Det er Tove homecar traveling som er på plassen over meg på topplista. Det forventes vel da at det kommer et slags reisebrev også fra denne kjerringa.  Jeg sukker.  Jeg er ikke på reisefot. Absolutt ikke i Spania. Jeg sitter her i Drømmehuset og ser at det er et tykt lag is på bilvinduene på bilene på gårdsplassen.   Det betyr vel at det har vært høstens første frostnatt.  Det er 1 varmegrad ute nå. Det forteller meg og at trammen mest sannsynlig også har et tynnt lag is. Smart å huske på når jeg om litt skal ut med hundene. Den “fine kalde tida” er definitivt kommet. Dere husker hva jeg skrev om i går : De melder om snø.

Det at det har vært kaldt i natt betyr og at det er klart vær. Det betyr at alt ligger til rette for at dette skal bli en slik fin høstdag som jeg elsker. Det skal være sol fra klar himmel i hele dag og temperaturer opp mot 14 grader. Drøyer jeg litt her inne med tekopp og tastatur er nok trammen isfri før jeg skal ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg studerer innlegget til Tove. Det er mange bilder av mat, drikke og sosialt samvær. Jeg tenker det er ikke så mye forskjell på Spania-turen til Tove og turen til Sverige som jeg hadde forrige helg. Det var og sosialt , god mat og godt drikke.

Riktignok varer turen til Tove lenger enn min lille helgetur til Sverige. Den inneholder og bading og strandliv. Det drev ikke vi med i Sverige. Men jeg hadde med meg badedrakt. Hadde fått beskjed om det i tilfelle vi skulle få lyst på å teste boblebadet på terrassen på lørdagen. Det fristet ikke. Det var regn og torden den ettermiddagen. Langt koseligere å holde seg inne i stua.

Bobil-livet jeg lenge drømte om frister ikke lenger. Det var jo sammen med GGG jeg ville oopleve Europa og Norge på den måten. Og da var det helt klart med GGG bak rattet.  Skal jeg ut på tur alene, og det skal man ikke se bort fra at jeg kan finne på til neste år, blir det nok hotell. Det er den ferieformen som frister nå. Ting endrer seg.

Som jeg skrev i innlegget Ut på tur har jeg tilbragt helgen på et torp i Sverige. Ei venninne og mannen hennes har et idyllisk torp der borte, og denne helgen hadde hun invitert meg med dit.

Vi dro av sted på fredag. Jeg kjørte til Sør-Odal hvor hun bor, og så dro vi videre sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er et sjarmerende torp. Jeg og GGG var der på besøk i 2017. De hadde gjort mye siden den gang. Slike torp er jo på mange måter et evighets-prosjekt. Så fort man er ferdig med et prosjekt på stedet finner man noe nytt å ta fatt på.

Vi koste oss med ost og kjeks fredag kveld. Ost, kjeks og vin. Satt ved kjøkkenbordet og skravlet og koste oss mens kvelden ble natt. Først da klokka var godt over 03 tok vi en pause i skravlinga og gikk til sengs.

På lørdag var det litt sen frokost, og så bega vi oss ut. Det var kastanjetrær som tuntre, urtehage, bring og et drivhus bugnende med tomater. Mye å passe på og ta vare på. Imponerende. Ikke minst når jeg vet at hjemmet deres i Sør-Odal også er et oppussingsprosjekt de bruker mye tid på. Som om ikke det er nok driver de et eget firma hvor de produserer maskiner og maskindeler.

Hun tok meg ikke ut for å skryte. Hun ville til skogs. Så vi vandret nedover i hagen og bortover mot skogteigen deres. Vi skulle plukke kantareller!

Jeg har plukket mye sopp de siste årene, men jeg har aldri funnet noe særlig med kantareller. Steinsopp, rødskrubb og rimsopp har jeg plukket mye av. Det samme med røyksopp, blekksopp, brunskrubb….. men jeg har sjelden snublet over kantareller.

