I dag er det forventet at jeg skal reflektere over er temaet fokusprosjekt. Når man sitter på ei 60 år gammel hytte hvor nesten alt er som det alltid har vært er det nok av prosjekt å ta tak i. Det er en viss forskjell på hytteliv alla 1965 og hytteliv alla 2025.

Det er lett å skylde på den generasjonen som eide hytta før oss som lot utviklingen stoppe opp, men vi har eid hytta i så mange år at ansvaret for utvikling for lengst er vår.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

En del er gjort. De enkleste tingene. Både gardinene og sofaputene fra 65 er for lengst byttet ut, stueveggene er beisa,vi har fått på plass ny ovn og noen nye møbler. Sånne ytre ting som nye isbord og vindskier er og fiksa. Vi har malt kjøkkeninnredning og gulv, fiksa platting og nytt gulv ved inngangen…   Joda, vi har gjort noe, men jammen er det en god del som gjenstår og.

Fokusprosjekt var det det skulle handle om. Hvor bør jeg ha fokuset? Hva bør realiseres først, hva bør gjøres på sikt og hva må forbli drømmer?

Hytta her kommer aldri til å bli et hytte-palass, men med litt mer komfort ville hytta bli brukt langt mer. Det er ikke så mange hytter i dag hvor en må legge ut på langtur når man slal på do og hvor vann kommer fra x antall plastkanner en må frakte med seg fra bygda.

Jeg tror at vi bør ha to fokusprosjekt for denne sommeren. Gjøre noe med utedoen og få laget dobbeltseng på ett av soverommene.  Gamle Gubben Grå er sprek  men jeg ser at det blir mer og mer utfordrende å sprette opp i øverste etasje i køyesenga. I natt tror jeg han nesten slo seg i svime da han skallet hode i tak eller vegg på vei opp.

Utedoen, er min utfordring. Ikke fordi jeg har noe i mot konseptet utedo. Jeg vet noen har det. Men for meg er det mer avstanden til avtrede son er utfordringen. Avstand og føreforhold. Å spurte ekstremt lettkledd ned en islagt sti en vinternatt bare for å tisse er lite fristende og legger en demper på hyttegleden. Å rusle ned på utedoen på dagtid en sommerdag går helt greit. Så avstand til herligheten og en relativt enkel adkomst er det jeg har fokus på. Flytting av utedo er en løsning jeg har skissert.

En annen mulighet, og den helt klart optimale er å lage baderom på vaskerommet. Et rom som er et par trappetrinn ned fra gangen. Problemet med det rommet er at de to trinnene er litt vel høye. Sist jeg var der nede hadde jeg problemer med å komme meg opp igjen.  Steghøyden fra et murt trinn og til dørstokken i gangen er 38 cm. Det murte trinnet 27. Altså trenger jeg ei trapp gjerne med rekkverk på 65 cm utformet på en slik måte at den ikke sperrer døra fra “badeværelse” og inn i vedskjulet. Hvis vi da må ha tilgang til vedskjilet fra hytta. Det er kjekt, men det er kjekt med bad inne og. Jeg vil heller gå ut for å hente ved enn å gå ut for å gå på do.

Her må det tenkes og diskuteres. Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde kjøpt en hytte hvor vi ikke kjente historien og tidligere eiere. Det er liksom noen tidligere eiere som blir med i debatten, selv om et par av dem for lengst er døde. Det minner meg forresten på en annen ting. Kanskje de to døde herremennene snart kan rydde vekk barbersakene sine fra hylla på soverommet?

Fokus prosjekt nummer to er lettere å gjennomføre. Sånn rent praktisk. Å lage dobbeltseng på det største soverommet. Men også der er det skjeletter i skapet en må slåss mot. For med dobbeltseng der inne får en ikke åpnet skapdøra. Man kan selvsagt fjerne hele skapet, men hvor skal vi da henge anorakken og nikkersen til Svigermor?  Ikke det at den anorakken hat vært i bruk siden tidlig på 80-tallet.

