I dag har jeg, Gamle Gubben Grå og yngste sønn promenert rundt på Tjuvholmen . Vi hadde et ærend på de kanter, og da møtte vi jo ta en vandring i den flotte nye bydelen.
Jeg er interessert i installasjonskunst, og måtte selvsagt innom Astrup Fearnley museet.. Det var en flott utstilling av Elmgreen & Dragset som het Biography..
Stålgjerdet er et stengsel som er ment å stenge deg ute. Porten har et western-symbolikk som gir et hint om en utdødd / forlatt by i det gamle West. (Så mange gamle Cowboyfilmer har jeg sett, at dette kan jeg…) Søppleberget er kanskje et tegn på vår materialistiske bruk og kast samfunn. Det ensomme “Barnet” på verandaen er jo egentlig fanget bak et gitter – et gitter av falsk trygghet. Midt i instalasjonen troner et eksklusivt svømmebasseng og to tomme solstoler i god kvalitet.
Kommer man nærmere svømmebassenget og tar en titt opp i, ser man at det flyter en død mann i bassenget. En død mann, pen i tøyet og med dress-skoene pent plassert å¨bassengkanten. Man får umiddelbart assosiasjonen til selvmord. Hvorfor skulle han ellers tatt av skoene, og badet med klærne på?
Hele installasjonen er i grunn trist. Men for meg sier den noe om samfunnet vi lever i.
I går var jeg en liten snartur på hytta og malte første strøket i gangen. For at gulvet skulle få tørke i fred uten mine ben tråkkende rundt på det, blir det å dra opp og ned. . Fint ble det, og enda bedre blir det vel når jeg er ferdig med tre strøk.
Før
Etter.
Det ble bedre ikke sant? Det vi lutrer på nå er om vi skal male dørene eller ikke. Hva syns du?
Opp et par minutter etter planen – som vanlig. Fikk liv i to Tenåringssønner, og fikk en av gårde på buss til jobb mens han med privatsjåfør satt på med meg til skolen.
Lå fremdeles litt bak skjemaet da jeg satte kursen innover mot Bærum. Ferie eller ikke ferie. Dette møtet må gjennomføres før sommeren, og siden det var sykdom forrige uke, så må jeg ofre noen timer av ferien. Alt gikk som forventet. En sak jeg har brukt mange timer og mye energi på de to siste årene kan nå arkiveres. Det er vell verdt å ofre litt ferie på slike dager.
Siden jeg alt var i Bærum, ble det en tur på Sandvika Storsenter. Har lenge hatt planer om å dresse opp Gamle Gubben Grå litt. Hans “uteligger-stil” står ikke i tråd med mitt image. I tillegg er han en flott kar, selv om han ikke ser det selv. Klær skaper folk, og det å kle seg i klær som gjør at en føler seg vell og fin, gir selvtillit. Litt rekognosering måtte til før jeg kunne sette sammen det perfekte antrekket. Det ble en flott jeans fra Wrangler. Høyt liv, Gubben liker ikke å sagge. Rette ben og litt slim modell. Han liker ikke for vide bukser. Så ble det en lyseblå bomullsskjorte i litt sånn tykk bomull som er så deilig å ha på seg, og som ikke skrukker så lett. Blått har alltid vært yndlingsfargen hans, så dette føler jeg er forholdsvis safe. Så kronet jeg det hele med en marinefarget blazer fra Jean Paul. Den var dyr, men siden jeg hadde kjøpt både buksa og skjorta på salg, tok jeg meg råd til det. Gubben er avhengige av innerlommer, mange innerlommer, og av de jakkene jeg så på hadde Jean Paul den med flest innerlommer. I tillegg syns jeg det var den fineste blazeren jeg så – sånn tatt i betraktning at det var en mann rundt 50 som skulle ha den. Vell hjemme, og etter at Gubben og hadde kommet hjem måtte han selvsagt prøve klærne. Han ble så fin!!!! Nå kan han dra på revy med jobben sin i helga. Så at han ble fornøyd selv og. Det er så gøy å glede noen.
