Slike engasjerte mennesker som meg får gjerne noen spesielle saker som de liksom dukker litt mer i enn andre saker, bruker mer engasjement på og kanskje ofte blir forbundet med i etterkant.
Jeg tror mange av de som var foretakstillitsvalgte sammen med meg i Vestre Viken, samt en del av de som satt i ledelsen tenker litt på meg når det blir snakk om parkering på sykehus. Spesielt parkering for ansatte. Så ubeskjeden mener jeg at jeg har lov til å være.

Så det er kanskje ikke rart at det kommer noen oppgitte grynt fra meg når jeg hører at styret i Vestre Viken nå skal ta stilling til hvor de ansatte skal parkere bilene sine når det nye sykehuset i Dammen åpner om ett års tid.
Det mener jeg bestemt at det styret tok stilling til allerede mens jeg satt i styret, og jeg var styremedlem i perioden 2013-2015, altså for ti år siden.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Av styrepapirene til styremøte som var 10. juni i år ser jeg at de vurderer å bygge eget parkeringshus. De venter på de endelige beregningene både på kostnader, kapasitet og fremtidige behov for så vel parkering som tomteområder for en mulig utviding av sykehuset.
Mulig det blir å gni det litt inn, men i de opprinnelige planene for det sykehuset var det parkeringshuset med.
Det ble fjernet…. nå må jeg søke i hukommelse så vel som gamle sakspapirer …..  antakelig etter at Helse Sør-Øst 6. juli 2015 vedtok at den økonomiske rammen for sykehuset skulle kuttes fra 10 milliarder til 8 milliarder.

Da man i 2015, og merk dere at dette ble besluttet etter at jeg gikk ut av styre, vedtok å ikke bygge det parkeringshuset likevel så hadde man vel noen tanker om hvor de ansatte som trengte bil for å få hverdagslogistikken til å gå opp skulle hensette bilen? Man hadde vel en plan?  Og ja, jeg husker planen og jeg. Man skulle leie parkeringsplasser i et privat parkeringshus.

I styrepaprene fra juni i år står det at man har funnet ut at det å leie parkeringsplasser i et parkeringshus noen andre eier ble langt dyrere enn å bygge eget parkeringshus. Hvorfor undersøkte man ikke det i 2015? Eller har prisene på parkeringsplassene i det parkeringshuset steget når eieren fant ut at sykehuset belaget seg på deres tjenester for å løse parkeringsbehovet til ansatte som skal på jobb?

De kuttet altså en del av investeringskostnadene i 2015 ved blant annet å kutte ut et parkeringshus. Det var ikke det eneste kuttet. Totalt ble det kuttet to milliarder. Sykehuset som var planlagt å koste 10 milliarder måtte bygges for 8 milliarder. Nå i 2024 viser det seg at sluttsummen ligger opp til å bli 14 milliarder + eventuelt prisen av et parkeringshus.

Altså 4 milliarder mer enn det man hadde budsjettert med før man måtte kutte. Og da var parkeringshus medregnet. Jada, jeg forstår forskjellen på 2015-kroner og 2023-kroner som den summen på 14 milliarder er i. Det er 6 milliarder over rammen man ble pålagt å forholde seg til i 2015. Det er en langt større budsjettsprekk enn det man kan bortforklare med prisstigning. Den har vært på 33, 4 % i perioden og tilsier at sykehuset burde ha kostet rundt 10,7 milliarder.

At det blir budsjettsprekk på sånne prosjekter forundrer meg ikke. Det er som forventet. Det som forundrer meg, og som er grunnen til at jeg tar til tastaturet, er at de fra 2015 til i dag ikke har klart å løse parkeringsutfordringen. Vi var flere som tok opp den problemstillingen allerede da. Og ha, jeg husker at ett av svarene da som nå var grønn omstilling.  Mange av de ansatte ved Drammen sykehus bor ikke i gangavstand fra Brakerøya der sykehuset bygges. De bor i Asker, Svelvik, Modum, Kongsberg, Hønefoss….. Da er det kanskje ikke så realistisk med sykkel hjem fra nattevakt en iskald januarmorgen eller at man rekker siste buss til Kløftefoss etter kveldsvakt. Det er veldig mange ansatte på sykehus som ikke har en 9-16 jobb.

Nesten 10 år har gått siden man satte en sterk over det planlagte parkeringshuset. Fremdeles sitter man og klør seg i hodet og lurer på hvor man skal gjøre av bilene til de ansatte. Sånt får liksom blodtrykket til å stige litt i denne kjerringa fremdeles.

Det å skulle møte som vararepresentant på stortinget kanskje dagen etter at hun har vandret rundt i vandrehallen som lobbyist for å påvirke nettopp stortingsrepresentantene ser ikke May Britt Lagesen fra Arbeiderpartiet som noe problem.

