Dagens sommerferietips – Søndre Fjellstølen, Reinli.

I dag er denne kjerringa langt lystigere. Jeg slipper å sitte og reflektere over mat men kan heller konsentrere meg om den vennskapelige kappestriden med den o så store toppbloggeren om hvem som når toppen først.
Selv om dette innlegget skal handle om fjell så er det ikke en kappestrid om hvem som kommer først opp til en fjelltopp jeg har i tankene. Jeg tror ingen for alvor ser for seg denne kjerringa sprinte oppover en fjelltopp i håp om å komme først. Nei det er selvsagt bloggtoppen det er snakk om. Både jeg og Allan sikter mot stjernene og drømmer om at en gang er det vi som står der øverst – og jeg skal bli den første av oss som oppnår det.

Allan anbefaler Målselv fjellandsby for sine lesere. Et skikkelig fasjonabelt sted der der kryr av rikfolk og kakser og direktører og næringslivstopper i følge han.
Jeg tenkte å anbefale området rundt hytta vår. Dere vet den med utedoen langt nede i lia. Høres kanskje ikke så fasjonabelt ut, men hytteområdet hvor hytta ligger kalles faktisk “Lille Bærum”, og det er nok av rikfolk og kakser som ferdes i området skal man dømme etter standarden på en del av hyttepalassene.

Søndre Fjellstølen er en sæterstøl og hytteidyll sør i Valdres, drøye to timer fra Oslo i Sør-Aurdal kommune i Innlandet fylke. Om vinteren er det et fantastisk løypenett av preparerte skiløyper og Skavadalen skisenter er bare en kort biltur unna. Både kafeen, butikken og hotellet som var her oppe på starten av 90-tallet er riktignok nedlagt,  men det er nok av liv. Gamle hytter blir pusset opp, og nye skyter i været både her og der. I tillegg til en god del mindre hytter fra 1960-tallet, slik som hytta vår. Her er det plass til alle.

Selv om det er kjempefint på Søndre Fjellstølen om vinteren for de som liker snø, er stedet også veldig fint om sommeren. Jeg liker det vel best da, når jeg ikke må ha med fult ekspedisjonsutstyr for en tur på do.
Man kan nyte stillheten, for selv om det er mye folk i fjellet er tomtene store og vi bor ikke oppe på hverandre. (I det minste ikke vi som har de store tomtene fra den gang da). Eller man kan ta små turer i nærområdet.
Reinli Stavkirke i bygda på vei opp til hytta er verdt et besøk. Det samme er Bautahaugen samlinger nede i Begnadalen og Bagn Bygdesamling.

Litt sånne kultur-gåturer kan du ta ved å gå Fønhusstigen ved Kverrvilljuvet eller ta turen opp til Bagnsbergatn som er et nasjonalt krigsminne.

Liker du fart og spenning tilbys det både brettpadling og rafting i Begna og juvvandring i Hølerajuvet.

Jeg foretrekker lettere turer som en tur til makalausfjellet eller jettegrytene ved Kvitingen. Eller egentlig å rusle rundt i det flotte området rundt hytta uten at jeg alltid vet hva stien jeg vandrer på kalles eller hva som venter rundt neste sving.

Plukke sopp og bær er også noe jeg gjerne gjør når jeg er på hytta om sommeren og på høsten. Multe, blåbær og tyttebær finnes få meter fra hytteveggen.
Jeg drar vel egentlig ikke på hytta for å oppleve mest mulig. Mer for å slappe av og lade batterier.
Må man gjøre noe hele tiden?

Det flotte med å være i fjellet er jo bare å være der. Nyte dagene, roen og naturen.

Dagens reisetips – bli hjemme.

Allan er ute og deler reisetips igjen. I forrige uke var det Nord-Norge han ville lokke oss til, i dag er det Rhodos. Si meg tror fyren folk ikke har noe annet å bruke ferien sin på enn å farte omkring?  Tre uker med reising fra sør til nord i Europa, pakke kofferter og bobiler, pakke opp, vaske klær for å stappe i nye kofferter og bager for så å stresse videre. Skynde seg så de rekker mest mulig før ferien er over, få med seg alle flotte steder, alle severdigheter og glem nå ikke midnattssola eller ruinene på Rhodos. Klemme alt inn i noen hektiske ferieuker – og komme tilbake på jobb mer utslitt enn en var da ferien begynte.

