Regier er til fot å brytes

 

For noen få måneder siden hadde Sols representant i kommunestyret en interpellasjon hvor vi påpekte at i Ringerikes gjeldende kommuneplan slår fast at boligtomter kan bebygges med en utnyttelsesgrad på inntil 25%. mens vi ser at det i reguleringsplaner blir mer og mer vanlig å gå inn for BYA på mellom 30 -50 %. Det vil si at man bygger boliger eller annet på større deler av et tomteområde enn det kommuneplanen tilsier-

Jeg skal ikke gjenta interpellasjonen her, bare vise til ordførerens svar; Overordnet vedtatt planverk skal være retningsgivende, og årsaker til avvik skal begrunnes i saksfremlegg. Ordføreren har ingen selvstendig instruksjonsrett i forhold til rådmannen.  Imidlertid vil ordføreren anmode rådmannen om å sørge for at avvik fra vedtatt planer blir kommentert/begrunnet.

Til dette kommunestyremøtet var det en ny reguleringsplan som skulle behandles.  I denne reguleringsplanen gikk rådmannens forslag ut på en BYA på 45%.  Den var satt ned fra et tidligere forslag på 55%, kunne jeg lese.  Men uansett hvor mange gangene jeg leste saksfremlegget  fant jeg ingen begrunnelse eller kommentar til hvorfor man hadde avveket fra vedtatte planer også i denne saken.  Siden saken var blitt behandlet både i Hovedutvalget for Miljø og areal og Formannskapet uten at noen hadde begrunnet hvorfor man avvek fra gjeldende plan, ja, da måtte jeg jo en tur på talerstolen å spørre etter begrunnelsen.

Jeg merker meg at Rådmannen ikke følger ordførerens anmodning, siden det heller ikke i dette saksfremlegget er begrunnet hvorfor man innstiller på å fravike fra gjeldende kommuneplan. Men hvilke grunner fant Hovedutvalget for Miljø og areal for å vike fra kommuneplan.? lød spørsmålet mitt.

Selvsagt fikk jeg ikke svar, Men Rådmann kunne opplyse at man arbeidet med å forandre kommuneplan.

 

Profitt på vellferd

Slik jeg ser det, bør fokuset når kommunen skal utforme tjenester til-, og ordninger for, de svakeste i samfunnet være hva som gir den beste løsningen for de svakeste blant oss. I dag  var det en sak som skulle opp i kommunestyret som gikk på om kommunen skulle inngå en såkalt tilvisningsavtale med private eiendomsutbyggere.  Avtalen går ut på at private eiendomsutbyggere får støtte fra husbanken til å bygge boliger, mot at kommunen får tilvisningsrett til en viss andel av boligene til såkalt vanskeligstilte på boligmarkedet.  Hovedgrunnen til at kommunen eventuelt skulle inngå en slik  tilvisningsavtale burde være fundert på at dette ville gi det beste tilbudet til brukerne, mener jeg som kanskje er mer enn gjennomsnittet skeptisk til å slippe private aktører inn på områder innen omsorg og velferd. Men ifølge forslag til vedtak var hovedgrunnene til å inngå tilvisningsavtale å stimulere til økt boligbygging og å styrke det private utleiemarkedet.

Å stimulere til økt boligbygging kan jeg se at kan være en kommunal oppgave, Det kan bidra til vekst og utvikling, men er det riktig å skyve de vanskeligst stilte på boligmarkedet foran seg for å få til vekst?

Og er det en kommunal oppgave å styrke det private utleiemarkedet?

Ønsket om å eie egen bolig er godt forankret i den norske folkesjela.  Herre i eget hus.  Kommunen har allerede en Boligsosial Handlingsplan med virkemidler som vil bidra til at flere kan oppnå drømmen om å eie egen bolig.  Ordningen fra Leie til eie er ment å stimulere til at flere kan bli herre i eget hus.

Å tilvise de vanskeligst stilte på boligmarkedet til langsiktige leieavtaler med private eiendomsinvestorer, eiendomsspekulanter, hushaier, kjært barn har mange navn.  Vil neppe bidra til at flere blir herre i eget hus. Er det en pris vi er villig til å betale for at kommunen skal bidra til vekst i det private utleiemarkedet?

