Selv om vi har hjemmeferie er det vel lov med en dag på hytta? Ja, i det minste når vi ikke overnatter men bar reiser opp og ned samme dag – da blir det fremdeles hjemmeferie. Men du hvor flinke vi var i løpet av disse timene på hytta, Gamle Gubben Grå og jeg.
Vi fikk malt plata som skal ligge under den nye ovnen. Gjenbruk av den gamle sinkplata blir ok, nå som den er malt svart. Vi ringte og en som skal komme og montere ovnen ordentlig og dokumentere at det er gjort forskriftsmessig. Men han hadde ikke tid før i august. Det blir bra, veldig bra, og få ny ovn på plass.
Kjøkkenbenken i hvit respatex har lenge irritert meg. Det hjalp å få vekk respatexplatene bak vasken mellom over- og underskapene, Men fremdeles var jeg ikke fornøyd.
Men med litt kontaktpapir ble kjøkkenbenken tryllet ny i dag. Jeg liker ikke å skryte, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet – så får vi se hvor lenge det holder…
Vi hadde og med et stereoskap i lakkert furu oppover. Vi skrudde av døra, lakket det to strøk i “Eik” og ble sånn pass fornøyd med resultatet.
Tanken er å ha det som vedhylle og på den måten oppnå et litt mindre rotete uttrykk ved ovnen. Du ser rett på ovnen med en gang du kommer inn fra den lille gangen, så og si det første inntrykket du får av hytta. I dag er det litt rotete med diverse vedbutter og plastbøtter med ved, opptenningsved, gamle aviser, peissett, feiekost etc. Har tro på at dette skal bli bra.
Før vi dro hjem malte Gamle Gubben Grå over gulvet på nytt. Det hadde fått noen riper da han og Svoger bar inn den 170 kg tunge ovnen i høst. Førnøyd med innsatsen dro vi slitne men glade hjem.
Det går sakte fremover med hytteprosjektet.
Det vi har ventet på en stund nå har vært å få på plass ny ovn. Og du hvor jeg har gledet meg til det. Jøtul grønn nummer 4 er liksom ikke min stil.
Men slike ovner er tunge, og den modellen vi har valgt veier 170 kg. Ikke noe man bare slengeri ryggsekken og bærer inn. Så vi har ventet på Svoger som har lovet å hjelpe til. Han måtte bare noen turer på hytta ved sjøen, en tur til USA , en snartur til Frankrike og så, så et halvt år etter at han sa han skulle hjelpe oss var tiden endelig der.
Det er ikke det at det ikke er kjørevei frem til hytta. For det er det. Helt til porten. Men inngangsdøra ligger et godt stykke unna porten, så bæring må til.
Vel. Jeg overlot til Gamle Gubben Grå og Svoger og bære ovn, og ble hjemme i helga (arbeidshelg.) Så jeg har ingen bilder av ny ovn i stua. (De karene tenker aldri på Bloggen min.) Så nå må jeg vel til fjells og beskue peisen en dag snart.
Det manglet litt på monteringa og, og de hadde brukt den gamle ovnsplatai sink under peisen. Fet er ikke godkjent! Så jeg må nok opp og inspisere og inspirere. Kanskje med litt maling. Får høre med de flinke damene på #maleriet-
Men karene hadde vært flinke og kjørt vekk den gamle ovnen og trillet inn vinterved.
Kjekt med ved nå som ovnen er i hus.
Så bar det en tur til fjells igjen i ettermiddag. Veggene på kjøkkenet skulle beises i samme farge som veggene i stua.
Det er ikke store kjøkkenkroken, så det burde gå på noen ettermidagstimer. Siden vi ennå ikke har funnet den plata til å ha under peisen som vi tenker oss, så har vi ikke fått montert den nye ovnen. Så noen overnatting i oktober I ei hytte uten mulighet for oppvarming er ikke et alternativ.
Var oppe litt før 16, og det blir mørkt ca 19.30. Dette skal gå bra. Har god taklampe med strøm fra solcellene på kjøkkenet, så om det blir litt skummelt gjør ikke det noe for malearbeidet. Trodde jeg. Men det var før jeg oppdaget at jeg hadde glemt å skru av lampa sist jeg var på hytta og malte. Nå var batteriet flatt eller pæra gått. Lys ble det i hvertfall ikke.