Jeg har litt å tenke på, og ikke minst noe å overbevise Gamle Gubben Grå om.  Men hadde vi fått i havn disse to prosjektene i løpet av sommeren tror jeg fort hytta ville bli mer brukt. Og nå har vi jo tid både til å gjøre noe her oppe og å bruke hytta.

Nok en gang en av disse ukemeny-bloggene på plassen foran meg på topplista, så nå vil denne kjerringa forsøke seg med et aldri så lite forslag til hva du bør ha på menyen på Langfredag.
Et forslag som er både godt, tradisjonsrikt og faktisk har en lang tradisjon for å bli servert nettopp på Langfredag. Kanskje ikke over hele landet, men i det minste i Østfold og deler av Akershus.
Server ertesuppe. Du vet, sånn god gammeldags ertesuppe kokt på svineknoke og med tørkede gule erter. Langfredagserter kaller de det på de kantene av landet.

Jeg var ikke klar over denne tradisjonen før jeg i høst skrev innlegget Mimring rundt temaet ertesuppe..og en leser fra Østfold gjorde meg oppmerksom på den.

Fra gammelt av var uka mellom Palmesøndag til Påskeaften kalt Den stille uke. Man skulle ikke ringe med kirkeklokker eller eller bruke orgelet i gudstjenester. Man skulle og utenfor kirken føre et rolig liv og føle på tomhet og savn.

Den stilleste av alle dagene var Langfredag. Da skulle folk helst ikke gjøre noe som helst.
Derfor passer det så godt med ei ertesuppe som står og putrer på kjøkkenet og passer seg selv.
Ifølge matblogger Rita Hjertaas Teigen pleide man å la fleskeknoka ligge i saltlake fra jul til påske.
Da ble den skylt godt og kokt. Ertene ble lagt i bløt dagen før.

Mulig du ikke har en fleskeknoke liggende siden jul, men det går jo an å jukse litt. Få tak i en svineknoke i løpet av uka  så har du god og tradisjonsrik mat du kan servere med litt bakgrunnshistorie til når dere benker dere rundt bordet på langfredag.

Vi hadde lammelår til middag i går. Kanskje det går an å koke ertesuppe på restene av et lammelår? Jeg googler raskt i stedet for å spørre Gamle Gubben Grå. Tro meg, det får mye raskere.
Jo, det går fint å koke suppe på restene av et lammelår slik jeg trodde.
Hvor gjorde du av restene av lammelåret? spør jeg Gamle Gubben Grå. Det kan jeg ikke google meg til.
Jeg ren skar det. svarer Gubben. Restene ligger i kjøleskapet.
Hvor gjorde du av knoken? blir da mitt oppfølgingsspørsmål.
Jeg kastet det. svarte Gubben.
Så vi an ikke koke suppe på det. mer konstanterer enn spør jeg.
Nei, svarte Gubben. Jeg kastet det sammen med ørret-moos-restene.
Vi skal definitivt ikke koke suppe på det roper Yngste Sønn og jeg i kor.

Da gjenstår det å se om jeg går til anskaffelse av en svineknoke og noen tørkede gule erter før langfredag. Den som følger med på bloggen her får kanskje svaret.

Høsten er kommet og trekkfuglene drar sydover, både de med vinger og de med to bein. Svigermor dro for fjorten dager siden, og nå ser jeg på blogg at andre trekkfugler også setter seg på flyet.

I dag er en fin klar høstdag. Det er litt skarpt i lufta nå tidlig på morgenen, jeg har alt vært en tur ute med hundene og kjent det. Det har vært kuldegrader i natt og det var hvitt rim på bilene i dag morges, men dette kommer til å bli en flott høstdag. Lengselen etter sol og varme er ikke til stede på slike dager.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg vet de kommer. Dagene med is og glatte veier. Dagene hvor jeg må ha piggskoa på bare jeg skal ut med søpla. Dager ed regn og sno, og ikke minst dagene hvor snøen laver ned og du nesten mister trua på at det skal bli vår en gang. Da hender det nok både titt og ofte at denne kjerringa savner sol og varme.

