeg kunne selvsagt ikke si nei til et slikt tilbud. Privatsjåfør takker man da ikke nei til. 

Etter møtet dro vi over til Strømsø siden av elva.  Jeg ville vise Gubben hvor fint det har blitt i området som kalles Papirbredden.  Siden byutvikling er et yndet tema her oppe på Ringerike.  Hønefoss folk mener sjelden eller aldri de har noe å lære av “storebror” Drammen,  men jeg ønsket å vise Gubben et område jeg mener har blitt bra.  Litt kan vi vel lære.   Så vispiste lunsj på et bakeri, og vandret litt rundt ved Høgskolen, Union scene og Ypsilon.  Februar-sola skinte fra klar blå himmel, og selv om det til tider var is og glatt på deler av fortauene fikk vi en fin tur. Gamle Gubben Grå var enig med meg i at dette var et område hvor byutviklingen var vellykket og det både var moderne og friskt, samtidig som de gamle fabrikkbygningene var godt ivaretatt. 

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

bilde funnet på google

#metoo handler om arbeidstakere, partimedlemmer eller andre som får uønsket seksuell oppmerksomhet fra noen de ikke ønsker det fra. Det handler om mye mer enn at noen prøver seg på et nachspill, får et nei – og aksepterer det.  Så la ikke en trønder som ikke skjønner at han ikke er guds gave til kvinner, ødelegge hele det viktige budskapet.
Jeg vet om unge ferievikarer som opplevde at sjefen klådde på puppene hennes.
Jeg vet om en ung gutt som skulle levere catering til en fest for barnehageansatte. Han ble kalt “lammekjøtt” og kløpet i rompa av gamle kjerringer på 40+ Gutten var 16….
Jeg vet om mannlige sykehusansatte man ikke ønsket å være alene i heisen med.  Enten fikk man gode forslag til hva som kunne korte ned heisturen, invitasjon til å være med på sengelageret eller at idioten bare ville kjenne litt på varene….
Jeg har hørt om bar-kunder som “mister” isbiten sin i utringningen til servitøren, og gjerne vil være behjelpelig med å fiske den opp igjen.
Kvinnelig student i mannsdominert yrke som ble invitert med på “køllenes aften” og “musejakt”…

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Jeg kunne ha fortsatt lista, men det får holde. Du skjønner sikkert tegninga.

#metoo handler og om alle de som har tenkt at det er vel sånn man stiger i gradene, og blir villig med på sjefens dårlige forslag.
#metoo handler om de som lot det være, sa klart i fra  – og vinket samtidig farvel til videre karriere i det firmaet.  Som en servitør på 80 tallet som nektet å bruke hvit bikini som arbeidsantrekk på byens discotek.

#meyoo er viktig.  

Giske er ferdig, og en av Støres sterkeste konkurrenter om ledervervet i Arbeiderpartiet er satt ettertrykkelig på sidelinja.  HadiaTajik har og grunn til være fornøyd med utviklingen.  Nå er det bare hun og Støre igjen blant de virkelig sterke Arbeiderpartitoppene.  
Hva har Giske gjort? Og hva har han ikke gjort. ? Støre kaller det “ubehagelig omgang av seksuell karakter”. Men jeg finner lite konkret.  To historier går igjen i media. 
Han flirtet med en 25 år yngre servitør på Fafo sin hagefest i 2012. Helt klart kritikkverdig av en statsråd.  Han fortsatte å sende servitøren sms  i fylla ut over natta.  Heller ikke en smart handling av en statsråd.  Men hvorfor blir dette en sak først nå – fem år senere?
Og er Giske den eneste karen i 40 åra som har flirtet med servitører i 20 åra? Jeg tror ikke det…..
Den andre saken er at han har klemt litt vel mye og vært nærgående mot en AUFer.  Gamle griser i 40 åra skal ikke klemme på unge AUF-ere som ikke har fylt 20,  Det burde en mann som er så vis at han kan bli statsråd forstå.Men dette var i 2011.  Hvorfor kommer denne saken opp nå?

Jeg har aldri likt Giske  En evig ung trønder som er høy på seg selv. Men jeg vet og noe om hvor mye grums som kan virvles opp i en politisk maktkamp.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

Trond Giske sjekket damer da han var singel.
Det ble et problem i partiet først under #metoo-høsten 2017.
Da passet det å gjøre Giske til et problem, for nå er det maktkamp i partiet.

