Tesla og arbeidskamp.

Det blir litt politikk fra denne kjerringa om dagen, men det kan kanskje være like interessant som matoppskrifter og støvsugere. I det minste når jeg skriver om det, mat altså. Har aldri vært noen god matskribent.
Om jeg er god til å skrive om politikk får andre bedømme, jeg er i det minste opptatt av og interessert i samfunnet rundt meg og derved politikk. Man skriver som regel best om temaer som virkelig opptar en, enten det er turer i skog og mark, mat eller samfunnsspørsmål.

Jørn Eggum som er leder av Fellersforbundet var på Rødt-dagene for blant annet å snakke om Tesla eierens direkte motvilje mot å snakke med sine ansatte. En arbeidsgiver som prøver å innføre de amerikanske modellene for arbeidsliv i Europa og Norden.

I innlegget Pengegaloppen skrev jeg at arbeidslivet er organisert annerledes i USA enn i Norge og Norden. Mens norske og nordiske arbeidsgivere ser nytten av å ha et godt og tett dialog med sine ansatte og deres organisasjoner er det en helt annen kultur i USA. Arbeidsgivere og bedriftseiere er enerådende og ord som tariffavtaler, drøftinger og forhandlinger er mest å regne som fy-ord. I dette innlegget kommer jeg mer inn på hva man i arbeidslivspolitikk mener om den amerikanske modellen og hvilke utslag den kan gi.

Norge er det landet i Europa som har nest flest Tesla-verksteder. Bare i Tyskland finnes det flere. Policyen til de amerikanske lederne er at det ikke skal inngås tariffavtaler. Dette får de lokale lederne beskjed om. Eller kanskje mer ordre enn beskjed. Det er en del av firma-policyen.

Tesla, som har revolusjonert elbilmarkedet, har klart å unngå tariffavtaler for sine rundt 127.000 ansatte rundt om i verden.  Administrerende direktør Elon Musk har vært tydelig i sin motstand mot fagforeninger.

I Sverige har IF Metall pratet med Tesla siden 2018 for å få til en tariffavtale uten å lykkes. Derfor mente man høsten 2023 at det var på tide å foreta seg noe.

Den 27. oktober gikk derfor IF Metall organiserte ved Teslas verksteder i Sverige til streik  Nå 7 måneder senere er de fremdeles i streik. Streiken er den lengste i Sverige siden 1940-tallet. Rundt 130 arbeidere, eller én tredjedel av de ansatte ved TM Swedens sju verksteder, streiker. Ean Musk er en prinsippfast mann. Har han bestemt seg for at han ikke ønsker å snakke eller samarbeide med sine ansatte, og da forblir det slik

Tesla flyr nå inn mekanikere fra sine verksteder blant annet i Finland, Danmark og Norge for å erstatte de streikende svenske mekanikerne.

Fire svenske havner har fra starten av november vært blokkert for lossing av Tesla-biler, etter en sympatiaksjon fra Svenska Transportarbetarförbundet (Transport). Etter hvert ble aksjonen utvidet til å gjelde samtlige svenske havner.

Fellesforbundet i Norge sympatiserer med de organiserte i Sverige og kom med sitt boikottvarsel i desember. Med mindre Tesla kom til enighet med det svenske fagforbundet IF Metall innen 20. desember i fjor, ville forbundet iverksette sympatiaksjoner. Det ønsket Tesla som kjent ikke.  Så dermed har ingen havnearbeidere i Norge tatt imot en Tesla for videre transport til Sverige siden desember i fjor. Hensikten med boikotten er å ramme transport av biler til det svenske markedet.

Tesla har måttet ta konsekvenser av boikott-trusselen. For å få Teslaene til Sverige, kjøres nå bilene via Tyskland. Tidligere var skipene til Norge og havnene i Fredrikstad, Moss, Oslo og Drammen den foretrukne ruten.Boikotten tvinger dermed verdens største produsent av elbiler ut på veien og en langt mer kostbar frakt med lastebiler. Det er dyrere  for Tesla å frakte elbilene med vogntog fra Tyskland til Sverige enn fra Norge til Sverige,

Sympatistreiken i Norge er ikke den eneste. En tilsvarende boikott skjer også i Sverige og Danmark. I tillegg har mange andre valgt Tesla-arbeidernes side – fra renholderne som har nektet å vaske Teslas lokaler til elektrikerne som verken har bidratt med service eller vedlikehold på selskapets ladestolper.
Flere steder har også postbud sluttet å levere brev og deler til Tesla i Sverige.

På spørsmål til Jørn Eggum om han trodde streiken og boikotten ville føre frem håpet han jo det, men han var redd Ean Musk og Tesla heller ga f*** i det svenske markedet enn å fire på sitt prinsipp om ikke å inngå tariffavtaler.

For meg som er opptatt av ordnede arbeidsforhold og et godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakerne og deres organisasjoner er det sjokkerende hvordan noen virksomhetseiere i de store internasjonale selskapene bare kan ture frem.

