Da jeg skrev innlegget Den nakne sannhet tidligere i dag var intensjonen min å lokke nye lesere til blogg.no. Jeg skrev en introduksjon om en del andre blogger med link for at mine lesere skulle la seg friste til å klikke seg inn på de forskjellige. Så delte jeg nor jeg sjelden gjør. Jeg delte blogginnlegget på min private fb side. Jeg ser av statistikken på Google analytic at det har gitt utslag for min del. Håper det og har det for noen av blogg-kollegaene mine.
Noen er ikke like fornøyd med omtalen av seg og din blogg, det beklager jeg. Men jeg tror faktisk en slik beskrivelse kan lokke folk til hans blogg. Jeg har fb venner fra mange leire og med mange meninger. Jeg omgir meg ikke kun med folk som tenker og mener det samme som meg. Da ville livet bli kjedelig, i tillegg tror jeg det er dumt å lukke seg inne i ekkokammer eller sin egen lille boble. Så fra min side var alt gjort i beste mening. Tro det eller la vær.
Andre igjen mener jeg var for snill mot Monica Vederhus. At jeg kunne komme med noen kritiske bemerkninger og ikke bare hederlig omtale. Jeg kan være enig i at det er ting også ved den bloggen som kan påpekes, men tror dere det ville dra lesere til blogg.no?
Jeg tror ikke at interne bloggkriger eller at folk snakker dritt om hverandre og hverandres blogger det som skal til for å dra veldig mange nye lesere inn på blogg.no.
Jeg ønsker å vise mangfoldet, at blogg hadde forandret seg i positiv retning. Jeg ønsker å få flere lesere til flest mulig her inne. Vi kan snu trenden, men da må vi trekke i samme retning ikke sloss oss i mellom.
Gutteklubben G7, altså lederne i de sju rikeste demokratiske industrilandene i verden, (Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA) er samlet til toppmøte i disse dager. Der kom Borris (Johnsen) med en litt sleivete kommentar om sin kollega i Kreml. Putin. Den britiske statsministeren spør de andre topplederne om de ikke skal ta av seg klærne for å vise sin styrke.
“Vi må vise at vi er tøffere enn Putin”, fortsetter han, og mens enkelte av kollegaene ler, følger Johnson opp med at lederne må «vise dem musklene våre».
Canadas statsminister Justin Trudeau svarer sin kollega med å foreslå hesteridning i bar overkropp. Kommentaren er en referanse til at Putin ved flere tilfeller har latt seg fotografere i bar overkropp av russisk media. I et av de mest berømte sitter Putin toppløs på en hest.
Jeg vet ikke hvordan de planla å strippe, over eller under midjen. Jeg tror det uansett ville ha vært et motbydelig syn, sa Putin som en kommentar til den sleivete bemerkningen. Deretter kom han med råd til G7-lederne. De bør trene og drikke mindre for å kunne oppnå harmoni mellom kropp og sjel.
Jeg skal ikke kommentere hvor vakkert eller mindre vakkert syn en haug halvnakne toppledere ville være, det er ikke pent å kommentere andres kropp. Men viser man styrke ved å vise seg naken? Jeg trodde man heller viste seg sårbar?
Hanna Kvammo, stortingspolitiker for SV og fra Finnmark, ei grepa kjerring, avslørte i biografien sin et knep hun brukte i møte med sine mer erfarne og kanskje en smule arrogante stortingskollegaer og andre med makt og myndighet. Når hun for eksempel møtte Kåre Willoch til debatt prøvde hun og se han for seg (i sitt indre) naken. Da fremsto de fleste i følge Kvammo som sårbare og vanlige og hun mistet den autoritetsangsten som hun som ei fiskerkjerring fra Finnmark kunne føle på i møte med de store.
Så Borris og dere andre i Gutteklubben G7 ( ja, jeg vet det er en kvinne med der og) behold klærne på! Jeg tviler på at dere skremmer Putin samme hvor muskuløse dere er.
Og Vladimir Putin, å vise seg som en stor statsleder gjør man på langt andre måter en å ri toppløs. Å gjøre slutt på en meningsløs krig og innrømme at det var feil å invadere Ukraina ville være en langt bedre måte å vise styrke, klokskap og god ledelse på.