Da jeg var i jobb fikk jeg mer og mer sans for hjemmeferie. Stå opp første feriedag å vite at det lå tre helt blanke uker foran meg. Ikke en avtale. Ikke et klokkeslett å forholde seg til. Bare 23 lange dager jeg kunne fylle med hva jeg ville.  Så hvis du vil komme tilbake fra ferie med minnebrikka full og fullada og uthvilt, gjør som kjerringa som opp til to ganger har vært nummer tre på bloggtoppen – bli hjemme.

For øyeblikket er det godt over 20 grader ute her på Hønefoss. Klokka har så vidt passert 07.00. Det er mer enn varmt nok for meg. På Rhodos, skal det bli nærmere 40 grader i løpet av dagen. Jeg reiser ikke 4.000 km for å tilbringe tiden på et middelmådig hotellrom for å overleve uten å få heteslag.
Bading og smøring med solkrem kan jeg gjøre her hjemme, eller badingen må jeg jo dra til vann for å oppleve. Men jeg har både skogstjern, elva og fjorden i nærheten. Å få til et avkjølende bad er helt klart innen rekkevidde uten å fly 4.000 km.

Selvsagt er det godt med en hotellovernatting i ny og ne. Men finnes det egentlig noe bedre enn å synke ned i egen seng etter en lang og innholdsrik dag? Ja for hjemmeferie betyr ikke at du skal ha en kjedelig ferie. Du skal fylle den med akkurat det du vil, men slippe flyplass-stress, endeløse bilkøer og  fulle turister i naboleilihgeten som ødelegger kveldskosen med å synge svenske slagere.

Hjemmeferie betyr ikke tørt kneippbrød med kaviar og Grandiosa til middag. Det er lov å gå på restaurant i egen by, og du kan unne deg mye godt for det du sparer inn på ikke å kjøpe dyre flybilletter og en uke eller to for familien på et syden-hotell.

Shopping-muligheter har de fleste av oss når vi ønsker det. Mulig handler vi ikke festlige stråhatter og glorete hawai-skjorter i like stor grad hjemme som det vi fort gjør i syden, men muligheten for å gjøre kjøp du senere angrer er også klart til stede også på hjemlige trakter.

OK jeg skal gå med på at det ikke er de helt store surfemulighetene i nærheten. Jeg sier ikke at det er umulig. Jeg har sett folk surfe på Steinsfjorden så vel som på Damtjern. Jeg tror og det ligger et surfebrett bortgjemt under verandaen til hytta til Svigermor. Men folkens, er det noen som for alvor tror at denne kjerringa har planer om å entre et surfebrett i løpet av ferien?

Det er nok heller ingen “kule beach-barer” i mils omkrets. Usikker på om jeg savner det. Jeg har en flaske cava i kjøleskapet jeg kan nyte på egen terrasse i ro og fred uten halvfulle turister med skingrende latter og ustø gange.

Ikke det at jeg med hjemmeferie mener at du kun skal oppholde deg hjemme i eget hus og hage. Noen utflukter synes jeg hører med. Utforske steder du ikke har vært før. Man behøver ikke alltid reise så langt for å oppleve noe nytt. Norge byr på mange ukjente perler.

 

Ønsker du å gå på fottur er det langt mer behagelig i lavere temperaturer enn 30 grader pluss. Og er det et land som er skapt for fotturer så må det være Norge. Ikke bare de spektakulære fotturene som Besseggen og Prekestolen. Men alle de fotturene vi alle kan ta i vårt eget nærområde. Du finner sikkert en kjerrevei eller sti du ikke har utforsket før. Turforslag i hundretall finner du og på ut.no. 