Det gjorde vi i går. Eller hun jeg var med visste jo hvor hun skulle lete.  Hun var skuffet og hadde forventet å finne mer, mens jeg var godt fornøyd. Dette var gøy!

Ja selv om terrenget var noe utfordrende og den vonde ankelen virkelig fikk kjørt seg, holdt jeg fast ved at stabiliseringstrening aldri er usunt. Jeg falt ikke en eneste gang, men kjente det godt i ankelen etterpå. Faktisk kjenner jeg den treningen godt i ankelen fortsatt.

Jeg tipper at det er rundt halvannen liter med kantareller (og et par, tre små røyksopp) som jeg fikk med hjem. Skogens gull.

Vi hadde pizza til middag og koste oss med skravling i sofakroken i går kveld. Det er vel knapt det tema vi ikke har vært innom i helgen.

Tok litt tidligere kvelden på lørdag. Vi gikk til køys rundt midnatt.

I dag var det tid for hjemreise sånn litt ut på formiddagen. Jeg har hatt en trivelig helg. Tror jeg virkelig har hatt godt av denne helgen sammen med en av mine beste venninner. Jeg tror og hun har hatt godt av det. I en hektisk hverdag er det ikke så ofte hun har mye venninne-tid. Takk for ei trivelig helg.

Kretahalvorsen er på ferie i Danmark,  og deler inntrykkene fra ferien med leserne. som vanlig når de er på tur er det en mengde bilder av veien tatt gjennom frontruta, hvert eneste måltid de spiser, (til og med en pølse i brød blir behørig dokumentert) og litt lite informasjon om stedene de farer forbi eller besøker.

Jeg skroller meg halvinteressert gjennom innlegget. Først når det blir snakk om Jomfru Ane er det noe som vekker interessen hos denne kjerringa.
Kretahalvorsen kan fortelle at partygata i Ålborg heter Jomfru Ane Gade, at suiten de bor på på hotellet heter Jomfru Ane Suiten, at det finnes et annet hotell i gata som heter Jomfru Ane Hotell, og Jomfru Ane teater…
Det jeg blir nysgjerrig på er selvsagt;  Hvem var denne Jomfru Ane? Hvorfor har hun liksom blitt partydronninga i Ålborg?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Innlegget til Kretahalvorsen gir ikke svar på spørsmålet, så jeg må google litt.
Jeg finner ut at Jomfru Ane Gade har eksistert med sitt nåværende navn siden slutten av 1500-tallet, og antas å være oppkalt etter en Jomfru Ane som i 1568 var bosatt i Skavegade. Denne Jomfru Ane antas å være identisk med jomfru Ane Viffert, som var en tidligere nonne fra Ø Kloster ved Limfjorden.

Jeg antar at gaten som ble døpt Jomfru Ane Gade allerede på 1500-tallet antakeligvis fikk navnet sitt lenge før den ble party-gate. Og at Jomfru Ane ikke skal ha ansvaret for det noe utsvevende livet som til tider sikkert utspilles i denne gaten. Muligens roterer hun i sin grav ved Hals kirke når hun tenker på det. Kanskje godt at kirken ligger over 3 mil fra Jomfru Anes Gade, slik at hun ikke går rundt i gata som gjenferd. Dere vet, folk som ikke får fred i grava gjør fort det.

Hals kirke, der Jomfru Ane ble begravet i 1573 er den samme kirken som da hun døde, selv om den har blitt restaurert en gang på 1700-tallet. Vel verdt et besøk hvis du er i Ålborg og er interessert i litt mer enn party.

 Hals Kirke Af PD70.Licens: CC BY SA 4.0

Jomfru Ane var ved Økloster. Det var et nonnekloster for benediktinerordenen. Klosteret opphørte å være kloster etter reformasjonen i 1536. Muligens derfor Jomfru Ane avsluttet sitt nonneliv og bosatte seg i Skavegade.

