Det er tidlig morgen i Drømmehuset. Jeg sitter her med tekopp og tastatur og tenkte å oppsummere året som har gått.  De siste årene har jeg delt ut karakterer til året som har gått. 2021 med ankelbrudd og slutt på det hektiske pulserende livet jeg elsket fikk terningkast 2. 2022 fikk 4 ser jeg. Så hva med 2023? Hvordan har det siste året fortonet seg for denne kjerringa? Jeg tenker litt og faller ned på 3+. Klarer ikke helt å definere for meg selv hvorfor jeg synes 2023 var litt tyngre enn 2022, men jeg synes en firer er å ta litt hardt i, for året var ikke så bra selv om det var helt OK.

På det private plan har vel året vært bra. Har hatt mange gode opplevelser sammen med de jeg er aller mest glad i. Vi fikk Kidd inn i livet vårt, noe som har vært et stort pluss og jeg har kost meg de månedene jeg arbeidet på omsorgssenteret.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bloggåret har vel og vært på det jevne. Burde hatt en skarpere penn, men folk er jo så lett-krenka at det nesten er umulig å signalisere uenighet uten å bli beskyldt for trakassering. Bare det at jeg nå sitter og sletter forslag på forslag på hvordan fortsette dette innlegget uten å tråkke noen på tærne sier vel sitt.

Jeg tror grunnen til at jeg gir året karakter 3+ er samfunnet rundt meg.  Det er dyrtid noe jeg som alle andre selvsagt merker.
Det er krig og elendighet.
Israel kommer ikke til å gi seg før Gaza er jevnet med jorden og alle palestinere drept. Det var de som begynte!! hevder de Israelske lederne. Jeg blir så oppgitt av statsledere som driver krig etter sandkasse-prinsippet. Det var han som begynte har aldri gitt noen rett til å ta igjen. Og Israel har tatt igjen nå med renter og renters renter.
Hvis vi sloss som barn og Mamma skilte oss og vår forsvarstale lød Det var hun som begynte var Mammas motspørsmål Og hvem fortsatte?  
Ønsker man fred må man slutte å krige. Slutte å bombe, skyte og drepe. Den klokeste gir seg var også en av Mammas fraser. Det virker ikke som om statsledere ønsker å fremstå som kloke, enten det er i Israel eller i Russland.

Krig og uro i Europa og i Midt-Østen gir et urolig bakteppe til livet også i vår del av verden. Det er nesten så man bare sitter og venter på at det skal eskalere. At tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet.
Finner det ikke mer beroligende at en stormannsgal 72 åring sitter ved makten i den ene supermakten mens to gamle gubber på rundt 80 sloss om makten i den andre.

Det er liksom ikke helt enkelt å vekke til live den helt store optimismen for årene som kommer med dette bakteppet.
Ta USA for eksempel. Blir Trump president der i 2024 kan vi vel forvente at det innføres lover og regler som omgjør USA til noe som minner om et diktatur. Kommer ha ikke til makten er jeg nesten enda mer redd for hva han kan finne på. Et nytt statskupp-forsøk?

Da er det bedre med vår egen regjering. Jeg er liksom ikke så engstelig for hva de kan finne på. I 2023 har de stort sett bare sittet helt i ro og fulgt utviklingen nøye. 
Jeg skulle ønske de hadde hatt evnen til litt mer. Til å handle, gjøre noe. Ikke bare følge nøye med som passive tilskuere til at fattigdommen brer om seg i eget land mens statskassa svulmer av penger tjent på å selge våre verdier til de som fortjener det mer enn oss. Det at staten er krigsprofitør mens fattigdommen brer om seg virker på meg relativt provoserende.

Eller det blir jo litt feil å si at våre politikere ikke gjør noe. De har sikkert travle dager. De handler jo aksjer på bakgrunn av opplysninger de tilegner seg i rollen som statsråd, tildeler venner og kjente stillinger og skravler om dagens gjøremål til ektemenn slik at de kan gjøre taktisk lure aksjekjøp.
Har de fri flyr de rundt og stjeler alt fra solbriller til gulost.
Når du tror det ikke kan bli verre får vi vite at en smart ektefelle har sittet i statsministerboligen og gamblet på aksjer basert på opplysninger han har sneket til seg fra statsminister-kjerringa.
Farsen blir total når hun likevel tror hun kan være statsministerkandidat. Det er bare å ansette en barnevakt som kan passe på hva ektemann 61 år (etter valget i 2025) fyller dagene sine med. 

