Syke og gamle er dårlig butikk…..

I dag våknet vi til nyheten om at et sykehjem i Kristiansund har fått knusende kritikk etter at en anonym pårørende hadde varslet Fylkeslegen om at de svakeste og eldste i kommunen ikke fikk lov å stå opp om dagen fordi ingen hadde tid til å hjelpe de.   Det går et gufs gjennom meg. Dette virker kjent.   Jeg vet om noen som tilbragte den fineste sommeren i manns minne i en seng i et rom på et sykehjem.  Hvorfor hun ikke ble tatt opp har jeg aldri fått noen troverdig forklaring på, til tross for flere møter med de som hadde ansvaret.  Og tilfellet jeg vet om var ikke i Kristiansund.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin granskning avdekker at personalet på sykehjemmet i Kristiansund løpet av 4 måneder skrev 46 avvik  på at de hadde for liten bemanning til å få gitt medisiner og nok mat til beboerne.
Fylkeslegens granskning konkluderer med at kommunen har brutt loven på flere punkter, og at flere av pasientene sto i fare for å bli underernært på grunn av at de fikk for lite mat.
Nå er underernæring et kjent problem blant eldre, men de bør ideelt sett ikke utvikle det når de er under det offentliges ansvar – og i det minste  ikke på grunn av for lav bemanning som resultat av kommunens iver etter å drifte eldreomsorgen så kostnadseffektivt som mulig.

Alle er sjokkerte over funnet i Kristiansund.
Men jeg tror ikke det bare er på ett enkelt sykehjem i Kristiansund vi har dette problemet.  Jeg er redd for at denne praksisen er langt mer utbredt enn vi ønsker å ta inn over oss.  Også i det tilfellet jeg kjenner til var for lite mat og underernæring en del av problemstillingen på våre utallige møter.
I Holmestrand lå en dement mann på et sykehjem 12 timer på gulvet fordi han ikke ville reise seg.
Pleietrengende i Vesterålen fikk fiskeboller til middag på selveste julaften
I Grue i Hedmark fikk pårørende som var bekymret for en beboers vekttap, beskjed om å henge opp viltkamera og følge med selv hvis de ikke trodde den gamle fikk nok mat.
Det finnes sikkert mange flere eksempler hvis jeg søker mer på nett, dette var sakene det var linket til i NRK sin dekning av saken i Kristiansund.   Det finnes sikkert flere, langt flere saker som aldri kommer i medienes lys.

Alle er sjokkerte i Kristiansund.
Eldreminister Åse Michalsen fra Frp sier det er uakseptabelt at Kristiansund kommune ikke grep inn etter at pleierne hadde varslet.  Jeg syns det er uakseptabelt at bemanningen måtte  si i fra i det hele tatt. En hver leder innen helse- og omsorg må påse at man til enhver tid har nok bemanning til å sikre liv og helse.
Lederen i Rødt i Kristiansund ber om et ekstraordinært bystyremøte, og ber Ordføreren komme med en orientering og om det er viktig informasjon som ikke bystyret er gjort kjent med.  Det er flott at det er Rødt som kommer med denne henstillingen, og ikke overraskende. For det er liksom slik Rødt sin politikk er – å  være vaktbikkje.  Men hadde ikke Rødt kommet dem i forkjøpet –  hadde sikkert en annen politiker gjort det samme.  Noen ganger er det bedre å være føre var enn etter snar.  Politikerne vedtar de økonomiske rammene for de forskjellige sektorene, også for helse- og omsorg.   De politikerne i Kristiansund som har stemt ja til budsjettet med de rammene til helse og omsorg kan ikke løpe fra sitt ansvar i etterkant.  Rødt har to representanter i Bystyret. Jeg håper de stemte nei…
Jeg trenger sikkert ikke å si det. Men selvsagt blir det ekstraordinært bystyremøte allerede til mandag.

Rødt krevde ekstra bystyremøte.  Frp kunne selvsagt ikke være dårligere, og de fremmer mistillit til Rådmann og ber om at Ordføreren blir suspendert frem til kontrollutvalget har vurdert ordførerens rolle.  (Ordføreren er fra Arbeiderpartiet) Frp mener at Ordfører og Rådmann har ført Bystyret bak lyset ved å unnlate å informere om at fylkeslegen hadde tilsyn ved sykehjemmet.  I tillegg til å vise ansvar er det viktig for politikerne  å toe sine egne hender.

