Hver tredje er nok…..

Jeg har jobba turnus i 23 år nå. Kvelder, netter, helger og høytidsdager.  Jeg trives med jobben min, har gode kollegaer og selv om vaktene kan være mer enn travle nok og jeg av og til har vært så sliten at jeg har sitti på vaktrommet eller helst i bilen, og grått mine modige tårer før jeg har klart å reidse hjem, ville jeg ikke byttet stilling med Bratten eller Støhre eller….. Jo foresten, helseminister kunne jeg tenke meg. da skulle jeg ordne opp med dette og hint!

Men altså tilbake til temaet, arbeid til alle døgnets tider og alle høytidsdager og aller helst oftere enn tredje hver helg.  Vel, jeg har i alle år vært fleksibel og stillt opp når jobben har kallet. Og jeg har i lange perioder arbeidet langt oftere enn tredje hver helg.   Jeg har ikke gjort noe av og være på jobb når alle andre har fri. Det kan være koselig å jobbe på høgtidsdager. Det som har vært sårt er at jeg ikke har vært sammen med mine kjære. Med barn og familie eller med venner.

Jeg var på jobb når datteren gikk sitt første barnehageskirenn, når sønn min stollt marsjerte gjennom gatene med korpset 17. mai og a familien var samlet for å feire min mors fødselsdag.  Jeg led ingen nød på jobb, men jeg ville så gjerne være et annet sted.  Det gjør noe med meg når unger i alderen 4 til 10 år pakker opp gaver i rasende fart julaften. Vi må jo bli ferdig før mamma skal på nattevakt.  Eller når jeg snakker med mann og barn i telefo en sen julekveld. De mange mil borte hos svigerfamilien, jeg på flatseng i stua hos mine foreldre som insisterte på at jeg ikke skulle være alene julenatta selv om jeg arbeidet både julaften kveld og første juledags morgen.

Jeg hadde store problemer med å få byttet meg fri den søndagen jeg skulle være fadder for min yngste nevø, og det samme på min datters konfirmasjonsdag Men det gikk til slutt.  Dagen etter mitt eget 40 års lag derimot var jeg lovd fri, men så ble det sykdom og sjefen sa jeg var ansvarlig for vakta. Så jeg dro på jobb. Det samme gjorde en kollega av meg søndag morgen etter å ha vært i barnebarnets brylupp halve natta. 

En annen kollega forlot si tårevåte datter mens resten av familien feiret treårsdagen til datteren.  Hun var beordret på vakt, og ingen andre kunne ta vakta. “Du er alltid på jobb, du Mamma” var treåringens avskjedshilsen som ga gjennlyd i hodet hennes hele vakta.    Hun arbeidet fem av seks helger den sommerperioden.

Når Støhre og Bratten etterlyser mer fleksibilitet og kommer med sine sårende bemerkninger om stemorsbloster og samfunnsansvar spør jeg: Har dere noen gang arbeidet hver eneste helg hele juli måned?  Har deres barn sittet med tårevåte kinn og savnet mammaen eler pappaen sin på julaften, 17. mai og skoleavslutninger?

Selvsagt ar vi klar over at dette ble en del av hverdagen da vi valgte yrket vårt.  Og jeg mener virkelig ikke å klage. Jeg HAR verdens beste jobb.  Men jeg håper at dere kunne respektere det arbeidet jeg gjør, de ofrene jeg og familien min gjør, til at dere ikke går ut åog forsøker å fremstille oss som late og arbeidssky

Sisite loppeprosjekt….

Jeg elsker å gå på loppemarked og lete etter skatter, Og sist jeg var av gårde kom jeg hjem med enda en skatt. Et sånt skap fra 50 tallet som jeg har lett etter lenge.

De siste dagene har forvandlingen av skapet startet, og i dag la jeg endelig siste hård på verket.  Selvskryt skal en høre på, for det kommer fra hjertet. har jeg hørt det er sagt, så jeg kan jo skryte litt å si at jeg ble fornøyd.

 

 

Arbeidslyst kom treng degpå……..