Jeg tror det er noe av grunnene til at jeg gir 2023 karakteren 3+. Det urolige bakteppet, handlingslammede politikere, økt fattigdom, økte forskjeller og politiske skandaler i kø.

Samtidig ser vi et samfunn hvor folk blir mer og mer selvsentrert . Selvsagt blir vi det. Vi ser jo at våre ledere, samfunnstopper og de som sitter på de store pengene blir det, så hvorfor skal ikke vi?
Det gjelder å tuske til seg mest mulig, tenke egen vinning foran alt. Blir man rik nok emigrerer man til Sveits slik at man slipper å bidra til fellesskapet.
Så blir vi vanlige folk sittende igjen med regningen for velferdsstaten og ansvaret for å bringe dette samfunnet videre til tross for dyrtid og de utfordringer en handlingslammet regjering dytter over på oss.

Været har heller ikke vært så mye å skryte av. Vi hadde en vinter som dro i langdrag. Siste snøen her oppe fikk vi i mai. Juni var bra. Men i juli og august var det regn, regn regn og flom. Ringerike og Hønefoss fikk virkelig vasket seg. Året skal visstnok avsluttes med opp mot en meter nysnø de neste to døgnene. Etter det skal vi få Sibir-kulde til godt over midten av januar.

Men det var et godt sopp-år. Man må dra frem det som har vært positivt. Rødt Ringerike gjorde et brukbart valg. Jeg er fremdeles i kommunestyret. Jeg har kost meg og samlet mange gode, opplevelser. Jeg har det bra. 3+ er ikke stryk-karakter.

Nå ligger 2024 der blank og ubrukt.
Presidentvalget i USA og krigene rundt i verden har jeg liten innvirkning på.
Regjeringen får jeg ikke skiftet ut før i 2025. I det minste ikke hele på en gang. Noen utskiftninger kommer nok i takt med kommende skandaler og avsløringer.
Været får jeg heller ikke gjort stort med.
Så da får jeg ta tak i det som er opp til meg. Påvirke samfunnet der jeg kan, lage meg gode opplevelser og håpe på nok et godt sopp-år.

I dag har den o så prominente bloggeren Allan delt ut prisene i Allan Awards 2023  Siden noen har ødelagt bloggerprisen Wixen Awards og nå deler ut slike utmerkelser til kreti og pleti som aldri har forfattet så mye som et eneste blogginnlegg florerer det med awards her inne. En stund var jeg engstelig for at hver eneste blogger skulle starte sin egen prisutdeling. Holdt det ikke med Gryxen? Måtte liksom den ene etter den andre kaste seg over den ideen og lage sin egen prisutdeling i stedet for å støtte opp om det flotte initiativet til Gry? 

Nå tror jeg ikke Allan ønsker å utkonkurrere Gryxen. Han har høstet for mange priser der opp gjennom årene. Ja i år ble han til og med kåret til Årets Mote- og skjønhetsblogger noe jeg tror bloggerfruen med kjevlet både har funnet overraskende og underholdende.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nok om det i dag har altså Allan delt ut sine priser og jeg vant!!!!
Jeg vant ikke bare en pris, jeg vant hele fem 5 priser!!!! Jeg ble kåret til Årets Kjerring, Årets tøffeste kjerring, Årets kuleste kjerring, Årets flotteste kjerring og Årets kjerring med skumle, revolusjonerende tanker. Tusen takk, Allan jeg føler meg både ydmyk og beæret og skal forsøke etter fattig evne å fortsette å være en alle tiders kjerring også i 2024.

Disse prisene oppnådde jeg på ærlig og redelig vis uten bestikkelser eller smisk. En ørliten anelse trusler var alt som skulle til.

Som om det ikke var nok med fem priser til Kjerringa så vant også Gamle Gubben Grå prisen Årets mannfolk. Det satte han stor pris på. Og nei, Allan han fikk verken rullator eller skjeggvasker til jul.