Ok.Da har du et par tre timer med dagslys i ei litt mørk hytte uten for store vinduer. Til arbeid. Klarte det med grei margin. Klokka 17.30 lukket jeg døra og kunne begi meg på hjemvei.
Da hadde jeg dratt ut alle spikrene som var slått inn I kjøkkenveggene for å henge ting og tang på. De skal ikke opp igjen. Det så så rotete ut med alt som hang på veggen, alt fra grytekluter til fluesmekkere. Praktisk, ja, men ikke pent. Tipper jeg må gå noen runder med Gamle Gubben Grå før han er enig med meg i det.
Var litt spent på hvordan den grønne kjøkkeninnredningen ville stå til de brune veggene. Dama I malingsbutikken kunne jobben sin. Det ble kjempefint. Lurt å lytte til fagfolk i blant.
Ikke store jobben, men detaljfreak som jeg er må den gjøres. Maling eller rettere sagt lakking av knotter, håndtak og lister på kjøkkenet.
Kan jo ikke ha det slik.
Så frem med lakkboks og pensel.
Og etter en halvtime er resultatet slik
Jeg fant og ut at jeg hadde et ørlite problem, jeg hadde nok vært litt ivrig da jeg satte inn de nymalte skuffene forrige gang. Nå satt de som limt, og var ikke til å rikke. Men Gamle Gubben Grå er sterk og løser nok det problemet.
Med det samme jeg var i gang røsket jeg og ned respatexplatene over kjøkkenbenken.
Nå ble det fin lys panel, klar til beising sammen med resten av kjøkkenveggene.
Kjøkkenet på hytta er som resten av hytta fra byggeåret 1965.
Det er åpen kjøkkenløsning – eller vel egentlig en kjøkkenkrok. I åpningen mellom kjøkkenkroken og stua, er det et plassbygd høyskap som er delt i to med to dører. Det er hyller av god kvalitet i skapet, og et veldig praktisk skap. Tungvint å rive, og både praktisk og fornuftig å beholde.
Elsker og den nostalgiske, skikkelig retro lukkemekanismen. MEN – som tidligere nevnt, er ikke så veldig begeistret for bonderødt.
Overskapet er i hel-tre. Skikkelig solide saker. Skyvedører er praktisk i en liten kjøkkenkrok, men ubehandlet finer er liksom ikke helt det uttrykket jeg har tenkt meg.
Underskapet hadde samme finer-dører som overskapet, men hengsler i dørene, og ikke de klassiske skyvedørene. Disse dørene var blitt litt skjoldete. Antakelig etter vann-søl fra utslagsvasken. Skuffene er i hel-tre, og skikkelig solide.
Vi har bodd litt rundt om kring, og har erfart kjøkkeninnredninger av forskjellig karakter. Dette kjøkkenet er ikke pent, men utrolig solid og god kvalitet. I og med at hytta skal pusses opp på lavbudsjett, vil jeg ha problemer med å finne en like bra kjøkkeninnredning av like god kvalitet og som passer. Denneer mest sannsynlig plass-bygd. Den fornuftige konklusjonen er at kjøkkeninnredningen beholdes, men males eller beises.
Det store spørsmålet er – i hvilken farge?
Vi liker å lage mat. God mat- Også når vi er på ei primitiv hytte. For å få maks ut av matlagingen er det greit om kjøkkenet ikke er for mørkt. Vurderte en stund hvit kjøkkeninnredning, men så er det det at “alle” har jo hvitt kjøkken. – og jeg kan jo ikke ha noe alle andre har. Pluss at jeg tenkte det ville bli litt vel lyst til de mørke veggene. I og med at kjøkkenet er en krok i stua, har jeg kommet til at kjøkkenveggene må beises i samme farge som stueveggene for å få en harmonisk helhet. Grått kjøkken, slik som pipa og gulvet, ville bli alt for dominerende og alt for mørkt. Jeg var virkelig i tvil og blank for gode ideer, selv om jeg har fundert på dette kjøkkenet en god stund.
