Husker dere bildet til Ut i friluft i går med bilder fra bøkeskogen ved Larvik? Bar mark med mengder av brunt løv. Vel her ser dere min “bøkeskog”! (Eller furuskog da) Det er ikke mye som minner om bar mark her.
Sollivhadde et innlegg om en søndagstur ved Glomma. Blinkende blått vann, steiner og strå og ikke et snøfnugg å se. Kjeftesmella borte på Vestlandet et sted deler bilder av reneste sommerstemningen. Ja, selv Frodith som befinner seg i Oslo kun en times kjøring her fra deler bilder fra Telthusbakken i vårmodus.
Jeg tråkker rundt på Eggemoen på stier fulle av så vel snø som is. Da jeg kom tilbake til bilen drev noen energiske folk å lasset ski og staver ut av bilen sin før de bega seg inn i den skogen jeg nettopp hadde forlatt. Sukk.
I løpet av uka trenger jeg seriøst å kjenne på vårfølelsen, og kommer det mer snø nå så ….. Vel da blir jeg enda vanskeligere å ha med å gjøre.
I-landsproblem. Jeg vet, men jeg har aldri vært noe glad i vinter, snø og kulde.
Jeg klikker meg inn på blogg etter blogg. Starter øverst med Mamma på hjul, og leser om søndagsbesøk, ukemenyer, krydderblandinger og hyllest til et garnnøste. Men ikke noe som helt fenger interessen til denne kjerringa. Ikke sånn at jeg griper etter tastaturet. Barnebursdager og barnerom jeg har lest om flere ganger før, klesinnsamling til flyktninger fra Ukraina burde jeg skrevet om men ikke så tidlig på morgenen og så var det mer mat. Jeg sukker og klikker videre. Jeg har sansen for han i boden, men ert helt innlegg om parkering av bobil…., noen har vært på kino, søndagsbesøk og bollebaking sukk. Ikke en gang Bunny provoserer i dag. Han har bare ny heading. Kyllingpanne og Quotos til kvelds, lekeland og de evinnelige eldgamle pannekakene jeg har klikka inn på hundre ganger før. Ingen ting fenger helt min interesse. Janne Nordvang og ukas små øyeblikk er fast søndagslesing, men gir ikke inspirasjon til eget innlegg denne gangen, ikke gamle innlegg om at folk ikke har operert nesa heller. Videre var det et par innlegg om litt slappe søndager, ishockey og en førjulsvlogg????, Ingen kan si at blogg ikke er variert. Jeg klikker meg videre. Er ikke ikke helt i modus for julepynt selv om jeg har planer om å være litt tidligere ferdig med julepynten i år enn jeg pleier. Flott tur ved Glomma er bare irriterende. Bilder av bar mark mens jeg sitter her omgitt av hvit snø og is så langt øyet kan se. Et langt innlegg om mage-, tarmutfordringer, noen ønsker God natt, Black-Friday-tilbud fra november i fjor og bilder av papirlommetørklær, Ibux og negative koronatester vil det ingen ende ta? Er det ingen som klarer å komme opp med et innlegg som får kjerringa til å stoppe opp?
Jo! Endelig på plass nummer 29 har vi Egils mat og plutselig er det noe som fenger interessen. Jeg tror ikke jeg har vært inne på denne matbloggen før, og det som får meg til å stoppe opp er oppskriften
Fastelavnsboller med karamellisert Tulipbacon og peanøttsmørkrem!
Fastelavnsboller med bacon og peanøttsmør????? Jeg skal ikke påstå at jeg fristes til å prøve oppskrifta. Lavkarbo er de og, gjør jo ikke meg noe mer positiv. Fulle av havrefiber, fiberhusk og xathan gum som jeg ikke aner hva er. Men folkens, boller med bacon og peanøttsmør!!!! Hva blir det neste? Finner ut at xathangum er et fortykningsmiddel og stabilisator som gjør at ingrediensene ikke skiller seg. Det har vært på markedet siden 60-tallet.
Ser at denne Egil har Alt blir bedre med Tulipbacon som et motto på bloggen sin. Nesten som Gamle Gubben Grå som hevder at alt blir bedre med bacon, og prøver å lure bacon i en hver vegetarmiddag jeg forsøker å servere. Jeg lurer meg til en av bollene Gamle Gubben Grå bakt i går til frokost. De er 100% fri for både bacon og peanøttsmør.
I dag har jeg hatt en skikkelig lat dag. Foruten at jeg lagde middag, spagetti bolognese, har jeg ikke gjort stort. Det har vært sofa, pelspledd og skravling i telefon med Datteren. Og vet dere hva? Jeg tror jeg har trengt det.