Jeg føler meg som sagt både ydmyk, beæret og alt det der. Det er bare en liten ting jeg lurer på. Når kommer pengene på kontoen?  I det innlegget her skriver Allan at siden vinnerne av Nobels Pris i litteratur vinner 10 millioner svenske kroner synes han at de som står for Gryxen utdelingen bør høste opp i det minste en liten million til Gryxen vinnerne.
Ja så da er det vel ikke annet å forvente enn at den o prominente toppbloggeren og fremtidige bloggkongen hoster opp en million til hver av prisvinnerne i Allans Awards.
Siden jeg som nevnt vant 5 priser og Gamle Gubben Grå vant 1 pris tror jeg vi kan ønske hverandre Godt Nytt År med et bredt smil rundt munnen i morgen og skåle med bobler i beste bloggerstil.

PS: Vi tar gjerne prispengene i rene penger og ikke i støvsugere eller sånne hårfjerningsdingser.

Vivian sitter borte i Bergen og er dypt fortvilet og ikke så lite forbannet over at sønnen ikke får tak i de medisinene han trenger. Medisinene er utsolgt, det produseres ikke nok.  Hvem har ansvaret? tordner Vivian.

Høsten 2019 var det jeg som ikke fikk tak i medisinene mine. Metformin, ett av de vanligste medikamentene for oss med Diabetes 2 var “utsolgt fra produsent” fikk jeg høre der jeg gikk fra apotek til apotek.
Bekymringen over at dette medikamentet og dets synergi-produkt Glucophag ikke var å oppdrive sto det og å lese om i Aftenposten, på Diabetesforbundets og legemiddelverkets hjemmesider.  Fastleger fikk beskjed om å skrive ut et annet type medikament til sine diabetespasienter kunne jeg lese, ett som har en annen virkemåte og andre typer bivirkninger. (Og ikke like god effekt på alle.) Så jeg bestilte meg time hos fastlegen for å få resept på disse pillene. Jeg tenkte at å gå uten blodsukkersenkende medisiner i en måneds tid ikke var så lurt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Fastlegen jeg hadde den gangen ville ikke skrive ut resept på de medisinene jeg ba om. Han trodde ikke det var de rette medisinene for meg. Og han gikk ikke med på at det var utsolgt over alt slik jeg hevdet. Jeg husker jeg ble litt forbannet og fortvilet akkurat da. Den ene apotekeren etter den andre hadde fortalt meg at det var utsolgt i hele Norge, og at man tidligst ventet nye forsyninger om tidligst tre uker, og nå ville ikke denne vrangpeisen av en fastlege skrive ut de medikamentene avisene. legemiddelverket og Diabetesforbundet anbefalte. Og ja, dere kan tro jeg argumenterte for å få de pillene. Jeg, som egentlig er såre fornøyd jo færre piller jeg trenger å stappe i meg.

Fastlegen tok telefonrøret og ringte ned til et av apotekene i byen. Et jeg ikke hadde vært innom. Et som ikke har kjedetilknyttning til de store apotek-kjedene men er et frittstående apotek.
Joda, de hadde Metformin på lager, bare å komme.
Forbauset så jeg på legen. Jeg hadde jo lest noe annet over alt. Det var utsolgt. Det ville ikke komme flere piller til Norge før om tidligst tre uker. Slik hadde det vært i et par uker nå. Hvordan kunne dette apoteket da ha disse pillene? Det var jo et helt vanlig apotek, lå bare litt dumt til i forhold til der jeg vanligvis ferdes.

Fastlegen forklarte at det at apotekene gikk tomme for tabletter var en del av en priskrig eller forhandlinger mellom legemiddelindustrien og de store apotekkjedene. Forhandlinger om rabatter og fortjeneste. Og de som blir lidende er pasientene, deg og meg. Et kaldt, kynisk og rått spill som har innvirkning på folks helse og liv.
Så ga han meg en anbefaling på ei bok han mente jeg burde lese. Boka Pillebefinnende av Niels Christian Geelmuyden.  Den tar for seg hvor kald, brutal og rå legemiddelbransjen er, også i Norge.