Ane Madsdatter Viffert var datter av Mattis Jonsen Viffert og Ellen Jensdatteer Seefeld.  Hun hadde av forståelige grunner ingen etterkommere. Jomfruer har sjelden det. Hun hadde 4 brødre og 2 søstre. Jeg har ikke klart å finne ut når hun ble født, men hun var den nest yngste i søskenflokken på 7, og hennes far døde i 1507. Så man kan vel anta at hun er født på slutten av 1400-tallet eller starten av 1500.tallet. Hun døde i 1573.

Det var det jeg klarte å finne ut om Jomfru Ane som ble den store partydronninga i Ålborg. Eller det er kanskje galt å kalle den gamle nonnen for partydronning. Det er ikke hennes feil at gata som bærer hennes navn har blitt partygate.

I innlegget Juli-utfordring. oppfordret jeg leserne til å anbefale severdigheter på blogg slik at leserne deres fikk lyst til å oppleve det samme. Så påtok jeg meg å holde oppsyn (etter beste evne) hvor mange som viser at de lot seg inspirere til å dra til samme sted.
Nå er vi halvveis i måneden, og her kommer en oppsummering på hvordan stillingen er. Ja, for jeg har etter beste evne forsøkt å følge med.

Det første problemet som dukket opp for meg var å definere hva som skulle telle som severdighet. I utgangspunktet tenkte jeg vel mest på museer, turistaraksjoner, statue, monumenter, osv. Kanskje ikke spisesteder, fjelltopper og byer og steder. Jeg mener, Oppgangssaga i fossen i Hønefoss er en severdighet. Det samme er møllemonumentet i min bandoms dal. (Se bildet over). Mens Hønefoss og Åsa, (barndomsdalen) ikke er severdigheter i og for seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men så finnes det steder, byer og fjelltopper som er en severdighet i seg selv. Lærdal. der Toveshomecartravelinng har vært er en severdighet. Trollstigen der Lillasjel har kjørt likeså.
Jeg kan ikke bedømme den ene fjelltoppen ellet det ene stedet opp mot det andre. For det første har jeg ikke vært over alt, og for det andre så er ikke det jeg finner severdig kanskje det samme som andre finner verdt å se.
Lista over severdigheter bloggere har skrevet om på bloggen sin har blitt lang.

Ja, for jeg kunne vel ikke begrense lista til bare de rene bloggomtalene som fremstår som rene turistbrosjyrer. Det er jo så mye og mangt som kan lokke mennesker ut på tur. Jeg bestilte sommerhus i Kroatia en gang bare fordi jeg falt helt for bilde av en pram på turkis vann….
Så på lista mi står alt fra Nidarosdomen til Askim-parken, fra Vigan til Julehuset i Drøbak.
Og det må jeg si, bloggerne har vært på farten i sommer. Gitt masse gratis reklame til mange forskjellige steder.
Mange har sikkert latt seg imponere. Men det har ikke vært slik at mange bloggere har valfartet til samme sted slik det var for noen år siden da enhver blogger med respekt for seg selv tok en tur til Dubai.

Vi er bare halvveis i måneden. Mye kan skje – og jeg fortsetter å følge med og ta mine notater.
Mulig jeg ikke har fått med meg alt, i så fall beklager jeg.
Men i mine notater er det kun en blogger som har influert, inspirert andre til å dra til samme sted.

Nå er jeg usikker på om den ene bloggerens blogginnlegg hadde innvirkning på den andres valg av reisemål. Mye kan tyde på at reisen alt var planlagt da innlegget ble publisert, men slike detaljer orker jeg ikke forholde meg til.
Tove postet et innlegg 12.7 7 Reisebrevet fra turene våre i Europa sommeren 2025 I det reisebrevet er hun i Bergen og viser oss mye av det byen gar å by på.
Bergen er en severdighet, det tror jeg de fleste er enige om.
Og hvem besøker byen mellom de 7 fjell i disse dager? Jo Frodith!

