Søndag er hviledag…

Hentet Datteren på jobb rundt midnatt og kjørte henne hjem til “kåken” hennes.  Det er kjekkt med Mamma-Taxi når man aldri får rota seg til å ta førerkort.  Selvsagt ble vi sittende alt for lenge i bilen å prate før hun kom seg inn.  Sånn er det med oss skravle-kjerringene.  Jeg ble kald og frossen.  Da jeg kom hjem hadde resten av familien gått til ro, lysene var slukket og peisen var brent ut.  Jeg ble sittende å drive med slektsforskning på data. Spennende hobby, tiden går fort og vips var det langt på natt. 

Frossen og trøtt gikk jeg inn på soverommet. Gamle Gubben Grå hadde vinduet oppe. Det var iskaldt.  Jeg lukket vinduet og krøp under dyna, men klarte ikke å få varmen i meg. Ble liggende å rotere uten å få sove. Vurderte en stund å stikke noen kalde føtter under dyna til Gubben, men det er slemt. Skikkelig slekt. Spessielt når han ska lpå jobb om noen få timer. Først når klokka hans ringte, og jeg kunne ta begge dynene fikk jeg varmen i meg og sovnet.Sov helt til klokka var 10.30.  Godt.

Så var det lang frokost. 

Tok så med meg yngste sønn på litt øveseskjøring, og fikk dermed lurt han med på en tur med Kjøteren.  Kjøteren fikk løpt litt og tatt høstens siste bad (eller vinterens første…) og jeg og sønn fikk fotografert litt. En hobby vi deler.

Hjem og yngste sønn lagde middag mens jeg lagde dessert.  Så var det å lese strepapirr før styremøtet i morgen, en hyggelig telefonprat med Datteren, og snart er det natt.

 

 

 

 

 

 

Dagene går i ett – og vips er detlørdag igjen.

Gamle Gubben Grå sto opp tidlig og forsvant på jobb. Jeg krøllet megsammen og sov helt til klokka nærmet seg 8.00 .  Guttene skulle være med Pappa i dag og, som vanlig på lørdager, og selvom han hadde sagt at han kom “litt senere” , kunne det fort bet at han kom klokka 09.05, og ikke 09.00…  Best å starte morgenmaset.  Yngste tennåringssønn er ikke likelett å få opp om morgenen…  Men i dag kom ikke Papp før nærmere 12.00, og begge guttene var selvsagt for lengst klare.  (Ingen grunn til at jeg skulle mase på meg hjerteinfarkt før 10.00. )  

Tenkte jeg skulle kose meg med frokost når guttene var dratt og det ble stille og rolig i huset, så ventetida ble brukt til aktivt husarbeid, og det var virkelig mye jeg fikk utretta før de (endelig) dro. Måtte selvsagt ringe Mamma og si at “Nå drar de..” og vi fikk os en hyggelig prat.  Mmma stekte ribbe, så daer det vel to mette gutter som kommer hjem i kveld.   Så var det endelig tid for laaang frokost og litt nettviser. 

Mens jeg spiste en sen frokost ringte Datteren. Det ble nok en lang og hyggelig telefonsamtale. 

 Nå hadde all energien min forlatt meg, og jeg tok med det vonde benet og la meg på sofaen.  Da kom en våt snute stikkende under pelspleddet og to bedende hundeøyne så på meg. “OK, OK , Kjøteren. Jeg skal ta deg med på tur, men da må du ikke dr så felt. Det er rim på bakken og kan være glatt”  Ønsker ingen nye fall. 

Det ble en fin tur i nærområdet før jeg atter intok horisontalen på sofaen.  Og der ble jeg liggende til både guttene og Gmle Guben Grå kom hjem  – og enda litt til.  Det er lov ålate seg litt innimellom.

 

Førjulsdrøm

I dag har vært en slik dag man bare blir i godt humør av.

Effektiv kontordag på jobben.  Fikk jobbet litt med en styresak, avsluttet et turnusprosjent vi har drevet med en god stund, hatt hyggelig samtale med “romkammeraten” min.og virkelig følt at det er godt å ha en arbeidsplass med gode kollegaer.

Så dro jeg ut og hentet Mamma. Kvalitetstid med Mammaen min har jeg alt for sjelden.  I dag skulle jeg ha henne med på konsert.

Vi hadde så en fantastisk konsert i Norderhov kirke.  Førjulsdrøm het konserten og var med elevene på musikklinja ved Ringerike Videregående skole.  Yngstemann går i 1MUA som det heter, og det er første gangen vi er på musikklinjas konserter. Jeg skal si jeg ble imponert!!!  Masse flott sang og musikk, dans og drama av ypperste kvalitet.  Du verden så mange flinke talenter.  Kjenner meg og litt stolt. Tenk at min sønn er en av disse flinke elevene.

Vel hjemme etter å ha kjørt Mamma hjem ble detmiddag og hyggelig prat med Gamle Gubben Grå før jeg dro og hentet en sliten men ganske fornøyd sanger.  Hyggelig prat med en flott sønn før vi alle går til ro.