Kunne jeg tenke meg å bli en trekkfugl? Altså få meg et lite sted i varmere strøk. Bytte bort hytta med utedoen langt ned i lia med en liten lettstelt leilighet ett eller annet sted i Sør-Europa?

Jeg tror faktisk ikke det. Det å dra på ferie å være borte i to uker, kanskje tre. Helt klart, ikke noe problem. Det å få meg en bobil å loffe rundt i Europa i en måned eller to en høst eller vinter, heller ikke noe problem.
Men det å reise sydover og være der i månedsvis hvert eneste år. Nei, jeg tror ikke det er meg.

Jeg er ikke glad i vinteren. Det er som om kulda kryper inn i alle ledd i denne begredelige kjerringkroppen. Bilder av glatte veier, som det over her, får det til å gyse langt nedover ryggen, og jeg tar en ekstra stor slurk av tekoppen.
Men å bli borte i månedsvis fra alle kjente og kjære, fjerne meg fra det som liksom er livet mitt og skape meg en ny hverdag på et helt nytt sted i et fremmed land, nei det frister ikke.
Det hjelper ikke om jeg ville ha Gamle Gubben Grå ved min side. Jeg ville savne alle de andre, alt det andre.

Hva skulle jeg fylle dagene med?
Sikkert noe av det samme som her. Husarbeid, kaffe-latte, blogge og gå turer. Slikt kunne jeg gjøre der og, og uten å være engstelig for å knekke lårhalsen bare jeg skulle hente avisen.

Svigermor har vært trekkfugl i over ti år. Først sammen med Svigerfar, og etter at hun ble alene har hun fortsatt å dra til boligen i Spania hver høst og vinter.
Hun har større nettverk der enn her, og er kjempe-sosial der nede med aktiviteter nesten hver dag. Jeg ser at det å være trekkfugl gjør henne godt. Hun har og laget seg en aktiv hverdag i Spania.

Kreta Halvorsen er også ultra-sosiale når de er på Kreta. Det er masse turer ut på kroer og restauranter. Fester og drinker flere dager i uka.

Man blir selvsagt kjent med nye folk når en bor fast på et sted over tid.
Jeg forstår det. Man bygger seg nye nettverk. Enten man møtes på kroa eller man går i kor eller er med i gå-gruppe.
Sikkert spennende nok, men jeg har mitt nettverk. Jeg har venner, familie og liksom livet mitt her. Jeg føler at det å begynne på nytt med å skape et nettverk bare blir et slit.
Og jeg er liksom ferdig med den tiden hvor det virker fristende å henge på kroer kveld etter kveld.

Jeg vet at Gamle Gubben Grå hadde pakket kofferten umiddelbart hvis jeg foreslo at vi tilbragte vinteren for eksempel i Sør-Frankrike. Han kunne helt klart ha holdt ut i et hus eller leilighet der i uker og måneder hvert år. Litt størrelse på boligen og en stabel gode bøker så ville han være fornøyd. Gå turer i nærområdet, ta noen litt lengre utflukter og ha et rolig og fredelig liv. Det ville passe han utmerket.
Jeg tror jeg fort ville kjede meg og bli rastløs, lengte hjem etter en tre ukers tid.

Folk er forskjellige. Det som passer den ene passer ikke alle andre.

Hva med deg? Ville du trives som trekkfugl? 