Så til slutt spurte jeg i et par malingsbutikker hva de ville anbefale. Viste bilder av vegger og gulv. (Utrolig kjekt med mobilkamera i oppussingstider). Ei av damene jeg spurte foreslo grønt og kom med et par tre lyse fargeprøver til meg. Jeg har i grunn aldri vært så begeistret for grønt, og tenkte “aldri i livet” men tok høflig med meg fargeprøvene.
Men etter å ha tenkt en stund, og sett nøyere på fargeprøvene bestemte jeg meg for at en av de kanskje kunne bli ganske fint…
Så for noen uker siden kjøpte jeg maling. Forhandleren anbefalte tre-stjerners gulv-maling. Det tåler den litt røffe bruken og slitasjen et malt kjøkken blir utsatt for.
I helgen dro jeg på hytta for å male.
Det var fint vær, og skapdørene til overskapene og skuffene ble tatt med ut i sola. Når man søler så mye som jeg gjør, er det kjekt å stå ute og male. Det stygge; gamle ute-bordet som Gamle Gubben Grå har kommet drassende med og som jeg en vakker høstdag hugger opp til pinneved duger helt greit som arbeidsbord. Ikke er jeg redd for å søle på det heller…
Et strøk i går. Minst 8 timer venting før jeg kan male strøk 2, så det ble ikke malt før i dag – selv om malinga tørket fort i sola.
Så i ettermiddag kunne jeg sette sammen kjøkkenet igjen, og få et helhets-inntrykk.
Ble rimelig fornøyd.
De tidligere røde dørene på det høye skapet trenger ett strøk til med maling.
Dør og skuffehåndtak ble beholdt tre-fargete. Men jeg har tenkt å lakke de og lista på benkeplata + skjærefjøla med en beis-lakk jeg tror jeg har en rest av i kjelleren.
De plast / respatex platene mellom over. og underskapene må vekk. Så må jeg finne på noe lurt der. Har noen ideer som må modnes og testes litt.
Veggene og rundt skapdørene på høyskapet skal beises.
Gulvet skal males grått.
Flere innlegg kommer.
Ser at jeg ikke har vært så flink på å oppdatere dere på oppussing av hytta. Men arbeidet går sakte men sikkert fremover. Det er bare jeg som har vært dårlig på oppdateringer.
Vi har malt vinduslister og døra I stua hvitt. Vekk med bonderomantikk og dalablått og bonderødt.
Så har vi som man ser hengt opp nye gardiner. De rød og blårutete måtte vike for noen nye i grått. Synes det ble fint til de brun-beisede veggene.
Den røde teglsteinspipa har vi diskutert mye frem og tilbake hva vi skal gjøre med. Tilslutt ble svaret å male den grå. Den grønne, gamle Jøtul 4 ble hevd ut og snart skal vi montere ny ovn. Må bare få kjøpt kobberplate til å ha under ovnen først.
Så har vi malt gulvet grått,
I dag har jeg vært på hytta og malt første strøket på kjøkkeninnredningen – men det får bli neste blogginnlegg om hytta når jeg er ferdig med strøk 2 og alt er tilbake på plass,
Allerede fredag begynte jeg å glede meg til å dra til fjells i vinterferien. Sola skinte fra blå himmel, det klukket av smeltevann i takrennene og en stakkar kom reint i påskestemning selv om det ennå var februar. Snakk om flaks at det var vinterferie på skolen til uka, at jeg hadde en uke ferie, og at vi har denne fantastiske hytta på fjellet..
Da arbeidsdagen var over, fristet det ikke like mye å dra til fjels. Gullrekka, og sofaen hjemme var mer fristende enn to timers kjøring opp til iskald hytte. Ikke var Yngste Sønn helt i form heller. Men i morgen, da skal vi stå opp tidlig og reise slik at vi får mest mulig av dagen oppe i vinterparadiset.