Via SMS utveksling fikk jeg planlagt St. Hans feiringen til mandag med ei venninne.
Rakk så vidt hjem før jeg måtte hente Yngste Sønn på skolen. Litt mye bagasje siste ordinære skoledag før ferien.
Så var det å handle mat, og lage middag.
Hadde tenkt meg en snartur på hytta for å male gulvene i entreen, men det øsregner, jeg er i grunn sliten. Får se om jeg får gjort det i morgen. Ferien er fortsatt lang.
Til tross for en jobbrelatert telefonsamtale rundt klokka 8 i dag begynner skuldrene å senke seg og jeg glir langsomt inn i feriemodus. Det var lang frokost med avisen. Tur i skauen med Kjøteren. og god tid til å leke husmor.
Etter en drøy times lur på pallesofaen på terrassen var jeg helt slakt. (Det var ikke sol på sofaen da jeg sovnet, men det var helt klart steikende sol på sofaen da jeg våknet… Tok tid å sparke meg i gang igjen. Men til slutt klarte jeg å lage middag. Deilig stekt laks med salat og sennepsdressing i tortilla lomper. Tenåringsguttene var ikke like begeistret som meg.
Kjørte meg en tur etter middag Vinduene på bilen åpne og Åge Aleksandersen med Leva Livet på full guffe. Jeg ble tretti år yngre med en gang, og følte meg slik jeg følte meg når jeg la Åsa bak meg og dro ut i verden på spennende eventyr. (Som å kjøre rundt fjorden for å se etter kjekke holeværinger eller dra til Brandbu for å kjøpe Cheeseburger sammen med verdens beste venninner. ) Det var tider det!!! Men det ble hverken holebygda rundt eller Brandbutur på meg i dag. Bare en tur ned til Coop for å kjøpe Cola og is.
Kvelden ble tilbragt i de gamle kurvstolene på trammen sammen med Gamle Gubben Grå, Vi pratet om alt og ingenting mens vi koste oss med is. Ja så bra gikk praten at vi måtte ned i vinkjelleren og hente oss en flaske Tomasi rødvin. Den hadde vi egentlig spart til en spesiell anledning. Men hva er vel mer spesielt enn at vi klarer å sitte en hel kveld rolig på terrassen å snakke hyggelig sammen uten å krangle? Tomasi vinen ble kjøpt på Gardemoen da vi kom hjem fra Cannes tidligere i år, og var hverken spesielt dyr eller spesielt fin. Men da vi hadde vår drømmeferie i Pitigliano, en liten fjellandsby i Italia i 2012 kjøpte vi Tomasivin hos vinhandleren i hulen. Gode minner, og derfor er Tomasi vin symbol på en fantastisk ferie for oss.
HURRA!!!! Ryggen var bedre i dag. Bedre, men ikke bra.
Dagens høydepunkt var en tur til byen og lunsj med min eldste venninne. Hun er ikke så kjempe gammel. Bare 23 dager eldre enn meg, men hun er den venninna jeg har hatt lengst. Helt siden første klasse på barneskolen har vi vært venner. Det er lenge siden vi har hatt en skravlestund alt for lenge. Jeg er nesten sliten i kjevene av all snakkinga….. Men du hvor koselig det var.
Det er noe eget med slike venner som har fulgt deg hele livet. Vi mennesker forandrer oss, utvikler oss, i løpet av livet. Men disse som har vært rundt deg bestandig, kjenner deg og din historie. Samme hvilken posisjon du mener å ha oppnådd i samfunnet, samme hvor vellykket du føler deg, så husker de hvor .usikker du var i barndommen og hvor du da var i hierarkiet. De kjenner familien din, slekta di og bakgrunnen din, og du deres. Det er mye du ikke trenger å forklare. De skjønner det allikevel.
Første ordentlige feriedag. Og ryggen er så vond at jeg knapt kommer ut av senga. Jeg har ikke tid eller overskudd til et nytt prolaps nå. Forrige sommer ble tilbragt i horisontalen på grunn av knust legg, og forrige prolaps for 7 år siden gjorde at jeg hadde fem måneder med sykmelding hvor jeg ikke klarte å gå rett og levde på smertestillende. Så i dag tenkte jeg og bevege meg forsiktig. Tenke på ryggen, og bare gjøre lette ting så kanskje, kanskje ryggen er bedre i morgen.