Noe må gjøres! I dag er jeg på en 10. plass på blogg.no med under 1000 sidevisninger. 907 for å være nøyaktig. For å komme inn på topp 100 må du ha 29 sidevisninger. For noen år siden da de rosa dominerte bloggplattformen måtte du ha over 100 sidevisninger for å ha håp om å komme med på den lista. De på topp hadde godt over 10.000 sidevisninger, ja gjerne opp mot 50.000 – kanskje mer. Jeg husker ikke så godt. Jeg var mer opptatt av å komme med på topp 100 lista.
Den gang var toppbloggerne unge jenter som gjerne hadde vært en tur innom Paradise Hotell eller Sex on the beach og som skrev om “dagens outfit” (hvilke klær de hadde på seg), hvilken sminke de brukte, hvem og hvor de spiste lunsj (sjelden hjemme) og ikke minst hvor de festet, reiste eller fikk operert pupper rumper og lår.
I dag er mine “kollegaer” på bloggtoppen en mye mer variert gruppe mennesker. Hvis du klikker deg i på blogg.no vil du møte følgende bloggere:
Monica som er en tidligere rusmisbruker som har fått orden på livet sitt. Som forteller oss om utfordringene i hverdagen – og livet som rusfri etter mange år på kjøret. Det er ikke alltid en dans på roser.
Vivian en firebarnsmor med ALS. Bundet til rullestolen, avhengig av hjelp til det meste blogger hun ved hjelp av øynene. I forrige måned ga hun ut bok. Hun viser oss at livet ikke er over før det er over. Og forteller oss at livsglede og gode opplevelser ikke forsvinner selv om døden venter. I fjor fløy hun med paraglider.
Hun forteller oss og om et system som ikke virker, om kamper mot kommunen, og om hvordan det er å være avhengig av hjelp til alt.
Doc og Dask Litt usikker på hvordan jeg skal forklare konseptet bak bloggen Doc og Dask. Men det er et par som for tiden er på bobilferie i Norge. Du får ikke bilder av de store turistmagnetene, men mer en skildring av campinglivet, og alle kjente de møter på. Man blir som regel glad av å lese Dog og Dask.
Bunny er en rå og smågal fyr bosatt i Drammen. Han kommer med mange provoserende uttalelser rett fra levra. Jeg liker Bunny og bloggen hans veldig godt selv om jeg ofte lar meg provosere så jeg nesten fråder av sinne. Han er både vaksinemotstander og SIAN sympatisør!
Dessverre er ikke den beundringen gjensidig.
Jeg vil og nevne Vibbedille ei kreativ dame som strikker mye, men som for tiden er hekta på perler og fimoleire (er det ikke det det heter?) Går du inn på bloggen hennes og skroller deg gjennom en del innlegg vil du raskt bli både imponert og kanskje inspirert over alt hun tryller frem.
Det er hundre navn på den lista, og folk som ikke har kommet seg opp på plass nummer 100 men som også sikkert er lesverdige. Det finnes og flere boligplattformer med gode bloggere. Og bloggere og temaer er my mer variert enn det det var for bare få år siden.
Vi har Strikkekjerring som driver campingplass, overnattingssted, serveringsted…. (har jeg glemt noe?) i Nordland et sted. Aud Marit som gir ensomhet, dårlig råd og psykisk helse et ansikt. Zoeticworld som har bygget om bilen til bobil som hun nå bor i. Ikke bare for noen korte sommeruker, men for ett år eller flere. Solliv som deler små innlegg og fine bilder fra sine mange turer. Gjerne rundt i Fredrikstad og Kråkerøy hvor hun bor, men og turer til Oslo og småtur rundt til andre byer på øst- og sørlandet. Frodith ei fargerik dame fra Oslo som virkelig elsker byen sin. Hun leker gjerne modell på åpen gate, nyter livet på kaffe, og går i kjole hver fredag.
Slik kunne jeg ha fortsatt. Jeg våger å påstå at det er noe for en hver smak, og kanskje litt mer underholdende enn nok en omgang med candy-crush.
Hva dette har med nakenhet å gjøre?
I grunnen fint lite. Innimellom er det lov med noen click-bite, overskrifter som vekker leserens nysgjerrighet.