Så i følge mine notater er det Tove som leder denne utfordringen med å ha klart å inspirere, influere Frodith til å ta turen til Bergen. Altså influert 1 person.
Vi er som sagt bare halvveis i måneden. Dere bloggere har god tid til å inspirere, influere andre til å ta turen til stedet du anbefaler. Og blogglesere. Finles bloggen til dine favorittbloggere og ta turen dit din blogger har vært. Her kan alle bloggere trenge litt god hjelp av “blodfansen” sin.

Sitter her med tekopp og kaviar-brødskiva. stirrer ut i regnet og drømmer meg bort. Ikke fordi det er så tungt og trist. Ikke fordi jeg tror regnet skal vare mer enn noen timer. Men rett og slett fordi jeg sitter her og leser om Allan sin reise til verdens vakreste øyrike. Bobiltur til Lofoten. Det har lenge vært en drøm.

Jeg nyter bildet av da de forlater Bodø i strålende vær.
Så kommer stedene jeg har ørt og lest om mange ganger som perler på en snor. Reine, Å, Leknes, Lyngvær, Nusfjord, Henningsvær, Svolvær, Kabelvåg og mange flotte steder jeg ikke har hørt om.
Jeg nyter bildene og beskrivelsene i Allan sitt innlegg og tenker litt melankolsk at Så ble det aldri Lofoten…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke det at jeg ikke har mulighet til å oppleve dette øyriket ute i havgapet. Det har jeg selvsagt. Jeg tror nok ikke det blir i år, men en gang skal jeg nok komme meg til Lofoten.
Men Lofoten var en av de stedene GGG og jeg fablet om å besøke sammen. Gjerne reise rundt, slik Allan beskriver i dette innlegget. Det var sånn halvveis på planene å reise nordover i fjor før GGG ble syk.

Jeg nyter bildene og beskrivelsen til Allan, og tenker litt trist at det ble aldri Lofoten på oss to.

Leser at Vivian på plassen over meg på topplista har vært på en spontan helgetur denne helga. Det har ikke jeg. Ja, hvis man ikke regner med turen ned på Mix for å spise burger. Den var nokså spontan.

Nå var det ikke noen burgersjappe Vivian tok turen til, men derimot et flott hotell, og jeg sukker litt stille for meg selv. Det er flere bloggere som har feriert på hotell denne helga. Jeg har lest om både Soria Moria og Hankø. Jeg begynner å tenke på at jeg har og lyst på en spontan helgetur. Reise av gårde, ta inn på hotell. Jeg begynner å fable men ikke noen konkrete planer, selv om Hankø hørtes fristende ut.

Gamle Gubben Grå løste tankeprosessen for meg. Da han hentet meg på rådhuset i går kveld fortalte han at i helge skulle han (eller sikkert vi) på hytta. Dere vet denne lille, gamle hytta med utedo nede i lia som vi har oppe på fjellet.
Kanskje ikke helt Hankø fjordhotell, men hytta får holde.
Det blir godt å komme seg litt vekk et par dager, og snøen har jo gått nå så veien ned til utedoen er ikke det store hinderet.

God morgen, kjære lesere. Nyter du fridagen? Er du i full gang med å presse skjorta og få på deg søndagsdressen? Ja, for du har vel tenkt deg til kirken! Det er jo helligdag, og strengt tatt derfor du har fri.

Jeg sjekker sånn for sikkerhets skyld om det er noen gudstjeneste i kirkene i nærheten i dag. Kjekt å vite, selv om jeg er usikker på om jeg skal dit. Det er gudstjeneste i den kirken jeg faktisk sogner til, og hvor to av barna våre er konfirmert.