 

 

Morgendagens toppbloggere

Allan har utfaset bloggskrivingen  nå. Blitt så travel og prominent at han ikke tar seg tid til å skrive fjaset sitt selv. Ikke det at han har invitert bikkja til å skrive for seg slik han har gjort før eller har sluppet til andre gjestebloggere. Nei han følger da med tiden og benytter seg av moderne teknologi.  KI, eller kunstig intelligens er det han har tatt i bruk for å få skrevet sitt daglige fjas mens an selv fordriver tiden med andre sysler.

Jeg reflekterer litt over det at man bruker kunstig intelligens eller intelligens i det hele tatt for å skrive om fjas. Men etter å ha lest hyllesten til fjaset  forstår jeg at fjas er langt viktigere enn det jeg kanskje har sett på det som.  Ikke rart Allan fremdeles ligger et hestehode foran meg på vår kappestrid mot toppen.

Da jeg leste overskriften på innlegget til Allan Et blogginnlegg om fjas fra en gjesteblogger  begynte jeg selvsagt umiddelbart å tenke på hvem jeg skulle få til å være gjesteblogger denne gangen. En trøtt Gamle Gubben Grå som myser over dagens første kaffekopp? Charlie Chihuahua som snorker under skjenken eller Kidd som sover i hundesenga? Tror ingen av de hadde meldt seg frivillig.

Når jeg så forsto at det var brukt intelligens i innlegget til Allan, ble det å la Charlie Chihuahua, Kidd eller Gamle Gubben Grå slippe til fort strøket fra tankene mine. Hundene våre har masse sjarm  og er snille og gode, men spesielt intelligente vil jeg ikke si det alltid virker som de er.
Gamle Gubben Grå er intelligent nok, men ikke sånn klokka 06.45 om morgenen før de første to-tre kaffekoppene.  Det er heller ikke rette tid av døgnet til å mase på Gubben om å være gjesteblogger.

Nei, det måtte selvsagt bli KI-teknologi fra Kjerringa og. Ikke minst fordi jeg hører på radioen at Digitalminister Karianne Tung oppfordrer hver enkelt av oss til å sette seg inn i KI-teknologien og hva den kan bidra med i den enkeltes arbeidshverdag.

Nå ser jeg ikke akkurat på bloggen som en jobb. Det er en hobby jeg driver med fordi jeg liker å skrive. Men likevel spurte jeg chatteroboten inne i PCn min (litt usikker på hva hen heter) om den ville gi meg en kort tekst om kjerringtanker. Etter få sekunder kom denne teksten;

Kjerringtanker svinger som vinden i trærne, fra hverdagslige sysler til livets store spørsmål. De speiler en visdom, tålmodig og stille, en innsikt vunnet gjennom årenes løp.

I kjøkkenets hjerte, ved grytene står hun, med tanker som strekker seg langt utover maten. Hun tenker på livet, på kjærlighet, tap, på små gleder som vokser i hjertets dyp.

Hennes tanker er fylt av erfaring og drømmer, av håp for de unge, og minner om fortid. Som bølger de kommer, de ebber, de strømmer, en kjerrings tanker, et hav av visdom og tid.

Jeg ble ikke så lite imponert. Ja nesten litt rørt. Sånn bortsett fra det der med grytene sugde jeg til meg hvert ord. Utrolig godt skrevet. Langt bedre enn om jeg skulle gjort det selv, og veldig mye raskere.
Ja KI-teknologien kan virkelig revolusjonere bloggbransjen. Vi bloggere kan bare lene oss tilbake i gyngestolen og la ny teknologi overta. Nøye oss til nød å komme opp med et stikkord, eller det går sikkert an å bruke teknologien til det og.

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til ny teknologi. Jeg vet og at KI brukes til mye bra. Tolker røntgenbilder blant annet. Men hvis vi begynner å bruke slik teknologi til å skrive tekster om fjas og kjerringtanker eller hva vi nå vil at teksten vår skal handle om, hva vil da skje med kreativiteten vår? Når man med et par tastetrykk og et stikkord kan få tekster av slik god kvalitet i løpet av sekunder hvorfor skal vi da bruke tid og krefter på å selv tenke ut en tekst? Teknologien gjør det jo både raskere og bedre enn oss.

 

 

En veldig bra lørdag….

God morgen folkens. Dette ser ut til å bli en bra dag.  Sola skinner fra lettskyet himmel. Jeg sitter på et hotellrom med vinduet oppe og hører trikkestøy og sirener utenfor. Snart skal jeg rusle ned å få meg en hotell-frokost, men først starte dagen litt langsomt her på rommet.

Dagen ligger blank foran meg og jeg skal fylle den med lystbetonte ting som gir meg energi. En hel dag hvor jeg bare får nye impulser uten at det forventes at jeg skal bidra.

Rødt har politisk “festival”. En mengde foredrag og paneldebatter man kan velge og vrake i, og god tid til litt politisk preik mellom slagene. Dette blir bra!

Jeg har tenkt å starte dagen med foredraget Tid for tall: Rente-spesial.
Økte renter spiser opp stadig mer av folk månedsbudsjett. Vi spør: Hvem vinner og taper på økte renter? Hvorfor
krangler LO og Norges Bank om renta? Hva bør avgjøre om renta skal opp eller ned?
Et interessant tema, og her har jeg nok noe å lære.