Snublefot..

Jeg har alltid snublet meg gjennom livet. Gått på trynet både titt og ofte. Ressultatet har  blitt kuler i panna, forstuete tomler og ankler i fleng. Begge albuene har jeg hatt brudd i. >Den ene en gang, den andre to. Den sombare har ett brudd, var til gjengjeld også prdentlig ute av ledd og måtte dras på plass inarkose.  Snublefot, det har liksom alltid vært meg.

I sommer klarte jeg det helt store. Knusningsbrudd rettunder kneet med totalt 11 biter som ortopedene måtte skru sammen så godt de klarte. Men selv om de var aldri så flinke, så er kneet ødelagt for bestandig.  typisk meg. Nå snart 5måneder senere er det fremdeles vondt, jeg er fremdeles delvis sykmeldt, men halter meg gjennom livet som best jeg klarer. Forsøker fremdeles å møte på alle møter og jobber så mye jeg bare orker.  De siste dagene har jeg og gjenopptatt yndlingshobbyen. Ut på tur alene med fotoapparatet og Kjøteren.  Har vært engstelig for å gå alene med Kjøteren, men har tatt sjangsen de siste dagene. Det har vært godt, men…

MEN jeg har merket at jeg har blitt så utrolig redd for å falle.  Det har jeg i grunn vært før og. Det er jo flaut å falle på torget eller i ei travel gate – og jeg har hatt det med å ta svalestup på de minst passende steder.  Men i dag, både da jeg var en tur i byen og da jeg gikk tur med Kjøteren kjennte jeg at jeg spennte meg og var livredd for å ramle. Ikke fordi det var flaut, men fordi jeg var utrolig redd for åødelegge meg.  Snart kommer kulde, is og vinter.   Dette skal  bli gøy..

Fysioterapeuten min, ei ung jente i 20 åra, sierjeg ikke må tenke sånn. Hvor mye kan en ødelegge seg ved et lite fall? Men jeg knuste kneet ved å falle ved å skli i en leireflekk. Fall fra egen høyde, som det heter. Det er utrolig godt gjort. Albuene var og fall fra egen høyde – hver gang.  Jeg har tatt bentetthetsmåling,men er ikke mer benskjør enn andre på min alder. bare utrolig mer snublete og uheldig.

Det er i hvertfall sikkrt at forfengeligheten skal vike, i vinter blir det brodder.

En bedre dag i dag..

Javel, så måtte jeg opp klokka 09.00 for å kjøre Datteren på jobb.  Men når jeg sto opp viste det seg å være en strålende klar høstdag.  Så jeg tok med meg Kjøteren når jeg kjørte Datteren og dro rett på skauen før frokost.

Kjørte opp til Ringkollen og inn til Jonsetangen.  Stille morgen. Helt klar høstluft. Jeg lot Kjøteren løpe og hinket meg innover veien et stkke. Første turen på skauen alene med Kjøteren på flere måneder.  Det ble ikke den alt for lange turen, men det var deilig og være ute igjenn. Deilig å være i stillheten på skauen. Sjelefred.

 

Etter en liten tur satt jeg på stranda og så utover Øyangen mens Kjøteren svinset rundt. Et lite bad tok han og, men det fristet ikke meg.  

Snart meldte sulten seg, og jeg reiste hjem til lang frokost med avisene. Det smakte ekstra godt etter en tur ute. 

Så ble det husarbeid en liten time før jeg fikk narret med meg Gamle Gubben Grå og Kjøteren på en ny tur. Denne gangen i litt mer urbane strøk og med fotoapparatet på slep. Både det lille hendige som alltid er med, og det store speilreflekskameraet.  Kjær hobby, men skal jeg knipse, må jo noen andre holde hunden.

I dag var det detaljer som var målet for fotograferinga. 

I kveld ble det deilig middag som Gamle Gubben grå lagde, og etterpå hadde vi familie quitz.  Gubben vant begge rundene,  mwen det var godt å se at huet mitt virket og. Vanligvis er jeg quizmaster, men i kveld avløste jeg yngste sønn i siste runde, og han var ouizmasteren.

En hyggelig søndag.

 

16.11.2013

I dag ser jeg ikke himmelen, bare skyene og trærne som skygger for lyset.  Er så forferdelig sliten.  Men alikevell biter jeg tennene sammen og går på.  Er det ikke mere krefter, kommer man langt på bare viljen. Har nok drevet meg selv litt hardt den siste uka, jeg liker å være med der beslutninger tas, der ting skjer. Så denne uka ble 60% friskmeldt til 48 timer med jobb…  I dag er det lørdag, fridag og batteriet er helt flatt.