Men når jeg sjekker den kirkekalenderen ser jeg noe jeg selvsagt må undre meg over. I to kirker er det barnedåp på lørdag?!?  På den ene står det at den er åpen for alle.
For det første. Jeg trodde barnedåper var noe som hørte med i en vanlig gudstjeneste, gjerne en familiegudstjeneste.  De skal da være åpne for alle. Så hvorfor denne spesifiseringen om at kirken er åpen? Det er en stor kirke som har  550 plasser. Så mange er det vel sjelden man ber i en barnedåp?
Og så var det det med valg av dag. Hvorfor på en lørdag? Ser og at konfirmasjoner er lagt til lørdager i flere menigheter. Hvorfor? Her håper jeg noen av leserne mine kan komme med en god forklaring.

Men det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å skrive om da jeg leste Monicas innlegg.
Det jeg tenkte å skrive litt om er at det ikke er alle som har fri i dag. Ikke alle som kan ta langhelg allerede onsdag kveld. Ikke alle som får en mini-ferie hver gang det dukker opp en rød dag på kalenderen.
Jeg har arbeidet 30 år som radiograf. Det var absolutt ikke noen selvfølge at jeg skulle ha fri på en helligdag, og det der med inneklemte fridager var et totalt ukjent begrep.

Kristi-himmelsprett var kanskje en av de røde dagene det var lettest å slenge veska over armen og gå på jobb. Litt tyngre når sola skinner som i dag, men dog. Litt vondere var det å ta å dra på jobb litt før flaggheisinga på 17. mai, og vite at du ikke skulle se på førsteklassingen din som gikk i barnetoget for første gang.  Eller å si Hade, og kos dere! til mann og barn når de dro til Svigermor for å feire julaften, mens jeg feiret den på vaktrommet på jobb.

Joda. Jeg var klar over at det ble jobbing på dage da “alle andre” har fri når jeg valgte yrke. Jeg valgte det med åpne øyne, og har aldri angret på yrkesvalget. Heller ikke på når jeg har sittet på vaktrommet en julaften. (De vaktene vi ikke hadde tid til å sitte på vaktrommet, uavhengig av dato, hadde vi heller ikke tid til å tenke på hvilken dag det var.)
Det var og koselig å være på jobb på slike dager. Litt egen stemning, også på et sykehus.
Det var bare det at du savnet de du helst ville være sammen med, og du visste at de og savnet deg.

For selv om jeg valgte yrkesvei og helligdagsjobbing med åpne øyne, og Gamle Gubben Grå nok var klar over at det var en del av pakka da han valgte meg, så har ikke ungene valgt hvilken jobb og arbeidstid moren deres skulle ha. Og heller ikke hatt mulighet til å velge mamma.  Jeg vet at de har savnet meg på julaftener,17. mai, og på andre helligdager.

Radiografer og andre helsearbeidere er ikke de eneste som arbeider på slike dager. Det er faktisk ganske mange som ikke har langhelg denne helgen, selv om det ikke virker slik når man leser aviser, hører på radio eller ser på TV. Det har alltid irritert meg. At det virker som en del redaktører tar det som en selvfølge at alle har fri fordi de har det.

Så når du gjør deg klar til å gå i kirke i dag, eller hva du nå skal bruke dagen til, send en ørliten vennlig tanke til alle de som nå er på jobb for å holde samfunnet i gang. Enten de serverer deg is på torget, kjører buss, eller arbeider på sykehus og sykehjem.
God vakt til alle som arbeider i dag. Jeg er glad dere stiller opp og holder julene i gang. Dere er de virkelige verdiskaperne.

I dag ligger tåka tett rundt hytta. Gjør ikke så mye. Jeg liker tåke, jeg. Ikke så at jeg hadde blitt sur om sola hadde skint fra blå himmel, men tåke har og sin sjarm. Ikke minst på bilder.