Jeg virkelig anbefaler hjemmeferie. Fyll dagene med gode opplevelser, god mat og det du føler for å drikke. Se på hjemmeferie som et hav av muligheter, ikke som en kjip ferieform.
Jeg er overbevist om at du kan få en vel så bra ferie hjemme som å stresse av sted for å oppleve mest mulg på noen få ferieuker. Jeg tror og du vil føle at ferien varer lenger og at du kommer mer uthvilt tilbake.
GOD FERIE!:

 

Dagens sommerferietips.

Det nærmer seg sommer og sommerferie. Mange sitter i disse dager og legger planer for ferien. I de planene er det mange som ser på bankkontoen og sukker. Det er fremdeles dyrtid. De ferieturene man har drømt om siden lenge før Covid må nok vente noen år til. Det blir nok hjemmeferie, eller noe annet kjedelig tenker man kanskje og sukker en gang til. Men hjemmefere eller ferie på budsjett behøver ikke å være kjedelig. Man kan lage seg mange gode minner og få feriefølelsen uten å ta opp forbrukslån eller tømme sparekontoen. I dette innlegget vil jeg komme med tips på ferieaktiviteter som ikke koster skjorta.

Bildet over er tatt fra en gapahuk til fiskeforeningen her i området. De fleste av oss bor ikke langt unna vann enten det er elver, fjorder, tjern, eller havet. Hvorfor ikke dra på fisketur? Eller bare finn deg en plass nær vann for et bad eller bare litt meditasjon?

Eller hva med å finne seg en topp? Dette bildet er tatt fra Ringerudkollen, en topp på Vikerfjell i mitt nærområde.  Utsikten her er fantastisk, men det er ikke noe krevende topp å bestige. Slike topper finnes det mange av i vårt langstrakte land. Sikkert en ikke alt for langt unna deg.

Utforsk et sted du aldri har vært. Du kommer langt på en time eller to enten du bruker egen bil eller offentlig transport. Ta det gjerne som en dagstur. Da er det bare å komme seg ut døra uten alt for mye planlegging og pakking. Langt rimeligere blir det og når man dropper overnatting.
Bildet over er fra Stavern. Vi var der på en dagstur for å lete etter våren tidlig i mars. En dags pause fra vinter og snø gjorde utrolig godt den gangen. Miniferie, det er ikke så mye som skal til bestandig.

Vil du overnatte finnes det mange spennende steder å søke opp. Det er kanskje de små stedene som ikke er en del av de store kjedene som kan gi deg de flotte og overraskende opplevelser.

Ta deg en tur i vakkert kulturlandskap. De fleste av oss trenger heller ikke dra langt for å finne grønne enger og tepper av markblomster. Gå deg en tur på bortgjemte grusveier, eller hva med å ta sykkelen fatt?  Piknik i det grønne? Finnes da ikke mer sommer enn det!

En god bok, et glass med noe godt i og en sommerkveld på terrassen på hytta eller hjemme.  Behøver jeg si mer?

For noen år siden var det et voldsomt engasjement rundt ei hengebru her på Ringerike. Jeg kastet meg inn i saken, er jo som kjent lett å engasjere. Det førte til at jeg ble litt opphengt på hengebruer en stund og oppsøkte flere hengebruer i området her. Det var faktisk langt flere enn jeg hadde trodd.
Slike litt fikse ideer kan gi mange fine opplevelser og turer. Hengebrua under er i nærheten av Sysle i Modum kommune.

På slike turer kan man plutselig komme over de mest idylliske steder. Motiver til å dele på sosiale medier finnes uten å reise til eksotiske steder. Bare det å gå på fotojakt er jo en opplevelse i seg selv.

Om man velger å dele bilder, spare de i egen minnebank eller kun feste de på netthinna uten noe kamera får bli den enkeltes valg. Vi er forskjellige der.
Poenget mitt er at de gode opplevelsene behøver ikke være å reise langt eller koste mange penger. Selv utedoen langt nede i lia kan oppleves som den reneste idyll. Lag deg noen flotte ferieplaner.

Påskeskirenn – og gult er kult.

I 1970 bygde foreldrene mine ei hytte ved Damtjern på Krokskogen. Her tilbragte jeg påskene fra jeg var 4 og til jeg ble så stor at hyttetur med familien ikke var det man prioriterte å bruke fridagene på.

