Helgeutfordringen hos Margrethe denne helgen er Det gjør meg glad. Noe som gjør meg glad er når jeg klarer å få komponert et fint bilde. Gjerne av noe selv-laget, slik som dette bildet av pumpkin-latte som jeg tok på sensommeren i år. Det å ta bilder er virkelig noe som gir gleder i hverdagen.
En annen ting som gjør meg glad i dag er å se to av barna mine samhandle så godt sammen. De har gravd frem en bil og en henger, tømt hengeren for ved og fått den inn i vedboden og er nå i gang med å kjøre flyttelass.
De er voksne mennesker, og veldig flinke til å arbeide begge to, så jeg burde ikke være overasket over at dette har gått raskt og effektivt. Likevel er de barna mine. Jeg husker dem jo fra hele oppveksten, og mens de drev og gravde frem bilen forventet jeg liksom at en av de skulle komme inn hvert øyeblikk, kaste fra seg votter og luer, sparke av seg støvler og si Mamma! han/hun er så dum….. Selvsagt skjedde ikke det. De har ledd og jobbet og vært effektive. Og jeg har kost meg med å se hvor flinke “barn” jeg har.
Dette blogginnlegget blir rene Kinderegget. Dere vet, tre ting i ett. Jeg kommer med mine refleksjoner rundt det siste innlegget til bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Det er Gry Henriksen med Ut(fordring) i Friluft – blikkfang. Den nærliggende refleksjonen blir jo at jeg også må delta i utfordringen til Ut i Friluft. Samtidig får jeg skrytt litt av min egen kreativitet ved å vise bilde av nissesleden jeg har hatt i stua i jula. Den er jeg nemlig veldig fornøyd med, og må sies å være et blikkfang i stua.
Bildet tok jeg tidligere i jula, men nei jeg har ikke ryddet vekk julepynten. 13. dagen er først i morgen. 20. dagen neste mandag. Mellom de to dagene forsvinner nok julepynten.
Jeg har utrolig mange nisser. Og disse som sitter i sleden har jeg hatt problemer med å finne en god plassering for. I mange år bodde de i tantesofaen i jula. Men jeg vil egentlig ha tantsofaen som en del av sitteplassene rundt spisebordet. Da kan jeg ikke fylle den med nisser. I fjor la jeg en planke i karnappvinduet som de satt og sto på. Men jeg ble ikke helt fornøyd. Det ble liksom litt “utstillingsvindu” og bar litt preg av oppbevaring. Så i år funderte jeg lenge på hva jeg skulle finne på. Jeg vil jo gjerne ha nissene fremme. Det er flotte nisser og mange av de har jeg fått av Gamle Gubben Grå. Jeg vet at vi har en gammel kjelke ute i garasjen. Jeg tok en tur ut for å finne den, for å se om jeg klarte å få satt den et sted i Drømmehuset med flest mulig nisser på, uten at det bar preg av stabling.
På vei inn i garasjeboden falt øynene mine på den gamle pulken som har stått der i en årrekke. Det er den Svigerfar brukte å dra Gamle Gubben Grå og søsknene hans i vår de var på skiturer på hytta på 60- og 70-tallet. Vi tok den med ned fra hytta i håp om å få solgt den til noen retro-mennesker. Det fikk vi ikke, og så har den bare blitt stående der ved vedlageret. Kanskje kunne den brukes. Nissene ville sitte bedre i en pulk enn på en kjelke. Mindre fare for at de veltet.
Jeg tok frem pulken og studerte den nøye. Lerretstrekket var stygt og råttent, men lot seg lett fjerne. Etter en god vask var pulken klar til å fylles med saueskinn og nisser, og få hedersplassen i stua ved siden av juletreet. Lyslenka på siden, som jeg mener ser ut som snøballer hadde jeg fra før.
Ekstra gøy var det når Svigermor begynte å forklare meg uten helt å ha studert nissesleden så nøye, om pulken Svigerfar hadde dratt en litt motvillig Gamle Gubben Grå i da han var barn. At han heller ville gå enn å sitte i pulken. Da pekte jeg mot vinduet og sa, den pulken står der i vinduet med nisser. Den lever i beste velgående ennå. Jeg så Svoger studerte den litt nærmere og smilte fornøyd. Familiehistorie som er med videre.
I dag hadde vi Quiz her i Drømmehuset. Gamle Gubben Grå mot meg. Vi har det i blant. Bruker spørsmål fra avser og ukeblader og får trimma de små grå litt.
Gamle Gubben Grå er utrolig kunnskapsrik, og i ni av ti ganger er det han som går av med seieren.
Men i dag, i dag var det jeg som vant!! Jeg vant quizen!! Jeg slo Gamle Gubben Grå ned i støvlene, eller i det minste med to poeng.
Jeg tror det var litt flaks med spørsmålene samt min kunnskap om kjente prester og vikingtiden som gjorde utslaget. Mulig Gamle Gubben Grå var tilsvarende uheldig med sine kategorier. Fugler i Geografien var helt klart ikke hans sterke side. Han er elendig på både fugler og geografi. At de kommer sammen gjør ikke saken bedre.
Flaks eller uflaks. Jeg vant quizen! Jeg har aldri vært noen dårlig taper. Det er når jeg vinner jeg blir totalt uspiselig. Jeg vant quizen, jeg vant quizen, jeg vant quizen, jeg vant quizen, jeg vant,…..
Dette innlegget fra Vibbedille er ren inspirasjon. Får du ikke lyst til å begi deg ut på tur etter å ha sett bildene i innlegget, ja da vet jeg ikke helt hvordan du er skrudd sammen.