Er sliten nå. Tappet for energi. Sliter med å inne motivasjonen til å lese gjennom styrepapirene før morgendagens styremøte enda en gang. Leste de før helga, men føler at en oppfrisking kunne være greit.  Er ikke de helt  store eller kontroverse sakene.  Men jeg liker å være godt forberedt.  Smake litt på ordene. Tolke hva de fine formuleringene har å si for oss som har vårt daglige arbeid i hvitt.  Hverdagsrasjonalisering – et ntt begrep som bare betyr at vi må løpe litt fortere. Jobbe litt lurere.. I går arbeidet jeg i hvitt. Da hadde jeg til slutt anvaret for tre laber – alene. Vi var ikke folk.  Lurer på hvem av vi tre som var på jobb som burde vært hverdagsrasjonalisert bort….  Noen ganger er det vanskelig å trenge gjennom glavalag med ledelse, og virkelig vise de som er med å bestemmer hvordan virkelighetens sykehushverdag er…

I morgen, når jeg er ferdig med styremøtet, venter en ny bunke dokumenter. Det er dokumentene til torsdagens kommunhestyremøte.  Der er det viktige saker. Saker som både engasjerer og provoserer en opposisjonspolitiker som meg.  Men jeg er fersk, og noen ønsker å sette meg på plass. Jeg må være godt forberedt skal jeg våge meg opp på talerstolen igjenn – og på talerstolen skal jeg.  Så i morgen kveld blir det en ny kveld med dokumenter…

Jeg er i feriemodus. Jeg vil ha ferie, fri, sol og late dager. Men fremdeles er det 7 uker igjenn til ferien begynner. Nesten to måneder. Det virker som utrolig lang tid…

100 år er nok…..

I dag er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge,, og vi har med altl mulig tdelighet fått vist at dette var feil avgjørelse.

Spør du unge jenter om hva som er viktige saker for dem. Hva de er villige til å kjempe for  er det mest sansynlig at de sier at det må være en bilett til neste Justin Biever konsert. Og så lenge de ikke kan stemme på Justin Biever vet de ikke hva de skal stemme på – og ikke bryr de seg heller……Politikk?? DU mener krig, fred sult og sånn? Jo det er jo trist og det er jeg mot,…

Det som er viktig for meg er å ha de rette klærne, mest mulig perfekt utsende, og det er sykt teit at jeg ikke får nye pupper før jeg er 18 liksom,  jeeg syns og det er viktig at bloggen min har mange lesere og at jeg får mange likes.

 

Dropper vi de aller yngste og spør unge voksne kvinner hva som opptar dem.  Kvinner i etableringsfasen med småbarn stasjonsvogn og Goldenrettiver…(eller er Goldenretriveren nå for tiden buttet ut med en Chihuahua?).  Vil de si at det er sjelden de har tid til å stemme under Idol sendingen fordi de da er optatt med .. Når du raskt avbrter dem og forklarer at det ikke er snaokk om Idol, men derimot de viktige ting i livet, svarer de raskt at de stemmer for Industrial Design eller Shabby Cheech…

Det som betr noe for meg er at mine barns matpakke er den mest fancye designmatpakka i barnehagen, at mine Cup-cakes er de flotteste og at jeg får rikelig med tid til egenpleie og trening.

Går du til de middelaldrende kvinnene og spør hva de vil stemme for. Hva som er viktig i livet deres, vil de stemme for at den neste jente-turen går til et Spa hotell i Riga elleer Italia. De stemmer og for en god flaske rødvin på fredagskvelden mens de ser på Gullrekka og ellers er de fornøyd med det nå som ungene har blitt store og de har fått sin frihet tilbake.

Jeg syns det er viktig med minst en week-end tur i halvåret og at jeg har mulighet  til å realisere meg selv gjennom trening oog aktiviteter med venner.  Jeg må og passe på slik at jeg får sett de riktige TV programmene og lest de riktige bøkene og at mann min og jeg blir sett på alle de riktige kulturarrangementene i distriktet. Viktig å være med der det skjer.

Og går vi til de gamle. De som var med og marsjerte på 60 tallet og gikk i tog for ting de trodde på, ser de bestyrtet på oss og sier, å, nei. Jeg var ikke en sånn rødstrømpe. Jeg var bare med fordi alle var med. Ne, jeg har aldri vært noen rødstrømpe jeg.  Men vil du ha litt mer kaffe, og så må jeg vel snart starte med middagen. Mannen min kommer snart hjem, og han liker at middagen er klar.