Ikke orket jeg bli meg Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua ut på tur, selv om søndagsturene våre pleier å være ett av ukas høydepunkt. Jeg var bare slapp og sliten uten at det er noen grunn til det.
Gamle Gubben Grå serverte nybakte boller nå i kveld. Jeg droppa krem. Jeg er i grunn ikke så glad i fastelavnsboller. Gjærbakst trenger ikke krem for min del. Nå tok han seg en ny luftetur ut. Jeg ligger fortsatt under pelspleddet, og i dag føles det som det er det eneste fornuftige jeg kan gjøre.
Noen var ikke helt fornøyd med Gamle Gubben Grå og Kjerrigas ukesmeny De mente vi burde laget mer mat fra bunnen av, og at Gamle Gubben Grå burde få briljere mer på kokkefronten. Jeg tar til meg kritikken. Men hensikten med ukemenyen var kanskje ikke å inspirere med mengder av spennende matretter laget fra bunnen og helst uten karbohydrater, gluten, kjøtt, laktose og alt annet som ikke er bra. Vitsen var å vise en relativt normal ukemeny slik den ser ut i mange hjem. Så her kommer en ny ukesmeny fra Gamle Gubben Grå og Kjerriga. Også denne gangen vil du bli skuffet hvis du tror alt lages fra bunnen av, men det er jo mulig du kan plukke opp noen middagstips likevel.
MANDAG
Blomkålsuppe.
Her tok vi en pose Toro Blomkålsuppe og lagde den etter oppskriften på posen. Litt av melken ble byttet ut med fløte, og vi hadde en pakke strimlet skinke opp i for å gi litt mere smak.
Ved siden av hadde vi halvstekte hvitløksbagetter som vi stekte i ovnen. En helt grei hverdagsmiddag.
TIRSDAG
Ban Baoh med kinesisk wok
Denne retten var vi så fornøyd med fra forrige uke, så vi tok en reprise denne uka. Ban Baohene kjøper du ferdige i kjøledisken på for eksempel Kiwi. Grønnsakene er en pakke wok-grønnsaker fra Findus. Alt er tilberedt slik det står på pakken, og servert med søt chilisaus.
ONSDAG
Kjøttboller med stekte poteter og crønnsaker.
Nok en kjapp og enkel hverdagsmiddag. Sett stekeovnen på 200 grader. Fyll en ildfast form med en pose stekegrønnsaker (pose fra frysedisken. Tror det er Eldorado) Hell i rn pose svenske kjøttboller. La formen få 20 minutter i ovnen. Server med søt chilisaus.
TORSDAG
Blomkålsuppe med kjøttboller.
I Grunn samme oppskrift som på mandag, men med kjøttboller i stedet for skinke. Ja og så er hvitløksbagetter byttet ut med rundstykker. Ingen skal komme å si st jeg ikke har variasjon I kosten.
FREDAG
Hamburger.
Stek deg en hamburger akkurat slik du liker den. Husk salat, tomat og rødløk. Og rikelig med skivet cheddar. Litt søtpotetfries gjør seg ved siden av. Det er jo helg!
LØRDAG + SØNDAG
Lapskaus
På lørdag lagde jeg en stor gryte med Lapskaus. Poteter, gulrot sellerirot og purre ble skåret opp i biter. Det samme ble kålrot og ei persillerot. Kokte opp med godt med kjøttbuljong og lot det koke til grønnsakene var godt kokt. Hadde i rikelig med kjøttpølse og noen rester av kjøttboller. Til Lapskaus tager man litt hva man haver.
Jeg lagde en då stor porsjon at jeg hadde til søndag og. Dette er rn rett dom nesten bare blir bedre dag 2. Husk Gastromat og flatbrød!
God morgen! I går skrev jeg om trening…. og kosthold. Holdt meg langt unna krig og fred og sånt som bloggere i god gammel stil holder seg unna. Resultatet ble som forventet. Jeg steg på bloggtopplista fra 10. plass i går til 9. plass i dag. Kosthold og trening er vel omtrent to av de kjedeligste temaene denne kjerringa kan tenke seg. Så i dag vil jeg starte dagen med å skrive om narkomane nazister, og det skal jeg klare helt uten å skjele til toppbloggerne.