#metoo kampanjen har et viktig budskap, og har skapt en viktig debatt rundt middagsbord og på arbeidsplasser.  Det er bra.
La oss påse at #metoo ikke blir brukt i politiske maktkamper  Og at saker blir forstørret til langt ut over sine proporsjoner. For alle kvinner der ute; er Giske den eneste politikeren som har hatt et litt for godt øye til damer?   Den eneste mannen som har misbrukt sin posisjon og makt til å innynde seg hos yngre kollegaer? 
 

I gårsdagens kommunestyremøte hadde MDG-mannen en interpellasjon (altså spørsmål til Ordfører) om Ordfører ville be Rådmann utrede elektrisk by-ferge i Hønefoss.  Svaret fra Ordføreren, som denne kvelden var representert av Varaordføreren,, eller Ordfører 2 som jeg pleier å kalle han, var “Nei, nei og atter nei.”.
En grunn til Ordførerens litt krasse svar var muligens at MDG-mannen også hadde levert dette forslaget som verbalforslag i budsjettbehandlingen forrige torsdag, og da hadde det blitt nedstemt av kommunestyret 42 mot 1 stemme.  Men ideen er god – den trenger muligens bare litt modningstid oss litt sidrumpa og trege Ringerikspolitikere.  Og da kan det hende at den modningstiden bør være litt mer enn 5  dager….

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

For tar man en liten kikk på kartet, er det utrolig mye vann.  Sammenhengende vann.    Elvestrekningen har i hovedtrekk et meandrerende løp og er en av de mest vannrike i Norge. Meander er en vid sving i et elveløp i flatt landskap. De oppstår som følge av vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag.  Så med en vannrik, elv som svinger seg i store buer rundt i byen, burde jo alt ligge til rette for en by-ferge.  Man skal ikke på refleks stemme ned alle forslag bare fordi de kommer fra MDG:.

I gamle dager, var Storelva trafikkert av dampbåter. Disse ble etter hvert erstattet av motorbåter, men da tømmerfløtningen avtok på 1950- og 1960-tallet forsvant båttrafikken.  DS Kong Ring var første dampbåt  som ble bygget i Norge. Skipet ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt  ved Tippen den 9. juli 1837, Båten skulle brukes til å frakte tømmer, varer og mennesker på elva og i Tyrifjorden.  Tenk så flott om vi kunne fått ny ferge på plass  før 200 års jubileet for sjøsettingen av DS Kong Ring. Et mål som burde være oppnåelig. Da har vi nesten 20 år på oss.  
Dagens eier av Øya er jo en “Handlingens Mann” og er kanskje litt lettere å få med på laget enn sidrumpa lokalpolitikere. 

Kanskje skulle man og tenke en litt lengre strekning enn det MDG skisserer i sitt forslag.  
Hva med å starte fergeturen ute ved næringsparken på Helgelandsmoen og Ringeriksbadet.?  Badebåt høres kult ut.  
Neste stopp kunne være ved Busund.  Det bor noen mennesker der og, også er det vel noen verneverdige frosker hvis jeg har forstått MDG riktig..
Fra Monserud er det ikke lange biten opp til boligfeltet, det nye kjøpesentret og arbeidsplassene på Hvervenmoen, og en rask joggetur opp til sykehuset.  (Da tenker jeg helst på de ansatte og besøkende, og ikke på pasientene.) 
Eikeliområdet får sitt stopp, og Benterud og den nye skolen sitt.  

Så må vi selvsagt ha Rådhusbrygga, så politikere og ansatte kan bruke båt til møter og jobb.  
Neste brygge ves andre siden av Kvernbergsund Bru, da er du nederst i Storgata. Så følger Sjongslunden, Høgskolen, og stadion området mad Hønefoss arena. Båt til kamp er sikkert en god ide for HBK supporterne i Fosseberget. 
Kragstadmarka  blir plutseligknyttet sammen med Pettersøya og  den nye flotte kirken vår med kun ett fergestopp. og ville føles mer sentrumsnært.

. 