Det nærmer seg sommer og sommerferie. Mange sitter i disse dager og legger planer for ferien. I de planene er det mange som ser på bankkontoen og sukker. Det er fremdeles dyrtid. De ferieturene man har drømt om siden lenge før Covid må nok vente noen år til. Det blir nok hjemmeferie, eller noe annet kjedelig tenker man kanskje og sukker en gang til. Men hjemmefere eller ferie på budsjett behøver ikke å være kjedelig. Man kan lage seg mange gode minner og få feriefølelsen uten å ta opp forbrukslån eller tømme sparekontoen. I dette innlegget vil jeg komme med tips på ferieaktiviteter som ikke koster skjorta.

Bildet over er tatt fra en gapahuk til fiskeforeningen her i området. De fleste av oss bor ikke langt unna vann enten det er elver, fjorder, tjern, eller havet. Hvorfor ikke dra på fisketur? Eller bare finn deg en plass nær vann for et bad eller bare litt meditasjon?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eller hva med å finne seg en topp? Dette bildet er tatt fra Ringerudkollen, en topp på Vikerfjell i mitt nærområde.  Utsikten her er fantastisk, men det er ikke noe krevende topp å bestige. Slike topper finnes det mange av i vårt langstrakte land. Sikkert en ikke alt for langt unna deg.

Utforsk et sted du aldri har vært. Du kommer langt på en time eller to enten du bruker egen bil eller offentlig transport. Ta det gjerne som en dagstur. Da er det bare å komme seg ut døra uten alt for mye planlegging og pakking. Langt rimeligere blir det og når man dropper overnatting.
Bildet over er fra Stavern. Vi var der på en dagstur for å lete etter våren tidlig i mars. En dags pause fra vinter og snø gjorde utrolig godt den gangen. Miniferie, det er ikke så mye som skal til bestandig.

Vil du overnatte finnes det mange spennende steder å søke opp. Det er kanskje de små stedene som ikke er en del av de store kjedene som kan gi deg de flotte og overraskende opplevelser.

Ta deg en tur i vakkert kulturlandskap. De fleste av oss trenger heller ikke dra langt for å finne grønne enger og tepper av markblomster. Gå deg en tur på bortgjemte grusveier, eller hva med å ta sykkelen fatt?  Piknik i det grønne? Finnes da ikke mer sommer enn det!

En god bok, et glass med noe godt i og en sommerkveld på terrassen på hytta eller hjemme.  Behøver jeg si mer?

For noen år siden var det et voldsomt engasjement rundt ei hengebru her på Ringerike. Jeg kastet meg inn i saken, er jo som kjent lett å engasjere. Det førte til at jeg ble litt opphengt på hengebruer en stund og oppsøkte flere hengebruer i området her. Det var faktisk langt flere enn jeg hadde trodd.
Slike litt fikse ideer kan gi mange fine opplevelser og turer. Hengebrua under er i nærheten av Sysle i Modum kommune.

På slike turer kan man plutselig komme over de mest idylliske steder. Motiver til å dele på sosiale medier finnes uten å reise til eksotiske steder. Bare det å gå på fotojakt er jo en opplevelse i seg selv.

Om man velger å dele bilder, spare de i egen minnebank eller kun feste de på netthinna uten noe kamera får bli den enkeltes valg. Vi er forskjellige der.
Poenget mitt er at de gode opplevelsene behøver ikke være å reise langt eller koste mange penger. Selv utedoen langt nede i lia kan oppleves som den reneste idyll. Lag deg noen flotte ferieplaner.

I innlegget Ut på tur. fortalte jeg at Gamle Gubben Grå og jeg dro av sted for å hente noe som skulle gjøre hyttelivet langt mer komfortabelt for denne kjerringa. Nå er tiden inne for å vise dere lesere som har levd noen timer i åndeløs spenning hva denne kjerringa har funnet på denne gangen.
Se, er den ikke nydelig?
En ordentlig trone til en matrone.