De som følger litt med har sikkert fått med seg at Putin kaller de som styrer Ukraina for narkomane nynazister. At han liksom skal “befri” det Ukrainske folk fra sine lovlig valgte ledere. Som jeg skrev i innlegget La oss være i bobla… mener jeg at for den som vil ha krig er det nødvendig å forstå minst mulig av fienden. For den som vi ha fred handler det om å prøve å forstå. Derfor tenkte jeg å finne ut om det var noe som helst sannhet i disse beskyldningene, eller hva som kunne være bakgrunnen for dem. Han foredragsholderen jeg hørte på tirsdag, Peter M. Johansen snakket om nazisme og Ukraina, men jeg fikk ikke helt tak i det. Foredraget lå på et nivå som fordret at jeg skulle ha mer innsikt i historien til Ukraina for helt å få med meg alle detaljene.
Nazi-beskyldningene mot President Volodymyr Zelenskyj er totalt grunnløse. Han har jødisk bakgrunn, og er det første jødiske statsoverhodet utenfor Israel. Nazist og jøde hører liksom ikke sammen. Det er heller ikke noe i ideologien til partiet hans som kan minne om nynazisme. Jeg har tenkt å komme tilbake til Zelinskyj og partiet hans i et senere innlegg, for historien bak hans valgseier er litt interessant. Det blir et alt for langt innlegg om jeg skal begynne med det her. (Du har vel alt forstått at dette innlegget kan bli litt langt, og har fylt opp kaffekoppen?)
I en kronikk i Vårt land skrevet av journalist John Færseth står det at selv om høyreradikale partier har svært liten støtte i dagens Ukraina er det en liten kjerne av sannhet i anklagene. Vårt land, Norges største kristne avis, er en avis jeg ikke tror farer med løgn og usannheter, selv om jeg og avisen ikke alltid ser likt på ting.
I 2014 var det et opprør i Ukraina. Noen kaller det et statskupp, andre for “Verdighetens revolusjon” ofte omtalt som Maidan etter en plass i Kiev som var sentral i det opprøret. Det striden i korthet sto om var om Ukraina skulle være orientert mot Vesten og EU eller mot Russland. I 2014 manglet den ukrainske hæren både utstyr og erfaring, samtidig som mange frivillige meldte seg til tjeneste. Derfor tillot man opprettelsen av frivillige enheter. Disse bestod av aktivister fra Maidan, proukrainske østukrainere og en del ukrainske nasjonalister. Det er viktig å understreke at høyreekstremister var et mindretall både på Maidan og i de frivillige avdelingene. Den mest kjente frivillige avdelingen var Azov-bataljonen.
Journalisten John Færseth som har skrevet kronikken i Vårt land var i Ukraina i februar i år, før krigen startet. Han besøkte da Azov-bataljonen. Kronikken er skrevet på fredag 25.2. så jeg antar dette er noe han har litt kjennskap til.
Azov sprang ut av den Kharkiv-baserte nynazistorganisasjonen Ukrainske Patrioter. Siden 2015 har både Azov og andre frivillige enheter vært innlemmet i den ukrainske nasjonalgarden, som kan sammenlignes med det norske heimevernet. Azov arrangerer ungdomsleiere, kampsportturneringer og black metal-festivalen Asgardsrei. I tillegg har de etablert minipartiet Nasjonalt Korps. Krigsinnsatsen har gitt Azov og andre tidligere frivillige enheter en del sympati i det ukrainske samfunnet. De har fått marsjere fritt, trene frivillige som vil forberede seg på et russisk angrep, og delta på markeringer for krigsveteraner. Uten at dette har gitt dem noen politisk støtte: Mens Nasjonalt Korps klarte å få valgt inn et par uavhengige representanter i 2016, har de vært ute av parlamentet siden 2020.
En del nynazistiske fora har hyllet Azov, og det har vært kontakt mellom gruppen og blant annet folkene bak de skandinaviske, høyreekstreme konferansene Scandza Forum. De fleste som har hyllet Azov og gitt uttrykk for ønske om å verve seg i den ukrainske hæren har blitt avvist. Nordmannen Joachim Furholm, som vervet seg i den ukrainske hæren i 2018, ble for eksempel kastet ut igjen etter kort tid.
I virkeligheten er det Russland som virkelig har tiltrukket høyreekstremister de siste ti årene.
En viktig faktor er antiamerikanisme og synet på Russland som de eneste som står opp mot USA og de globale kreftene man mener forsøker å ta kontroll over verden. En annen er Russlands harde linje mot LHBT-personer, siden «homolobbyen» har blitt en viktig skyteskive for ytterste høyre.
Akkurat som anklagene om utbredt korrupsjon og oligarkvelde i Ukraina kaster derfor Putin stein i glasshus når han trekker frem høyreekstremistfaren i Ukraina.
Putins beskrivelse av Ukrainas ledere som «narkomane» klarer jeg heller ikke å finne belegg for. Hvis det er noen som nå fremstår som påvirket av hallusinerende stoffer og vrangforestillinger så er det ikke først og fremst Ukrainas ledelse.