Så må vi jo ha et fergestopp på historiske Tippen, stedet der det første dampskipet som ble bygget i Norge ble sjøsatt. Før ferga avslutter sin tur opp Storelva ved Gladtvedt brygge med Gledeshuset og rett ved Nordre torg og Nordsia. 

Og, det med Norges svar på Venezia var kanskje litt overdrevet. Det er forskjell på Kanal Grande og Storelva.  Men hva skriver man ikke for å få lesere til bloggen? det er overskriften som trekker lesere…

“I dag startet straffesaken mot en 48 år gammel mann fra Drammen, tiltalt for voldtekt av fire kvinner, hvor en av dem var 15 år gammel da overgrepet skal ha skjedd.”

Setningen fra radioen svirrer rundt i hodet mitt.  Voldtatt flere kvinner, den ene 15 år gammel. Jeg føler jeg blir provosert og ikke så lite opprørt. Selvsagt over overgrepene mannen er tiltalt for. Men han er tiltalt, det er en rettssak, han vil få sin dom.  Jeg har tro på rettsvesenet. (Selv om jeg ofte synes at dommene for voldtekt og andre overgrep er for lave.)
Det som gjør meg provosert og opprørt i dag er at radiostemmen sier.  “En kvinne på 15 år voldtatt.”
15 åringer er IKKE kvinner.

15 år gammel går du på ungdomsskolen. Du er muligens konfirmant.  Gleder deg til snart å ta mopedlappen. Sitter barnevakt og går med avisen.  Du er ung, Du begynner å bli selvstendig  Du kan være både moden, fornuftig og tidlig utviklet.  Du er helt i starten på en utrolig spennende tid hvor du skal finne ut hvem du er og hvem du skal bli.  
Men du er under den seksuelle lavalder.  Juridisk sett er du i den sammenheng et barn.

Annonsørinnhold

Sexy julegavetips: 20 gaver du ikke legger under treet 💋

Jeg håper og tror at mannen er tiltalt for sex med en mindreårig – pedofili – i tillegg til voldtekt av de tre andre kvinnene.   Det burde radiostemmen ha opplyst om.  Det hadde fått lytterne til å reflektere over alvoret at en mann i 40 årene voldtar en 15 åring.

Anders Behring Breivik shower i retten igjen.
Han har isolasjonsskader hevder han.  til tross for at han i psykologisk forstand ikke er isolert..  Han har daglig kontakt med ansatte, har hatt besøksvenn, tilgang til lege, sykepleier og prest. Men det holder selvsagt ikke for denne narsissen. Han savner kontakt med noen som forstår hans ideologi og som han kan diskutere sitt samfunnssyn og sine forkvaklede politiske ideer med.  Det kan da umulig være samfunnets oppgave og finne en likesinnet lekekamerat til en som mener han er høyt hevet over alle andre. 

Anders Behring Breivik sier han har blitt mer radikalisert fordi ingen har korrigert hans politiske tankegang.  Samtidig virker det som om han ikke er mottakelig for motforestillinger.

Han hevder at han ikke angrer på det han har gjort, på alle de drapene han begikk med kaldt blod på uskyldige barn og unge. Uskyldige barn og unge som var isolert på en øy henrettet han en etter en mens søsken og eller venner lå i skjul med bankende hjerter og fryktet at de var neste mann.  Han snakker om isolasjonsskader… 

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Han angrer ingenting -uten om det fakta at han ikke drepte flere…
Samtidig sier han at han kan be om unnskyldning hvis, og bare hvis, etnonasjonalister får lov til å delta i demokratiet.
Hvordan kan man be om unnskyldning hvis man ikke angrer?

Det er ikke synd på Anders Behring Breivik.Haner ikke isolasjonsskadet, han er ikke syk, han er ikke en hjelpeløs stakkar.
Anders Behring Breivik er en iskald beregnende djevel som forsøker å manipulere domstolen til å lempe på soningsforholdene slik at han kan få spredd sitt forkvaklede politiske syn. 

Vi mætte ondskap med rosetog. 
Vi møtte terror med demokrati.
La oss ikke møtemanipulasjon med naivitet. La oss ikke gjøre det enklere for denne selvsentrerte egoisten å spre sitt politiske syn.