Så etter en kaffekopp og en tur ned i lia til utedoen tok jeg med meg hundene på morgentur. Det formelig klødde i hele kroppen etter å komme meg ut å fotografere litt før tåka eventuelt forsvant. Ser av yr.no at det ikke er fare for det med det første, men man vet aldri. Været skifter fort på fjellet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Humøret er bedre på denne kjerringa i dag. Gamle Gubben Grå hadde med power-bank som det ser ut som om han har klart å lade med strøm. Når han og server meg kaffe når jeg står opp og lager frokost mens jeg tar morgenturen med hundene, er det fred og fordragelighet i hytta. Hvis han nå også snart klarer å komme seg ut av pysjen og bli kledd for tur kan det hende den fordrageligheten varer.

Det med tur ser jeg at ikke frister Gamle Gubben Grå. I tillegg til tåka har det begynt å regne. Skal visst fortsette med det mesteparten av dagen.

Han har ikke noe å klage over. Det var yr da jeg, i Evas drakt, var en tur på do ved 4 tida i natt. Gubben påstår at det sludda da han var ute en times tid tidligere i samme ærend. Ah, ingenting er som godt gammeldags hytteliv.

Ser dere, vi har funnet snø!

Ikke det at jeg forstår vitsen med å reise etter snøen nå som den endelig har forsvunnet og våren var kommet. Men er det påske, så er det påske. Da skal man til fjells og nyte livet med gassbluss, stearinlys og utedo. Mest mulig lik påskene Gamle Gubben Grå hadde her oppe i sin barndom på 60-tallet. Komfort og moderne hytteliv er oppskrytt.

Heldigvis holder snøen seg et stykke fra hytteveggen, og det er bar vei både til bil og do. Piggstøvlene står enn så lenge i bilen.

Første roadtrip i 2025 skriver Kreta Halvorsen om på sin blogg. Et lavt sukk unnslipper meg her jeg sitter med tekopp og tastatur og ser på mørket utenfor drømmehuset. Første roadtrip i 2025 for denne kjerringa var å vase rundt boligfeltet her i en halvmeter med snø sammen med hundene.

Roadtrip. Det hadde vært noe. Bare satt seg i bilen og dratt av sted. Kjørt på impuls dit vi finner det for godt, til høyre i første veikryss, til venstre i det neste. Reise av gårde, Gamle Gubben Grå og jeg, og la utfordringer, bekymringer og forpliktelser ligge igjen hjemme. Lage seg et friminutt, en pause, fra alle tankene som kverner litt mye for tiden. Bare dra av sted, leve i nuet. Reise fra alle bekymringer, ansvar og tunge tanker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva hindrer oss egentlig fra å gjøre det? Bilen står der ute. Vi har både nøkkelen og førerkort.
Jeg sukker igjen. Det er litt annerledes å ta en roadtrip på Kreta og på Ringerike i januar. Underkjølt regn, for eksempel. Gjør noe med kjøregleden. Dessuten har Gamle Gubben Grå time på sykehuset i morgen. Vi kan ikke bare stikke av gårde.

Roadtripen til Kreta Halvorsen var en dagstur, minner jeg meg selv om. Men det hjelper lite. Jeg har ikke lyst til å dra på roadtrip på glatte vinterveier, uavhengig av hvem av oss som sitter bak rattet. Det regner utenfor Drømmehuset. Nei min roadtrip blir nok å labbe rundt på veiene i boligfeltet her med et par hunder. Lite med greske tavernaer her, det kan jeg forsikre dere om.

Svært så svart kjerringa ser på det i dag, tenker du kanskje.
Ja, litt tungt var det å starte dagen med å lese om roadtrip på Kreta mens kuldegrader og regn regjerer utenfor Drømmehuset. Helsvart er tilværelsen dog ikke. Jeg har så vidt begynt å planlegge en aldri så liten utflukt nå på lørdag, litt avhengig av vær og føreforhold. Neste lørdag blir det Oslo-tur sammen med Gamle Gubben Grå, så det finnes noen lyspunkt der ute å se frem til. Det er absolutt ikke synd på Kjerringa.