Eller egentlig hadde jeg tenkt å skrive om G7-lederne som vurderte å kle seg nakne på denne ukens toppmøte, men det tror jeg må bli i et senere innlegg.
Har du kofferten pakket, passet klart og billett til et SAS fly til uka? Fikk du nesten hjerteinfarkt når du våknet opp i dag til nyheten om at meklingsfristen var utsatt i tre døgn? Synes du dette blir litt vel spennende med tanke på din egen ferie?
Nettavisene og resten av media gjør alt de kan for å piske opp uroen, øke dramaet. De lever av klikk de som alle oss andre. Jeg tenkte at jeg skulle komme med noen beroligende opplysninger. Få pulsen ned til et mer normalt nivå.
Som mange av dere vet er jeg litt nerdete når det gjelder lønnsforhandlinger og tariffoppgjør.
I Norge er det nesten mer regelen enn unntaket at partene blir sittende hos riksmeklingsmannen ut over natta og neste dag. Det er det ikke i Sverige og Danmark.
SAS forhandlingene foregår i Sverige, hos den svenske riksmeklingsmannen.
Selv om vi i Norge har tradisjon for å sitte utover natta og neste dag er noe av den greia å slite hverandre ut. Jo trøttere partene blir, jo mer villige blir de til å inngå kompromiss.
Den effekten får man ikke når man utsetter fristen med tre døgn.
Partene sitter garantert ikke der hele tide i tre døgn, men får tid til søvn og hvile.
Jeg tror ikke Riksmeklingsmannen hadde kommet med et slikt forslag hvis de ikke hadde håp om å komme til en løsning. Hvis de ikke opplevde bevegelse hos partene er det ikke noen vits i å fortsette.
Sist men ikke minst. Ingen av partene er i grunnen tjent med streik.
SAS er i en presset økonomisk situasjon. Ved en streik kan de tape opp mot 100 millioner om dagen. Det er et tap SAS ikke har råd til.
Samtidig hva oppnår du ved å streike og stå hardt på kravene hvis arbeidsplassen din går konkurs og du står uten arbeid kort tid etter streiken? De lønns- og arbeidsvilkårene du streiker deg til vil du ikke kunne forvente å ta med deg når du begynner å arbeide hos en ny arbeidsgiver. Da må du in på de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i det selskapet.
Hvor stor er streikeviljen ute hos medlemmene hvis konkurs og tap av arbeidsplass er konsekvensen?
Så pust med magen, fortsett ferieplanleggingen. Jeg tipper at flyene flyr på lørdag, søndag og i hele neste uke.
I dag har jeg vært på kaffe med Barndomsvenninna. Et par timer hyggelig prat og løsing av, og kanskje ikke verdrnsproblemer, men mer lufting av frustrasjon i egen hverdag. Det er ikke alltid bare enkelt å være kjerring i midten av femtiåra.
Jeg trengte denne praten i dag. Det var utrolig godt. Og selv om jeg helt klart var den som skravla mest i dag håper jeg jeg og har vært til hjelp gor henne. Håper og hun husker at når hun står fast så kan vi alltid hjelpe. Det er det man har venner for.
Sola stekte denne ettermiddagen i San Antonio i Texas. 39 grader er varmt. Veldig varmt!
En kommuneansatt hører rop om hjelp fra traileren som står parkert. Da brannvesenet kommer til og får åpnet traileren finner de 46 døde. 16 er fremdeles i live og blir fraktet til sykehuset. Om alle de 16 vil overleve er fremdeles for tidlig å si.
62 mennesker, flere av de barn, innestengt i en trailer i 39 grader uten vann.
Sjåføren har stukket av.
Dette er ikke første gang en slik hendelse skjer i San Antonio. Flere tusen mennesker har mistet livet i forsøk på å komme seg over grensen til USA. I 2017 døde ti personer etter at de ble funnet i en lastebil som to parkert utenfor en Walmart-butikk. 19 migranter ble funnet i en glovarm lastebil i 2019.
Menneskesmugling er god forretning. I en sak fra 2019 fra et annet kontinent og en annen flyktningstrøm er prisen 30.000 for en voksen og 20.000 for et barn. Om det er samme pris for å smugle mennesker inn i USA vet jeg ikke. Men hvis det er det tjente noen over 1,8 millioner på den traileren. Det var garantert ikke trailersjåføren som fikk den største delen av den fortjenesten.