Det jeg finner som kan være bakgrunnen for Putin sin beskyldning er at en av valgkampsakene til den sittende presidenten i Ukraina, Volodymyr Zelenskyj, er å legalisere bruken av medisinsk canabis.
Så startet jeg altså søndagen med å snakke om Ukraina, krig og fred og slikt som jeg har fått høre er både usexy og uinteressant. Husk da at det en finner interessant, som kosthold og trening, kan være totalt uinteressant for en annen. Det er det som er så fint med blogg. En kan finne noe for enhver smak. Man hopper over det man ikke er interessert i og koser seg med det man liker å lese om. Ha en fin søndag!
Husker dere i innlegget Nei, folkens dette går ikke… at jeg skrev om Turmerric-latte etter inspirasjon fra en av toppbloggerne. Det var Katrine Stenhjem som skrev om denne for meg ukjente latte-formen som vist nok skulle være så trendy og sunn.
Så glad som jeg er i kaffe-latte er jo dette helt klart noe jeg måtte prøve. Så etter middag ble det litt kokkelering på kjerringa – og relativt raskt kunne jeg servere Gamle Gubben grå og meg selv hver vår kopp med Turmeric-latte, eller Gull-latte som det også blir kalt.
Jeg er ikke alltid like flink til å holde meg helt til oppskrifter, men det ble sånn omtrent slik oppskrifta til Stenhjem inne på bloggen Spis og Spar sier.
1 kopp Turmerric latte/ gull melk
1 kopp mandelmelk, eventuelt 50/50 kremfløte og mandelmelk
1 ts gurkemeie pulver
ekte vaniljepulver etter smak (ca 1/2 ts)
1/4 ts ingefær pulver
1 ts kanel
1 liten klype pepper
1 ts kokosolje
søtning etter smak: jeg brukte flytende natreen
Bland sammen alle ingrediensene i en kasserolle, og kok forsiktig opp på lav varme mens du rører om.
Du kan gjerne sile blandingen før du heller den over i en kopp.
Jeg lagde altså 2 kopper og følgelig doblet jeg mengden mandelmelk. Ja, du leste riktig. Denne kjerringa har gått til innkjøp av mandelmelk! Jeg vet utrolig godt at melka kommer fra kua (og de fleste andre pattedyr) til nød fra kokosnøtt og absolutt ikke fra mandler. Men siden såkalt mandelmelk er laget av mandler og vann gikk jeg ut i fra at ved å bruke mandelmelk ville drikken få smak av mandler. Kremfløten i kjøleskapet var visst til fastelavnsbollene i morgen, sa Gamle Gubben Grå, så jeg nøyde meg med å låne en liten skvett – absolutt ikke 50/50. Men litt fløte for å få en rundere smak.
Så tok jeg i en god del gurkemeie. Sikkert 2 teskjeer, kanskje litt mer.
Jeg har ikke “vaniljepulver”, men Gamle Gubben Grå fant en tupe Vaniljepasta da han ryddet bakskuffen tidligere i dag. Det var noe som hadde kilt seg fast inne i skapet bak skuffen, så litt rydding måtte til. Jeg tok litt av den.
Litt mer forsiktig med ingefæren. Det sto en kvart teskje. Ganger jeg det med to blir det en halv teskje. Det holder sikkert. Ingefær r godt, men kan fort bli for dominerende.
Kanel derimot er jeg veldig glad i. Så der ble det muligens litt mer enn foreslått.
Pepper kan fort ødelegge en rett hvis jeg er for rikhåndet, så der var jeg ytterst forsiktig.
Kokosolje, som jeg faktisk ar hatt i skapet lenge, men ikke brukt så mye av tok jeg to gode teskjeer av. Kokos er godt.
Jeg søtet drikken med litt sukker, selv om man skal være sunn kan en ikke bli fanatiker.
Drikken ble forsiktig varmet opp på svak varme mens jeg rørte. Så ble den helt i to store kopper, og så var det klart til å la Gamle Gubben Grå være prøvekanin. Det så ut som han overlevde den første slurken, og han verken harket eller hostet eller kom med ukvemsord, så da turte også jeg og smake på drikken i min kopp.
Det var absolutt ikke vondt. Kjenner at jeg godt kan komme til å lage meg en slik kopp flere ganger. Men jeg tror en kopp om gangen holder. Kan fort bli litt kvalmende om man går helt amok.