Dette er ikke et tiltak til de som man antar kan være aktuelle for fra leie til eie, fikk jeg forklart i Hovedutvalget. Dette var de med enda svakere økonomi-.  De som er helt prisgitt den hjelp de kan motta fra det kommunale hjelpeapparatet. I stedet for å tilby de tak over hode i trygge, gode rammer i boliger eid av kommunen, ønsker Ringerike å vise de veien videre til private investorer som ønsker å gjøre profitt. Såkalte vellferdsprofitører.

I den tidligere nevnte Boligsosiale Hadlingsplan åpner man for tilvisningsavtale med ideelle aktører.  Dette ser jeg på som gode ordninger. Aktører som Stjernegruppen, Røde kors eller Kirkens Bymisjon kan være gode supplement til kommunale tilbud

Jeg mener at kommunen slik det er i dag har nok virkemidler til å sikre at alle innbyggere har tak over hode uten å inngå tilvisningsavtale med private aktører som ønsker å gjøre profitt på velferd.

Så fra kommunestyresalens talerstol ba jeg de som ikke ser det som en kommunal oppgave  og legge til rette for velferdsprofitører på Ringerike om å stemme nei til forslaget om tilvisningsavtale.

Det ble debatt.

Ingen andre hadde lest sakspapirene slik jeg hadde gjort.   Jeg misforsto. dette var en måte kommunen kunne få bygget utleieboliger på uten at de måtte investere, bruke penger, løpe risiko.  Men det var og folk som støttet meg. MDG-mannen som forsøkte seg på et kompromiss, og merkelig nok- den mest fremmedkritiske av Frp-erne Han tenkte nok at hvis man sa Nei til en slik tilvisningsavtale ville det bli vanskeligere å bosette alle de flyktningene Ringerike har vedtatt å bosette. Da han entret talerstolen og støttet meg ble jeg litt spent.  Jeg hadde merket meg at ordet velferdsprofitører hadde uroet og skremt  en del på Arbeiderpartibenken. Det var mange vararepresentanter i salen. Hvis Frp også støttet forslaget kunne det bli spennende. 

Vel. Det gikk ikke slik. Men 6 stk. stemte i mot at kommunen skulle inngå tilvisningsavtale.  Det er jeg fornøyd med.  Jeg er sikker på at hadde ikke jeg gått på talerstolen, så hadde også denne saken blitt enstemmig vedtatt.  Men det jeg er mest fornøyd med, er at jeg merket meg uro når ordet velferdsprofitører ble brukt.  Det gir håp om at vi kan unngå at Bestemor og andre hjelpetrengende blir satt ut på anbud i vår kommune.

 

Amatørenes aften

I dag var det kommunestyremøte, og siden vår representant var på jobbreise, var jeg så heldig å få delta.
Jeg driver med politikk fordi jeg ønsker å være med på å forme utviklingen av kommunen. (I den grad man får bidratt med det, når man representerer ei ørlita liste..) Men jeg håper i det minste å være en brems mot de verste ideene, og en pådriver for å få gjennomført de gode ideene. 
Jeg vet jeg har sagt det før, men lokalpolitikk kan være utrolig morsomt.

I dag hadde både Ordføreren og varaordføreren meldt forfall. Det samme hadde mesteparten av gruppelederne. Til sammen 16 av 43 representanter hadde meldt forfall, så salen var full av slike som meg. Vararepresentanter med eller uten erfaring. Siden verken ordfører eller varaordfører var til stede, hadde vi  “sette ordfører” og “vara varaordfører”.   For første gang(?) var det ei kvinne som svingte med klubba og ledet det hele. Siden vi skriver 2016 på kalenderen, var det på tide.