Jeg forstår at det i menneskesmuglerbransjen som i alle andre bransjer gjelder å holde kostnadene nede og produksjonen på maks. Men hvor mye ville det kostet med noen store kanner vann? Selv om det muligens ville tatt opp plassen for 2 migranter, og man bare fikk stappet 60 mennesker inn i den traileren. Jeg tror fortjenesten likevel hadde blitt rimelig bra for de som sitter på toppen og høster fortjenesten. 1,75 millioner er også penger.
De kriminelle nettverkene i Europa hadde i 2015 inntekter fra menneskesmugling på i alt mellom fem og seks milliarder dollar, viser Europol-Interpol i «Report on Migrant Smuggling Networks» fra mai 2016. Her kommer det frem at kriminelle nettverk har vært involvert i 90 prosent av flyktningenes og migrantenes innreiser til EU.
Europols rapport «Migrant Smuggling in EU», 2016, anslår at 40.000 personer er involvert i menneskesmugling til og i Europa.
Som dere skjønner er det mange som tjener gode penger på trafikken på alle kontinenter.
Om noen av de de “hjelper” dør under transport gjør ikke noe for dem. “Kundene” ha jo allerede betalt.
Siden 2000 har over 30.000 mennesker mistet livet i forsøk på å nå eller forbli i Europa, ifølge The Migrant Files, et konsortium bestående av journalister fra 15 europeiske land. Nye murer og stengte grenser fører bare til at smuglerne hever prisene og finner nye fluktruter. De europeiske mottiltakene med å stenge og militarisere grensene har ført til endring av fluktrutene, gjort migranter og flyktninger mer avhengig av smuglere og økt kostnadene og risikoen ved å krysse grensene.
Når Texas-guvernør Abbott går kraftig ut mot president Biden etter tragedien i San Antonio og hevder at dødsfallene skyldes hans «åpne grenser»-politikk så er det kanskje bare en lettvint måte å peke på en syndebukk på et problem det ikke finnes en lett løsning på
Jeg skal ikke komme med en enkel løsning. Så lenge det finnes krig, sult og nød vil mennesker søke etter trygghet og bedre velstand for seg og sine.
Så lenge det fines et “marked”, mennesker som søker trygghet, vil det og finnes noen som vil tjene penger på å hjelpe dem. Men jeg tror man i stedet for å bygge murer bør “følge pengene”. Få tak i de som sitter på toppene og høster fortjeneste på andres fortvilelse og nød.
Vinter har blitt vår, vår har blitt sommer. Dager har blitt uker, uker har blitt måneder. Pegene på konto har blitt færre og færre i takt med at frustrasjonen og fortvilelsen har økt. Jeg har virkelig fått erfare hvor firkanta Nav-systemet kan være.
Men i dag er alt det (nesten) glemt.
I dag fikk jeg beskjed om at søknaden endelig er innvilget
I dag føler jeg bare lettelse, og jeg vet at jeg kommer til å sove godt til natta.
Tårene brenner i øyekroken.
Jeg er så letta. Sakte går det opp for meg at alle bekymringene mine rundt økonomien er borte.
Jeg kommer aldri til å bli rik, men jeg vet at jeg kan betjene lån og betale regninger ved forfall også fremover.
Det er som en stor bør er løftet av skuldrene mine.
Jeg vant frem til slutt.
Jeg trodde livet skulle bli enklere når jeg sluttet å kommentere toppbloggerne. At når jeg skulle skrive om samfunnsspørsmål så ville fingrene gli lekende lett over tastaturet og de gode formuleringene komme strømmende på. Vel i dag ble “oppgaven min” å skrive om Russlands mislighold av utenlandsgjeld.
Ikke sant, jeg forstår jo at bare det å nevne temaet er nok til at de aller fleste klikker seg raskt videre.
Hvordan Doc og Dask har det på bobilferie og hva Vibbedille driver med på hobbyrommet virker uendelig mer interessant enn Russlands utenlandsgjeld.
Poenget er at Russland skulle ha betalt renter og avdrag på utenlandsgjelden sin i går med 100 millioner dollar. Det har de ikke gjort.
Sist Russland misligholdt utenlandsgjeld, var i 1918 under den russiske revolusjonen. Da nektet Lenin å betale gjelda til tsarregimet.