Etter som vi søstrene vokste opp og fikk oss familier og barn begynte vi å arrangere årlige påskeskirenn på hytta. Det er ei lita hytte. Under 50 kvm, og uten strøm. Helt klart ikke et sted storfamilien stuer seg sammen hele påsken, men et perfekt sted for dagsturer.

Familien vokser stadig. I dag var vi 20 stykker som dro til denne lille hytta for vennskapelig kappestrid.  Hva vi kappes om? Heder og ære, og vandrehøna som dere ser på bildet øverst. Andre konkurranser har vandrepokal. Vi har vandrehøne.

Det er ikke vei helt frem til hytta. De siste rundt 500 meterne må vi gå på ski eller beina.
Jeg gikk på ski i fjor. Min første skitur etter ankelskaden. Jeg likte det ikke. Jeg har liksom ikke kontroll på fot og ankel på samme måte når jeg har ski på beina. Og så er jeg redd for å falle. 2 relativt kompliserte brudd på grunn av fall fra egen høyde gjør ar jeg ikke tenker “det går sikkert bra.”
Men hvis snødybden er dyp og skaren ikke holder ei litt velvoksen kjerring kan det å stampe flere hundre meter gjennom djup snø også være relativt belastende for en skadet ankel. Så jeg var spent på hvor mye snø det var på selve tjernet. Og hvor hard den snøen var.
Skiene ble med, men jeg håpet at jeg slapp å bruke de.

Hvis du nå tenker at det er rart denne kjerringa er så opptatt av å komme på påskeskirenn hvis hun ikke har tenkt å gå på ski må jeg forklare at det er flere tiår siden jeg prøvde å vinne vandrehøna. Jeg har fast jobb i sekretariatet. Noen må jo være tidtaker og. Rennet er null-løp. Man skal gå to runder like fort. Da å noen prøve å ha oversikten på rundetidene.
I 2016 eller der omkring ble jeg til og med utstyrt med startpistol, men de siste årene har de ment at det kanskje er tryggest å ikke gi meg skytevåpen.

Vi kom opp, og jeg sjekka forholdene. Fra veien kunne jeg se at de første alt var fremme på hytta. Jeg visste at et par av dem ikke gikk på ski. Det så ut som om det gikk greit for dem, så jeg tok med meg et par skistaver og labbet i vei.
Fikk tilbud til å sitte på i pulken til en av de unge voksne. Alle ungene hans gikk til hytta på egne ski, yngste mann har ikke fylt 3 år ennå.
Jeg takket høflig nei til å sitte i pulken. Jeg er ikke så gammel ennå. Siste gang Mormor (altså moren min)  var med på  påskeskirennet ble hun dratt til hytta på skikjelke av to spreke barnebarn. Da var hun 80 år gammel. De behøver ikke hente frem den gamle skikjelken ennå, selv om Datteren påpekte at den står klar i skjulet.

Det gikk helt greit å komme seg til hytta uten ski. Det var bare i bakken fra tjernet og opp til hytta det ble noen litt dype fotspor. Ikke mange, og med stavene til hjelp gikk det greit å gå likevel.

Når alle var samlet på hytta og hadde fått hilst og skravlet litt ble det snart tid for skirennet, dagens høydepunkt.

De som hadde tatt vare på startnumrene fra tidlige års påskeskirenn forklarte at de ikke hadde fått inn igjen alle numrene etter  fjorårets renn, og at det var blitt oppdaget for sent til at de fikk supplert med nye numre. Vi manglet for eksempel numer,3, 8 og 17, 18 og 20.
Noen kom med egne numre de forlangte å bruke, som 610 og 236.
Det sekretariatsmedlemmet som skulle holde styr på nummer og navn ble både svett i panna av å holde orden på alt. Det ble ikke lettere av at enkelte deltakere insisterte på å bytte numre – og panikken tok vedkommende nesten da det viste seg at de ikke hadde til hensikt å starte i den rekkefølgen de hadde fått utdelt nummer i.
Eller at sekundanten som ropte opp starttider, mellomtider og sluttider konsekvent ropte opp navn på den som hadde de forskjellige rundetdene – ikke nummer. (Det var jeg som var så smart)
La meg og legge til at han var et relativt nytt medlem av denne gjengen, har bare møtt de fleste en gang før (påskeskirennet for et par år siden) og muligens ikke husker hva alle heter. Vi er jo som sagt en del mennesker.