Kommunen  vil først ikke svare på kritikken, men etter en dag med mediestorm kommer en kommunikasjonssjef på banen og bedyrer at kommunen har tatt grep og øket bemanningen på dette sykehjemmet atter at rapporten ble kjent (i media)

Senere på ettermiddagen kommer fylkeslegen med en uttalelse om at kommunen hadde dokumentert tiltak et annet sted og derfor vil fylkeslegen vurdere om den skal opprettholde kritikken sin.  Det er tydelig at fylkeslegen har vært under press, og nå prøver å helle olje på opprørt hav.
Det skal visstnok  være et møte mellom kommuneledelsen og fylkeslegen i morgen med etterfølgende pressekonferanse.  Da regner jeg med at en enhetsleder eller en sykehjemsleder må gå,  helsesjefen, rådmann, ordføreren og alle politikerne sitter nok trygt.

Så innen det ekstraordinære Bystyremøte på mandag er alt ordnet opp.  Opposisjonen kommer til å tordne litt fra talerstolen og så er saken over….
….. og neste gang det er for få folk på jobb skrives det ikke avviksmeldinger.  Man har jo ønsker om fast jobb, full stilling eller en avdelingslederjobb på sikt

I oktober i år døde en mann i 40 årene på akuttmottaket ved Haukeland Sykehus.   Han kunnevært i live i dag hvis han hadde fått nødvendig tilsyn, eller for å si det på godt norsk: Hvis noen hadde kommet da han dro i snora for å tilkalle hjelp når han fikk et hjerteinfarkt. Men ingen kom, for ingen av pleierne hadde tid. De sto med pasienter som var enda mer kritisk syke.  Også på Haukeland hadde personalet gjentatte ganger over år varslet om at det var kritisk lav bemanning. Men ingen med ansvar ønsket å høre – før etterpå…..

Og slik kan jeg finne eksempel etter eksempel.  Og det finnes sikkert minst like mange eksempler som aldri dukker opp i media.

Når vil de som bestemmer, de som virkelig bestemmer, forstå at man kan ikke drifte sykehjem, sykehus og andre omsorgstjenester etter New Public Management sin tankegang?  At LEON prinsippet (Lavest effektive omsorgsnivå) og BEON prinsippet (Bra nok effektivt omsorgsnivå) er teoretiske beregninger som best hører hjemme  lengst nede i en skrivebordsskuff eller helst en makuleringsmaskin?
Når vil de forstå at kvalitet er noe som utføres ute i tjenesten, ikke dokumenteres i rapporter.  at avvik skal lukkes ikke bare registreres?

 

Tillitsvalgtsdag,Rolex og Dama på Prix

Dere glemmer vel ikke weboverføringen av kommunestyremøtet på Ringerike i dag, sant?
Skru på skjermen klokken 16:00, eller se det når du vil fra i morgen en gang.   Jeg er dessverre ikke på kommunestyret i dag, men sikkert verdt å se likevel. Høydepunktet blir behandlingen av Arealplan,
Kan sikkert danke ut “Sophie Elises verden”

Jeg har såkalt kontordag, hvor jeg langsomt pløyer meg gjennom mail for mail i innboksen.  Bare avbrutt av et møte eller to, Mer avslappende enn å løpe fra mediehus til mediehus.

For å holde blodsukkeret oppe spiser jeg gamle pepperkaker som jeg kjøpte på salg på Kiwi. Gjør samme nytta når det gjelder blodsukker som lekre donuts fra Talor og Jørgen.

Jeg klipte tåneglene på badet i morges. Mens Charlie Chihuahua fulgte fasinert med  Det er viktig at de matcher fingrene. Jeg droppa brasiliansk voksing…. usikker på hvordan Charlie Chihuahua ville reagere på de ville hylene jeg da ville utløse.

Har ingen planer om å kjøpe Rolex, men fikk klokke av jobben for noen år siden da jeg hadde vært ansatt i 25 år.  Ikke ofte jeg bruker klokke, men blir alltid stolt og glad når jeg tar på meg den klokka.

Lunsjen var en hastig baconpølse i brød mens jeg kjørte fra drammen til Hønefoss, egner seg ikke for verken Instagram. eller blogg.

Jeg møtte ingen kjendiser i går, men hentet en pakke hos dama på Prix på Hallingby.  Forsinka julegave til Gamle Gubben Grå.  Noen ganger er netthandel litt tregt.

Så spennende er livet til en langt fra toppblogger.

Selge sand(berg) i Sahara…..