Nå er det ikke det at Russland ikke vil betale gjelden sin nå, slik situasjonen var i 1918. Russland har vært fast bestemt på å hindre mislighold. Det å ikke klare og betjene lånene vil være et stort slag mot landets renomme, og de har til i går klart å betale det de skulle.
Ikke er Russland blakke heller. Russland har pengene og er som sagt villig til å betale. Men på grunn av sanksjonene etter invasjonen av Ukraina er det blitt umulig å få overført pengene til de utenlandske kreditorene. Det skyldes at Russlands tilgang til internasjonale betalingssystemer er sterkt begrenset av sanksjonene. Betalingen måtte skje i dollar, og det har ikke Russland ubegrenset tilgang på for tiden.
Jeg er usikker på om dette egentlig er en nyhet med så veldig interesse annet enn å skaffe klikk til nettavisene.
At Russland ikke betaler utenlandsgjeld kunne gi håp om at krigen kostet så mye at regimet begynte å kjenne det. Men så er ikke tilfelle.
Så lenge landet har midler og vilje til å betale, men de som skal ha pengene har lagt hindre i veien i form av sanksjoner og krav om at gjelda skal betales i dollar fremstår det mest som et byråkratisk eller teoretisk problem enn noe som egentlig fortjener de store overskriftene.
Jeg er overhode ikke den som har så veldig god greie på internasjonal økonomisk politikk, men fra min litt pragmatiske tankegang burde det være smartere å la Russland betale de 100 millionene i Rubler, for på den måten tappe russisk økonomi for de 100 millionene. For meg er det bedre at de betaler gjeld enn at de bruker pengene til å produsere krigsmateriell og fortsetter krigen. Skal sanksjonene ha noen virkning må de jo hindre at Russland får tak i varer de trenger, internasjonal handel. Ikke at de får mulighet til å bruke penger på krig i stedet for å betale gjeld.
Slik det er nå kjøper verden gass, olje og andre varer i fra Russland, mens Russland ikke får kjøpe utenlandske varer. Så lenge de får selge, men ikke kjøpe får de en vekst i utenlandshandelen. Større eksport enn import. Det gjør at den russiske økonomien blir sterkere, ikke svakere. Rubelen er den valutaen i verden som stiger mst i verdi sammenliknet med amerikanske dollar for tiden. Rublene hoper seg opp på bok – og den russisk krigsmakten kan fortsette krigen med samme styrke så lenge de ikke må importere krigsmateriell.
Jeg er som sagt overhode ikke god på internasjonal økonomi. Jeg er bare ei kjerring fra Hønefoss som sitter og knotter ned sine kjerringtanker mens reiseradioen surrer i bakgrunnen, så hva vet jeg?
Finnes det noe bedre enn en liten trasketur etter ei regnskur? Lufta er frisk, plantene har fått vaska seg, og går du rett etter regnet har du gatene for deg selv.
Etter littmye sofa og latskap var det godt å bevege seg litt. Gikk og snikfotograferte busker som lente seg over gjerder fra vellfriserte hager. Man trenger ikke mange kvadratmeterne for å skape en oase. Det er mange kreative og flinke folk.
Falt helt i Stavern over noen små “bakhager” til noen leiligheter til noen terrasseblokker. Fy fillern så koselig flere har det.
Nå håper jeg regnet holder opp et par timer, så jeg kan nyte en tekopp i kurvstolen på trammen. I dag har jeg virkelig fått ladet batteriene og er klar for ny uke.
Det ble en slik avslappende dag jeg trengte. Nesten så jeg har fått tid til å kjede meg.
Da jeg hadde sittet ute på trammen en stund bestemte jeg meg for at ryggen trengte en strekk. Så da ble det sofa og pelspledd rett innafor den åpne terrassedøra. Godt å ligge slik å dorme og høre at regnet trommer lett på terrassen.
Den friske lufta etter lett sommerregn blandet seg med matlukt fra kjøkkenet. Gamle Gubben Grå er i gang med middagslaging da jeg våkner til livet igjen.
Nå er middagen spist. Ryggen har fått en ny strekk på sofaen. Snart er det vel på tide å rusle en kveldstur med Charlie Chihuahua.