Hun hadde fast plass på stortinget frem til Kjerkol måtte gå av som helseminister, og ville ha tilbake stortingsplassen sin. Som første vararepresentant forsvant jo lønna hun hadde fått den tiden hun hadde sittet på tinget. Hvilken stilling hun hadde før hun fikk plass på Stortinget og da muliges har permisjon fra er jeg usikker på. Den siste “ordentlige jobben” jeg fant på henne er at hun var enhetsleder for en bolig for funksjonshemmede da hun ble varaordfører i Steinkjer i 2011. Mest sannsynlig har hun for det meste arbeidet med politikk siden da.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Fra 1. august har hun derimot fått seg ny jobb. Hun er ansatt som seniorrådgiver for samfunn, politikk og kommunikasjon i PR-byrået Geelmuyden Kiese. Det vil si at jobben hennes går ut på å påvirke sine stortingskollegaer. For så kanskje å måtte møte på stortinget og være med å avgjøre sakene dagen, uka, eller måneden etter.

I pressemeldingen Geelmuyden Kiese har sendt ut står det at Lagesen er ansatt nettopp på grunn av sin politiske erfaring. De vil bygge et sterkt lag innenfor poltikk og samfunn som det heter i pressemeldingen.

Jonas Gahr Støre som er leder i Arbeiderpartiet har tidligere hevdet at det byr han i mot når tidligere kollegaer fra Stortinget markedsfører sin politiske erfaring og selger den til PR-byråer.
Når May Britt Lagesen får spørsmål om hvem hun har bedt om lov før hun takket ja til stillingen, svarer hun Heldigvis er det slik i Norge at vi velger våre yrkesveier og karrierevalg selv. En smule arrogant svar, spør du meg. (Men hun spør nok ikke meg om hva jeg måtte mene verken om svar på spørsmål fra VG journalister eller yrkesvalg.)
På oppfølgingsspørsmålet fra journalisten om hun har informert partiledelsen i Arbeiderpartiet om at hun har takket ja til stillingen svarer hun minst like arrogant Nei. Det er ikke vanlig å informere partilederen om hvilke jobber man takker ja til. Jeg er jo ikke ansatt i AP. Og engasjementet som støttespiller, partimedlem og kommunestyremedlem i Steinkjer vil jo selvsagt fortsette. 

Jeg mener ikke ar hvert eneste medlem skal informere partiledelse hver gang de skifter stilling. Men synes likevel at det er litt rart at hun ikke ser at når en så sentral politiker får som arbeidsoppgave å påvirke politikere, så er det naturlig å informere partiledelsen om det.

Lagesen sier at hun hvis hun møter på Stortinget vil hun selvsagt stemme i tråd med Arbeiderpartiets gruppe. Det skjønner jeg og. Alt annet ville være direkte merkelig. Men hvor aktiv er un i debatten på gruppemøtene der gruppene beslutter hva de skal stemme? Det sier hun ikke noe om, og det er der jobben gjøres. Når politikerne møter i salen har de stort sett bestemt seg. Så hvem møter på gruppemøte? Stortingsrepresentanten valgt av folket, eller PR-rådgiveren betalt av kunden?

Jeg har forstått at hvis Lagesen skal møte på stortinget skal hun levere liste over de kunder hun jobber med til Arbeiderpartiets gruppestyre og medlemmer av den komiteen hun møter i. Det har hun en avtale med PR-byrået på. Bare at hun skal levere liste, ikke at hun skal erklære seg inhabil hvis hun ser at det kan være kryssende interessefelt.

Så lobbyist den ene dagen, stortingsrepresentant den neste – og kommunestyrerepresentant om kvelden i mellom er ikke noe problem for May Britt Lagesen. Meg er gitt all makt i himmel og på jord var det en som sa en gang. Det virker som Lagesen tenker  de samme baner, og finner ingen grunn til verken å reflektere over samrøre eller informere andre. Skremmende spør du meg.

kommunestyrerepresentant om kvelden

Facebook er ubarmhjertige der. De tar og minner deg på ting du kanskje helst vil glemme eller fortrenge. Du vet når denne meldingen dukker opp Brit, vi tror du vil se tilbake på dette minnet… Selvsagt klikker man.

Så jeg klikket inn på minner, og de tøt ut av skjermen.25 år siden jeg begynte på sykehuset, 23 år siden jeg begynte på sykehuset, 19 år siden jeg begynte….  Tipper dere skjønner greia. I dag er det 34 år siden jeg begynte på sykehuset – og 2 år og 7 måneder siden jeg måtte forlate arbeidsplassen som var en viktig del av hverdagen så vel som identiteten min. Klart slike påminnelser vekker noen tanker.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Savnet etter jobben og livet jeg elsket er der fremdeles. Samtidig klarer jeg å innse at den arbeidshverdagen hadde ikke kroppen min klart.  Det samlebåndsprinsippet som dagens bildediagnostiske avdelinger ledes etter har ikke rom for kjerringer med slitne kropper i arbeidsstokken. Noen ganger får ting jeg hører meg til å lure om de har tid til å ha mennesker med slitne kropper i porteføljen og.