Som tenkt, så gjort. Vel. Vi kom oss da opp. Begrepet tidlig kan nok diskuteres. Frokost og aviser. Pakking av saker. Men litt over 11 dro første bil. Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn. Jeg handlet det mest nødvendige, som nye hytteklær, rødvin, maling og mat før Kjøteren, en motvillig Eldste Sønn (Vi har ikke bredbånd eller nett i det hele tatt på hytta) og jeg dro etter. Stemningen steg litt på Eldste Sønn oppover langs Sperilen. Vi tok en liten stopp på Nes og en på Bagn, og snart kjørte vi oppover fjellet. Men skrekk o gru. Fra Reinli til Søndre Fjellstølen var veien blankpoler tog uten et eneste sandkorn.. Den veien er smal, bratt, og svingete. I begynnelsen jeg var med Gamle Gubben Grå oppover hit, ble vi stående fast i disse bakkene mang en gang. Vi har dyttet, lagt under granbar, montert kjettinger etc. og har jo alltid kommet opp… Men det er jo alltid Gamle Gubben Grå som liksom har vært mann og ordnet opp. Nå måtte jeg kjøre opp alene. Det var med hjerte i halsen jeg satte i gang. Jeg spant litt, fikk et par sladder, og følte meg som Martin Schanke eller Petter Solberg i vinter-rally, men opp kom jeg.
Vel oppe følte jeg meg enda bedre når jeg hørte at Gamle Gubben Grå både hadde vært en tur i snøplogkanten, OG måtte sette på kjettinger for å komme opp. “I m the Champion, I m the Champion….”
Ingen har vært på hytta siden i høst. Det har falt mye snø siden da. Altså må det graves vei fra hovedveien og til inngangsdøra. Ca 1 meters dybde med snø må graves vekk i en bred god vei. I tillegg ligger selvsagt hyttas inngangsparti i det hjørnet av hytta som er desidert lengst fra innkjørsla.. Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå var kommet godt i gang, men var langt fra ferdige. De hadde sikkert hatt like mange – og lengre, stopp enn oss oppover, kjenner jeg Gamle Gubben Grå riktig. I tillegg hadde de brukt tid i snøplogkanten og med kjetting-montering. Fremdeles ville det by på utfordringer for en tungvekter som meg å komme seg inn i hytta. Så mens Eldste Sønn og jeg overtok snøskuffene, gikk Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn en tur med Kjøteren.. Og med felles innsats kom vi oss til slutt inn i hytta likt med at sola gikk ned i vest.
Det var deilig og endelig komme inn i ei god kald, og rå hytte som hadde vært uten fyring siden tidlig i høst. Vi driver å pusser opp hytta, og det bar den preg av. Verktøy og malesaker over alt. Men med fyr i ovnen, en kjapp rydderunde, og utplassering av noen av de nye hyttetingene vi hadde med oss ble det raskt koseligere.
Men måkejobben var ikke ferdig. Fremdeles sto det igjen å måke vei til utedassen langt ned i lia. Gamle Gubben Grå og Eldste sønn ordnet det mens Yngste Sønn og jeg fikk ordnet opp inne i hytta. Ei bjørk hadde knekt og lå nedgravd midt i stien ned til utedassen.. Gamle Gubben Grå måtte hente motorsaga for å få den ut av veien. Jeg syns det begynner å bli litt vel primitivt når du må rydde deg veg med motorsag for å komme frem til do…
Så ble det middag. Deilige hvitløksmarinerte koteletter, små steke-poteter og salat med deilig creme.fresch dressing. Litt rødt i glasset, og en øl til Gubben. VI delte en stor godtebolle og litt oste pop og spilte Barrikade. Et brettspill som er fast tradisjon på hytta, men som fort gjør at temperaturen fort stiger i hytta, så og i kveld. Samtidig spreng-fyrte noen i ovnen til den sto rødglødende og det var badstue-temperatur i hytta. Rundt midnatt krøp vi til ro uten å ha kåret en vinner, noen ganger er det best slik.. Det er noe eget ved å krype ned i en god rå hytteseng og forsøke å finne varmen.