Møtet gikk greit nok, og var unnagjort på rekordtid.  Men egentlig skulle dette være det første møtet som ble streamet,, slik at innbyggerne kunne følge møtet fra sin egen PC:  Denne streamingen ble utsatt til neste møte.  I kveld var det amatørenes aften,

 

Hei på meg i kveld

Nå har jeg brukt dagen fornuftig.
Litt drunting under pelspleddet på sofaen, og så forberedt meg til møtet i kveld.  Leste innbydelsen til møtet en gang til, og fant ut at det skal være flere paneldebatter, og at det panelet jeg skal sitte i består av de partiene som ikke har vært med å lage intensjonsavtalen. Altså de mindre viktige partiene som SV, MDG, Frp, Venstre og Krf. Ja også oss i SOL da.  Kjente jeg fikk litt mindre høye skuldre når jeg slipper å debattere med de drevne politikerne fra de store partiene.

Tror argumentasjonen sitter. Fakta bakgrunn jeg trengte å sjekke opp tatt, og kjenner meg på hugget. For de som ikke kommer på møtet, sender Ring Blad live fra møtet, så i kveld kommer jeg på nett TV:::

Ønsk meg lykke til.. 

Bak skjemaet

Så gikk det ikke helt som planlagt i går, og jeg ligger nå bak skjemaet som jeg satte opp i går, og kjenner at stressmusklene så smått begynner å stramme seg. Heldigvis er jeg så trøtt på grunn av mangel på søvn at hjernen ikke fungerer. Kroppen er derfor fremdeles i hvilemodus, og jeg unner meg litt frokost og en kikk på avisene. (Har alt kjørt Yngste Sønn på skolen og handlet mat og klokka er ikke halv ti ennå….)

Det som skar seg i går var at jeg ble sittende litt for lenge på kontoret å jobbe med lønnsforhandlingene etter at jeg var ferdig med å jobbe i hvitt i går, Dro ikke fra jobben før klokka var 21.30.  Men jeg var i grei modus og fikk gjort en god del som jeg vel strengt tatt hadde tenkt å gjøre i dag og når man er i boblen er det ofte lurt å sitte der og følge trådene mens man er i gang.
Når jeg så kom hjem og fikk spist middag, ble vi bare sittende rundt bordet og skravle. Guttene, Gamle Gubben Grå og jeg. Orket ikke sette meg ned og lage argumenter mot kommunesammenslåing .  Innen vi krøp til køys hadde klokka snirklet seg til 01.30 på forunderlig vis.

Så nå blir det frokost, aviser og fullt fokus på kommunereformen,  Folkemøte klokka 17.00, og så må jeg få skrevet de innleggene til kommunestyret innen 10.30 i morgen..

Stramt skjema

Denne uka har så fullt program at jeg er usikker på om skjemaet mitt vil holde….

I dag skal jeg jobbe som radiograf fra 10 til 18.  Vi har en del tekniske problemer for tiden, så arbeidsdagen kan fort bli utfordrende og slitsom. Men jeg har spist godt, laget matpakke (Hjemmelagete vårruller som Gamle Gubben Grå laget i går.)
Så får jeg delta i en maildiskusjon om lønnsforhandlingene sammen med resten av forhandlingsutvalget mitt.

Når jeg kommer hjem til familien og Kjøteren så må jeg få satt meg ned mellom husarbeid og andre gjøremål og lese meg opp på Kommunereformen og den s muligheter og utfordringer for Ringerike, (og helst Hole og Jevnaker) .  Jeg vet helt klart hva jeg mener, det er et klart og rungende NEI til sammenslåing av de tre kommunene, men det holder liksom ikke. Jeg må ha argumentasjonen under huden, og laget en kort oppsummering poengtert og gjerne litt retorisk.
Det blir vel natta før jeg ser meg ferdig med det….

Onsdag har jeg tillitsvalgtsdag, Da må jeg utforme forslag til tekstlige endringer i overenskomsten og regne ut glidning.  Lage argumentasjonen til forhandlingene og fortsette å arbeide med krav og prioriteringer.
Klokka 17.00 må jeg være på plass på et åpent folkemøte for Ringerike, Jevnaker og Hole. Der skal jeg sitte i panelet i en paneldebatt om kommunereformen. Da bør argumentasjonen jeg leser meg opp på i fag sitte.
Så når jeg kommer hjem, må jeg forberede meg til kommunestyremøtet på torsdag. Jeg er innkalt som vara fot vår representant. Etter Sol sitt forberedende møte i går, ser  det ut som om jeg må forberede tre innlegg, og dertil hørende turer på talerstolen. Sånt tar ikke jeg på sparket.