 

Statsråder har ikke det samme stillingsvernet som andre arbeidstakere. Gjør de noe dumt, må de ofte gå på dagen.  For ikke å stå på vår bakke fra den ene dagen til den andre, beholder de Statsrådlønna si en viss tid for å ha mulighet til å områ seg. Fair i nok, selv om jeg kanskje synes at hvis man har en lønn på rundt 1.300.000 i året, eller i overkant av 100.000 i måneden, ja så burde muligheten for å sette av litt til dårligere tider være til stede.  1.3 mill i året vil si over 3.500 kroner om dagen, hver dag 365 dager i året. Trekker du fra 50% i skatt, er det fortsatt 1.750 kr igjen  pr. døgn.  Det burde holde til både salt på maten og fredagstacoen med god margin.  En radiograf med 20 års ansiennitet i Vestre Viken sitter igjen etter det samme regnestykket og den samme skatteprosenten igjen med litt over 650, kr dagen – sånn bare for å ta et eksempel til sammenligning. (Og ikke det at jeg kommer til å gjøre noe poeng av det under lønnsforhandlingene til våren, men det finnes yrkesgrupper som tjener langt mindre enn det…..)

Tidligere Statsråder blir også ilagt karantenetid.  Dvs at du kan for eksempel ikke være fiskeriminister den ene dagen og så forhandle om import eller eksport av fiskekaker f or ditt eget eller andres firmaer den neste dagen. Fra før har vi og lært  at du heller ikke bør gå rett fra en statsrådspost til å være rådgiver i First house.
X-statsrådene blir pålagt karantenetid.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister 13. august.  Han har fått karantene – og fått beholde statsrådslønna i 6 måneder, altså frem til 13. februar.
Men Per bryr seg ikke om slikt. Eller lønna er vel i og for seg ok, men det med karantene ser han ikke så nøye på, og reiser allerede i oktober til Iran og driver forhandlinger med forretningsfolk og politikere.
Karantenenemda presiserer:

«Karantenenemnda gjentar at du ikke kan drive noen form for næringsvirksomhet, eller delta i møter eller seminarer i karanteneperioden. Dette gjelder både deg som person, deg på vegne av ditt enkeltpersonforetak eller på vegne av andre. Den bredt formulerte karantenen skyldes at du har etablert et enkeltpersonforetak med et vidt formål.»

Sandberg er ikke enig og raser og skjeller i mediene i kjent stil.  Representanten for “lov og orden partiet” Frp synes ikke det er så nøye med lover og regler når de begrenser han selv.

Sluttkommentaren i artikkelen i Aftenposten bør bli legendarisk;

– 13. februar må jeg sannsynligvis oppsøke Nav inntil jeg får etablert annen type inntekt, sier Sandberg til Aftenposten.

Til det har jeg bare et svar “Eh, ja det må du.  Det er det alle som blir arbeidsledige må gjøre, men du Per husk at du må vanligvis vente i 12 uker før du får utbetalt dagpenger, når du selv har ansvaret for at du er blitt arbeidsledig. Dette gjelder hvis du har sluttet eller sagt opp arbeidet uten rimelig grunn, eller er avskjediget eller oppsagt fra stillingen din på grunn av forhold som du selv er skyld i. Det er viktig å være klar over at den forlengede ventetiden først begynner å løpe når du søker om dagpenger.
Og siden det var du som tok med mobilen din til Kina og Iran og alt det der, så begynner de 12 ukene først å telle fra du oppsøker NAV 13. februar, så du kan ikke regne med å få noe støtte fra NAV før tidligst 8. mai.
Bare til orientering.

Det irriterer meg noe inn i grushaugen når noen tror at de tilhører en egen elite høyt hevet over samfunnets lover og regler.

 

 

Egen podkast…..

Egen podkast har jeg ikke, og ikke noen tanker om å lansere heller.
Men når jeg snakker på innpust og utpust om en sak som engasjerer meg kunne det faktisk vært interessant å tatt opp en lydfil, for da kommer det utrolig mye bra argumentasjon, synes jeg.
Noen mener også at “Brit uten filter” , når jeg turner helt ukontrollert rasende over et suppehue som fortjener det, kan ha en viss underholdningsverdi. Vel og merke hvis de ikke er søppelhue da.

Kan jo å podkaste en av mine politiske innlegg, enten i Hovedutvalget eller når jeg er vara i kommunestyret.  Kanskje jeg burde legge ut link til  Web-tv neste gang?
Kjære, søte leser ville det være av interesse?
Ville jeg da komme på bloggtoppen?

De mente ikke noe galt……

De mente ikke noe galt med det de som frøs deg ut på jobben.  Det var ikke vondt ment at de ikke ville sitte ved samme bord som deg under lunsjen.  De mente ikke noe vondt med det når de viste deg annonser på ledige stillinger andre steder og oppfordret deg til å søke.  Og det hadde selvsagt ikke noe med deg å gjøre når de sa at det var alt for mange utlendinger her og at utlendingene burde dra tilbake der de kom fra.  Det var selvsagt ikke deg de hadde i tankene selv om de skottet i din retning.