Det ble litt stell av blomstene på terrassen og tram som har tørstet litt mens vi var på hytta, litt annet husarbeid og en tur til byen. Det gjelder å holde seg i bevegelse og unngå de helt idiotiske bevegelsene. I byen kjøpte jeg litt klær til Tenåringsguttene, litt dill som Gamle Gubben Grå kaller det, (fine såper og skrivebøker og andre nødvendigheter) terrassebeis til trammen her og maling til gulvet i gangen på hytta. Har man ferie så har man ferie, og oppussing er noe av det morsomste jeg veit. Jeg bestilte også verdens kuleste tapet til gjestetoalettet her. Skal komme med bilder når rullene dukker opp om en par ukers tid. Det kommer til å bli feltets kuleste do.
Hjemme igjen la jeg ut på Finn og en lokalmarkedsplass alle tingene på hytta som jeg ikke vil ha der lenger. (Godt Svigermor for tiden er på andre siden av Atlanteren…)
Er det noen som ønsker en Jøtul 4, verdens beste hytteovn så er det bare å si i fra.
Jøtul 4 er en flott ovn som gir god varme og raskt varmer opp hele hytta. Men det er den styggeste ovnen jeg vet om. Vi hadde en slik ovn da vi bodde i Kryllingland for noen år siden, midt i stua, og jeg HATET den. En dag sprakk bunnen i den. Vi hadde vel fyrt for hardt. Det var av og til veldig kaldt i Kryllingland. Jeg ble veldig glad. Nå skulle vi få ny, flott og moderne ovn. Jeg dro raskt til ovnsbutikken i storbyen og forelsket meg hodestups i en ny moderne ovn med klebersteinsplater.
Med klebersteinsplater kunne jeg fyre opp i ovnen før jeg og Gamle Gubben Grå dro om morgenen, og klebersteinen ville holde på varmen slik at det fremdeles var lunk i stua når ungene kom fra skolen slik at de slapp å tenne opp før vi voksne kom hjem. Smart. Men denne ovnen var dyr. Alt for dyr for min økonomi på den tiden. Jeg måtte vente på feriepengene.
Så en dag ut på vårparten hadde vi familiefeiring i heimen. Det var en fødselsdag som skulle feires og huset fyltes av små og store fra begge sider av slekta. Og gjett hva Svigermor og Svigerfar kom med? Jo en “ny” Jøtul 4 som de hadde fått tak i billig. Svogerne mine ble bedt om å være med å bære den inn, og hjelpsomme som de alltid er adlød de ordre uten å høre med meg. Du kan tro jeg ble glad da jeg kom inn i stua og så alle ivrig optatte med å montere ett nytt monster av en ovn i stua mi.
Det ble aldri noen klebersteins ovn på meg.
Men nå står en ny, flott ovn i garagen og bare venter på å bli montert på hytta.
Etter deilig middag sov jeg et par timer på pallesofaen ute på terrassen. Verdens bete sted for en liten lur.
Nå gleder jeg meg til i morgen og en liten lunch avtale med min eldste venninne.
Nye dager har blitt brukt på hytta, og selv om jeg var direkte lat i går, var Gamle Gubben Grå og Tenåringsguttene utrolig flinke. Så vi fikk gjort veldig mye. Ingen bilder denne gangen fordi både kamera og telefon hadde flatt batteri.. Feriemodus også på elektronikken.
Yngste Sønn tok metallkosten og håndskrubbet mere av taket. Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn setter opp nye gjerdestolper på gjerdet mot veien. Etter hvert med hjelp fra Yngste Sønn. Tilslutt strekker Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn gjerdet på ny. Virkelig bra ble det, og gjerdeplikten mot seterveien er nå utført.