Rennet gikk bra. Ingen brøt. Ingen hadde noen store fall og jeg tror og det foregikk relativt skadefritt.
Gamle Gubben Grå ble under tvil innvilget dispensasjon fra å starte i rennet, han dro 60-års kortet. Han har fylt 60 år siden forrige påskeskirenn. Han fikk raskt tildelt ansvaret for grillen.

På en slik dag blir det selvsagt tatt mange bilder, men få av de kan deles på blogg. Det kryr jo av folk på de. Så for at dere skal få med dere noe av stemningen deler jeg dette bildet av meg, kjerringa. Da får dere og se den gule jakka jeg skrøt av i innlegget Første dag i påsken går mot slutten.

Det var grilling av pølser, mat og sosialt samvær.
Samt premieutdeling. Alle fikk som seg hør og bør medalje, og vandrehøna fikk ny eier det neste året. .
Noen hadde med trekkspill og det førte fort til allsang.
Alt foregikk selvsagt utendørs. Det er ikke plass til 20 stykker inne i hytta.

Været var bra, eller greit. Vi har hatt sol, vi har hatt regn, vi har hatt tåke og vi har hatt snøbyger i løpet av dagen. Kom vel frem til at det vi manglet av vær var hagl, lyn og torden.

Når dagen gikk mot kveld satte vi alle kursen mot bilene. Snøen var blitt litt mer råtten i løpet av dagen. Jeg tro litt lenger ned i snøen på vei tilbake, men det gikk fremdeles grei. Glad jeg hadde skistavene. Det gjorde det lettere å få opp igjen foten når den kom litt dypt i snøen. Også på denne turen fikk jeg tilbud om skyss. Denne gangen på en ake-matte. Takket og høflig nei til det tilbudet.

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag pleide man å avslutte stiler om slike dager den gang jeg gikk på barneskolen. Jeg håper det utsagnet stemmer også i dag. Håper vi ikke har skremt de som er relativt nye i familien. Vi er en fin gjeng med godt samhold  og tar varmt i mot nye medlemmer. Her er alle velkomne.
Jeg har kost meg masse. Satte særlig pris på at hele flokken min var med.

 

Hjemmeferie del 33. Bønsnes kirke

Sist søndag var Gamle Gubben Grå og jeg på guidet omvisning i Bønsnes kirke   

Alle vi som er født og oppvokst her på Ringerike “vet” at det var Olav den Hellige som lot bygge Bønsnes kirke.  Sagnet skal ha det til at han var  ute på Tyrifjorden da han kom ut for et forferdelig uvær. Mens stormen og uværet var på sitt verste ba han til Kvitekrist, og lovet at hvis han kom velberget fra uværet skulle han bygge en kirke til Kvitekrist sin ære.  Han overlevde, og bygget kirken på Bønsnes, som var barndomshjemmet til Dronning Åsta, moren hans.

Så sier sagnet, om det er noe sant i det vites ikke, men det er en del andre kirker rundt i Norge som skal ha vært reist etter at en konge eller annen stormann holdt på å drukne i et forferdelig uvær, så det kan jo være en vandrehistorie.  
Men at Olav Den Hellige hadde tilknytting til området hersker det ingen tvil om.  Dronning Åsta kom fra området, og Olav vokste opp hos stefaren sin, Sigurd Syr, på Stein gård.  
Antakelig er kirken bygd en gang på 1200 tallet.  

Kirken har vært en gavekirke, og oppsitterne på nabogårdene har sett på den som sin private eiendom.  Kirken har ikke hatt gravrett, og det er ingen kirkegård ved kirken, men det er funnet kister under kirkegulvet – så noen må ha blitt gravlagt der.  Disse kistene ble fjernet under mur reparasjoner på 1800 tallet. . Prokurator Anders Christensen, som hadde gitt  betydelige gaver til kirken, fikk lov å sette opp et murt gravkapell der i 1726, men det er borte i dag.