Til tross for at noe av det siste jeg hadde gjort før jeg krøp til køys var å besøke utedassen langt nede i lia, våknet jeg litt over 03.00og måtte tisse. Det fristet ikke. Jeg snudde meg rundt, knep øynene og et par andre muskler hardt igjen, og sa til meg selv at det bare var innbilning. Det gikk dårlig. Søvnen ville ikke komme tilbake. Og klokka 04.30 var det helt klart ikke innbilning lengre. Enda så lite det fristet, jeg måtte ut NÅ: Behovet ble ikke noe mindre da jeg kom meg opp i stående stilling, Et tresifret antall kilos trykk på blæra sånn i stående stilling, fem barnefødsler og nedprioritering av knipeøvelser gjorde sitt, og med raske skritt forserte jeg stua, kom meg ut i gangen, tok meg ikke tid til å lete etter støvlene i mørket, røska opp døra og stormet ut i bare sokkelesten. Å komme seg helt ned til utedassen langt nede i lia kunne jeg bare glemme. Sjelden har jeg ønsket mer at jeg var mann. Å sette seg i hockey og late vannet ute i det fri, kan være befriende nok, men ikke når det er 1 meter høye snøplogkanter. Men må man så må man. Jeg lot min blekhvite rumpe skinne om kapp med månen og lot det stå til. DEILIG: Med våte sokker, og litt råe benklær tuslet jeg inn igjen, vrengte av meg detvåte tøyet og sovnet raskt i varmen fra dyna.
Klokka 9 våknet jeg igjen, På ny var det behov for å besøke utedassen, men nå kom jeg meg av gårde i tide og med støvlene på. Deilig frokost, eggene lå igjen hjemme, men bacon og mye godt pålegg veide opp for det. Gamle Gubben Grå måkte taket mens jeg tok oppvasken. Noen turer med Kjøteren ble det og tid til i det flotte været før jeg og Eldste Sønn dro hjemover. Han skal på jobb i morgen. Jeg på styremøte. De to andre kan nyte noen flere dager oppe i hytte-paradiset.
Nå har vi kommet oss hjem, Jeg har skaffet meg en solid forkjølelse og vet ikke om jeg orker styremøtet i morgen. >Snørra renner og jeg får hostekuler ca hvert femte minutt, <men en ting har jeg gjort. Jeg har sendt mail til Sør-Aurdal og spurt hvor mye det vil koste å legge inn strøm på hytta. Mitt høyeste ønske nå er en Cindrella forbrenningstoalett.
I går gikk turen til Geilo. Datteren og Yngste sønn skulle på down-hill sykling
Så mens disse to prøvde etter beste evne å brekke armer og bein i nedoverbakkene på Geilolia, bega jeg meg til Geilo sentrum for litt shopping. Da vi var her sist hadde jeg funnet en fantastisk interiørbutikk med de lekreste interiør til hytta, og selv om det var litt stive priser hadde jeg forelsket meg i ett gardinstoff jeg tenkte jeg skulle ha til gardiner i ett av soverommene. Vi har små vinduer på hytta, så en liten stoffbit ville ikke ruinere selv en radiograf sitt stramme budsjett.
Annekset interiør heter butikken. Utvalget er stort, og servicen upåklagelig. For en person som er så interiør interessert er dette en oase for ro i sjelen og fred i sinnet, pluss at den gir mange gode ideer til min egen lille hytte Jeg fant igjen drømmegardina fra i sommer, Men ikke nok med det jeg fant en gardin som var enda finere!!! En kry farget bomullsgarn med mønster fra alpene eller i hvertfall sveits/ østerisk inspirert vintereksteriør. Det vil passe perfekt til lvår fjellhytte, og samtidig dra litt i trådene til hyttas historie. Svigermor, den forrige eieren, er fra Tyskland (om ikke nødvendigvis fra Alpene..) Fikk tak i betjeningen som både var høflig og hjelpsom.. Heldigvis hadde jeg raskt vett på å spørre om prisen, og da skal jeg si jeg fikk et stort sjokk.
2.700,- kr meteren!!!!
