Jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa i skogen og det er takket være hjelp fra dere lesere,

Jeg søkte først på veien mellom Begnamoen og Hen, som var veien vi gikk. Jeg fikk raskt opp at den het Kaldbekkveien. Men det er ikke et gammelt navn, Det ble vedtatt av Hovedutvalget for Miljø og Areal så seint som i 2018. Men det søket ga og treff på et blogginnlegg på bloggen til Sognafaret. fra november 2022. Og Lillian, som bloggeren bak Sognafaret heter, hadde gått den samme veien – og tatt bilde av trappa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det varte ikke lenge før Lillian kommenterte på innlegget mitt. Hun sendte og link til en artikkel om elva og alle fossene og industrietableringen rundt fossene.
Men neste spor i søket mitt hadde jeg alt funnet i blogginnlegget til Sognafaret,

Halvveis opp i veien så si kommer en til neste kraftstasjon, Svinefoss.

Trappa i skogen er omtrent på høyde ved det kraftverket. Jeg visste ikke hva det het, men Lillian hadde nå gitt meg navnet. Svinefoss ble neste søkeord.

Ved å søke på Svinefoss fant jeg ut at Svinefoss ble først utnyttet da Begna Træsliberi ble opprettet der i 1888. Det var i drift fram til 1953.
Kunne trappa i skogen være en del av området til Begna Træsliperi?
Jeg prøvde å finne ut om tresliperiet hadde ligget på vestsiden av elva sånn som trappa, eller på østsiden av elva. Hvor Hen og Nymoen ligger i dag. Der vet jeg det har vært boliger og typiske arbederstrøk  langt tilbake i historien.

Svaret på det spørsmålet kom i komentarfeltet før jeg egentlig rakk å begynne å lete.

Tresliperiet og all bebyggelsen lå på vestsiden av elva.

kunne Hanne Beate  forklare, og sendte meg en lenke til et flyfoto  av området hentet fra Digitalarkivet. Du kan forstørre bildet og se om du finner et hus der du så trappa. Oppfordret Hanne Beate.

Det har jeg gjort, samt lest meg opp en del på grenda Begna som var rundt Begna Træsliperi. Nå er alle boligene revet, og hele det lille samfunnet borte.

Jeg tror at trappa førte opp til Direktørboligen på Begna.  Når jeg studerer flyfotoet ser det ut som om direktørboligen  ligger omtrent der jeg så trappa. Og når jeg etter hvert får opp et bilde av denne direktørboligen ser jeg trappa ligger der foran huset.

Så takket være dere lesere tror jeg at jeg har løsningen på hvor trappa førte. Jeg har og lært mye om stedet Begna, et industrisamfunn som nå er nesten helt borte. Det står kun en trapp og noen små andre tegn igjen. Litt vemodig.

Lærte og litt spennende krigshistorie som utspant seg rett ned i bakken her. Mellom Nymoen og Hen. Mye man kan lære av å gå en liten tur i skogen i nærområdet.

Ja ikke et sånt skikkelig høyt fjell, altså.  Ikke Glittertind, Galdhøpiggen eller Gaustatoppen. (Forresten, Gaustatoppen hadde vært “Peace of cake” der går det jo bane inne i fjellet).  

Nei, jeg sleit meg opp bakkene til Barlindåsen.  Har du ikke hørt om Barlindåsen, sier du? Hm.  Barlindåsen er Oslos 28. høyeste fjell.  (Og før du får latterkrampe, husk at store deler av Nordmarka ligger i Oslo kommune, og det er mange høye topper der.)  Barlindåsen er 407 meter over havet og ligger i Lillomarka.

I følge ut.no skulle turen være “En enkel spasertur på rundt 7 km”.  Vi kjørte til Maridalen og fant Sandermosen stasjon, satte fra oss bilen og trasket i vei.  Vi skulle følge stien mot Lilloseter til vi kom opp på toppen av åsen.  Det var bratt, til tider glatt og vått. Men mest bratt.  Både jeg og Kjøteren, vår 15 år gamle Australske Sheppard,, syntes stigningene var i bratteste laget – og Kjøteren forsøkte å snu flere ganger. 

Oppe på toppen skulle vi følge stien som gikk langs eggen over åsen til vi kom ned på grusveien..  Her var det lettere å gå, stigningen var over og jeg slapp å pese som en flodhest.  Det var nydelig høstvær og flotte høstfarger.  Her skulle det også være flere flotte utsiktspunkt. 

A du for en utsikt!!! Eller flere flotte utsiktspunkter.  Det var, som det sto i turbeskrivelsen på Ut.no, bare å nyte….

Vi så Maridalsvannet under oss, deler av Oslo og langt ut over Oslofjorden.  Det klare været og de flotte høstfargene gjorde dette til en helt fantastisk opplevelse.  

Det ga meg en helt egen mestringsfølelse å stå oppe på eggen på Barlindåsen å se ut over. Langt der ute i fjorden så jeg helt klart Danskebåten på vei ut fjorden.  Adrenalin-kick!!!  Jeg er ei diger dundre på godt over hundre, det er lenge mellom hver topptur. Men dette ga mersmak.  Glemt var de bratte stigningene. Glemt var at jeg stinket svette som en flodhest.    

Vi fortsatte over eggen, ned noen bratte kneiker hvor fjellet nesten var blankskurt og det var nok like bratt som veien opp.  Men vi kom heldigvis ned med alle armer og bein i behold.  
Mans skumringen senket seg fulgte vi grusveien tilbake til bilen.

Det var en flott tur.  Jeg vil kanskje ikke kalle det en “enkel spasertur” slik det sto på ut.no, Turen var estimert til to timer, vi brukte neste tre, men det er forståelig.  Denne dama har nok en lavere gjennomsnittsfart enn folk flest, med alle mine skavanker og kilo klarer jeg nok ikke holde tempoet til en gjennomsnitts trimmer. Det er greit.   Anbefaler gjerne turen for andre. Husk gode sko, og velg en dag med klarvær for liksom å kunne nyte den flotte utsikten.

God tur.