Så nå vet dere det. Kjerringa har ikke bare drevet med Bakketrening…. i dag, hun har og gått over til sunne, trendy drikker anbefalt av lavkarbo-bloggere. Her om dagen spiste hun lavkarbo sjokolade anbefalt av en annen blogger. Hvor skal dette ende?
Nå var det på tide med en pust i bakken, for nå har kjerringa vært på bakketrening. Er helt svett, og kjenner det knaker faretruende i både knær og ankel. Dunker godt i ankelen nå. Dette var en litt tøffere økt enn den jeg pleier å ha med treningsballen.
For denne lørdagsformiddagen har blitt brukt til rydding, og da var det diverse ting som skulle flyttes ned i kjelleren. Jeg har ventet en god stund på at denne forflyttelsen skal skje, men det har ikke virket som om Gamle Gubben Grå helt ha sett det samme behovet. Så når noe skal gjøres må jeg gjøre det selv for å få det gjort. I dag uten den energien en real krangel gir meg. Jeg har for lengst innsett at skal oppgaven bli gjort er det jeg som måtte gjøre det. Likevel har det blitt utsatt ett par ukers tid, jeg har liksom ikke hatt lyst og ork til å ta fatt på oppgaven.
Men nå er det ryddet og tinga godt plassert i kjelleren Det medførte seks turer opp og ned kjellertrappa i løpet av en halvtimes tid. Ei kjellertrapp som lenge har vært en så stor utfordring for meg at jeg har droppet TV-kvelder og latt Gamle Gubben Grå stå for klesvasken. (Det med klesvasken kan være av bekvemmelighetsgrunner og…. Flott å få klærne ferdig vasket og brettet).
Så nå ble det en velfortjent strekk. Jeg ba Gamle Gubben Grå si at jeg hadde vært flink. Ros og belønning skal være bra har jeg hørt. Han spurt om jeg ville ha Sjokolade. Vel, jeg droppet den, men håper på en kaffe-latte om ikke alt for lenge…
Som en av mine lesere skriver, krig er usexy. Så når jeg i mine innlegg i går valgte å fokusere på krig og ikke sjokolade gikk det som det måtte gå. Fra en god 8. plass i går er jeg nede på en10.plass i dag. Lesertallene går rett nedover de og. Da må jeg selvsagt ta grep og se om jeg kan lære noen knep av de som ligger over meg på lista.
Det første jeg konkluderer med er at ingen av dem skriver om situasjonen i Ukraina og storpolitikk. Vel, jeg kan ikke love at jeg helt skal slutte med det, men jeg skal prøve å skjerpe meg.
Det andre som slår meg er at mulig jeg burde gå for makeover av “barnerommet” til Yngste Sønn. Da kunne jeg ha skrevet et innlegg om det, og holdt meg godt oppe på bloggtoppen i minst et par, tre uker. Jeg mener hvis jeg begynte å endevende rommet til min 24 år gamle sønn for å gjøre en makeover. Det er jo helt utrolig hvor mye ting det finnes på et barnerom, for ikke å snakke om på rommet til en ung voksen. Så kunne jeg tapetsert veggen med en søt tapet, og kjøpt inn matchende bokser han kunne ha alle tingene sine i. Fiksa en søt sengehimmel og ommøblert litt. Jeg tror det kunne blitt et fint blogginnlegg. Ikke minst å skildre hans reaksjon. i et oppfølgende innlegg kalt Hjemkomsten. Det ville nok gi klikk.. Men jeg har livet for kjært til å gå til så drastiske skritt for å oppnå klikk.
Når vi snakker om bloggere som ikke har fornyet seg. Vi har jo disse ukesmenyene også. Gamle Gubben Grå og Kjerringas ukesmeny ble kanskje ikke den suksessen jeg hadde håpet. Men jeg gir ikke opp så lett. En ny og spennende ukemeny vil bli publisert søndag ettermiddag. Den kommer ikke til å inneholde Kebab selv om jeg ser oppskrift på det drar lesere til andre blogger. Den kommer dessverre heller ikke til å inneholde oppskrift på Empanadas. De ble laget. Men de forsvant fra tallerken og ned i magen før jeg rakk å huske på at jeg skulle ta bilde av dem.
Jeg vurderte en kort stund i går å se om mine makrame-kunnskaper var intakt da jeg så noen flotte armbånd inne hos en av bloggerne. Jeg lærte kunsten på Landsleieren på Ulven utenfor Bergen i 1978, og har ikke praktisert det noe særlig siden. Men så så jeg bort på temperaturteppet mitt. Jeg er 5 dager på etterskudd på det, så det må nok prioriteres før jeg starter på noe nytt prosjekt.