Etter den bolken har jeg avtalt å møte Datteren. Må jo det når jeg er i Hovedstaden. Så da tar jeg meg en pause fra foredrag og politikk.

Etter et par timer sammen med Datteren er jeg litt usikker på hva jeg velger. Enten:
Streik! Og hvordan multinasjonale selskap torpederer den norske modellen.
Hvordan vinne en streik mot verdens rikeste mann? Jørn Eggum innleder om kampen mot Tesla, og vi diskuterer veien videre for fagbevegelsen i møte med multinasjonale
selskaper og fagforeningsknusere.
Eller;
En boligpolitikk for folk, ikke for bolighaier.  
Samtale om boligpolitikk med Tobias Drevland Lund, Anne Rita Andal fra Leieboerforeningen m.fl.  
Foredragene går parallelt så jeg får ikke med meg begge.

Jeg har jo arbeidet mange år som tillitsvalgt og har fagforeningsarbeid som en del av om ikke livsstilen lenger så i det minste er interessen stadig sterk. Så det foredraget om streik tirrer min nysgjerrighet. Jørn Eggum er leder av Fellesforbundet og en av de mektigste i norsk fagbevegelse. Som kjent for mange er ikke Tesla Norge så veldig interessert i at folk skal organisere seg.

Boligpolitikk er brennaktuelt. Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Flere og flere må leie i stedet for eie bolig. Det er det noen som tjener fett på. Og med skyhøye leieutgifter får man heller ikke spart seg opp egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. En ond spiral for de som er unge i dag. Interessant og aktuelt tema.

Jobbe mindre og leve mer?  er et foredrag jeg og har lyst til å få med meg. Skiftende regjeringer mener vi må jobbe mer. Hva om sannheten er at vi kan jobbe mindre? Foredrag med Hege Hellvik og paneldebatt om arbeidstid, velferdsstat og arbeidslinja. Interessant tema. Hege Hellvik er en samfunnsgeograf (?) om å jobbe mindre og leve mer.

Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger, hvis det var flere enn meg som lurte.

Litt usikker på hvor lenge jeg blir i Oslo og når jeg føler nok er nok og setter kursen hjemover. Men har og lyst til å få med meg Mimir Kristianson og Sofie Marhaugs foredrag som de har kalt Hjelp, vi skal til Sveits. De to har jo gitt ut bok om flyttebølgen til Sveits som skjøt fart høsten 2022, Om de stakkars rikingene og om Sveits so har blitt de rikes lekeplass.
Jeg tror den sekvensen kan være bra. Så vi får se hvordan kroppen fungerer og om jeg får med meg denne.

Men nå; Hotellfrokost! 

Det er mandag. På tide å ta over dagen!

Det er sommer, det er sol og det er mandag!  Jeg nynner på en lett omskrevet versjon av en gammel slager. Lett nok for meg å synge på en mandag, tenker kanskje du der du sitter på toget på vei til jobb. Jeg som står utenfor arbeidslivet og kan nyte dagene enten de kalles søndag eller mandag.

Tenk etter en gang til. Vil du egentlig bytte? Jeg startet dagen rundt seks, ikke fordi vekkerklokka ringte men fordi kroppen var så stiv og vond at jeg ikke fant en behagelig stilling. Så jeg startet dagen slik jeg alltid gjør. Tusla via badet inn på kjøkkenet og startet dagen med en håndfull piller.
Pillene gjør ikke noe med stivheten eller alle vondtene. De senker blodtrykk og blodsukker. Jeg starter dagen med de fordi det er rutine.

Det er ikke noe gøy å stå utenfor arbeidslivet, snarere tvert imot! Det er trist, veldig trist!!
Men det blir ikke noe mindre trist om jeg sitter her og sukker og stønner over alt som er trist og vanskelig i livet mitt (og det er en del akkurat nå).
Derfor velger jeg å fokusere på det som er positivt. Det er sommer, det er sol og det er mandag. Så er det opp til meg å benytte den på best mulig måte.

Ny arbeidsuke står for tur, enda en, det virker som det aldri tar slutt, og det gjør det kanskje heller ikke, skriver Allan i sitt sedvanlige blåmandag-innlegg. Vel, Allan arbeidsukene tar slutt en eller annen gang. Noen ganger, som for meg, langt fortere enn du egentlig ønsker. For noen brått og brutalt vad at de rett og slett segner om etter å ha arbeidet seg i hjel og for noen en gang langt der fremme når de når pensjonsalderen. Det siste alternativet er kanskje mest å foretrekke.

Ok, så kom Norge på siste plass i ESC, det er trist. Men se litt positivt på det. Israel vant ikke. Ikke fordi Israel ikke hadde en bra sang men fordi da hadde vel store deler av Malmø vært ramponert nå.
ESC 2024 er nå historie. Akkurat som snøen som falt i fjor, eller i vinter.
Jeg sitter ikke her og sutrer over snø som falt i forrige måned eller månedene før den. Jeg synger heller om at det er sol og sommer i dag. (Men bare vent til de første snøbygene kommer i oktober. Da kan det hende jeg sutrer ganske så bra.)

