Mens  Vibbedille trasket i søle og vann når hun ville studere været gikk jeg på stier blant furutrær og fallende løv. Joda jeg hadde softshell jakke på og dro hetta over hodet da det kom ei skikkelig skur, men jeg trengte ikke kle meg som en polfarer på vei over Grønland bare for å ta en tur med hundene.

Muligens jeg burde hatt sånn hjelm man bruker på byggeplasser når jeg tenker meg om.  Det var en del skikkelig store greiner som hadde deiset i bakken under stormens herjinger. Jeg gikk her på fredag og, da var ikke greinene der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Greiner og kvister lå strødd over hele friområdet. Jeg hørte også noen skikkelige knak i noen greiner over meg da jeg gikk tur selv om det ikke var noe særlig til vind i går.  Ofte holder greinene gjennom det verste uværet, men blir så herjet med at de knekker ved lsngt mindre vindkast i dagene etterpå.

Jeg så ikke noe til sola, men jeg så en glippe med blå himmel da jeg kom tilbake til bilen.

Softshelljakka ble hengt til tørk i entreen da jeg kom hjem. Hundene fikk tørket seg.  Så var jeg klar til å fortsette søndagen i kosebukse og raggsokker før en ny tur med hundene ventet noen timer senere.

Eller to turer til ble det jo. Vi går jo og en tur på kveldstid og. De turene ble den vanlige runden her oppe.  Det får holde med en lengre tur hver dag.

Forresten en litt morsom skrivefeil i innlegget til Vibbedille.  Antakelig stavekontrollen sin skyld.

Tok på meg fjellskoene som er skinn, gortexbukse og altså garasjer over der igjen,

Jeg skjønner det var tungt å gå hvis hun dro med seg et par garasjer på tur….

Siden været fremdeles er bra ble det en lengre tur i dag og. Det er så flott nå som høstfargene virkelig begynner å komme for fullt. Man trenger ikke dra til fjells for å oppleve de. Dette bildet er tatt i Sjongslunden som ligger i tilknytning til idrettsparken så og si i Hønefoss sentrum.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette bildet er tatt litt lengre ned i Sjongslunden. Litt lenger fra sentrum. Dere ser, det er ikke langt opp dit. Slike perler finnes det sikkert i flere byer og tettsteder.  Kjekt å benytte seg av når en ikke har hele dagen til rådighet tol turgåing. Lengden på turen er jo antall skritt man går, ikke hvor langt man måtte kjøre for å komme dit.

Så jeg og hundene labbet rundt en stund på stier og gater rundt idrettsparken. Hvor langt er ikke det viktige. Heller ikke hvor raskt.  Det er mye hunder skal lukte på på slike turer.  De går ikke på tur for å sette ny rekord.  Det gjør ikke denne kjerringa heller.

Har gått tur i dag og. For oss som dropper Goretexen og går tur i mer urbane strøk er det mulig å nyte synet av slike fine butikker. Dette er Interflora butikken på Jevnaker. Er den ikke flott? Får du ikke lyst til å ta en tur inn og kjøpe med deg litt høstpynt? Det fikk i det minste jeg.

Ja turen gikk rundt på Jevnaker i dag. Den lille landsbyen rett over skauen og kommunegrensa for Drømmehuset. Flott lite sted. Stedet for de gode opplevelser står det på bannerne i Storgata.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette tettstedet ved bredden av Randsfjorden har sine ord i behold. Her kan man få gode opplevelser. Her er både Kistefoss og Hadeland Glassverk. Det har vært flere regjeringskonferanser her, og for tiden spilles Vær gang vi møtes inn her har jeg hørt.

Jeg koser meg når jeg går rundt på Jevnaker, selv en litt sur og grå september-dag.

I går var det, som hver dag, ut på tur med hundene. Tåka lå tett mellom furuleggene. Et kaldt drag i lufta. Snart må nok vantene på på disse morgenturene.  Jeg liker mystikken tåka gir.  Turen i går gikk på Kilemoen, og var på et par, tre kilometer. Mange fine steder å gå tur her på Ringerike, of jeg liker å variere.