Torsdag må jeg ha et par telefonmøter på morgenen, så må jeg kjøre Mamma til legen før jeg  møter i forberedende møter til kommunestyret og videre i kommunestyre.  Litt jobbmail etter kommunestyremøtet før jeg tar kvelden.

Fredag er det radiografjobbing fra 8 til 16 og så Hønefossrevyen og ut og spise med jobben etterpå.

Så blir det tid til litt rekreasjon og siste finpuss før lønnsforhandlingene starter på mandag morgen.

Hva er det du glor på?

Når man tar seg tid til virkelig å lytte til teksten på en sang, hender det at man finner en sang som man tenker: “Yes, det er slik det er!”  I forrige uke fant jeg en slik låt.  “Det er jo MEG!” tenkte jeg da jeg lyttet til sangen. Det er Raga Rockers gode gamle sang “Hun er fri” som fikk meg til å kjenne at alt stemte. Denne skal spilles på 50 års dagen min:

“Med hue fullt av tanker, og et hjerte som banker, for ting som hun tror på. Hun har ikke sko på. Hva er det du glor på?”

Ja, det er meg.

Med hodet fullt av tall….

Det er tid for årets viktigste og vakreste eventyr, lønnsforhandlingene. Med hodet fullt av tall sitter jeg bøyd over exel-ark og notater og er helt i min egen boble.
Lønnsmassen, DVs summen av det alle medlemmene våre har tjent det siste året er på godt over 50 millioner.  Hvis man regner med en lønnsvekst på 2,4% som er liksom årets tall,  Det vil gi en pott til fordeling på sånn ca 1200.000 kr..  Hvis det fordeles flatt på de ca 120 årsverkene vi har vil det bli ca 10.000 kr på hver.
Men skal man bare øke grunnlønna, eller skal man øke kvelds-, natt-, eller helgetilleggene?
Skal alle få like mye, eller skal man gi mer til noen? Til fagstillinger, ledere, de med videreutdanning eller andre med mer-ansvar de ikke får godtgjørelse for?

Hvilke argumenter går inn hos arbeidsgiver? Hvem er så viktige at vi kan få økt vårt oppgjør over de magiske 2,4% ? 
Er det noe i teksten i overenskomsten, det som hos mange andre kalles tariffavtalen som bør endres? vil en slik endring ha noen økonomisk virkning? og i såfall hvor stor? 

Gøy med lokale forhandlinger, men du for en jobb.

Det kom et brev i posten…

Det lå et brev på skjenken i spisestuen da jeg sto opp i dag. Det hadde sikkert ligget der i går og, men jeg hadde ikke sett det. Navnet og adressen min var håndskrevet, men det hadde logoen til Norsk Forskningsinstitutt. Undrende åpnet jeg konvolutten…

Det var en forespørsel fra forskere med informasjon om at de drev forskning på uventet spebarns død og uventet fosterdød.  Prisverdig forskning, og de ville opplyse om reservasjonsretten vi som foreldre hadde om at vi kunne nekte at det ble forsket på materiale fra våre døde små.  
Nå vet jeg hvilke tanker som surrer rundt i hodet mitt resten av dagen  (i tillegg til alt mulig annet)
Jeg har ingen ting i mot forskning.
Jeg har ingen ting i mot at de forsker på materiale fra mine døde barn.
Men…
Tiril døde i krybbedød i januar 1994. Det er 22 år siden. Hun ville muligens vært,  mor, bartender, bussjåfør, sykepleier eler student nå….
Anders Døde i uventet fosterdød i oktober 2002.  Det er 13 og et halvt år siden. Han skulle snart være ferdig med første året på ungdomsskolen, spilt fotball, vært speider, hatt kviser og smelt med dører..
Finnes det fremdeles små, kanskje mikroskopiske biter av dem her i verden.? 
Savnet og sorgen ble på en måte vekket litt til live

Ikke rart jeg blir sliten….