Jeg dro fra fastlegen den gang i 2019 rett på apoteket og fikk ganske riktig de pillene som alle hevdet var utsolgt i hele Norge. Så dro jeg til bokhandleren og kjøpte den foreskrevne boka. Mulig det ikke var helt sunt for blodtrykket, for jeg ble så forbannet av å lese den boka at jeg kastet den oppgitt fra meg flere ganger. Du kan lese bokanmeldelsen som sto i tidsskriftet for Den Norske Legeforening her så forstår du kanskje hvorfor.

Jeg har sendt melding til Vivian og bedt de sjekke ut frittstående apotek, og søkte og opp hvor det finnes et slikt på hennes kant av landet. Jeg håper sønnen finner de medisinene han trenger der slik at både han og Vivian får ro i sjela.  Om slike opplysninger gjør henne mindre forbannet over systemet tviler jeg på.

Yngste Sønn er en flott fyr. I fjor gledet han meg med å gi meg en hel haug med te. Ja, jeg regnet ut at hvis jeg brukte en tepose pr. dag ville jeg ha te omtrent til midtsommer. Jeg drikker mer enn en kopp te noen ganger, pluss at det hender det er flere i Drømmehuset som drikker te. Det holdt til godt over påske.

I år ville han nok trumfe den bragden, for i år fikk jeg så mange teposer at med en pose per dag har jeg te frem til starten av oktober.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

At Yngste Sønn gir meg store mengder te for andre året på rad betyr jo at han har forstått hvor mye den gaven varmet, på mer enn en måte.  Det å kunne unne seg den hverdagsluksusen en god kopp te er betyr mye for meg.  Det å ha et bredt utvalg spennende te-slag å velge mellom likeså. Og god te er blitt dyrt!

Det var en del sånne “mat-gaver” under juletreet i Drømmehuset i år.
Noen av de unge voksne hadde ønsket seg god olivenolje, det lå under treet. Likeså syltetøy og saft fra lokalmat-produsenter.  Litt hverdagsluksus er ikke å forakte, ikke minst nå som mange har en litt strammere økonomi. Kanskje er slike gaver som forbrukes minst like kjærkomment som  lysestaker og blomstervaser som bare fyller opp hyller og skap.

Forrige kvelden når vi satt samlet rundt middagsbordet spurte jeg de to ungene som fremdeles var hjemme hvilket brettspill de mente vi skulle spille denne kvelden. Svaret kom unisont. “Ticket to ride”. De mente at omgangen dagen før mest var oppvarming for liksom å komme inn i reglene.

Det var bare et problem. Det spillet er det Eldste Sønn som eier, og han hadde dratt hjem dagen før fordi han skulle på jobb.
Men denne moren her er ikke rådløs. Eldste Sønn var jo ferdig på jobb for godt over en time siden! Så vi ringte han og spurte om han hadde noe bedre fore enn å komme hjem for å spille Ticket to ride med søsknene sine og en aldrende mor. Middag kunne vi dessverre ikke friste med, fordi den var vi i ferd med å spise opp.
Han hørtes ikke helt overbegeistret ut for ideen. men han liker jo og spille. Så etter litt press og noen overtalelser sa han ja, og vi sendte Gamle Gubben Grå av gårde for å hente han.

Så ble det nok en kveld med flere timer rundt spillebrettet. Og ja, Eldste Sønn koste seg han når han først kom frem og satt rundt bordet.  Han ville ikke overnatte selv om han hadde fri i går, så vi kjørte han hjem rett før midnatt. Må jo få litt fri fra oss før vi “kidnappet” han igjen i går for å dra i familieselskap.

Som mødre flest hadde jeg nesten bare kjedelige ting på ønskelista før jul. Dere vet, snille unger, fred på jorden og slike ting. Snille unger har jeg, hevdet de, og fred på jord mente de var et litt for ambisiøst ønske. Forresten mente de at det fikk jeg ta meg av selv. Det er jeg som er politikeren.

Jeg vet at i mange familier fungerer ønskelista mer som en bestillingsliste. Det man ønsker seg forventer man å få. Har aldri vært slik hos oss. Verken da jeg vokste opp eller mens jeg har vært forelder.  Det betyr ikke at ønsker ikke har blitt oppfylt, men at en ikke kan ta det som en selvfølge. Ønskeliste er mest ment som en hjelp hvis man er tom for ideer. Jeg blir minst like glad hvis folk har klart å tenke ut ting selv. Som når de gir meg en “Bibel” jeg kan gjemme vinen i..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I år sto Lego på ønskelista. Helt spesifikt blomsterbukett i Lego. Jeg så de på en blogg en stund før jul og falt pladask.