Porteføljen er et ord jeg plukket opp at en kommunalsjef brukte om brukerne, og pasientene hun hadde ansvaret for. Jeg regner da med at bildediagnostiske avdelinger også har sin pasient portefølje. Det er der jeg lurer på om de har tid til mennesker med slitne kropper, altså som pasienter. Eller om slitne, gamle eller syke pasienter sinker produksjonen.

Dette er ikke ment som kritikk verken av radiografer eller ledere. Mer en kritikk av hvordan sykehusene er organisert.

Jeg skal ikke begynne å gnåle om NPM (New Public Management) og foretaks-tankegangen nå. Det var minner som var tema. Og jeg har mange gode minner fra et langt og engasjerende arbeidsliv på sykehuset. Det er de gode minnene og de gode historiene jeg tar med meg videre.

Det blir litt politikk fra denne kjerringa om dagen, men det kan kanskje være like interessant som matoppskrifter og støvsugere. I det minste når jeg skriver om det, mat altså. Har aldri vært noen god matskribent.
Om jeg er god til å skrive om politikk får andre bedømme, jeg er i det minste opptatt av og interessert i samfunnet rundt meg og derved politikk. Man skriver som regel best om temaer som virkelig opptar en, enten det er turer i skog og mark, mat eller samfunnsspørsmål.

Jørn Eggum som er leder av Fellersforbundet var på Rødt-dagene for blant annet å snakke om Tesla eierens direkte motvilje mot å snakke med sine ansatte. En arbeidsgiver som prøver å innføre de amerikanske modellene for arbeidsliv i Europa og Norden.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

I innlegget Pengegaloppen skrev jeg at arbeidslivet er organisert annerledes i USA enn i Norge og Norden. Mens norske og nordiske arbeidsgivere ser nytten av å ha et godt og tett dialog med sine ansatte og deres organisasjoner er det en helt annen kultur i USA. Arbeidsgivere og bedriftseiere er enerådende og ord som tariffavtaler, drøftinger og forhandlinger er mest å regne som fy-ord. I dette innlegget kommer jeg mer inn på hva man i arbeidslivspolitikk mener om den amerikanske modellen og hvilke utslag den kan gi.

Norge er det landet i Europa som har nest flest Tesla-verksteder. Bare i Tyskland finnes det flere. Policyen til de amerikanske lederne er at det ikke skal inngås tariffavtaler. Dette får de lokale lederne beskjed om. Eller kanskje mer ordre enn beskjed. Det er en del av firma-policyen.

Tesla, som har revolusjonert elbilmarkedet, har klart å unngå tariffavtaler for sine rundt 127.000 ansatte rundt om i verden.  Administrerende direktør Elon Musk har vært tydelig i sin motstand mot fagforeninger.

I Sverige har IF Metall pratet med Tesla siden 2018 for å få til en tariffavtale uten å lykkes. Derfor mente man høsten 2023 at det var på tide å foreta seg noe.

Den 27. oktober gikk derfor IF Metall organiserte ved Teslas verksteder i Sverige til streik  Nå 7 måneder senere er de fremdeles i streik. Streiken er den lengste i Sverige siden 1940-tallet. Rundt 130 arbeidere, eller én tredjedel av de ansatte ved TM Swedens sju verksteder, streiker. Ean Musk er en prinsippfast mann. Har han bestemt seg for at han ikke ønsker å snakke eller samarbeide med sine ansatte, og da forblir det slik

Tesla flyr nå inn mekanikere fra sine verksteder blant annet i Finland, Danmark og Norge for å erstatte de streikende svenske mekanikerne.

Fire svenske havner har fra starten av november vært blokkert for lossing av Tesla-biler, etter en sympatiaksjon fra Svenska Transportarbetarförbundet (Transport). Etter hvert ble aksjonen utvidet til å gjelde samtlige svenske havner.

Fellesforbundet i Norge sympatiserer med de organiserte i Sverige og kom med sitt boikottvarsel i desember. Med mindre Tesla kom til enighet med det svenske fagforbundet IF Metall innen 20. desember i fjor, ville forbundet iverksette sympatiaksjoner. Det ønsket Tesla som kjent ikke.  Så dermed har ingen havnearbeidere i Norge tatt imot en Tesla for videre transport til Sverige siden desember i fjor. Hensikten med boikotten er å ramme transport av biler til det svenske markedet.