Det geniale med denne stolen er jo at det ikke er en vanlig stol, men en dostol.
Selvsagt skal den ikke erstatte utedoen på permanent basis. Men tanken er at kjerringa skal slippe å legge i vei på den farefulle ferden til utedoen langt nede i lia mens månen lyser stor og hvit og gradestokken viser minus 14 sånn rundt klokka 04.00 på natta.
Det vil lette søvnen for kjerringa betraktelig, og samtidig minimere sjansen for at kjerringa sklir i bakkene ned mot utedoen, knekker lårhalsen eller noe annet og fryser til døde der ute i isødet før noen rekker å savne henne.
Altså en “nød-do” til bruks nattestid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En slik har jeg ønsket meg lenge. Og da selvsagt en slik gammeldags utgave og ikke noen moderne dostol som ser ut som om de er lånt ut fra hjelpemiddelsentralen.  En stol som liksom glir litt mer ubemerket inn i hytte-interiøret.

Nå viste det seg at de som solgte dette klenodiet av en do-stol også drev en liten bruktbutikk langt fra hovedveien ett eller annet sted mellom Modum og Øvre Eiker. Så da måtte vi jo ta en titt på om de hadde noe mer vi ville handle.
Selvsagt var det det. Det hadde vært merkelig om Gamle Gubben Grå og Kjerringa skulle gå helt tomhendte ut fra en bruktbutikk.

De som har fulgt med litt på denne bloggen vet at jeg er svak for en stil jeg selv kaller “herskapelig”.  Da er det kanskje ikke så rart at jeg falt for disse søte dessert-skålene? Glir rett inn i stilen og jeg gleder meg til å spise for eksempel jordbær med fløte av de til sommeren.  Jeg kjøpte 6 stk, og betalte 20,- kr. stykket.
De har som dere ser litt forskjellig farge og motiv. Kjempesøte!

5 stk. av disse asjettene ble også med hjem. Det er fra serviset som heter Bjørnebær fra Figgjo. Jeg har en sånn suppeskål på stett og et par fat fra før i dette serviset. Det er søtt og sommerlig. Tipper det er fra 1950-tallet.
Flott til kaker på terrassen, eller trammen. Betalte 30,- kr stk. Eller det var det de var priset til. Vi plukket jo med oss litt, så vi fikk en god pris på alt.

Dette skiltet ble og med hjem. Det er ikke gammelt, men en relativt ny etterligning. Syntes det var litt morsomt, og passer inn i både stilen og humoren her i Drømmehuset.
Så som dere skjønner hadde Gamle Gubben Grå og jeg flaks med oss i dag og hentet hjem mange fine skatter.

I går vurderte jeg om jeg for første gag i mitt liv skulle dra på en ishockeykamp.
Det ble ikke til at vi gjorde det.   Etter at jeg hadde drukket kaffe med Barndomsvenninna og handlet litt var plutselig klokka 18 og kampstart før vi var helt ferdig med middagen.
Når jeg leser Geriatriks sitt innlegg om kampene i går skjønner jeg at det var en feilprioritering å prioritere baconsurret medisterpølse foran å dra på ishockeykamp. For “vi” (Ringerike Panthers) vant!!!
Siden Comet bare fikk to poeng i kampen mot Narvik har vi fremdeles mulighet for å beholde plassen i eliteserien.

Ringerikes forutsetning for å holde plassen er 3 poeng mot Comet på torsdag.
Dette betyr at Ringerike kan, i år som i fjor, redde plassen med et nødskrik om de bare vinner ved fulltid på torsdag. Spiller laget som i dag mot Grüner, så vinner de mot Comet.

Dette skriver Geriatriks, og jeg tror han. Er det noen som har greie på ishockey – og på Ringerike Panthers – så er det Geriatriks.

Den viktige kampen mot Comet på torsdag er også hjemmekamp. Jeg kommer ikke til å være i hallen når kampen starter.
Da kommer jeg til å være på ei hytte et sted hvor vi antar snødybden er et sted mellom 1,5 og 2 meter, og utedoen ligger langt nede i lia. Om vi er inne i hytta eller fremdeles driver å graver oss gjennom snømassene for å komme inn gjenstår å se.