På 1500 tallet var kirken svært forfallen, og det ble ikke lengre gjort kirkelig handlinger i kirken. Inventaret var blitt overført til Hamar Domkirke.  Det sies at den gamle kirken hadde brent etter et lynnedslag, og at bare murene uten tak sto igjen da Sorenskriver Jens Thygesen Lund i 1675 tok initiativet til at kirken skulle bli gjenreist.    Gaver ble samlet inn, og arbeidet med gjenreisningen startet i 1680.  Kirken sto ferdig i 1728

Den opprinnelige kirken hadde ikke tårn, men et tre-tårn ble reist i 1720 årene.  Resten av kirken ar av mur.  Det nåværende tårnet er reist i forbindelse med reparasjonsarbeid på 1850 tallet.

På vår omvisning var vi også helt oppe i toppen av tårnet og skuet ut av lydgluggene.  Vi var der forrige søndag, altså 22. juli.  Guiden vår var så opptatt av å vise en tysk pilgrim som var på omvisningen samtidig med oss  Utøya, som du kan se fra gluggen at hun nesten dyttet han ut gjennom den.  Men utsikten er helt grei den – med eller uten Utøya.

Sakristiet er et område i kirken hvor man har laget et “rom” kledd med panel. Dette ble gjort i 1729.  Her er det også oppgang til prekestolen. Fargene i kirken r fra 1790 da Ole Robart mate himling med sky-malerier, koret og stolene.  For arbeidet fikk han 65 riksdaler.  
Døpefonten er fra 1600tallet og ble gitt som gave i 1726 av Anders Christensen Frøshaug og kone. Du vet, han som fikk lov å lage sitt eget gravkapell. 
Prekestolen kom fra Gamle TIngelstad kirke, som jeg skrev om for noen dager siden.

Altertavla er fra 1700 tallet.  Men maleriene er nyere. En del av pynten på altertavla har og blitt fornyet eller plusset på gjennom historien.  Natverdsbildet er en versjon av Peter Candis maleri.  Korsfestelsesbildet er utført av Jørgen Eriksen som hadde annet malerarbeid i kirken, og skriver seg fra 1838. 
På sokkelen under englene helt øverst er det malt 6 navn 6 guttenavn på den ene, og 6 jentenavn på den andre.  Det er navnene til barna til Anders Christensen Frøshaug, du vet han med eget gravkapell og som hadde finansiert døpefonten.  

Alterringen er fra 1726, og ja – du gjetter sikkert hvem som ga midlene som gjorde det mulig og reise alterringen.  riktig Anders Christensen himself.

Prekestolen er fra 1726.  Lirkebenkene ble malt av Ole Robart i 1790. 

Benk 4-5-6 -7 fra øst på nordsiden har rikere profilering i rammeverket enn de andre.

På sydsiden i vest er det en innelukket stol som ligger tre trinn over gulvet i midtgangen. Den er og rikt dekorert, og har påmalt navnet til giveren, Anders Christensen og kona.  Det er tydelig at de hadde sin helt faste, opphøyde plass i kirken. Også andre prominente personer, familier hadde faste benkeplasser.  

Rett over midtgangen for den prominente opphøyde stolen er den nederste benken innelukket med en liten dør og et lavt gitterverk foran.  Guiden vår sa at det var plassen til fangene.  Hvor de fangene ble holdt fanget, kunne hun ikke fortelle meg.  Hvis noen har kunnskap om det, del den gjerne med meg.  Benkeraden foran fangebenken har også gitterverk, men ingen dør.  Her satt de “skitne” kvinnene.  Blant annet kvinner som hadde fødd barn måtte sitte her under gudstjenestene frem til barnet var døpt.  
Jeg syns det er litt merkelig at den prominente, opphøyde kirkestolen sto bakerst i kirken sammen med de skitne og fangene.  Burde ikke en så prominent person ønske seg en benk lengre fremme, så nær alter, prekestol og prest som mulig?

Statuen “Maria med barnet” er fra 1200 tallet.  Figuren ble malt på ny i 1726 på Anders Christensens oppfordring. Den ble avfarget og restaurert i 1931. 