Tesla har måttet ta konsekvenser av boikott-trusselen. For å få Teslaene til Sverige, kjøres nå bilene via Tyskland. Tidligere var skipene til Norge og havnene i Fredrikstad, Moss, Oslo og Drammen den foretrukne ruten.Boikotten tvinger dermed verdens største produsent av elbiler ut på veien og en langt mer kostbar frakt med lastebiler. Det er dyrere  for Tesla å frakte elbilene med vogntog fra Tyskland til Sverige enn fra Norge til Sverige,

Sympatistreiken i Norge er ikke den eneste. En tilsvarende boikott skjer også i Sverige og Danmark. I tillegg har mange andre valgt Tesla-arbeidernes side – fra renholderne som har nektet å vaske Teslas lokaler til elektrikerne som verken har bidratt med service eller vedlikehold på selskapets ladestolper.
Flere steder har også postbud sluttet å levere brev og deler til Tesla i Sverige.

På spørsmål til Jørn Eggum om han trodde streiken og boikotten ville føre frem håpet han jo det, men han var redd Ean Musk og Tesla heller ga f*** i det svenske markedet enn å fire på sitt prinsipp om ikke å inngå tariffavtaler.

For meg som er opptatt av ordnede arbeidsforhold og et godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakerne og deres organisasjoner er det sjokkerende hvordan noen virksomhetseiere i de store internasjonale selskapene bare kan ture frem.

Allan har utfaset bloggskrivingen  nå. Blitt så travel og prominent at han ikke tar seg tid til å skrive fjaset sitt selv. Ikke det at han har invitert bikkja til å skrive for seg slik han har gjort før eller har sluppet til andre gjestebloggere. Nei han følger da med tiden og benytter seg av moderne teknologi.  KI, eller kunstig intelligens er det han har tatt i bruk for å få skrevet sitt daglige fjas mens an selv fordriver tiden med andre sysler.

Jeg reflekterer litt over det at man bruker kunstig intelligens eller intelligens i det hele tatt for å skrive om fjas. Men etter å ha lest hyllesten til fjaset  forstår jeg at fjas er langt viktigere enn det jeg kanskje har sett på det som.  Ikke rart Allan fremdeles ligger et hestehode foran meg på vår kappestrid mot toppen.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Da jeg leste overskriften på innlegget til Allan Et blogginnlegg om fjas fra en gjesteblogger  begynte jeg selvsagt umiddelbart å tenke på hvem jeg skulle få til å være gjesteblogger denne gangen. En trøtt Gamle Gubben Grå som myser over dagens første kaffekopp? Charlie Chihuahua som snorker under skjenken eller Kidd som sover i hundesenga? Tror ingen av de hadde meldt seg frivillig.

Når jeg så forsto at det var brukt intelligens i innlegget til Allan, ble det å la Charlie Chihuahua, Kidd eller Gamle Gubben Grå slippe til fort strøket fra tankene mine. Hundene våre har masse sjarm  og er snille og gode, men spesielt intelligente vil jeg ikke si det alltid virker som de er.
Gamle Gubben Grå er intelligent nok, men ikke sånn klokka 06.45 om morgenen før de første to-tre kaffekoppene.  Det er heller ikke rette tid av døgnet til å mase på Gubben om å være gjesteblogger.

Nei, det måtte selvsagt bli KI-teknologi fra Kjerringa og. Ikke minst fordi jeg hører på radioen at Digitalminister Karianne Tung oppfordrer hver enkelt av oss til å sette seg inn i KI-teknologien og hva den kan bidra med i den enkeltes arbeidshverdag.

Nå ser jeg ikke akkurat på bloggen som en jobb. Det er en hobby jeg driver med fordi jeg liker å skrive. Men likevel spurte jeg chatteroboten inne i PCn min (litt usikker på hva hen heter) om den ville gi meg en kort tekst om kjerringtanker. Etter få sekunder kom denne teksten;

Kjerringtanker svinger som vinden i trærne, fra hverdagslige sysler til livets store spørsmål. De speiler en visdom, tålmodig og stille, en innsikt vunnet gjennom årenes løp.

I kjøkkenets hjerte, ved grytene står hun, med tanker som strekker seg langt utover maten. Hun tenker på livet, på kjærlighet, tap, på små gleder som vokser i hjertets dyp.

Hennes tanker er fylt av erfaring og drømmer, av håp for de unge, og minner om fortid. Som bølger de kommer, de ebber, de strømmer, en kjerrings tanker, et hav av visdom og tid.

Jeg ble ikke så lite imponert. Ja nesten litt rørt. Sånn bortsett fra det der med grytene sugde jeg til meg hvert ord. Utrolig godt skrevet. Langt bedre enn om jeg skulle gjort det selv, og veldig mye raskere.
Ja KI-teknologien kan virkelig revolusjonere bloggbransjen. Vi bloggere kan bare lene oss tilbake i gyngestolen og la ny teknologi overta. Nøye oss til nød å komme opp med et stikkord, eller det går sikkert an å bruke teknologien til det og.