Har dere hørt noe så idiotisk.
De har anlagt ei gågate – i Hønefoss!!!! Gågate – i rånerenes hovedstad, eller nei. Det er jo Notodden.
Men ei gågate i Hønefoss, hva er vitsen med det? 
Hadde de nå lagt den litt ute i distriktet, på Sokna eller Nakkerud, så kunne vi ha skjønt det.  Men midt i sentrum- utenfor kjøpesenteret!!!
Hvem er det som kan finne på å vandre rundt i en by?
Og hvem gidder å gå til et kjøpesenter når det finnes parkeringshus på toppen av kjøpesenteret? 
Hallo. Bilen er oppfunnet. Vi skriver 2016 på kalenderen.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

Vi har gågate i Hønefoss allerede.  Har hatt det lenge.
Allerede på 80 tallet, eller var det slutten av 70 tallet? tok de å lagde gågate av hele Søndre Torg og noen gatestumper ut fra torget. Det burde holde i massevis.
Da tok d rundkjøringa på torget fra oss. 

Rundkjøringa,.
Selve symbolet på at Hønefoss var en by.
Jeg husker hvor moro det var å sitte ved et vindusbord på Torvkafeen og se ned på rundkjøringa og følge bilene som kom fra alle kanter og kjørte rundt og ut en eller annen vei. 
Stakkars unger som vokser opp i dag, sier nå jeg. Hva skal de se på når de er på Torvkafeen og tida faller litt lang mens de voksne skravler? 
Nå er jo ikke Torvkafeen mer.  Det er sikkert gågata sin skyld, 
Nå sitter de voksne ute på torget på fortauskafeer mens ungene klatrer i klatrestativ eller leker i fontena. 
Nei, byen er ikke som den engang var.

Trafikksikkerhet skylder dom på.
Det er da ikke bilistenes skyld at kjerringer fulle av handleposer, gåstoler og barnevogner virrer ut av kjøpesenteret og rett ut i gata som forvirra høns! 
Var det trafikksikkerhet man var opptatt av, kunne man jo bare stenge dørene.  Folk som ikke klarer å ta seg inn via parkeringshuset og heiser og rullebånd, har vel i grunn ikke noe i et kjøpesenter å gjøre.

Og nå skal dom liksom lage gågate i Norderhovsgata. 
Lykke til sier nå jeg.
De snakker så fint om fortauskafeer og hyggelig bymiljø.  Men, Hallo, det er vel bare de mest innbarka røykerne som vil sitte i  vaklevorne stablestoler på fortauet utenfor Burger King mens bilene suser forbi noen meter unna bordkanten.
Gågate eller ikke gågate. Trafikken i Norderhovsgata kommer til å fortsette som før, sann mine ord.

Det skal mer enn et par skilt og noen solide betong-blokker til for å få Hønefossingen til å endre kjøremønster.

Et ungt par er på vei hjem fra jobb.  De henter sine to barn i barnehagen,  og fortsetter hjemturen.  På veien stopper de for å handle litt mat, bare et par tre ting.  De bestemmer seg for å la barna vente i bilen.  Det er en varm dag. Sola steiker. Det er 50 grader i sola.  Barna vil ha det bedre i bilen med air-condition anlegget på maks enn ute i den brennhete sola, eller inne i den travle butikken.  Antakelig er disse to barna på 4 og 6 år som barn flest etter en lang barnehagedag, slitne, litt sutrete og ganske masete i butikken. 
De voksne løper raskt over den trafikkerte gata og inn i butikken. Det er en travel handle-gate.  Biler kjører opp og ned, noen parkerer. Noen er ferdige med sine æren og kommer tilbake til bilene sine og kjører videre.  Det er et yrende liv. En bil kommer og parkerer ved siden av bilen med de to ventende barna.  Sjåføren låser bilen, går forbi  bilen med barna og videre for å gjøre sine ærend.
Foreldrene til barna er raskt ferdig med å handle og i det de kommer ut av butikken og skal krysse gata og gå til bilen og de ventende barna, hører de et smell, ser at bilen ved siden av deres eksploderer. Eksplosjonen er så sterk at bilene på begge sider også blir sprengt i småbiter..  Også bilen med de to elskede barna deres. 
Bilen – og barna- blir nærmest pulverisert, Av barna finner de bare enkelte få kroppsdeler. Spredd utover i den travle gata.  De ble 4 og 6 år gamle.