Kirkeklokka er et omstøp av gamle klokker, og ble gjort i Amsterdam  1753. Guiden vår dro litt i klokkesnora så vi fikk høre den kime. 

Det var en interessant omvisning i Bønsnes kirke.. Den er åpen for guiding hver dag frem til midten av august, så har du lyst på litt historie så kan jo dette være et mål for en hyggelig dagstur.  Området rundt, Ringerike og Hole, har mye annet å by på og. 

Hjemmeferie del 31 Tid for dessert.

Det fine med sommerferie og god tid, er at vi har tid til å lage mat – ordentlig mat – mat fra bunnen av.  
Det fine med sommerferie er at vi også har god tid til å nyte et godt måltid, og dessert.  
Sånn som denne kvelden.  Selv om jeg ventet til klokka nærmet seg midnatt før desserten kom på bordet, slik føltes det i det minste,  så var det greit.  Helt greit å vente når man venter på noe godt.  Minisjokoladekake med karamelliserte nøtter, blåbær og vaniljeis,  
Det å være gift  ed en kokk har sine helt klare fordeler…

Hjemmeferie del 30 Kveldsbad i “Gåsebæsj-vannet”

Det var så deilig med et bad i et stille skogstjern her om dagen, så jeg bestemte meg for å gjenta suksessen. Denne gangen var det Yngste Sønn som ble bedt med på badetur da han kom hjem fra jobb.   Han nølte litt, lurte på hvor vi hadde tenkt oss.  “Vælsvannet” sa jeg. Det er liksom det nærmeste skogstjernet fra her vi bor. (Ja, jeg er klar over Storevann og Lillevann rett borti veien her, men jeg syns ikke de er gode badevann.)  
“Gåsebæsj-vannet ?” spurte Yngste Sønn, og jeg nikket. Han døpte Vælsvannet det en av de første gangene vi badet der, like etter at vi hadde flyttet hit.  Nei, Gåsebæsj-vannet fristet ikke Sønn,så Gamle Gubben Grå, hundene og jeg dro alene.

Vannet lå der stille og blankt.  Sola var i ferd med å gå ned bak åsen i vest, og laget en gylden vei på det blikkstille vannet.  Som i de fleste andre skogsvann er det utrolig lav vannstand i sommer.  Jeg vasset et godt stykke utover før det var mulig å hæle seg.  Bunnen var gjørme som jeg sank ned i til godt over anklene.  Jo lengre ut jeg kom, jo mer gjørme ble det, Da jeg endelig hælte meg, hadde jeg følelsen av å svømme i gjørme de første meterne før jeg kom ut i klart vann. Det demret hvorfor Yngste Sønn mener dette vannet er fullt av gåsebæsj?.

Da jeg kom ut av gjørma, var vannet klart og fint.  Det var godt å svømme i stille skogsvann langs solnedgangen som speilet seg i vannet.  
Øyeblikk å leve lenge på

 

Hjemmeferie del 29. Kaffelering.

Ingen ting er så koselig som når jeg og Datteren er ute og kaffelerer.  Sitte på kaffe og snakke og kose oss, kanskje vandre litt rundt i noen butikker og kikke litt sammen, jeg og den voksne flotte Datteren min.  Finnes det noe bedre enn det?  
Siden vi begge har en forholdsvis full kalender er det ikke alt for ofte vi finner tid,  men nå har jeg ferie og all verdens tid.  

Datteren hadde og litt tid i dag, så da ble det kaffelering, shopping og en tur ut til Mamma  Tre generasjoner med skravling og kos er jo enda bedre enn to generasjoner.  

Det ble en fin formiddag.

Hjemmeferie del 28 Tingelstad kirke

På min tur ut i det blå på Hadeland kom jeg forbi vakre Tingelstad  “nye” kirke.  Kirken er bygd i nygotisk stil og sto ferdig i 1866.  Den tok over etter St. Petri og Grinaker Stavkirke etter at en lovendring i 1851 krevde at 1/5 av en kirkes menighet skulle kunne være til stede under en gudstjeneste.  
Jeg kjenner selvsagt ikke Tingelstad kirkes historie, og har måttet google litt.  
Når jeg kommer over slike opplysninger som at kirken erstattet to andre kirker, lurer jeg jo hva skjedde med de to kirkene? Slike spørsmål krever mer googling. 