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til ny teknologi. Jeg vet og at KI brukes til mye bra. Tolker røntgenbilder blant annet. Men hvis vi begynner å bruke slik teknologi til å skrive tekster om fjas og kjerringtanker eller hva vi nå vil at teksten vår skal handle om, hva vil da skje med kreativiteten vår? Når man med et par tastetrykk og et stikkord kan få tekster av slik god kvalitet i løpet av sekunder hvorfor skal vi da bruke tid og krefter på å selv tenke ut en tekst? Teknologien gjør det jo både raskere og bedre enn oss.

God morgen folkens. Dette ser ut til å bli en bra dag.  Sola skinner fra lettskyet himmel. Jeg sitter på et hotellrom med vinduet oppe og hører trikkestøy og sirener utenfor. Snart skal jeg rusle ned å få meg en hotell-frokost, men først starte dagen litt langsomt her på rommet.

Dagen ligger blank foran meg og jeg skal fylle den med lystbetonte ting som gir meg energi. En hel dag hvor jeg bare får nye impulser uten at det forventes at jeg skal bidra.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Rødt har politisk “festival”. En mengde foredrag og paneldebatter man kan velge og vrake i, og god tid til litt politisk preik mellom slagene. Dette blir bra!

Jeg har tenkt å starte dagen med foredraget Tid for tall: Rente-spesial.
Økte renter spiser opp stadig mer av folk månedsbudsjett. Vi spør: Hvem vinner og taper på økte renter? Hvorfor
krangler LO og Norges Bank om renta? Hva bør avgjøre om renta skal opp eller ned?
Et interessant tema, og her har jeg nok noe å lære.

Etter den bolken har jeg avtalt å møte Datteren. Må jo det når jeg er i Hovedstaden. Så da tar jeg meg en pause fra foredrag og politikk.

Etter et par timer sammen med Datteren er jeg litt usikker på hva jeg velger. Enten:
Streik! Og hvordan multinasjonale selskap torpederer den norske modellen.
Hvordan vinne en streik mot verdens rikeste mann? Jørn Eggum innleder om kampen mot Tesla, og vi diskuterer veien videre for fagbevegelsen i møte med multinasjonale
selskaper og fagforeningsknusere.
Eller;
En boligpolitikk for folk, ikke for bolighaier.  
Samtale om boligpolitikk med Tobias Drevland Lund, Anne Rita Andal fra Leieboerforeningen m.fl.  
Foredragene går parallelt så jeg får ikke med meg begge.

Jeg har jo arbeidet mange år som tillitsvalgt og har fagforeningsarbeid som en del av om ikke livsstilen lenger så i det minste er interessen stadig sterk. Så det foredraget om streik tirrer min nysgjerrighet. Jørn Eggum er leder av Fellesforbundet og en av de mektigste i norsk fagbevegelse. Som kjent for mange er ikke Tesla Norge så veldig interessert i at folk skal organisere seg.

Boligpolitikk er brennaktuelt. Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Flere og flere må leie i stedet for eie bolig. Det er det noen som tjener fett på. Og med skyhøye leieutgifter får man heller ikke spart seg opp egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. En ond spiral for de som er unge i dag. Interessant og aktuelt tema.

Jobbe mindre og leve mer?  er et foredrag jeg og har lyst til å få med meg. Skiftende regjeringer mener vi må jobbe mer. Hva om sannheten er at vi kan jobbe mindre? Foredrag med Hege Hellvik og paneldebatt om arbeidstid, velferdsstat og arbeidslinja. Interessant tema. Hege Hellvik er en samfunnsgeograf (?) om å jobbe mindre og leve mer.

Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger, hvis det var flere enn meg som lurte.

Litt usikker på hvor lenge jeg blir i Oslo og når jeg føler nok er nok og setter kursen hjemover. Men har og lyst til å få med meg Mimir Kristianson og Sofie Marhaugs foredrag som de har kalt Hjelp, vi skal til Sveits. De to har jo gitt ut bok om flyttebølgen til Sveits som skjøt fart høsten 2022, Om de stakkars rikingene og om Sveits so har blitt de rikes lekeplass.
Jeg tror den sekvensen kan være bra. Så vi får se hvordan kroppen fungerer og om jeg får med meg denne.

Men nå; Hotellfrokost! 

Det er sommer, det er sol og det er mandag!  Jeg nynner på en lett omskrevet versjon av en gammel slager. Lett nok for meg å synge på en mandag, tenker kanskje du der du sitter på toget på vei til jobb. Jeg som står utenfor arbeidslivet og kan nyte dagene enten de kalles søndag eller mandag.