For en bomullsgardin med trykk på en side??? I hine hårde dager da jeg var stoffselger på gamle Fabrikkutsalget, nåværende Kid interiør, solgte vi bomullsgardiner til 29.9+ kr meteren og de dyreste kostet 39.90 kr meteren. Men de hadde trykk på begge sider!! OK , jeg forstår at det har vært en viss prisstigning siden forrige århundre men at prisen skal ha blitt 100ganger så dyrt ??? Det ville gi en pris på gardinene til det bittelille soveromsvinduet på hytta på over 8.000- kr. Vel, de hadde rimeligere alternativer, og jeg fikk bestilt gardiner til en helt annen pris. 230,- kr meteren. De er ikke like fine, men mer enn fine nok til vår enkle hytte, og vil bidra til den stemningen jeg ønsker. God service og full forståelse for at jeg synes prisen på drømmegardinen var stiv. Nå er det bare å vente på at gardinene blir sendt hjem i posten.
Jeg kan leve med mine noe rimeligere gardiner, men hvem har råd til å betale 2.700,- kr meteren for bomullsgardiner? Nårprisen blir på over 8.000 kroner for vårt soveromsvindu, hvor mye vil det da koste med gardiner til et helt hyttepalass? Verden vil bedras, og jeg kommer til å tråle nettbutikker for å se om jeg kan finne et lignende stoff til en rimeligere pris til det andre soverommet.
Gulvet i gangen er malt tre strøk. Gamle Gubben Grå har hattt sine turer på taket og gjennom pussing av rust med stålbørste, kosting, sliping, pussing og vasking ville han fullføre grunning av taket ute før han skal male det. Gamle Gubben grå er kanskje litt treg når han jobber, litt sein til å komme i gang og har litt lange intervall mellom øktene. Men han gjør ting skikkelig.
For min del har jeg malt dette lille ganggulvet tre ganger, så nå er det på tide å ta fatt på stua.
Stua har gulnet 50 år gammel panel. Jøtul 4 ovn, og teglsteinspipe. Mot nord er det et langt smalt vindu med bondeblå karm. og en plass-snekret sittebenk som har vært hyttas sofa
Mot syd og vest er det vinduer med røde karmer. /Spør meg ikke hvorfor) Bondeblått og rødt er farger som går igjen i interiøret.,
Først tenkte jeg på å få veggene så lyse som mulig. Hytta er liten, vinduene små og lystilgangen liten. Ved å ha lyse, hvite vegger ville rommet virke større, og det ville bli merkbart lysere. Men hytta er på fjellet. Ofte stormer det ganske friskt ute og snø er det nok av. Vil og at hytta skal virke lun og varm på disse kalde dagene, for det er om vinteren vi ofte bruker hytta mest. I tillegg maler alle hyttene sine hvite innvendig for tiden. (Ja husene sine og) Jeg er så lei alt dette hvite. Jeg ønsket og å se trestrukturen i veggene. Panel er vakkert naturmateriale som passer på ei hytte midt i naturen.
Så vår løsning ble å beise panelen i en brun farge. Ovnen skal skiftes ut og ny ovn står klar i garasjen og lengter etter å komme ut av esken og opp på fjellet. Men jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med teglsteinsmuren. Spurte på Fb og flertallet mente at jeg skal male den hvit. Kjedelig. En foreslo syrevasking, og etter å ha googlet litt, er det helt klart en mulighet. Har også lurt litt på marmorpuss, som jeg og må finne ut mer om. Er det noen som har andre forslag? Liker i grunn teglstein, men det blir litt dominerende.
Vinduskarmene må helt klart males hvite. Taket trenger og et nytt strøk beis, og diskusjonen har gått på om bjelkene i taket skal males hvite eller beises. Jeg tror det blir beis, selv om vi kanskje vil få følelsen av å få taket i hodet, er bjelkene med på å gi hytta sitt særpreg.
Døra ut til gangen blir og et problem. Hva skal vi gjøre med den? Her er jeg og veldig åpen for forslag. Her har lillehjernen ikke begynt å arbeide ennå. Måleren, sikringstavla til solcellepanelet har jeg tenkt å gjemme i et fint lite skap Så gjenstår det bare en ting, og få overtalt Gamle Gubben Grå til at vi kan kvitte oss med hjørneskapet….
Ble ferdig med å beise alle veggene i løpet av disse to effektive dagene på hytta. Sliten og med vond rygg dro vi hjem. Gamle Gubben Grå klarte og å bli ferdig med å grunne hele ute-taket. Neste gang blir det å male taket ute, og vinduskarmene inne. Må og ha med en av guttene som kan beise gulvlistene. Jeg er ikke noe til å krabbe på gulvet lenger. Ville mest sannsynlig ikke komme opp igjen.