I motsetning til Vibbedille som forteller at hun sto over suppa ble det suppe på denne kjerringa i går. Ikke rett etter turen da, men en tallerken tomatsuppe til middag sånn i 17-tida. Tomatsuppe og hjemmebakt foccacia. Flink kjerring som sanker husmorpoeng.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lettere å sanke husmorpoeng når man ikke bruker dagen til å fly rundt i butikker å lete etter Goretexbukser som sitter som støpt, eller Goretexbukser i det hele tatt. Jeg vet det blir tyn når jeg skriver dette, men det er faktisk mulig å gå tur uten Goretexbukse og andre turklær.

Mulig Vibbedille og jeg henvender oss til forskjellige grupper. De jeg prøver å motivere til å komme seg ut på tur er de som vanligvis har problemer med å krabbe seg over dørstokken. Jeg tenker at da er den unnskyldningen at de ikke har tur-klær utrolig lett å ty til. Den unnskyldningen holder ikke for meg. Du kan gå tur i de klærne du står og går i til vanlig. Dropp kanskje selskapskjolen og de høyhælte skoa, men kosebukse går greit.

Sko eller fottøy er jeg mer nøye på enn bukser. Har jeg lokket noen over dørstokken som ikke så ofte er på tur, tar jeg gjerne en rask kikk på føttene deres og velger tur ut fra det.

Har de joggesko med litt god såle kan man godt ta turen både til skogs og til fjells. Kanskje ikke velge de turene med de våteste stiene eller de mest ulendte stiene med løse steiner eller mange røtter hvis man ikke har fjellstøvler. Slike hensyn, men det er fult mulig å få fine turopplevelser og føle mestring uten å ha svidd av tusenlapper på turklær.

Til slutt, og nå håper jeg Vibbedille fremdeles har humoristisk sans, fortsett med å spise burger i stedet for blomkål-suppe, og Goretexbuksa passer nok snart….

Dermed har jeg postet mitt 17. innlegg som omhandler blomkål-suppe . Nå drar jeg straks ut på tur.

Når Eldste Sønn en sjelden gang er alene på tur så må jeg selvsagt spandere lunsj.  Valg av lunsjsted ble Sjokoladesalongen i Vestfossen. Jeg har vært der en gang før. Det kan dere lese om i innlegget Valentine i Vestfossen

Vi hadde ikke bestilt bord denne gangen heller, men i dag var vi heldige og fikk bord oppe og slapp å sitte i kjelleren. Kommer du langveisfra og vil oppleve dette stedet så bestill bord fir å være sikker. Ja du leste riktig. Så populært er denne kafeteriaen i Vestfossen at du bør bestille bord på en helt vanlig tirsdag. Sprøtt, men sant.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Du finner Sjokoladesalongen ibhjertet av Vestfossen, rett ved fossen. De holder til i et bygg fra 1923 som tidligere har huset både konditori/bakeri og frisørsalong.
I 2020 fikk vi nytt inngangsparti og flere sitteplasser i det lille nabohuset. I dette huset har det tidligere vært brannstasjon, Røde Kors-hus og Rådstue (med fengsel).

Maten var god, og kortreist. Selskapet upåklagelig og kaffen var det heller ikke noe å utsette på. Ble selvsagt en kaffe-latte på meg.  Dette har vært en skikkelig kosedag sammen med Eldste Sønn.

Når denne kjerringa er på tur så er det kanskje ikke overraskende at det blir tid til et aldri så lite kirkebesøk. Så også i dag.

Målet for turen var Fiskum og et sted som utfører service på sparkesykler.  Jeg skulle kjøre Eldste Sønn og sparkesykkelen hans dit. Mens sykkelen var på service måtte Eldste Sønn og jeg slå I hjel litt tid på Fiskum, så jeg foreslo å gå en kultursti som går til Fiskum Gamle Kirke. En runde på 2,9 km. Passe tur sånn en formiddag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kulturstien gikk langs Fiskumelva, og hadde flere informasjonstavler om området. En lettgått tur i relativt flatt terreng.