Tenk etter en gang til. Vil du egentlig bytte? Jeg startet dagen rundt seks, ikke fordi vekkerklokka ringte men fordi kroppen var så stiv og vond at jeg ikke fant en behagelig stilling. Så jeg startet dagen slik jeg alltid gjør. Tusla via badet inn på kjøkkenet og startet dagen med en håndfull piller.
Pillene gjør ikke noe med stivheten eller alle vondtene. De senker blodtrykk og blodsukker. Jeg starter dagen med de fordi det er rutine.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Det er ikke noe gøy å stå utenfor arbeidslivet, snarere tvert imot! Det er trist, veldig trist!!
Men det blir ikke noe mindre trist om jeg sitter her og sukker og stønner over alt som er trist og vanskelig i livet mitt (og det er en del akkurat nå).
Derfor velger jeg å fokusere på det som er positivt. Det er sommer, det er sol og det er mandag. Så er det opp til meg å benytte den på best mulig måte.

Ny arbeidsuke står for tur, enda en, det virker som det aldri tar slutt, og det gjør det kanskje heller ikke, skriver Allan i sitt sedvanlige blåmandag-innlegg. Vel, Allan arbeidsukene tar slutt en eller annen gang. Noen ganger, som for meg, langt fortere enn du egentlig ønsker. For noen brått og brutalt vad at de rett og slett segner om etter å ha arbeidet seg i hjel og for noen en gang langt der fremme når de når pensjonsalderen. Det siste alternativet er kanskje mest å foretrekke.

Ok, så kom Norge på siste plass i ESC, det er trist. Men se litt positivt på det. Israel vant ikke. Ikke fordi Israel ikke hadde en bra sang men fordi da hadde vel store deler av Malmø vært ramponert nå.
ESC 2024 er nå historie. Akkurat som snøen som falt i fjor, eller i vinter.
Jeg sitter ikke her og sutrer over snø som falt i forrige måned eller månedene før den. Jeg synger heller om at det er sol og sommer i dag. (Men bare vent til de første snøbygene kommer i oktober. Da kan det hende jeg sutrer ganske så bra.)

Det er mandag. Det er opp til deg hvordan du vil ta styring på dagen. Hva du vil gjøre den til, selv om du må arbeide deler av den. Sett på litt lystig musikk. Jeg kan foreslå Det er lov å være blid med Jens Book Jenssen, Leva livet og Min dag med Åge Aleksandersen. (Egentlig all musikk med Åge.) Svantes lykkelige dag med Povl Dissing. Eller hva med Loco in Acapulco? Virkelig fengende melodi.

Er du heler som meg som liker å komme i din egen boble med å lese ei bok foreslår jeg Hundreåringen som krabbet ut av vinduet og forsvant. En fornøyelig bok. Jeg hadde og stor glede av å lese Skallebank. for ikke å snakke om Nina Lykke sine bøker.

Drikk kaffen din av et fint krus, og vannet ditt av et stettglass. Sett farge på hverdagen med enkle grep.
La den tørre kneipbrødskiva som har ligget i brødboksen siden før helga få det beste pålegget som er igjen fra søndagsfrokosten. Eller smør et tynt lag pesto under den tørre gulosten. Det skal ikke så mye til for å løfte måltidet. Hva med en liten dusk persille? Ingrid Espelig Hovig brukte jo det hele tiden.

Hvis arbeidshverdagen din er så tung og trist at du bruker tiden til å regne ut hvor mange blåmandager det er i et helt arbeidsliv er det kanskje på tide å se om du er på rett sted. Om det virkelig er denne arbeidsplassen du vil bruke tiden din på.
Jeg hadde en god og fin arbeidsplass. Jeg påstår ikke at jeg gledet meg til hver eneste arbeidsdag, men jeg satt ikke og regnet på hvor grusomt det var. Da jeg måtte forlate arbeidsplassen min for siste gang var det overhode ikke med glede. Fremdeles blir jeg trist og kjenner savnet etter å være en del av den fantastiske arbeidsplassen hvis jeg av en eller annen grunn er innom sykehuset.

Lag deg en fin mandag. Husk det er opp til deg om dagen skal bli en skikkelig blå-mandag eller om du vil farge den i en annen farge.

Gratulerer med dagen!! I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag.   Allan har et innlegg som han har kalt 12 ting jeg skal gjøre i mai. Mai er en fin måned. Det er masse som skal skje, i morgen 2. mai er det kommunestyremøte, 3. mai har Gamle Gubben Grå bursdag, så er det Kristi Himmelfart i neste uke, 17. mai, pinse, et par bursdager, masse hagearbeid, landsmøte i Rødt, nok et kommunestyremøte… osv, osv Ja, mai er så full av ting som skal deltas på og gjøres at jeg ville ha problemer med å prioritere kun 12 ting å ramse opp. Jeg vil derfor ha et innlegg om 12 ting jeg skal gjøre i dag 1. mai – så får vi komme tilbake til resten av måneden etter hvert.