Jeg får med meg at enkelte toppbloggere ikke kan dra på hyttetur med familien og ta helt fri fra sosiale medier uten at følgerne reagerer. Her er det meldeplikt! Hvis ikke konkluderes det med at man er inne og tar nese-operasjon. Vel om det blir litt stille fra meg innimellom så ikke tro med en gang at jeg er innlagt på sykehus – og nesa mi er det ikke noe galt med.
Dronninga på bloggtoppen, selveste Vivian eller Mamma på hjul har et innlegg som er i en klasse for seg når hun skildrer morgenstunden med en gutt klar for karneval. (Og jeg er litt glad jeg ikke blir vekket på den måten lenger.) Jeg glemmer aldri Eldste Sønn som alltid var en morgenfugl. Han kom en tidlig morgen i en alder av rundt 5 inn på rommet vårt, skrudde selvsagt på taklyset i det han smelte opp døra og spurte forundret Mamma, sover du??? Jeg glippet med øynene. Prøvde å fokusere på tallene på klokkeradioen og svarte Selvsagt sover jeg. Klokka er halv fem. Det er søndag – og jeg har fri! Han skrudde av lyset, rygget langsomt ut av døra og dro den med seg. Men etter tre sekunders betenkning gikk døra opp igjen. Mamma! Det er på søndager man sover. Det sier Bessa Mitt svar på det var Så gå og ring Bessa. Han er sikkert våken! Døra ble stille lukket og Eldste Sønn trakk seg tilbake. To sekunder etter var det jeg som smalt opp den døra og stormet ut i stua. Vi hadde mine foreldre på hurtigtast på telefonen. Eldste Sønn var på vei til å gjøre det jeg hadde gitt han beskjed om nemlig gå og ringe besteforeldrene klokka 04.33 om morgenen. ,
Når vi er inne på barn. Jeg er virkelig glad for at mine barn er voksne. Det kan ikke være lett å være småbarnsforeldre i dag. Alt skal være så perfekt, og ikke bare perfekt. Glamorøst perfekt. Jeg leser og ser bilder fra en ett års dag. Ok, papirkrone md 1-tall, smokingskjorte og tversoversløyfe på ettåringen. Der kunne jeg vært og. Ballonger. Ja, det har jeg blåst opp til mang en fødselsdagsfeiring. Og jeg forstår at gassballonger er lettere tilgjengelig nå enn på 90-tallet hvor vi nøyde oss med en pakke fargerike ballonger fra Nille, eller matbutikken. Girlander i matchende farger, det samme med valg av gavepapir på alle gavene. Og det må jo og matche veggen i stua. Husk det gjør seg på bildene. Joa, jeg kunne vel havnet på det kjøret jeg og. Men til en ettåring?? Jeg tror ikke han er så opptatt av slike detaljer. Men det som tar kaka i dette innlegget er nettopp kaka. Eller kakene for å være nøyaktig. For bursdagskakene og muffinsene, unnskyld, jeg mener selvsagt Cupcakes er selvsagt bestilt i Oslo, og ikke i Fredrikstad hvor bursdagsbarnet holder til og familieselskapet skal være. Jeg googler og teller ikke mindre enn 21 bakeriutsalg i Fredrikstad. Flere designer drømmekaker i dyre dommer. Hva slags kake får man i Oslo som man ikke kan finne i Fredrikstad? Og for noen priser! 2.500 kroner for drømmekaker jeg får opp når jeg leker meg på siden til en av konditorene i Fredrikstad, Og siden de skal ha muffins, unnskyld cupcakes i tillegg ser jeg at 24 av de kommer på 1.200 kroner!!!!! Nærmere 4.000 kroner i kaker til et familieselskap for å feire en ettåring!!! Et par pakker gele og hjemmebakt muffins holdt fint da jeg hadde barn.
Den siste bloggen jeg kommenterer er bloggen som ga meg ide til noe jeg kan prøve selv. Dere vet at jeg er veldig glad i kaffe-latte? Vel en av toppbloggerne deler oppskrift på turmeric latte. Det høres ut som noe jeg må undersøke nærmere. Jeg googler litt og finner; Kjært barn har mange navn, og gurkemeiemelken er intet unntak: Den går under navnet golden milc, tumeric latte eller haldi doodh – haldi betyr gurkemeie på hindi. Det er en tradisjonsrik, sør-asiatisk oppskrift som Vesten har fått smak på. Videre finner jeg at tumeric latte er fullproppet av smak fra gurkemeie, kanel, safran og kardemomme. Det er og høyt oppe på trendradaren. Ja, og skal visstnok og være utrolig sunt.
Sunt og trendy! Det er helt klart noe denne kjerringa må prøve. Og ja, oppdatering kommer!
