Ok. Gamle Gubben Grå har sine feil og mangler. Jeg er ofte den første til å påpeke det. Ja, hvis jeg skal være ærlig så kan det vel hende at jeg påpeker en feil eller mangel opp til flere ganger om dagen når jeg er i det humøret. Så vi er enig i at Gubben har et visst forbedringspotensiale, ja det er myndighetene og jeg enige om.
Feilfri eller ikke. Etter mange års samliv har jeg jo blitt glad i fyren. Han er liksom en del av livet mitt, og ikke minst far til barna våre. Derfor var det litt tøft da jeg hørte på nyhetene på NRK tidlig en første pinsedag at myndighetene hadde et mål om å utrydde Gamle Gubben Grå innen 2035. Den nyheten burde få Gubben til å vurdere sitt medlemskap i Høyre.
“Har det rabla for kjerringa?” undrer du kanskje. Du har fått med deg en og annen nyhetssending selv i dag, og har ikke hørt noe om masseutryddelse av gamle gubber. Det er selvsagt en mulighet for at det har rabla for meg. Men de sa at i følge myndighetenes planer, så var det ikke plass for Gamle Gubben Grå her i landet i 2035. Siden enkel matematikk tilsier at Gamle Gubben Grå på det tidspunkt har nådd en alder av 72 år er det nærliggende at om ikke myndighetene har tenkt å ta kverken på han, så må de ha planer om å deporterte han. 72 år er ikke en så høy alder at man realistisk kan anta at han vil ha dødd en naturlig død før han når den alderen.
Jeg tuller ikke. De så det klart og tydelig på nyhetssendingen; planen til myndighetene er at Norge skal være røykfritt innen 2035.
Jeg har levd sammen med Gamle Gubben Grå i over 30 år. De som husker meg fra ungdommen husker for en innbidt motstander jeg var av røyking. Jeg som drev ei venninne nesten til vanvidd ved å snu sigarettene i prince-pakka hennes så hun gjentatte ganger tente på filteret når hun skulle tenne seg en røyk. Jeg som minst hindre ganger høstet et visst engasjement med tryllekunsten sigarett-sigsbøy-sigaknekk. Ja en gang gikk jeg vel salige Jesus i næringa da jeg nesten lærte meg å løpe over vannskorpa på Damtjern etter å ha glemt å kjøpe sigaretter til denne venninna da jeg var i bygda. De siste sigarettene venninna hadde hatt forsvant ved litt trylling kvelden i forveien.
Når et menneske kan klare å leve sammen med denne kjerringa i tretti år og fremdeles røyke sine tretti sigaretter om dagen, ja da tror jeg også myndighetene vil slite med å få har røykfri.