1. Allan startet sitt innlegg med “Kom mai du skjønne milde.” Så da tenkte jeg at jeg skulle starte mitt med “Internasjonalen”. Ikke en 1. mai uten at man spiller, og synger “Internasjonalen!”  Opp, alle jordens bundne trelle, opp, I som sulten knuget har!…..  

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

2. Spise frokost på LO-huset.  I år har jeg vært med i første-mai-komiteen her i kommunen, og er bedt med på frokost på LO-huset.

3. Være til stede ved markeringen ved minnesmerket i Nordre Park over de som falt under andre verdenskrig. Der vil det bli tale, bekransing og korpsmusikk.

4. Gratulere kjentfolk jeg møter med dagen.  Det er slik man gjør 1. mai. For mange betyr denne dagen veldig mye. For meg mer og mer. Husk det, du so velger å ikke markerer dagen. Ha litt respekt for de som gjør det. Det går an å si “Gratulerer med dagen!” til naboen hvis du ser han heiser flagget og drar av sted i ført dress, selv om du velger å klippe hekken og ta en øl på terrassen.

5. Det er flere minnesmerker som skal få krans. Så jeg skal og en tur til Haug hvor det skal være bekransning av De falne sovjetiske soldaters gravsted. Det var en fangeleir der under krigen med russiske krigsfanger som nazistene hadde tatt til fange. Tidligere år var Russlands ambassade representert ved dette arrangementet, men etter at Russland invaderte  Ukraina i februar 2022 ønsker vi ikke deres tilstedeværelse på arrangementet. I stedet kommer en tidligere ordfører her i kommunen til å holde talen der. Kolbjørn Kværum var ordfører i Ringerike fra 1991 til 2007. Han er en av landets lengstsittende ordførere med 16 år i ordførerstolen. Nå er han 81 år gammel, og har vel ikke vært aktiv i politikken siden han ga seg som ordfører.  Det skal bli gøy med et gjensyn med gamle-ordføreren.

6. Paroler og litt annet utstyr må fraktes ned til Hønefoss skole. Rødt sine paroler til toget ble levert her i Drømmehuset i går. Han som hadde de i sin forvaring kommer ikke i dag. Så da er det mitt ansvar å få de ned til byen til toget skal starte.

7. Spise fiskesuppe. Vi i Rødt Ringerike og noen fra Rødt Jevnaker samles til lunsj før toget. Det skal serveres hjemmelaget fiskesuppe. Vi hadde styremøte i går hjemme hos en av  de som har laget suppa. De kote suppe i forkant av møtet. Det luktet helt nydelig. Gleder meg til god suppe og hyggelig samvær.

8. Holde en liten tale. Som leder av Rødt Ringerike bør jeg vel si noen ord på denne lunsjen. Jeg tror det forventes av meg. Talen er sånn noenlunde klar i hodet men jeg må og finne tid til å….

9. ….skrive den talen jeg viser til i punkt 8.

10. Gå i 1. mai tog. Og ja, denne parolen er med i toget i år og. Jeg vet den provoserer noen. I år er derfor teksten på en stor parole som synes ekstra godt.

11. Høre på taler og appeller på torget. Det skal være ungdomsappell / Maria Vollmerhaus Digre fra AUF, Internasjonal appell v/ Aram Azari fra Kurdiske Kulturforening og hovedtale v/ Jonas Bals som er rådgiver i LO.

12. Avslutte dagen med middag hjemme i Drømmehuset, og hvis været blir som lovet, et glass rødvin i kurvstole på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.

Lag deg en fin 1. mai du og, samme hvordan du har tenkt å bruke den. Jeg anbefaler alle å prøve å få med seg en liten brok av feiringen. Kjenne på stemningen. Om ikke annet, gled deg over alle de vaiende flaggene.

GRATULERER MED DAGEN!

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.  
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.

Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt.  Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.

Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.

Tonje Brenna sin evne til gang på gang å uttrykke seg slik at de fleste mennesker på venstresida steiler forundrer meg. Nå har hun vært ute og slengt med leppa igjen.

Nå må alle som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi.

Nå må alla som kan, jobbe. Tiden med misforstått snillhet er forbi er arbeidsministerens siste uttalelse. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var Sylvi Listhaug, Carl I. Hagen eller en eller annen Frp politiker som var ute med sin stigmatisering av alt fra alenemødre til uføre, og ikke en arbeidsminister fra partiet som fremdeles kaller seg Arbeiderpartiet.  Er Brenna sikker på at hun er i riktig parti? Er regjeringen Støre sikker på at de styrer etter den politikken som arbeiderbevegelsen og partiet deres egentlig er tuftet på?