Det er mandag. Det er opp til deg hvordan du vil ta styring på dagen. Hva du vil gjøre den til, selv om du må arbeide deler av den. Sett på litt lystig musikk. Jeg kan foreslå Det er lov å være blid med Jens Book Jenssen, Leva livet og Min dag med Åge Aleksandersen. (Egentlig all musikk med Åge.) Svantes lykkelige dag med Povl Dissing. Eller hva med Loco in Acapulco? Virkelig fengende melodi.

Er du heler som meg som liker å komme i din egen boble med å lese ei bok foreslår jeg Hundreåringen som krabbet ut av vinduet og forsvant. En fornøyelig bok. Jeg hadde og stor glede av å lese Skallebank. for ikke å snakke om Nina Lykke sine bøker.

Drikk kaffen din av et fint krus, og vannet ditt av et stettglass. Sett farge på hverdagen med enkle grep.
La den tørre kneipbrødskiva som har ligget i brødboksen siden før helga få det beste pålegget som er igjen fra søndagsfrokosten. Eller smør et tynt lag pesto under den tørre gulosten. Det skal ikke så mye til for å løfte måltidet. Hva med en liten dusk persille? Ingrid Espelig Hovig brukte jo det hele tiden.

Hvis arbeidshverdagen din er så tung og trist at du bruker tiden til å regne ut hvor mange blåmandager det er i et helt arbeidsliv er det kanskje på tide å se om du er på rett sted. Om det virkelig er denne arbeidsplassen du vil bruke tiden din på.
Jeg hadde en god og fin arbeidsplass. Jeg påstår ikke at jeg gledet meg til hver eneste arbeidsdag, men jeg satt ikke og regnet på hvor grusomt det var. Da jeg måtte forlate arbeidsplassen min for siste gang var det overhode ikke med glede. Fremdeles blir jeg trist og kjenner savnet etter å være en del av den fantastiske arbeidsplassen hvis jeg av en eller annen grunn er innom sykehuset.

Lag deg en fin mandag. Husk det er opp til deg om dagen skal bli en skikkelig blå-mandag eller om du vil farge den i en annen farge.

 

 

 

12 ting jeg skal gjøre 1. mai.

Gratulerer med dagen!! I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag.   Allan har et innlegg som han har kalt 12 ting jeg skal gjøre i mai. Mai er en fin måned. Det er masse som skal skje, i morgen 2. mai er det kommunestyremøte, 3. mai har Gamle Gubben Grå bursdag, så er det Kristi Himmelfart i neste uke, 17. mai, pinse, et par bursdager, masse hagearbeid, landsmøte i Rødt, nok et kommunestyremøte… osv, osv Ja, mai er så full av ting som skal deltas på og gjøres at jeg ville ha problemer med å prioritere kun 12 ting å ramse opp. Jeg vil derfor ha et innlegg om 12 ting jeg skal gjøre i dag 1. mai – så får vi komme tilbake til resten av måneden etter hvert.

1. Allan startet sitt innlegg med “Kom mai du skjønne milde.” Så da tenkte jeg at jeg skulle starte mitt med “Internasjonalen”. Ikke en 1. mai uten at man spiller, og synger “Internasjonalen!”  Opp, alle jordens bundne trelle, opp, I som sulten knuget har!…..  

2. Spise frokost på LO-huset.  I år har jeg vært med i første-mai-komiteen her i kommunen, og er bedt med på frokost på LO-huset.

3. Være til stede ved markeringen ved minnesmerket i Nordre Park over de som falt under andre verdenskrig. Der vil det bli tale, bekransing og korpsmusikk.

4. Gratulere kjentfolk jeg møter med dagen.  Det er slik man gjør 1. mai. For mange betyr denne dagen veldig mye. For meg mer og mer. Husk det, du so velger å ikke markerer dagen. Ha litt respekt for de som gjør det. Det går an å si “Gratulerer med dagen!” til naboen hvis du ser han heiser flagget og drar av sted i ført dress, selv om du velger å klippe hekken og ta en øl på terrassen.

5. Det er flere minnesmerker som skal få krans. Så jeg skal og en tur til Haug hvor det skal være bekransning av De falne sovjetiske soldaters gravsted. Det var en fangeleir der under krigen med russiske krigsfanger som nazistene hadde tatt til fange. Tidligere år var Russlands ambassade representert ved dette arrangementet, men etter at Russland invaderte  Ukraina i februar 2022 ønsker vi ikke deres tilstedeværelse på arrangementet. I stedet kommer en tidligere ordfører her i kommunen til å holde talen der. Kolbjørn Kværum var ordfører i Ringerike fra 1991 til 2007. Han er en av landets lengstsittende ordførere med 16 år i ordførerstolen. Nå er han 81 år gammel, og har vel ikke vært aktiv i politikken siden han ga seg som ordfører.  Det skal bli gøy med et gjensyn med gamle-ordføreren.

6. Paroler og litt annet utstyr må fraktes ned til Hønefoss skole. Rødt sine paroler til toget ble levert her i Drømmehuset i går. Han som hadde de i sin forvaring kommer ikke i dag. Så da er det mitt ansvar å få de ned til byen til toget skal starte.