Ganske så fint å gå sånn langs elva og se på små fossefall og begynnende høstfarger. Det ble noen fotostopp, men vi hadde god tid.

Litt mye røtter, steiner og glatt på den siste delen, så jeg følte meg litt letta når stien forlot skogen og elva og fulgte åkerkanten ned mot kirken.

Fiskum Gamle Kirke ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser.  Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup.

Kirken hadde på 1850-tallet lenge vært for liten. Arkitekt Wilhelm Hanstein ble anmodet om å utarbeide planer for utvidelse av kirken. Planen forelå 1857, men ble avvist året etter. I stedet gikk man nå inn for å reise ny kirke litt lenger vest i bygda.

Da bygda hadde fått ny kirke 1866, var det meningen at den gamle skulle rives. H. Kiær, som var prest i bygden på den tiden, reiste en opinion for å redde kirken og overtok den for 100 speciedaler 1876. Senere er kirken gått over til å bli en særskilt stiftelse hvis styre er ansvarlig for vedlikeholdet.

De hadde nok ikke så avanserte måleinstrumenter på 1200-tallet som i dag, kirkeskipets nordmur er ca. 3/4 m lenger enn sydmuren med den følge at skipets østmur er skrå.

Kirken er oppført av bruddsten i kalkmørtel. Utvendig er murene fuget og slemmet, slik at murverket kan studeres. Stenmaterialet har varierende formater og er gjennomgående temmelig ujevne. Det forekommer visstnok ikke hugne sten hverken på hjørnene eller i portalenes og vinduenes innfatning.

En liten, gammel kirke med sjarm. Flott å gå rundt å fotografere i fint høstvær.

Det var en del gamle gravminner der også. Slike er jo interessante å gå og lese på.

På denne står det:

Herunder hviler støvet af Anne Jacobsdatter Raaen Fød den 6 september 1799, død den 17 august 1865 og trende af hendes smaae. Fred med eders støv. Velsignet være eders minde».

Vi tok en grusvei fra kirken og tilbake mot bilen som vi hadde parkert ved den “nye” kirken. (1866 er jo en stund siden, så direkte ny er den kirken jo ikke.) Det ble en fin runde.

Etterpå ble det lunsj på Sjokoladesalongen på Vestfossen, men det får bli et annet innlegg.

Kretahalvorsen på plassen over meg på topplista har vært på gamle trakter.  I dag skal jeg også ut på tur. Men det blir ikke på gamle trakter. Jeg skal til et sted jeg ikke har vært før.
Det blir vel litt mer spennende hvis jeg ikke forteller hvor. Det får dere heller vite senere i dag.
Bildet over gir ikke noe hint. Det er hentet fra Bøkeskogen i Larvik. Det er ikke dit jeg skal. Der har jeg jo vært, men jeg hadde av forståelige grunner ingen bilder i arkivet av et sted jeg aldri har vært.
Vi blogges!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I mange år har jeg snakket om at jeg skulle tatt en tur til Ekebergparken, og i dag ble det endelig noe av. Bakgrunnen var at det var den månedlige aktiviteten med Svoger. GGG og jeg ga han jo en aktivitet med oss i måneden i julegave, og selv om GGG ikke kan være med ser jeg ingen grunn til at ikke Svoger og jeg kan finne på ting sammen.
Det ble ikke noe av den planlagte øyhoppinga i Oslofjorden i juni, av forståelige grunner. Vi hadde ikke planlagt noe aktivitet i juli, da Svoger egentlig skulle vært på rundtur i Europa i hele juli. Men nå som det er august var det på tide å ta opp igjen aktivitetene. Og i dag var altså ture kommet til Ekebergparken. (Smart som jeg er har jeg jo lagt opp til ting jeg har hatt lyst til å oppleve.) ‘

Jeg tok buss inn til Oslo på formiddagen. Gikk litt i byen og titta litt før jeg tok trikken opp til Ekebergparken (Sjømannsskolen)  hvor jeg hadde avtalt å møte Svoger når han var ferdig på jobb.
Været var kanskje ikke det beste. Det var lett yr og tunge skyer. Jeg hadde selvsagt verken paraply eller regnjakke. Det var opphold på Hønefoss og ikke spådd regn i Oslo heller da jeg sjekket yr.no på morgenen.
Jeg krymper ikke i regnvær og lett yr går greit. Svoger hadde både vanntett jakke og paraply, så hadde det bøtta ned hadde jeg takket ja til å dele paraplyen med han.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ekebergparken svarte til forventningene. Jeg kommer gjerne igjen når høstfargene er på sitt sterkeste. Tror det kan bli noen virkelig fine bilder i det rette lyset og med løv i alle høstens farger.  Dette må da være et eldorado for foto-frelste folk.