Jeg er enig med Brenna i arbeidslinja. Jeg er enig med Brenna at arbeid i seg selv har en verdi. Og ja jeg er enig med Brenna i at alt for mange står utenfor arbeidslivet som kunne ha bidratt.
Men jeg er sterkt uenig med Brenna i at det skyldes misforstått snillhet. Jeg tror det mer skyldes et tøffere og tøffere arbeidsliv. Når marginene er små tør ikke arbeidsgivere satse på arbeidstakere som ikke kan yte maks hver arbeidsdag.  Det er ikke for mye snillhet, det er for lite.

Det hjelper lite å kreve at folk skal komme i aktivitet hvis du ikke samtidig har en aktivitet å tilby dem.
Det er det mange unge som står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker eller har hull i CV’n opplever i dag. Ingen vil ha dem. Ingen har bruk for dem.  Arbeidsministerens svar er Du må bidra til å komme i aktivitet!!! Med andre ord. Det er din egen feil. Du har ikke prøvd nok. Du har ikke bidratt.
For en kunnskapsløshet arbeidsministeren viser med en slik innstilling.

Vi trenger deg. sier arbeidsministeren. Hvem disse vi er sier hun ikke noe om. Jeg foreslår at alle dere unge uføre og på AAP som ikke vil noe annet enn å komme i arbeid, kjenne at det er bruk for dere, sender en åpen jobbsøknad til arbeidsministeren for hun har tydeligvis de arbeidsplassene dere har lett etter de siste ukene, månedene, årene.

I høst hisset Tonje Brenna på seg uføre og syke med å hevde at de måtte stå opp om morgenen og komme seg på jobb. Hun fortsetter nå i samme sporet med å påstå at det er misforstått snillisme som gjør at folk står utenfor arbeid.
Bare samfunnet blir hardt og brutalt nok kommer nok folk seg i arbeid er liksom det som går igjen i Brennas tankegang. Det er ikke fordi man ikke kan arbeide at man er utenfor arbeidslivet, det er fordi man ikke vil. Det er ikke helsa som er utfordringene unge uføre har, det er viljen de har vondt i.
Så lite Tonje Brenna har forstått av hvor komplisert livet kan være for mange.

Alle må vende blikket fra ytelser til å yte.

Slik fortsetter Brenna i etter hvert kjent stil. Fortsatt lever hun i den villfarelsen at de fleste ønsker å være passive mottakere av ytelser i stedet for selv å yte.

Joda, det finnes de som har vondt i viljen. Det finnes folk som “Naver”. Som synes det er bedre å nyte enn å yte. Men jeg tror og håper ikke de er i flertall.

Det er mer helsebringende å være i aktivitet enn å bruke kreftene på å dokumentere at du ikke kan være i aktivitet. Brenna sparer som vanlig ikke på kruttet. Tror du folk sitter der og vurderer på om de skal begynne å skaffe seg den papirmølla Nav krever for å få ytelser hvis de så på det å gå på jobb som en reell mulighet?
Tror Tonje Brenna at fastleger, spesialister, Nav-ansatte osv. skriver sine attester og vurderinger basert på godhet og snillhet og ikke på faglige vurderinger? Hva slags mistillit er det arbeidsministeren her viser til fagfolk?

Mistenkeliggjøring av de som går på ytelser. Mistenkeliggjøring av leger. Mistenkeliggjøring av spesialister, av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, alle som arbeider i hjelpeapparatet.
Mistillit til alt og alle uten om sin egen dømmekraft. Sine egne antakelser.

Den Gud gir et embete, gir han også forstand er et gammelt tysk ordspråk: Wem Gott ein Amt gibt, dem gibt er auch Verstand.  Venstres parlamentariske leder Bent Røiseland lanserte en ny tilføyelse i Stortinget under regjeringskrisen høsten 1963: – men det gjeld vel ikkje berre for Arbeiderpartiet sine statsråder?
Nå tror jeg ikke det tyske ordtaket medfører riktighet. Jeg tror ikke man automatisk får vett og forstand fordi man får et embete. Heller ikke om det er en statsrådpost for Arbeiderpartiet. Jeg skulle ønske at man hadde vett og forstand før man fikk embete. At man liksom fikk det på grunn av kunnskapene man hadde – og ikke at man antar at de dukker opp med en gang man sier ja til en statsrådspost.

Så Tonje. Jeg vil gjerne g deg et par gode råd. Hvis alle andre ser annerledes på en sak enn det du gjør, vurder en gang til om det muligens er du og ikke alle andre som tar feil. Og du, har du virkelig de holdningene du gang på gang proklamerer, er du sikker på at du er i riktig parti?