Ofte når jeg kommer fra jobb er jeg mer enn sliten, og det hender oftere og oftere at det blir lite med husarbeid og at jeg bare blir liggende nærmest komatøs under pelspleddet på sofaen.  I dag fikk jeg den ideen at det muligens kunne ha en sammenheng med at jeg har let for å engasjere, og la meg engasjere i alt som skjer.

I dag for eksempel. Dagvakt i hvitt og av den grunn dagen i grunn fullsatt med pasientbehandling. Greit det, det er det jeg er betalt for, og selv  om pasientenes ve og vel opptar meg, så er det jobben min – og engasjementet jo derfor påkrevd og helt selvfølgelig, og det er ikke det engasjementet som tar krefter, God pasientbehandling gir meg i de fleste tilfeller krefter. Det er godt å kunne hjelpe andre.

Men tilbake til dagen i dag, og glem pasientene.
Da jeg tittet på dagsprogrammet for å se hvilken modalitet jeg skulle arbeide på i dag, la jeg merke til at vi i grunn var litt få på jobb. Ingen sto oppført som syke, men to hadde permisjon.  To vitale funksjoner var ikke dekket, eller veldig dårlig bemannet, og en funksjon var dårligere bemannet enn ledelsen hadde skissert for meg tidligere i uka. Så mens jeg gikk for å arbeide, grunnet jeg litt over hvorfor vi var så få. hvorfor to hadde permisjon, hvor mue som var forsøkt for å få inn vikarer på de mest utsatte funksjonene…
På vei til min plass for dagen så jeg en leder som diskuterte med en ansatt i korridoren. Jeg merket meg at jeg ikke syntes den samtalen burde vært tatt der, og at jeg skulle nevne det for lederen ved anledning…
Litt utpå dagen fikk jeg rede på at en av lederne langt, langt oppe i hierarkiet vurderte hvorvidt den maskinen vår som er ødelagt måtte erstattes nå, eller om det kunne vente til årsskiftet 2016 / 2017.  Noe som selvsagt er totalt uhørt, og jeg begynte å fundere på hvem jeg skulle øve press på for at det skulle bli tatt rett beslutning i den saken.  Og hvordan det var mest hensiktsmessig å øve det presset….

Det var nok av tanker som svirret i hodet mitt, og enda var det ikke lunsj.  Og mens tankene svirret i bakgrunn, undersøkte jeg pasienter, rettledet student, og svarte på alle studentens og pasientenes spørsmål.

I lunsjen måtte jeg ta noen telefoner i forbindelse med lønnsforhandlingene som så smått er i gang, og som virkelig engasjerer og surrer i bakhodet hele tiden, Første krav skal utarbeides i løpet av helga, og strategi og argumentasjon må finpusses.  Samtidig overvar jeg at en kollega ble satt i krysspress mellom to ledere som ga motstridende beskjeder.  Ikke greit. 
Så var lunsjen over og det var på tide med mer pasientbehandling,  og hodet hadde i grunn nok med å være til stede i det arbeidet, samtidig som alle andre utfordringer og tanker svirret i bakgrunn.
På slutten av dagen oppdaget jeg at det ikke var satt opp bakvakt til han som skulle ha sin første helgevakt alene.  (Det skyldtes  en misforståelse, )
Løsningen på det var enkel, jeg tok på meg bakvaktene, så var det problemet løst, og jeg slapp å bruke energi på å fundere på om noen ble påtvunget en bakvakt de ikke ønsket, bare fordi de ikke klarte å si nei.

Det var i bilen hjem, mens jeg drev å tenkte på argumentene til lønnsforhandlingene, og argumenter for å fremskynde kjøpet av den maskinen at tanken slo meg, kanskje det var alt engasjementet som gjorde meg sliten?
Tanken forsvant fort. Første krav må være ferdig utarbeidet innen søndag kveld, jeg har vakt og bakvakt hele helga,  Må og få lest papirene til torsdagens kommunestyremøte før mandag kveld da vi skal ha forberedende møte i SOL, Spesielt viktig denne gangen, siden det er jeg som skal møte i kommunestyret. Samtidig burde jeg prøve å få lest meg opp på kommunereformen, jeg har jo takket ja til å delta i en paneldebatt om temaet på et stort folkemøte på onsdag.