Dette er historien, rå og brutal, som min kollega fortalte meg i går.  Barna var barna til hennes fetter. Handlegata ligger i utkanten a Bagdad, i Irak.  Eksplosjonen skjedde denne uka. 
Historien ble ikke fortalt for å få medynk.  Historien ble ikke fortalt for å fortelle noe sensasjonelt.  Historien ble fortalt med rolig og behersket stemme, som svar på mitt litt uskyldige spørsmål om hun skulle på noe reise, nå som hun har ferie til uka.  Det  var ment som litt småprat mens vi sto og ventet på en pasient fra legevakta. Kollegaen min og familien hennes skulle ikke på noe ferie. De var ikke i humør til det. Og så fortalte hun historien om barna til fetteren sin.

Det skjer liknende hendelser ofte i Bagdad, i Irak og i andre byer og andre land.  Vi hører om det på nyhetene og leser kanskje en liten notis om det i avisene.  Men det berører ikke oss så veldig.  Det er så langt borte.  Det er de – ikke oss. 
I går fikk en slik nyhetsmelding et ansikt for meg.  Det var nære slektninger av den snille, flinke og arbeidsomme kollegaen min. 
 

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Her om dagen fikk jeg nesten morgenteen i halsen der jeg satt og koste meg med frokost, avisen og radioen på i bakgrunnen.  Jeg er et radio-menneske og har radioen på kjøkkenet på hele dagen. De sa på nyhetene at i 2050 ille det være mer plast enn fisk i havet.

Jeg har aldri vært noen stor miljøæktivist.  Miljøvern er, merkelig nok, en ting som ikke klarer helt å tenne engasjementet mitt. Men denne meldingen fikk meg til å spisse ører og virkelig tenke etter.  

Mer plast enn fisk i verdenshavene i 2050 hvis vi ikke endrer praksis.  

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

2050 er ikke så langt frem. Jeg er 84 år da og forhåpentligvis her på jorden et sted. Ungene mine et så vidt passert 50 og de barnebarna jeg forhåpentligvis får på alder med umgene mine i dag.  Det er ikke en fjern fremtid. Det er en fremtid jeg håper å være endel av.

Mer plast enn fisk, målt i vekt.

Jeg vet ikke hvor mye fisk det er i verdenshavene, men jeg regner med at det er rimelig mange tonn for  å si det sånn. Selv om jeg ikke er så opptatt av miljøvern har jeg fått med meg at det for enkelte fiskeslag har vært en merkant nedgang, uten at jeg har opplevd det som alarmerende. Men her snakker man om samlet vekt fisk uansett type. Det er da ingen som mener at fisk i verdenshavene på generelt grunnlag er utrydningstruet.  Plast burde det jo i utgangspunktet ikke være i havet i det hele tatt. Mer plast enn fisk høres jo helt absurd ut – og engasjementet var vekket.

Litt søking på google viste meg at det var  en ny rapport fra World Economic Forum WEF som slo fast dette allarmerende faktum.Konsekvensene er i følge rapporten allerede tydelige. 

Marin forsøpling dreper i dag mer enn en milion sjøfugler per år. 

I Nordsjøen antar man at 95 prosent av havhestene har plast i magen.

Det finnes i dag fem digre søppeldynger i verdenshavene
Det sjette bygger seg opp i Barentshavet.

Ifølge den nye WEF-rapporten flyter det minst 150 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene i dag. Og mengden øker minutt for minutt. Hvis ingenting gjøres, vil mengden plast vi hver eneste dag dumper i havet firedobles på 30 år.

Mesteparten av plasten er engangsembalasje

Her kan vi alle bidra til å stoppe utviklingen.  Jeg har det ikke med å kaste plast eller annet avfall i havet eller ellers i naturen, men jeg har en lei uvane som bare er helt idiotisk. Jeg har det med å kaste brukte vattpinner i do – og jeg har hørt at de går gjennom renseanleggene og kommer ut i havet etterhvert (Den lyseblåe plastpinnen9  Dette er jo helt unødvendig – så heretter blir disse små pinnene kastet i søppledunken på badet.  Det hjelper kanskje ikke så mye. Men det hjelper litt…..