7. Spise fiskesuppe. Vi i Rødt Ringerike og noen fra Rødt Jevnaker samles til lunsj før toget. Det skal serveres hjemmelaget fiskesuppe. Vi hadde styremøte i går hjemme hos en av  de som har laget suppa. De kote suppe i forkant av møtet. Det luktet helt nydelig. Gleder meg til god suppe og hyggelig samvær.

8. Holde en liten tale. Som leder av Rødt Ringerike bør jeg vel si noen ord på denne lunsjen. Jeg tror det forventes av meg. Talen er sånn noenlunde klar i hodet men jeg må og finne tid til å….

9. ….skrive den talen jeg viser til i punkt 8.

10. Gå i 1. mai tog. Og ja, denne parolen er med i toget i år og. Jeg vet den provoserer noen. I år er derfor teksten på en stor parole som synes ekstra godt.

11. Høre på taler og appeller på torget. Det skal være ungdomsappell / Maria Vollmerhaus Digre fra AUF, Internasjonal appell v/ Aram Azari fra Kurdiske Kulturforening og hovedtale v/ Jonas Bals som er rådgiver i LO.

12. Avslutte dagen med middag hjemme i Drømmehuset, og hvis været blir som lovet, et glass rødvin i kurvstole på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.

Lag deg en fin 1. mai du og, samme hvordan du har tenkt å bruke den. Jeg anbefaler alle å prøve å få med seg en liten brok av feiringen. Kjenne på stemningen. Om ikke annet, gled deg over alle de vaiende flaggene.

GRATULERER MED DAGEN!

 

Nyte dagene.

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.  
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.

Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.

“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt.  Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.

Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.

 

 

Tiden med misforstått snillhet er forbi!

Tonje Brenna sin evne til gang på gang å uttrykke seg slik at de fleste mennesker på venstresida steiler forundrer meg. Nå har hun vært ute og slengt med leppa igjen.

Nå må alle som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi.

Nå må alla som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi er arbeidsministerens siste uttalelse. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var Sylvi Listhaug, Carl I. Hagen eller en eller annen Frp politiker som var ute med sin stigmatisering av alt fra alenemødre til uføre, og ikke en arbeidsminister fra partiet som fremdeles kaller seg Arbeiderpartiet.  Er Brenna sikker på at hun er i riktig parti? Er regjeringen Støre sikker på at de styrer etter den politikken som arbeiderbevegelsen og partiet deres egentlig er tuftet på?

Jeg er enig med Brenna i arbeidslinja. Jeg er enig med Brenna at arbeid i seg selv har en verdi. Og ja jeg er enig med Brenna i at alt for mange står utenfor arbeidslivet som kunne ha bidratt.
Men jeg er sterkt uenig med Brenna i at det skyldes misforstått snillhet. Jeg tror det mer skyldes et tøffere og tøffere arbeidsliv. Når marginene er små tør ikke arbeidsgivere satse på arbeidstakere som ikke kan yte maks hver arbeidsdag.  Det er ikke for mye snillhet, det er for lite.

Det hjelper lite å kreve at folk skal komme i aktivitet hvis du ikke samtidig har en aktivitet å tilby dem.
Det er det mange unge som står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker eller har hull i CV’n opplever i dag. Ingen vil ha dem. Ingen har bruk for dem.  Arbeidsministerens svar er Du må bidra til å komme i aktivitet!!! Med andre ord. Det er din egen feil. Du har ikke prøvd nok. Du har ikke bidratt.
For en kunnskapsløshet arbeidsministeren viser med en slik innstilling.

Vi trenger deg. sier arbeidsministeren. Hvem disse vi er sier hun ikke noe om. Jeg foreslår at alle dere unge uføre og på AAP som ikke vil noe annet enn å komme i arbeid, kjenne at det er bruk for dere, sender en åpen jobbsøknad til arbeidsministeren for hun har tydeligvis de arbeidsplassene dere har lett etter de siste ukene, månedene, årene.

I høst hisset Tonje Brenna på seg uføre og syke med å hevde at de måtte stå opp om morgenen og komme seg på jobb. Hun fortsetter nå i samme sporet med å påstå at det er misforstått snillisme som gjør at folk står utenfor arbeid.
Bare samfunnet blir hardt og brutalt nok kommer nok folk seg i arbeid er liksom det som går igjen i Brennas tankegang. Det er ikke fordi man ikke kan arbeide at man er utenfor arbeidslivet, det er fordi man ikke vil. Det er ikke helsa som er utfordringene unge uføre har, det er viljen de har vondt i.
Så lite Tonje Brenna har forstått av hvor komplisert livet kan være for mange.

Alle må vende blikket fra ytelser til å yte.

Slik fortsetter Brenna i etter hvert kjent stil. Fortsatt lever hun i den villfarelsen at de fleste ønsker å være passive mottakere av ytelser i stedet for selv å yte.

Joda, det finnes de som har vondt i viljen. Det finnes folk som “Naver”. Som synes det er bedre å nyte enn å yte. Men jeg tror og håper ikke de er i flertall.