Fikk opp pulsen litt og. Det er liksom ikke flatt i Ekbergparken. Å gå og skravle samtidig har aldri vært helt min øvelse, men i dag prøvde jeg meg på det og.  Skritt på skrittelleren ble det og i dag. Totalt over 7 km hadde jeg da jeg sjekket på slutten av dagen.  Det er jeg godt fornøyd med.

Det var godt å treffe Svoger igjen. Godt å snakke med han. Han er en fin fyr, og dødsfallet til broren har naturlig gått inn på han. Det er tre år mellom dem. Det er klart man gjør seg noen tanker om egen dødelighet.

Litt rart å være på Ekeberg igjen og.  Da jeg var ung og studerte arbeidet jeg på S-laget på Ekeberg. Det lå på Simensbråten, lenger inn ved Ekebergsletta. I Vårveien hvis jeg ikke husker feil. Nå var vi ikke på den kanten av Ekeberg i dag, men jeg husker jo skråningen oppover, selv om jeg tok buss og ikke trikk den gang i 88/89.
Det begynner å bli noen år siden.

Regnet tiltok litt i styrke, og etter en god runde tok vi turen til Jomfrubråten på Bekkelaget og trikken ned til Jerbanetorget. Der gikk vi på Østbanehallen og drakk kaffe-latte og spiste kanelboller. Må jo kose oss litt og på disse treffene våre.

Det har vært en fin dag. Et positivt legebesøk, en Oslo-tur og litt skravling med Svoger. Utrolig hva denne kjerringa rekker i løpet av en dag. Kjenner det i rygg og bein nå, så jeg tror jeg kommer til å sove godt til natta.

(Kunne delt flere bilder fra dagen, og ikke minst parken, men blogg.no er ikke samarbeidsvillige på opplasting av bilder i kveld, som sikkert flere enn jeg har opplevd)

I dag følte jeg for å gå tur med hundene et annet sted i den hjemlige hundremeter-skogen. Kanskje ikke først og fremst for å gå så veldig langt. Det er varmt både for hunder og kjerring. Valget falt på Soknedalens skoger, nærmere bestemt Strømsoddbygda.

Jeg kjørte til Strømsoddbygda kapell og parkerte der. Så gikk vi en tur derfra og oppover mot – jeg tror det heter Bråta,  eller noe slikt. Det var ikke den lengste turen. Verken hundene eller jeg følte for det i varmen. Ruslet bare litt rundt. Nøt skogens ro og frisk luft.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dere kjenner meg. Finner jeg en kirke, eller et kapell, må jeg finne ut litt mer om den.

Planen om å bygge kirke i Strømsoddbygda ble tatt opp 1942, da en kommunal byggekomité ble oppnevnt. Det ble gitt tømmer til bygget og tomt til kirken av gården Aure. Bygget ble reist i løpet av 1953, og 6. oktober 1957 ble kirken innviet.

Kirken ligger ca. 24 km nord for Sokna. Du tar av i Sokna sentrum, retning Strømsoddbygda. Den ligger på en rydning i skogen på vestbredden av Strømsoddelven. Kirkegården er omgitt av tømret gjerde.

Kirken er laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten. Tømmerveggene er laftet opp av jevnt og stort tømmer som er brunbeiset utvendig og lakkert innvendig.

Alteret er laget av en furustamme. Døpefonten er laget av en halvert trestamme. Prekestolen er dannet av en hul trestamme. Klokken har Innskrift: «Gud til ære gjennom Skogenes stillhet». Det er en helhetlig tanke gjennom bygget og interiøret i dette kapellet her det ligger langt inne i skogen.