Eldste Sønn har alltid likt Lego, og når “Muttern” ønsket Lego til jul hørte jeg hans trillende latter. Tror han tenkte at nå har det turna for kjerringa.
Men under treet dukka det opp ei pakke med Lego. Den ønskede blomsterbuketten!!
Godt over 900 legobiter skal jeg nå forvandle til en blomsterbukett. Jeg som ikke har lekt med lego på godt over 45 år.

Jeg satte meg ned i går og kar kommet så vidt i gang. Men du så deilig!  Sitte der i sin egen boble og sette sammen små biter. Man må konsentrere seg, sitte i sin egen boble, kun konsentrert om fargerike plastklosser. Dette var gøy!

Ferdig resultat kommer det bilder av når jeg er ferdig. Jeg måtte slutte i går fordi det var middag og etterpå tid for brettspill.

I går var Gamle Gubben Grå og jeg ute og luftet hundene på en litt lengre tur. De siste dagene har det bare blitt den vanlige runden her hjemme, så det var nok godt å komme seg litt mer ut også for hundene.

Det var et nydelig vintervær men fremdeles kaldt. Minus 12. Det gir ypperlige forhold for rimfrost. Det blir nesten som å vandre rundt i et eventyrlandskap. Magisk!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det var i går. I dag laver snøen ned, og radioen melder om glatte veier og vanskelige kjøreforhold.
Flott, for i dag skal vi selvsagt ut å kjøre!
Nå er kanskje ikke Hønefoss Oslo den største utfordringen, men likevel.
Vi vurderte i går en eller to biler. 5 voksne i en bil er trangt, men helt klart mest økonomisk – og mest miljøvennlig. Hvis vi går for to biler ligger det liksom litt i korta at det er min tur til å være en av sjåførene. Jeg har kjørt masse bil i mitt liv og ser på meg selv som en habil sjåfør. Jeg har jo nærmest bodd bak rattet, pendlet 100 km hver dag i 10 år og 14 mil flere ganger i uka et annet tiår. Er heller ikke redd for å kjøre i Oslo. Har også gjort det utallige ganger.

Men de siste årene har jeg blitt ei pyse. Bare jeg hører glatte veier eller vanskelige kjøreforhold er det som jeg stivner. Jeg har kjørt nok på slikt føre til at jeg vet at det kan være krevende. Ikke minst at jeg ikke har kontroll på hvordan de andre trafikantene behersker disse forholdene. Hva jeg møter rundt neste sving og i hvilken del av veibanen de kommer.  Og ja, egne kjøreferdigheter og. Å rette opp en sladd eller unngå å kjøre på stive hjul inn i en rundkjøring eller mot en bil på feil sted. Jeg håper noen av dere skjønner hva jeg mener. Kjøring på vanskelige vinterveier er en stressfaktor jeg ikke har lyst til å utsette meg for. Jeg sitter da langt mer komfortabel i midten av baksetet enn bak rattet.

Vel, vi får ta en avgjørelse når resten av huset våkner til live.
Nyt bildene fra gårsdagens tur i rimfrostens rike.

Etter å ha lest litt inne hos en annen blogger forstår jeg at en ikke skal vise frem hva en har fått i julegaver i år. Det er visst å flashe rikdom, vise hvor heldig en er. Vise sin overlegenhet over de som ikke har hatt råd til julegaver i år.
Jeg blir skikkelig lei meg over slike holdninger. Ja, jeg mener man godt kan roe ned gavehysteriet. Men må man roe ned gleden ved å gi?