Det er mer helsebringende å være i aktivitet enn å bruke kreftene på å dokumentere at du ikke kan være i aktivitet. Brenna sparer som vanlig ikke på kruttet. Tror du folk sitter der og vurderer på om de skal begynne å skaffe seg den papirmølla Nav krever for å få ytelser hvis de så på det å gå på jobb som en reell mulighet?
Tror Tonje Brenna at fastleger, spesialister, Nav-ansatte osv. skriver sine attester og vurderinger basert på godhet og snillhet og ikke på faglige vurderinger? Hva slags mistillit er det arbeidsministeren her viser til fagfolk?

Mistenkeliggjøring av de som går på ytelser. Mistenkeliggjøring av leger. Mistenkeliggjøring av spesialister, av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, alle som arbeider i hjelpeapparatet.
Mistillit til alt og alle uten om sin egen dømmekraft. Sine egne antakelser.

Den Gud gir et embete, gir han også forstand er et gammelt tysk ordspråk: Wem Gott ein Amt gibt, dem gibt er auch Verstand.  Venstres parlamentariske leder Bent Røiseland lanserte en ny tilføyelse i Stortinget under regjeringskrisen høsten 1963: – men det gjeld vel ikkje berre for Arbeiderpartiet sine statsråder?
Nå tror jeg ikke det tyske ordtaket medfører riktighet. Jeg tror ikke man automatisk får vett og forstand fordi man får et embete. Heller ikke om det er en statsrådpost for Arbeiderpartiet. Jeg skulle ønske at man hadde vett og forstand før man fikk embete. At man liksom fikk det på grunn av kunnskapene man hadde – og ikke at man antar at de dukker opp med en gang man sier ja til en statsrådspost.

Så Tonje. Jeg vil gjerne g deg et par gode råd. Hvis alle andre ser annerledes på en sak enn det du gjør, vurder en gang til om det muligens er du og ikke alle andre som tar feil. Og du, har du virkelig de holdningene du gang på gang proklamerer, er du sikker på at du er i riktig parti?

Noen tanker om arbeidsmoral

Jeg er litt usikker på om arbeidsmoral fremdeles er et begrep som brukes i dag, eller om det også forsvant i takt med at arbeidstakere ble mer og mer klar over sine rettigheter.

Jeg har i svært mange år vært en av de som opplyser arbeidstakere om rettighetene deres, og hjelper de å få det de har krav på. Enten det er penger, fritid eller andre ting som er fastsatt i lov- og avtaleverket. Og ja, jeg har vært med på å fremforhandle en del slike avtaler.  Det at arbeidstakere ikke finner seg i alt en arbeidsgiver kan finne det for godt å bestemme er bra. Også en bevisstgjøring av hvilke rettigheter man har som arbeidstaker også.

Samtidig som jeg mener å ha sett en utvikling hvor arbeidstakere blir mer og mer bevisst hvilke rettigheter de har ser jeg og at mange tror de har rett på langt mer enn det de faktisk har krav på.  At arbeidshverdagen i litt vel grad skal tilpasses slik at den passer inn i deres liv – ikke omvendt.
Hvilke plikter man har som arbeidstaker synes å bli mer og mer glemt.
Antar det kan ha en sammenheng med at plikt heller ikke er et ord som klinger bra i våre dager.

Jeg kom til å tenke på det etter å ha lest et par innlegg i dag.

En blogger forteller at hen har første dag i ny jobb i dag. Ny jobb med hjemmekontor og greier! Spent på å komme i gang med alt det nye. Nytt PC utstyr fra arbeidsgiver er blitt satt opp hjemme. Masse nytt å sette seg inn i. Det er lett å glede seg med den som skriver.
Det er bare en ting jeg reagerer på. Hun poster blogginnlegget om den nye jobben klokka 09.59 på en mandag.
Jeg aner selvsagt ikke når arbeidsdagen er avtalt å starte for denne arbeidstakeren eller hvilken avtale hun og arbeidsgiver har om arbeidstid. Jeg håper at arbeidsdagen ikke starter før tidligst klokka 10.00…..

Det andre innlegget jeg reagerer på er et innlegg fra noen som har vært på jobbintervju, både en og to runder. Etter hva vedkommende har fått inntrykk av er stillingen hennes. Like vel har hun, tross purring, ikke fått tilsendt noen arbeidskontrakt på mail slik hun var forespeilet. Hun har riktignok heller ikke fått beskjed om at stillingen har gått til noen andre. Men snurt og litt frustrert skriver hun et blogginnlegg om saken. Om hvor dårlig behandlet hun føler seg og vor useriøs hun ser på denne arbeidsgiveren. Heldigvis uten å nevne hvilket firma det er, men likevel.
Jeg sukker for meg selv. Det der kan for være avskjedsbrevet til den stillingen. Tenk om hun var innstilt som nummer to eller tre til stillingen. Da må arbeidsgiver avklare med de eller den søkeren som er over deg på lista før de enten gir deg tilbudet eller sender en meddelelse med “Beklager, bedre lykke neste gang”.

Jeg hadde over 800 sideklikk på min blogg i går. Jeg har ingen anelse om hvem de aller fleste av de er. Noen faste lesere som jevnlig legger igjen kommentarer i kommentarfeltet er det jo, men kanskje maks 10 av godt over 800.
Det er altså mange som leser bloggen min som aldri gir seg til kjenne. Det er helt greit. Jeg forteller ikke NRK eller Lokalavisa at jeg jevnlig er inne på deres sider.