De fleste av oss har flott natur ikke alt for langt fra der vi bor. Selv i Oslo er det sjelden mer enn en drøy halvtime med banen så er du midt ute i skogen. Så naturen er der klar til bruk.
Man behøver ikke satse så hardt som Vibbedille gjorde på turen i går. 4 topper på en tur kan virke litt uoverkommelig for mange av oss. Men hva for å gå for en topp? Det er ikke alltid du må gå så langt for å finne en fin utsikt. Vi har en fjelltopp oppe på Vikerfjell, mitt nærmeste høyfjell, Den har en fantastisk utsikt. Å gå dit er en overkommelig tur for de aller fleste, men du for en utsikt! Bare se på bildet over her. Denne utsikten må du “slite” deg 1,5 km i ikke alt for bratt terreng for å oppleve. Jeg har hatt med flere som ikke ser på seg selv som turmennesker hit, og den mestringsfølelsen de viser når de står der på toppen og tar selfie med utsikten som bakgrunn gleder meg.
Ta alltid med drikke og en matbit. Ingen ting gir mer turfølelse enn å nyte litt mat og få litt påfyll av energi ute i det fri. Mat og gode sko. Det er det viktigste. Trenger ikke fancye jakker og turbukser for å ha glede av en tur. Jeg har kommet hjem fra turer både våt og kald flere ganger. Men du hvor deilig det føles når d u får vrengt av deg de våte klærne, tatt en varm dusj og sitter der tørr og varm og er fornøyd med deg selv.
Bestem deg for det i dag. Denne våren skal jeg på tur. Innen første juni skal jeg på en eller annen slags topp tur. Så er det opp til den enkelte å avgjøre hva som er en topp tur. Det kan jo og være en tur på flatmark.
Noen vil kanskje si at det ofte er to sider av samme sak….
Vel, i går hadde vi budsjettmøte i Sol. Det vil si at vi snekra sammen vårt alternativ til Rådmannens forslag. Vi var bare en liten gjeng på tre som skulle snekre budsjettforslag, så hun vi hadde møte hos serverte fiskesuppe i forkant av møtet. Ikke noe jåleri. Ikke no hvit duk og høye glass. Ikke noe forsøk på å imponere. Kjelen ble satt midt på bordet. Vannmugge og kjøkkenglass. En oppskjært loff fra butikken – Og en utrolig god fiskesuppe med rikelig av fisk og skalldyr. Så enkelt. Så greit. Og då utrolig godt.
Lang arbeidsdag. En stor porsjon glovarm fiskesuppe. Og så budsjettarbeid….. Ikke den beste kombinasjonen. For man blir så usigelig trøtt etter en bedre fiskemiddag. Men ved hjelp av litt kaffe fikk vi da ferdig et budsjettforslag.
I går var siste dag på landsmøtet og tradisjon tro valg. Valgkomiteen hadde innstilt meg til 1.vara til Forbundsstyre. Jeg ble veldig glad da forespørselen kom i våres. Til tross for at jeg fortsatt er sliten etter møtet med veggen, og derfor tenker meg godt om før jeg påtar meg verv for tiden, var det lett å si Ja til dette vervet. Plass i Forbundsstyret er et verv som henger høyt.
Etter som landsmøtet nærmet seg, begynte jeg å tenke at jeg er visst den evige vara… Vara til kommunestyret, vara til Forbundsstyret og her om dagen var det noen som foreslo at jeg skulle fratre HAMU for å bli vara. Det føles litt surt og kanskje litt bittert? Vel, jeg tenkte at kanskje skulle jeg jobbe litt før at noen kom med et benkeforslag på at jeg skulle inn i styret. Forbundet har i grunn lang og god tradisjon for benkeforslag.
Jeg luftet ideen forsiktig for noen uten å få den helt store responsen, men møtte og på noen som allerede hadde begynt med å jobbe for at et slikt benkeforslag skulle få støtte.
Men jeg hørte og av folk jeg ser på som mine gode samarbeidspillere at mange så på meg som alt for Rød. At avdelinger valgte å stemme Nei til Vestre Viken sitt forslag på landsmøtet, ikke fordi de hadde tatt stilling til saken, men kun fordi det var jeg som hadde fremmet den. Det sjokkerte meg! Og gjorde meg trist.
Noen hevdet og at enkelte bare lukket ørene når jeg var på talerstolen, bare fordi det var meg. Det gjorde meg trist og litt forbanna. Og selv om andre sa at det umulig kunne stemme, var tvilen sådd.
Vel valget startet. Jeg visste det ville komme benkeforslag på nye navn til styret. Så alle som ønsket seg inn i styret ville ikke få plass. Det var lett da å tenke seg at de som ikke kom inn i styret ville bli foreslått som vara. Jeg kunne fort havne nedover på varalists. Plutselig var valget litt spennende.
Benkeforslaget kom inn i styret, men ingen utfordret varaplassrn min. Jeg kunne velges med akklamasjon. 2.vara derimot var det hele tre benkeforslag på.
Glad og stolt gleder jeg meg til å ta fatt på vervet.
Ringeriksregionen har en sånn greie på sin Instagram konto at de hver dag velger ut ett bilde blant de som har blitt hadhtagga med #opplevringerike . Jeg har flere ganger blitt dagens #opplevringerike, og like beæret kjenner jeg meg hver gang.
I fjor vinter ble jeg til og med valgt ut til å ha med ett av bildene mine på en utstilling, og da var jeg då stolt og glad at jeg holdt på å sprekke. Bildet henger selvsagt på veggen hjemme i drømmehuset.