Handler det om å gi gaver om å vise økonomisk status, eller et ønske om å glede mottakeren? For meg velger jeg gaver ut fra hva jeg tror vil glede den jeg skal gi gaven til, ikke for å fremheve meg selv.
Min glede over gaver er heller ikke avhengig av hvilken prislapp det sto på gaven. Det er tanken bak som teller.  Jeg sitter ikke og kalkulerer i hodet hva hver enkelt gave koster.
Flere av gavene jeg ga bort fant jeg på finn.no. En av de ble gitt bort gratis. Det virket som mottakerne ble glade også for de gavene En av de virkelig glad, slik jeg hadde forutsett. Den gaven kostet meg en hundrelapp.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den fine gamle boka på bildet over var i en av pakkene jeg pakket opp på julaften. Den var fra Datteren. Hun mente den står i stil til familiebibelene på anrettningsbordet.

Boka inneholdt tre karameller og et par sokker. Men jeg tror jeg skal finne noe annet å fylle den med en dag.

Boka er ikke en bok. Men én trekasse til å skjule vinkartongen. Gaven gleder meg. Ikke nødvendigvis fordi jeg trenger et sted å gjemme vinen, men fordi denne “Bibelen” er langt penere enn pappvinboks.

Jeg kommer til å vise flere julegaver på bloggen utover i romjula. Ikke for at andre skal bli misunnelig, men rett og slett for å vise takknemlighet.

Morgenen starter rolig med tekopp og tastatur. Klokka er litt over 7. Resten av huset sover. Eller Kidd har stått opp for å holde meg med selskap. Han har krøllet seg sammen i tante-sofaen og slumrer der. Våkner sikkert hvis det skulle dukke opp noe som kan minne om mat på bordet, men tekoppen frister ikke han.

Gårsdagen gikk i rolig tempo.
Eller det var kanskje litt feil uttrykk. Vi hadde akedag sammen med storfamilien, så tempoet i akebakken var langt fra rolig. Når unge voksne i 20-årene kappkjører med de under 10 og hverandre  i perfekte forhold går det relativt raskt  i bakken.

Det var kald, blå himmel, rim på trærne og en vakker vinterdag. Bildet over er et arkivbilde. Vanskelig å ta bilder på akedag med 23 mennesker uten at noen er med på bildene. Men det var en virkelig fin og kald vinterdag. Temperaturen lå vel sånn rundt minus 14.

Jeg er ikke noen aker. Jeg koser meg mest med å se på de andre. Men hos oss er ikke aking noe bare de minste barna driver med. Vi spøkte om at vi skulle sette opp skilt med Voksne leker! Den eldste som satte nedover bakken på snow-racer var ei kokko bestemor i slutten av femtiåra, og hun nøyde seg ikke med en tur.

Ja hvis vi ikke regner med Gamle Gubben Grå da. Han var ute på “aketur” han og. Men det var i veien og ikke i akebakken. Måtte rygge ned en bakke med bilen for å ta fart for å komme opp dit vi skulle ake. Det sto en bil i veien da vi kom, og når vi skulle ta i gang igjen ble bilen vår stående å spinne.
Så da rygget og skled han rett i grøfta.

Fine løse forhold og ingen skader på bil, bare muligens litt såret stolthet på mann 60.
Ikke noe problem med å få bilen opp av grøfta heller. Det var traktor tilgjengelig.

Etter rundt tre timer ute i koselig selskap var det godt å komme hjem til Drømmehuset, fyre opp i peisen, tulle seg litt inn i pledd og få varmen i seg igjen.

Etter litt opptining og en enkel middag, grillpølsene vi ikke grillet på bålet ute i akebakken, satte vi oss ned for brettspill igjen. Denne gangen ble det Ticket to ride som tog-entusiasten Eldste Sønn hadde fått i julegave.  Da vi hadde fått kåret en vinner, ikke meg denne gangen, var klokka snart 23.30.
Eldste Sønn skal på jobb i dag, så han forlot Drømmehuset rundt midnatt. Litt trist når huset begynner å tømmes igjen, men vi ser han igjen i morgen. Da skal vi i familieselskap til Svigermor.

I dag har vi ingen planer. Deilig. Heller ikke noe en føler at en må gjøre på slike dager. Bare tusle rundt å gjøre akkurat det man vil, eller hvis man vil det bare være i ro under et pledd.  Det kommer til å bli en fin dag.