Det var ikke noe vondt ment.  Du passet bare ikke inn.  De likte ikke å arbeide med innvandrere,  men det hadde ikke noe med deg å gjøre.  Du var sikkert OK, bare du ikke var her.  De mente ikke noe galt med å vise deg interessante stillinger et annet sted.  Du behøvde ikke tatt det personlig selv om de ønsket deg vekk, helst langt vekk.

Du hadde alt du eide i en ryggsekk da du kom hit til landet. Den rommet ikke stort. Men kanskje hadde du mer med deg i ryggsekken enn du pakket ut?  Du kom fra et land hvor man lærte seg raskt å se seg over skuldrene og være engstelig for hvem man kunne stole på og hvem som ville angi deg ved første korsvei.
Men du entret landet full av pågangsmot.  lærte språket, fikk deg utdanning og jobb.  Dedikert og flink søkte du raskt nye utfordringer, og kom til denne arbeidsplassen hvor de ikke likte mennesker som var helt som dem.

Du søkte trygghet da du kom hit til landet.
Men du følte deg ikke inkludert ,ikke trygg.   Det gjør noe med folk å stadig se seg over skuldrene. Er det meg de snakker om?  Med en bagasje og en historie vi bare aner satte vår velkomst  seg som arr av utrygghet i sjelen din.  Men vi mente ikke noe med det.

Nå er du ikke en del av arbeidsplassen lenger.  Andre har tatt din plass.  Andre med riktig hudfarge, riktig kultur og som får sitte ved bordet under lunsjen. En som er som dem.
Du pakket noen flere livserfaringer ned i ryggsekken og forsøkte å leve videre.

Ny plass, nye muligheter.  Men ryggsekken var blitt tyngre. Hva snakker de som står der borte om? Er det meg?  Hvorfor ler de i kroken av vaktrommet? Ler de av meg?  Nei, det var ikke av deg.  Men det kunne ikke du vite.
En ensom ulv sa til meg en gang at det var bedre å studere bålet utenfor kretsen, enn å slappe av i kretsen rundt bålet og så bli dolket i ryggen når en følte seg trygg.
Du og ensomme ulv har mye av det samme i ryggsekken.
Men selv i utkanten av kretsen følte du deg utrygg, begynte å se deg over skuldrene.
Vi ville ha deg med i kretsen rundt bålet, men du så bare skyggene som strakte seg mot deg.
Så du rygget inn i mørket og vi lot deg bli der.

Vi mente ikke noe med det……

Nye utfordringer….

Da jeg var i Amsterdam for 14 dager siden ble jeg ringt opp og spurt om jeg ville være med å bidra inn i Viken Rødt.  Regionsreformen har jo ført til at Buskerud blir historie ved inngangen til 2020, og at vi da blir en del av det nye fylket Viken.
Jeg ba om betenkningstid.  Spørsmålet kom helt uventet.  Men selvsagt klarte jeg ikke si nei til en slik utfordring, og etter noen timers betenkningstid ringte jeg opp igjen og sa at jeg kunne bidra.
Fremdeles vet jeg ikke helt hva jeg har sagt Ja til. Jeg vet jeg må delta på årsmøtet til Viken Rødt, om tre ukers tid.  Og at jeg kan havne på lista til Rødt ved fylkestingsvalget til høsten.  Så er det jo sikkert litt opp til meg hvor mye jeg må engasjere meg og hvilken rolle jeg ønsker å ha.
Det at jeg valgte å gå fra å være uavhengig til å melde meg inn i Rødt er et av de lure valgene jeg har tatt.  For jo mer jeg setter meg inn i Arbeidsprogrammet og den politikken Rødt fører på stortinget, jo mer sikker er jeg på at dette er riktig vei.

Vel er det noen formuleringer i prinsipprogrammet som liksom ikke helt treffer meg. Kanskje ikke fordi betydningen er riv ruskende gal, men mer fordi det burde vært sagt på en annen og ikke fullt så tung eller provoserende måte.
Men prinsipprogrammet skal revideres på Landsmøtet. Det går an å spille inn endringsforslag og se om man får flertall for de.   Det er sikkert et arbeid partiet lokalt snart tar tak i.