100 år er nok. La oss få konsentrere oss om det som er viktig for oss i livet, og overlat politikk og slike kjedelige greier til menn som forstår seg på det og er optatt av slike spørsmål.

 

(Bilder fra google)

Dagen galopperer avsted i villt tempo.

Startet dagen hos tannlegen. Ikke noen god opplevelse hverken for meg eller lommeboka. Men når kjeften har blitt neglisjeret såpass lenge, må det til. Etter en times tid i pinebenken var det å løpe til bilen. Dagen var ennå ung.

Etter en drøy halvtime i builen var jeg ankommet til ett av sykehusene eg er tillitsvalgt for. Ankom bare tre minutter for sent til møterommet. Vi skulle ha oppfølgingssamtale mellom et medlem som for ett års tid siden sto i fare for å miste jobben på grunn av stort fravær. . Jeg tar meg vanligvis ikke av slike enkeltmedlemmer og oppfølginger av fravær, det er det de lokale tillitsvalgte som tar seg av. Men i dette tilfellet kom jeg inn da alt hadde låst seg, Arbeidsgiver og arbeidstager sto steile mot hverandre og ordet oppsigelse ble brukt både titt og ofte. Jeg så som min mest nærliggende oppgave og få henne omplassert eller over på et arbeidstreningsprogram.  Men etter mange og lange samtaler med medlemmet bestemte jeg meg for å sloss for henne. Det var gjort me rart over år – og  dama ønsket virkelig å jobbe.

Nå har det gått ett år. Medlemmet har redusert stillingen sin med 10 %: og gått fra dagvakter motvillig over i turnus etter krav fra ledelsen.  De siste ti månedene har hun hatt tre dager med fravær og det er legedokumentert.  Hun sa i dag at det å redusere stillingen og gå over i turnus hadde gjort hverdagen hennes mye bedre og at hun fikset livet og jobben bedre.  Lederen hennes kallte henne en ressurs de gjerne ville beholde.  Det ble og påpekt etter at hun hadde forlatt møterommet hvor mye bedre og tryggere på seg selv hun virket. Nå skal vi ha ett oppfølgingsmøte om et halvt år, og da regner jeg saken som ferdig. Snakket med medlemmet etterpå og påpekte hvor bra alt var blitt, og ønsket henne god sommer. Slike saker gjør meg glad. Inkluderende Arbeidsliv i praksis.

Så dro jeg på jobb. Håpet å få litt kontortid i dag og.

Møtte Direktøren i gangen. Han ville prate litt. Jeg er jo stremedlem og han ønsker å ha et godt forhold til meg, og samtidig påvirke meg med sine synspunkter.  Dette er direktøren fir det lokale sykehuset, og det er greit å ha en god dialog. Vi har en uformell tone og snakker godt sammen, gjensidig utveksling av opplysninger.

Rakk så vidt lunch på vaktrommet før det  ringte i lomma mi. ngste sønn trengte skyss hjem etter rådgiving før eksamen i morgen.

Så var det å være privatsjåfør, før jeg dro tilbake på jobb. Rakk å besvare noen mail før det var på tide å dra på tur  med velferdsforeningen på sykehuset.

20 stykker fra forskjellige avdelinger satte kursen i buss mot Koboltgruvene i Modum.  Her fikk vi servert deilig rømmegrøt og ripssaft før det ble en interesant omvisning i gruva.

RUndturen i gruva ble avsluttet med gruveost fra Eiker gårdsystri og et glass rødvin servert i gruva. Koselig og godt.

Så var det bare å sette kursen hjemmover. En lang og innholdsrik dag nærmer seg slutten.

 

Endelig en kontordag

Onsdag var det kontordag, som tillitsvalgt gåt mie av tiden med til møter, men noen ganger har jeg en hel frikjøpt dag uten et eneste møte og da får jeg gjort så mye. Fikk gjort utrolig mye.