God morgen. Det har blitt andre juledag, og fremdeles ligger mange juledager blanke og ubrukte foran oss. Jeg har senkede skuldre og koser meg med familien. Det er dette som er jul for meg. De rolige dagene etter en hektisk innspurt og en julaften med stramt program. Julefrokost, ferdig striglet hus, dusj-logistikk, grøt, kirke, julemiddag, gaver, kaker og kaffe ig så er det plutselig midnatt. I år glemte vi helt å servere riskrem! Pleier å drøye med den til etter gavene og ta den sammen med kaker og kaffe.

Juledagene er derimot forholdsvis rolige. I går for eksempel. vi små-spiste kald ribbe, medister og julekaker gjennom hele dagen. Alle spiser det de har lyst på når de har lyst. Så sitter vi der i koseklær og leser bøker, sover eller sakker sammen. Ingen som må noe. Alle gjør bare akkurat det de har lyst til. Ja uten om å labbe noen turer med hundene da. Det må til. Ellers er det ikke stort som blir gjort.
Ut på ettermiddagen kreket vi oss ut i bilene og dro en tur ut til Høvdingen. Kjørte gjennom vakkert vinterlandskap mens de siste solstrålene farget himmelen rosa.
Hos Høvdingen ble det påfyll av julekaker, kaffe og historier fra gamle, gamle dager.
Når vi kom hjem måtte vi teste noen brett-spill som hadde ligget under treet. Det ble Mafia-bursdag. Utrolig gøy spill. Ikke minst fordi jeg vant begge gangene!!!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I innlegget Nissene på peisen skrev jeg om noen av nissene i samlingen min. Noe etterlyste nærbilder av nissene jeg beskrev, men 22. desember hadde jeg liksom ikke roen til å vandre rundt å ta portrettbilder av julenisser. Det har jeg derimot hatt i dag.

Nissen øverst i innlegget er han som gjemmer kattunger under nisselua si. Lua er løs, så du kan ta den av og se mer på kattungene. Denne nissen tror jeg at jeg har kjøpt selv. Mener jeg kjøpte den på Bjørneparken på Flå.

Nisse-dama på motorsykkel har jeg og kjøpt selv. Tipper det var jula 1990. Gamle Gubben Grå og min første jul sammen. Jeg synes hun var helt rå. Kjøpt på Plenty på Hønefoss. Alderen har tæret på motorsykkel-dama og. Hun har blant annet mistet en arm i løpet av de snart 35 årene vi har hatt henne, men får fremdeles stå lett synlig blant julepynten.

Hanan-Nissen fikk jeg av en kollega som jeg jobbet med att halvt års tid. Jeg hadde vakt på julaften, og det var vanlig at kollegaene ga gave til den som måtte jobbe denne kvelden. Egentlig var det to nisser i den pakka, Denne og en litt lavere versjon. Den er ikke blant oss lenger, etter et stygt fall en travel Lille Julaften.

Denne nissen er et Fretex-funn. Tipper den er fra 50-tallet. Laget av kongle og piperensere, men med plastfot.

Dette er et nissepar. Jeg fikk de i 40-års gave. De er laget av en lokal keramiker. Det jeg aldri helt har forstått er hvorfor det ser ut som om den smilende nissen har en slange kveilet rundt halsen. Jeg er egentlig sikker på at det ikke er en slange, men jeg skjønner ikke helt hva det skal forestille,

Så har vi harenissen som jeg tror har gulrot i gaven sin. Han husker jeg faktisk ikke hvor kommer fra. Mulig gave fra Gamle Gubben Grå?

Denne nissen dukket opp i fjor. Jeg elsker den! Gave fra Eldste Niese. Den er sikkert en meter høy, og får selvsagt ikke plass på peisen. Den står og ønsker velkommen i gangen, Mulig den flytter litt rudt. tror ikke jeg har funnet dens endelige plass.

Fra Gamle Gubben Grå har jeg og fått mange slike flotte nisser. De bodde lenge i Tante-sofaen i jula, men nå bruker vi tantesofaen til å sitte i ved spisebordet så da har jeg hatt problemer med å få plassert de på et fornuftig sted. Jeg vil jo at de skal synes. Komme til sin rett, og ikke bare bli stablet i et hjørne. I år ble løsningen å age en midlertidig hylle i karnapp-vinduet. Fornøyd med den ideen, og det er plass til flere nisser på den hylla til neste år. Alltid kjekt å ha planer for eventuelle utvidelser av nissesamlingen.