Da jeg var barn hadde familien ei lita hytte ved et skogs tjern. Ja, slekta har hytta fremdeles, men jeg er sjelden eller aldri der lengre. Hytta var lita, ca. 30 m2, tenker jeg. Det var ett rom. Spisebord med krakk og to taburetter. Ei bokhylle som hadde svimerke i det ene hjørnet etter at vi dytta ei parafinlampe litt for langt inn på bordet en kveld vi ungene spilte kort. En sovesofa med et lite glassbord foran. Der la vi kabal, og man kunne krype under bordet og se hvor de forskjellige kortene lå hvis man ville jukse. På kveldene lå pappa på sovesofaen og lette etter dansemusikk på radioen, mens mamma lærte oss jentene å danse på den vesle gulvplassen. En kjøkkenkrok med lav kjøkkenbenk, gassbluss og oppvaskbalje. Svartovn og et soverom med to køyesenger. Et skap, en aviskurv og to tre taburetter. Kort sagt, mitt barndoms paradis.
Strandlinja gikk kant i kant med terrassen, og du kunne kaste ut fiskestanga fra terrassen og fiske kimer, abbor eller en ørret hvis du var heldig. Jeg valgte som regel å gå littlengre vekk fra hytta til “Øya mi” og sitte der å fiske. Noen steiner skapte den perfekte stol og jeg kunne sitte der i timevis å se på duppen som fløt rundt på det stille skogs tjernet. Ikke fordi jeg fikk så me fisk, for det fikk jeg ikke. Ikke fordi jeg brød meg om hvorvidt jeg fikk fisk eller ikke, men fordi jeg nøt å sitte der, helt rolig og la tankene vandre.
Vi var selvsagt mye på hytta om vintrene og, men det var ikke alltid like lystbetont. Lange skiturer med den sporty og skiglade familien min, og jeg som kom tungpusten vandrende sakte men sikkert langt bak de andre i mitt eget tempo. Og så var jeg alltid blåfrossen på beina og fingrene… Parafinlampe og stearinlys ga dårlig leselys når man endelig gikk til ro om kveldene, så da var det bare å sove og vente på neste dag og neste uendelig lange skitur.
Påsken var annerledes. Da var snøen ofte så rotten at det bare eventuelt ble noen korte turer for de sprekeste på morgenen før sola fikk tak. (jeg var ikke blant de). Resten av dagen var det å sitte i ei snøgrop med ansiktet vendt mot sola. Kline inn fjeset med Nivea og håpe på å bli brun. Noe vi klarte med glans. Mamma kokte ertesuppe på svartovnen, og hele bygda var bortom hytta vår for litt suppe, en kopp kaffe og litt skravling.
Når jeg ble eldre dro jeg på hytta alene med venner og venninner. Mange koselige minner, og fremdeles snakker noen av vennene mine om hytteturene og gode minner vi hadde der.
Så ble jeg kjærest med Gamle Gubben Grå. Første påsken ble han dratt med på hytta. Til mitt paradis.
Snakk om nedtur. Skuffelsen sto å lese i hele ansiktet. Var dette hele hytta. Selv hadde de en fantastisk hytte på fjellet og et landsted ved sjøen som nærmest var paradisisk. Glansen på mitt eget paradis bleknet fort mens han la ut om hvor fantastisk hans families hytter var. Nå har det gått mange år. Jeg har vært på hytta ved fjellet, som vi nå har overtatt, og ja det er et paradis. Litt større enn mitt barndomsparadis, men bare litt større. Lik vaskebalje, likt gassbluss. Tå køyesenger, ingen sovesofa men en babyseng. Ikke noe glassbord men ti lenestoler. Milelange skiturer men ikke noe skogs tjern og fiskeplass. Landstedet ved sjøen er også flott, men ikke så flott. Ganske enkelt i grunn, men koselig og fin beliggenhet. Du verden. Jeg klager ikke.
Men kanskje paradis er der hvor opplevelsene har vært, og ikke er avhengig av alt det andre?