Kirken har 100 sitteplasser. I kirka er det et lettveggsystem. Dette gjør at alter, prekestol og døpefont kan pakkes bort bak lettveggsdørene.

Jeg har aldri vært inne i kapellet. Det har jeg lyst til en gang. Jeg får følge med og se når det er Gudstjeneste der.

I innlegget Juli-utfordring. oppfordret jeg leserne til å anbefale severdigheter på blogg slik at leserne deres fikk lyst til å oppleve det samme. Så påtok jeg meg å holde oppsyn (etter beste evne) hvor mange som viser at de lot seg inspirere til å dra til samme sted.
Nå er vi halvveis i måneden, og her kommer en oppsummering på hvordan stillingen er. Ja, for jeg har etter beste evne forsøkt å følge med.

Det første problemet som dukket opp for meg var å definere hva som skulle telle som severdighet. I utgangspunktet tenkte jeg vel mest på museer, turistaraksjoner, statue, monumenter, osv. Kanskje ikke spisesteder, fjelltopper og byer og steder. Jeg mener, Oppgangssaga i fossen i Hønefoss er en severdighet. Det samme er møllemonumentet i min bandoms dal. (Se bildet over). Mens Hønefoss og Åsa, (barndomsdalen) ikke er severdigheter i og for seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men så finnes det steder, byer og fjelltopper som er en severdighet i seg selv. Lærdal. der Toveshomecartravelinng har vært er en severdighet. Trollstigen der Lillasjel har kjørt likeså.
Jeg kan ikke bedømme den ene fjelltoppen ellet det ene stedet opp mot det andre. For det første har jeg ikke vært over alt, og for det andre så er ikke det jeg finner severdig kanskje det samme som andre finner verdt å se.
Lista over severdigheter bloggere har skrevet om på bloggen sin har blitt lang.

Ja, for jeg kunne vel ikke begrense lista til bare de rene bloggomtalene som fremstår som rene turistbrosjyrer. Det er jo så mye og mangt som kan lokke mennesker ut på tur. Jeg bestilte sommerhus i Kroatia en gang bare fordi jeg falt helt for bilde av en pram på turkis vann….
Så på lista mi står alt fra Nidarosdomen til Askim-parken, fra Vigan til Julehuset i Drøbak.
Og det må jeg si, bloggerne har vært på farten i sommer. Gitt masse gratis reklame til mange forskjellige steder.
Mange har sikkert latt seg imponere. Men det har ikke vært slik at mange bloggere har valfartet til samme sted slik det var for noen år siden da enhver blogger med respekt for seg selv tok en tur til Dubai.

Vi er bare halvveis i måneden. Mye kan skje – og jeg fortsetter å følge med og ta mine notater.
Mulig jeg ikke har fått med meg alt, i så fall beklager jeg.
Men i mine notater er det kun en blogger som har influert, inspirert andre til å dra til samme sted.

Nå er jeg usikker på om den ene bloggerens blogginnlegg hadde innvirkning på den andres valg av reisemål. Mye kan tyde på at reisen alt var planlagt da innlegget ble publisert, men slike detaljer orker jeg ikke forholde meg til.
Tove postet et innlegg 12.7 7 Reisebrevet fra turene våre i Europa sommeren 2025 I det reisebrevet er hun i Bergen og viser oss mye av det byen gar å by på.
Bergen er en severdighet, det tror jeg de fleste er enige om.
Og hvem besøker byen mellom de 7 fjell i disse dager? Jo Frodith!

Så i følge mine notater er det Tove som leder denne utfordringen med å ha klart å inspirere, influere Frodith til å ta turen til Bergen. Altså influert 1 person.
Vi er som sagt bare halvveis i måneden. Dere bloggere har god tid til å inspirere, influere andre til å ta turen til stedet du anbefaler. Og blogglesere. Finles bloggen til dine favorittbloggere og ta turen dit din blogger har vært. Her kan alle bloggere trenge litt god hjelp av “blodfansen” sin.