Når jeg skriver om krigen som raser i Europa får jeg nesten ingen kommentarer eller lesere. Når jeg skriver om sjokolade derimot….. Så hvis jeg bare var ute etter klikk og trafikk på bloggen min, på å krabbe oppover på bloggtoppen at det var derfor jeg “kastet meg på denne Ukraina greia” slik noen sendte meg en melding og insinuerte, ja da hadde jeg vel skrevet om sjokolade da…..
Vel har denne bloggen en viss prioritet for denne kjerringa men det finnes ting som er viktigere, mye viktigere enn bloggen. Det er krig i Europa, en gal despot sitter med fingeren på knappen og bare venter på en unnskyldning for å starte tredje verdenskrig og folk forventer at jeg skal være opptatt av klikk, bloggtoppen og sjokolade!
For den som vil ha krig er det nødvendig å forstå minst mulig av fienden. For den som vi ha fred handler det om å prøve å forstå.
Skriver Aslak Sira Myhre i denne artikkelen Krigens første offer er sannheten, sies det. Jeg ønsker fred, derfor er det viktig for meg å forstå. Forstå hva som ligger bak konflikten. Jeg siterer mer fra Sira Myhres kronikk;
Både i diktaturer, demokratier og alt det som ligger et sted mellom disse to punktene er man avhengig av propaganda for å kunne starte en krig. Folk og soldater må ha en oppfatning av at krig ikke bare er en mulig løsning, men helst den eneste løsningen for å støtte krig. Det kan stort sett bare skje om man står overfor noe folk oppfatter som en alvorlig trussel mot egen sikkerhet, eller en fiende som er et blodtørstig monster. Putin har overbevist sitt folk om det første, vi er i ferd med å bli overbevist om det andre.
Om man dekonstruerer krigen er den til sjuende og sist bare én ting: Død. Skade, lemlestelse, ødeleggelse og død. Og derfor er det i de aller, aller fleste tilfeller helt sant at fred er det beste. Om ikke for generaler og presidenter, så for vanlige folk der krigen truer med å bryte ut.
Det er ingen tvil om at Ukraina er angrepet av Russland og at Putin ikke anerkjenner Ukrainas rett til sjølstyre innafor dagens grenser. Det bryter helt klart med viktige prinsipper i folkeretten. Det er heller ingen tvil om at det er russiske styrker som nå går inn i Ukraina, ikke NATOs som går inn i Russland.
Men samtidig er det heller ingen tvil om at NATO i tida etter 1991 har innlemma 13 tidligere land fra Østblokka, og at Ukraina og Georgia er i en prosess for en gang å kunne bli medlemmer. Det er et faktum at det er NATO som omringer Russland militært, ikke omvendt. Det er også sant at USA aldri ville godtatt at Mexico eller Canada gikk inn i en russisk militærallianse.
Så når jeg kritiserer Stoltenberg for å være med å piske opp stemningen er det ikke fordi jeg støtter Putin, eller fordi jeg er kommunist, det er fordi jeg ønsker fred.
Svaret på hvordan vi oppnår fred har jeg ikke. I teorien tror jeg fred best oppnås ved samtale og diplomati og ikke med våpen. Men jeg tror det er lenge før vi ser Putin ved noe forhandlingsbord, jeg tror ikke han ønsker fred. Så det man må finne ut er hva som skal til for å få Putin på bedre tanker, hva som kan få han tilbake til forhandlingsbordet. For å danne meg en ide om det må jeg forstå mer av det som ligger bak, forsøk å forstå Putin og Russland. Ikke forstå for å unnskylde eller støtte, men for å forsøke å finne en vei videre. Veien mot fred i Europa. Denne kjerringa kommer aldri til å bli spurt eller ha noe ønske om å være freds-megler ved det forhandlingsbordet. Ønsket om å forstå er rent personlig. Jeg ønsker kunnskap.
Mitt neste innlegg kan derfor fort handle om Putin, – eller om sjokolade. En kan aldri vite når det gjelder denne kjerringa.
Akkurat nå skulle jeg ønske at Jens var sentralbanksjef. At han satt trygt og godt i pengebingen til Norges bank og telte pengene våre mens han nynnet på pengegaloppen. Krone en, krone to, krone tre….. For meg virker det tryggere enn at han skal farte rundt i Europa og Amerika som NATO sin Generalsekretær og snakke om krig og fred og sånt. Eller krig da, jeg har ikke hørt han snakke så mye om fred.