Alt er bare grått og trist.   Orker ingen ting. Men det er så mye jeg burde gjøre.  Opp før klokka 8 for å få guttene på jobb.  Men i morgen. I morgen er det søndag. Da skal jeg sove til jeg våkner. Bare late meg. Lang frokost. Bare gjøre lystbetonte ting.  Søndag. Min lille oase i hverdagen. Mitt lille lys i alt det mørke og gråe akkurat nå.

Men det var i sted. Før jeg tok en tur på butikken. Før Datteren ringte.  “Mamma, kan du kjøre meg på jobb i morgen? Det går ingen buss.” Klart jeg kan.  Ikke noe brydderi. Jeg må jo bare stå opp klokka 09.00. Klart jeg klarer det.  Og jeg som egentlig skulle rett hjem fra butikken ble plutselig sjåfør for ei datter som skulle på fest.  Og selv om hun hadde god tid hadde ikke jeg det. Så ble det sen middag i dag igjenn. Det vil si kort kveld, og kort natt og i morgen er det på en igjenn…

 

Et hav av muligheter…

Fremtiden gir deg et hav av muligheter. Det er bare å velge og vrake. Noen gang kan det være vanskelig å vite hva som er rett valg,  noen ganger vil du se at du burde ha valgt anderledes.. Men ingen valg er feil, de virket rett der og da.  De var med på å gi deg livserfaring. Nå kan det hende du må ta nye valg som fører deg i en annen retning.    verden ligger forran deg. Du har et hav av muligheter – Gled deg til fortsettelsen.

Det gjelder å ta styringa over eget liv

Hvis du selv sitter bak rattet i egen liv, er det du som bestemmer hvor ferden skal gå.  Om veien er mørk med få lyspunkter, er det du som sitter ved roret og kan bestemme deg for å kjøre vekk fra lyset, og inn i det mørke og ukjennte eller mot lyset og kanskje finne flere lyspunkter og bedre opplyste områder på livsveien..

Kanskje er veien uoversiktelig. Full av svinger, bakketopper og tåke kan gjøre det vanskelig å se hva som er riktig vei.  Men så lenge man er på vei, og målet er å være på vei i eget liv – og ikke å komme i mål, så kan jo aldri veien bli feil. Den vil alltid føre frem til noe.

Noen ganger kan det virke som om du har kjørt deg skikkelig fast. Det kan se ut som om dette er veiens ende, men husk, det er alltid mulig å snu og kjøre litt tilbake og så velge en annen vei i neste kryss.

Det viktige er at du tør sitte i førersetet i eget liv.

 

Ønsker du deg vekk?

Er arbeidsdagen mørk og trist uten glimt av sol og varme?  Er du innestengt bak tykke murer av rutine og kjedsommelighet mens drømmen om livet slik du  engang drømte om er like uoppnåelig som den blå himmelen? Hvis arbeidsdagen føles slik, er det kanskje på tide å gjøre noe med det.

Drømmer oppfylles ikke av seg selv, noen ganger må man selv ta grep for å skape drømmelivet.  Hvis arbeidsdagen føles tung og uoverkommelig, er det ikke sikkert det er arbeidsplassen det er noe galt med.  Det er kanskje bare et tegn på at det ikke er den rette jobben for deg – nå.  Da er det bare du aom kan ta grep og søke nye utfordringer.  Du kan aldri nå drømmen hvis du ikke våger å prøve.

 

Oslotur

 

I dag skal Gamle Gubben Grå og jeg til Oslo.  Bare vi to.  Vandre rundt i byen vi begge er så glad i. Byen der Gubben vokste opp. Byen der jeg studerte. Byen der vi traff hverandre.  Og jeg gleder meg.

Jeg liker Oslo luktene lydene og alle menneskene. Gleder meg til å gå rundt i byen og barre være der.

Ta 7 er trikken (hvis den heter det nå) fra “Trikkesløyfa” eller jeg det heter vel John Collets Plass og ned til sentrum.  Gamle gubben grå er ordentlig Hageby-gutt. Vokst opp i Ullevål Hageby og jeg bodde og studerte på Ullevål Sykehus.  Så 7 er trikken var kjent og kjær for oss begge.

 

 

Vi skal på Bondeheimen restaurant og møte Gmle gubben Grås gamle onkel. Jeg har aldri vært på Bondeheimen. Syns det høres både gammelt og traust ut men og litt spennende.  Ble litt skuffet av bildene så for meg en gammeldgs kafe.  Men det blir sikkert hyggelig.  Det er den gamle onkelen som inviterer, Det er lenge siden vi har sett han nå. Så det blir nok en hyggelig dag.

Svigerfars storebror er en bitteliten mann. Alltid ulastelig antrukket i lys grå dress med vest og frakk.  Han har hvitt fyldig hår og hvit vellstellt bart.  Han har alltid vært singel og vært selvskreven gjest hos mine svigerforeldre og andre alektninger ved en hver anledning. Jeg har alltid likt “Pelle” og det har ungene våre og. En søt gammel Gentlemann.

 Håper og vi finner tid til litt vandring rundt i Oslos gater også. Jeg tar i hvertfall med kameraet.