St. Petri er grei. Den ligger ved siden av Hadeland Folkemuseum. Der var jeg på foto-tur i fjor høst.  Det er en flott liten steinkirke fra 1200 tallet.   St. Petri ble stengt da Tingelstad kirke sto ferdig, og unslapp modernisering.  Den rommer ca 100 mennesker og er en del av pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim som ble åpnet i 1997.  

Grinaker Stavkirke var en stavkirke fra 1100-tallet og ble revet.  Det aller meste av inventaret ble flyttet over til den nye kirken.  Blant annet alt kirkesølvet, døpefonten, messehagel, en relativt ny prekestol og den store kirkeklokka.

Den gamle prekestolen fra 1600 tallet var blitt gitt til Bønsnes kirke i Hole.  Bønsnes skrev jeg om for noen dager siden, da jeg var der ute og gikk tur.  Det er en flott gammel middelalderkirke  ikke langt unna her.   

Altertavla ble flytt til Sørum kirke i Bjoneroa som var bygd tidligere på 1860 tallet.  Altertavla ble gitt til Sørum kirke og montert der i 1866, men ble ikke komplett før i 1978. Da ble den komplett, da også toppfiguren kom på plass etter at Riksantikvaren hadde funnet den på orgelet i Tingelstad kirke. Der hadde den stått feilplassert i 112 år og ikke sagt et ord…
Sørum kirke er kirken jeg antar mormoren min var døpt i. Hun hadde pikenavnet Sørum, og var født og oppvokst bare noen få hundre meter fra kirken. 

Bygningsmaterialene fra Grinaker stavkirke ble gjenbrukt til å bygge låven på Tingelstad klokkergård. Låven forfalt, men ble rehabilitert på 1990 tallet og er i dag et kulturminne som jeg nok må besøke en dag.  Tømmeret fra de to tømrede tverskipene utgjør fjøs og stall i låven. Tømmer fra koret ble brukt til den fjerde veggen i disse to rommene.  Himlingen i kirker med englemalerier ble utvendig kledning og ble brukt til spilltau  i kirkestallen på baksiden av låven.  Kornbingene ble laget av benkerygger, veggplanker ble brukt som undergulv i fjøset og kan nå ses fra møkkakjelleren.  Kirkens tårnluke, dører og vinduer ble også brukt i kirken.

slik så låven ut da de startet restaureringen. 

Noe materialer ble også brukt til uthus på andre gårder i bygda,  Staver, altså stolper ble brukt som åkerruller.

Jeg var alene og hadde med hundene, så jeg var ikke inne i kirken, vet ikke om den var en åpen kirke.  Jeg gikk heller ikke inn på kirkegården.  Kirkegårder er ikke et sted man lufter hunder – og mine hunder blir ikke etterlatt i noen varm bil, ikke en gang fpr noen få minutters fotografering, så jeg har ikke detaljbilder fra kirken.  Kanskje tar jeg turen tilbake en annen gang.  Men jeg fikk nå en liten opplevelse ut av det etter å ha søkt og lest litt.

 

 

Hjemmeferie del 27. Blåtur

De som følger med på bloggen min har kanskje fått med seg at jeg liker å kjøre tur litt sånn på måfå. Velge å kjøre litt av de store veiene og sånn på kryss og tvers og studere dette vakre landet vårt.  Da kan man fort finne ukjente skatter ikke så langt hjemmefra.  

I forrige uke var jeg på en slik ut i det blå tur. Denne gangen på vakre Hadeland.  Som du ser av bildene nærmer vi oss ettersommeren – og den langvarige tørkeperioden gjør at man nesten kan få litt høst-følelse…  
Til de som mener at det er litt tidlig med høst, kan jeg trøste med at den høst-assosiasjonen bildet gir at det jo og er litt avhengig av hvilket filter man bruker under bilderedigeringen – og jeg har hørt på radioen at det skal være fint og varmt ut oktober.