Yngste mann fikk greie på hva han kom opp i i muntlig eksamen i dag. Han kom opp i norsk og med temaet Kjærlighet og kjønnsroller. Kanskje ikke  det beste temaet før en femtenåring i puberteten. Men med målrettet innsats går det nok bra.

En dag med mange gjøremål.

Dagen startet med vanlig morgenstress. To tennåringsgutter er ikke alltid like lette å få opp og ut av senga. Men vi klarte det i dag og.

Så ble det tur i skogen med Kjøteren.  Deilig med disse stille morgenstundene i skogen. Bare meg, Kjøteren og fuglene som synger. 

Hjem til frokost og god tid til avisen. Formiddagslykke med slike lange late formiddager med avis tekopp og tid.

Senere var det på tide å leke politiker.  Jeg klarer ennå ikke å innse at jeg er politiker. Var listekandidat nummer to før forrige kommunestyrevalg for to år siden for SOL (solidaritetslista) Kom ikke inn i kommunestyret, men er 2.vara og har fått møte en del.  I tillegg sitter jeg i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd., og i dag var det møte i hovedkomiteen.  

Det har vært en del avisoppslag om kommunens eldreomsorg i det siste  Kommunen har 18 langtidsplasser for lite pr. i dag.  9 av de 18 har kommunen kjøpt plasser til utenfor kommunen og 9 ligger på korttidsplasser. (Eller plasser som egentlig er beregnet til eldre som av ulike årsaker trenger et korttidsopphold på sykehjem. Kommunen har bevisst valgt å satse på hjemmebasserte tjenester, men samtidig  kuttet ned på de hjemmebasserte tjenestene slik at det finnes nok av srekkeksempler både på uverdige forhold for de eldre og uverdige forhold for de som arbeider i de hjemmebasserte tjenestene. Flinke fagfolk som ønsker å gjøre en god jobb, men som hverken har tid eller kappasitet tilå gjøre alt de burde gjøre.Dette er en villet utvikling som possisjonen har gått inn i med åpne øyne. De ofrer alt for å nå sitt ene hellige mål, nemlig å komme ut av ROBEK så raskt som mulig – og helst litt før

Jeg fikk markert meg med to spørsmål i dag. Det ene var å forklare at det var bekymringsfullt at korttisplassene ble opptatt av langtidspassienter. Korttidsplassene er beregnet til folk som av en eller annen grunn trenger et korttidsopphold. Når disse ikke får den avlastning og opptreningsopphold som en korttidsplass er tiltenkt å gi, vil det på sikt gjøre at deres situasjon blir verre, og at de dermed raskere får behov for langtidsplass. En ond spiral. 

Det andre innlegget gikk etter at vi hadde diskutert den prekære situasjonen en stund, og representanten fra Krf sa at man var mer optatt av å komme ut  av ROBEK enn å gi befolkningen de tjenestene de hadde krav på,. Da klarte jeg ikke å dy meg. “Det kan da ikke komme som en overraskelse at ROBEK er viktigere enn forsvarlig eldreomsorg. Dette er jo som bestillt. Når vi i SOL foreslår å nedbetale tidligere års underskudd over litt lengre tid og i stedet bruke mere penger på eldreomsorg, blir vi ledd av. Nå ser dere ressultatet av deres egen politikk  Det ble ganske så stille, og like etter ble møtet hevet og jeg kunne løpe av sted

 

En dag i hvitt…

I dag var det dagvakt og CT som sto på programmet. Høyt tempoog nok å gjøre, men vi var tre radiografer og en student så drt gikk greit uten for mye stress.

Fikk prøvd meg litt på den nye sprøyta. Det kommer sikkert til å gå greit.

I dag ble – endelig – sommerturnusen klar. En dag på overtid, og jeg godkjenner den ikke før folk får sett gjennom den. De første klagene har alt kommet, men ikke noe som gjør at jeg ikke kan godkjenne turnusen. Gjør det på onsdag, tenker jeg. Så blir det bare tre dyre dager for ledelsen.

Hjem. Lagde middag og spiste sammen med guttene og Gubben ute på terrassen.  Deilig sommervær.  Var flink med husarbeid, og nå skal jeg bare kose meg resten av kvelden.