Yr melder om at det vil være svak vind fra øst med vindkast på 7 m/s og sludd ved kampstart. Om tåka som er meldt at skal omslutte hytta hele formiddagen skal lette i det pucken droppes nede i ishallen er litt usikkert, men det er spådd at det vil skje ved de tider.

Planen er at Gamle Gubben Grå, tre voksne barn og to hunder skal ta turen til dette nedsnødde paradiset og feire påske sammen på 54 kvm. Nevnte jeg at vi kun har sengeplass til 4?
Sist vi var der alle fem samtidig i påsken var påsken 2007.

Påskeværet på fjellstrøkene her på Østlandet er ikke spådd å bli så veldig bra. Preget av store mengder nedbør og skyer. På Søndre Fjellstølen der vi har hytte forventes det ikke at man skal se sola før seint torsdag i neste uke. Da er vi for lengst tilbake i hverdagen.

Av oss fem er jeg den eneste som ikke er overbevist om at dette er en fantastisk god ide. Ja så god ide er visst dette at Gamle Gubben Grå i går ettermiddag ringte Svoger og ba han med på hyttetur. Dere vet, der det er hjerterom er det husrom. Svoger var smart nok til å takke høflig nei. En tur til hytta ved sjøen fristet visst mer.

Jeg skal ikke være vrang og vanskelig. Selvsagt blir jeg med på hytta. Selvsagt vil jeg være der flokken min er.  Det å ha kvalitetstid sammen hele kjernefamilien er noe jeg kan gå gjennom ild og vann for. Da er vel det å forsere litt snø for å komme inn i hytta og en utedo langt nede i lia et lite offer.
De andre gleder seg, da gjør jeg det og.

Selv om vi har hjemmeferie er det vel lov med en dag på hytta? Ja, i det minste når vi ikke overnatter men bar reiser opp og ned samme dag – da blir det fremdeles hjemmeferie.  Men du hvor flinke vi var i løpet av disse timene på hytta, Gamle Gubben Grå og jeg. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi fikk malt plata som skal ligge under den nye ovnen. Gjenbruk av den gamle sinkplata blir ok, nå som den er malt svart. Vi ringte og en som skal komme og montere ovnen ordentlig og dokumentere at det er gjort forskriftsmessig. Men han hadde ikke tid før i august.  Det blir bra, veldig bra, og få ny ovn på plass.

Kjøkkenbenken i hvit respatex har lenge irritert meg.  Det hjalp å få vekk respatexplatene bak vasken mellom over- og underskapene,  Men fremdeles var jeg ikke fornøyd.  

Men med litt kontaktpapir ble kjøkkenbenken tryllet ny i dag.  Jeg liker ikke å skryte, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet – så får vi se hvor lenge det holder…

Vi hadde og med et stereoskap i lakkert furu oppover.  Vi skrudde av døra, lakket det to strøk i “Eik” og ble sånn pass fornøyd med resultatet.  

Tanken er å ha det som vedhylle  og på den måten oppnå et litt mindre rotete uttrykk ved ovnen. Du ser rett på ovnen med en gang du kommer inn fra den lille gangen, så og si det første inntrykket du får av hytta. I dag er det litt rotete med diverse vedbutter og plastbøtter med ved, opptenningsved, gamle aviser, peissett, feiekost etc.  Har tro på at dette skal bli bra. 

Før vi dro hjem malte Gamle Gubben Grå over gulvet på nytt.  Det hadde fått noen riper da han og Svoger bar inn den 170 kg tunge ovnen i høst.  Førnøyd med innsatsen dro vi slitne men glade hjem.