I går gikk en gammel Ole i dole låt på litt repeat i Drømmehuset. Den heter Fremtidsskrekk. Det var radioen som fikk meg til å søke opp den. Jeg syntes den passet så godt, for den beskrev akkurat hvordan jeg følte det. Trykk på linken under hvis du ikke har sangen fremst i hjernevinningene.
Det eneste vi mangler nå, er en gal mann ved makta og en knapp å trykke på….. Vel, den “gale mannen” vi manglet på 80-tallet er i høyeste grad til stede nå. Vladimir Putin er liksom ikke det jeg vil kalle en rolig og avbalansert mann som handler rasjonelt. Og når en gal mann sitter med fingeren på den røde knappen som kan utløse atombomber så vel som den tredje verdenskrig, ja da mener jeg at det smarteste ikke er å forsøke å hisse han opp.
Jeg synes at mye av retorikken, mange av uttalelsene, til Stoltenberg og NATO ikke akkurat har bidratt til å roe ned konflikten heller tvert i mot.
I går var samtaletemaet rundt stuebordet tilfluktsrom. Hvor er egentlig nærmeste tilfluktsrom?Og hvilken plan hadde vi hvis det ble utløst en atombombe? Det var Yngste Sønn som bragte temaet på bane. Vi ramset opp en del gamle tilfluktsrom ved gamle skoler, usikre på om de fremdeles er i bruk. Når jeg i dag sjekker kartet til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) får jeg ikke opp mange av de. Det nærmeste tilfluktsrommet er i blokka der Eldste Sønn bor. Så da blir vel planen vår å dra på besøk til han.
Trenger man egentlig bomberom i en atomkrig? Og hva skjer egentlig her hvis det skulle bli utløst en atombombe i Ukraina eller nærområdet? Kiev er bare 230 mil herfra. Det som er er skremmende er jo at bomber nå kan detoneres langt vekk fra der de som trykker på knappen sitter. Nord Korea sier de har atombomber som kan treffe USA: Da har garantert Russland det samme. Og USA kan sikkert nå Russland hvis de skulle ønske det.
Jeg er ikke helt sikker på om Kiev eller Ukraina er det stedet Putin ville utløse en atombombe hvis han bestemmer seg for å trykke på knappen. Den knappen vil bare bli trykket på hvis han føler seg provosert av NATO og eller USA. Da er det de – altså oss – han vil ramme. Og som jeg har nevnt før, jeg tror ikke det er så mye som skal til før han føler seg provosert. Så mitt håp er at vi andre. NATO, FN og Europa opptrer som siviliserte og rasjonelle mennesker og gjør det vi kan for ikke å provosere Putin.
Det er en grunn til at jeg synes Cold Response 2022 er en dårlig ide akkurat i år. Å samle 35.000 NATO soldater til Vinterkrigøvelse i Norge rett ved den Russiske grensa. Selv om det er en tradisjon og at øvelsen er varslet år i forveien så kan Putin ønske å fremstille det som en provokasjon – som en unnskyldning for å gå til angrep.
Jeg hørte at Utenriksminister Annikken Huitfeldt sa at Russerne er invitert til å være observatører, vel jeg føler det ikke så betryggende om de kommer med krigsskip og soldater for å observere heller.
Utviklingen i Ukraina skremmer meg. Den gjør virkelig det. Og det jeg ønsker meg er en leder som kan si noe klokt og fornuftig som får meg til å bli roligere. Noe som viser at noen har kontrollen, at alt vil bli bra. Men Biden og Stoltenberg gjør meg bare mer bekymret. Støre og de jeg har hørt uttale seg fra regjeringen, vel det virker som om de ikke har mer peiling eller mer snøring enn det jeg har. De snakker om at de ser alvorlig på det som skjer i Ukraina og vet du hva? Det gjør jeg og. Det gjør ungene mine. Det gjør alle jeg kjenner. Kan dere ikke si noe som er egnet til å berolige meg? Berolige oss?
Det eneste jeg fikk med meg som ga en følelse av “Ja!” var da jeg leste at noen tok til orde for at det vi trengte nå var at en sterk fredsbevegelse som trekker til gatene. Og ja, jeg tenkte at Ja, det er det jeg trenger! Noen som snakker om at de ønsker FRED! Noen som viser at det er fred vi vil ha. Hva skjedde med Glasnost? (OK, jeg vet det var før Putin).
Jeg har ikke lyst til å høre om sanksjoner, og ikke at på lang sikt kan krisen i Ukraina føre til en vekst for Norsk økonomi fordi den kan føre til økte gass og kraftpriser. (Bra for økonomien for landet, dårlig for økonomien for den enkelte forbruker). Jeg har lyst til å høre noen kloke statsledere snakke om hvordan vi skal skape FRED!!!