Som arbeidstaker mener jeg man bør regne med at arbeidsgiver en eller annen gang snubler over bloggen din. Ikke at de driver bevisst overvåking av deg, men at de nå eller senere kan få med seg hva du skriver på nett og når du skriver det du skriver. Det samme gjelder og fremtidige arbeidsgivere.
Det mener jeg at vi som ønsker å ytre oss offentlig på en blogg bør være bevisst.

Som jeg har sagt før, det er stor forskjell på hva blogg og en personlig dagbok. Det er og forskjell på en blogg og en privat chat med bestekompisen.
Bare et godt råd fra meg.

 

Noen er smartere enn andre….

Noen av oss står med lua i hånda og tør knapt be om de vi har krav på. Andre klarer å forhandle seg frem til litt mer enn det som for andre føles rimelig. Om det skyldes at en er en dyktig forhandler eller motparten elendig skal jeg ikke ha noen formening om. De fleste som skal forhandle utarbeider krav litt høyere enn der man ønsker å lande. Jeg har en gang opplevd at første tilbud fra motparten var langt høyere enn det vi hadde planer om å be om. Det ble relativt korte forhandlinger, og jeg antar begge parter var fornøyd. Det kan jo være slik i dette tilfellet og.

Vel, nok om det. La oss ta turen til Kode som er et museum i Bergen og til Petter Smart, eller Petter Snare som han egentlig heter.

Museet er nå i en så krevende økonomisk situasjon at alle de ansatte får tilbud om sluttpakke. 16 millioner kroner må kuttes.  Kode har i stor grad vært finansiert med overføringer fra Bergen kommune, staten og fylkeskommunen. Altså, det som vi gjerne kallet “dine og mine skattepenger”.

Denne Petter Smart har siden juni 2017 arbeidet som Administrerende Direktør ved Kode. Kontrakten skulle vært en åremålstilling, men ble under forhandlingene til en fast stilling.
Lønnen var da på 1,22 millioner kroner og i kontrakten fikk Snare også klippekort på 60 flyreiser med SAS mellom Bergen og Oslo hvor Snare bor sammen med sin ektefellen. Verdien av klippekort den gang var på 104.000 kroner. Så langt har jeg ingen ting å kommentere. En årslønn på 1,22 millioner for å være administrerende direktør er ikke noe å heve på øyebrynene for. At han og fikk fremforhandlet at arbeidsgiver finansierte pendlerreisene hans vel… Jeg har i det minste forståelse for kravet. Hadde jeg vært i en slik forhandlingspossisjon hadde jeg kommet med et krav på 94 flyturer mellom Bergen og Oslo. (Tur/retur hver helg med fratrekk for 5 uker ferie.) Så 60 flyreiser…. Vel, fremdeles rister jeg ikke på hodet.

Nå står det riktignok i kontrakten at Snare ikke har fem ukers ferie som oss andre dødelige, men hele 7 ukers ferie.
Nå begynner jeg å bli litt mer betenkt. Hvorfor trengte fyren to “senil-uker”? Han er født i 1969 og var følgelig ikke mer enn 48 år i 2017. Selvsagt er det noen som blir rammet av den fryktede sykdommen tidlig, men burde da bli ansatt som Administrerende Direktør? Det er en stilling med mye ansvar, mye stress og hvor man gjerne bør klare å ta rasjonelle og kloke avgjørelser.

Etter et års tid i oktober 2018 mente partene det var på tide å reforhandle avtalen.
De to partene ble enige om følgende tillegg til kontrakten til Snare: å bytte fra klippekort til SAS Travel Pass Unlimited, ubegrenset i Sør-Norge, og alle kostnader forbundet med pendling, inkludert reise til og fra flyplass var noe arbeidsgiver skulle betale.
I tillegg får Snare dekket strøm, felleskostnader og kommunal skatt for pendlerboligen han har kjøpt i Bergen.

I mai 2020 var det igjen på tide å reforhandle avtalen for andre gang.
Avtalen om godtgjørelser til pendlerreiser og at KODE skal betale felleskostnader, strøm og kommunal skatt for pendlerboligen står der fortsatt. Men i tillegg skal KODE, som jo er finansiert av fellesskapets midler, også betale husleie for leiligheten.
De skal altså betale eieren av leiligheten 15.000 kr i måneden for at Administrerende Direktør får lov å disponere leiligheten.  I tillegg til alle fellesutfigftene, strømmen og den kommunale eiendomsskatten.
Denne summen er i løpet av de fire årene som er gått økt med 7.000 kroner til 22.000 kroner. En relativ stiv prisstigning spør du meg. I følge konsumprisindeks kalkulatoren til SSB burde leieprisen ha økt med rundt 18% på den tiden. Den har økt med nesten 50%, eller 46,67% for å være nøyaktig.

Jeg håper du fikk med deg detaljen om den som eier leiligheten og den som bruker den er samme person.
Han får altså 22.000 kr. i måneden i leieinntekter betalt av felleskapets midler for en leilighet han både disponerer og hvor alle tenkelige kostnader allerede er betalt av det samme fellesskapet. Dine og mine skattepenger via firmaet han er satt til å administrere. Det betyr en leieinntekt på 264.000 kroner. I tillegg til fri fly hjem så ofte han vil og kan samt alle utgifter med å komme seg til og fra flyplassen. Og for ikke å glemme en årslønn som var 1.22 millioner i 2017. Skal vi følge konsumprisindeksen har den lønninga økt til over 1,5 millioner i dag.