 Det går sakte fremover med hytteprosjektet.
Det vi har ventet på en stund nå har vært å få på plass ny ovn. Og du hvor jeg har gledet meg til det. Jøtul grønn nummer 4 er liksom ikke min stil.
Men slike ovner er tunge, og den modellen vi har valgt veier 170 kg. Ikke noe man bare slengeri ryggsekken og bærer inn.  Så vi har ventet på Svoger som har lovet å hjelpe til. Han måtte bare noen turer på hytta ved sjøen, en tur til USA , en snartur til Frankrike og så, så et halvt år etter at han sa han skulle hjelpe oss var tiden endelig der.
Det er ikke det at det ikke er kjørevei frem til hytta. For det er det. Helt til porten. Men inngangsdøra ligger et godt stykke unna porten, så bæring må til.  
Vel. Jeg overlot til Gamle Gubben Grå og Svoger og bære ovn, og ble hjemme i helga (arbeidshelg.) Så jeg har ingen bilder av ny ovn i stua. (De karene tenker aldri på Bloggen min.)  Så nå må jeg vel til fjells og beskue peisen en dag snart.
Det manglet litt på monteringa og, og de hadde brukt den gamle ovnsplatai sink under peisen. Fet er ikke godkjent! Så jeg må nok opp og inspisere og inspirere.  Kanskje med litt maling. Får høre med de flinke damene på #maleriet-  
Men karene hadde vært flinke og kjørt vekk den gamle ovnen og trillet inn vinterved.  
Kjekt med ved nå som ovnen er i hus.

Så bar det en tur til fjells igjen i ettermiddag. Veggene på kjøkkenet skulle beises i samme farge som veggene i stua.

Det er ikke store kjøkkenkroken, så det burde gå på noen ettermidagstimer. Siden vi ennå ikke har funnet den plata til å ha under peisen som vi tenker oss, så har vi ikke fått montert den nye ovnen. Så noen overnatting i oktober I ei hytte uten mulighet for oppvarming er ikke et alternativ.

Var oppe litt før 16, og det blir mørkt ca 19.30. Dette skal gå bra. Har god taklampe med strøm fra solcellene på kjøkkenet, så om det blir litt skummelt gjør ikke det noe for malearbeidet. Trodde jeg. Men det var før jeg oppdaget at jeg hadde glemt å skru av lampa sist jeg var på hytta og malte. Nå var batteriet flatt eller pæra gått. Lys ble det i hvertfall ikke.

Ok.Da har du et par tre timer med dagslys i ei litt mørk hytte uten for store vinduer. Til arbeid.  Klarte det med grei margin. Klokka 17.30 lukket jeg døra og kunne begi meg på hjemvei.

Da hadde jeg dratt ut alle spikrene som var slått inn I kjøkkenveggene for å henge ting og tang på. De skal ikke opp igjen. Det så så rotete ut med alt som hang på veggen, alt fra grytekluter til fluesmekkere. Praktisk, ja, men ikke pent. Tipper jeg må gå noen runder med Gamle Gubben Grå før han er enig med meg i det.

Var litt spent på hvordan den grønne kjøkkeninnredningen ville stå til de brune veggene. Dama I malingsbutikken kunne jobben sin. Det ble kjempefint. Lurt å lytte til fagfolk i blant.

Ikke store jobben, men detaljfreak som jeg er må den gjøres. Maling eller rettere sagt lakking av knotter, håndtak og lister på kjøkkenet.

Kan jo ikke ha det slik.

Så frem med lakkboks og pensel.
Og etter en halvtime er resultatet slik

Jeg fant og ut at jeg hadde et ørlite problem, jeg hadde nok  vært litt ivrig da jeg satte inn de nymalte skuffene forrige gang. Nå satt de som limt, og var ikke til å rikke. Men Gamle Gubben Grå er sterk og løser nok det problemet.

Med det samme jeg var i gang røsket jeg og ned respatexplatene over kjøkkenbenken.

Nå ble det fin lys panel, klar til beising sammen med resten av kjøkkenveggene.