I dag var Gamle Gubben Grå og Tenåringssønnene muligens litt latere, mens jeg endelig hadde fått litt arbeidslyst. Jeg tømte og sorterte alt i stua. Noe ble lagret på soverommene. Noe fikk være med hjem. Noe ble kastet, noe går til Fretex og noe vil bli lagt ut på Finn.no i løpet av få dager. Neste gang blir det litt av en vaskejobb.
Gamle Gubben Grå fikset noen bladsamlere i takrenne, tok en runde med metallkostene. og grunnet en del til av metalltaket.
Eldste sønn ryddet vekk en stabel med terrasse-rekkverk. Får opp utedøra til boden og får kostet og ryddet boden og lagt tre-heller på gulvet der inne. Flink fyr, han Eldste Sønn. Han avsluttet dagen med å kjøre et trillebårlass med søppel til containeren oppe ved det gamle hotellet. 1km hver vei.
Yngste sønn har en runde på taket, hjelper til litt i boden, men etter å ha funnet en ljå, går han berserk på tomta og slår ned alt graset rundt hytta. Han tar og en runde med hekkesaksa og klipper ned me av de små trærne som skyter opp over alt på hyttetomta.
Kjøteren har og vært med på hytta i helgen og koste seg masse ute i blomsterenga og på terrassen. Fornøyd sover han nå under skrivebordet mens jeg sitter og skriver. Nå er det ferie, og det blir nok ikke lenge til vi drar oppover igjen. Det er mye å ta tak i.
I Februar overtok Gamle Gubben Grå og jeg “familiehytta” til Gubben sin familie. Og i helgen skulle vi så smått begynne oppgradering og oppussinga. Tenåringsgutta ble hjemme, og Gubben og jeg dro oppover på ettermiddagen på lørdag. Vi skulle eter planen bare male bølgeblikktaket. Det burde være gjort på en kort dag. Så hvis vi dro opp lørdag kveld, kunne vi komme tidlig i gang og være ferdig i rimelig tid søndag kveld. Trodde vi….
Det var deilig å være her oppe og vite at nå var hytta vår. Det er vi som har brukt den desidert mest de siste 20 åra. Vi har hørt at vi skal få overta den de siste 8 åra, og har klødd i fingrene etter å sette i gang med oppgradering og oppussing. Hytta er femti år gammel neste år, og det er knapt skiftet ei sofapute på de åra…. Men overtakelsen har blitt skjøvet ut i tid gang på gang, og alle forsøk på snikoppussing har blitt nedstemt og ført til krangel og bråk. Men nå, nå er hytta vår. Nå kan drømmene bli virkelighet. Gamle Gubben Grå satt ute til sola gikk ned og skrev lister over hva som måtte gjøres. Etterpå gikk vi inn og delte ei flaske vin og fantaserte videre.
Så ble det søndag, og sola kom smygende inn soveromsvinduet. På tide å komme seg opp og opp på taket..
“Den is-lekta må skiftes. ” sa Gubben og pekte. Ja, jeg var enig. Det bordet så ikke bra ut.
Ved nærmere ettersyn bestemte vi oss for at alle is-lektene og denne vindskien måtte skiftes. Det var kjekt å få gjort det før vi malte taket, så det var bare å sette i gang.
Ny vindskie ble laget av noen impregnerte bord vi hadde liggende fra vi “ulovlig” lagde en platting i solveggen. Vi hadde og nok materialer til en av is-lektene. Men vi har mere impregnerte bord hjemme, så da blir det nok en kveldstur på hytta en kveld for Gamle Gubben Grå og Yngste Tenåringssønn denne uka.
Så kunne vi begynne å male taket. Men først måtte det grunning til i følge Gubben. Dessverre hadde ikke de som kjøpte inn til hyttetak-maling kjøpt inn nok grunning, men vi fikk da gjort masse på en lang søndag.
Klokka var nærmere 22 før Gamle gubben Grå krabbet ned fra taket, sliten, stiv i kroppen og en liten smule løsemiddelskadet. Slitne, men førnøyde etter en lang arbeidsdag satte vi kursen hjemover. Endelig er vi i gang, og det kommer sikkert ikke til å være siste gangen vi støter på uforutsette utfordringer, eller at tung tar lengre tid enn planlagt…