Rødt har og endret seg fra å være et lite ekstrem-parti langt under sperregrensa til å bli et parti som i høyeste grad blir lagt merke til.  Ikke minst takket være Bjørnar Moxnes og flere, som virkelig har modernisert partiet.
På Ipsons siste meningsmåling for Dagbladet hadde vi en oppslutning på 4.2, og ville fått 8 representanter på stortinget hvis det hadde vært valg nå.

Vi går et spennende kommune- og fylkestingsvalg i møte.
Jeg gleder meg til å ta fatt på valgkampen.

 

Sliten, gammel kjerring…..

Jeg var sliten i går.  Så sliten at alt gjorde vondt.  Middagen ble servert med en gang jeg kom inn døra litt over21i går- I stedet for å snakke på innpust og utpust om politikk slik jeg pleier når jeg kommer fra møter i Rødt, klaget jeg bare over hvor sliten jeg var, hvor vondt jeg hadde i ryggen og benet, og hvor slitsom arbeidsdagen hadde vært. Så fant jeg sofaen og pelspleddet og flatet ut. Men selv om jeg lå helt rolig under pelspleddet med Charlie Chihuahua som varmepumpe gjorde alt vondt.  Det ble en kort stund på sofaen før jeg ant senga.

Har sovet greit i natt.  Men kroppen er ikke bedre i dag.  Alt gjør vondt.  ryggen skriker ved hver minste bevegelse og det føles som beina er laget av bly, og ikke bare fulle av titan.   Jeg tusler rundt og gjør meg klar for dagvakt.  Alt går i sakte film.  Alle bevegelsene er ekstra tunge i dag.  Det stikker til i ryggen når jeg bøyer meg inn i kjøleskapet etter gulosten, når jeg bøyer meg ned for å finne skoene, når jeg strekker meg for å ta jakka ned fra knaggen.  Dette kommer til å bli nok en tøff dag på jobb.
Når jeg sitter på stolen i gangen og skal ha på meg støvlene, og ryggen gjør så vondt at jeg skriker høyt innser jeg at dette kommer ikke til å gå.  Jeg kan ikke gå på jobb når hver minste bevegelse gjør vondt.  Jeg kan ikke gå på jobb og putte smertestillende etter smertestillende inn i munnen.  Ingen kommer til å takke meg for at jeg biter tennene sammen og går på.  Mer sannsynlig at jeg blir et irritasjonsmoment fordi jeg ikke klarer å yte max, eller at jeg blir så sløva at jeg gjør feil.

Så jeg ringer jobben og forteller at jeg er syk.  Tar med meg pelspleddet og Charlie Chihuahua og finner sofaen i stua.
I dag skal jeg bare tenke på meg selv –  Må bare huske å ringe Den Halvgale Perseren i kveld slik jeg har lovet.  Det er overkommelig. Det kan jo gjøres fra sofaen.

Min uke fra mobilen….

Har forstått at “min uke fra mobilen” er en greie blant de virkelig toppbloggerne.  Isabella Raad hadde det da hun tronet bloggtoppen i går, og Sophie Elise har det når hun har gjeninntatt førsteplassen i dag.  Så her kommer min uke via mobilen.:


Busskjøring før Lille Bille ble ferdig på verksted.

Lufting av hund

Snø og manglende brøyting

Så fininger, nå vet dere hvordan uka mi har vært-
Nå kommer jeg sikkert på bloggtopplista

Ikke noen kontordag i kveld…

 

Det ble ikke noe kontorarbeid i ettermiddag. Ingen maillesing eller skriving av høringssvar for når jeg datt ned i den stolen på vaktrommet var det så utrolig godt å bære bli sittende.

Og da kroppen motvillig reiste seg, tusla jeg ned i garderoben. Så skiftet jeg langsomt mens ryggen skrek motvillig til alle bevegelsene. Tok en pause i bilen før jeg dro for å drive politikk.

Drømmepenger

 

Det hender jo at en stakkar ikke har så flust med penger. Og da vi vurderte å pusse opp hytta raskt og effektivt av proffe folk, og ikke ta det som en langsom endeløs dugnad var jeg inne og søkte litt på forbrukslån.  Det ble ikke noe forbrukslån på oss, men det går knapt en uke uten at jeg får utrolig “gode” lånetilbud på mail. Så og her om dagen.

Drømmepenger var overskriften på mailen. Jeg sukket. Det er januar, alle regningenes måned, det har akkurat vært jul, vinteren er på sitt mørkeste og kaldeste. Hvem kan ikke drømme om mer penger?

Men kjappe, raske drømmepenger med en eventyrlig rente kan fort bli til marerittpenger når de skal betales tilbake.  Det er bedre å spise pasta, ta med matpakke og droppe den Oslo turen med venninnene.