Nå er altså KODE ute å kjøre økonomisk. De må finne innsparinger på 16.000.000. De ansatte har fått tilbud om sluttpakker.
Jeg regner med at denne Petter Smart, som jo er den som har ansvaret for den økonomiske situasjonen, er blant de som kommer til å hoppe på tilbudet om ei feit sluttpakke – og så reise videre for å finne seg nye utfordringer, og nye eventyrlige lønnsavtaler.

Heltidskultur….

Som mangeårig tillitsvalgt har jeg vært opptatt av at arbeidstakere som ønsker det skal ha faste hele stillinger. En lønn å leve av uten å være nødt til å shoppe vakter for å få økonomien til å gå rundt.
Spesielt innen helse og omsorg er det en høy bruk av deltidsstillinger for å “få turnusen” til å gå opp.

I de siste årene har også arbeidsgiversiden begynt å innse at heltid er tingen. Men da må folk arbeide mer ubekvemt. Flere helger, netter og kvelder – fremdeles “for å få turnusene til å gå opp”. De fleste som har vært i bransjen noen år husker vel Anne Kari Bratten, direktøren i arbeidsgiverforeningen Spekter, og hennes sleivete uttalelser om sykepleiere som heller drakk kaffe-latte enn å jobbe. Svaret mitt til henne kan du lese i innlegget. Åpent brev til Anne- Kari Bratten.

På kommunestyret denne uka hadde vi en sak om heltidskultur i kommunen. Vi har satset på det i noen år nå, og saksfremlegget var fult av skryt på hvor flinke kommunen er.
At vi mister en del sykepleiere og andre fagpersoner fordi de for å få hele stillinger ofte må velge mellom 12 timers vakter i helgene eller å arbeide annenhver helg ble kanskje litt underkommunisert. Misnøyen med mye helgejobbing hadde de tenkt å stilne med å betale en drøy tusenlapp mer i måneden.
Jeg var ikke imponert.

Flott at kommunen satser på økt bruk av heltid, men når man for eksempel innen Helse og omsorg har en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på rundt 50% er det et stykke igjen til at man kan slå seg på brystet og snakke om heltidskultur.
Det er et stykke igjen før folk også i den sektoren har en lønn å leve av.

Jeg ser og at andel 0% arbeidstakere, såkalte timelønnede er økende. Den skulle i følge planen være på 21% av totalt ansatte og så reduseres år for år ned mot 15%.
I stedet viser tallene at denne andelen, den mest usikre ansettelsesformen, er økende. Den er nå helt oppe i en tredjedel av arbeidsstokken.

Som tillitsvalgt engasjerte jeg meg mye i problematikken rundt 0% arbeidstakere og den usikkerheten de har.
De er i praksis ansatt fra vakt til vakt. De vet kanskje om noen vakter denne uken og den neste, men har usikkerhet om hva de kan regne med å tjene i neste måned, eller måneden der etter. De får ikke lån, og mange av de tør heller ikke leie seg bolig men blir boende hjemme på jenterommet.

Mange av de jobber mye. Svært mye. Det er best å si ja til de vaktene de blir tilbudt slik at de kan ha litt ekstra å leve av hvis det skulle bli smått med vakter neste måned eller måneden deretter.
Har de fri en dag står de opp og gjør seg klar slik at de kan komme seg raskt på jobb hvis en av kollegaene skulle være syk og de blir ringt inn. Det gjør at livet føles relativt uforutsigbart.
Jeg regnet ut en gang hvor mye en slik 0% ansatt hadde arbeidet i gjennomsnitt de siste tre årene. Svaret var 127% stilling.

Løsarbeider med livet på vent har jeg pleid å kalle “nullene mine”.
Nå ser jeg at antallet “null” i kommunen er økende stikk i strid med hva som er planen.

Gjorde det jeg sa noe inntrykk på de andre i kommunestyret? At en tredjedel av arbeidsstokken i kommunen er 0 % arbeidstakere? Ikke nevneverdig.

Tror ikke folk helt forstår hva en slik ansettelsesform medfører. At de ikke har tenkt gjennom det. For det å ha et arbeidsliv som fører til mer utrygghet og at arbeidstakere i enda større grad blir prisgitt arbeidsgivernes velvillighet er ikke riktig utvikling.

Jeg har sansen for et fleksibelt arbeidsliv. Hvis godt voksne mennesker på slutten av karrieren når de kanskje er gjeldfrie ønsker den friheten en slik arbeidsform har er jeg ikke så engstelig. Men de har gjerne faste, trygge stillinger. Det er de unge, nyutdannede som setter livet sitt på vent og inngår slike arbeidsavtaler. Ikke fordi de ønsker fleksibiliteten, men fordi det er det eneste de får tilbud om.
Vi får et A-lag med full sikkerhet og et B-lag som tar alle vakter de kan få bare for å overleve.
Den utviklingen bekymrer meg.